Riksrevisjonen har i brev av 22. august 2003
til Samferdselsdepartementet stilt spørsmål ved
Posten Norge AS" praktisering av regelverket for offentlige
anskaffelser.
Nærings- og handelsdepartementet har
kommet til at Posten Norge AS omfattes av regelverket for offentlige anskaffelser.
Riksrevisjonens kontroll har avdekket at det
ikke foreligger anbudsprotokoller for flere eksterne anskaffelser.
Videre har kontrollen avdekket at i de tilfellene der det foreligger
anbudsprotokoller, er kravene til protokollføring i § 14
i REFSA og § 8-1 i anskaffelsesforskriften ikke ivaretatt
fullt ut.
Riksrevisjonens kontroll har avdekket at Posten Norge
AS i flere tilfeller ikke har fulgt regelverket for offentlige anskaffelser
ved kjøp fra selskaper i konsernet. Det fremgår
bl.a. av dokumentasjon at IKT-anskaffelser fra ErgoGroup-selskapene
ikke er valgt på bakgrunn av anbudskonkurranser. Som begrunnelse
vises det til at dette i en overgangsperiode er nødvendig
for å kunne gjennomføre interne omorganiserings-
og effektiviseringsprosesser på en hensiktsmessig og strukturert
måte.
Riksrevisjonen konstaterer at flere anskaffelser
fra eksterne leverandører ikke har vært i samsvar
med kravene til protokollføring i § 14 i REFSA
og § 8-1 i anskaffelsesforskriften, siden anbudsprotokoller
har manglet eller vært noe ufullstendige. Riksrevisjonen merker
seg departementets svar om at selskapet har innskjerpet rutinene
både for oppbevaring av og utforming av slike protokoller.
Etter Riksrevisjonens vurdering kan unnlatelse
av å konkurranseutsette anskaffelser fra utskilte egne
eide selskaper i en overgangsperiode, ikke begrunnes med at anskaffelsene
må sees i sammenheng med gjennomføringen av interne
omorganiserings- og effektiviseringsprosesser. Utskillelse av IKT-tjenester
i selvstendige rettssubjekter har den konsekvens at Posten Norge AS
må følge regelverket for offentlige anskaffelser også ved
kjøp av disse tjenestene. Etter Riksrevisjonens syn gir
ikke regelverket for offentlige anskaffelser adgang til oppsettende
virkning. På denne bakgrunn legger Riksrevisjonen til grunn
at praksisen til Posten Norge AS ved anskaffelser fra selskaper
i konsernet ikke er i samsvar med regelverket for offentlige anskaffelser.
Komiteen er overrasket over departementets
tolkning av regelverket for offentlige anskaffelser og sier seg
enig med Riksrevisjonen i at det ikke er grunnlag for å hevde
at regelverket åpner for oppsettende virkning. Posten Norge
AS" praksis ved anskaffelser fra selskaper i konsernet
er følgelig ikke i samsvar med regelverket, og komiteen forutsetter
at nevnte praksis omgående bringes til opphør.
Stortinget har i statsbudsjettet for 2003 bevilget utbytte
fra Posten Norge AS for 2002 på 54 mill. kroner, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2002-2003) og St.prp. nr. 1 (2002-2003). Bevilgningen
foreslås opprettholdt i St.prp. nr. 67 (2002-2003).
Regnskapet for Posten Norge AS for 2002 viser
et underskudd på 43 mill. kroner. På generalforsamlingen i
Posten Norge AS den 24. juni 2003 bekreftet revisor, på forespørsel
fra generalforsamlingen, at selskapet per 31. desember 2002 ikke
hadde fri egenkapital, og at det således ikke var rettslig
grunnlag for å utdele utbytte for 2002. På bakgrunn
av egenkapitalsituasjonen, og i tråd med aksjeloven, vedtok
generalforsamlingen at det ikke skulle utbetales utbytte fra selskapet
for 2002.
Riksrevisjonen avventer informasjon fra Samferdselsdepartementet
vedrørende håndteringen av utbyttespørsmålet
og vil følge saken i den videre kontrollen.
Komiteen konstaterer at Stortinget
i statsbudsjettet for 2003 har foretatt bevilgning av utbytte med
54 mill. kroner for 2002 fra Posten Norge AS på tross av at
regnskapet for selskapet viste et underskudd på 43 mill.
kroner. Dette på tross av at selskapet pr. 31. desember
2002 ikke hadde fri egenkapital, og at det således ikke
var rettslig grunnlag for å utbetale utbytte fra selskapet
i 2002.
Komiteen har merket seg at Samferdselsdepartementet
i St. prp. nr. 29 (2003-2004), foreslo å redusere kap.
5618 post 80 Utbytte med 54 mill kroner, på bakgrunn av
at det ut fra regnskapet for Posten i 2002 ikke var grunnlag for å kreve
utbytte fra Posten i 2003. Dette forslaget ble vedtatt av Stortinget,
og komiteen hadde ingen merknader, jf. Innst. S. nr. 90 (2003-2004). Komiteen tar
dette til etterretning.
Komiteenhar
merket seg at Riksrevisjonen avventer ytterligere informasjon fra
Samferdselsdepartementet og ber om at Stortinget orienteres på en
egnet måte.
I denne forbindelse stilte Riksrevisjonen i
brev av 27. juni 2003 spørsmål til Samferdselsdepartementet
ved bl.a. informasjonen som ble gitt til Stortinget, ved fullmaktsforholdene
vedrørende salget av aksjer i NAR, ved salget av aktiva
fra NAR (flyskolen) og ved eierforholdet til et trenings- og kompetansesenter
som var en enhet i selskapet. Videre ble det stilt spørsmål
ved kostnadene knyttet til salgene og ved forhold omkring økonomiske
midler fra Utenriksdepartementet som ble forvaltet av NAR.
Samferdselsdepartementet har i sitt svar av
27. august 2003 lagt ved brev og notat fra Avinor AS til departementet.
Riksrevisjonen har i tillegg innhentet aktuell korrespondanse mellom
partene i saken.
NARs formål er å yte varer
og tjenester innen luftfartssektoren i inn- og utland, inklusive
skole og flyvirksomhet. Fram til 1. april 2002 besto NAR av: driftsenhet
for Luftfartsverkets kontrollfly, konsulent-virksomhet, flyskolevirksomhet
og et trenings- og kompetansesenter (TS). Samferdselsdepartementet ved
Luftfartsverket eide samtlige aksjer i NAR. Med virkning fra 1.
april 2002 ble 80 pst. av statens aksjer i NAR solgt. Den 1. april
2002 ble også flyskolen solgt, men til en annen kjøper
enn den som kjøpte aksjene i NAR. Salget av flyskolen ble
gjennomført som et salg av aktiva fra NAR. Kjøperen
av flyskolen fikk samtidig en opsjon på å kjøpe
enheten TS innen 120 dager fra 1. april 2002. På dette
tidspunktet eide Luftfartsverket kun 20 pst. av aksjene i NAR. Opsjonen
ble ikke utøvet, og TS ble værende i
NAR.
Luftfartsverket er fra 1. januar 2003 omdannet
til aksjeselskapet Avinor AS. Per 31. desember 2002 var NARs egenkapital
tapt, og på ordinær generalforsamling den 7. april
2003 ble det besluttet å oppløse selskapet. Som
et ledd i avviklingen av NAR, inngikk Avinor i januar 2003 en avtale
om å kjøpe enheten TS fra NAR. Nordian AS, et
heleid datterselskap til Avinor, er per i dag driftsselskap for
TS.
I forbindelse med at Samferdselsdepartementet
ikke hadde innvendinger mot salget av enheten TS under Luftfartsverket,
orienterte departementet i St.prp. nr. 60 (2001-2002) blant annet
om disponeringen av Statens trafikkflygerskoles eiendeler og om
forhold vedrørende TS under Luftfartsverket. Ifølge
orienteringen ble trafikkflygerskolen i henhold til Stortingets vedtak
av 6. juni 1991 lagt ned, og eiendelene ble vederlagsfritt overført
til Forsvarsdepartementet.
Enheten TS har siden 1997 vært en del
av NAR.
Under behandlingen av St.prp. nr. 60 (2001-2002)
ba samferdselskomiteen departementet om en nærmere begrunnelse
for salget av TS.
I departementets svar til komiteen av 5. juni
2002 gikk det frem at Luftfartsverkets styre sommeren 2001 vedtok å selge
aksjene i NAR, fordi forretningsområdet til NAR ikke passet
inn i den strategien Luftfartsverket la opp til i forbindelse med
overgangen fra å være en forvaltningsvirksomhet
til å bli mer forretningsorientert.
I samferdselsministerens svar av 18. juni 2002
til Stortingets presidentskap, hvor det blant annet gikk fram at
NAR allerede hadde solgt flyskolen, ble det vist til at Samferdselsdepartementet
i orienteringen til Stortinget i St.prp. nr. 60 (2001-2002) hadde
uttalt at departementet ikke hadde innvendinger til at Luftfartsverket
solgte TS. Videre ble det uttalt i svarbrevet:
"Trenings- og kompetansesenteret er fremdeles ikke solgt.
På bakgrunn
av merknadene fra flertallet i komiteen i Innst. S. nr. 227 (2001-2002)
vil jeg ikke samtykke til salg av trenings- og kompetansesenteret
på nåværende tidspunkt. Jeg vil komme
tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med oppfølging
av spørsmålet om luftfartsutdanningens eventuelle
tilknytning til høgskolesystemet."
Riksrevisjonen stilte i brev av 27. juni 2003
spørsmål ved den informasjonen som ble gitt til
Stortinget vedrørende salgene av aksjer i NAR og aktiva
fra NAR, herunder konsekvensene dette fikk for eierskapet av TS.
Departementet sier i svarbrev av 27. august 2003 at når
statsråden i brevet til Stortingets presidentskap av 18.
juni 2002 opplyste at TS fremdeles ikke var solgt, må denne
opplysningen forstås gitt i tilknytning til et eventuelt
salg av TS i henhold til opsjonen.
Riksrevisjonen legger til grunn at da samferdselsministeren
svarte Stortingets presidentskap, var TS utenfor Luftfartsverkets
eierkontroll ettersom 80 pst. av aksjene i NAR var solgt med virkning
fra 1. april 2002. Dessuten hadde kjøperen av flyskolen
en opsjon på å kjøpe TS fra NAR innen
et tidsrom på 120 dager fra 1. april 2002. På bakgrunn
av flertallsmerknadene i Innst. S. nr. 227 (2001-2002), ordlyden
i svaret til Stortingets presidentskap og den korrespondansen som fant
sted mellom Samferdselsdepartementet og Luftfartsverket etter 18.
juni 2002, kan det etter Riksrevisjonens vurdering stilles spørsmål
ved om statsrådens svarbrev av 18. juni 2002 i tilstrekkelig
grad bidro til å gi Stortinget korrekt forståelse
av de reelle eierforholdene vedrørende TS.
Etter Riksrevisjonens brev av 27. juni 2003
til Samferdselsdepartementet, og etter svar fra departementet, kan
det etter Riksrevisjonens vurdering fortsatt stilles spørsmål
ved om Samferdselsdepartementet ved Luftfartsverket hadde fullmakt
til salg av aksjer i NAR.
Riksrevisjonen har i brev av 27. juni 2003 til
departementet stilt spørsmål om hvilken fullmakt
departementet ved Luftfartsverket hadde til å selge flyskolen. Departementet
svarer i brev av 27. august 2003 at Luftfartsverket som eier måtte
kunne selge aktiva i selskapet dersom dette ble ansett som nødvendig
i forhold til driften av selskapet.
Riksrevisjonen tar departementets svar til etterretning.
Riksrevisjonen har i brev av 27. juni 2003 til
departementet også stilt spørsmål ved
hvorfor det ved salget av flyskolen samtidig ble gitt en opsjon
på kjøp av TS.
Departementet opplyser at opsjonen ble gitt
fordi kjøperen av flyskolen også var interessert
i å kjøpe TS. Videre går det frem at
opsjonen ble gitt fordi begge parter var klar over at en rekke spesielle
forhold måtte avklares før et salg av TS kunne
finne sted. Opsjonens varighet på 120 dager skulle, ifølge
notatet, gi tid til disse avklaringene. I brev av 14. juni og 4.
juli 2002 fra Luftfartsverket til Samferdselsdepartementet ble det opplyst
at forutsetningen for at opsjonen skulle gjøres gjeldende,
var at departementet ga tillatelse til dette salget.
Riksrevisjonen har på bakgrunn av de
foreliggende opplysningene merket seg at Luftfartsverket mente å ha
Samferdselsdepartementets samtykke til salg av aksjer i NAR. Riksrevisjonen
har også merket seg at Luftfartsverket oppfattet situasjonen
slik at departementet heller ikke hadde innsigelser mot et salg
av TS.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det tvilsomt
om salgsavtalen vedrørende TS kan tolkes slik at den inneholdt
et forbehold om at utøvelsen av opsjonen var betinget av
at departementet ga sitt samtykke til et salg av TS. Riksrevisjonen
viser for øvrig til at Luftfartsverkets eierkontroll overfor
TS i realiteten opphørte på det tidspunktet da
80 pst. av aksjene i NAR ble solgt (1. april 2002).
Riksrevisjonen viser også til Stortingets
behandling av St.prp. nr. 60 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 227 (2001-2002),
hvor et flertall i samferdselskomiteen forutsatte at vedtak om salg
av TS var fattet innenfor vedtatte fullmakter.
Riksrevisjonen ba i brev av 27. juni 2003 til
Samferdselsdepartementet om å få opplysninger
om de totale kostnadene for staten knyttet til salget av aksjene
i NAR, avviklingen av NAR og opprettelsen av Nordian AS. Nordian
AS er et heleid datterselskap av Avinor og driftsselskap for TS.
Departementet oppgir i sitt svar at de samlede
kostnadene for staten utgjør ca. 17,6 mill. kroner.
Riksrevisjonen har merket seg departementets
svar. Utgiftene er knyttet til de transaksjonene som har funnet
sted vedrørende salg og avvikling av NAR og tilbakekjøp
og forvaltning av TS.
Riksrevisjonen har videre merket seg at departementet
anser dette som en betydelig ressursbruk i forhold til den verdiskapning
og tjenesteproduksjon som har funnet sted. Riksrevisjonen har også merket
seg at TS etter dette nå på nytt er i statlig
eie gjennom Avinors heleide datterselskap Nordian AS.
Høsten 2002 påberopte kjøperen
av aksjene i NAR seg brudd på de forutsetningene som lå til
grunn for inngåelsen av kjøpsavtalen. Avinor og
kjøperen av aksjene i NAR innledet da forhandlinger, og
i januar 2003 kom partene frem til en avtale som medførte
en styrt avvikling av NAR og at Avinor overtok TS.
I Avinors brev av 14. august 2003 til Samferdselsdepartementet
blir det vist til at under forhandlingene ble avvikling av selskapet
eller konkurs vurdert som alternative løsninger. Det vises
til at konkursalternativet måtte skrinlegges da NARs juridiske
rådgiver helt mot slutten av forhandlingene gjorde Avinor
oppmerksom på at NAR forvaltet betydelige midler på vegne
av Utenriksdepartementet, og at disse midlene ville kunne komme
til å inngå i et konkursbo.
Riksrevisjonen er ikke kjent med hvorvidt Luftfartsverket
på denne tiden informerte Utenriksdepartementet om situasjonen
som var i ferd med å oppstå omkring NAR og aksjekjøperen,
og om Utenriksdepartementet på noe tidspunkt eventuelt
vurderte å holde utbetalingene tilbake.
Riksrevisjonen har merket seg at Luftfartsverket befant
seg i en vanskelig situasjon når det gjaldt Utenriksdepartementets
midler. Imidlertid finner Riksrevisjonen det noe overraskende at
ikke Luftfartsverket, som var kjent med at NAR forvaltet midler
på vegne av Utenriksdepartementet, hadde avklart relevante forhold
omkring forvaltningen av midlene på et tidligere tidspunkt.
Komiteenhar
registrert Riksrevisjonens spørsmål til Samferdselsdepartementet
i forbindelse med salget av aksjer i NAR. Det er reist spørsmål
ved den informasjon som er gitt til Stortinget, ved fullmaktsforholdene
vedrørende salget av aksjer i NAR, ved salg av aktiva fra
NAR (flyskolen) og ved eierforholdet til et trenings- og kompetansesenter
(TS) som var en enhet i selskapet. Videre ble det stilt spørsmål
ved kostnadene knyttet til salgene og ved forhold omkring økonomiske midler
fra Utenriksdepartementet som ble forvaltet av NAR.
Komiteen har særlig
merket seg at Riksrevisjonen finner grunn til å stille
spørsmål ved om statsrådens svarbrev
av 18. juni 2002 i tilstrekkelig grad bidro til å gi Stortinget
korrekt forståelse av de reelle eierforholdene vedrørende
TS.
Komiteen har merket seg at statsråden
i sitt brev av 15. januar 2004 er enig i at opplysningen om at "Trenings-
og kompetansesenteret er fremdeles ikke solgt" burde vært
supplert med "i henhold til den tidsavgrensede opsjonen NAR har
gitt kjøperen av flyskolen". Og videre:
"I den situasjon som forelå, dvs. etter
at jeg den 5. juni 2002 hadde meddelt Stortinget ved Samferdselskomiteen
under behandlingen av saken at Luftfartsverket hadde solgt trenings-
og kompetansesenteret gjennom avhending av 80 % av aksjene
i NAR, og etter dette var nedfelt i Innst. S. nr. 227, har jeg i
svaret til Stortingets presidentskap den 18. juni 2002 nok ikke funnet
grunn til å gjenta samme opplysning om at Luftfartsverket
hadde avhendet 80 pst. av aksjene i NAR og at TS dermed var utenfor
full eierkontroll."
Komiteen vil understreke statsrådens
plikt til å gi Stortinget korrekte og dekkende opplysninger. Komiteen tar
imidlertid statsrådens svar av 15. januar 2004 til orientering
og ber statsråden for fremtiden være presis i
sin informasjon til Stortinget.