PST møter store utfordringer i arbeidet mot
terror og ekstremisme. Avdekking av et miljøs eventuelle støtte
til terrorisme og voldelig ekstremisme kan være svært tidkrevende
og vanskelig å finne ut av. Utvalget har forståelse for at det i
praksis kan være vanskelig å vurdere terskelen for registrering,
og at feil kan bli begått.
Undersøkelsen har likevel vist at en rekke registreringer
opp mot de to miljøene har vært i strid med regelverket. Vurderingen
av hvilke opplysninger som er nødvendige og relevante for PST å
behandle i arbeidsregisteret har ikke vært tilfredsstillende. Som
tjenesten peker på i forannevnte brev 19. november 2012 til Justis-
og beredskapsdepartementet om tjenestens egen gjennomgang, synes
de svakheter som utvalget her peker på blant annet å være utslag
av «mangel på tilstrekkelig individuell vurdering av relevans og
kvalitet».
Det er svært viktig at PST har en ensartet praksis for
hvordan tjenesten innhenter og behandler opplysninger om enkeltpersoner,
og at PST innehar en felles, bevisst holdning til hvilke opplysninger
som er nødvendige og relevante når et miljø skal kartlegges, også
etter hvert som overvåkingen skrider frem. PST har tidligere varslet
utvalget om at det skal gjennomføres en totalgjennomgang av tjenestens
saksbehandlingsrutiner, herunder utarbeidelse av ny saksbehandlingsrutine
som vil tydeliggjøre bruken av de forskjellige datasystemene som
er tilgjengelige for saksbehandlere i PST. Utvalget har på denne bakgrunn
i et eget brev herfra anmodet PST om å vurdere å rette større oppmerksomhet
mot en felles, ensartet praksis for behandling av opplysninger i
Smart, herunder slike forhold som PST-instruksen § 15 tar sikte
på å verne, og vurdere om dette bør inngå som en del av den nye rutinen.
Utvalget har videre anmodet PST om at registreringer
relatert til de to miljøene blir gjennomgått med tanke på sletting
av opplysninger som ikke har vært eller lenger er nødvendige og
relevante ut fra formålet med behandlingen. Utvalget har også bedt
om en tilbakemelding på resultatet av oppfølgingstiltakene tjenesten
anser nødvendige å gjennomføre på bakgrunn av utvalgets prosjektrapport
og tjenestens interne gjennomgang. Utvalget er ikke kjent med om
PST har gjennomgått sin registreringspraksis opp mot andre miljøer
tjenesten følger med på i forebyggende øyemed.
Utvalget viser i ovennevnte brev til PST også
til at det i ny politiregisterlov § 7 om behandling av særlige kategorier
personopplysninger fremgår at behandling av opplysninger om politisk,
religiøs eller filosofisk overbevisning mv., bare kan finne sted
dersom det er «strengt nødvendig» ut fra formålet med behandlingen.
Utvalget har i den forbindelse stilt spørsmål til tjenesten om hvordan
tjenesten ser på den fremtidige adgangen til å behandle slike opplysninger
etter politiregisterloven § 7, sammenlignet med gjeldende PST-instruks
§ 15.
Som nevnt innledningsvis har tjenesten selv
tatt tak i registreringene utvalget har gjennomgått. Det er positivt
at PST erkjenner at det er mangler ved egen registreringspraksis,
og at tjenesten viser villighet til å rydde opp. Dette er egnet
til å styrke allmennhetens tillit til at PST har oppmerksomhet rettet
mot de rettslige skrankene for behandling av opplysninger i tjenesten,
så vel som tilliten til utvalgets kontroll med at tjenesten etterlever
de rettslige rammene for tjenestens overvåkingsvirksomhet.