På bakgrunn av faktakunnskap, og kunnskap
om identitets- og tilhørighetsproblematikk, foreslår
Regjeringen nye politiske mål for samfunnstilknytning for innvandrere
og barn av innvandrere som vokser opp i Norge. De øvrige
målene omfatter hele befolkningen, enten de har innvandrerbakgrunn
eller ikke.
Regjeringens mål for samfunnstilknytning
har to dimensjoner. Den ene dimensjonen omhandler deltakelse og
levekår. Den andre dimensjonen gjelder samfunnstilknytning
og tilhørighet. Ambisjonen er at alle som bor i Norge skal
oppleve at de blir akseptert for den de er, og ha mulighet til å føle
seg hjemme. Samtidig er det viktig å ha realistiske forventninger
og lage mål som tar høyde for ulik grad av tilknytning,
blant annet ut fra botid. Tilhørighet er vanskeligere å måle enn
deltakelse og levekår. Identitets- og tilhørighetsproblematikk
må belyses gjennom egnede metoder.
Regjeringen mener at deltakelse i arbeidslivet
er det viktigste enkeltstående målet for voksne
innvandrere for å sikre økonomisk selvhjulpenhet.
Samtidig er det viktig at innvandrere får brukt sine ressurser,
enten det er utdanning eller arbeidserfaring. Deltakelse i arbeidsmarkedet
og egen inntekt er viktig for å åpne dører
mot andre deler av samfunnslivet også.
Regjeringen venter at innvandrere setter seg
inn i og respekterer grunnlaget for norsk samfunnsliv og politikk.
Regjeringen anser dette som en del av den uuttalte samfunnskontrakten
man har som borger med det samfunnet man bor i. Alle inviteres til å delta
i den demokratiske debatten om hvordan grunnlaget skal forstås og
få praktisk innhold. Det er et mål for Regjeringen
at innvandrere i størst mulig grad deltar i det politiske
og sivile liv.
Regjeringen forventer til gjengjeld at befolkningen og
storsamfunnet viser vilje og evne til å inkludere nye borgere.
Det betyr først og fremst å motvirke rasisme og
diskriminering og at alle gis like muligheter, rettigheter og plikter.
Det må ses på som normalt at en del innbyggere
ikke snakker flytende norsk, eller at de snakker med aksent.
Regjeringens mål er at alle foreldre,
uansett om de har innvandret eller ikke, har innsikt i hvordan det
norske samfunnet fungerer. Hovedhensikten er å kunne veilede
og støtte barna ut fra den virkeligheten barna må forholde
seg til. For innvandrere innebærer det at de må lære
seg norsk. Regjeringen venter samtidig at alle som innvandrer til
Norge inntar en aktiv og åpen holdning til de nye omgivelsene,
og søker den nødvendige kunnskap ut fra idealet
om å kunne ta informerte valg for seg selv og sine barn.
Regjeringens mål er at alle barn som
vokser opp i Norge, uavhengig av foreldrenes fødeland,
skal ha samme mulighet for å delta i samfunnet. For etterkommere
av innvandrere er Regjeringens mål at de som voksne ikke
skal ha systematisk dårligere levekår enn andre,
og at de sosiale og økonomiske ulemper foreldrene kan ha
fordi de har innvandret, ikke skal gå i arv til barna.
For å få dette til må utjevning av levekårsforskjeller
for barn skje på mange måter, og så tidlig
som mulig, blant annet gjennom selektive tiltak og ved like muligheter
i barnehage og utdanning.
Regjeringen mener at utdanning er det viktigste enkeltstående
innsatsområdet for å forebygge et samfunn i framtiden,
der store sosiale og økonomiske forskjeller i befolkningen
følger etniske skillelinjer. Begrunnelsen er at utdanning
har stor betydning for situasjonen på andre levekårsområder.
Hvordan det går med barn av innvandrere i skole og utdanning
blir derfor det viktigste målet på om politikken
lykkes for denne gruppen.
Regjeringen mener at det gir feil signaler å snakke om
hvorvidt barn og unge som vokser opp i Norge er integrert eller
ikke, som om de var voksne utlendinger som har innvandret og skal
innlemmes i et nytt samfunn. Et riktigere perspektiv er om de unge
deltar i samfunnet og faktisk er og føler seg inkludert.
Regjeringens mål er at alle som vokser
opp i Norge skal oppleve at de hører til og at de aksepteres
for den de er.
Regjeringen mener det er viktig at alle borgere
blir vant til å håndtere det nye mangfoldet på en
naturlig måte. Det oppnås gjennom erfaring og
kontakt.
Regjeringens mål er at barn med innvandrede
foreldre skal delta på lik linje med andre i det sivile
og politiske samfunn.
Regjeringen mener at mangfoldet blant dagens
unge representerer likeverdige måter å være
norsk på. Hvis mangfoldet i verdier, religiøs
overbevisning eller livsstil fører til spenning og konflikt,
må dette håndteres innenfor demokratiske rammer
og med legitime politiske virkemidler av alle parter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til merknader
under kapittel 5.
Flertallet slutter opp om målene
for integrerings- og inkluderingspolitikken overfor innvandrere
og deres etterkommere. Barn som har vokst opp i Norge er ikke innvandrere
og har lik rett til å påvirke utviklingen av det
norske samfunnet som alle andre norske borgere. For å sikre
at alle har denne likeverdige retten til å forme sin egen
og samfunnets utvikling, er det nødvendig med en konsekvent
likestillingspolitikk der den enkeltes behov står i sentrum.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ,
mener imidlertid at meldingen ikke skisserer tilstrekkelig med tiltak
for å nå ambisjonene som settes opp i målformuleringene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
ta sterk avstand fra Regjeringens mål om å etablere
egne arenaer for innvandrergrupper. Det er et beviselig faktum at
slike arenaer bidrar til avstand og konflikt istedenfor å skape
samhandling og integrering. De arenaer som er under offentlig kontroll
må være utformet og konstruert for hele befolkningen,
noe annet vil etter disse medlemmerssyn
bidra til å hindre integrering. Disse medlemmervil i den sammenheng vise til de erfaringer
som blant annet Sverige har med gettotendenser og de direkte negative
effektene dette har på samfunnet for øvrig.