8.1 Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Revidert nasjonalbudsjett først og fremst er en revisjon av Stortingets allerede vedtatte rammer. Ny informasjon om skatteinngangen for 2001 og økte anslag på årslønnsveksten for 2002 medfører en oppjustering av skatteanslaget for 2002. Dette gjør at Regjeringen likevel har funnet rom for viktige og nødvendige satsninger, spesielt innenfor forsvar-, helse- og kommunesektoren. Disse satsingene gjennomføres innenfor en ramme som sikrer at stramheten i budsjettet opprettholdes og i henhold til handlingsregelen. Det sikrer forutsigbarhet og stabilitet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til drift og investeringer i helseforetakene med over 1,8 mrd. kroner. Dette opplegget innebærer en økning i pasientbehandlingen med 5 pst. fra 2000 nivået, og en økning fra 2001 nivået.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår at det bevilges rundt 1,7 mrd. kroner til styrking av Forsvaret, sivil beredskap og innsatsen i Afghanistan. Dette sikrer samsvar mellom Regjeringens foreslåtte forsvarsstruktur og finansiering.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å styrke kommunenes inntekter med vel 0,9 mrd. kroner i 2002, hvorav 750 mill. kroner til generell styrking av kommuneøkonomien og 100 mill. kroner til å betjene fylkeskommunens gjeld opparbeidet i spesialhelsetjenesten i 2001. Regjeringen vil også fremover foreslå tilsvarende årlig kompensasjon til fylkeskommunene, noe som sikrer at gjeldsbyrden fra spesialhelsetjenesten i 2001 ikke går ut over det fylkeskommunale aktivitetsnivå. Dette innebærer en reell vekst i kommunenes samlede inntekter i 2002 på knapt 1 pst., eller om lag 1 I mrd. kroner regnet i forhold til regnskap for 2001. Disse medlemmer viser for øvrig til St.prp. nr. 64 (2001-2002) og merknadene i tilhørende innstilling.

Andre forslag i Regjeringens innstilling til Revidert nasjonalbudsjett som disse medlemmer ønsker å fremheve er:

• – Politiet bevilges 92 mill. kroner til oppfølging av politireformen.

• – Toll- og avgiftsetaten bevilges 71 mill. kroner til utstyrsinvesteringer og restrukturering.

• – Samferdselssektoren styrkes ved at det bevilges 50 mill. kroner til rassikring og mer penger til regionale flyplasser.

• – Økt satsing på vern av barskog

• – Utdanningssektoren styrkes ved at det bevilges 38 mill. kroner i tilskudd til lærebedrifter, samt at kuttet opposisjonspartiene i høstens budsjett foretok på landslinjene reversere.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen fortsetter arbeidet med å redusere skatter- og avgifter ved den foreslår å fjerne 630 tollsatser, samt at samboere fritas for arveavgift. Disse medlemmer viser til at det allerede er vedtatt skatte- og avgiftslettelser for 12,8 mrd. kroner i inneværende år.

Med de endringer som følger av denne innstilling er bl.a. følgende skatter og avgifter endret:

• – Lavere inntektsskatt.

• – Minstefradraget er økt.

• – Toppskatten på inntekt under 320 000 kroner er fjernet.

• – Dobbeltbeskatningen av utbytte er fjernet.

• – Boligskatten er redusert.

• – Flypassasjeravgiften er fjernet.

• – El-avgiften og avgiftene på alkohol er redusert.

• – Moms på kjøreskoler og trygghetsalarmer er fjernet.

• – Investeringsavgiften fjernes fra 1. oktober.

• – 630 tollsatser er fjernet.

• – All skatt på kjøregodtgjørelse er fjernet.

Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene har inngått en helhetlig avtale med Fremskrittspartiet om Revidert nasjonalbudsjett. Avtalen innebærer at Fremskrittspartiet stemmer subsidiært på forslaget med de endringer som partene har fremforhandlet. Disse medlemmer er godt fornøyd med at man har oppnådd en helhetlig avtale. Det har også vært viktig å opprettholde stramheten i regjeringens forslag og at endringene foretas innenfor de rammer som handlingsregelen setter. Det er et viktig bidrag til stabilitet. Regjeringspartiene har blitt enige med Fremskrittspartiet om å øke bevilgningene til helsesektoren med 350 mill. kroner, justissektoren med 44 mill. kroner og utdanningssektoren med over 23 mill. kroner. Det ble også enighet om å fjerne skatt på kjøregodtgjørelsen. Endringene innebærer både en gunstigere ordning og en forenkling i forhold til regelverket før 1. januar 2002 i og med at beskatning og avgift også fjernes for kjøring ut over 12 000 km. Regjeringspartiene har derved sikret flertall for skatte- og avgiftslettelser på over 13 mrd. kroner i inneværende år.

8.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er bekymret for utviklingen i den konkurranseutsatte industrien. Sterk kronekurs, høyere lønnsvekst enn hos Norges handelspartnere og reduserte priser på verdensmarkedet for viktige norske eksportprodukter har ført til at det blir vanskeligere for den eksportrettede industrien å hevde seg i den internasjonale konkurransen.

Disse medlemmer vil derfor redusere utgiftsveksten i statsbudsjettet med 680 mill. kroner i forhold til Regjeringens økonomiske opplegg for å få renta ned. En utgiftsreduksjon vil også bidra til at den styrkingen av kronekursen Norge har hatt det siste halvannet året kan snu, noe som vil være viktig for eksportindustriens konkurranseevne.

Disse medlemmer vil peke på at virkningen av at konkurranseevnen svekkes fort kan føre til at industriarbeidsplasser går tapt. De problemer industrien nå står oppe i fører også til at bedriftene hverken investerer i ny teknologi eller i utvikling av nye produkter og prosesser.

I tillegg til å stramme inn har disse medlemmer valgt å omprioritere bevilgningene i Revidert nasjonalbudsjett for 2002, slik at i overkant av 350 mill. kroner går til en tiltakspakke for industri og konkurranseutsatt virksomhet. Mange av de konkurranseutsatte industribedriftene ligger i distriktene. Denne tiltakspakken er derfor også et bidrag til å sikre sysselsetting og bosetting i distriktene.

I tiltakspakken foreslår disse medlemmer å øke avskrivingssatsene for maskiner fra 15 til 20 pst. Avskrivingssatsene for maskiner betyr mye for industriens kostnader. Det er anslått at minst 3/4 av industriens investeringer er i maskiner.

Disse medlemmer mener videre at bevilgningen til forsknings- og utviklingskontrakter må økes, og foreslår ytterligere 46,5 mill. kroner til dette formålet. Innenfor bevilgningen ønsker disse medlemmer oppstart av et utviklingsprosjekt for å gjenvinne energi i kraftkrevende industri. Det er både er god industripolitikk og god miljøpolitikk. Dessuten vil disse medlemmer at det skal brukes penger til det planlagte tidekraftprosjektet i Kvalsund.

Disse medlemmer mener at det er behov for en fortsatt satsing på SNDs programmer, og at det er nødvendig å reversere de fleste av de kuttene som regjeringen Bondevik II tok på SNDs programvirksomhet i høst. Blant de programmene disse medlemmermener det er spesielt viktig å satse på er næringsutvikling i marin sektor, bransjerettet IT-utvikling for effektiv forretningsdrift (BIT), kommersialisering av forskningsresultater fra universiteter og høyskoler (FORNY), næringsrettet design og rådgivning for nyskapere (ENT). Disse medlemmer foreslår videre en styrking av SNDs lavrisiko låneordning med 500 mill. kroner.

Disse medlemmer vil fortsatt satse på lokalt næringsliv og vil derfor gjeninnføre ordningen med kommunale næringsfond. Disse fondene bidro i 2001 til 851 nyetableringer og 1 520 arbeidsplasser.

Fraktefartøyene som går langs norskekysten er i en vanskelig økonomisk situasjon. Flere av rederiene er slått konkurs i løpet av våren, mens om lag en tredjedel av flåten går med underskudd. Fartøyene i frakteflåten har en høy gjennomsnittsalder på om lag 30 år. Disse medlemmer mener at det er vesentlig å opprettholde frakteflåten langs norskekysten, og vil derfor øke refusjonssatsen for sjøfolk på tankskip, bulkskip, kombinertskip og stykkgodsskip registrert i NOR til 20 pst.

Disse medlemmer vil videre øke bedriftenes mulighet til å ta inn lærlinger ved å øke tilskuddet til lærebedriftene med 42,4 mill. kroner ut over forslaget fra Regjeringen.

Disse medlemmer vil vise til at norsk leverandørindustri har vært inne i en omfattende omstilling siden 1999, og i dag er en moderne og fremtidsrettet bransje, som blant annet vinner kontrakter utenfor norsk sokkel. På kort sikt vil det bli ordrenedgang i bransjen, før aktiviteten igjen tar seg opp. De budsjetterte midlene til arbeidsmarkedstiltak tar ikke høyde for situasjonen i offshore leverandørindustrien. For ikke å miste verdifull kompetanse og for å styrke kompetansen for framtiden, foreslår disse medlemmer å bevilge midler til 500 nye tiltaksplasser. Halvparten av plassene skal være ordinære arbeidsmarkedstiltak og halvparten innenfor bedriftsintern opplæring. Disse medlemmer går videre imot det foreslåtte kuttet på 150 plasser innenfor de i ordinære arbeidsmarkedstiltakene.

Det er i dag flere tusen som står i kø for å få yrkesrettet attføring. Hensikten er å kvalifisere arbeidstakere som på grunn av sykdom eller skade ikke kan fortsette i sitt yrke for en ny jobb. Disse medlemmer foreslår å styrke Aetat med 45 mill. kroner for å redusere attføringskøene. Aetat vil gjennom denne styrkingen dessuten få bedre mulighet til å følge opp og veilede uføretrygdede som vil ut i arbeid igjen.

Disse medlemmer vil gjeninnføre ordningen med fraktutjamning for bensin og diesel. I tillegg støtter disse medlemmer forslaget fra Regjeringen om å øke bevilgningen til SIVA.

Disse medlemmer mener at økningen i pensjonskostnadene i kommunesektoren er bekymringsfull. En arbeidsgruppe med representanter for staten og kommunesektoren har slått fast at premiene til kommunale tjenestepensjoner de nærmeste årene vil øke. Gruppen regner med en merkostnad på i størrelsesorden mellom 0,5 og 2,5 mrd. kroner i året. Gruppene mener at det er stor usikkerhet knyttet til pensjonspremiene, som avhenger både av avkastningen i pensjonsfondet og lønnsnivået. Arbeidsgruppen mener dessuten at det er betydelig risiko for at kostnadene i enkelte år eller for en 2-3 års periode vil svinge kraftig. Disse medlemmer vil vise til at Kommunenes Sentralforbund anslår at kommunesektoren i 2002 vil få en ekstraregning til pensjonspremier på rundt 6 mrd. kroner.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett mener at kommunene selv må stå ansvarlig for sine pensjonskostnader. Disse medlemmer mener at staten ikke kan fraskrive seg ansvaret for de økte kostnadene i kommunesektoren. Disse medlemmer har derfor bedt Regjeringen komme tilbake med konkrete endringer på tre områder, slik at kommunesektoren kan klare pensjonskostnadene sine framover. For det første mener disse medlemmer at regnskapsreglene må endres, slik at kommunene får mulighet til bare å ta hensyn til den gjennomsnittlige pensjonspremien i sine regnskaper. Det betyr at ekstraordinært store pensjonspremier ikke vil føre til underskudd, og krav om kutt i tjenestene for å ha et budsjett i balanse. For det andre mener disse medlemmer at staten skal gi kommunene et lån eller la dem trekke på et fond, slik at kommunene kan betale de store pensjonspremiene. I år med lavere pensjonspremier enn gjennomsnittet må kommunene betale tilbake. For det tredje synes disse medlemmer at kommunesektoren må få kompensasjon for økte pensjonsutgifter som skyldes forhold kommunene ikke selv har kontroll over, som økt antall eldre arbeidstakere og statlig initierte pensjonsreformer.

I tillegg til pensjonsforslagene går disse medlemmer inn for å overføre nesten en halv mrd. kroner mer enn Regjeringen til kommunesektoren. Av dette går 250 mill. kroner til økt rammetilskudd til kommunene. I tillegg foreslår disse medlemmer blant annet 50 mill. kroner økt tilskudd til kollektivtransport i storbyene og 15 mill. kroner ekstra støtte til gratis leirskole.

Disse medlemmerviser til at regjeringen Stoltenberg i 2002 la opp til at sykehusene skulle kunne øke sin behandlingskapasitet med 1 til 2 pst. for å nå målene om reduserte køer og å få bort korridorpasienter. Arbeiderpartiets representanter i sosialkomiteen har derfor foreslått å bevilge 350 mill. kroner mer til sykehusene og til å redusere egenandelene på kunstig befruktning, jf. Innst. S. nr. 243 (2001-2002).

Disse medlemmer vil peke på at etterspørsel i boligmarkedet er sterk, særlig i storbyene. Et av de viktigste virkemidlene for å dempe presset i boligmarkedet er å bygge flere nye boliger. Oppgangen i prisene på bruktboliger og høy ordrebeholdning i byggenæringen tyder på at det vil bli bygget mange nye boliger framover. Interessen for alle typer lån i Husbanken er da også høy, men en stor del av utlånsrammen i Husbanken er allerede brukt opp. Disse medlemmer ønsker ikke at en for trang låneramme i Husbanken skal bremse på boligbyggingen, og foreslår derfor å øke lånerammen til Husbanken med 2 mrd. kroner.

Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har inngått en forpliktende avtale som sikrer barnehageplass til en rimelig pris for alle som ønsker det. De viktigste hovedpunktene i avtalen er at alle barn skal ha en lovfestet rett til barnehageplass, at kommunene skal ha plikt til å sørge for et tilstrekkelig antall barnehageplasser, at tilskuddet til funksjonshemmede barn videreføres og utvides til barn med spesielle behov, at 80 pst. offentlig tilskudd skal komme allerede fra 1. august 2003, at maksimal pris da settes til 2 500 kroner og at maksimal pris på 1 500 kroner innføres først 1. august 2004. Det er også enighet om å innføre et stimuleringstilskudd allerede fra 1. juli 2002, for å få ny fart på barnehageutbyggingen. Disse medlemmer går derfor inn for å bevilge 84 mill. kroner til et stimuleringstilskudd til barnehager.

I tillegg til hovedsatsingene foreslår disse medlemmer følgende økninger i bevilgningene:

• – 38 mill. kroner til bostøtte

• – 30 mill. kroner til opptreningsinstitusjonene og til spesielle helseinstitusjoner

• – 20 mill. kroner til kriminalomsorgen

• – 15 mill. kroner til studentrabatt på NSBs langdistansetog

• – 12 mill. kroner til Høyskolen i Østfold

• – 7,9 mill. kroner til ulike organisasjoner, blant annet Brukerforeningen, Rettferd for taperne, Natthjemmet for prostituerte i Oslo og prosjekter for bostedsløse

• – 4 mill. kroner til Odontologibygget i Bergen

• – 4 mill. kroner til prosjektering av tørrdokk i Harstad

• – 4 mill. kroner til støtte til produksjon av lyd- og blindeskriftbøker

• – 3,5 mill. kroner til Jugendsenteret

• – 1,5 mill. kroner til Studiesenteret Finnsnes

• – 1,3 mill. kroner til NAROM

De største endringene disse medlemmer foreslår i statsbudsjettet for å dekke inn de økte satsingene er å utsette investeringer i Forsvaret på 963 mill. kroner til 2003, jf. Innst. S. nr. 232 (2001-2002), å kutte driftsbevilgningen i statsforvaltningen med 250 mill. kroner, tilsvarende 0,3 pst. av driftsbudsjettet utenom Helseforetakene, å utsette innbetaling til finansierings­-ordningen under EØS-avtalen (100 mill. kroner) og å utsette reduksjonen i satsene på industritoll (100 mill. kroner). I tillegg foreslår disse medlemmer en rekke mindre kutt, og støtter forslag til reduserte bevilgninger fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet på over 250 mill. kroner.

8.3 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. I (2001-2002).

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti har lagt fram rapporten "Forskjells-Norge 2002". Den dokumenterer at forskjellene i Norge øker, først og fremst fordi de aller rikeste har fått kraftige inntektsøkninger. Toppledere i de største bedriftene har mer enn doblet lønna si siden 1995. Disse medlemmer utfordrer de andre partiene: Stortinget må forplikte seg til å redusere forskjellene i løpet av denne stortingsperioden.

Disse medlemmer påpeker at 5 000 enkeltpersoner mottok 63 pst. av alt aksjeutbyttet som ble utbetalt i år 2000. I gjennomsnitt fikk hver av disse 3,5 mill. kroner i utbytte. De som innkasserer millioner i aksjeutbytte er ofte de samme som hever de høyeste lønningene. Svært gunstige skatteregler for kapitalinntekter og aksjeutbytte gjør at de virkelig rike betaler mindre skatt som andel av inntekten enn vanlige lønnstakere. Beskatningen av aksjeutbytte ble fjernet av de borgerlige partiene, inkludert Fremskrittspartiet.

Disse medlemmer understreker at parallelt med lønnsfesten for de rikeste, har andelen av befolkningen som står utenfor arbeidsmarkedet steget kraftig. Blant ulike minoriteter er arbeidsløsheten høy - selv om den er lav for gjennomsnittet. De som av ulike grunner og under ulike konjunkturer har hatt vanskeligheter på arbeidsmarkedet, sliter med å komme inn igjen.

Egenandelene på helse- og sosialtjenester i kommuner og fylker har økt nesten tre ganger mer enn prisstigningen på under ti år. For dem med de laveste inntektene har satsene for en barnehageplass hatt samme formidable økning - tre ganger prisstigningen.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen gir uttrykk for at de ønsker utjevning, men fokuserer utelukkende på tiltak mot fattigdom. Disse medlemmer understreker at Sem-erklæringen er en oppskrift for økte forskjeller. Høyres store skattelettelser gir mest til dem som har mye fra før. Kristelig Folkeparti har fått gjennomslag for at det skal gjøres noe for de aller fattigste. Problemet er at det skal finansieres gjennom kutt for de som har litt.

Disse medlemmer påpeker at Norge er et av verdens rikeste land. Vi har større handlefrihet enn de aller fleste. Denne handlefriheten kan enten brukes til å øke det private forbruket for de fleste av oss litt mer og mye for dem som har mest fra før. Eller den kan brukes til å ruste opp de felles arenaene som inkluderer alle. Disse medlemmer legger vekt på at vi trenger alternativer utenfor markedet - der ungdom kan leie til en rimelig pris mens de bygger seg opp egenkapital, eller der folk som har dårlig råd kan få seg et stabilt tak over hodet. Norge skiller seg i dag ut i Europa som et land med mangel på en sosial boligpolitikk. Vi ligger langt etter "land det er rimelig å sammenligne oss med".

Disse medlemmer viser til samfunnsforskning som viser at samfunn med forholdsvis små forskjeller gir mer lykke til flere. Helsa er bedre, tryggheten større og kriminaliteten lavere i et samfunn der det ikke er store forskjeller mellom folk. Det blir færre som faller utenfor i et samfunn der den offentlige skolen er gratis, der barnehager ikke er priset som et luksusgode, og der den økonomiske terskelen for å delta i ulike fritidsaktiviteter eller på skolefritidsordninger er lav. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen selv har bedt forskningsinstitusjoner og brukerorganisasjoner om råd. Ekspertene har hatt spesielt fokus på barn og unge. Konklusjonen er klar: Gjør skolen og SFO gratis. Gjør barnehager og fritidsaktiviteter billigere. Dette er brede og treffsikre tiltak, men de krever vilje til omfordeling. Utjevning av forskjeller ble flagget som en kjernesak for den forrige Bondevik-regjeringen.

Disse medlemmer er glade for at tre av fire nordmenn ønsker seg et samfunn med mindre forskjeller mellom folk. Denne Regjeringen gir dem noe annet. Høyres skatteprosjekt vil ikke bare øke forskjellene mellom folk, men hindrer også at de store pengene brukes til å ruste opp velferdsgodene som når oss alle. Dermed blir det flere som må fanges opp av finsiktede fattigdomstiltak. I sum gir det et dårligere samfunn.

Disse medlemmer vil advare mot en slik utvikling, og har i denne innstillingen fremmet forslag der Stortinget har mulighet til å gi retning for det videre arbeidet mot sosiale forskjeller.

Disse medlemmer merker seg at økonomien i Norge er relativt god. Siden budsjettet i høst er anslaget for BNP-veksten økt fra 1,6 til 1,8 pst., i stor grad drevet av økt anslag for privat konsum, bl.a. som følge av resultatene i det pågående lønnsoppgjøret. Arbeidsledigheten er relativt stabil men svakt økende, dog fra et forholdsvis lavt nivå. Inflasjonen er for tiden svært lav, men det er en viss uro i forhold til utviklingen av denne.

Disse medlemmer viser til at problemområdene er knytta til presstendenser i økonomien. En relativt ekspansiv finanspolitikk kombineres med en stram pengepolitikk med vesentlig høyere realrente enn våre handelspartnere. Det høye rentenivået er en sentral del av forklaringen på den markerte styrkingen av den norske krona. I tillegg har store lønnstillegg bidratt til at norsk konkurranseutsatt industri har et betydelig økt kostnadsnivå i forhold til konkurrenter i andre land. Anslaget for bruttoinvesteringer for fastlandsbedriftene som antas å synke med 1,9 pst.

Disse medlemmer har observert at det i løpet av våren har vært et klart omslag i markedets renteforventninger. Mens det tidligere i vår var en forventning om en mindre rentenedgang, forventer nå de fleste økonomer en viss økning. En tilsvarende endring har vi også sett i signalene fra Norges Bank. For folk i etableringsfasen med høye studie- og boliglån, vil renteøkning være dramatisk. Samtidig har disse medlemmer registrert at Regjeringen mener at det økonomiske opplegget i Revidert nasjonalbudsjett ikke øker presset i norsk økonomi, og dermed ikke bidrar til økt rente.

Disse medlemmer påpeker at Regjeringen med sitt forslag har lagt seg på en linje som helt slavisk følger handlingsregelen. Det betyr at de ikke ser grunn til å justere aktivitetsnivået i norsk økonomi, slik handlingsregelen gir mulighet for. Disse medlemmer tar dette til etterretning, og legger opp til en balanse om lag i tråd med Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer understreker imidlertid at profilen i pengebruken i Regjeringens budsjettopplegg ikke er god. Med en så sterk økning i totale utgifter er det skuffende at man ikke i større grad klarer å løse de viktigste utfordringene Norge står overfor. Særlig er den dårlige kommuneøkonomien et viktig hinder for videreutvikling av en rekke tilbud til kommunen. Skoler og barnehager, helsevesen og eldreomsorg er sentrale velferdstilbud som blir salderingsposter når kommuner med hardt presset økonomi ikke får penger til å dekke pensjonskostnader og økte lønnsutgifter.

Disse medlemmer viser i sitt alternative opplegg for budsjettrevisjonen at det er fullt mulig å løse disse utfordringene innenfor de rammene Regjeringen har lagt. Det er utelukkende et spørsmål om prioritering.

For å dempe presset i økonomien og bidra til en mer langsiktig og miljøforsvarlig investeringstakt i oljeinvesteringene vil disse medlemmer redusere bevilgningene til investeringer i Nordsjøen og Barentshavet. Disse medlemmer vil gå imot enhver investering i Barentshavet, og mener at nivået på oljeinvesteringene generelt bør reduseres.

Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 59 (2001-2002) om sykehusøkonomi, og forlik inngått mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet i denne sammenheng.

Disse medlemmer er enig i at styrkingen av pasientbehandlingen er viktig, og bevilger i likhet med forliket 350 mill. kroner. Disse medlemmene vil ikke fordele mer penger gjennom ISF-ordningen, og fordeler dermed de 140 mill. kroner forliket gir til ISF-ordningen direkte til helseforetakene. Etter disse medlemmenes mening vil dette bedre ivareta helseforetakenes mulighet til å løse flaskehalser og behandlingskøer. Dette medfører at de 5 helseforetakene styrkes med 140 mill. kroner mer enn det som ligger i forliket, som disse medlemmer er enig i. Disse medlemmer fremmer i tillegg 50 mill. kroner til psykiatrien, 30 mill. kroner til opptreningssentrene og økt statlig refusjon for ufrivillig barnløse på 40 mill. kroner.

8.4 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til dette medlems merknader i Budsjett-innst. S. nr. II (2001-2002) når det gjelder Senterpartiets prioriteringer og hovedlinjer i Senterpartiets budsjettopplegg.

Videre viser dette medlem til Innst. S. nr. 255 (2001-2002) under kap. 7 hvor det er redegjort for Senterpartiets grep for et felles løft for skole, barnehager, helse og omsorg.

Senterpartiets budsjettprioriteringer har en sterk distriktsprofil, samt en sterk satsing på helse og bolig:

• – Senterpartiet vil bruke mer oljepenger - handlingsregelen må endres.

• – Senterpartiet vil dekke kommunenes pensjonskostnader. Dette er ekstraordinære utgifter som kommunene har svært liten innflytelse over.

• – Senterpartiet sletter fylkenes gjeld etter at staten overtok sykehusene.

Distriktspakke - Ta hele landet i bruk

Det lønner seg for samfunnet at det skapes arbeidsplasser der det er ledig plass i skole og barnehage, og der bokostnader og lønninger er lavere enn i Oslo. Det lønner seg å legge til rette for næringslivet med gode nok veier. Det lønner seg ikke å øke presset i press­områdene.

Derfor foreslår Senterpartiet:

• – Samferdselsmilliarden ( midlene tas i sin helhet utenfor rammen)

• • – 500 mill. kroner sekundært riksveinett

  • – 100 mill. kroner gang og sykkelvei

  • – 200 mill. kroner rassikring

  • – 200 mill. kroner fylkesvei

• – Næringspolitikk

• • – SND risikolåneordningen 500 mill. kroner, summen tas utenfor rammen

  • – Nyskapingsprogrammet 30 mill. kroner

  • – Næringshager 20 mill. kroner

  • – Kommunale næringsfond 50 mill. kroner

  • – Bortfall arbeidsgiveravgift 30 mill. kroner

  • – Bortfall eiendomsskatt 25 mill. kroner

• – Økning i de frie inntektene til kommunesektoren med 600 mill. kroner

• – Distriktsprofilen i å øke Husbankens ramme.

Boligpakken – En sosial boligbygging

Det lønner seg for samfunnet at folk kan skaffe seg bolig til overkommelig pris. Husbanken har en gunstig rente og Husbanken representerer for mange trygghet. I en situasjon hvor mange frykter renteoppgang, er det viktig at Husbanken får spille en aktiv rolle i den generelle byggingen av nøkterne boliger. I tillegg sikrer Husbanken lån i hele landet, også i områder der de private kredittinstitusjoner ikke vil gi lån. Husbanken finansierer 60-70 pst. av nybygg i Nord-Norge, mot bare 10 pst. i Oslo.

Det er nødvendig å hjelpe grupper som ikke klarer det ved egen hjelp inn på boligmarkedet. Det er også nødvendig å hjelpe folk til å bli boende i sin bolig.

Derfor foreslår Senterpartiet:

• – Husbankens ramme økes med 2 mrd. kroner , summen tas utenfor rammen.

• – 50 millioner kroner til boligtilskuddet

• – 50 millioner kroner til bostøtte

Helsepakken - Senterpartiet forebygger for å få folk i arbeid.

Det lønner seg å forebygge slik at folk ikke blir klienter og pasienter. En god skole som også prioriterer fysisk aktivitet er et meget viktig ledd i denne forebygging.

Det lønner seg for samfunnet å reparere raskt når noen blir syke. Å få bort den unødige ventingen på operasjon og behandling for de som er sykemeldt, er noe av det mest lønnsomme som finnes både for staten og næringslivet.

De private opptreningssentrene er viktige i behandlingskjeden, og må sikres en god nok økonomi.

Derfor foreslår Senterpartiet:

• – Regionale helseforetak 1000 mill. kroner, summen tas utenfor rammen

• – Psykiatrien styrkes med 98 mill. kroner

• – Kjøp av operasjoner 100 mill. kroner, summen tas utenfor rammen

• – Opptreningsinstitusjonene 80 mill. kroner

• – Nasjonal Folkehelse 3.3 mill. kroner

• – Tilskudd frivillighetssentraler 7 mill. kroner

• – Utvikling sosialtjenesten - tiltak rusmiddelmisbrukere 8.1 mill. kroner

• – Tiltak funksjonshemmede 4 mill. kroner

• – Satsingen på sykehus, utgjør en innsparing på 780 mill. kroner i sykepenger.