Fra BaneTele AS ble stiftet og frem til 20.
desember 2002 ble statens interesser i selskapet forvaltet av Jernbaneverket
ved direktøren. Tre av de aksjonærvalgte medlemmene
i styret som fungerte fram til 28. november 2002, var ansatt i Jernbaneverket,
blant andre styreleder og nestleder. I det nye styret som ble valgt
på ekstraordinær generalforsamling 28. november
2002 og som fungerte fram til 9. januar 2003, var ett av de aksjonærvalgte
styremedlemmene ansatt i Jernbaneverket.
Flere bestemmelser i Statens personalhåndbok omhandler
adgangen til å oppnevne statsansatte i styrer, jf. punkt
12.15.1 § 3. Samferdselsdepartementet opplyser at det vil
gjennomgå og evaluere underliggende etaters oppnevning
av styrerepresentanter i underliggende selskaper.
Riksrevisjonen mener at det rent prinsipielt
kan være uheldig at ansatte i et departement eller et annet
statlig organ som forvalter statens interesser i et selskap som driver
næringsvirksomhet, er direkte representert i selskapets
styre. Riksrevisjonen viser til oppdraget fra Stortinget i henhold
til vedtak av 17. juni 2003, jf. Innst. S. nr. 249 (2002-2003),
som blant annet går ut på å se om organisasjonsmodellen
som ble valgt for styringen av BaneTele AS, åpnet for uheldige
beslutningsprosesser i BaneTele og i krysningspunktene mellom selskapet
og dets eier.
Riksrevisjonen tar til etterretning at Samferdselsdepartementet
vil gjennomgå underliggende etaters oppnevning av styremedlemmer
i underliggende selskaper.
Komiteen vil på prinsipielt
grunnlag understreke det uheldige i at ansatte i et departement
eller annet statlig organ som forvalter statens interesser i et selskap
som driver næringsvirksomhet, er direkte representert i
selskapets styre. Komiteenslutter
seg til Riksrevisjonens synspunkter og forutsetter at Regjeringen
legger seg på en restriktiv linje ved håndhevelse
av regelverket i Statens personalhåndbok.
Statens Utleiebygg AS ble opprettet i samsvar
med vedtak i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 81 (1999-2000) og St.prp.
nr. 84 (1998-1999).
Det går frem at selskapets primære
formål skal være å dekke statens behov
for lokaler i det konkurranseutsatte markedet. De skal drive sin
virksomhet i et åpent marked med samme krav til forretningsmessig
drift som andre aktører.
I Arbeids- og administrasjonsdepartementets
brev til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen opplyses det
at Stortinget vil bli orientert dersom det skjer vesentlige endringer
i premissene som ble lagt til grunn for opprettelsen av selskapet,
for eksempel dersom hovedstrategien endres. I Innst. S. nr. 81 (1999-2000)
forutsetter komiteens flertall at en slik orientering vil bli gitt,
slik at Stortinget gis anledning til å drøfte
endringene.
Riksrevisjonen har merket seg at Entra Eiendom
AS skal være en aktør i et konkurransebasert marked
og derfor må gis rammebetingelser på linje med
private aktører. Riksrevisjonen er likevel av den oppfatning
at det kan stilles spørsmål ved hvorvidt Entra
Eiendom AS’ utvikling og strategi ligger innenfor forutsetningene
for opprettelsen av selskapet. I den forbindelse vises det til omfanget
av og innholdet i selskapets eiendomsportefølje. Riksrevisjonen
stiller også spørsmål ved om ikke både
Nærings- og handelsdepartementet og Entra Eiendom AS opererer
med en videre definisjon av hva som er statlige leietakere enn det
som følger av forutsetningene for opprettelsen av selskapet.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet
tar sikte på å orientere Stortinget om selskapets
strategiske utvikling, nye prosjekter, fordelingen av leietakere med
videre.
Komiteen viser til at forutsetningene
for opprettelsen av Entra Eiendom AS var at selskapet skulle dekke
statens behov for lokaler i det konkurranseutsatte markedet. Formålsbyggene
skulle etter forutsetningene forbli i Statsbygg. Etter som tiden
har gått fremstår oppgavefordelingen mellom de
to selskapene som uklar.
Komiteener
kjent med stortingsflertallets forutsetning om at Stortinget skulle
bli orientert ved vesentlige endringer i premissene for selskapet
og gis anledning til å drøfte saken.
Komiteener
enig med Riksrevisjonen i at det kan stilles spørsmål
ved hvorvidt Entra Eiendom AS" utvikling og strategi ligger
innenfor forutsetningene for opprettelsen av selskapet.
På denne bakgrunn ber komiteenom en redegjørelse i egen sak
til Stortinget.
For regnskapsåret 2002 har Riksrevisjonen
kontrollert salget av statens aksjer i Moxy Trucks AS. I mars 2002
ble 51 pst. av aksjene solgt til Spilka Invest AS. Den 11. februar
2003 gikk Moxy Trucks AS konkurs.
En av dem som var med på å utarbeide
rapporten om Moxy Trucks AS ved årsskiftet 2000/2001,
ble valgt til ny leder i selskapets styre i februar 2001. Som midlertidig
administrerende direktør vedtok styret å ansette en
som var ansatt som bedriftsrådgiver i firmaet hvor styrelederen
var partner.
Styrelederen foreslo i mai 2001 at det skulle
bringes inn private eiere i selskapet, og han anbefalte at det firmaet
hvor han var partner, skulle bistå departementet i prosessen
med å finne en investor. Det var også styrets leder
som foreslo størrelsen på honoraret ved et eventuelt
salg, og det var han som sto for selve formidlingen.
Styreleder hadde også oppdrag for den
aktuelle investoren som han anbefalte for departementet. På det tidspunktet
den aktuelle investoren meldte sin interesse med hensyn til kjøp
av statens aksjer i Moxy Trucks AS, satt administrerende direktør
i dette selskapet i styret til Moxy Trucks AS etter blant annet
styreleders anbefaling.
Styreleder i Moxy Trucks AS var en av dem som førte
samtaler med aktuelle samarbeidspartnere/industrielle eiere
i forbindelse med videreføringen av partnersøket
som ble satt i gang i 2000 mens Moxy Trucks AS fremdeles var eid
av A/S Olivin. Informasjonen om prosessene rundt aktuelle
kandidater ble formidlet til styret hvor blant andre, som tidligere
nevnt, administrerende direktør i selskapet som var aktuelt
som investor, var medlem.
I mai 2003 ba Riksrevisjonen om departementets kommentarer
til styreleders engasjement gjennom hele prosessen og den aktuelle
investorens tilbud, sett i lys av de nevnte forholdene.
Departementet svarer i brev juli 2003 at det
sitter tilbake med et positivt inntrykk av styreleders innsats under
arbeidet med restruktureringen av Moxy Trucks AS og forsøket
på å skaffe bedriften en industriell eiertilknytning.
Riksrevisjonen har merket seg departementets
svar. I den forbindelse viser Riksrevisjonen til uttalelse i Innst.
S. nr. 123 (2002-2003) i tilknytning til behandlingen av Dokument
nr. 3:2 (2002-2003) hvor Riksrevisjonen orienterte om en tilsvarende
sak vedrørende styreleders roller ved salg av statens aksjer
i Norsk Medisinaldepot ASA:
"Komiteen stiller seg sterkt kritisk til den sammenblanding
av roller hvor styreleder også har vært selskapets
advokat, som har funnet sted. Komiteen vil presisere at selskapers
styremedlemmer eller virksomheter disse er tilknyttet, ikke bør
utføre konsulentoppdrag eller andre særskilt honorerte
oppdrag for det selskapet de sitter i styret i."
Komiteen konstaterer en betydelig
sammenblanding av roller og funksjoner fra styreleders side i forbindelse
med Moxy Trucks AS. Komiteen har
merket seg at Nærings- og handelsdepartementet, slik det
er omtalt i Riksrevisjonens Dokument nr. 3:2 (2002-2003), uttaler
at:
"Departementet vil gjenta at det prinsipielt legger
til grunn at selskapenes styremedlemmer, eller virksomheter disse
er tilknyttet, ikke bør utføre konsulentoppdrag
eller andre særskilt honorerte oppdrag for det selskapet
der de sitter i styret, og vil følge dette opp ved framtidige
styrevalg."
Komiteen understreker at styremedlemmers uavhengighet
er meget viktig, og forutsetter at departementet sørger
for at dette hensynet ivaretas både i forhold til eksisterende
styrer og ved fremtidige styrevalg.