Vi viser til telefaks av 20. februar 2003 vedrørende Næringskomiteens
spørsmål i forbindelse med behandlingen av Dokument
nr. 8:21 (2002-2003).
Departementet understreker at det er knyttet
betydelig usikkerhet til nedenstående beregningene av provenyvirkningene
av økt tonnasjeskatt. Dette skyldes muligheten for at rederiene
kan tilpasse seg økte tonnasjeskattesatser ved utflytting/utflagging.
Tonnasjeskatten beregnes på grunnlag av fastsatte
satser for nettotonnasjen.
Utgangspunktet er at EU Kommisjonen i 1997 vedtok
"State Aid Guidlelines on maritime transport" som gir anledning
til å fjerne overskuddskatt for rederidrift. Retningslinjene
er også gjort gjeldende av ESA for EFTA-landene i EØS-avtalen.
Rederier kan oppnå gunstig skatt enten
gjennom gunstige avskrivning og avsetningsregler eller gjennom tonnasjeskattordninger.
I en rapport fra OECD er det påvist at enkelte land har
oppnådd gunstigere skattlegging av rederier gjennom avskrivnings-
og avsetningsordninger enn det som tilbys i andre land gjennom tonnasjeskatt.
Rederiskatteordningen må anses å være
et meget viktig element i det å beholde , og i neste omgang
tiltrekke seg, rederivirksomhet til Norge. En slik skatteskjerpelse
kan derfor ikke anbefales.
Regjeringen har i Nasjonalbudsjettet beregnet
skatteutgiften knyttet til den særskilte rederiskatteordningen til
om lag 1 mrd. kroner i 2003. Som en følge av de vedtatte
lettelsene i rederiskatteordningen, anslås skatteutgiften
nå til om lag 1,1 mrd. kroner i 2003. Anslaget kan sammenlignes
med det tilskuddet som ville vært nødvendig dersom
den gunstige skatteordningen hadde blitt erstattet
av et tilskudd til rederiene på budsjettets utgiftsside.
Skatteutgiften er ikke nødvendigvis
et godt anslag på provenytapet som følge av de
særskilte skattereglene. Den metoden som benyttes til å beregne
skatteutgifter (for alle næringer, ikke bare
skipsfartsnæringen), tar utgangspunkt i tilpasningen etter
at et unntak fra de ordinære skattereglene er innført.
Hvis unntaket oppheves, vil skatteinntektene fra skattytere
som mister særbehandlingen øke, gitt at de opprettholder
sin produksjon. Imidlertid kan disse skattyterne redusere
sin produksjon, og da reduseres også skatteinntektene. Dette
kan være spesielt relevant for rederiskatteordningen,
siden man må regne med tilpasninger i næringen ved
en slik regelendring. Trolig vil en del eiere og kapital flytte
til utlandet.
Følgende land innført gunstige
skatteordninger for rederier: Hellas, Nederland, Belgia, Finland,
Italia, Tyskland, Storbritannia, Spania, Portugal, Danmark, Irland
og Frankrike. Departementet har imidlertid ingen fullgod oversikt
over hvorvidt disse landene har gunstige skatteordninger også for
andre næringer enn rederivirksomhet.
Departementet anslår provenytapet av å opprette
en nettolønnsordning for offshorefartøy i NOR
tilsvarende den som gjelder for fergerederier i utenriksfart til om
lag 250 mill. kroner påløpt. For at ordningen
skal være provenynøytral, må da tonnasjeskattesatsene
i den særlige rederiskatteordningen økes med om
lag 250 pst. Det er da forutsatt at alle satsene økes
prosentvis like mye. Det er ikke mulig å ta hensyn til
ev. tilpasninger som følge av økte tonnasjeskattesatser
i beregningene. En ev. tilpasning til nye, høyere tonnasjeskattesatser
innebærer at satsene må økes ytterligere
for at ordningen skal være provenynøytral. Det
er svært vanskelig å anslå hva den faktiske
provenyvirkningen vil være av en slik økning.
Gjennomsnittslønn: NOK 350000
Antall ansatte på NOR offshorefartøy
i refusjonsordningen: 2621
Anslått
kostnad ved full refusjon/
nettolønnsordning: | 335 mill |
Kostnad
med dagens refusjons-
ordning (9.3 pst.): | 86 mill |
Provenyeffekt: | 249 mill |
Finansdepartementet anslår provenytapet
av å opprette en nettolønnsordning for offshorefartøy
i NOR tilsvarende den som gjelder for fergerederier i utenriksfart
til om lag 250 mill. kroner påløpt.
Skipsfarten er utsatt for økende internasjonal
konkurranse. Det er vanskelig å trekke grenser for hvilke skip
som er utsatt for internasjonal konkurranse, men dette har tradisjonelt
vært en viktig begrunnelse for avgrensningen av refusjonsordning/nettolønnsordning. I
tabellen nedenfor defineres derfor skip i internasjonal konkurranse
som de som er omfattet av dagens refusjonsordning. I tillegg kommer
kostnaden med å opprettholde ordningen for NOR ferger i
utenriksfart.
Refusjonssats: | Antall sjøfolk
innenfor dagens refusjonsordning: 6528 |
20
pst. | 458 |
9.3/12
pst. | 270 |
Nettokostnad | 188 |
| Antall
sjøfolk på slepebåter innenfor dagens
refusjonsordning: 205 | Antall
sjøfolk på bøyelastere utenfor dagens ordning:
900 | Sum |
20
pst. | 14.3 | 63 | 77.3 |
12
pst. | 8.6 | 0 | 8.6 |
Nettokostnad | 5.7 | 63 | 68.7 |
Oppgitte anslag for slepebåter er basert
på omfang av refusjonsberettigede sjøfolk i 5.
termin 2002. Det er nylig foretatt en presisering i regelverket
som kan medføre at antall støtteberettigede sjøfolk
vil bli redusert. Presiseringen medfører at slepebåter
med hovedvirksomhet i havnebasseng faller utenfor ordningen.
Skattepliktige inntekter og tonnasjeskatt for
aksjeselskap skattlagte etter §§ 8 10
til 8-19 i skatteloven, etter sum eiendeler. Gjennomsnitt. 2001.
Kroner
| I alt | Sum
eiendeler i millioner kroner |
| | Under 1 | 1-9 | 10-99 | 100-499 | 500 og over |
Skattepliktige inntekter | 1 722 867 | 11 420 | 127 105 | 1 179 468 | 1 955 256 | 9 987 116 |
Tonnasjeskatt | 269 313 | 256 419 | 10 251 | 49 844 | 171 262 | 2 122 503 |
| | | | | | |
Ant. selskap | 505 | 33 | 168 | 180 | 75 | 49 |
Departementet anslår provenytapet av å innføre
en refusjonsordning for offshore-fartøy i NOR med en refusjonssats
på 20 pst. til om lag 100 mill. kroner. For at ordningen
skal være provenynøytral, må da tonnasjeskattesatsene
i den særlige rederiskatteordningen økes med om
lag 100 pst. Det er da forutsatt at alle satsene økes
prosentvis like mye. Det er ikke mulig å ta hensyn til
ev. tilpasninger som følge av økte tonnasjeskattesatser
i beregningene. En ev. tilpasning til nye, høyere tonnasjeskattesatser
innebærer at satsene må økes ytterligere
for at ordningen skal være provenynøytral. Det
er svært vanskelig å anslå hva den faktiske provenyvirkningen
vil være av en slik økning.
Gjennomsnittslønn: NOK 350 000 årlig
Antall ansatte på NOR offshorefartøyer:
2621
Anslått
kostnad ved 20 pst. refusjon: | 184 mill |
Kostnad
ved dagens refusjonsordning: | 86 mill |
Provenyeffekt: | 98 mill |
Dersom en inkluderer alle fartøyskategorier
i NOR som er omfattet av en refusjons- eller nettolønnsordning,
vil en 20 pst. refusjonssats innebære en ca 32 mill. kroner
i merproveny for staten, da fergerederiene i utenriksfart da ville
få en lavere sats enn dagens nettolønnsordning.
Gjennomsnittslønn: NOK 350000
Refusjons- Sats/kostnad | Antall
sjøfolk på NOR-
skip under refusjonsordningen: 4880 | Antall
ansatte på
ferger i
NOR-
utenriksfart: 1823 | Sum |
20
pst. | 343 | 128 | 471 |
9.3/12/36.4
pst. | 203 | 300 | 503 |
Nettokostnad | 140 | -172 | -32 |
Provenytapet av å heve refusjonssatsen
til 20 pst. for alle NOR-registrerte fartøy som i dag er
omfattet av refusjonsordningen anslås til om lag 140 mill.
kroner.
Gjennomsnittslønn: NOK 350000
Antall ansatte på NOR skip i refusjonsordningen: 4880
Anslått
kostnad ved 20 pst. refusjon: | 343 mill |
Kostnad
ved dagens refusjonsordning
(9.3 pst. og 12 pst.) | 203 mill |
Provenyeffekt: | 140 mill |
For at ordningen skal være provenynøytral,
må da tonnasjeskattesatsene i den særlige
rederiskatteordningen økes med om lag 140 pst. Det er da
forutsatt at alle satsene økes prosentvis like
mye. Det er ikke mulig å ta hensyn til ev. tilpasninger
som følge av økte tonnasjeskattesatser i beregningene.
En ev. tilpasning til nye, høyere tonnasjeskattesatser
innebærer at satsene må økes ytterligere
for at ordningen skal være provenynøytral. Det
er svært vanskelig å anslå hva den faktiske provenyvirkningen
vil være av en slik økning.