3.1 Sammendrag

Departementet viser til at alderspensjoner til uføre medlemmer på det tidspunkt uførheten inntreffer, vil være bestemt av foretakspensjonsloven § 4-2, som innebærer at opptjent pensjon skal "utgjøre en så stor andel av full pensjon for medlemmet i henhold til pensjonsplanen, som den pensjonsgivende tjenestetid utgjør i forhold til den tjenestetid som kreves for rett til full pensjon (lineær opptjenting) ". Uførepensjonens størrelse vil imidlertid være fastlagt ut fra den tjenestetid medlemmet vil ha ved oppnådd pensjonsalder. Det vil således på uføretidspunktet kunne være en betydelig differanse mellom uførepensjonens størrelse og størrelsen på opptjente alders- og etterlattepensjoner.

Departementets vurdering er at regulering av alderspensjon til medlemmer som mottar uførepensjon vil kunne ha en viss negativ innvirkning på insentivet til å vende tilbake i arbeid, men de endringer som her foreslås neppe er av vesentlig betydning. Departementet legger til grunn at hensynet til den uføre taler for at det åpnes for at alderspensjonen til uføre medlemmer kan reguleres og reguleringen skal gis samme prosentvise tillegg som det gis til alderspensjon under utbetaling. Departementet anser videre at reguleringen bør baseres på "fulle" ytelser iht. pensjonsplanen, og ikke på (de mindre) opptjente rettigheter på reguleringstidspunktet, jf. lovforslaget § 5-10. Departementet legger til grunn at det ikke er behov for å regulere etterlattepensjon til medlemmer som mottar uførepensjon eller alderspensjon. Dette har sammenheng med at størrelsen på etterlattepensjonen er en funksjon av alderspensjonens størrelse, og at regulering av alderspensjon derved også innebærer regulering av etterlattepensjonen.

I hvilken grad foretakene vil oppleve økte kostnader ved å regulere alderspensjon til personer som mottar uførepensjon, avhenger av hvordan reguleringens finansieringsmekanisme er utformet. Regulering av pensjon under utbetaling finansieres etter gjeldende rett av pensjonistenes overskuddsfond. Om tilførselen av midler til fondet ikke styrkes, vil en utvidelse av hvilke pensjoner som skal reguleres, svekke størrelsen på den årlige reguleringen. Etter departementets vurdering er en finansieringsmekanisme hvor foretaket gis adgang til å finansiere en regulering av alderspensjon og etterlattepensjon til uføre medlemmer ved å trekke på pensjonistenes overskuddsfond i kombinasjon med at overskudd på alders- og etterlatteytelsene til uføre overføres pensjonistenes overskuddsfond, en god løsning. Forslaget om endring i foretakspensjonsloven § 8-5, slik at tilførselen av midler til pensjonistenes overskuddsfond øker, vil føre til at fondet fortsatt har god evne til å regulere løpende alders-, uføre- og etterlattepensjoner. Det er antydet at forslaget vil kunne føre til at den årlige tilførselen av midler til pensjonistenes overskuddsfond øker med om lag 15 pst. I mange ordninger vil dette alene ikke være nok til fullt ut å dekke reguleringskostnaden knyttet til uføres alderspensjoner, slik at reguleringen av pensjoner under utbetaling kan bli noe redusert. For øvrig vil foretaket måtte bære kostnadene ved regulering, ettersom grunnlaget for det eventuelle overskudd som kan tilbakeføres til ordningens premiefond etter lovens § 5-12 svekkes.

Høringen viser at det er ulike syn på om regulering av alders- og etterlattepensjon for uførepensjonister, og etterlattepensjon til alderspensjonister, bør være frivillig eller tvungen. I dag er det som nevnt ikke tillatt å foreta slik regulering med midler fra pensjonistenes overskuddsfond. Etter departementets vurdering er kostnadene ved slik regulering et viktig argument mot å gjøre slik regulering tvungen. Disse kostnadene vil i første rekke ramme foretak med en relativt stor andel uføre.

En regulering av alders- og etterlattepensjon for uførepensjonister, og etterlattepensjon til alderspensjonister, vil styrke medlemmenes rettigheter. Etter at arbeidsgruppens forslag om frivillig regulering av alderspensjon mv. var på høring, er uførepensjonistenes rett til opptjening av alderspensjon under uførhet vesentlig styrket, som følge av kravet om premie- eller innskuddsfritak under uførhet i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Kravet sikrer at den ansatte tjener opp alderspensjon under uførhet, og at premiene/innskuddene for de uføre finansieres av et forsik­ringsselskap eller en pensjonskasse. Det har vært vanlig at slikt innskudds- eller premiefritak har tatt utgangspunkt i at det uføre medlemmet skal tjene opp pensjon med utgangspunkt i lønnen på uføretidspunktet. I forbindelse med innføring av kravet om innskudds- eller premiefritak i lov om obligatorisk tjenestepensjon, er departementet gjort kjent med at det har vært vurdert om premie- og innskuddsfritaket kan beregnes slik at pensjonen underlegges en regulering under uførhet. Etter departementets vurdering er foretaks- og innskuddspensjonsloven ikke til hinder for at slik regulering innarbeides i premie- eller innskuddsfritaket.

For foretakene vil regulering gjennom bruk av pensjonistenes overskuddsfond og regulering gjennom tegning av innskudds- eller premiefritak med regulering, virke noe ulikt. Regulering gjennom bruk av pensjonistenes overskuddsfond som foreslått av arbeidsgruppen, fører til at kostnadene ved reguleringen konsentreres rundt foretak med relativt mange uføre medlemmer. Tegner foretaket derimot premie- eller innskuddsfritak med regulering, vil kostnadene bli fordelt mellom foretak, mer eller mindre uavhengig av antall uføre medlemmer. For den uføre vil imidlertid begge finansieringsmekanismene bidra til regulering. I den utstrekning foretakene tegner innskudds- eller premiefritak med regulering, vil det derfor være uhensiktsmessig om foretaket også plikter å benytte midler i pensjonistenes overskuddsfond til å regulere alderspensjonene.

Departementet har i denne sammenheng vurdert om foretakene bør ha adgang eller plikt til å regulere alderspensjoner til medlemmer som mottar uførepensjon gjennom de foreslåtte bestemmelsene om bruk av pensjonistenes overskuddsfond. Departementet foreslår at foretakene får adgang, og ikke plikt, til å bruke pensjonistenes overskuddsfond til slik regulering.

Det kan være hensiktsmessig å foreta en nærmere vurdering av om foretakene fortsatt bør ha adgang eller plikt til å regulere alderspensjoner til medlemmer som mottar uførepensjon når en har høstet erfaring med hvordan reguleringen praktiseres. Departementet viser til at det for tiden arbeides med en pensjonsreform, og en samlet vurdering av behovet for endringer i pensjonslovene er aktuell etter at moderniseringen av folketrygden er på plass.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring av foretakspensjonslovens § 8-5 annet ledd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til endring av foretakspensjonsloven § 5-10 første og tredje ledd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre understreker at den alminnelige oppfatning har vært at alderspensjonen skulle være identisk med den uførepensjonen arbeidstakeren har når man når aldersgrensen. Dette ble oppnådd ved at bedriftene betalte engangspremier for å oppjustere alderspensjonen til riktig nivå. En slik ordning ble oppfattet som rettferdig av bedriftene og senere etablert som en fast norm i forsikringsbransjen. Disse medlemmer finner derfor ingen grunn til å endre på dagens praksis.

Regjeringens forslag til regelverksendring vil etter disse medlemmers oppfatning skape uklarhet omkring mulighetene for nivået på reguleringene og være spesielt problematisk i mindre bedrifter. Forholdet blir vanskelig å kommunisere og derigjennom skape misnøye med bedriften. Disse medlemmer mener derfor at det riktige må være at alderspensjonene reguleres gjennom engangspremier og at disse fremkommer på en klar og forståelig måte i regningene fra forsikringsselskapene.

Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag til endring av foretakspensjonsloven § 5-10 første og tredje ledd og fremmer følgende forslag:

"I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven) gjøres følgende endring:

§ 5-10 nytt siste ledd skal lyde:

Det kan i pensjonsavtalen fastsettes at regulering av alderspensjoner til medlemmer som er uførepensjonert skal skje på samme tid og med samme prosentsats som eventuell regulering av uførepensjonen. Reguleringen skjer ved engangsinnbetaling av årlig reguleringspremie. Denne premien skal særskilt fremgå av avregningen fra forsikringsgiveren."