Skatte- og avgiftsreglene bør som hovedregel ligge
fast gjennom året. Regjeringen foreslår derfor
kun begrensede endringer som bør iverksettes i 2008.
Regjeringen foreslår å øke
fiskerfradraget til 115 000 kroner og stramme inn i nettolønnsordningen
for sjøfolk. Forslagene vil redusere dagens konkurransevridning
mellom fiskerinæringen og annen skipsfartsnæring.
Etter Stortingets vedtak om avgift på utslipp
av NOx gis det avgiftsfritak for virksomheter
som inngår avtale med staten om å gjennomføre
NOx-reduserende tiltak i samsvar med
et fastsatt miljømål. Regjeringen har kommet til
enighet med 14 næringsorganisasjoner om en slik avtale. Avtalen
innebærer at virksomheter som slutter seg til avtalen,
får et midlertidig avgiftsfritak i perioden fram til 31. desember
2010, mot at de kollektivt gjennomfører tiltak som reduserer
de årlige utslippene med 30 000 tonn NOx. Avgiftsfritaket kan først
tre i kraft når EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har
godkjent ordningen. I henhold til den framforhandlede avtalen vil
virksomheter som melder seg inn i NOx-fondet
innen 1. juli 2008, få refundert avgift som er
betalt i perioden fra 1. januar 2008 og fram til ESAs beslutning
foreligger. Det legges opp til å budsjettere med at avtalen
godkjennes av ESA, og at avtalen vil tre i kraft i løpet
av 2008.
Regjeringen foreslår at punktet i klimaforliket om økte
drivstoffavgifter forskutteres ved å øke autodieselavgiften
med 10 øre pr. liter og bensinavgiften med 5 øre
pr. liter med virkning fra 1. juli 2008.
Det foreslås å øke
Kredittilsynets sektoravgifter fra tilsynsenhetene med 10 mill.
kroner.
Samlet innebærer skatte- og avgiftsopplegget
en lettelse på om lag 540 mill. kroner påløpt
og om lag 370 mill. kroner bokført i 2008.
Regjeringen omtaler i denne meldingen også enkelte
andre aktuelle skatte- og avgiftssaker:
Regjeringen vil vurdere å oppheve
skattefritaket for gjensidige brann- og husdyrforsikringsselskaper
med virkning fra inntektsåret 2008, i forbindelse med budsjettet
for 2009. Skattefritaket savner en god begrunnelse, virker konkurransevridende
og kan være problematisk på grunn av EØS-avtalens
regler om statsstøtte.
I tråd med anmodning fra finanskomiteens flertall
legger Regjeringen fram en bred vurdering av incentiver for økt
utbygging av vannkraft og annen fornybar energi. Det gis en oversikt over
ulike teknologier for fornybar energi samt en omtale av potensialet
for utbygging av fornybar energi og kostnader ved de ulike teknologiene.
Videre vurderes skattesystemet og de konsesjonsbaserte ordningenes
(konsesjonsavgift og konsesjonskraft) virkning på investeringsincentivene,
først og fremst for vannkraft. Det foreslås dessuten å fjerne
en skattemessig vridning ved opprusting og utvidelse av kraftverk
samt å innføre en utbetalingsordning av skatteverdien
av ny, negativ grunnrenteinntekt.
Det gis en oppsummering av høringen
av Særavgiftsutvalgets innstilling (NOU 2007:8).
Det gis en kort omtale av innstillingen
fra Kulturmomsutvalget (NOU 2008:7) som er sendt på høring
med frist 30. juni 2008.
ESA har i brev 16. april 2008
uttalt at grunnavgiften på engangsemballasje er en diskriminerende
avgift i strid med EØS-avtalen artikkel 14. ESA begrunner
dette med at grunnavgiften i hovedsak rammer utenlandske drikkevarer
så lenge disse av praktiske årsaker er tappet
på engangsemballasje. Regjeringen vil svare ESA innen tidsfristen
16. juni 2008.
Skatte- og avgiftsspørsmål
er nærmere omtalt i avsnitt 3.8, og investeringsincentiver
for fornybar energi i avsnitt 3.10. Det vises også til
Ot.prp. nr. 59 (2007-2008) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga
mv. og St.prp. nr. 59 (2007-2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i
statsbudsjettet for 2008.
Komiteen tek omtalen
til orientering og viser til dei respektive merknadene i Innst.
O. nr. 70 (2007–2008) og Innst. S. nr. 270 (2007–2008).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at skatte-
og avgiftspolitikken er et sentralt virkemiddel for å fremme
næringslivets verdiskaping. Dessverre ser den sittende
regjering helt bort fra dette og har brukt sine første
snaue tre år til å fremme en rekke "målrettede"
og på sikt skadelige skatteskjerpelser overfor næringslivet. Det
gjelder både gjentatte innstramminger i formuesverdsetting
av aksjer, det gjelder reversering av lettelser i arveavgift for
familieeide bedrifter og økte avskrivingssatser som ble fremmet
av regjeringen Bondevik IIs siste budsjett, og det gjelder ikke
minst stadige innstramminger i den svært vellykkede SkatteFUNN-ordningen.
Disse medlemmer ønsker
et skatte- og avgiftssystem som stimulerer til nyskaping, arbeid
og miljøvennlig atferd. Derfor vil Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ha et skatteskifte fra rød til grønn
skatt. Et slikt skatteskifte innebærer en omlegging av
skattesystemet med lavere marginalskatt på arbeid og økte miljøavgifter.
En av de viktigste forutsetningene for å skape
det kreative Norge er at skatten på arbeid ikke blir for
høy. Høy marginalskatt på arbeid betyr
at det blir vanskeligere å konkurrere med omverdenen om å holde
på vår høyt utdannede og velkvalifiserte
arbeidskraft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å få til
et langt lavere og enklere skatte- og avgiftssystem enn vi har i
dag. Disse medlemmer mener at en reduksjon og forenkling
av skatte- og avgiftssystemet bedre vil legge til rette for økt
verdiskaping og trygge arbeidsplasser i Norge, noe som igjen vil
være det beste grunnlaget for å sikre en god velferd. Disse
medlemmer viser også til at Norge både
har et høyt skattenivå og et svært høyt
avgiftsnivå. Dette gjør at den totale skatte-
og avgiftsbelastning i Norge er blant de høyeste i verden. Disse medlemmer viser
til at Skattebetalerforeningen i Norge har regnet ut at en gjennomsnittlig skattyter
i 2006 måtte jobbe til 22. juli for å få nok
til å betale det årets skatter og avgifter. Dette betyr
at en skattyter i Norge arbeider mer for staten enn for seg selv
og sin familie. Disse medlemmer mener at et slikt
høyt skatte- og avgiftstrykk som vi har i Norge i dag,
er helt uakseptabelt. Disse medlemmer mener det må være
et minimum at en gjennomsnittlig skattyter må få lov
til å beholde mer enn halvparten av det han selv tjener,
og disse medlemmer vil fremover arbeide for en slik
skatte- og avgiftsutvikling.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at politikken i forrige stortingsperiode med skatte- og avgiftreduksjoner
i kombinasjon med en ansvarlig økonomisk politikk, har
bidratt til økt vekstevne i økonomien og økte
skatteinntekter som sikrer fremtidig velferd. Regjeringen har i
hvert eneste budsjett økt skattene på arbeid, personlig
sparing og på eierskap i næringslivet. Disse
medlemmer ser at det private eierskapet straffes og det
statlige eierskapet økes. Regjeringen fortsetter med sin
retorikk om at det bare er økte skatter som kan sikre velferden. Høyre
vil gå motsatt vei og vil videreføre en skatte-
og avgiftspolitikk som øker vekstevnen i økonomien. Disse
medlemmer peker på at skatteinntektene til Fastlands-Norge
har økt med over 158 mrd. kroner siden 2005. Det betyr
at vår politikk i perioden 2001–2005 med vekstfremmende
skattelettelser på til sammen 24 mrd. for å stimulere
næringsliv og verdiskaping virket. I dag er det mangel
på arbeidskraft og ikke manglende skatteinntekter som bremser
en videre utbygging av velferden. Disse medlemmer viser
i den sammenheng til sine forslag som øker arbeidstilbudet,
stimulerer sparingen og fremmer nødvendig modernisering
i offentlig sektor og som er omtalt under kapittel 11.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til skatte- og avgiftsforslag som dette
medlem fremmer i Innst. S. nr. 270 (2007–2008)
under kapittel 2 og i Innst. O. nr. 70 (2007–2008), jf.
også den helhetlige presentasjonen av skatte- og avgiftsopplegget
i fraksjonsmerknad i kapittel 11 i denne innstillingen. Dette
medlem foreslår en forsterket grønn skatte-
og avgiftsprofil, hvor økte miljøbegrunnede skatter
og avgifter kompenseres fullt ut gjennom reduksjoner i skatt på verdiskaping, sparing
og frivillighet.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at skattelette ikke er et mål i seg selv, men av og
til et middel for å få til en riktig og dynamisk
skattepolitikk. Det er dessuten viktig at vi ikke har så høy
skatt på arbeid at vi ikke stimulerer til økt
arbeidsinnsats.
Det avgjørende er ikke det samlede
skatte- og avgiftsnivået og om 2004-nivået er
det perfekte, men innretningen på skatte- og avgiftspolitikken.
Det har de siste åtte årene vært et bevis på.
Mens det samlede skattenivået er mange milliarder kroner
lavere i dag enn det var under regjeringen Stoltenberg I, er skatteinntektene mange
ganger høyere. Det skyldes at innretningen på skatte-
og avgiftspolitikken er annerledes, først og fremst gjennom
skattereformen som Venstre var en pådriver for å få gjennom,
men også gjennom viktige Venstre-seire som å få fjernet
investeringsavgiften og den kompliserte og urettferdige delingsmodellen.
Derfor er det like meningsløst å fastsette et
mål for antall milliarder i skattelette, som det er å fastslå at
et bestemt skattenivå skal ligge fast. Skattepolitikken må selvfølgelig
være forutsigbar, men også dynamisk nok til å ta
opp i seg de utfordringene som ligger i den økonomiske
politikken. Dessuten er det en kjensgjerning at skattelette fører til
mindre press på rente og kronekurs enn tilsvarende beløp
brukt i økte offentlige utgifter.
Dette medlem viser videre til
Venstres merknader og forslag i Innst. O. nr. 70 (2007-2008) samt
til Venstres alternative statsbudsjett for 2008 hvor det ble foreslått
et skatteskifte fra rød til grønn skatt på om
lag 3 mrd. kroner.