Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget
for et år siden behandlet Innst. S. nr. 225 (1997-98),
jf. St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus. Til tross for at
et flertall i Stortinget ønsket bygging av en ny opera,
ble det ikke fattet noe vedtak på grunn av uenighet om
hvor operaen skulle lokaliseres.
Flertallet viser videre til at
Regjeringen har fremmet St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus
II, hvor spørsmålet om lokalisering er langt grundigere
utredet enn i den første proposisjonen. Dette gjelder særlig lokaliseringsalternativene
Bjørvika og Folketeaterkvartalet som tidligere ikke var
utredet med sikte på et beslutningsgrunnlag, men bare så langt
at man kunne fastslå at disse alternativene ikke kunne
anbefales sammenliknet med Vestbanen. I tillegg har Regjeringen også utredet
andre sider av operaprosjektet som omhandler kostnadsusikkerhet,
kostnadsstyring, organisering av byggherreansvar m.m.
Flertallet viser på denne
bakgrunn til sin tidligere behandling av operasaken, jf. komiteens
merknader i Innst. S. nr. 225 (1997-98). Hele saken ble den gang gjenstand
for inngående belysning bl.a. gjennom studiereise, mange
høringer og brev med spørsmål fra flertallet
til departementet.
Flertallet konstaterer at Regjeringen
i den nye proposisjonen har fulgt opp komiteens merknader og finner
ved denne behandlingen det riktig i første rekke å konsentrere
oppmerksomheten om spørsmål som har tilknytning
til lokaliseringen. I den grad nye momenter er kommet til, vil det
også være nødvendig å berøre andre
sider av operaprosjektet.
Flertallet har for øvrig
merket seg de punkter Regjeringen har lagt til grunn som premiss
for at saken kan fremmes på nytt. Disse punktene omhandler
hvilke lokaliseringsalternativer som skal vurderes, målet
for utformingen av nytt operahus, foruten at operahusets dimensjonering,
reelt kostnadsnivå og de driftsmessige konsekvenser for
Den norske Opera skal gjennomføres i tråd med
St.prp. nr. 37 (1997-98). Til premissen hører også at
en modell for opera- og ballettformidling i Norge skal utvikles
innen ferdigstillelse av det nye operahuset.
Flertallet viser for øvrig
til sine egne innledende merknader i Innst. S. nr. 225 (1997-98),
hvor behovet for nytt operabygg understrekes og hvor det av hensyn til
selve kunstarten, publikumstilbudet og arbeidstakerne i operaen
presiseres at det er viktig at vedtak om bygging fattes, slik at
det ikke oppstår forsinkelser. Denne understrekning synes
etter flertallet oppfatning ikke å være
mindre viktig nå - ett år etter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets merknader i Innst. S. nr. 225 (1997-98) hvor Fremskrittspartiets
grunnleggende syn på hva som er offentlige myndigheters
oppgave og hvor disponering av befolkningens skatteinnbetalinger blir
slått fast.
Disse medlemmer vil også vise
til at kostnadsoverslaget for bygging av operahus er steget med
formidable 265 mill. kroner og 400 mill. kroner for henholdsvis
Vestbane-alternativet og Bjørvika-alternativet siden 1.
januar 1998.
Disse medlemmer finner derfor
grunn til å frykte ytterligere kostnadsøkninger
frem til at et eventuelt operahus står ferdig. Dette bekreftes
også ved at både regjeringspartiene og Arbeiderpartiet
slår fast at det i proposisjonen opereres med anslag og
ikke rammer, mener disse medlemmer.
Disse medlemmer viser til at
det også i denne runden er fremkommet nye momenter og interesser som
burde vært vurdert for om mulig å få realisert
et billigere alternativ.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen skrinlegge
alle planer for statlig finansiert operahus.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den kulturpolitiske
målsetting Kulturdepartementet har skissert for etablering av
et nytt operahus, jf. St.prp. nr. 37 (1997-98, "å formidle
opera og ballett av høy kvalitet til et bredt publikum,
der også nye publikumsgrupper kan nås". Flertallet slutter
seg til denne.
Flertallet har for øvrig
merket seg proposisjonens beskrivelse av den situasjon operakunsten
i Norge befinner seg i sammenliknet med tilsvarende i andre europeiske
land og ikke minst våre nærmeste naboland. Til
tross for at norske komponister og utøvende kunstnere innen
opera i et historisk perspektiv har gjort seg sterkt gjeldende internasjonalt,
har ikke de ytre rammebetingelser for utøvelse av musikkdramatikk her
hjemme stått i noe forhold til dette sammenlignet med andre
land.
Flertallet registrerer imidlertid
også at interessen for opera er økende i hele
Norge og deler den visjon som er uttrykt i proposisjonen om at et
nytt operahus vil bety en ny giv for nasjonaloperaen som også vil være
en ytterligere inspirasjon for musikkdramatikkens utvikling i landsmålestokk.
Flertallet slutter seg også til
den arkitektoniske målsetting Regjeringen har nedfelt,
om at operahuset skal framstå som et viktig monumentalbygg
og markere institusjonens og kunstartens betydning i nasjonens kultur-
og samfunnsliv og samtidig være et element i å markere
Norge som kulturnasjon.
Flertallet er også enig
i at Den norske Operas høye kunstneriske ambisjonsnivå også bør
komme til uttrykk i bygningens arkitektonisk kvaliteter og i det bymiljø den
blir en del av.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
Regjeringen har lagt vekt på å kvalitetssikre
programmet og kostnadsberegningene for nytt operahus i samsvar med
de dimensjonerende forutsetninger og kostnadsanslag som var lagt
fram i St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus.
Flertallet har også merket
seg departementets forutsetning om at bearbeidelsen av prosjektet
styres med sikte på at byggekostnadene ikke øker,
regnet i fast prisnivå, fram til at bindende kostnadsramme
kan fastsettes på sikrere grunnlag.
Flertallet har merket seg Regjeringens
forutsetning i tråd med tidligere kostnadsanslag, at publikumsarealene
og eksteriøret i den nye operaen skal ha høy kvalitet
på byggematerialene, mens de øvrige arealene skal
ha vanlig god standard.
Flertallet har videre merket
seg at Regjeringen, for å unngå en kostnadsvekst
i forhold til St.prp. nr. 37 (1997-98), har redusert rammen for
nettoarealet med 1 000 m2 til 21 900 m2.
Flertallet har imidlertid også merket
seg at styret ved Den norske Opera i sin uttalelse, jf. vedlegg
2 til proposisjonen, sier at selv om de ser mulighetene for å bygge
et godt og tjenlig operahus også innenfor den reduserte
arealrammen, vil de sterkt anbefale ikke å underskride
nettorammen på 22 900 m2. Styret
viser i den forbindelse til at en del viktige arealbehov som nå står
"på venteliste" bør innpasses i programmet. Flertallet forutsetter
en god dialog mellom departementet og Den Norske Opera for å finne
en løsning på disse problemene.
Flertallet viser til at et mer
gjennomarbeidet romprogram og antakelser om funksjonelle og tekniske krav
har gitt grunnlag for nye kostnadsberegninger med mindre grad av
usikkerhet. Likevel bygger ifølge proposisjonen de nåværende
kostnadsberegninger kun på antakelser om bygningens utforming
og byggemåte, bl.a. basert på erfaringstall fra
relevante prosjekter som operahusene i Gøteborg og Helsinki.
Først når reelle arkitekttegninger eller tekniske
tegninger og beskrivelser foreligger og prosjekteringsprosessen
er gjennomført, vil usikkerheten omkring kostnadene være
minimalisert.
Flertallet har merket seg at
de oppgitte kostnadsanslag på nåværende
stadium derfor inneholder for stor usikkerhet og at de heller ikke
omfatter de reserver/marginer en bindende kostnadsramme
må ha, slik at denne først kan fremmes for Stortinget
etter at forprosjektet er utarbeidet. Flertallet slutter
seg til dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen
i tråd med Innst. S. nr. 225 (1997-98) foreslår
at operahusprosjektet finansieres over Arbeids- og administrasjonsdepartementets
budsjett kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen, men at forvaltningen
av eiendommen legges til Statsbygg, og at kostnadene til huseiers drift
og vedlikehold dekkes over kap. 2445 mot en kostnadsdekkende leie
fra Den norske Opera.
Flertallet har også merket
seg at foreløpige anslag for disse kostnadene viser at
de ikke vil være vesentlig høyere enn Den norske
Operas kostnader til tilsvarende formål i dag.
Flertallet er innforstått
med at arealer til kommersielle funksjoner som restaurantdrift,
butikker m.m. ikke bør finansieres av statlige tilskudd
og derfor ikke inngår i rammen som bevilges over kap. 1580 Bygg
uten husleieordningen, men heller dekkes over kap. 2445 eller ved
låneopptak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil legge til grunn
at det nye operahuset skal være statlig eiendom og at staten
i utgangspunktet bærer det fulle ansvar for og risikoen knyttet
til operahusprosjektet. Det legges også til grunn at byggherreansvaret
organiseres slik at det sikrer styringskompetanse og at det gjennom
hele byggeprosessen søkes etter kvalitetsmessige gode og
riktige løsninger innenfor prosjektets økonomiske
forutsetninger. Videre forutsettes at prosjektrisikoen overføres
delvis til andre gjennom de avtaler som blir inngått med
aktører som deltar i byggeprosessen, og at de kvalitetsmessige
og økonomiske mål som staten har for prosjektet, vil
bli prioritert og ivaretatt uavhengig av hvordan organiseringen
av byggeprosessen fordeler styringsrett, ansvar og risiko på ulike
aktører.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen har vurdert to alternative modeller for organiseringen
av byggherreansvaret og er kommet til at prosjektet Nytt operahus
bør gjennomføres med Statsbygg som ansvarlig byggherre
på vegne av staten som eier av prosjektet. Etter Regjeringens
forslag skal en styringsgruppe under ledelse av Kulturdepartementet
og bestående av representanter for Statsbygg, Den norske
Opera og evt. AAD godkjenne prosjektet ved hver prosjektfase, ta stilling
til nye eller endrede krav og forutsetninger, ha overordnet oppfølgingsansvar,
jf. fremdrift, og godkjenne den kunstneriske utsmykning. Et slikt
aktivt tilsyn med prosjektet vil ha til formål å styrke
kostnadsstyringen uten å gripe styrende inn i forhold til byggherreansvaret
og skape uklarhet omkring dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at departementet
på bakgrunn av Innst. S. nr. 225 (1997-98) foreslår
gjennomføring av arkitektkonkurranse i to trinn. En slik
konkurranse som er nærmere beskrevet i proposisjonen vil kunne
gjennomføres innen rammen av ett år og kan startes
opp uten å avvente reguleringsprosessen.
Flertallet vil understreke betydningen
av å legge opp til en internasjonal konkurranse der prekvalifisering
inngår som en del av prosessen og mener det derfor også vil
være ønskelig at en eller flere av de arkitektfaglige
medlemmer av juryen hentes fra utlandet.
For å sikre at operahuset kan fremstå som
et viktig monumentalbygg, som vil markere Norge som kulturnasjon,
går flertallet inn for at valg av arkitekt
skjer etter gjennomføringen av en åpen internasjonal
konkurranse, i tråd med Tjenestekjøpsforskriftens
regler for prosjektkonkurranser. Spørsmålet om
konkurransen skal gjennomføres i ett eller to trinn avgjøres
av den styringsgruppen som Kulturdepartementet nedsetter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
Kulturdepartementet har engasjert ECON for å vurdere Den
Norske Operas driftsanalyse og at ECON konkluderer med at Operaens
driftsopplegg i all hovedsak synes realistisk og gjennomførbart
innenfor de rammer for årlige tilskuddsbehov som budsjettet
legger opp til.
Flertallet har også merket
seg at Kulturdepartementet anslår økt statlig
tilskuddsnivå i størrelsesorden 40 - 45 mill.
kroner, men at dette vil bli fastsatt i de årlige statsbudsjettene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Den Norske Opera selv regner med at de ved et operabygg i
Bjørvika vil tape publikumsandeler i de første driftsårene.
Ikke bare vil de tape spontanpublikum, de risikerer også å tape
de deler av publikum som ved besøk i Oslo ønsker
noe mer enn selve kulturopplevelsen i Operaen. Disse medlemmer mener
derfor at det er meget sannsynlig at et operabygg i Bjørvika gjennom
mange år vil ha behov for større driftstilskudd enn
om tilsvarende bygg reises på Vestbanetomten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen
i proposisjonen legger til grunn som en avgjørende forutsetning,
at operahuset kan stå ferdig tidligst mulig og med en lavest
mulig kostnad sett i forhold til ambisjonsnivå for bygget.
Flertallet har også merket
seg de hovedkriterier som er lagt til grunn i proposisjonen for
sammenlikningen mellom de tre lokaliseringsalternativer, nemlig
a) kulturpolitisk hensyn, b) kostnadsanslag
og usikkerhet for kostnadsanslag, samt c) fremdrift og usikkerhet
for fremdrift.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at departementet
har bearbeidet to alternative løsningsforslag med tanke
på en eventuell lokalisering av operahuset til Folketeaterkvartalet,
ett benevnt som hovedalternativet i St.prp. nr. 37 (1997-98) og
et forslag fra Folketeaterbygningen AS basert på et forslag
til romprogram fra Den Norske Opera fra 1991.
Flertallet viser til sine tidligere
merknader i Innst. S. nr. 225 (1997-98) og kan heller ikke etter
at de aktuelle alternativene er gjennomgått på nytt,
anbefale Folketeaterkvartalet som lokaliseringssted for ny opera. Dette
kan begrunnes i tråd med proposisjonen ut fra flere forhold,
blant annet ytterligere økte kostnadsanslag, usikkerhet
knyttet til eiendomserverv og utførelse av ombyggingsarbeidene,
betydelig driftsavbrudd ved operaen under ombyggingen og ikke minst at
driftskostnadene vil bli høyere og driftsinntektene lavere
enn i et nybygg.
Flertallet sier seg tilfreds
med at Kulturdepartementet tar sikte på å drøfte
etterbruksspørsmål videre med de berørte
parter og at det vil orientere Stortinget om resultatene av disse
drøftelsene.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at en premiss for Regjeringens
arbeid med den nye proposisjonen var at alle tre lokaliseringsalternativer
skulle utredes så langt mulig til samme nivå for
beslutningsgrunnlag, og at det mest omfattende utredningsarbeidet
derfor ville dreie seg om Bjørvika. Bjørvikaalternativet
var ikke fullstendig utredet ved fremleggelsen av St.prp. nr. 37 (1997-98),
men bare så langt at man hadde tilstrekkelig kunnskap til å fastslå at
dette, sett fra Regjeringens side, var et dårligere alternativ
enn Vestbanetomten med hensyn til kostnader og fremdrift. De utredninger som
er foretatt senere har derfor lagt vekt på å i
størst mulig grad avklare de forhold som det har vært
knyttet usikkerhet til.
Flertallet registrerer at totalkostnadene
for veiomleggingen i Bjørvika etter den løsning
Statens Vegvesen nå anbefaler samt øvrige byutviklingstiltak
til sammen er anslått til 2 300 mill. kroner, men med et kostnadsspenn
fra 2 100 mill. kroner til 2 800 mill. kroner. Kostnadsanslaget
for selve operahuset er satt til 1 800 mill. kroner i dette alternativet.
Flertallet viser videre til at
en byutvikling i Bjørvika vil være en svært
krevende prosess som vil medføre stor usikkerhet både
av hensyn til fremdrift, kostnader og finanisering. Dette henger
sammen med områdets størrelse, de spesielle grunnforholdene,
en nødvendig omlegging av omfattende trafikksystemer og
ikke minst at mange og ulike interesser berøres. Utbyggingstakten
vil også i sterk grad avhenge av etterspørselen
i eiendomsmarkedet.
Et annet flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, konstaterer
at det er gjennomført et svært grundig utredningsarbeid,
hvor en rekke departementer og ytre statlige etater har vært involvert. Dette
flertallet har dessuten merket seg at departementet har
dratt nytte av to andre utredningsdokumenter; "Byutvikling i Bjørvika-Bispevika"
av Statsbygg og Plan- og bygningsetaten i Oslo fra november 1998
(utarbeidet på oppdrag fra stat og kommune) samt "Konsekvensutredning
E 18 mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen" av Statens Vegvesen
fra november 1998. I tillegg har det vært utført grundigere
analyser på områder av særlig betydning for
operasaken.
Dette flertallet sier seg tilfreds
med det utredningsarbeid som nå er foretatt med sikte på å fremskaffe
et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag også for Bjørvikaalternativet.
Resultatet av dette arbeidet viser at lokalisering av et operahus
i Bjørvika er et realistisk prosjekt på visse
vilkår. Disse vilkårene er nærmere knyttet
til bl.a. tomteavgrensning vis-à-vis eksisterende eller
planlagt nytt veisystem, eventuell egen reguleringsplan for selve
operatomten m.v.
Dette flertallet viser til at
utredningsarbeidet har konkludert med hvilken tomt som bør
velges dersom operaen lokaliseres til Bjørvika, jf. tomt
6a - 6b i rapporten "Byutvikling i Bjørvika-Bispevika".
Denne tomta er ikke i konflikt med dagens veisystem eller planlagt
nytt veisystem og har i dag heller ingen viktig funksjon som havneområde.
Dette flertallet har videre merket
seg at den største fremdriftsusikkerheten når
det gjelder Bjørvikaalternativet knytter seg til finansiering
og gjennomføring av den veiutbygging som er en nødvendig
premiss for byutviklingen. Det foreligger f.eks. ikke finansieringsplan
for ny E 18 i Bjørvika og Regjeringen anser det ikke realistisk å finansiere
prosjektet bare ved hjelp av statlige midler og bompenger. I proposisjonen
legges til grunn at grunneierne i Bjørvika bidrar til finansieringen
av veisystemet tatt i betraktning at tunnelen vil være
den utløsende faktor for økte tomteverdier. Dette
flertallet sier seg enig i dette.
Dette flertallet har også merket
seg at et nytt operahus i Bjørvika kan stå ferdig
sommeren 2008, gitt at vedtak blir fattet i Stortinget våren
1999, men at det fortsatt er knyttet usikkerhet til fremdriften
på grunn av vanskelige grunnforhold og eventuelle verdifulle
funn i byggegrunnen.
Dette flertallet viser til at
Regjeringen som en subsidiær løsning kan anbefale
lokalisering av det nye operahuset i Bjørvika forutsatt
at byggingen kan gjennomføres som et selvstendig prosjekt,
om nødvendig frakoplet den øvrige byutvikling
og basert på en særskilt reguleringsplan for operahuset.
Dette flertalletslutter
seg til Regjeringens forutsetning om at en eventuell realisering
av nytt operahus i Bjørvika gjennomføres som et
selvstendig prosjekt. Dette flertallet konstaterer
at det nå er lagt til rette et beslutningsgrunnlag for
en eventuell lokalisering av operaen i Bjørvika, men mener
i likhet med Regjeringen at dette forutsetter at prosjektet realiseres uavhengig
av fremdriften for veiomleggingen og etableringen av den øvrige
infrastrastruktur i Bjørvika og med grunnlag i en særskilt
reguleringsplan for operaen. Ved valg av en slik fremgangsmåte
vil ikke byggingen av et nytt operahus bli knyttet til finansieringen
av den videre byutvikling i Bjørvika.
Dette flertallet har merket seg
at Kulturdepartementet har avklart med Oslo kommune ved byrådet
at kommunen vil kunne akseptere en særskilt reguleringsplan
for operatomten, dersom reguleringen for Bjørvikaområdet
skulle bli forsinket. Det er samtidig forutsatt at kommunen heller
ikke på et senere tidspunkt vil stille krav til rekkefølgebestemmelser
ved en separat regulering av operatomten. Dette flertallet er
enig i at dette må legges til grunn for den videre fremdrift
av et operaprosjekt i Bjørvika.
Dette flertallet legger også til
grunn at muligheten for statlig regulering - om nødvendig
- bør vurderes tatt i bruk.
Dette flertallet mener videre
at dersom operaen plasseres i Bjørvika bør byggherrefunksjonen
organiseres som en prosjektorganisasjon med Statsbygg som ansvarlig
byggherre på vegne av staten som eier av prosjektet. Det
forutsettes at det opprettes en styringsgruppe under ledelse av
Kulturdepartementet og hvor representanter fra brukerne, Den Norske
Opera samt Statsbygg/Arbeids- og administrasjonsdepartementet er
med.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti finner grunn til å understreke
at estetisk sett er det ingen tvil om at plassering av operaen i
Bjørvika gir bygningen et monumentalt ståsted
og vil gi en kulturell tyngde til sjøfronten fra Børsen
og over til Sørenga. Strøket kan derved bli mer
attraktivt, og også etter disse medlemmers syn,
være interessant investering av privat kapital.
Disse medlemmer har registrert
at det fantes mange problemstillinger og spørsmål
i forbindelse med utbygging av Bjørvika og er glad for
at Regjeringen har gått dypt inn i problematikken og nå finner
det mulig å støtte Bjørvika-alternativet
subsidiært.
Disse medlemmer mener at det å bygge
opera er et løft for nasjonen og må ta tid. Det
er viktig både for framdriften og for utformingen av operaen
at man gir seg god tid i planleggingen, slik at man unngår
ombygginger og overraskelser som kan føre til budsjettoverskridelser.
Disse medlemmer viser til sine
merknader i Innst. S. nr. 225 (1997-98) om veiutbygging. Disse medlemmer legger
til grunn at Bjørvikatunnelen skal kunne finansieres uten
konsekvenser for prosjekter utenom Oslo. Dette forutsetter bl.a.
omprioritering av andre veiprosjekter i Oslo-området.
Disse medlemmer har et sterkt ønske
om at det skal bygges et nasjonalt operahus i Oslo og viser til
den forrige behandlingen av operahus hvor det var et bredt politisk
flertall som ønsket et nytt operahus, ikke minst på bakgrunn
av de uakseptable forhold som Den Norske Opera arbeider under i
Folketeaterbygningen i dag. Det er derfor viktig for disse
medlemmer å finne en løsning på hvordan
man kan bygge et operahus i Bjørvika med tilfredsstillende
sikkerhet for framdrift, selv om dette kan innebære en
risiko for ugunstige omgivelser og adkomstforhold i de første
driftsårene.
Disse medlemmer støtter
Regjeringen i at byggingen av operahus i Bjørvika ikke
skal gjøres avhengig av framdriften for den øvrige
byutvikling i dette området.
Disse medlemmer slutter seg til
Regjeringens forutsetning om at en eventuell lokalisering av et
nytt operahus i Bjørvika kan gjennomføres som
et selvstendig prosjekt.
Disse medlemmer støtter
forslaget til valg av tomt 6a-6b som er foreslått i proposisjonen,
og har merket seg at Kulturdepartementet har avklart med Oslo kommune
at kommunen vil kunne akseptere en særskilt reguleringsplan
for operatomten.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Det bygges et nytt operahus med
lokalisering i Bjørvika. Operahusprosjektet gjennomføres
uavhengig av den videre vei- og byutvikling og med basis i en særskilt
reguleringsplan.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet vil som sitt primære standpunkt
stemme for Vestbanealternativet, men finner, dersom dette alternativet
ikke oppnår flertall ved voteringen, subsidiært å ville
støtte bygging av et nytt operahus i Bjørvika
på de vilkår som er angitt i merknaden foran fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti.
Komiteens medlemmer fra Høyre har
merket seg at en rekke faginstanser anser Vestbanen som det gunstigste
alternativ for plassering av et operabygg, og at plassering i Bjørvika
løsrevet fra byutvikling i området frarådes. Disse
medlemmer har også merket seg at Oslo kommunes
vedtak om Bjørvika som operatomt bygger på andre
premisser enn dem som ligger i forslaget i St.prp. nr. 48 (1998-99).
Oslo bystyres prioritering er grunnet på en forventet bydelsutvikling der
operabygget ses som en del av en større sammenheng, der
bl.a. vesentlige veginvesteringer går inn som en del av
premissgrunnlaget.
Bjørvikatunnelen inngår i
Norsk Veg- og Vegtrafikkplan (NVVP) under følgende beskrivelse
og budsjettformulering:
Parsellen av E18 med senketunnel og kryssløsninger på Sørenga
og ved Havnelageret har en kostnadsramme på 1 300 mill.
kroner. Omlegging av Rv4 fra Sørenga til Nyland for ytterligere å bedre
miljøet i Middelalderparken, og gamle Oslo vil øke
kostnadene til i størrelsesorden 1 700 mill. kroner.
Bjørvikaprosjektet er primært
prioritert som en følge av byutviklingsinteresser, og i
mindre grad som følge av behov for riksvegutbygging.
Netto nytte (nytte - kostnad) = - 1
000 mill. kroner. Tallene er ikke oppjustert for prisutviklingen.
Disse medlemmer viser til proposisjonen
som anslår nødvendige veginvesteringer i Bjørvika
til ca. 2 300 mill. kroner, med en øvre grense på kostnadsanslaget
på 2 800 mill. kroner. Erfaringer med store statlige samferdselsprosjekter
tilsier at det er realistisk å regne med det høyeste
kostnadsanslaget.
Prosjektvedtakene i NVVP bygger på en
samtidig vedtatt investeringsramme for planperioden som ikke er
fulgt opp av Stortingets flertall. Med den bevilgningstakt som Regjeringen
legger opp til, er det lite trolig at en vil kunne starte opp alle
prosjektene som ligger i NVVP. Disse medlemmer mener
det da vil være nødvendig å gå igjennom
de ulike prosjektene for å ta ut de minst lønnsomme.
En slik gjennomgang vil etter disse medlemmers mening
skyve Bjørvikaprosjektet langt nedover, sannsynligvis ut
av prioriteringslisten. De 10 mest lønnsomme stamveiprosjektene
som ikke er påbegynt, hadde i 1996 et samlet investeringsbehov
på 6 437 mill. kroner. Oppdaterte tall foreligger ikke.
Disse medlemmer er enig med Regjeringen
i at ulønnsomme samferdselsinvesteringer i den størrelsesorden
det er tale om i Bjørvika ikke kan påregnes i plan-
og byggeperioden for et operabygg, og at det derfor eventuelt må bygges
ny avkjørsel i tilknytning til eksisterende trafikkmaskin
på Bispelokket. Dette innebærer at et operabygg
av monumental karakter plasseres i tilknytning til Norges mest trafikkerte
veikryss, totalt uten den infrastruktur et slikt kulturbygg naturlig hører
hjemme i.
Disse medlemmer ser det som svært
uheldig om operabygget skulle bli liggende isolert utenfor det området
der fotgjengere naturlig ferdes. Et isolert operabygg vil i seg
selv ikke trekke til seg andre enn egne ansatte på dagtid,
og Operaen vil miste det impulspublikum som en plassering på Vestbanetomten
vil kunne gi. Disse medlemmer er enige med NAL, som betegner
en anbefaling om å bygge Opera i Bjørvika uten
en helhetlig plan for området som en invitasjon til å fatte
et uansvarlig vedtak.
Disse medlemmer mener at fremdriftsprognosene
for et bygg i Bjørvika er adskillig dårligere
enn for et tilsvarende bygg på Vestbanen. Disse
medlemmer har merket seg at det også knytter seg
stor usikkerhet til tidsaspektet. Derfor skulle også tidsfaktoren tilsi
at Bjørvika-alternativet skrinlegges.
I St.prp. nr. 48 (1998-99) anslås tomteverdiene
til henholdsvis 175 mill. kroner på Vestbanen og 75 mill. kroner
i Bjørvika.
Disse medlemmer mener at tomteverdiene
bygger på anslagsvurdering, den reelle kjøpesum
for Bjørvika kan bli høyere enn anslått
av departementet. Oslo Havnevesen skriver i sin beregning at deres
erstatningskrav for operatomtem alene vil bli på 47 312
200 kroner. For resten av havneområdet vil erstatningsbeløpet
bli 63 mill. kroner. Det må forutsettes at hele havneområdet
innløses samtidig, da delinnløsning vil gjøre
de resterende arealer ubrukelige for havneformål. Pris
for den del av operatomten som eies av Oslo kommune, er ikke angitt.
Disse medlemmer har merket seg
at det er usikkerhet knyttet til konsekvensene av en arkeologisk utgraving
av tomten i Bjørvika. Anslagene i proposisjonen forutsetter
at utgravingen går etter planen, og at arkeologiske funn
kan konserveres innenfor en ramme på 10 mill. kroner. Dersom
det påtreffes et meget verdifullt materiale vil både
tidsbruken og kostnadene overstige de gitte vurderinger.
Disse medlemmer kan ikke støtte
et forslag om operabygg i Bjørvika.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at vurderingen
av Vestbanealternativet i proposisjonen i stor grad bygger på de
samme utredninger som lå til grunn for St.prp. nr. 37 (1997-98).
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, mener tanken om å etablere et fredsprissenter
i regi av Det norske Nobelinstitutt i hovedstasjonsbygningen på Vestbanen
er god, selv om det ikke skulle bli flertall for å bygge
opera der.
Flertallet ber i alle tilfelle
Regjeringen vurdere saken nærmere og komme tilbake på egnet
måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det ikke fremkommer
noe nytt i St.prp. nr. 48 (1998-99) angående Vestbanen
og mulighet for bygging av operahus i dette området. Disse
medlemmer står derfor fast ved sin tidligere beslutning
om at det skal bygges et operahus i Bjørvika.
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 225 (1997-98) hvor medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Høyre
og Senterpartiet tok fredningen av hovedbygningen og stasjonsmesterbygningen
til etterretning. Det er derfor oppsiktsvekkende at disse tre partiene
nå går sammen om å oppheve fredningsvedtaket
av stasjonsmesterbygningen for å gi rom for kommersielle utbyggere.
Det er skandaløst at man skal oppheve fredning av historiske
bygninger for å gi plass for hotell, restauranter og butikker
som allerede finnes i dette området i nærheten
av Aker Brygge.
Disse medlemmer er overrasket
over at medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet
allerede nå ønsker å detaljstyre vedlikehold,
renhold, bedriftshelsetjeneste og kostymeproduksjon i et nytt operahus
som står ferdig om 7-8 år.
Disse medlemmer ser det som umulig
og urealistisk å gjøre denne vurderingen nå,
og vil dessuten understreke Den Norske Operas selvstendige rett
til å finne de beste og mest effektive måter å løse
disse problemene på en gang i framtida.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre og Senterpartiet vil understreke at de fysiske
arbeidsforholdene ved Den Norske Opera er så dårlige
at det haster med å få reist et nybygg, og viser
i den sammenheng til komiteens fellesmerknader. Den Norske Opera
har en sentral oppgave som kompetansebase og samarbeidspartner for dem
som arbeider med utvikling av opera og ballett som kunstart i resten
av landet. Denne oppgaven er det under dagens forhold vanskelig å utvikle
i takt med den økende interesse for musikkdrama i hele
landet, så også hensynet til resten av landet
tilsier at Stortinget fatter en beslutning som raskest mulig gir
Den Norske Opera gode arbeidsforhold.
Disse medlemmer merker seg at
det har vært foretatt ytterligere analyse av grunnforholdene
på tomten, men at disse bekrefter de vurderinger som ble
gitt i sistnevnte proposisjon, at grunnforholdene er gode med relativt
kort avstand til fjell. Det er gjort oppmerksom på at det
går en veitunnel under tomten på Vestbanen og
en tunnel for vann og avløp i fjell, og disse medlemmer har
også merket seg at arkitekt-konkurransen på grunn
av sistnevnte tunnel må gi premisser for plassering av
den dypeste kjelleren i operahuset.
Disse medlemmer har videre merket
seg at det er påvist store deformasjoner i forbindelse
med den eksisterende bygningsmassen på grunn av at denne
for det meste er fundamentert i løsmassene over fjellet,
og at det forutsettes at forskyvninger i grunnen som ikke er foranlediget
av operabygget heller ikke skal belastes operahusprosjektet. Disse
medlemmer sier seg enig i dette.
Disse medlemmer har også merket
seg at proposisjonen forutsetter at det ikke blir stilt krav om
ny konsekvensutredning ved bygging av operahus på Vestbanetomten
med mindre det lanseres nye og selvstendige alternativ.
Disse medlemmer legger til grunn
at muligheten for statlig regulering om nødvendig bør
vurderes tatt i bruk.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen fortsatt mener Vestbanealternativet er det lokaliseringsalternativ
som på grunn av tilgjengeligheten i dagens bybilde vil
gi Operaen de beste muligheter til å formidle opera og
ballett. Videre har disse medlemmer merket seg at
anslått sum for investeringskostnader på Vestbanen
vil ligge 200 mill. kroner (ca. 12 pst.) lavere enn for tilsvarende
i Bjørvika, at det der forventes et bedre driftsmessig
inntektspotensiale, og at fremdriftsusikkerheten er minst for dette
alternativet.
Disse medlemmer er enig i Regjeringens
vurdering av de ulike lokaliseringsalternativer og vil anbefale
at det nye operahuset bygges på Vestbanetomten. Dette standpunktet
kan begrunnes ut fra en rekke faktorer som stabile og gode grunnforhold,
klare eiendomsforhold, relativt forutsigbare kostnadsanslag, sikker
fremdrift, god tilgjengelighet, optimale drifts-forhold allerede
fra starten m.v.
Disse medlemmer ser samtidig
de muligheter som ligger i en parallell utnyttelse av de resterende tomtearealene
på Vestbanetomta til private utbyggingsformål.
En slik utnyttelse gjennom en kombinert utbyggingsmodell vil kunne
bidra til økonomiske synergieffekter som heller ikke vil
kunne hentes ut på annen måte.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til at operahuset ifølge proposisjonen vil legge beslag
på 15 av de 23 da totalt som Vestbanetomten utgjør.
Dette forutsetter at den fredede stasjonsmesterbygningen blir stående.
Dersom fredningen av stasjonsmesterbygningen revurderes vil en kunne
frigjøre ytterligere areal i tillegg til de 8 da som vil
kunne disponeres til utbyggingsformål.
Disse medlemmer vil understreke
at Vestbanetomtens størrelse og beliggenhet gjør
det naturlig å tenke på muligheter for et samspill
mellom private og offentlige interesser for utvikling og utbygging
av eiendommen. Etter disse medlemmers oppfatning
kan det neppe tenkes andre utbyggingsformål enn et operahus
som skal kunne rettferdiggjøre riving av stasjonsmesterbygningen
og dermed utløse denne økonomiske gevinsten. Samtidig
vil dette også åpne for en bedre eksponering av
operahuset som monumentalbygg.
Disse medlemmer forutsetter at
Kulturdepartementet iverksetter en prosess med sikte på å oppheve fredningen
av stasjonsmesterbygningen.
Disse medlemmer mener det på denne
bakgrunn ikke er unaturlig å se den verdiøkning
og gevinst som kan utløses som følge av operaprosjektet
i sammenheng med det totale kostnadsanslaget for operahuset. De
inntektsmuligheter som ligger i en kommersiell utnyttelse av et
samlet areal på 14-15 da på landets antatt mest
attraktive tomteområde er så betydelige at de
ikke kan ignoreres i forbindelse med operaregnskapet. I motsatt
fall ville en regulering av området til andre formål
som har vært antydet, for eksempel park, tivoli, parkering
m.v. ikke åpne de samme mulighetene.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til at Hagautvalget i sin utredning fra 1991 skisserte
og beregnet en slik utbygging basert på riving av stasjonsmesterbygningen,
og kom frem til et utbyggingspotensiale på 53 000 kvm utenom
operabygget. Dette gir en tomteverdi på statens hånd
tilsvarende ca. 400 mill. kroner - operatomt ikke medregnet. Sett
i sammenheng med differansen mellom kostnadsanslagene for henholdsvis
Bjørvika- og Vestbanealternativet på 200 mill. kroner
blir dette etter disse medlemmers oppfatning et meget
interessant regnestykke.
Disse medlemmer mener at en parallell
etablering av supplerende bebyggelse på Vestbanetomten
i form av hotell, spisesteder, musikklubber, forretninger, undervisningslokaler,
kontorer, boliger m.v. vil skape gjensidige synergieffekter. Den
funksjonsmessige blanding som vi allerede ser på Aker Brygge
er et eksempel på integrerte utbyggingsformål
med høy arkitektonisk og bruksmessig verdi. Andre relevante eksempler
er Covent Garden-operaen i London, beliggende som krumtappen i ett
av byens mest vitale byområder, og operaen i Amsterdam.
Disse medlemmer vil legge følgende
premisser til grunn for en samordnet utbygging mellom operahuset
og private investeringer:
– Det legges
til rette for å skape størst mulig økonomisk
synergi.
– Det prosjekt som skapes må ivareta
de arkitektoniske mål (proposisjonen pkt. 4.1) om monumentalitet
og symbolverdi for nasjonens kulturelle nivå.
– Operahuset må legge
nødvendige føringer for det totale prosjektet
og det er statens ansvar å sikre dette gjennom den utbyggingsmodell
som velges.
For å kunne realisere en slik utbygging
på Vestbanetomten gjennom et samlet utbyggingsprosjekt
mener disse medlemmer det bør etableres
et utbyggingsselskap hvor staten opprettholder sin styringsrett
til å sikre operahusets fremdrift så vel som arkitektur
både med hensyn til funksjon og monumentalitet. Det finnes mange
eksempler både fra inn- og utland på vellykkede utbyggingsmodeller
i forbindelse med gjennomføringen av tilsvarende store
og kompliserte prosjekter. Naturlige ansvarsoppgaver for et slikt
selskap ville være å koordinere reguleringsarbeidet
og programmeringsfasen og etablere beslutningssystemer som sikrer mål
om funksjonalitet, kvalitet og kostnadsstyring.
Disse medlemmer vil understreke
at det må være Kulturdepartementet som står
som innbyder av den internasjonale arkitektkonkurransen om operabygget
med samordnet utbygging, selv om det opprettes et offentlig/privat
utbyggingsselskap. Operabygget vil uansett være det premissgivende
bygget. Dette vil gjøre det mulig å starte prosessen
umiddelbart og uten tap av tid, samtidig som det utvikles og etableres
en utbyggingsorganisasjon for hele prosjektet.
Disse medlemmer mener det er
viktig å sikre størst mulig effektivitet også på driftssiden
og vil be Regjeringen vurdere mulighetene for en konkurranseutsetting
av enkelte av funksjonene i det nye operahuset, som for eksempel
vedlikehold, renhold, bedriftshelsetjeneste, kostymeproduksjon m.v.
Disse medlemmer vil videre peke
på de muligheter som ligger i en ytterligere styrking av
operahusets symbolverdi som monumentalbygg ved å knytte det
sammen med for eksempel et "fredsprissenter". En kombinasjon av
et nasjonalt operabygg med et senter for fred vil ikke bare være
en enestående sjanse til å fremheve kulturens
fredsskapende betydning, men vil også kunne framstå som
et internasjonalt landemerke med særlig høy symbolverdi.
Disse medlemmer er kjent med
at tanken om et slikt fredsprismonument er blitt godt mottatt både
ved Den Norske Opera og ved Det norske Nobelinstituttet. Dersom
den fredede hovedstasjonsbygningen på Vestbanen kan tjene
som et fredsprismuseum slik det har kommet forslag om vil en slik
tanke kunne realiseres uten at operaprosjektet forsinkes.
Disse medlemmer mener derfor
tanken om et fredsprissenter bør vurderes lagt inn som
en mulig premiss ved arkitektkonkurransen for det nye operahuset.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Et nytt operahus bygges med lokalisering
på Vestbanetomten. Det legges opp til en kombinert utbyggingsmodell
for å skape størst mulig økonomisk synergi
ved å slippe til private investeringer på den delen
av arealet som ikke benyttes til opera. Muligheten for ytterligere
styrking av byggets symbolske verdi ved å kombinere bygging
av opera med fredsprissenter vurderes i denne sammenheng.»
Komiteens medlemmer fra Høyre er
positive til et Nobelsenter i Vestbanebygget kombinert med et operabygg
på Vestbanetomten, men disse medlemmer finner
det ikke riktig å legge føringer for bruk av det
vernede Vestbanebygget eller det øvrige areal dersom operabygget
plasseres i Bjørvika.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til sine merknader
i Innst. S. nr. 225 (1997-98) hvor komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, blant annet understreket at riksopera-,
regionopera- og distriktsoperavirksomhet må utvikles samtidig
med bygging av nytt operahus. Flertallet understreket også viktigheten av å bygge
på lokale operakrefter og interessen som er i lokalmiljøene
for å styrke operaformidlingen i Norge og underbygge den
landsomfattende interessen.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
konstaterer med tilfredshet at Regjeringen står fast ved
sine planer om å bygge ut en modell for opera- og ballettformidling
utover landet parallelt med byggingen av nytt operahus og hvor tanken
er å etablere et ressurs- og kompetansesenter med dette
siktemål i den nye operaen.
Dette flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Det utvikles en modell for opera-
og ballettformidling i Norge innen ferdigstillelsen av det nye operahuset.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at en helhetlig plan og strategi for utvikling av opera- og ballettkunst,
formidling og produksjon av opera og ballett til nye publikumsgrupper
og til hele landet må utvikles før ferdigstillelsen
av det nye operahuset. Med dagens høyst utilfredsstillende
lokaler for Den Norsk Opera mangler en viktig forutsetning for å utvikle
opera- og ballettkunst i Norge som helhet, ettersom Den Norske Opera
i dag ikke er i stand til å fylle rollen som et nasjonalt
ressurs- og kompetansesenter. Det er likevel ingen grunn til å vente med å oppruste
og styrke opera- og ballettmiljøet til det nye operabygget
står ferdig. En utvikling av opera- og ballettmiljøet
vil være en viktig forutsetning for at bygging av et nytt
operahus kan føre til det kulturpolitiske løftet
som er målet med en ny opera. Dette medlem mener
derfor at en helhetlig plan må utvikles snarest.
Dette medlem vil peke på at
utvikling av opera- og ballettmiljøet må innebære
at det må satses på de kunstneriske kreftene og
den opera- og ballettinteressen som etter hvert er blitt opparbeidet
i mange deler av landet. En modell for utvikling, produksjon og
formidling må innbefatte både regionopera og distriktsopera. Men
det må også satses målbevisst på at
komponister, librettister og dramatikere får rammer som
muliggjør nyskapning og fornying av opera- og ballett i
Norge.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen utvikle
en helhetlig plan for utvikling av opera- og ballettkunst, og for
produksjon og formidling av opera og ballett i Norge. Planen legges
fram for Stortinget på en egnet måte så snart som
mulig og senest innen 2002.»