6. Barns oppvekst - eksempler på nye utfordringer og dilemmaer

6.1 Sammendrag

Innledningsvis i kapitlet slås det fast at prinsippene som er nedfelt i barneloven og FNs barnekonvensjon skal være retningsgivende for samfunnets tilrettelegging av barns oppvekst. Prinsippet om barnets beste skal ligge til grunn i forhold til beslutninger som tas i forhold til alle barn, uavhengig av etnisk, nasjonal eller kulturell bakgrunn.

Meldingen peker på konflikter som kan oppstå mellom foreldre og representanter for myndigheter og storsamfunn om hva som tjener barna best og hvordan foreldrene bør opptre i foreldrerollen. Det kan også være ulike oppfatninger om hva som er foreldrenes ansvar og hva som er samfunnets. Og konflikter kan oppstå innad i familiene, mellom voksne og barn.

Regjeringen peker på to hovedutfordringer i møtet mellom ulike idealer og praksis for barneoppdragelse:

Myndighetspersoner og offentlig ansatte kan mangle kompetanse til å skille mellom det som er ukjent og det som er bekymringsfullt. Behovet for generell kompetanseheving for å håndtere mangfold blant brukerne drøftes i meldingens kapittel 12 om tilpasning av offentlige tjenester.

Ved at foreldre har bosatt seg i Norge, er det lagt noen premisser for barns oppvekst. Det må tilrettelegges for at foreldre får nyansert kunnskap og egen erfaring om hva slags samfunn barna deres vokser opp i, og å bekjempe tradisjoner og fordommer blant foreldre som begrenser barns muligheter og fratar dem deres rettigheter. Voksnes egen deltakelse i arbeids- og samfunnsliv er den viktigste kilden til slik erfaring.

6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under kapittel 8 og 9.

Komiteen er av den oppfatning at integreringstiltak for barn med innvandrerbakgrunn må starte ved fødsel og følge barn og foreldre opp gjennom barnehage og skole. Man må kartlegge de enkeltes behov og støtte opp med tiltak som er tilpasset deretter.

Komiteen mener at dette er av stor viktighet for å få til en god integrering hvor både barn og foreldre føler seg ivaretatt, og hvor barna gjennom oppveksten ikke føler at de faller utenfor på grunn av manglende språk, forståelse, identitet og tilhørighet. Kommune­økonomi må ikke sette noen hindre for slik integrering og mulige tiltak.