Kostbar praksis

Den praksis som i dag følges med at statlige bygninger ikke skal vedlikeholdes før det er tvingende nødvendig er en meget kostbar praksis. Total rehabilitering av nedslitte eiendommer er meget vanskelig å beregne kostnadsmessig i tillegg til at det blir vesentlig mer kostbart enn om man foretar et kontinuerlig vedlikehold. Dette viser for eksempel rehabiliteringen av Slottet, hvor Statsbygg fullstendig har bommet i forhold til hvor mye prosjektet skulle koste. Dette skaper mye støy både rundt det enkelte rehabiliteringsprosjekt og rundt de etater som er involvert i prosjektene. Dette er ikke heldig for statsforvaltningen.

Fast eiendom er en meget viktig del av vår nasjonale formue som må forvaltes på en riktig måte, og slik at den ikke taper seg i verdi. Da er et godt og kontinuerlig vedlikehold av stor betydning.

Det er også meget beklagelig at mange av våre eldre bygninger med nasjonal verdi forfaller kraftig før man gjør noe med problemet. Disse bygningene, for eksempel Universitetet i Oslos urbygning og Det kongelige slott, er bygninger som også på mange måter skal representere landet. Det er derfor pinlig som nasjon at slike bygninger ikke fremstår på en måte som er et velstående land verdig. Slottet har nå fått en nødvendig og grundig ansiktsløftning, men det er viktig å sikre at man ikke kommer i det samme situasjonen i fremtiden. Det er viktig å lære av de feil som man har gjort. Gode prosedyrer må sikres for fremtiden.

Når det gjelder forfallet i kommunale bygninger er det lite staten kan gjøre med det siden dette vedlikeholdet er et kommunalt ansvar. Men det er av avgjørende betydning at staten går foran med et godt eksempel med ivaretakelse av sin egen eiendomsmasse, og at den yter press på kommunene slik at de prioriterer dette.

Regjeringen må derfor utarbeide en klar instruks om hvordan de ansvarlige etater skal ta vare på og føre vedlikehold med de eiendommer som de disponerer. I tillegg må Regjeringen raskere synliggjøre overfor Stortinget hvor stort behovet for bevilgninger til vedlikehold av bygninger er.

Det er tydelig at Regjeringen er klar over at dagens praksis er en kostbar praksis, fordi arbeids- og administrasjonsminister Jørgen Kosmo uttalte følgende i et svar til stortingsrepresentant Per Sandberg i Stortingets spørretime den 14. mars 2001:

«Det koster stat og kommune millioner kroner å ikke prioritere løpende vedlikehold av bygninger og anlegg»

og

«Enda viktigere imidlertid mener jeg det er å få brukernes forståelse for at en målrettet oppfølging av vedlikeholdet er helt essensielt for å sikre verdiene av statlige og offentlige eiendommer.»

Dette er, etter forslagsstillernes oppfatning, meget gode signaler fra statsråden og det er derfor håp om at Regjeringen vil prioritere dette viktige arbeidet.