Forslagsstillerne viser til at familien for mange er den viktigste arenaen for tilhørighet, nærhet og fellesskap og den trygge rammen rundt barns oppvekst. For samfunnet er det et ansvar å legge til rette for familien.

Forslagsstillerne viser ellers til at familievernet er et av samfunnets viktigste hjelpetilbud til familiene. Det statlige og det ideelle familievernet gir et tilbud om behandling og rådgivning der det oppleves vansker, konflikter eller kriser i familien. Forslagsstillerne fremhever at familievernet er den eneste delen av hjelpeapparatet som har familien som hovedarbeidsområde.

Forslagsstillerne viser videre til at for at familievernet skal kunne håndtere utfordringene de står overfor, er det behov for en betydelig styrking. Dette inkluderer et økt antall stillinger i familievernet, for å sikre styrking av både det lovpålagte og det forebyggende arbeidet familievernet tilbyr.

Det forebyggende arbeidet

Når det er ressursknapphet, og valg må gjøres mellom forebygging og reparasjon, taper ofte det forebyggende aspektet. Slik også i familievernet. Det er derfor et behov for økte ressurser, slik at det også blir mer rom for det forebyggende arbeidet.

Mekling

Familievernkontorene har mekling som en lovpålagt oppgave.

Forslagsstillerne viser til at antall barnefordelingssaker for domstolene har økt. Ordningen i dag, med én obligatorisk meklingstime før man kan velge å ta saken til domstol, kan være en av årsakene. Å gå tilbake til ordningen med tre obligatoriske meklingstimer bør derfor vurderes.

Samarbeidet med barnevernet og andre

Forslagsstillerne viser videre til at det er viktig for familievernet å utvikle samarbeid med blant annet helsestasjoner og psykisk helsetjeneste, for sammen å skape et godt tilbud til familier som sliter.

Det understrekes også at et tett samarbeid mellom barnevern og familievern vil være forebyggende med tanke på behovet for barnevernstjenester. Det vil også kunne øke kvaliteten på tjenestetilbudet innenfor begge fagområder.

Det tosporede familievernet

Forslagsstillerne viser ellers til at som ideell aktør har det kirkelige familievernet mulighet til å få øye på nye behov og snu seg raskt rundt. Det gir ny læring og innsikt som kommer både det ideelle og det offentlige familievernet til gode. Det tosporede familievernet blir slik en ressurs og gir synergieffekter.

Familievernet er en relativt ung tjeneste, der de ideelle og det offentlige har utfordret hverandre og sammen skapt en effektiv og kompetansepreget tjeneste spredt utover hele landet. For å opprettholde og styrke disse positive effektene av det tosporede familievernet, er det i henhold til forslagsstillerne viktig også å passe på at det kirkelige familievernet ikke holdes tilbake av for store detaljeringskrav og av knapphet på bevilgninger til ivaretakelse av sine administrative behov.

Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en opptrappingsplan for familievernet.»