Den praksis som i dag følges med at statlige bygninger
ikke skal vedlikeholdes før det er tvingende nødvendig
er en meget kostbar praksis. Total rehabilitering av nedslitte eiendommer
er meget vanskelig å beregne kostnadsmessig i tillegg til
at det blir vesentlig mer kostbart enn om man foretar et kontinuerlig
vedlikehold. Dette viser for eksempel rehabiliteringen av Slottet,
hvor Statsbygg fullstendig har bommet i forhold til hvor mye prosjektet
skulle koste. Dette skaper mye støy både rundt
det enkelte rehabiliteringsprosjekt og rundt de etater som er involvert
i prosjektene. Dette er ikke heldig for statsforvaltningen.
Fast eiendom er en meget viktig del av vår nasjonale
formue som må forvaltes på en riktig måte,
og slik at den ikke taper seg i verdi. Da er et godt og kontinuerlig
vedlikehold av stor betydning.
Det er også meget beklagelig at mange av våre
eldre bygninger med nasjonal verdi forfaller kraftig før man
gjør noe med problemet. Disse bygningene, for eksempel
Universitetet i Oslos urbygning og Det kongelige slott, er bygninger
som også på mange måter skal representere
landet. Det er derfor pinlig som nasjon at slike bygninger ikke
fremstår på en måte som er et velstående
land verdig. Slottet har nå fått en nødvendig
og grundig ansiktsløftning, men det er viktig å sikre
at man ikke kommer i det samme situasjonen i fremtiden. Det er viktig å lære
av de feil som man har gjort. Gode prosedyrer må sikres
for fremtiden.
Når det gjelder forfallet i kommunale bygninger er det
lite staten kan gjøre med det siden dette vedlikeholdet
er et kommunalt ansvar. Men det er av avgjørende betydning
at staten går foran med et godt eksempel med ivaretakelse
av sin egen eiendomsmasse, og at den yter press på kommunene
slik at de prioriterer dette.
Regjeringen må derfor utarbeide en klar instruks om
hvordan de ansvarlige etater skal ta vare på og føre
vedlikehold med de eiendommer som de disponerer. I tillegg må Regjeringen
raskere synliggjøre overfor Stortinget hvor stort behovet
for bevilgninger til vedlikehold av bygninger er.
Det er tydelig at Regjeringen er klar over at dagens praksis
er en kostbar praksis, fordi arbeids- og administrasjonsminister
Jørgen Kosmo uttalte følgende i et svar til stortingsrepresentant
Per Sandberg i Stortingets spørretime den 14. mars 2001:
«Det koster stat og kommune millioner kroner å ikke
prioritere løpende vedlikehold av bygninger og anlegg»
og
«Enda viktigere imidlertid mener jeg det er å få brukernes
forståelse for at en målrettet oppfølging
av vedlikeholdet er helt essensielt for å sikre verdiene
av statlige og offentlige eiendommer.»
Dette er, etter forslagsstillernes oppfatning, meget gode signaler
fra statsråden og det er derfor håp om at Regjeringen
vil prioritere dette viktige arbeidet.