Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til utenriks- og forsvarskomiteen, datert 9. juni 2011

Svar på tilleggsspørsmål fra utenriks- og forsvarskomiteen oversendt i brev av 9. juni 2011 i forbindelse med behandlingen av Prop. 110 S (2010–2011)

  • 1. Hvor mange år vil det gå / vil det ha gått mellom henholdsvis kontraktsfesting av kjøp av treningsfly og leveranse av treningsfly for andre partnerland, som for eksempel USA, Australia, Nederland og Storbritannia? Medfører det riktighet at Israel vil få levert treningsfly i 2014 etter kontrakt fra 2010, og at Australia vil få levert treningsfly i 2016 selv om de ikke forventes å undertegne kontrakt før i 2012?

Svar:

Alle partnerland forholder seg til den nøyaktig samme prosessen knyttet til bestilling, kontraktsfesting og leveranser av fly, det være seg fly til treningsformål eller til operativ bruk.

Prosessen for partnerlandene er firedelt: Bekreftelse av innmeldte planer om anskaffelse, formell bestilling av fly (fire år før levering), kontraktsinngåelse (to år før levering) og selve flyleveransen. Både Italia og Australia ønsker å få levert treningsfly i 2014, for stasjonering på det flernasjonale treningssenteret i USA. Disse flyene er allerede bestilt, landene har begynt å betale for deler med lang leveransetid, kontrakten vil inngås i 2012 og flyene leveres i 2014. Den formelle bestillingen skjer altså før kontrakten inngås.

Israel er ikke et F-35-partnerland, og vi kjenner ikke til hvilket konkrete anskaffelsesregime dette landet må forholde seg til. Vi registrerer imidlertid at Israel planlegger leveranser av fly i 2015.

Det vises for øvrig til svar på spørsmål 17 i komiteens brev av 6. juni i år.

  • 2. Er det riktig oppfattet at beregningene knyttet til flyvalg, og de budsjettall som ble gitt til Stortinget i 2008 var basert på neddiskontering i forhold til tidsplanen for utgiften, og uten tillegg for forventet realprisvekst i samme periode?

Svar:

Tallene som ble oppgitt var beregnet i nåverdi 2008-kroner. Dette betyr at tallene var neddiskontert i forhold til tidsplanen for utgiftene. De enkelte utgiftsposter på tidsplanen var samtidig justert for forventet realprisvekst utover ordinær inflasjon før neddiskonteringen ble gjennomført.

  • 3. I departementets svar til spørsmålene 2 og 3 av 6. juni redegjøres det for de beregningsprinsipper som er benyttet. Er det samsvar mellom realprisveksten (årlig 4,5 %) som ligger til grunn for beregningen av anskaffelsesomkostningene til 61 mrd kr, og den kompensasjonen for realprisvekst som for tiden gis i bevilgningene til Forsvaret?

Svar:

Når prosjekter som har utbetalinger utover i tid planlegges, legges den forventede differansen mellom realprisveksten, som forventes for det konkrete prosjektet, og den kompensasjon Forsvaret forventes å få, inn i estimatene. I den forventede anskaffelseskostnaden på 61 milliarder reelle 2011-kroner er derfor forventet realprisvekst utover forventet kompensasjon beregnet inn.

  • 4. Hvordan vil estimatene på 61 mrd kr for anskaffelse og 11 mrd i "usikkerhetspotten" påvirkes dersom valutausikkerheten trekkes ut av førstnevnte og legges inn i usikkerheten?

Svar:

Det er ikke beregnet inn valutausikkerhet i den forventede anskaffelseskostnaden på 61 milliarder reelle 2011-kroner. Estimatet er beregnet ved å gange alle forventede utbetalinger med forventet dollarkurs på utbetalingstidspunktet. Den forventede kursen er basert på observasjoner i valutamarkedet, jf. svar på spørsmål 6 i komiteens brev av 6. juni i år. Estimatet på 61 milliarder vil derfor ikke påvirkes.

  • 5. I hvor stor grad vil forventet LCC påvirkes av om det velges én kampflybase? Det bes om et estimat, og det forventes ikke nøyaktige beregninger.

Svar:

I hvor stor grad LCC-beregningen vil endres ved en enbaseløsning vil avhenge av hvilken base og hvilket logistikkonsept som velges. De ulike basealternativene har ulike tilpasningsbehov for å kunne fungere som kampflybase og prisen for disse tilpasninger og tilknyttet kostnad for nødvendig logistisk støtte vil også variere avhengig av løsning som velges. Det forventes at en enbaseløsning vil gi innsparinger knyttet til organisasjon, vedlikeholdsressurser, forsyningsopplegg, samt utdanning og trening. Samtidig, vil enbaseløsning innebære økt flyaktivitet på den valgte basen, som igjen krever en mer omfangsrikt støtteapparat på denne.

Med det omfanget av uavklarte inngangsverdier som foreligger på nåværende tidspunkt, jf. også svar på spørsmål 1 i komiteens brev av 6. juni i år, har ikke Forsvarsdepartementet grunnlag for å gi det estimatet som etterspørres.