Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, Carsten Dybevig, lederen Trond Helleland og Linda Cathrine Hofstad, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Unni Hennum Lie, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til Ot.prp. nr. 59 (2003-2004).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag til
en promillegrense på 0,2 promille til sjøs for et
utvalg personell på større skip. Det foreslås
regler om pliktmessig avhold for persongrupper som jobber på skip
i næring, og ikke som i dag bare tilknyttet skip med personsertifikat
samt småbåter som driver persontrafikk i næring. Flertallet slutter
seg til dette og viser til Regjeringens begrunnelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i forbindelse med behandlingen av forslaget om
endret promillegrense for bil, jf. Innst. O. nr. 69 (1999-2000). Disse
medlemmer mener i den forbindelse at de merknader som ble
anført der i det vesentlige også kan overføres
i forhold til større skip. På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme forslag om at promillegrensen for det utvalgte
personell i denne saken, settes til 0,5 promille.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I sjøloven § 143 første ledd nr.
1, skal "… 0,2 promille … " endres til "… 0,5
promille …" og i § 143 første ledd nr.
2, skal "… 0,1 milligram ..." endres til "… 0,25
milligram ..."
Når det gjelder reglene om pliktmessig avhold, støtter disse
medlemmer det fremlagte forslag fra Regjeringen.
Komiteen støtter fremlegget om et straffebud mot
tortur. Eksisterende lovgivning dekker i dag de aktuelle tenkelige
handlingene, men et eget lovforbud vil kunne bidra til økt
oppmerksomhet rundt dette, og samtidig imøtekomme krav
stilt bl.a. av FNs torturkomité. Det er avgjørende
med høy bevissthet rundt disse alvorlige lovbruddene som
innebærer krenkelser av menneskeverd og demokratiske rettigheter.
Det er klart at forslaget til bestemmelse vil fange opp nordmenns
og utlendingers deltagelse i torturhandlinger i utlandet, og komiteen mener
en slik klargjøring er riktig og viktig.
Komiteen vil påpeke at selv stater og
personer som man opplever som siviliserte, både i innenlands og
utenlands virksomhet, kan begå handlinger som rammes av
et straffebud mot tortur.
Komiteen har merket seg at det i Amnesty Internationals årsrapport
for 2004 dokumenteres at hele 130 stater har brukt tortur eller
utøvd mishandling. Komiteen vil fremheve
at verken sikkerhet eller rettferdighet kan begrunne torturhandlinger.
Etter komiteens mening er den beste garantien for rettferdighet
og enkeltmenneskets sikkerhet at menneskerettighetene, som både
beskytter mot overgrep og i økende grad brukes for å stille
overgripere til ansvar for sine forbrytelser, respekteres.
Komiteen har merket seg kritikken av andre lands
menneskerettighetsbrudd. Kritikken må være konsekvent
uavhengig av om den rammer våre nærmeste allierte.
Et eksempel på dette er diskusjonene rundt situasjonen
for irakiske fanger i Irak og situasjonen for fangene på Guantanamobasen
på Cuba. Det er etter komiteens oppfatning
et økende behov for debatt knyttet til spørsmål
om tortur og annen umenneskelig behandling.
Komiteen mener likevel at nasjonale lovbud både
mot terror, tortur og annen internasjonalt forankret kriminalitet
i langt større grad enn andre straffebud er avhengig av
internasjonale organisasjoner og institusjoner som kan drive etterretning,
etterforskning, påtale og domfellelse. Felles internasjonal
rett er avhengig av felles innsats. Komiteen mener
Regjeringen må prioritere arbeidet for å styrke
en slik innsats, deriblant sikre at flest mulig stater slutter opp om
internasjonale institusjoner som for eksempel den internasjonale
straffedomstolen.
Komiteen vil understreke at det er nødvendig med
ytterligere innsats hos Regjeringen og i internasjonale organisasjoner
for å få til ytterligere rettsenhet og økt
tilslutning til eksisterende internasjonale domstoler. At USA og
andre stormakter har valgt å stå utenfor bl.a.
den internasjonale strafferettsdomstolen, gjør felles internasjonale
straffebud mindre effektive. Det er behov for utvidelse av internasjonal strafferettspleie
både med henblikk på etterretning, etterforsking,
påtale og dom. Kampen mot tortur, internasjonal forgreinet
kriminalitet og terror kan først vinnes når både
straffebud og institusjoner er på plass.
Endelig vil komiteen understreke at det ved siden
av straffebud og straffeinstitusjoner er behov for mer informasjon,
opplæring og aktiv ledelse i offentlig virksomhet for å forebygge
tortur og torturlignende handlinger. Komiteen viser
i denne forbindelse til at kompetanseoppbygging er avgjørende
for å forebygge uønsket adferd for bl.a. nordmenn
i internasjonale operasjoner. Komiteen mener det
er avgjørende at det bygges ut gode undervisningsopplegg knyttet
til bl.a. internasjonal politikk, folkerett, flerkulturell forståelse
og krisehåndtering. Komiteen er kjent med
at det i forbindelse med utdanningen av Telemarksbataljoen på Rena,
er etablert et studium på Høgskolen i Hedmark
som fanger opp dette. Studiet er nytt og unikt, og det er mulig å skreddersy
kortere kurs for andre målgrupper både i Forsvaret
og ellers innen disse temaene. Et utviklingsarbeid er nå i gang
for å tilby nettstudier, fordi noen av gruppene oppholder
seg så lenge i utlandet. Komiteen viser til
det utdanningsopplegg som i dag forefinnes for våre internasjonale
mannskaper innen internasjonal rett og politikk, krisehåndtering
og flerkulturell forståelse, og ber Regjeringen om mulig å gjøre
et slikt undervisningsopplegg obligatorisk for de som bl.a. deltar
i internasjonale operasjoner.
Komiteen er videre enig i straffebudets
utforming og den personkrets dette omfatter. Komiteen mener
likevel at det ved alvorlig og grov tortur med døden til
følge bør være 21 års strafferamme
og foreslår derfor følgende:
"Straffeloven § 117 a første
ledd annet punktum skal lyde:
Ved grov og alvorlig tortur med døden
til følge, kan fengsel inntil 21 år anvendes."
Komiteen tiltrer for øvrig det alminnelige
forslaget til strafferamme på 15 år.
Komiteen har ingen bemerkninger og
slutter seg til Regjeringens forslag idet den viser til Regjeringens
begrunnelse.