Promillegrense til sjøs

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag til en promillegrense på 0,2 promille til sjøs for et utvalg personell på større skip. Det foreslås regler om pliktmessig avhold for persongrupper som jobber på skip i næring, og ikke som i dag bare tilknyttet skip med personsertifikat samt småbåter som driver persontrafikk i næring. Flertallet slutter seg til dette og viser til Regjeringens begrunnelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i forbindelse med behandlingen av forslaget om endret promillegrense for bil, jf. Innst. O. nr. 69 (1999-2000). Disse medlemmer mener i den forbindelse at de merknader som ble anført der i det vesentlige også kan overføres i forhold til større skip. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme forslag om at promillegrensen for det utvalgte personell i denne saken, settes til 0,5 promille.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I sjøloven § 143 første ledd nr. 1, skal "… 0,2 promille … " endres til "… 0,5 promille …" og i § 143 første ledd nr. 2, skal "… 0,1 milligram ..." endres til "… 0,25 milligram ..."

Når det gjelder reglene om pliktmessig avhold, støtter disse medlemmer det fremlagte forslag fra Regjeringen.

Straffebestemmelse mot tortur

Komiteen støtter fremlegget om et straffebud mot tortur. Eksisterende lovgivning dekker i dag de aktuelle tenkelige handlingene, men et eget lovforbud vil kunne bidra til økt oppmerksomhet rundt dette, og samtidig imøtekomme krav stilt bl.a. av FNs torturkomité. Det er avgjørende med høy bevissthet rundt disse alvorlige lovbruddene som innebærer krenkelser av menneskeverd og demokratiske rettigheter. Det er klart at forslaget til bestemmelse vil fange opp nordmenns og utlendingers deltagelse i torturhandlinger i utlandet, og komiteen mener en slik klargjøring er riktig og viktig.

Komiteen vil påpeke at selv stater og personer som man opplever som siviliserte, både i innenlands og utenlands virksomhet, kan begå handlinger som rammes av et straffebud mot tortur.

Komiteen har merket seg at det i Amnesty Internationals årsrapport for 2004 dokumenteres at hele 130 stater har brukt tortur eller utøvd mishandling. Komiteen vil fremheve at verken sikkerhet eller rettferdighet kan begrunne torturhandlinger. Etter komiteens mening er den beste garantien for rettferdighet og enkeltmenneskets sikkerhet at menneskerettighetene, som både beskytter mot overgrep og i økende grad brukes for å stille overgripere til ansvar for sine forbrytelser, respekteres.

Komiteen har merket seg kritikken av andre lands menneskerettighetsbrudd. Kritikken må være konsekvent uavhengig av om den rammer våre nærmeste allierte. Et eksempel på dette er diskusjonene rundt situasjonen for irakiske fanger i Irak og situasjonen for fangene på Guantanamobasen på Cuba. Det er etter komiteens oppfatning et økende behov for debatt knyttet til spørsmål om tortur og annen umenneskelig behandling.

Komiteen mener likevel at nasjonale lovbud både mot terror, tortur og annen internasjonalt forankret kriminalitet i langt større grad enn andre straffebud er avhengig av internasjonale organisasjoner og institusjoner som kan drive etterretning, etterforskning, påtale og domfellelse. Felles internasjonal rett er avhengig av felles innsats. Komiteen mener Regjeringen må prioritere arbeidet for å styrke en slik innsats, deriblant sikre at flest mulig stater slutter opp om internasjonale institusjoner som for eksempel den internasjonale straffedomstolen.

Komiteen vil understreke at det er nødvendig med ytterligere innsats hos Regjeringen og i internasjonale organisasjoner for å få til ytterligere rettsenhet og økt tilslutning til eksisterende internasjonale domstoler. At USA og andre stormakter har valgt å stå utenfor bl.a. den internasjonale strafferettsdomstolen, gjør felles internasjonale straffebud mindre effektive. Det er behov for utvidelse av internasjonal strafferettspleie både med henblikk på etterretning, etterforsking, påtale og dom. Kampen mot tortur, internasjonal forgreinet kriminalitet og terror kan først vinnes når både straffebud og institusjoner er på plass.

Endelig vil komiteen understreke at det ved siden av straffebud og straffeinstitusjoner er behov for mer informasjon, opplæring og aktiv ledelse i offentlig virksomhet for å forebygge tortur og torturlignende handlinger. Komiteen viser i denne forbindelse til at kompetanseoppbygging er avgjørende for å forebygge uønsket adferd for bl.a. nordmenn i internasjonale operasjoner. Komiteen mener det er avgjørende at det bygges ut gode undervisningsopplegg knyttet til bl.a. internasjonal politikk, folkerett, flerkulturell forståelse og krisehåndtering. Komiteen er kjent med at det i forbindelse med utdanningen av Telemarksbataljoen på Rena, er etablert et studium på Høgskolen i Hedmark som fanger opp dette. Studiet er nytt og unikt, og det er mulig å skreddersy kortere kurs for andre målgrupper både i Forsvaret og ellers innen disse temaene. Et utviklingsarbeid er nå i gang for å tilby nettstudier, fordi noen av gruppene oppholder seg så lenge i utlandet. Komiteen viser til det utdanningsopplegg som i dag forefinnes for våre internasjonale mannskaper innen internasjonal rett og politikk, krisehåndtering og flerkulturell forståelse, og ber Regjeringen om mulig å gjøre et slikt undervisningsopplegg obligatorisk for de som bl.a. deltar i internasjonale operasjoner.

Komiteen er videre enig i straffebudets utforming og den personkrets dette omfatter. Komiteen mener likevel at det ved alvorlig og grov tortur med døden til følge bør være 21 års strafferamme og foreslår derfor følgende:

"Straffeloven § 117 a første ledd annet punktum skal lyde:

Ved grov og alvorlig tortur med døden til følge, kan fengsel inntil 21 år anvendes."

Komiteen tiltrer for øvrig det alminnelige forslaget til strafferamme på 15 år.

Proposisjonens øvrige forslag

Komiteen har ingen bemerkninger og slutter seg til Regjeringens forslag idet den viser til Regjeringens begrunnelse.