Spørjetimespørsmål m.m.

Liste over munnlege spørsmål og spørjetimespørsmål frå representantane til statsrådane, spørsmål til presidentskapet og spørsmål ved slutten av møtet.

Avgrens utvalet

Finn spørjetimespørsmål etter

Alle (1 - 20 av 448)

  • Munnleg spørsmål fra Lene Westgaard-Halle (H) til landbruks- og matministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 29.05.2024

    Svart på: 29.05.2024 av landbruks- og matminister Geir Pollestad

    Norsk landbruk må rustes for framtiden. Vi må ta inn over oss at verden endrer seg, enten vi liker det eller ikke. Jeg liker det ikke. Endring er ganske vanskelig, men for å ta vare på det vi bryr oss aller mest om, må vi forandre for å bevare. I landbrukspolitikken betyr det at vi er nødt til å slutte å leve i en slags bonderomantisk drøm som egentlig aldri har eksistert andre steder enn i billige kioskromaner. Det betyr at vi er nødt til å ta noen viktige grep i dag for å være rustet i møte med virkeligheten i morgen. Det betyr egentlig to ting: Det betyr krig, og det betyr klima. Klimaet endrer seg dramatisk. Det rammer landbruket hardt. Vi er blitt kjent med både flom og tørke, og det kommer det bare til å bli mer av. Korona og krigen i Ukraina har gjort beredskap mer aktuelt enn på lenge. Hvor godt rustet er vi egentlig i møte med disse krisene? Landbruket står i dag for ca. 10 pst. av norske utslipp, og hvis vi ikke endrer politikken, gitt Parisavtalen, vil det stå for omtrent 75 pst. om ganske få år. Selvforsyningsgraden synker – som normalt når Senterpartiet sitter i regjering, fordi de ikke satser på det som skal til for å øke den, altså korn, frukt og grønt. Derfor ba Stortinget for bare noen få uker siden regjeringen om å satse på mer plantebasert matproduksjon fordi det kutter utslipp og øker selvforsyningen. Men ved aller første korsvei – jordbruksoppgjøret – når regjeringen faktisk hadde sjansen til å levere, snublet statsråden. Han sa det egentlig ganske fint selv til Bondebladet: «[D]ette er et melkeoppgjør.» Det kutter ikke utslipp. Det styrker ikke beredskapen. Tre fjerdedeler av de 30 mrd. kr som skal overføres til norsk landbruk det neste året, går til kjøtt og melk. Det er stikk i strid med anbefalingene fra totalberedskapskommisjonen, fra Riksrevisjonen, fra klimautvalget, fra grønn skattekommisjon og selvfølgelig fra salen her. Hvorfor nedprioriterte landbruksministeren igjen økt selvforsyning og utslippskutt i årets jordbruksoppgjør?

  • Munnleg spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til energiministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 29.05.2024

    Svart på: 29.05.2024 av energiminister Terje Aasland

    Det var kjekt at energiministeren bare ble stående på talerstolen, for jeg hadde tenkt å fortsette der vi slapp sist. Regjeringen har fremdeles store ambisjoner om å øke kraftforbruket. I regjeringens grønne industriløft er det bl.a. framhevet batterifabrikker og prosessindustri som satsingsområder, noe vi vet vil føre til bruk av store mengder med strøm. Samtidig har regjeringen også ambisjoner om å nå klimamålene. Noe vi vet, er at disse ambisjonene vil kreve store mengder med strøm. Ifølge Miljødirektoratet trenger vi altså 34 TWh med ny kraft innen 2030 bare for å oppfylle klimamålene, og da er det ikke tatt med en eneste batterifabrikk. Dette er vi altså ikke i nærheten av i dag. Og regjeringen trekker stadig fram satsing på havvind som en løsning på kraftbehovet. Nå har, fantastisk nok, regjeringen også snudd når det gjelder kjernekraft. Det er hyggelig å registrere at det indre presset på Arbeiderpartiet også virker. Det er uansett gledelig at regjeringen har snudd. Men verken havvind eller kjernekraft kommer til å løse de kraftutfordringene som nasjonen står overfor på kort sikt. Jeg kan bare minne om at det er kun fem år igjen til 2030. Tidligere har jeg spurt statsråden om hvordan regjeringen ligger an når det gjelder økt kraftproduksjon innen 2030. Han svarte sist gang veldig optimistisk med tanke på NVEs portefølje. Men da jeg stilte statsråden et skriftlig spørsmål, ble jeg veldig skuffet. Her ligger det nemlig bare rundt 8 TWh med ny kraftproduksjon. Og NVE sier at det ikke er særlig håp om noe større økt kraftproduksjon enn 8 TWh i 2030. Det er altså mindre enn en tredjedel av det vi trenger bare for å nå klimamålene – uten en eneste arbeidsplass. Dette henger, som sagt, ikke sammen. Hva skal statsråden plan være framover for å sikre at næringslivet får tilgang til rimelig kraft, som gjør det interessant å investere i Norge?

  • Munnleg spørsmål fra Nikolai Astrup (H) til energiministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 29.05.2024

    Svart på: 29.05.2024 av energiminister Terje Aasland

    I april var energi- og miljøkomiteen på reise til Tyskland. Under et møte med tyske parlamentarikere stilte en av representantene for De grønne oss et spørsmål. Spørsmålet var: Kan Norge levere mer gass til Europa? Svaret på det spørsmålet er ja, men det forutsetter at vi fortsetter å lete etter gass som kan utvinnes. Det er også forutsetningen for at Norge kan opprettholde sin posisjon som en langsiktig og stabil leverandør av energi til Europa. Bakgrunnen for spørsmålet i Bundestag var todelt. Europa er blitt mer avhengig av LNG fra bl.a. USA, som koster mer og har høyere utslipp enn norsk rørgass. Men det er også en annen grunn til at Tyskland er opptatt av Norges gassreserver. I økende grad ser de at norsk gass vil bli viktig for å skalere hydrogenøkonomien i landet. Blått hydrogen, basert på naturgass, med fangst og lagring av CO2, koster i dag omtrent halvparten av grønt hydrogen. Skal en nå Europas hydrogenmål i 2030 med grønt hydrogen, vil det kreve 500 TWh og en ny fornybar kraftproduksjon for dette formålet alene. Snarveien til skalering av den europeiske hydrogenøkonomien går derfor gjennom norsk naturgass. Tyskland skal bygge ut 10 000 km med rørledninger for å betjene behovet for hydrogen i tysk industri. Det sier litt om ambisjonene. Den norske regjeringen har som mål at 10 pst. av norsk gassproduksjon i 2030 skal gå til produksjon av blått hydrogen som selges til Tyskland. Ser vi på prognosene for norsk gassproduksjon, vil den falle betydelig utover 2030-tallet. Allerede i 2032 er det snakk om et fall på 12 pst., som høres lite ut, men som er store mengder gass. Statsråden brukte selv i svar til representanten Haltbrekken uttrykket «dramatisk» fall etter 2030. Spørsmålet mitt til statsråden er: Er statsråden enig i at fallende gassproduksjon fra norsk sokkel vil gjøre det vanskeligere for Europa å gjennomføre klima- og energiomstillingen?

  • Munnleg spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til energiministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 29.05.2024

    Svart på: 29.05.2024 av energiminister Terje Aasland

    Mitt spørsmål går også til energiministeren. Mens han kommer opp, kan jeg si at det eneste svaret på Melkøya er karbonfangst og -lagring for gasskraftverk. Norge skal kutte 55 pst. av utslippene våre innen 2030, og vi skal gjøre det sammen med EU. Dette har vi også meldt inn til FN. Det EU gjør nå, er å lage et omfattende regelverk for å nå disse målene. Det innføres direktiver og regelverk nærmest månedlig og i et stort tempo for å nå dette målet, mens Norge henger lenger og lenger etter med å innføre nye direktiver. Jeg synes egentlig det er synd at jeg må stille dette spørsmålet en gang til, for jeg har stilt det mange ganger før. Det gjelder fornybardirektivet, som det stilles spørsmål om enda en gang – det er ikke kommet på plass. Energikommissæren Kadri Simson har kommet med et krav til Norge om at dette må innføres innen 13. august. Statsråden svarte også innen 13. mai, men det framstår ikke akkurat som at det er noe større tempo i det arbeidet regjeringen legger fram. Statsministeren har også svart her i salen, hvor han heller ikke kommer med noe tydelig signal om at dette nå skal gjennomføres i norsk rett, altså at regjeringen kommer til Stortinget. Mitt spørsmål til statsråden er ganske enkelt: Når vil regjeringen legge fram fornybardirektivet for Stortinget, og vil vi følge opp de forventningene EU har, sånn at vi ikke får en ytterligere konflikt med EU innenfor dette feltet?

  • Munnleg spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til energiministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 29.05.2024

    Svart på: 29.05.2024 av energiminister Terje Aasland

    Mitt spørsmål går til energiministeren. Det kunne vært fristende å spørre energiministeren hva han tenker om det hasardiøse forslaget fra Høyre om å åpne for olje- og gassvirksomhet i vårt felles matfat utenfor Lofoten, men det skal jeg ikke gjøre. Det jeg i stedet vil spørre om, er en undersøkelse den britiske avisen The Guardian gjorde. De stilte spørsmål til alle forfattere av FNs klimapanels rapporter siden 2018, altså verdens ledende klimaforskere. 77 pst. av forskerne tror at oppvarmingen av kloden kommer til å øke med mer enn 2,5 grader. Det vil ha svært store konsekvenser for menneskers liv verden over. Forskerne mener manglende politisk vilje er hovedgrunnen til at vi ikke kommer til å nå klimamålene. Mitt spørsmål til statsråden er: Er statsråden enig med forskerne i at manglende politiske vilje er hovedtrusselen vi står foran i kampen mot klimakrisen?

  • Munnleg spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til landbruks- og matministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 29.05.2024

    Svart på: 29.05.2024 av landbruks- og matminister Geir Pollestad

    Mitt spørsmål går til landbruksministeren. Kall meg gjerne gammeldags, men det var bedre før, da vi faktisk fikk de varene vi trengte i butikken. Det har blitt en slags ny normal når Senterpartiet styrer, at det mangler ett eller annet. Sist gang hadde vi smørkrise, denne gangen opplever vi eggmangel, og det har vært melkemangel. Vi ser at også poteter ligger tynt an. Man må importere, og der har man da sørget for å øke tollsatsene, noe som slår inn fra september av, og som kan gjøre denne varen vesentlig dyrere for norske forbrukere. Dette skjer i en tid da mange sliter økonomisk. Alle må ha mat uansett. Jeg synes det er trist å se at for mange norske familier handler det om å kutte ned på måltid, kutte ned på matforbruket, fordi pengene ikke strekker til. Regjeringens svar på det er altså å øke målprisene, øke prisene. Man har i tillegg til det nå brukt ca. 15 mrd. kr i subsidier til bøndene, uten at jeg kan registrere noe slags, hva skal jeg si, fornøydhet ute blant norske bønder. Tvert imot har det ikke sett så svart ut på veldig mange år. Planøkonomi har aldri fungert. Det kommer aldri til å fungere, heller ikke i jordbruket. Mitt spørsmål til statsråden er: Er man fornøyd med innsatsen som da gjør at svært få bønder er fornøyde, og at forbrukerne opplever dyrere mat? Hva vil statsråden si til forbrukerne, som ikke får tak i de varene de trenger, og som møter tomme eggedisker?

  • Munnleg spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til kommunal- og distriktsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 29.05.2024

    Svart på: 29.05.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande

    Mitt spørsmål går til kommunalministeren. I distriktene er det mange lokalt eide små og mellomstore bedrifter. Det er hjørnesteinsbedrifter som ofte er selve grunnlaget for at bygda skal gå rundt, og vi vet at andelen norskeide bedrifter ofte er høyest i distriktene. Enkelt sagt er sannsynligheten for at du møter en bedrift som er både norsk og lokalt eid, større jo lenger ut i distriktene du kommer. Den særnorske eierbeskatningen biter også hardere i distriktene enn den gjør på Aker brygge, hvor andelen utenlandsk kapital er større. Distriktene lever ikke av statlige subsidier, men av private, lønnsomme jobber, og den viktigste distriktspolitikken vi har, er at private bedrifter får muligheten til å beholde mer av egne verdier for å skape nye verdier i distriktene og nye arbeidsplasser lokalt. Med denne regjeringen går det dessverre motsatt vei. Den særnorske skatten på norsk eierskap er økt, utbytteskatten er økt, det er innført en midlertidig arbeidsgiveravgift som rammer distriktene hardt, og det er innført en ny skatt på havbruk som særlig treffer leverandørindustrien i distriktene hardt. Totalt sett er skattene økt med nesten 40 mrd. kr. Med det driver Senterpartiet en form for økonomisk sentraliseringspolitikk hvor store verdier hentes fra små og mellomstore bedrifter i distriktene og sendes til Finansdepartementet i Oslo for videre fordeling til tiltak som Senterpartiet synes er riktige. Nå er vi også i en situasjon der regjeringen selv skriver at bedriftsinvesteringene har begynt å falle, og vi ser at flere flytter ut av landet, noe som også rammer distriktene våre hardt. Er statsråden enig i at regjeringens skattepolitikk rammer distriktene hardt?

  • Spørjetimespørsmål fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 23.05.2024

    Svart på: 29.05.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

    Helse- og omsorgsministeren sa at «det er ikke noe mål for meg at det skal bli mer eller mindre enn i dag», i en debatt om helseforetakenes kjøp av tjenester fra kommersielle i Politisk kvarter på NRK 22. mai. Det er i praksis å videreføre høyrepolitikken, der fellesskapets midler ikke bare går til helsetjenestene, men også kan forsvinne til privat berikelse. «Dagens markedstenkning, målstyring og privatisering i helsetjenesten må reduseres», står det i Hurdalsplattformen. Er det statsråden eller Hurdalsplattformen som gjengir regjeringas politikk riktig?

  • Spørjetimespørsmål fra Torgrim Hogstad Hallem (V) til helse- og omsorgsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 23.05.2024

    Sett fram av: Guro Holm Skillingstad (V)

    Svart på: 29.05.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

    I skriftlig spørsmål til daværende statsråd Ingvild Kjerkol fikk Venstre til svar at regjeringen ikke har noen planer om å endre regelverket for fastlegetilbud i studentsamskipnader eller andre, tilsvarende tilbudet de har ved Studentskipnaden i Oslo. Vil den nye statsråden vurdere å utvide denne ordningen til å gjelde alle studentsamskipnadene, slik at studenter i resten av landet får et like godt helsetilbud som studentene i Oslo?

  • Spørjetimespørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til helse- og omsorgsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 23.05.2024

    Svart på: 29.05.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

    I dag behandles ikke tennene som en del av kroppen. Regjeringa har satt ned et tannhelseutvalg som har frist for å legge fram sin utredning i juni. Utvalget fikk blant annet i oppdrag å vurdere hvordan tannhelsetjenestene kan bli likestilt med andre helsetjenester. Vi får med dette en historisk mulighet. Er regjeringa forberedt på å prioritere tannhelse så fort utredningen kommer, slik at vi sammen kan få tettet dette hullet i velferdsstaten?

  • Spørjetimespørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 23.05.2024

    Svart på: 29.05.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

    Hvert år foretas 500 fotamputasjoner på personer med diabetes. Våre naboland har iverksatt tiltak for å redusere amputasjon hos personer med diabetes. Regjeringen har vist til Nasjonal diabetesplan, men av uvisse grunner er den ikke iverksatt. I utkastet til planen ligger heller ingen tiltak for forebygging av amputasjoner. Fotterapeutene kan ha en viktig rolle i å bidra til å hindre amputasjoner. Hva vil statsråden gjøre for å redusere antallet som må amputere som følge av diabetes?

  • Spørjetimespørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 23.05.2024

    Svart på: 29.05.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

    Regjeringen har foreslått bevilget 40 ekstra millioner kroner øremerket til å opprettholde tilbudet ved Klinikk Alta. Samtidig foreslår Finnmarkssykehuset en nedbygging av Klinikk Alta, stikk i strid med både de økonomiske og politiske føringene som gis Helse Nord. I Helse Vest sitter ansatte på krakker og i bøttekott, mens foretaket leier fine og nye kontorlokaler til seg selv. Foretakene virker å være i nærmest fri dressur. Vil statsråden sørge for en sterkere styring av helseforetakene, til det beste for pasienter og ansatte?

  • Spørjetimespørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til finansministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 23.05.2024

    Svart på: 29.05.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

    Regjeringa varslar i revidert nasjonalbudsjett for 2024 eit fall i bedriftsinvesteringar på fastlandet på 2,6 pst. i år, og eit endå større fall neste år (3,4 pst.). Samtidig veks det offentlege konsumet og investeringane på sokkelen i olje og gass. Kva trur statsråden er årsakene til dette, meiner han det er ei berekraftig utvikling for Noreg på lang sikt, og i tilfelle ikkje, kva grep trur statsråden er mest effektive for å få framtidstrua og investeringsevna tilbake på sporet i bedriftene på fastlandet?

  • Munnleg spørsmål fra Kari-Anne Jønnes (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 22.05.2024

    Svart på: 22.05.2024 av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel

    Om hvorfor statsråden er villig til å kompromisse på kvalitet og kompetanse i sykepleierutdanningen ved å fjerne kravet om karakteren 3 i norsk og matematikk for å komme inn på sykepleierstudiet

  • Munnleg spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 22.05.2024

    Svart på: 22.05.2024 av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel

    Om hvorfor statsråden mener det ikke er riktig å vente med iverksettelse av fuskevedtak ved universtiteter og høyskoler før klage er behandlet

  • Munnleg spørsmål fra Ine Eriksen Søreide (H) til justis- og beredskapsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 22.05.2024

    Svart på: 22.05.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

    Om hva konkret kontrollen av russiske fiskefartøy består av i dag hvis politiet ikke har hjemmel til å utføre noe annet enn personkontroll og grensekontroll

  • Munnleg spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til justis- og beredskapsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 22.05.2024

    Svart på: 22.05.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

    Om hvilke strakstiltak departementet og statsråden jobber med for å bekjempe vold mot og drap på kvinner

  • Munnleg spørsmål fra Grete Wold (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 22.05.2024

    Svart på: 22.05.2024 av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel

    Om hvordan statsråden jobber for å forhindre at vi ser de samme kaotiske tilstandene i august 2023, hvor tusenvis av studenter står uten bolig

  • Munnleg spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til justis- og beredskapsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 22.05.2024

    Svart på: 22.05.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

    Om justisministeren har lytta til hovudverneombodet, som no etter tolv år i teneste kjem med eit klart råd til oss om at det er på tide å ha generell væpning av politiet òg i Noreg, og med det kunna gje tillit til dei dyktige politifolka våre om at dei kan handtera dette på ein god måte

  • Munnleg spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til justis- og beredskapsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 22.05.2024

    Svart på: 22.05.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

    Om hvor mange flere politifolk statsråden forventer at RNB-midlene bidrar til å få i jobb, og om de 400 som uteksamineres i juni kan forvente å vente like lenge på politijobb som de 447 som allerede er i kø