4.1 Posten Norge AS

4.1.1 Praktisering av regelverket for offentlige anskaffelser i Posten Norge AS

Riksrevisjonen har i brev av 22. august 2003 til Samferdselsdepartementet stilt spørsmål ved Posten Norge AS" praktisering av regelverket for offentlige anskaffelser.

Nærings- og handelsdepartementet har kommet til at Posten Norge AS omfattes av regelverket for offentlige anskaffelser.

4.1.2 Anskaffelser fra eksterne leverandører

Riksrevisjonens kontroll har avdekket at det ikke foreligger anbudsprotokoller for flere eksterne anskaffelser. Videre har kontrollen avdekket at i de tilfellene der det foreligger anbudsprotokoller, er kravene til protokollføring i § 14 i REFSA og § 8-1 i anskaffelsesforskriften ikke ivaretatt fullt ut.

4.1.3 Anskaffelser fra selskaper i Postenkonsernet

Riksrevisjonens kontroll har avdekket at Posten Norge AS i flere tilfeller ikke har fulgt regelverket for offentlige anskaffelser ved kjøp fra selskaper i konsernet. Det fremgår bl.a. av dokumentasjon at IKT-anskaffelser fra ErgoGroup-selskapene ikke er valgt på bakgrunn av anbudskonkurranser. Som begrunnelse vises det til at dette i en overgangsperiode er nødvendig for å kunne gjennomføre interne omorganiserings- og effektiviseringsprosesser på en hensiktsmessig og strukturert måte.

Riksrevisjonen uttaler:

Riksrevisjonen konstaterer at flere anskaffelser fra eksterne leverandører ikke har vært i samsvar med kravene til protokollføring i § 14 i REFSA og § 8-1 i anskaffelsesforskriften, siden anbudsprotokoller har manglet eller vært noe ufullstendige. Riksrevisjonen merker seg departementets svar om at selskapet har innskjerpet rutinene både for oppbevaring av og utforming av slike protokoller.

Etter Riksrevisjonens vurdering kan unnlatelse av å konkurranseutsette anskaffelser fra utskilte egne eide selskaper i en overgangsperiode, ikke begrunnes med at anskaffelsene må sees i sammenheng med gjennomføringen av interne omorganiserings- og effektiviseringsprosesser. Utskillelse av IKT-tjenester i selvstendige rettssubjekter har den konsekvens at Posten Norge AS må følge regelverket for offentlige anskaffelser også ved kjøp av disse tjenestene. Etter Riksrevisjonens syn gir ikke regelverket for offentlige anskaffelser adgang til oppsettende virkning. På denne bakgrunn legger Riksrevisjonen til grunn at praksisen til Posten Norge AS ved anskaffelser fra selskaper i konsernet ikke er i samsvar med regelverket for offentlige anskaffelser.

4.1.4 Komiteens merknader

Komiteen er overrasket over departementets tolkning av regelverket for offentlige anskaffelser og sier seg enig med Riksrevisjonen i at det ikke er grunnlag for å hevde at regelverket åpner for oppsettende virkning. Posten Norge AS" praksis ved anskaffelser fra selskaper i konsernet er følgelig ikke i samsvar med regelverket, og komiteen forutsetter at nevnte praksis omgående bringes til opphør.

4.1.5 Utbytte fra Posten Norge AS

Stortinget har i statsbudsjettet for 2003 bevilget utbytte fra Posten Norge AS for 2002 på 54 mill. kroner, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003) og St.prp. nr. 1 (2002-2003). Bevilgningen foreslås opprettholdt i St.prp. nr. 67 (2002-2003).

Regnskapet for Posten Norge AS for 2002 viser et underskudd på 43 mill. kroner. På generalforsamlingen i Posten Norge AS den 24. juni 2003 bekreftet revisor, på forespørsel fra generalforsamlingen, at selskapet per 31. desember 2002 ikke hadde fri egenkapital, og at det således ikke var rettslig grunnlag for å utdele utbytte for 2002. På bakgrunn av egenkapitalsituasjonen, og i tråd med aksjeloven, vedtok generalforsamlingen at det ikke skulle utbetales utbytte fra selskapet for 2002.

Riksrevisjonen avventer informasjon fra Samferdselsdepartementet vedrørende håndteringen av utbyttespørsmålet og vil følge saken i den videre kontrollen.

4.1.6 Komiteens merknader

Komiteen konstaterer at Stortinget i statsbudsjettet for 2003 har foretatt bevilgning av utbytte med 54 mill. kroner for 2002 fra Posten Norge AS på tross av at regnskapet for selskapet viste et underskudd på 43 mill. kroner. Dette på tross av at selskapet pr. 31. desember 2002 ikke hadde fri egenkapital, og at det således ikke var rettslig grunnlag for å utbetale utbytte fra selskapet i 2002.

Komiteen har merket seg at Samferdselsdepartementet i St. prp. nr. 29 (2003-2004), foreslo å redusere kap. 5618 post 80 Utbytte med 54 mill kroner, på bakgrunn av at det ut fra regnskapet for Posten i 2002 ikke var grunnlag for å kreve utbytte fra Posten i 2003. Dette forslaget ble vedtatt av Stortinget, og komiteen hadde ingen merknader, jf. Innst. S. nr. 90 (2003-2004). Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteenhar merket seg at Riksrevisjonen avventer ytterligere informasjon fra Samferdselsdepartementet og ber om at Stortinget orienteres på en egnet måte.

4.2 Nordic Aviation Resources AS (NAR)

4.2.1 Salget av Nordic Aviation Resources AS (NAR) med videre

I denne forbindelse stilte Riksrevisjonen i brev av 27. juni 2003 spørsmål til Samferdselsdepartementet ved bl.a. informasjonen som ble gitt til Stortinget, ved fullmaktsforholdene vedrørende salget av aksjer i NAR, ved salget av aktiva fra NAR (flyskolen) og ved eierforholdet til et trenings- og kompetansesenter som var en enhet i selskapet. Videre ble det stilt spørsmål ved kostnadene knyttet til salgene og ved forhold omkring økonomiske midler fra Utenriksdepartementet som ble forvaltet av NAR.

Samferdselsdepartementet har i sitt svar av 27. august 2003 lagt ved brev og notat fra Avinor AS til departementet. Riksrevisjonen har i tillegg innhentet aktuell korrespondanse mellom partene i saken.

NARs formål er å yte varer og tjenester innen luftfartssektoren i inn- og utland, inklusive skole og flyvirksomhet. Fram til 1. april 2002 besto NAR av: driftsenhet for Luftfartsverkets kontrollfly, konsulent-virksomhet, flyskolevirksomhet og et trenings- og kompetansesenter (TS). Samferdselsdepartementet ved Luftfartsverket eide samtlige aksjer i NAR. Med virkning fra 1. april 2002 ble 80 pst. av statens aksjer i NAR solgt. Den 1. april 2002 ble også flyskolen solgt, men til en annen kjøper enn den som kjøpte aksjene i NAR. Salget av flyskolen ble gjennomført som et salg av aktiva fra NAR. Kjøperen av flyskolen fikk samtidig en opsjon på å kjøpe enheten TS innen 120 dager fra 1. april 2002. På dette tidspunktet eide Luftfartsverket kun 20 pst. av aksjene i NAR. Opsjonen ble ikke ut­øvet, og TS ble værende i NAR.

Luftfartsverket er fra 1. januar 2003 omdannet til aksjeselskapet Avinor AS. Per 31. desember 2002 var NARs egenkapital tapt, og på ordinær generalforsamling den 7. april 2003 ble det besluttet å oppløse selskapet. Som et ledd i avviklingen av NAR, inngikk Avinor i januar 2003 en avtale om å kjøpe enheten TS fra NAR. Nordian AS, et heleid datterselskap til Avinor, er per i dag driftsselskap for TS.

4.2.2 Stortingets beslutningsgrunnlag

I forbindelse med at Samferdselsdepartementet ikke hadde innvendinger mot salget av enheten TS under Luftfartsverket, orienterte departementet i St.prp. nr. 60 (2001-2002) blant annet om disponeringen av Statens trafikkflygerskoles eiendeler og om forhold vedrørende TS under Luftfartsverket. Ifølge orienteringen ble trafikkflygerskolen i henhold til Stortingets vedtak av 6. juni 1991 lagt ned, og eiendelene ble vederlagsfritt overført til Forsvarsdepartementet.

Enheten TS har siden 1997 vært en del av NAR.

Under behandlingen av St.prp. nr. 60 (2001-2002) ba samferdselskomiteen departementet om en nærmere begrunnelse for salget av TS.

I departementets svar til komiteen av 5. juni 2002 gikk det frem at Luftfartsverkets styre sommeren 2001 vedtok å selge aksjene i NAR, fordi forretningsområdet til NAR ikke passet inn i den strategien Luftfartsverket la opp til i forbindelse med overgangen fra å være en forvaltningsvirksomhet til å bli mer forretningsorientert.

I samferdselsministerens svar av 18. juni 2002 til Stortingets presidentskap, hvor det blant annet gikk fram at NAR allerede hadde solgt flyskolen, ble det vist til at Samferdselsdepartementet i orienteringen til Stortinget i St.prp. nr. 60 (2001-2002) hadde uttalt at departementet ikke hadde innvendinger til at Luftfartsverket solgte TS. Videre ble det uttalt i svarbrevet:

"Trenings- og kompetansesenteret er fremdeles ikke solgt.

På bakgrunn av merknadene fra flertallet i komiteen i Innst. S. nr. 227 (2001-2002) vil jeg ikke samtykke til salg av trenings- og kompetansesenteret på nåværende tidspunkt. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med oppfølging av spørsmålet om luftfartsutdanningens eventuelle tilknytning til høgskolesystemet."

Riksrevisjonen stilte i brev av 27. juni 2003 spørsmål ved den informasjonen som ble gitt til Stortinget vedrørende salgene av aksjer i NAR og aktiva fra NAR, herunder konsekvensene dette fikk for eierskapet av TS. Departementet sier i svarbrev av 27. august 2003 at når statsråden i brevet til Stortingets presidentskap av 18. juni 2002 opplyste at TS fremdeles ikke var solgt, må denne opplysningen forstås gitt i tilknytning til et eventuelt salg av TS i henhold til opsjonen.

Riksrevisjonen legger til grunn at da samferdselsministeren svarte Stortingets presidentskap, var TS utenfor Luftfartsverkets eierkontroll ettersom 80 pst. av aksjene i NAR var solgt med virkning fra 1. april 2002. Dessuten hadde kjøperen av flyskolen en opsjon på å kjøpe TS fra NAR innen et tidsrom på 120 dager fra 1. april 2002. På bakgrunn av flertallsmerknadene i Innst. S. nr. 227 (2001-2002), ordlyden i svaret til Stortingets presidentskap og den korrespondansen som fant sted mellom Samferdselsdepartementet og Luftfartsverket etter 18. juni 2002, kan det etter Riksrevisjonens vurdering stilles spørsmål ved om statsrådens svarbrev av 18. juni 2002 i tilstrekkelig grad bidro til å gi Stortinget korrekt forståelse av de reelle eierforholdene vedrørende TS.

4.2.3 Fullmakt til salg av aksjer i NAR

Etter Riksrevisjonens brev av 27. juni 2003 til Samferdselsdepartementet, og etter svar fra departementet, kan det etter Riksrevisjonens vurdering fortsatt stilles spørsmål ved om Samferdselsdepartementet ved Luftfartsverket hadde fullmakt til salg av aksjer i NAR.

4.2.4 Fullmakt til salg av aktiva fra NAR (salg av flyskolen)

Riksrevisjonen har i brev av 27. juni 2003 til departementet stilt spørsmål om hvilken fullmakt departementet ved Luftfartsverket hadde til å selge flyskolen. Departementet svarer i brev av 27. august 2003 at Luftfartsverket som eier måtte kunne selge aktiva i selskapet dersom dette ble ansett som nødvendig i forhold til driften av selskapet.

Riksrevisjonen tar departementets svar til etterretning.

4.2.5 Fullmakt til salg av trenings- og kompetansesenteret (TS)

Riksrevisjonen har i brev av 27. juni 2003 til departementet også stilt spørsmål ved hvorfor det ved salget av flyskolen samtidig ble gitt en opsjon på kjøp av TS.

Departementet opplyser at opsjonen ble gitt fordi kjøperen av flyskolen også var interessert i å kjøpe TS. Videre går det frem at opsjonen ble gitt fordi begge parter var klar over at en rekke spesielle forhold måtte avklares før et salg av TS kunne finne sted. Opsjonens varighet på 120 dager skulle, ifølge notatet, gi tid til disse avklaringene. I brev av 14. juni og 4. juli 2002 fra Luftfartsverket til Samferdselsdepartementet ble det opplyst at forutsetningen for at opsjonen skulle gjøres gjeldende, var at departementet ga tillatelse til dette salget.

Riksrevisjonen har på bakgrunn av de foreliggende opplysningene merket seg at Luftfartsverket mente å ha Samferdselsdepartementets samtykke til salg av aksjer i NAR. Riksrevisjonen har også merket seg at Luftfartsverket oppfattet situasjonen slik at departementet heller ikke hadde innsigelser mot et salg av TS.

Etter Riksrevisjonens vurdering er det tvilsomt om salgsavtalen vedrørende TS kan tolkes slik at den inneholdt et forbehold om at utøvelsen av opsjonen var betinget av at departementet ga sitt samtykke til et salg av TS. Riksrevisjonen viser for øvrig til at Luftfartsverkets eierkontroll overfor TS i realiteten opphørte på det tidspunktet da 80 pst. av aksjene i NAR ble solgt (1. april 2002).

Riksrevisjonen viser også til Stortingets behandling av St.prp. nr. 60 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 227 (2001-2002), hvor et flertall i samferdselskomiteen forutsatte at vedtak om salg av TS var fattet innenfor vedtatte fullmakter.

4.2.6 Kostnadsmessige konsekvenser

Riksrevisjonen ba i brev av 27. juni 2003 til Samferdselsdepartementet om å få opplysninger om de totale kostnadene for staten knyttet til salget av aksjene i NAR, avviklingen av NAR og opprettelsen av Nordian AS. Nordian AS er et heleid datterselskap av Avinor og driftsselskap for TS.

Departementet oppgir i sitt svar at de samlede kostnadene for staten utgjør ca. 17,6 mill. kroner.

Riksrevisjonen har merket seg departementets svar. Utgiftene er knyttet til de transaksjonene som har funnet sted vedrørende salg og avvikling av NAR og tilbakekjøp og forvaltning av TS.

Riksrevisjonen har videre merket seg at departementet anser dette som en betydelig ressursbruk i forhold til den verdiskapning og tjenesteproduksjon som har funnet sted. Riksrevisjonen har også merket seg at TS etter dette nå på nytt er i statlig eie gjennom Avinors heleide datterselskap Nordian AS.

4.2.7 Konkurs eller styrt avvikling av NAR

Høsten 2002 påberopte kjøperen av aksjene i NAR seg brudd på de forutsetningene som lå til grunn for inngåelsen av kjøpsavtalen. Avinor og kjøperen av aksjene i NAR innledet da forhandlinger, og i januar 2003 kom partene frem til en avtale som medførte en styrt avvikling av NAR og at Avinor overtok TS.

I Avinors brev av 14. august 2003 til Samferdselsdepartementet blir det vist til at under forhandlingene ble avvikling av selskapet eller konkurs vurdert som alternative løsninger. Det vises til at konkursalternativet måtte skrinlegges da NARs juridiske rådgiver helt mot slutten av forhandlingene gjorde Avinor oppmerksom på at NAR forvaltet betydelige midler på vegne av Utenriksdepartementet, og at disse midlene ville kunne komme til å inngå i et konkursbo.

Riksrevisjonen er ikke kjent med hvorvidt Luftfartsverket på denne tiden informerte Utenriksdepartementet om situasjonen som var i ferd med å oppstå omkring NAR og aksjekjøperen, og om Utenriksdepartementet på noe tidspunkt eventuelt vurderte å holde utbetalingene tilbake.

Riksrevisjonen har merket seg at Luftfartsverket befant seg i en vanskelig situasjon når det gjaldt Utenriksdepartementets midler. Imidlertid finner Riksrevisjonen det noe overraskende at ikke Luftfartsverket, som var kjent med at NAR forvaltet midler på vegne av Utenriksdepartementet, hadde avklart relevante forhold omkring forvaltningen av midlene på et tidligere tidspunkt.

4.2.8 Komiteens merknader

Komiteenhar registrert Riksrevisjonens spørsmål til Samferdselsdepartementet i forbindelse med salget av aksjer i NAR. Det er reist spørsmål ved den informasjon som er gitt til Stortinget, ved fullmaktsforholdene vedrørende salget av aksjer i NAR, ved salg av aktiva fra NAR (flyskolen) og ved eierforholdet til et trenings- og kompetansesenter (TS) som var en enhet i selskapet. Videre ble det stilt spørsmål ved kostnadene knyttet til salgene og ved forhold omkring økonomiske midler fra Utenriksdepartementet som ble forvaltet av NAR.

Komiteen har særlig merket seg at Riksrevisjonen finner grunn til å stille spørsmål ved om statsrådens svarbrev av 18. juni 2002 i tilstrekkelig grad bidro til å gi Stortinget korrekt forståelse av de reelle eierforholdene vedrørende TS.

Komiteen har merket seg at statsråden i sitt brev av 15. januar 2004 er enig i at opplysningen om at "Trenings- og kompetansesenteret er fremdeles ikke solgt" burde vært supplert med "i henhold til den tidsavgrensede opsjonen NAR har gitt kjøperen av flyskolen". Og videre:

"I den situasjon som forelå, dvs. etter at jeg den 5. juni 2002 hadde meddelt Stortinget ved Samferdselskomiteen under behandlingen av saken at Luftfartsverket hadde solgt trenings- og kompetansesenteret gjennom avhending av 80 % av aksjene i NAR, og etter dette var nedfelt i Innst. S. nr. 227, har jeg i svaret til Stortingets presidentskap den 18. juni 2002 nok ikke funnet grunn til å gjenta samme opplysning om at Luftfartsverket hadde avhendet 80 pst. av aksjene i NAR og at TS dermed var utenfor full eierkontroll."

Komiteen vil understreke statsrådens plikt til å gi Stortinget korrekte og dekkende opplysninger. Komiteen tar imidlertid statsrådens svar av 15. januar 2004 til orientering og ber statsråden for fremtiden være presis i sin informasjon til Stortinget.