I henhold til lotteriloven § 14 kan en lotteritillatelse kalles tilbake ved gjentatte eller alvorlige brudd på lov, forskrift eller vilkår gitt i medhold av lov. Med unntak for entreprenører for lotteriautomater, har myndighetene i dag ikke en uttrykkelig hjemmel til å ilegge «karantene» eller i praksis foreta en utestenging.

Departementet finner det nødvendig å klargjøre i lovteksten at også godkjenning av organisasjon eller autorisasjon av entrepenør kan trekkes tilbake, men en slik reaksjon bør være forbeholdt grove eller gjentatte brudd.

Vedtak om tilbakekall skal kunne tidsavgrenses. Et vedtak om utestenging vil kunne påklages og eventuelt bringes inn for domstolene. Departementet foreslår å gi en uttrykkelig hjemmel som bestemmer at departementet kan gi nærmere regler om tilbakekall av godkjenning, autorisasjon eller tillatelse.

Lotteriloven § 17 første ledd setter straff for «den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i denne lov, eller forskrifter eller vilkår som er fastsatt i medhold av loven». Straffen er bøter eller fengsel inntil 3 måneder. Ved overtredelse av forbudet mot pyramidespill m.v. i § 16 er strafferammen tre år.

De snevre reaksjonsmuligheter lotteriloven gir, er etter departementets oppfatning ikke tilstrekkelig for å møte de variasjoner av regelbrudd som erfaringsmessig skjer. Bortsett fra adgang til å tilbakekalle tillatelser som nevnt, inneholder ikke lotteriloven bestemmelser som gir lotterimyndigheten adgang til å gi administrative reaksjoner ved brudd på lotteriloven. Det foreslås derfor å innføre adgang for Lotteritilsynet til å pålegge retting av et pågående brudd på lotteri­lovgivningen og vilkår. Videre foreslås det at Lotteritilsynet gis adgang til å reagere på manglende etterfølgelse av pålegget med forelegg og tvangsmulkt.

Departementet foreslår for øvrig å heve den alminnelige strafferammen for overtredelser av lotteriloven fra tre måneder til ett år. Videre foreslås innført en strafferamme på tre år ved grov overtredelse. Simpel overtredelse av lotteriloven, dvs. med en strafferamme på ett år fengsel, bør anses som forseelse. På den måten blir påtalekompetansen værende hos påtalemyndigheten i politiet.