Innledningsvis i kapitlet slås det
fast at prinsippene som er nedfelt i barneloven og FNs barnekonvensjon skal
være retningsgivende for samfunnets tilrettelegging av
barns oppvekst. Prinsippet om barnets beste skal ligge til grunn
i forhold til beslutninger som tas i forhold til alle barn, uavhengig
av etnisk, nasjonal eller kulturell bakgrunn.
Meldingen peker på konflikter som kan
oppstå mellom foreldre og representanter for myndigheter
og storsamfunn om hva som tjener barna best og hvordan foreldrene
bør opptre i foreldrerollen. Det kan også være ulike
oppfatninger om hva som er foreldrenes ansvar og hva som er samfunnets.
Og konflikter kan oppstå innad i familiene, mellom voksne
og barn.
Regjeringen peker på to hovedutfordringer
i møtet mellom ulike idealer og praksis for barneoppdragelse:
Myndighetspersoner og offentlig ansatte kan
mangle kompetanse til å skille mellom det som er ukjent
og det som er bekymringsfullt. Behovet for generell kompetanseheving
for å håndtere mangfold blant brukerne drøftes
i meldingens kapittel 12 om tilpasning av offentlige tjenester.
Ved at foreldre har bosatt seg i Norge, er det
lagt noen premisser for barns oppvekst. Det må tilrettelegges
for at foreldre får nyansert kunnskap og egen erfaring
om hva slags samfunn barna deres vokser opp i, og å bekjempe
tradisjoner og fordommer blant foreldre som begrenser barns muligheter
og fratar dem deres rettigheter. Voksnes egen deltakelse i arbeids-
og samfunnsliv er den viktigste kilden til slik erfaring.
Komiteen viser til merknader
under kapittel 8 og 9.
Komiteen er av den oppfatning
at integreringstiltak for barn med innvandrerbakgrunn må starte
ved fødsel og følge barn og foreldre opp gjennom
barnehage og skole. Man må kartlegge de enkeltes behov
og støtte opp med tiltak som er tilpasset deretter.
Komiteen mener at dette er av
stor viktighet for å få til en god integrering
hvor både barn og foreldre føler seg ivaretatt,
og hvor barna gjennom oppveksten ikke føler at de faller
utenfor på grunn av manglende språk, forståelse,
identitet og tilhørighet. Kommuneøkonomi
må ikke sette noen hindre for slik integrering og mulige
tiltak.