Det er redegjort for utvalgets forslag i proposisjon avsnitt
3.5.1.
Departementet er enig i utvalgets antakelse om at brukerne av
utvalgets utkast vil falle i de ulike kategoriene institusjoner,
profesjonelle rådgivere, foretak og medlemmer i pensjonsordninger.
Foretak og medlemmer vil ha foretatt de valg som krever sammenlikninger
mellom regelverket for hhv. innskudds- og foretakspensjon når
en pensjonsordning er opprettet. I denne prosessen vil de som regel
få profesjonell rådgivning. Deretter vil de normalt
ikke ha vesentlig behov for sammenstilling av regelverkene. Derimot
har de bruk for et enkelt og tilgjengelig regelverk for den ordningen
de har, som ikke kompliseres av regler som hører til andre
typer ordninger. Departementet mener at hensynet til slike brukere
bør gå foran hensynet til profesjonelle brukere.
Departementet legger vekt på at de profesjonelle i markedet
kan forventes å sette seg grundig inn i bestemmelsene,
enten de er nedfelt i en felles lov eller i to separate lover.
Departementet vil for øvrig peke på at pensjonsområdet
består av en rekke ordninger, som alle er nedfelt i ulike
regelverk. I denne sammenheng kan det nevnes at tjenestepensjonsordningen
i Statens Pensjonskasse er nedfelt i egen lov, mens tjenestepensjonsordningene
i kommunene er regulert av tariffavtale og ulike forskrifter. IPA-ordningen,
som på mange felt har nære tilknytningspunkter
til bl.a. innskuddspensjon, er regulert i forskrift. Alle disse ulike
supplerende pensjonsordningene er igjen regulert utenfor lov om
folketrygd, som er bærebjelken i pensjonssystemet. At lov
om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon regulerer felter der
det er likhetspunkter, kan derfor ikke tillegges spesiell vekt.
Departementet er også enig med utvalget i at selv om
innskuddspensjon på en del områder har fellestrekk
med forslaget til lov om foretakspensjon, bygger innskuddspensjon
likevel på andre prinsipper enn foretakspensjon på viktige
områder. Dette innebærer at en del felter må vektlegges
forskjellig i de to lovverkene og at enkelte andre forhold kan utformes
enklere i innskuddspensjon enn i foretakspensjon. Antallet fellesbestemmelser
vil derfor ikke bli så høyt, mens det derimot
vil kreves at alternative løsninger for de ulike modellene
spesifiseres på en rekke steder i loven. Departementet
mener at en over tid ikke kan se bort fra at lovbestemmelsene utvikler
seg i forskjellig retning i de to lovene etter hvert som en får
erfaring med innskuddspensjon. Også ut fra en slik mulighet synes
det lite hensiktsmessig å utarbeide en felles lov.
Departementet legger også vekt på at det lovteknisk
vil være et omfattende, komplisert og tidkrevende arbeid å integrere
innskuddspensjon i lov om foretakspensjon på en meningsfylt
måte, uten at produktet nødvendigvis blir bedre
tilpasset sentrale brukergrupper. Departementet støtter
derfor utvalgets beslutning om å utarbeide en særskilt
lov om innskuddspensjon for å oppnå et mest mulig
oversiktlig lovverk.
I forslaget § 1-3 er det tatt inn en bestemmelse
om at Kongen kan fastsette nærmere regler til utfylling
og gjennomføring av bestemmelsene i lov om innskuddspensjon
i arbeidsforhold.
Komiteen er enig i at det utarbeides
en egen lov om innskuddspensjon i tillegg til lov om foretakspensjon,
i stedet for å regulere innskuddspensjon og foretakspensjon
i en felles lov. Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til lov om innskuddspensjon § 1-3.