6.1 Innledende merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget for et år siden behandlet Innst. S. nr. 225 (1997-98), jf. St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus. Til tross for at et flertall i Stortinget ønsket bygging av en ny opera, ble det ikke fattet noe vedtak på grunn av uenighet om hvor operaen skulle lokaliseres.

Flertallet viser videre til at Regjeringen har fremmet St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus II, hvor spørsmålet om lokalisering er langt grundigere utredet enn i den første proposisjonen. Dette gjelder særlig lokaliseringsalternativene Bjørvika og Folketeaterkvartalet som tidligere ikke var utredet med sikte på et beslutningsgrunnlag, men bare så langt at man kunne fastslå at disse alternativene ikke kunne anbefales sammenliknet med Vestbanen. I tillegg har Regjeringen også utredet andre sider av operaprosjektet som omhandler kostnadsusikkerhet, kostnadsstyring, organisering av byggherreansvar m.m.

Flertallet viser på denne bakgrunn til sin tidligere behandling av operasaken, jf. komiteens merknader i Innst. S. nr. 225 (1997-98). Hele saken ble den gang gjenstand for inngående belysning bl.a. gjennom studiereise, mange høringer og brev med spørsmål fra flertallet til departementet.

Flertallet konstaterer at Regjeringen i den nye proposisjonen har fulgt opp komiteens merknader og finner ved denne behandlingen det riktig i første rekke å konsentrere oppmerksomheten om spørsmål som har tilknytning til lokaliseringen. I den grad nye momenter er kommet til, vil det også være nødvendig å berøre andre sider av operaprosjektet.

Flertallet har for øvrig merket seg de punkter Regjeringen har lagt til grunn som premiss for at saken kan fremmes på nytt. Disse punktene omhandler hvilke lokaliseringsalternativer som skal vurderes, målet for utformingen av nytt operahus, foruten at operahusets dimensjonering, reelt kostnadsnivå og de driftsmessige konsekvenser for Den norske Opera skal gjennomføres i tråd med St.prp. nr. 37 (1997-98). Til premissen hører også at en modell for opera- og ballettformidling i Norge skal utvikles innen ferdigstillelse av det nye operahuset.

Flertallet viser for øvrig til sine egne innledende merknader i Innst. S. nr. 225 (1997-98), hvor behovet for nytt operabygg understrekes og hvor det av hensyn til selve kunstarten, publikumstilbudet og arbeidstakerne i operaen presiseres at det er viktig at vedtak om bygging fattes, slik at det ikke oppstår forsinkelser. Denne understrekning synes etter flertallet oppfatning ikke å være mindre viktig nå - ett år etter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets merknader i Innst. S. nr. 225 (1997-98) hvor Fremskrittspartiets grunnleggende syn på hva som er offentlige myndigheters oppgave og hvor disponering av befolkningens skatteinnbetalinger blir slått fast.

Disse medlemmer vil også vise til at kostnadsoverslaget for bygging av operahus er steget med formidable 265 mill. kroner og 400 mill. kroner for henholdsvis Vestbane-alternativet og Bjørvika-alternativet siden 1. januar 1998.

Disse medlemmer finner derfor grunn til å frykte ytterligere kostnadsøkninger frem til at et eventuelt operahus står ferdig. Dette bekreftes også ved at både regjeringspartiene og Arbeiderpartiet slår fast at det i proposisjonen opereres med anslag og ikke rammer, mener disse medlemmer.

Disse medlemmer viser til at det også i denne runden er fremkommet nye momenter og interesser som burde vært vurdert for om mulig å få realisert et billigere alternativ.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen skrinlegge alle planer for statlig finansiert operahus.»

6.2 Om operahusets målsetting og funksjon

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den kulturpolitiske målsetting Kulturdepartementet har skissert for etablering av et nytt operahus, jf. St.prp. nr. 37 (1997-98, "å formidle opera og ballett av høy kvalitet til et bredt publikum, der også nye publikumsgrupper kan nås". Flertallet slutter seg til denne.

Flertallet har for øvrig merket seg proposisjonens beskrivelse av den situasjon operakunsten i Norge befinner seg i sammenliknet med tilsvarende i andre europeiske land og ikke minst våre nærmeste naboland. Til tross for at norske komponister og utøvende kunstnere innen opera i et historisk perspektiv har gjort seg sterkt gjeldende internasjonalt, har ikke de ytre rammebetingelser for utøvelse av musikkdramatikk her hjemme stått i noe forhold til dette sammenlignet med andre land.

Flertallet registrerer imidlertid også at interessen for opera er økende i hele Norge og deler den visjon som er uttrykt i proposisjonen om at et nytt operahus vil bety en ny giv for nasjonaloperaen som også vil være en ytterligere inspirasjon for musikkdramatikkens utvikling i landsmålestokk.

Flertallet slutter seg også til den arkitektoniske målsetting Regjeringen har nedfelt, om at operahuset skal framstå som et viktig monumentalbygg og markere institusjonens og kunstartens betydning i nasjonens kultur- og samfunnsliv og samtidig være et element i å markere Norge som kulturnasjon.

Flertallet er også enig i at Den norske Operas høye kunstneriske ambisjonsnivå også bør komme til uttrykk i bygningens arkitektonisk kvaliteter og i det bymiljø den blir en del av.

6.3 Forutsetninger for byggeprosjektet nytt operahus

Kostnadsusikkerhet og styring

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen har lagt vekt på å kvalitetssikre programmet og kostnadsberegningene for nytt operahus i samsvar med de dimensjonerende forutsetninger og kostnadsanslag som var lagt fram i St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus.

Flertallet har også merket seg departementets forutsetning om at bearbeidelsen av prosjektet styres med sikte på at byggekostnadene ikke øker, regnet i fast prisnivå, fram til at bindende kostnadsramme kan fastsettes på sikrere grunnlag.

Flertallet har merket seg Regjeringens forutsetning i tråd med tidligere kostnadsanslag, at publikumsarealene og eksteriøret i den nye operaen skal ha høy kvalitet på byggematerialene, mens de øvrige arealene skal ha vanlig god standard.

Flertallet har videre merket seg at Regjeringen, for å unngå en kostnadsvekst i forhold til St.prp. nr. 37 (1997-98), har redusert rammen for nettoarealet med 1 000 m2 til 21 900 m2.

Flertallet har imidlertid også merket seg at styret ved Den norske Opera i sin uttalelse, jf. vedlegg 2 til proposisjonen, sier at selv om de ser mulighetene for å bygge et godt og tjenlig operahus også innenfor den reduserte arealrammen, vil de sterkt anbefale ikke å underskride nettorammen på 22 900 m2. Styret viser i den forbindelse til at en del viktige arealbehov som nå står "på venteliste" bør innpasses i programmet. Flertallet forutsetter en god dialog mellom departementet og Den Norske Opera for å finne en løsning på disse problemene.

Flertallet viser til at et mer gjennomarbeidet romprogram og antakelser om funksjonelle og tekniske krav har gitt grunnlag for nye kostnadsberegninger med mindre grad av usikkerhet. Likevel bygger ifølge proposisjonen de nåværende kostnadsberegninger kun på antakelser om bygningens utforming og byggemåte, bl.a. basert på erfaringstall fra relevante prosjekter som operahusene i Gøteborg og Helsinki. Først når reelle arkitekttegninger eller tekniske tegninger og beskrivelser foreligger og prosjekteringsprosessen er gjennomført, vil usikkerheten omkring kostnadene være minimalisert.

Flertallet har merket seg at de oppgitte kostnadsanslag på nåværende stadium derfor inneholder for stor usikkerhet og at de heller ikke omfatter de reserver/marginer en bindende kostnadsramme må ha, slik at denne først kan fremmes for Stortinget etter at forprosjektet er utarbeidet. Flertallet slutter seg til dette.

Finansiering

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen i tråd med Innst. S. nr. 225 (1997-98) foreslår at operahusprosjektet finansieres over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen, men at forvaltningen av eiendommen legges til Statsbygg, og at kostnadene til huseiers drift og vedlikehold dekkes over kap. 2445 mot en kostnadsdekkende leie fra Den norske Opera.

Flertallet har også merket seg at foreløpige anslag for disse kostnadene viser at de ikke vil være vesentlig høyere enn Den norske Operas kostnader til tilsvarende formål i dag.

Flertallet er innforstått med at arealer til kommersielle funksjoner som restaurantdrift, butikker m.m. ikke bør finansieres av statlige tilskudd og derfor ikke inngår i rammen som bevilges over kap. 1580 Bygg uten husleieordningen, men heller dekkes over kap. 2445 eller ved låneopptak.

Organisering av byggherreansvaret

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil legge til grunn at det nye operahuset skal være statlig eiendom og at staten i utgangspunktet bærer det fulle ansvar for og risikoen knyttet til operahusprosjektet. Det legges også til grunn at byggherreansvaret organiseres slik at det sikrer styringskompetanse og at det gjennom hele byggeprosessen søkes etter kvalitetsmessige gode og riktige løsninger innenfor prosjektets økonomiske forutsetninger. Videre forutsettes at prosjektrisikoen overføres delvis til andre gjennom de avtaler som blir inngått med aktører som deltar i byggeprosessen, og at de kvalitetsmessige og økonomiske mål som staten har for prosjektet, vil bli prioritert og ivaretatt uavhengig av hvordan organiseringen av byggeprosessen fordeler styringsrett, ansvar og risiko på ulike aktører.

Flertallet har merket seg at Regjeringen har vurdert to alternative modeller for organiseringen av byggherreansvaret og er kommet til at prosjektet Nytt operahus bør gjennomføres med Statsbygg som ansvarlig byggherre på vegne av staten som eier av prosjektet. Etter Regjeringens forslag skal en styringsgruppe under ledelse av Kulturdepartementet og bestående av representanter for Statsbygg, Den norske Opera og evt. AAD godkjenne prosjektet ved hver prosjektfase, ta stilling til nye eller endrede krav og forutsetninger, ha overordnet oppfølgingsansvar, jf. fremdrift, og godkjenne den kunstneriske utsmykning. Et slikt aktivt tilsyn med prosjektet vil ha til formål å styrke kostnadsstyringen uten å gripe styrende inn i forhold til byggherreansvaret og skape uklarhet omkring dette.

Arkitektkonkurransen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at departementet på bakgrunn av Innst. S. nr. 225 (1997-98) foreslår gjennomføring av arkitektkonkurranse i to trinn. En slik konkurranse som er nærmere beskrevet i proposisjonen vil kunne gjennomføres innen rammen av ett år og kan startes opp uten å avvente reguleringsprosessen.

Flertallet vil understreke betydningen av å legge opp til en internasjonal konkurranse der prekvalifisering inngår som en del av prosessen og mener det derfor også vil være ønskelig at en eller flere av de arkitektfaglige medlemmer av juryen hentes fra utlandet.

For å sikre at operahuset kan fremstå som et viktig monumentalbygg, som vil markere Norge som kulturnasjon, går flertallet inn for at valg av arkitekt skjer etter gjennomføringen av en åpen internasjonal konkurranse, i tråd med Tjenestekjøpsforskriftens regler for prosjektkonkurranser. Spørsmålet om konkurransen skal gjennomføres i ett eller to trinn avgjøres av den styringsgruppen som Kulturdepartementet nedsetter.

6.4 Driften i nytt operahus

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Kulturdepartementet har engasjert ECON for å vurdere Den Norske Operas driftsanalyse og at ECON konkluderer med at Operaens driftsopplegg i all hovedsak synes realistisk og gjennomførbart innenfor de rammer for årlige tilskuddsbehov som budsjettet legger opp til.

Flertallet har også merket seg at Kulturdepartementet anslår økt statlig tilskuddsnivå i størrelsesorden 40 - 45 mill. kroner, men at dette vil bli fastsatt i de årlige statsbudsjettene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Den Norske Opera selv regner med at de ved et operabygg i Bjørvika vil tape publikumsandeler i de første driftsårene. Ikke bare vil de tape spontanpublikum, de risikerer også å tape de deler av publikum som ved besøk i Oslo ønsker noe mer enn selve kulturopplevelsen i Operaen. Disse medlemmer mener derfor at det er meget sannsynlig at et operabygg i Bjørvika gjennom mange år vil ha behov for større driftstilskudd enn om tilsvarende bygg reises på Vestbanetomten.

6.5 Valg av lokaliseringsalternativ

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen i proposisjonen legger til grunn som en avgjørende forutsetning, at operahuset kan stå ferdig tidligst mulig og med en lavest mulig kostnad sett i forhold til ambisjonsnivå for bygget.

Flertallet har også merket seg de hovedkriterier som er lagt til grunn i proposisjonen for sammenlikningen mellom de tre lokaliseringsalternativer, nemlig

a) kulturpolitisk hensyn, b) kostnadsanslag og usikkerhet for kostnadsanslag, samt c) fremdrift og usikkerhet for fremdrift.

Vedrørende Folketeaterkvartalet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at departementet har bearbeidet to alternative løsningsforslag med tanke på en eventuell lokalisering av operahuset til Folketeaterkvartalet, ett benevnt som hovedalternativet i St.prp. nr. 37 (1997-98) og et forslag fra Folketeaterbygningen AS basert på et forslag til romprogram fra Den Norske Opera fra 1991.

Flertallet viser til sine tidligere merknader i Innst. S. nr. 225 (1997-98) og kan heller ikke etter at de aktuelle alternativene er gjennomgått på nytt, anbefale Folketeaterkvartalet som lokaliseringssted for ny opera. Dette kan begrunnes i tråd med proposisjonen ut fra flere forhold, blant annet ytterligere økte kostnadsanslag, usikkerhet knyttet til eiendomserverv og utførelse av ombyggingsarbeidene, betydelig driftsavbrudd ved operaen under ombyggingen og ikke minst at driftskostnadene vil bli høyere og driftsinntektene lavere enn i et nybygg.

Flertallet sier seg tilfreds med at Kulturdepartementet tar sikte på å drøfte etterbruksspørsmål videre med de berørte parter og at det vil orientere Stortinget om resultatene av disse drøftelsene.

Vedrørende Bjørvikaalternativet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at en premiss for Regjeringens arbeid med den nye proposisjonen var at alle tre lokaliseringsalternativer skulle utredes så langt mulig til samme nivå for beslutningsgrunnlag, og at det mest omfattende utredningsarbeidet derfor ville dreie seg om Bjørvika. Bjørvikaalternativet var ikke fullstendig utredet ved fremleggelsen av St.prp. nr. 37 (1997-98), men bare så langt at man hadde tilstrekkelig kunnskap til å fastslå at dette, sett fra Regjeringens side, var et dårligere alternativ enn Vestbanetomten med hensyn til kostnader og fremdrift. De utredninger som er foretatt senere har derfor lagt vekt på å i størst mulig grad avklare de forhold som det har vært knyttet usikkerhet til.

Flertallet registrerer at totalkostnadene for veiomleggingen i Bjørvika etter den løsning Statens Vegvesen nå anbefaler samt øvrige byutviklingstiltak til sammen er anslått til 2 300 mill. kroner, men med et kostnadsspenn fra 2 100 mill. kroner til 2 800 mill. kroner. Kostnadsanslaget for selve operahuset er satt til 1 800 mill. kroner i dette alternativet.

Flertallet viser videre til at en byutvikling i Bjørvika vil være en svært krevende prosess som vil medføre stor usikkerhet både av hensyn til fremdrift, kostnader og finanisering. Dette henger sammen med områdets størrelse, de spesielle grunnforholdene, en nødvendig omlegging av omfattende trafikksystemer og ikke minst at mange og ulike interesser berøres. Utbyggingstakten vil også i sterk grad avhenge av etterspørselen i eiendomsmarkedet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, konstaterer at det er gjennomført et svært grundig utredningsarbeid, hvor en rekke departementer og ytre statlige etater har vært involvert. Dette flertallet har dessuten merket seg at departementet har dratt nytte av to andre utredningsdokumenter; "Byutvikling i Bjørvika-Bispevika" av Statsbygg og Plan- og bygningsetaten i Oslo fra november 1998 (utarbeidet på oppdrag fra stat og kommune) samt "Konsekvensutredning E 18 mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen" av Statens Vegvesen fra november 1998. I tillegg har det vært utført grundigere analyser på områder av særlig betydning for operasaken.

Dette flertallet sier seg tilfreds med det utredningsarbeid som nå er foretatt med sikte på å fremskaffe et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag også for Bjørvikaalternativet. Resultatet av dette arbeidet viser at lokalisering av et operahus i Bjørvika er et realistisk prosjekt på visse vilkår. Disse vilkårene er nærmere knyttet til bl.a. tomteavgrensning vis-à-vis eksisterende eller planlagt nytt veisystem, eventuell egen reguleringsplan for selve operatomten m.v.

Dette flertallet viser til at utredningsarbeidet har konkludert med hvilken tomt som bør velges dersom operaen lokaliseres til Bjørvika, jf. tomt 6a - 6b i rapporten "Byutvikling i Bjørvika-Bispevika". Denne tomta er ikke i konflikt med dagens veisystem eller planlagt nytt veisystem og har i dag heller ingen viktig funksjon som havneområde.

Dette flertallet har videre merket seg at den største fremdriftsusikkerheten når det gjelder Bjørvikaalternativet knytter seg til finansiering og gjennomføring av den veiutbygging som er en nødvendig premiss for byutviklingen. Det foreligger f.eks. ikke finansieringsplan for ny E 18 i Bjørvika og Regjeringen anser det ikke realistisk å finansiere prosjektet bare ved hjelp av statlige midler og bompenger. I proposisjonen legges til grunn at grunneierne i Bjørvika bidrar til finansieringen av veisystemet tatt i betraktning at tunnelen vil være den utløsende faktor for økte tomteverdier. Dette flertallet sier seg enig i dette.

Dette flertallet har også merket seg at et nytt operahus i Bjørvika kan stå ferdig sommeren 2008, gitt at vedtak blir fattet i Stortinget våren 1999, men at det fortsatt er knyttet usikkerhet til fremdriften på grunn av vanskelige grunnforhold og eventuelle verdifulle funn i byggegrunnen.

Dette flertallet viser til at Regjeringen som en subsidiær løsning kan anbefale lokalisering av det nye operahuset i Bjørvika forutsatt at byggingen kan gjennomføres som et selvstendig prosjekt, om nødvendig frakoplet den øvrige byutvikling og basert på en særskilt reguleringsplan for operahuset.

Dette flertalletslutter seg til Regjeringens forutsetning om at en eventuell realisering av nytt operahus i Bjørvika gjennomføres som et selvstendig prosjekt. Dette flertallet konstaterer at det nå er lagt til rette et beslutningsgrunnlag for en eventuell lokalisering av operaen i Bjørvika, men mener i likhet med Regjeringen at dette forutsetter at prosjektet realiseres uavhengig av fremdriften for veiomleggingen og etableringen av den øvrige infrastrastruktur i Bjørvika og med grunnlag i en særskilt reguleringsplan for operaen. Ved valg av en slik fremgangsmåte vil ikke byggingen av et nytt operahus bli knyttet til finansieringen av den videre byutvikling i Bjørvika.

Dette flertallet har merket seg at Kulturdepartementet har avklart med Oslo kommune ved byrådet at kommunen vil kunne akseptere en særskilt reguleringsplan for operatomten, dersom reguleringen for Bjørvikaområdet skulle bli forsinket. Det er samtidig forutsatt at kommunen heller ikke på et senere tidspunkt vil stille krav til rekkefølgebestemmelser ved en separat regulering av operatomten. Dette flertallet er enig i at dette må legges til grunn for den videre fremdrift av et operaprosjekt i Bjørvika.

Dette flertallet legger også til grunn at muligheten for statlig regulering - om nødvendig - bør vurderes tatt i bruk.

Dette flertallet mener videre at dersom operaen plasseres i Bjørvika bør byggherrefunksjonen organiseres som en prosjektorganisasjon med Statsbygg som ansvarlig byggherre på vegne av staten som eier av prosjektet. Det forutsettes at det opprettes en styringsgruppe under ledelse av Kulturdepartementet og hvor representanter fra brukerne, Den Norske Opera samt Statsbygg/Arbeids- og administrasjonsdepartementet er med.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti finner grunn til å understreke at estetisk sett er det ingen tvil om at plassering av operaen i Bjørvika gir bygningen et monumentalt ståsted og vil gi en kulturell tyngde til sjøfronten fra Børsen og over til Sørenga. Strøket kan derved bli mer attraktivt, og også etter disse medlemmers syn, være interessant investering av privat kapital.

Disse medlemmer har registrert at det fantes mange problemstillinger og spørsmål i forbindelse med utbygging av Bjørvika og er glad for at Regjeringen har gått dypt inn i problematikken og nå finner det mulig å støtte Bjørvika-alternativet subsidiært.

Disse medlemmer mener at det å bygge opera er et løft for nasjonen og må ta tid. Det er viktig både for framdriften og for utformingen av operaen at man gir seg god tid i planleggingen, slik at man unngår ombygginger og overraskelser som kan føre til budsjettoverskridelser.

Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. S. nr. 225 (1997-98) om veiutbygging. Disse medlemmer legger til grunn at Bjørvikatunnelen skal kunne finansieres uten konsekvenser for prosjekter utenom Oslo. Dette forutsetter bl.a. omprioritering av andre veiprosjekter i Oslo-området.

Disse medlemmer har et sterkt ønske om at det skal bygges et nasjonalt operahus i Oslo og viser til den forrige behandlingen av operahus hvor det var et bredt politisk flertall som ønsket et nytt operahus, ikke minst på bakgrunn av de uakseptable forhold som Den Norske Opera arbeider under i Folketeaterbygningen i dag. Det er derfor viktig for disse medlemmer å finne en løsning på hvordan man kan bygge et operahus i Bjørvika med tilfredsstillende sikkerhet for framdrift, selv om dette kan innebære en risiko for ugunstige omgivelser og adkomstforhold i de første driftsårene.

Disse medlemmer støtter Regjeringen i at byggingen av operahus i Bjørvika ikke skal gjøres avhengig av framdriften for den øvrige byutvikling i dette området.

Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forutsetning om at en eventuell lokalisering av et nytt operahus i Bjørvika kan gjennomføres som et selvstendig prosjekt.

Disse medlemmer støtter forslaget til valg av tomt 6a-6b som er foreslått i proposisjonen, og har merket seg at Kulturdepartementet har avklart med Oslo kommune at kommunen vil kunne akseptere en særskilt reguleringsplan for operatomten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Det bygges et nytt operahus med lokalisering i Bjørvika. Operahusprosjektet gjennomføres uavhengig av den videre vei- og byutvikling og med basis i en særskilt reguleringsplan.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil som sitt primære standpunkt stemme for Vestbanealternativet, men finner, dersom dette alternativet ikke oppnår flertall ved voteringen, subsidiært å ville støtte bygging av et nytt operahus i Bjørvika på de vilkår som er angitt i merknaden foran fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at en rekke faginstanser anser Vestbanen som det gunstigste alternativ for plassering av et operabygg, og at plassering i Bjørvika løsrevet fra byutvikling i området frarådes. Disse medlemmer har også merket seg at Oslo kommunes vedtak om Bjørvika som operatomt bygger på andre premisser enn dem som ligger i forslaget i St.prp. nr. 48 (1998-99). Oslo bystyres prioritering er grunnet på en forventet bydelsutvikling der operabygget ses som en del av en større sammenheng, der bl.a. vesentlige veginvesteringer går inn som en del av premissgrunnlaget.

Bjørvikatunnelen inngår i Norsk Veg- og Vegtrafikkplan (NVVP) under følgende beskrivelse og budsjettformulering:

Parsellen av E18 med senketunnel og kryssløsninger på Sørenga og ved Havnelageret har en kostnadsramme på 1 300 mill. kroner. Omlegging av Rv4 fra Sørenga til Nyland for ytterligere å bedre miljøet i Middelalderparken, og gamle Oslo vil øke kostnadene til i størrelsesorden 1 700 mill. kroner.

Bjørvikaprosjektet er primært prioritert som en følge av byutviklingsinteresser, og i mindre grad som følge av behov for riksvegutbygging.

Netto nytte (nytte - kostnad) = - 1 000 mill. kroner. Tallene er ikke oppjustert for prisutviklingen.

Disse medlemmer viser til proposisjonen som anslår nødvendige veginvesteringer i Bjørvika til ca. 2 300 mill. kroner, med en øvre grense på kostnadsanslaget på 2 800 mill. kroner. Erfaringer med store statlige samferdselsprosjekter tilsier at det er realistisk å regne med det høyeste kostnadsanslaget.

Prosjektvedtakene i NVVP bygger på en samtidig vedtatt investeringsramme for planperioden som ikke er fulgt opp av Stortingets flertall. Med den bevilgningstakt som Regjeringen legger opp til, er det lite trolig at en vil kunne starte opp alle prosjektene som ligger i NVVP. Disse medlemmer mener det da vil være nødvendig å gå igjennom de ulike prosjektene for å ta ut de minst lønnsomme. En slik gjennomgang vil etter disse medlemmers mening skyve Bjørvikaprosjektet langt nedover, sannsynligvis ut av prioriteringslisten. De 10 mest lønnsomme stamveiprosjektene som ikke er påbegynt, hadde i 1996 et samlet investeringsbehov på 6 437 mill. kroner. Oppdaterte tall foreligger ikke.

Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at ulønnsomme samferdselsinvesteringer i den størrelsesorden det er tale om i Bjørvika ikke kan påregnes i plan- og byggeperioden for et operabygg, og at det derfor eventuelt må bygges ny avkjørsel i tilknytning til eksisterende trafikkmaskin på Bispelokket. Dette innebærer at et operabygg av monumental karakter plasseres i tilknytning til Norges mest trafikkerte veikryss, totalt uten den infrastruktur et slikt kulturbygg naturlig hører hjemme i.

Disse medlemmer ser det som svært uheldig om operabygget skulle bli liggende isolert utenfor det området der fotgjengere naturlig ferdes. Et isolert operabygg vil i seg selv ikke trekke til seg andre enn egne ansatte på dagtid, og Operaen vil miste det impulspublikum som en plassering på Vestbanetomten vil kunne gi. Disse medlemmer er enige med NAL, som betegner en anbefaling om å bygge Opera i Bjørvika uten en helhetlig plan for området som en invitasjon til å fatte et uansvarlig vedtak.

Disse medlemmer mener at fremdriftsprognosene for et bygg i Bjørvika er adskillig dårligere enn for et tilsvarende bygg på Vestbanen. Disse medlemmer har merket seg at det også knytter seg stor usikkerhet til tidsaspektet. Derfor skulle også tidsfaktoren tilsi at Bjørvika-alternativet skrinlegges.

I St.prp. nr. 48 (1998-99) anslås tomteverdiene til henholdsvis 175 mill. kroner på Vestbanen og 75 mill. kroner i Bjørvika.

Disse medlemmer mener at tomteverdiene bygger på anslagsvurdering, den reelle kjøpesum for Bjørvika kan bli høyere enn anslått av departementet. Oslo Havnevesen skriver i sin beregning at deres erstatningskrav for operatomtem alene vil bli på 47 312 200 kroner. For resten av havneområdet vil erstatningsbeløpet bli 63 mill. kroner. Det må forutsettes at hele havneområdet innløses samtidig, da delinnløsning vil gjøre de resterende arealer ubrukelige for havneformål. Pris for den del av operatomten som eies av Oslo kommune, er ikke angitt.

Disse medlemmer har merket seg at det er usikkerhet knyttet til konsekvensene av en arkeologisk utgraving av tomten i Bjørvika. Anslagene i proposisjonen forutsetter at utgravingen går etter planen, og at arkeologiske funn kan konserveres innenfor en ramme på 10 mill. kroner. Dersom det påtreffes et meget verdifullt materiale vil både tidsbruken og kostnadene overstige de gitte vurderinger.

Disse medlemmer kan ikke støtte et forslag om operabygg i Bjørvika.

Vedrørende Vestbanealternativet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at vurderingen av Vestbanealternativet i proposisjonen i stor grad bygger på de samme utredninger som lå til grunn for St.prp. nr. 37 (1997-98).

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener tanken om å etablere et fredsprissenter i regi av Det norske Nobelinstitutt i hovedstasjonsbygningen på Vestbanen er god, selv om det ikke skulle bli flertall for å bygge opera der.

Flertallet ber i alle tilfelle Regjeringen vurdere saken nærmere og komme tilbake på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det ikke fremkommer noe nytt i St.prp. nr. 48 (1998-99) angående Vestbanen og mulighet for bygging av operahus i dette området. Disse medlemmer står derfor fast ved sin tidligere beslutning om at det skal bygges et operahus i Bjørvika.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 225 (1997-98) hvor medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet tok fredningen av hovedbygningen og stasjonsmesterbygningen til etterretning. Det er derfor oppsiktsvekkende at disse tre partiene nå går sammen om å oppheve fredningsvedtaket av stasjonsmesterbygningen for å gi rom for kommersielle utbyggere. Det er skandaløst at man skal oppheve fredning av historiske bygninger for å gi plass for hotell, restauranter og butikker som allerede finnes i dette området i nærheten av Aker Brygge.

Disse medlemmer er overrasket over at medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet allerede nå ønsker å detaljstyre vedlikehold, renhold, bedriftshelsetjeneste og kostymeproduksjon i et nytt operahus som står ferdig om 7-8 år.

Disse medlemmer ser det som umulig og urealistisk å gjøre denne vurderingen nå, og vil dessuten understreke Den Norske Operas selvstendige rett til å finne de beste og mest effektive måter å løse disse problemene på en gang i framtida.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet vil understreke at de fysiske arbeidsforholdene ved Den Norske Opera er så dårlige at det haster med å få reist et nybygg, og viser i den sammenheng til komiteens fellesmerknader. Den Norske Opera har en sentral oppgave som kompetansebase og samarbeidspartner for dem som arbeider med utvikling av opera og ballett som kunstart i resten av landet. Denne oppgaven er det under dagens forhold vanskelig å utvikle i takt med den økende interesse for musikkdrama i hele landet, så også hensynet til resten av landet tilsier at Stortinget fatter en beslutning som raskest mulig gir Den Norske Opera gode arbeidsforhold.

Disse medlemmer merker seg at det har vært foretatt ytterligere analyse av grunnforholdene på tomten, men at disse bekrefter de vurderinger som ble gitt i sistnevnte proposisjon, at grunnforholdene er gode med relativt kort avstand til fjell. Det er gjort oppmerksom på at det går en veitunnel under tomten på Vestbanen og en tunnel for vann og avløp i fjell, og disse medlemmer har også merket seg at arkitekt-konkurransen på grunn av sistnevnte tunnel må gi premisser for plassering av den dypeste kjelleren i operahuset.

Disse medlemmer har videre merket seg at det er påvist store deformasjoner i forbindelse med den eksisterende bygningsmassen på grunn av at denne for det meste er fundamentert i løsmassene over fjellet, og at det forutsettes at forskyvninger i grunnen som ikke er foranlediget av operabygget heller ikke skal belastes operahusprosjektet. Disse medlemmer sier seg enig i dette.

Disse medlemmer har også merket seg at proposisjonen forutsetter at det ikke blir stilt krav om ny konsekvensutredning ved bygging av operahus på Vestbanetomten med mindre det lanseres nye og selvstendige alternativ.

Disse medlemmer legger til grunn at muligheten for statlig regulering om nødvendig bør vurderes tatt i bruk.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen fortsatt mener Vestbanealternativet er det lokaliseringsalternativ som på grunn av tilgjengeligheten i dagens bybilde vil gi Operaen de beste muligheter til å formidle opera og ballett. Videre har disse medlemmer merket seg at anslått sum for investeringskostnader på Vestbanen vil ligge 200 mill. kroner (ca. 12 pst.) lavere enn for tilsvarende i Bjørvika, at det der forventes et bedre driftsmessig inntektspotensiale, og at fremdriftsusikkerheten er minst for dette alternativet.

Disse medlemmer er enig i Regjeringens vurdering av de ulike lokaliseringsalternativer og vil anbefale at det nye operahuset bygges på Vestbanetomten. Dette standpunktet kan begrunnes ut fra en rekke faktorer som stabile og gode grunnforhold, klare eiendomsforhold, relativt forutsigbare kostnadsanslag, sikker fremdrift, god tilgjengelighet, optimale drifts-forhold allerede fra starten m.v.

Disse medlemmer ser samtidig de muligheter som ligger i en parallell utnyttelse av de resterende tomtearealene på Vestbanetomta til private utbyggingsformål. En slik utnyttelse gjennom en kombinert utbyggingsmodell vil kunne bidra til økonomiske synergieffekter som heller ikke vil kunne hentes ut på annen måte.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til at operahuset ifølge proposisjonen vil legge beslag på 15 av de 23 da totalt som Vestbanetomten utgjør. Dette forutsetter at den fredede stasjonsmesterbygningen blir stående. Dersom fredningen av stasjonsmesterbygningen revurderes vil en kunne frigjøre ytterligere areal i tillegg til de 8 da som vil kunne disponeres til utbyggingsformål.

Disse medlemmer vil understreke at Vestbanetomtens størrelse og beliggenhet gjør det naturlig å tenke på muligheter for et samspill mellom private og offentlige interesser for utvikling og utbygging av eiendommen. Etter disse medlemmers oppfatning kan det neppe tenkes andre utbyggingsformål enn et operahus som skal kunne rettferdiggjøre riving av stasjonsmesterbygningen og dermed utløse denne økonomiske gevinsten. Samtidig vil dette også åpne for en bedre eksponering av operahuset som monumentalbygg.

Disse medlemmer forutsetter at Kulturdepartementet iverksetter en prosess med sikte på å oppheve fredningen av stasjonsmesterbygningen.

Disse medlemmer mener det på denne bakgrunn ikke er unaturlig å se den verdiøkning og gevinst som kan utløses som følge av operaprosjektet i sammenheng med det totale kostnadsanslaget for operahuset. De inntektsmuligheter som ligger i en kommersiell utnyttelse av et samlet areal på 14-15 da på landets antatt mest attraktive tomteområde er så betydelige at de ikke kan ignoreres i forbindelse med operaregnskapet. I motsatt fall ville en regulering av området til andre formål som har vært antydet, for eksempel park, tivoli, parkering m.v. ikke åpne de samme mulighetene.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at Hagautvalget i sin utredning fra 1991 skisserte og beregnet en slik utbygging basert på riving av stasjonsmesterbygningen, og kom frem til et utbyggingspotensiale på 53 000 kvm utenom operabygget. Dette gir en tomteverdi på statens hånd tilsvarende ca. 400 mill. kroner - operatomt ikke medregnet. Sett i sammenheng med differansen mellom kostnadsanslagene for henholdsvis Bjørvika- og Vestbanealternativet på 200 mill. kroner blir dette etter disse medlemmers oppfatning et meget interessant regnestykke.

Disse medlemmer mener at en parallell etablering av supplerende bebyggelse på Vestbanetomten i form av hotell, spisesteder, musikklubber, forretninger, undervisningslokaler, kontorer, boliger m.v. vil skape gjensidige synergieffekter. Den funksjonsmessige blanding som vi allerede ser på Aker Brygge er et eksempel på integrerte utbyggingsformål med høy arkitektonisk og bruksmessig verdi. Andre relevante eksempler er Covent Garden-operaen i London, beliggende som krumtappen i ett av byens mest vitale byområder, og operaen i Amsterdam.

Disse medlemmer vil legge følgende premisser til grunn for en samordnet utbygging mellom operahuset og private investeringer:

• – Det legges til rette for å skape størst mulig økonomisk synergi.

• – Det prosjekt som skapes må ivareta de arkitektoniske mål (proposisjonen pkt. 4.1) om monumentalitet og symbolverdi for nasjonens kulturelle nivå.

• – Operahuset må legge nødvendige føringer for det totale prosjektet og det er statens ansvar å sikre dette gjennom den utbyggingsmodell som velges.

For å kunne realisere en slik utbygging på Vestbanetomten gjennom et samlet utbyggingsprosjekt mener disse medlemmer det bør etableres et utbyggingsselskap hvor staten opprettholder sin styringsrett til å sikre operahusets fremdrift så vel som arkitektur både med hensyn til funksjon og monumentalitet. Det finnes mange eksempler både fra inn- og utland på vellykkede utbyggingsmodeller i forbindelse med gjennomføringen av tilsvarende store og kompliserte prosjekter. Naturlige ansvarsoppgaver for et slikt selskap ville være å koordinere reguleringsarbeidet og programmeringsfasen og etablere beslutningssystemer som sikrer mål om funksjonalitet, kvalitet og kostnadsstyring.

Disse medlemmer vil understreke at det må være Kulturdepartementet som står som innbyder av den internasjonale arkitektkonkurransen om operabygget med samordnet utbygging, selv om det opprettes et offentlig/privat utbyggingsselskap. Operabygget vil uansett være det premissgivende bygget. Dette vil gjøre det mulig å starte prosessen umiddelbart og uten tap av tid, samtidig som det utvikles og etableres en utbyggingsorganisasjon for hele prosjektet.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre størst mulig effektivitet også på driftssiden og vil be Regjeringen vurdere mulighetene for en konkurranseutsetting av enkelte av funksjonene i det nye operahuset, som for eksempel vedlikehold, renhold, bedriftshelsetjeneste, kostymeproduksjon m.v.

Disse medlemmer vil videre peke på de muligheter som ligger i en ytterligere styrking av operahusets symbolverdi som monumentalbygg ved å knytte det sammen med for eksempel et "fredsprissenter". En kombinasjon av et nasjonalt operabygg med et senter for fred vil ikke bare være en enestående sjanse til å fremheve kulturens fredsskapende betydning, men vil også kunne framstå som et internasjonalt landemerke med særlig høy symbolverdi.

Disse medlemmer er kjent med at tanken om et slikt fredsprismonument er blitt godt mottatt både ved Den Norske Opera og ved Det norske Nobelinstituttet. Dersom den fredede hovedstasjonsbygningen på Vestbanen kan tjene som et fredsprismuseum slik det har kommet forslag om vil en slik tanke kunne realiseres uten at operaprosjektet forsinkes.

Disse medlemmer mener derfor tanken om et fredsprissenter bør vurderes lagt inn som en mulig premiss ved arkitektkonkurransen for det nye operahuset.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Et nytt operahus bygges med lokalisering på Vestbanetomten. Det legges opp til en kombinert utbyggingsmodell for å skape størst mulig økonomisk synergi ved å slippe til private investeringer på den delen av arealet som ikke benyttes til opera. Muligheten for ytterligere styrking av byggets symbolske verdi ved å kombinere bygging av opera med fredsprissenter vurderes i denne sammenheng.»

Komiteens medlemmer fra Høyre er positive til et Nobelsenter i Vestbanebygget kombinert med et operabygg på Vestbanetomten, men disse medlemmer finner det ikke riktig å legge føringer for bruk av det vernede Vestbanebygget eller det øvrige areal dersom operabygget plasseres i Bjørvika.

6.6 Opera- og ballettformidling i Norge

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til sine merknader i Innst. S. nr. 225 (1997-98) hvor komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, blant annet understreket at riksopera-, regionopera- og distriktsoperavirksomhet må utvikles samtidig med bygging av nytt operahus. Flertallet understreket også viktigheten av å bygge på lokale operakrefter og interessen som er i lokalmiljøene for å styrke operaformidlingen i Norge og underbygge den landsomfattende interessen.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, konstaterer med tilfredshet at Regjeringen står fast ved sine planer om å bygge ut en modell for opera- og ballettformidling utover landet parallelt med byggingen av nytt operahus og hvor tanken er å etablere et ressurs- og kompetansesenter med dette siktemål i den nye operaen.

Dette flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Det utvikles en modell for opera- og ballettformidling i Norge innen ferdigstillelsen av det nye operahuset.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at en helhetlig plan og strategi for utvikling av opera- og ballettkunst, formidling og produksjon av opera og ballett til nye publikumsgrupper og til hele landet må utvikles før ferdigstillelsen av det nye operahuset. Med dagens høyst utilfredsstillende lokaler for Den Norsk Opera mangler en viktig forutsetning for å utvikle opera- og ballettkunst i Norge som helhet, ettersom Den Norske Opera i dag ikke er i stand til å fylle rollen som et nasjonalt ressurs- og kompetansesenter. Det er likevel ingen grunn til å vente med å oppruste og styrke opera- og ballettmiljøet til det nye operabygget står ferdig. En utvikling av opera- og ballettmiljøet vil være en viktig forutsetning for at bygging av et nytt operahus kan føre til det kulturpolitiske løftet som er målet med en ny opera. Dette medlem mener derfor at en helhetlig plan må utvikles snarest.

Dette medlem vil peke på at utvikling av opera- og ballettmiljøet må innebære at det må satses på de kunstneriske kreftene og den opera- og ballettinteressen som etter hvert er blitt opparbeidet i mange deler av landet. En modell for utvikling, produksjon og formidling må innbefatte både regionopera og distriktsopera. Men det må også satses målbevisst på at komponister, librettister og dramatikere får rammer som muliggjør nyskapning og fornying av opera- og ballett i Norge.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utvikle en helhetlig plan for utvikling av opera- og ballettkunst, og for produksjon og formidling av opera og ballett i Norge. Planen legges fram for Stortinget på en egnet måte så snart som mulig og senest innen 2002.»