3.1 BaneTele AS

3.1.1 Styresammensetningen i BaneTele AS

Fra BaneTele AS ble stiftet og frem til 20. desember 2002 ble statens interesser i selskapet forvaltet av Jernbaneverket ved direktøren. Tre av de aksjonærvalgte medlemmene i styret som fungerte fram til 28. november 2002, var ansatt i Jernbaneverket, blant andre styreleder og nestleder. I det nye styret som ble valgt på ekstraordinær generalforsamling 28. november 2002 og som fungerte fram til 9. januar 2003, var ett av de aksjonærvalgte styremedlemmene ansatt i Jernbaneverket.

Flere bestemmelser i Statens personalhåndbok omhandler adgangen til å oppnevne statsansatte i styrer, jf. punkt 12.15.1 § 3. Samferdselsdepartementet opplyser at det vil gjennomgå og evaluere underliggende etaters oppnevning av styrerepresentanter i underliggende selskaper.

Riksrevisjonen mener at det rent prinsipielt kan være uheldig at ansatte i et departement eller et annet statlig organ som forvalter statens interesser i et selskap som driver næringsvirksomhet, er direkte representert i selskapets styre. Riksrevisjonen viser til oppdraget fra Stortinget i henhold til vedtak av 17. juni 2003, jf. Innst. S. nr. 249 (2002-2003), som blant annet går ut på å se om organisasjonsmodellen som ble valgt for styringen av BaneTele AS, åpnet for uheldige beslutningsprosesser i BaneTele og i krysningspunktene mellom selskapet og dets eier.

Riksrevisjonen tar til etterretning at Samferdselsdepartementet vil gjennomgå underliggende etaters oppnevning av styremedlemmer i underliggende selskaper.

3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen vil på prinsipielt grunnlag understreke det uheldige i at ansatte i et departement eller annet statlig organ som forvalter statens interesser i et selskap som driver næringsvirksomhet, er direkte representert i selskapets styre. Komiteenslutter seg til Riksrevisjonens synspunkter og forutsetter at Regjeringen legger seg på en restriktiv linje ved håndhevelse av regelverket i Statens personalhåndbok.

3.2 Entra Eiendom AS

3.2.1 Forutsetningene for opprettelsen av Entra Eiendom AS

Statens Utleiebygg AS ble opprettet i samsvar med vedtak i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 81 (1999-2000) og St.prp. nr. 84 (1998-1999).

Det går frem at selskapets primære formål skal være å dekke statens behov for lokaler i det konkurranseutsatte markedet. De skal drive sin virksomhet i et åpent marked med samme krav til forretningsmessig drift som andre aktører.

I Arbeids- og administrasjonsdepartementets brev til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen opplyses det at Stortinget vil bli orientert dersom det skjer vesentlige endringer i premissene som ble lagt til grunn for opprettelsen av selskapet, for eksempel dersom hovedstrategien endres. I Innst. S. nr. 81 (1999-2000) forutsetter komiteens flertall at en slik orientering vil bli gitt, slik at Stortinget gis anledning til å drøfte endringene.

3.2.2 Samlet vurdering av selskapets hoved­strategi og oppgaver

Riksrevisjonen har merket seg at Entra Eiendom AS skal være en aktør i et konkurransebasert marked og derfor må gis rammebetingelser på linje med private aktører. Riksrevisjonen er likevel av den oppfatning at det kan stilles spørsmål ved hvorvidt Entra Eiendom AS’ utvikling og strategi ligger innenfor forutsetningene for opprettelsen av selskapet. I den forbindelse vises det til omfanget av og innholdet i selskapets eiendomsportefølje. Riksrevisjonen stiller også spørsmål ved om ikke både Nærings- og handelsdepartementet og Entra Eiendom AS opererer med en videre definisjon av hva som er statlige leietakere enn det som følger av forutsetningene for opprettelsen av selskapet.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet tar sikte på å orientere Stortinget om selskapets strategiske utvikling, nye prosjekter, fordelingen av leietakere med videre.

3.2.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forutsetningene for opprettelsen av Entra Eiendom AS var at selskapet skulle dekke statens behov for lokaler i det konkurranseutsatte markedet. Formålsbyggene skulle etter forutsetningene forbli i Statsbygg. Etter som tiden har gått fremstår oppgavefordelingen mellom de to selskapene som uklar.

Komiteener kjent med stortingsflertallets forutsetning om at Stortinget skulle bli orientert ved vesentlige endringer i premissene for selskapet og gis anledning til å drøfte saken.

Komiteener enig med Riksrevisjonen i at det kan stilles spørsmål ved hvorvidt Entra Eiendom AS" utvikling og strategi ligger innenfor forutsetningene for opprettelsen av selskapet.

På denne bakgrunn ber komiteenom en redegjørelse i egen sak til Stortinget.

3.3 Moxy Trucks AS

3.3.1 Til orientering: Salg av aksjer i Moxy Trucks AS

For regnskapsåret 2002 har Riksrevisjonen kontrollert salget av statens aksjer i Moxy Trucks AS. I mars 2002 ble 51 pst. av aksjene solgt til Spilka Invest AS. Den 11. februar 2003 gikk Moxy Trucks AS konkurs.

3.3.2 Styrelederens rolle og investorens tilbud

En av dem som var med på å utarbeide rapporten om Moxy Trucks AS ved årsskiftet 2000/2001, ble valgt til ny leder i selskapets styre i februar 2001. Som midlertidig administrerende direktør vedtok styret å ansette en som var ansatt som bedriftsrådgiver i firmaet hvor styrelederen var partner.

Styrelederen foreslo i mai 2001 at det skulle bringes inn private eiere i selskapet, og han anbefalte at det firmaet hvor han var partner, skulle bistå departementet i prosessen med å finne en investor. Det var også styrets leder som foreslo størrelsen på honoraret ved et eventuelt salg, og det var han som sto for selve formidlingen.

Styreleder hadde også oppdrag for den aktuelle investoren som han anbefalte for departementet. På det tidspunktet den aktuelle investoren meldte sin interesse med hensyn til kjøp av statens aksjer i Moxy Trucks AS, satt administrerende direktør i dette selskapet i styret til Moxy Trucks AS etter blant annet styreleders anbefaling.

Styreleder i Moxy Trucks AS var en av dem som førte samtaler med aktuelle samarbeidspartnere/industrielle eiere i forbindelse med videreføringen av partnersøket som ble satt i gang i 2000 mens Moxy Trucks AS fremdeles var eid av A/S Olivin. Informasjonen om prosessene rundt aktuelle kandidater ble formidlet til styret hvor blant andre, som tidligere nevnt, administrerende direktør i selskapet som var aktuelt som investor, var medlem.

I mai 2003 ba Riksrevisjonen om departementets kommentarer til styreleders engasjement gjennom hele prosessen og den aktuelle investorens tilbud, sett i lys av de nevnte forholdene.

Departementet svarer i brev juli 2003 at det sitter tilbake med et positivt inntrykk av styreleders innsats under arbeidet med restruktureringen av Moxy Trucks AS og forsøket på å skaffe bedriften en industriell eiertilknytning.

Riksrevisjonen har merket seg departementets svar. I den forbindelse viser Riksrevisjonen til uttalelse i Innst. S. nr. 123 (2002-2003) i tilknytning til behandlingen av Dokument nr. 3:2 (2002-2003) hvor Riksrevisjonen orienterte om en tilsvarende sak vedrørende styreleders roller ved salg av statens aksjer i Norsk Medisinaldepot ASA:

"Komiteen stiller seg sterkt kritisk til den sammenblanding av roller hvor styreleder også har vært selskapets advokat, som har funnet sted. Komiteen vil presisere at selskapers styremedlemmer eller virksomheter disse er tilknyttet, ikke bør utføre konsulentoppdrag eller andre særskilt honorerte oppdrag for det selskapet de sitter i styret i."

3.3.3 Komiteens merknader

Komiteen konstaterer en betydelig sammenblanding av roller og funksjoner fra styreleders side i forbindelse med Moxy Trucks AS. Komiteen har merket seg at Nærings- og handelsdepartementet, slik det er omtalt i Riksrevisjonens Dokument nr. 3:2 (2002-2003), uttaler at:

"Departementet vil gjenta at det prinsipielt legger til grunn at selskapenes styremedlemmer, eller virksomheter disse er tilknyttet, ikke bør utføre konsulentoppdrag eller andre særskilt honorerte oppdrag for det selskapet der de sitter i styret, og vil følge dette opp ved framtidige styrevalg."

Komiteen understreker at styremedlemmers uavhengighet er meget viktig, og forutsetter at departementet sørger for at dette hensynet ivaretas både i forhold til eksisterende styrer og ved fremtidige styrevalg.