Ingunn Foss (H) [10:48:13] (ordfører for saken): Saken vi behandler nå, er et representantforslag fra Venstre om mer åpenhet i offentlige organer. I saken fremmes det i utgangspunktet ni forslag, hvor forslagene nr. 1 og 2 ble sendt til presidentskapet, som avga egen innstilling om disse forslagene i Innst. 134 S for 2023–2024. I innstillingen som støttes av et tilnærmet enstemmig presidentskap, blir det bl.a. vist til endringene i adgangsreglementet for Stortinget som trådte i kraft 1. oktober 2023.

Høyre er enig med forslagsstillerne i at åpenhet er et viktig premiss for et liberalt demokrati, og at åpenhet er helt grunnleggende for tilliten til det norske politiske systemet. Vi er også enige med flertallet i komiteen om at vi har gode systemer i Norge som ivaretar åpenhet, en offentlighetslov som sterkt slår fast prinsippet om mer offentlighet, gode regler for journalføring og arkivering, høring av ulike interessegrupper og innsyn i offentlige journaler. Et spørsmål som kan stilles, er om loven blir godt nok etterlevd.

I representantforslaget fra Venstre vises det til Europarådets GRECO, Group of States against Corruption, som viser til at Norge tradisjonelt scorer høyt i internasjonale spørreundersøkelser om hvordan ulike land oppfattes med hensyn til korrupsjon. Det vises også til at norske statsborgere er svært fornøyd med landets tjenester og institusjoner. De påpeker imidlertid at tette nettverk og interessekonflikter kan være en utfordring. Dette er det viktig å være klar over.

Det har den siste tida blitt økt oppmerksomhet om dette i både regjering og storting, noe som har bidratt til bevisstgjøring rundt dette temaet og regler for dette.

I departementets svarbrev til komiteen vises det til pågående prosesser og de mulighetene som finnes på dette området i dag. Det eksisterer allerede sanksjonsmuligheter ved brudd på offentlighetsloven. Etter straffeloven kan man straffes for tjenestefeil og misbruk av offentlig myndighet, noe som kan omfatte alvorlige brudd på offentlighetsloven. Offentlige organer og andre juridiske personer kan straffes etter reglene om foretaksstraff i form av advarsler, ordensstraff og oppsigelse. Videre framgår det av svarbrevet at en klage til departementet ikke medfører at retten til å klage til Sivilombudet faller bort, men at denne imidlertid faller bort dersom en klage over en avgjørelse fra departementet behandles av Kongen i statsråd, en begrensning som er forankret i maktfordelingsprinsippet, og som det er gode grunner for fordi Sivilombudet er Stortingets kontrollorgan for forvaltningen. En endring av dette vil derfor rokke ved en grunnleggende side ved kontrollordningen.

Høyre er også enig med flertallet i komiteen om at det ikke er hensiktsmessig å nedsette et nytt utvalg som skal utrede de samme temaene som ble utredet i Aarli-utredningen fra 2021, som nå er til behandling i departementet.

Høyre er enig med forslagsstillerne i at et oppdatert aksjonærregister i sanntid og et utvidet register over reelle rettighetshavere vil bidra til økt åpenhet og redusert fare for interessekonflikter og støtter derfor forslagene nr. 5 og 6 i saken.

Hadia Tajik (A) [10:51:22]: Eg vil takka for initiativet til å diskutera tiltak som kan bidra til meir offentlegheit, transparens og openheit i avgjerdsprosessar av betyding for folk og styresett.

Eg tek for meg forslaga ganske kort frå Arbeidarpartiet sin ståstad. Når det gjeld forslaga nr. 1 og 2 i representantforslaget, om lobbyregister, er det noko som er diskutert mange gonger i denne salen, og Arbeidarpartiets hovudbekymring er at eit sånt register ikkje vil kunna gje eit dekkjande bilete av lobbyaktivitetane. Det vil på den måten til og med kunna skapa eit forvrengt bilete av kven det er som har kontakt med kven, og om kva for nokre saker, for mykje av påverknadsarbeidet vil gå føre seg på ein måte som ikkje vil vera registreringspliktig. Der vil truleg det allereie etablerte lovverket om journalføring av dokument og innsynsrettar vareta mesteparten av det eit lobbyregister var meint å dekkja behova for.

Når det gjeld forslaga nr. 3 og 4, om klagemoglegheitene etter avslag på innsyn etter offentleglova, byggjer dei reglane på eit skilje mellom statsmaktene, og det er vanskeleg å sjå føre seg endringar som ikkje òg rokkar ved desse prinsippa. Det har òg tidlegare vore gjenstand for debatt i denne salen, og nyansane er tilstrekkeleg belyste tidlegare.

Til forslag nr. 5, om sanksjonsmoglegheiter ved brot på offentleglova: Desse finst til dels allereie i straffelova §§ 171–173, der det er påpeikt at ein kan straffast for tenestefeil og misbruk av offentleg myndigheit, noko som òg kan omfatta alvorlege brot på offentleglova. Òg offentlege organ og andre juridiske personar som er omfatta av offentleglova, kan verta straffa for slike forhold etter reglane om føretaksstraff. Det vil dessutan kunna verta ilagt sanksjonar etter statstilsettelova og arbeidsmiljølova, f.eks. i form av åtvaringar, ordensstraff og oppseiing.

Til forslag nr. 6: Behovet framover er primært å sikra etterleving av eksisterande regelverk på journalføring og arkivering, og det er noko som kultur- og likestillingsministeren jobbar med.

Til forslag nr. 7: Finansdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet har allereie gjeve underliggjande etatar i oppdrag å kartleggja myndigheitenes moglege bruk av opplysningar om direkte og indirekte eigarskap til kontroll over aksjar og fast eigedom.

Til forslag nr. 8: Det er allereie vedteke eit relevant lovverk for openheit med omsyn til reelle rettshavarar, men det er òg sånn at ei avgjerd i EU-domstolen om at slike register som då er tilgjengelege for allmennta utan vilkår, er ugyldige, har ført til at norske myndigheiter avventar opninga av registeret per no. Målet er likevel å få registeret i drift så snart som mogleg.

Til forslag nr. 9, om innsyn i straffesaker: Aarli-utvalets utgreiing om nettopp desse forholda er til behandling i departementet no, og det er etter Arbeidarpartiets syn ikkje naturleg å setja i gang nye utgreiingar om same forhold på noverande tidspunkt.

Tor André Johnsen (FrP) [10:54:31]: Åpenhet er viktig, og åpenhet i offentlige organer er kanskje ekstra viktig. For å oppnå økt åpenhet og unngå unødig byråkrati og saker hvor f.eks. politikere eller andre offentlige personer av forskjellige grunner ikke har fått oppdatert nødvendig oversikt over aksjer, verdipapirer etc., er et aksjonærregister i sanntid og et register over reelle rettighetshavere avgjørende viktig. Følgelig er forslagene nr. 5 og 6 fra Venstre meget bra. Det er to forslag som Fremskrittspartiet stiller seg bak, og som vi kommer til å støtte. Det står dessverre ikke i opprinnelig innstilling, men vi kommer til å støtte de forslagene, så vi melder herfra fra om det. Det er også sendt inn mail om det, så det bør være i orden.

Etablering av aksjonærregister i sanntid ble faktisk vedtatt av Stortinget for omtrent ti år siden, 16. juni 2014. Representanten fra Rødt, som jeg ser nå har forlatt salen, kan jeg berolige med at jeg aldri har drevet med «day trading». Det har jeg rett og slett ikke tid til. Jeg har heller ikke kjøpt enkeltaksjer på mange år. Det har jeg heller ikke tid til. Her går tiden stort sett til politisk arbeid og å reise rundt og møte velgere. Jeg har ikke engang tid til å være med Rødt på alle disse demonstrasjonene de driver og løper rundt på.

Et slikt register vil sikre åpenhet om eiere av aksjer og vil gjøre at man unngår uheldige saker hvor politikere har glemt å registrere eller unnlatt å registrere kjøp og salg av aksjer. Nå er det over ti år siden dette ble vedtatt, så jeg håper virkelig at dagens regjeringspartier, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, framskynder det arbeidet. Ti år for å få det registeret på plass er altfor lenge. Jeg forventer i hvert fall at det kommer til å skje noe, og jeg forventer også at dette må være på plass i løpet av de neste ti årene. Vi kan ikke stå her igjen om ti år og fortsatt snakke om et aksjonærregister i sanntid.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:56:51]: Jeg vil starte med å takke Venstre og forslagsstillerne for å løfte en rekke gode tiltak som kan bidra til å styrke tilliten til offentlige organer i Norge. Jeg vil understreke at høy tillit er viktig både fordi det gjør at systemet kan fungere på en bedre måte, og fordi det betyr at vi kan bruke mindre tid på kontroll og mer tid på å yte best mulig tjenester til beste for folk.

Men skal vi sikre høy tillit, må man gjøre seg fortjent til det, og staten har et særlig ansvar for å sikre åpenhet. Gjennom å gi informasjon kan folk få se hvordan det offentlige fatter sine beslutninger, og hvilke hensyn som ligger bak dem. I dag får det ingen konsekvenser dersom det offentlige bryter offentlighetsloven. Dessverre brytes loven for ofte i dag, og det blir ikke i tilstrekkelig grad slått ned på. Derfor er det helt nødvendig å starte arbeidet med konkrete tiltak for å styrke etterlevelse av loven. Dette er også noe som ytringsfrihetskommisjonen har pekt på, og som vi understreker viktigheten av å følge opp.

Det er en rekke forslag som fremmes i denne saken, og et jeg vil trekke fram, er å få på plass en helhetlig gjennomgang av offentlighetsloven, som skal ha som formål å sikre mer innsyn. Riksrevisjonen, arkivlovutvalget og ytringsfrihetskommisjonen har påpekt at det er rom for forbedringer – forbedringer som vil bidra til et mer åpent og opplyst samfunn. Det er en målsetting som ofte blir gjentatt i fine festtaler, men der vi fremdeles har en vei å gå for rett og slett å sikre at vi tilrettelegger i størst mulig grad for en åpen og opplyst debatt som kan sikre høy tillit i samfunnet.

Med det tar jeg opp de forslagene SV har sammen med Venstre.

Grunde Almeland (V) [10:59:29]: Åpenhet er et helt sentralt premiss for et liberalt demokrati. Åpenhet, innsyn og sterke institusjoner og en fri og uavhengig presse er det som gjør oss sterkere i kampen mot kameraderi, maktmisbruk, korrupsjon osv. Det er en styrke for det norske demokratiet at vi er et tillitssamfunn, og det er et samfunn hvor vi stoler på at politikere tar beslutninger som er til det gode for fellesskapet, og ikke misbruker makten til å berike seg selv eller sine nærmeste.

Så må vi innse at denne tilliten har fått seg en alvorlig knekk. For når vi i framtiden ser tilbake på 2023, kommer historiebøkene til å gi et ganske annet bilde enn det vi liker å tenke på som det tillitsbaserte Norge. 2023 var året da den ene habilitetsskandalen avløste den andre, og disse sakene rokker ved den grunnleggende tilliten til hele det politiske systemet. Når man svekker denne tilliten, svekkes også dette demokratiet.

2024 bør være året hvor vi jobber med å gjenreise denne tilliten. For bare litt over en uke siden sto jeg på denne talerstolen og redegjorde for kontroll- og konstitusjonskomiteens nitide arbeid med nettopp habilitetssakene. Jeg er glad for at et samlet storting uttrykte at det var en rekke konkrete tiltak som vi var enige om at måtte settes i verk for å styrke nettopp tilliten, gjennom bl.a. sterkere åpenhetsregler knyttet til habilitetssakene.

I dag hadde vi hatt muligheten til å ta et neste nytt skritt for å sørge for å fortsette jobben med å gjenreise tillit, nemlig å se på hvilke åpenhetsregler vi kan iverksette for andre deler av det offentlige Norge enn bare det som går på habilitetsreglene, som vi så på for litt over en uke siden. Men verken Arbeiderpartiet, Senterpartiet, eller Høyre for den saks skyld, er med på mange av forslagene våre her, selv om de for litt over en uke siden snakket varmt om nettopp mer åpenhet. Jeg er glad for at både Høyre og Fremskrittspartiet gir uttrykk for at de ønsker å støtte to av forslagene, men jeg skulle gjerne sett at det var bredere støtte om flere.

Jeg skulle gjerne snakket lenge om lobbyregister, som representanten fra Arbeiderpartiet brukte store deler av sitt innlegg på, og som stort sett er det eneste som er kommentert av regjeringspartiene i innstillingen. Det er bare litt synd, som saksordføreren sa, at det ble behandlet 9. januar og ikke er en del av denne innstillingen. Så jeg stiller meg spørsmålet hvor nøye de ulike representantene faktisk har jobbet med denne saken, når de konkrete forslagene stort sett ikke er kommentert i komiteens innstilling overhodet.

Statsråd Emilie Mehl [11:02:46]: For regjeringen er åpenhet et sentralt premiss for et velfungerende demokrati. Det er også grunnleggende for tilliten til det politiske systemet, som både forslagsstillerne og justiskomiteen har uttrykt.

Retten til å klage til Sivilombudet faller først bort når en klagesak avgjøres av Kongen i statsråd. Dette bygger på det grunnleggende skillet mellom statsmaktene. Sivilombudet er Stortingets kontrollorgan med forvaltningen, mens avgjørelser i statsråd er underlagt den politiske og konstitusjonelle kontrollen Stortinget selv utøver. Å endre dette vil rokke ved en grunnleggende side ved kontrollordningen. Jeg viser til mitt svar av 2. november 2023 om praktisk håndtering av slike saker.

Klageordningen etter offentleglova tilsvarer i all hovedsak forvaltningslovens ordning for enkeltvedtak, både klageprosedyren og hvem som er klageinstans. Dette fungerer i all hovedsak bra. Forslaget om å utrede et eget uavhengig klageorgan sier for øvrig ikke hvilke kategorier saker organet skal behandle.

Som nevnt i svaret 2. november finnes det flere sanksjonsmuligheter ved brudd på offentleglova. Straffeloven §§ 171–173 setter straff for tjenestefeil og misbruk av offentlig myndighet, og etter reglene om foretaksstraff rammer det også offentlige organer og andre juridiske personer. Det kan også ilegges sanksjoner etter statsansatteloven og arbeidsmiljøloven for enkeltpersoner som bryter offentleglova.

Forslagene fra arkivlovutvalget og ytringsfrihetskommisjonen følges opp av Kultur- og likestillingsdepartementet. Utredningen fra professor Ragna Aarli er under behandling i mitt departement, og det vurderes hvordan den skal følges opp.

Forslaget om et oppdatert aksjonærregister i sanntid innebærer en informasjonssammenstilling som reiser nye problemstillinger og behov for avveininger av forholdet mellom åpenhet, personvern og informasjonssikkerhet og hensyn som nasjonal sikkerhet. Spørsmålet følges opp av bl.a. Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Loven og forskriften om register over reelle rettighetshavere trådte delvis i kraft den 1. november 2021. Det har nylig vært gjennomført en høring om endringer i loven, og denne følges opp av Finansdepartementet.

Jeg går her ikke inn på punkt 1 og 2 i det opprinnelige forslaget. Disse er behandlet av Stortingets presidentskap i Innst. 134 S for 2023–2024.