Velferdsstatens viktigste mål er å sikre alle
innbyggere økonomisk grunntrygghet. Nå mangler
vi en tidsmessig og gjennomarbeidet politikk som er egnet til å nå dette
målet. Politikken nå er usammenhengende og motsetningsfylt.
Den klarer ikke å motvirke de ulikheter markedet skaper.
De frivillige organisasjonene kan ikke alene verne mot fattigdom.
Dette forslaget tar opp noen helt nødvendige strakstiltak
for å avhjelpe situasjonen for de fattigste familiene.
På lengre sikt kan bare en mykere arbeidslinje, en sosial
boligpolitikk, en fornyelse av virkemiddelapparatet og lavere skatter
for lavinntektsgruppene avskaffe fattigdommen.
Det er stort behov for en ny og helhetlig tiltakskjede
og da vil spørsmålet om fornyelse av den økonomiske
grunntryggheten stå sentralt.
En mjukere arbeidslinje og økte muligheter til å få utdanning
og arbeid er viktige grep for å redusere antall fattige
familier. I stedet for å presses over på uføretrygd
bør arbeidstakere med svekket arbeidsevne oftere få et
lønnstilskudd som kan betale deler av lønna, og
slik gjøre dem mer attraktive for arbeidsgivere.
Likeens er det stort behov for en storsatsing på å få bygget
langt flere billige utleieboliger, og på den måten
både gi folk med dårlig råd et alternativ
de kan greie å betale og en trygghet for hus og hjem som
er helt grunnleggende for barns oppvekstvilkår.
Det er også nødvendig å fornye velferdsstaten med
en totalgjennomgang av virkemiddelapparatet i A-etat, trygd- og
sosialkontor. På mange måter er hjelpeapparatet
minst tilgjengelig for de som trenger det mest.
Det er dratt i gang en skattekampanje for å redusere
toppskatten og redusere marginalskatten. Dette er tiltak som går
i feil retning og gir størst lette til høge inntekter.
Det viktige er å gi skattelettelser i bunn, slik at en
kan leve av lave inntekter.
Under behandlingen av utjamningsmeldinga ble mange tiltak tatt
opp og gitt tilslutning. I løpet av året skal
det legges fram både en handlingsplan mot fattigdom og
en stortingsmelding om barns oppvekstvilkår. Det er mange
utfordringer som krever langsiktige og helhetlige tiltak. Dette
fritar oss ikke for å iverksette tiltak som reduserer den
akutte nøden vi alle vet eksisterer.