7.1 Samandrag

Regjeringen vil styrke de sentrale velferdstjenestene gjennom gode fellesskapsløsninger. Kommunesektoren har det overordnede ansvaret for mange av disse oppgavene, og skal levere tjenester av høy kvalitet som er tilpasset innbyggernes behov. Regjeringen har derfor styrket kommuneøkonomien betydelig. For perioden 2005 til 2008 anslås den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter til 20,8 mrd. kroner, tilsvarende en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,7 pst. Regjeringens kommuneopplegg har lagt til rette for en betydelig oppgang i aktiviteten i sektoren. Foreløpige tall viser at sysselsettingene i kommunesektoren har økt med om lag 26 000 personer for 2006 og 2007 sett under ett, mot en svak nedgang i de to foregående årene.

Regjeringens forslag til kommuneramme i Nasjonalbudsjettet for 2008 innebar en vekst i de samlede inntektene på 3,9 mrd. kroner sammenliknet med anslag på regnskap for 2007, tilsvarende en reell vekst på 1,5 pst. På bakgrunn av tall for skatteinngangen hittil i år er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2008 justert opp med om lag 1,3 mrd. kroner. Kostnadsveksten i kommunesektoren er imidlertid også oppjustert. Samlet sett anslås realnivået på kommunesektorens inntekter om lag som i Nasjonalbudsjettet for 2008. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2008 anslås til 3,7 mrd. 2008-kroner, tilsvarende 1,4 pst.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.

7.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 263 (2007–2008) om Kommuneproposisjonen.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet på sikt ønsker å avvikle rammefinansieringssystemet, gjennom en kombinasjon av fri kommunal beskatningsrett og statlig stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester basert på prinsippene om valgfrihet og at pengene fra det offentlige skal følge brukeren. Disse medlemmer vil videre understreke at gjennom stykkprisfinansieringen vil kommunenes rammefinansiering dekke færre oppgaver, og øke forutsigbarheten.

Disse medlemmer konstaterer at noen av de viktigste velferdstjenestene i dag er kommunenes ansvar, nemlig eldreomsorg og grunnskoletilbud. Det er derfor avgjørende viktig at man sørger for tilstrekkelig med økonomiske rammer slik at disse viktige velferdstilbudene blir ivaretatt. En rekke kommuner melder om anstrengt økonomi, og det foreslås redusert tilbud mange steder innenfor disse velferdsområdene. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om ekstraordinære, øremerkede midler, til eldreomsorg og grunnskole.

Disse medlemmer vil for øvrig også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2008 der Fremskrittspartiet økte kommunenes økonomiske handlingsrom gjennom å øke overføringene til fylker og kommuner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil påpeke at behovet for ekstraordinære bevilgninger ikke hadde vært til stede hvis Fremskrittspartiets kommunepolitikk hadde blitt gjennomført. Å innføre Fremskrittspartiets politikk med differensiert stykkpris og lokal beskatningsrett vil dessverre ta lengre tid enn ett budsjettår, og derfor forholder disse medlemmer seg til dagens inntektssystem frem til vi har fått mulighet til å gjennomføre vår primære politikk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til partienes merknader i Innst. S. nr. 263 (2007-2008) om Kommuneproposisjonen. Disse medlemmer understreker den økonomiske politikkens generelle betydning for kommuneøkonomien. Vi ser at også kommunen nå nyter godt av den nærings- og skattepolitikk som ble iverksatt og gjennomført av den forrige regjering, med et oppjustert anslag på samlede skatteinntekter på om lag 1,3 mrd. kroner for 2008. Samtidig er kommunen, på samme måte som borgerne, sårbare for renteøkninger. Det er derfor en utfordring for Regjeringen å balansere hensynet til kommuneøkonomien opp mot hensynet til en generell ansvarlig økonomisk politikk.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil gi Regjeringen honnør for å ha prioritert å styrke kommuneøkonomien. Utfordringen er imidlertid at de økte bevilgningene faktisk kommer borgerne til gode og ikke blir spist opp av lønnsoppgjør og økt kommunalt byråkrati. Vi ser, og har sett en stadig tiltagende tendens til at enkeltstatsråder pålegger kommuner vel mye ansvar for uløste oppgaver, gjennom begrunnelsen om at kommuneøkonomien er styrket. Dette bildet forsterkes ytterligere ved at Regjeringen gjennom lovvedtak pålegger kommunene oppgaver de enten ikke vil ha – f.eks. lovfestet frukt og grønt i skolen – eller oppgaver det ikke er mulig å gjennomføre, som lovfestet rett til barnehageplass.

Disse medlemmer har imidlertid stor tro på at landets lokalpolitikere er i stand til å prioritere det beste for de borgerne de er valgt til å representere.

Disse medlemmer vil imidlertid samtidig understreke at det fortsatt er et betydelig effektiviseringspotensial innenfor kommunal sektor. 1 pst. effektvisering innenfor kommunal sektor vil frigjøre langt over 1 mrd. kroner, hvilket tilsier at det fortsatt er et stort uutnyttet potensial her.