Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Ola T. Heggem, viser til komiteens merknader i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:15 (2001-2002) fra stortingsrepresentantene Per Sandberg og Ulf Erik Knudsen, jf. Innst. O. nr. 25 (2001-2002). I dokumentet tok forslagsstillerne til orde for endringer i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven) og i lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven).

I Innst. O. nr. 25 (2001-2002) henviste komiteens flertall til Barne- og familiedepartementets pågående arbeid med en gjennomgang av regelverket angående fastsettelse og endring av farskap. Komiteens flertall sluttet seg til departementets vurdering om å følge utredningsinstruksen, fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 1994, om at alle offentlige utredninger, forskrifter, reformer, tiltak, proposisjoner og meldinger til Stortinget skal på en alminnelig høring til berørte offentlige og private institusjoner og organisasjoner. Dette for å sikre at saken ble best mulig belyst før en lovendring ble vedtatt.

Komiteen registrerer at forslaget nå har vært på en omfattende høring, og at det er bred enighet om de forslag som fremmes.

Komiteen er kjent med at farskap fastsettes i dag enten etter "pater est"-regelen, etter erkjennelse eller ved dom. De fleste fedre vil som en selvfølgelighet erkjenne farskap til sine barn. Samtidig gjør samfunnsutviklingen at det er uklarhet om farskap i flere saker enn tidligere. Komiteen ser derfor positivt på at lovendringsforslaget legger stor vekt på betydning av at barn så tidlig som mulig skal få mulighet til å få kjennskap til sitt biologiske opphav, slik at de kan vokse opp med ro og trygghet om disse spørsmål.

Komiteen vil vise til at barnelovens utgangspunkt er barnets beste. Barnets rettssikkerhet, rett til en mor og en far og rett til trygghet settes først. Komiteen vil understreke at når barnets beste er ivaretatt, bør rettighetene for mor og far, som hovedregel, være lik. Komiteen mener det foreliggende forslag er velegnet til å sikre en likebehandling mellom mor og far, samtidig som barnets beste blir ivaretatt.

Komiteen har registrert at ved tilbakebetaling av fostringstilskott etter barnelovens § 62 etter fritak av farskap, betales fostringstilskottet tilbake fra Folketrygden med samme sum som innbetalt. Komiteen ser at dette kan virke urettferdig, og ber Regjeringen vurdere konsekvensene av å innføre en indeksregulering eller renteberegning på den tilbakebetalte sum.

Komiteen slutter seg med dette i hovedsak til proposisjonen.

Komiteen viser til at barnelovens utgangspunkt er barnets beste og vil presisere at det er hensynet til barnets behov for å kjenne sitt biologiske opphav, så tidlig som mulig, som er det viktigste argumentet for lovendringen. Dette får etter hvert også en større medisinsk betydning og er i tråd med FNs barnekonvensjon.

Komiteen viser til at det finnes eksempler hvor personer har blitt idømt farskap, eller erkjent farskap, men hvor det i ettertid har vist seg at personen ikke er barnets biologiske far. Komiteen ser det som åpenbart at dagens lov hemmer muligheten til å få rettet opp slike feil. Mange menn har slitt med både økonomiske og andre belastninger som resultat av dette. Komiteen er positiv til at slike feil nå kan rettes opp, slik at familier kan få visshet om biologisk farskap.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil presisere at barnets beste må ivaretas når man har levd med sosial far i mange år, og det dukker opp en biologisk far. Det må være domstolene som ivaretar barnets beste og ivaretar at barnet blir hørt der biologiske foreldre er uenige om retten til foreldreansvar og samværsrett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å opprettholde en treårsfrist for tredjepersons krav på å få reise farskapssak. Tredjemanns krav om å få klarhet i et farskap kan skape stor uro i en familie som har etablerte relasjoner og hvor barnet føler stabilitet og trygghet. Disse medlemmer ønsker at det skal være en unntaksregel når særlig grunner taler for det. I en slik vurdering må hensynet til barnets beste være avgjørende. Disse medlemmer fremmer følgende forslag til endring av § 6 Endring av farskap etter §§ 3 og 4 for domstolene:

"§ 6 Endring av farskap etter §§ 3 og 4 for domstolane:

Barnet og kvar av foreldra kan alltid reise sak om farskap etter ekteskap eller vedgåing. Er barnet umyndig, vert saka reist av oppnemnd verje. Er barnet fylt 15 år, kan verja ikkje reise sak utan samtykke frå barnet. Når særlege grunnar talar for det, kan fylkestrygdekontoret reise saka.

Den som meiner han er far til barnet, kan fram til barnet fyller tre år reise sak om farskapen. Saka må reisast innan eit år etter at vedkommande vart kjend med opplysningane, likevel slik at fristen tidlegast vert rekna frå tidspunktet då barnet vert fødd. Retten kan i orskurd gjere unntak frå treårsfristen når særlege grunnar talar for det."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker ikke at loven skal ha tilbakevirkende kraft.