Siden 1971 har det vært adgang til å få stønad gjennom
folketrygden til anskaffelse av hjelpemidler som letter det daglige
arbeid i hjemmene, eventuelt til ominnredning av bolig. Bestemmelsen
er videreført i gjeldende folketrygdlov § 10-6
hvoretter det kan gis stønad i forbindelse med tiltak som
er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre funksjonsevnen
i dagliglivet.
Det har blitt trukket en grense mot tiltak/hjelpemidler
i forbindelse med trening, sport og hobby. Rikstrygdeverket har
avslått søknader om støtte til terrengkjøretøy
mv. for å komme seg ut i skog og mark. I henhold til trygdeetatens
praksis har det kun blitt innvilget stønad til terrengkjøretøy
dersom vedkommende bor ulendt til og har behov for slikt transporthjelpemiddel
for å kunne ta seg frem til sin egen bolig. Trygderetten
har imidlertid i flere kjennelser omgjort Rikstrygdeverkets vedtak
i slike saker. Trygderetten legger til grunn at det å kunne
komme seg ut i naturen, herunder til hytte, eller å kunne
være sammen med sin familie eller venner i fritiden, etter omstendighetene
kan anses som en del av dagliglivets behov og falle inn under bestemmelsen.
På bakgrunn av Trygderettens kjennelser har Rikstrygdeverket
tatt opp hvorvidt trygdeetaten bør endre sine retningslinjer.
Departementet har forståelse for at trygdeetatens fortolkning
av bestemmelsen kan oppleves som snever fra brukernes synspunkt,
og at oppfatningen av hva som inngår som en naturlig del
av dagliglivets gjøremål vil kunne endres over tid.
Imidlertid vil en utvidet fortolkning av uttrykket "dagliglivet"
til også å omfatte mer utpregede fritidsaktiviteter
kunne få betydelige budsjettmessige konsekvenser, og departementet
finner det derfor ikke økonomisk forsvarlig å legge
om trygdeetatens praksis.
Departementet ønsker å klargjøre at
funksjonsevne i "dagliglivet" ikke skal anses å omfatte
hjelpemidler i forbindelse med rekreasjon, fritidsinteresser, trening
mv. Det uttales at avgrensingen vil være mest hensiktsmessig å foreta
i forskrift, og det foreslås at departementet gis slik
forskriftshjemmel.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks.
Forslaget vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser
av betydning.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at Trygderetten i sine kjennelser og trygdeetaten
tolker begrepet "hjelp til dagliglivets gjøremål"
på ulik måte. Flertallet har videre
merket seg at departementet ønsker å begrense
den forståelse som er lagt til grunn for Trygderettens
kjennelser.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at departementet
opplyser at dersom en skulle legge Trygderettens kjennelse til grunn
for etatens praksis, vil det innebære en merutgift på mellom
250 mill. og 500 mill. kroner for RTV (jf. brev av 27. november
2003 og brev av 1. desember 2003 til Kristelig Folkepartis
stortingsgruppe fra sosialministeren). Dette flertallet vil på denne
bakgrunn stemme for forslaget fra Regjeringen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at dersom funksjonshemmede skal kunne ha en selvstendig
plass i vårt samfunn og i så stor utstrekning
som mulig få leve som andre, må de også kunne
delta i fritidsaktiviteter mv. Flertallet mener det
er behov for å finne ordninger som gir funksjonshemmede
reelle muligheter til et aktivt sosialt liv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener derfor
at fritidsaktiviteter vil være en del av dagliglivets gjøremål.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at Trygderetten i større
utstrekning har lagt til grunn det disse medlemmer mener
er og var lovgivernes intensjon. Disse medlemmer kan
på denne bakgrunnen ikke slutte seg til departementets
forslag.
Disse medlemmer mener det bør legges
til rette for at funksjonshemmede i større grad enn i dag kan
delta i fritidsaktiviteter og dyrke fritidsinteresser, og at dette
må gjenspeiles i folketrygdlovens forståelse av
begrepet "dagliglivets gjøremål". Dette kan dreie
seg om ulike typer tilrettelegging. Disse medlemmer viser
til brev fra sosialministeren av 27. november 2003 og av
1. desember 2003 til Kristelig Folkepartis stortingsgruppe
der RTVs merutgifter er beregna til mellom 250 mill. kroner og 500 mill.
kroner fordelt over flere år dersom en slik forståelse
av "dagliglivet" legges til grunn. Disse medlemmer oppfatter
det slik at en stor del av disse merutgiftene er knytta til terrengkjøretøy. Disse medlemmer kan
se at det kan foreligge avgrensningsproblemer knytta til å utvide
"dagliglivet" til også å omfatte fritidsaktiviteter,
sport og hobby, kanskje særlig knytta til problemstillinga
omkring terrengkjøretøyer.
På bakgrunn av den store usikkerheten knytta til avgrensninger
og ikke minst hvilke utgifter dette vil utløse for 2004,
vil disse medlemmer i denne omgang gå imot
Regjeringas forslag om å innføre forskriftshjemmel,
men be om at Regjeringa kommer tilbake til Stortinget med en egen
sak der spørsmålet om folketrygdens dekning av
tiltak/hjelpemidler i forbindelse med trening, sport, hobby
og fritidsaktiviteter er nærmere utredet, og som også inneholder en
sikrere beregning av de budsjettmessige konsekvenser for det enkelte år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa fremme en sak der folketrygdens dekning
av hjelpemidler i forbindelse med rekreasjon, fritidsinteresser,
trening m.v. for funksjonshemmede utredes nærmere, herunder
de økonomiske konsekvensene."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti støtter departementets forslag om at
"hjelp til dagligdagse formål" ikke skal anses å omfatte
hjelpemidler i forbindelse med rekreasjon, fritidsinteresser, trening
mv. En utvidelse av begrepet til kun å gjelde visse typer
aktiviteter vil imidlertid ikke virke rettferdig overfor brukerne.
Alternativet vil derfor være at alle fritidsaktiviteter
som krever spesialutstyr, dekkes dersom det er av stor betydning
for den enkelte å kunne utføre slike aktiviteter.
En slik utvidet fortolkning vil innebære betydelige avgrensningsproblemer,
og disse medlemmer finner det derfor ikke økonomisk
forsvarlig å legge om trygdeetatens praksis og støtter
derfor departementets forslag.