2.1 Gjeldende regler om feriepenger

Stortingsrepresentantenes rett til feriepenger er regulert i stortingsgodtgjørelsesloven § 10. Representantene får som hovedregel beregnet og utbetalt feriepenger i januar året etter det året de trer ut av Stortinget.

Stortingsrepresentantene får beregnet feriepenger på bakgrunn av reglene i Hovedtariffavtalen i staten. Satsene er i dag 12 pst. (14,3 pst. for mottakere over 60 år).

Grunnlaget for feriepengeberegningen er godtgjørelsen utbetalt i siste kalenderår i valgperioden, inkludert eventuell fratredelsesytelse etter loven § 8. Også eventuelle tilleggsgodtgjørelser etter § 4 gir grunnlag for feriepenger, da dette må anses å være en del av arbeidsvederlaget til de representantene som har slike tillegg.

Stortingsrepresentanter som ikke fortsetter på Stortinget etter et valg, men som går inn i regjeringen, får ikke utbetalt feriepenger av Stortinget, jf. § 10 annet ledd.

I § 10 tredje og fjerde ledd omtales innkalte vararepresentanters rett til feriepenger. Innkalte vararepresentanter får utbetalt feriepenger på siste ordinære utbetalingsdag før avbrytelse av Stortingets forhandlinger før sommeren, slik som vanlige lønnsmottakere får etter ferieloven § 11 nr. 1. Feriepengene beregnes på grunnlag av godtgjørelsen utbetalt foregående år, jf. tredje ledd.

Innkalte vararepresentanter som får beholde godtgjørelsen etter at Stortinget har avbrutt forhandlingene før sommeren, i medhold av § 3 fjerde ledd, får ikke beregnet og utbetalt feriepenger, ettersom disse mottar alminnelig stortingsgodtgjørelse i denne perioden. Disse får utbetalt feriepenger først året etter fratreden.

Fast møtende vararepresentanter følger i utgangspunktet reglene som gjelder for valgte representanter, som omfattes av ordningen med 1/12 godtgjørelse hver måned. De fast møtende vararepresentantene får altså normalt utbetalt feriepenger i januar året etter fratredelse, på bakgrunn av godtgjørelse utbetalt året før. Men fast møtende vararepresentanter som trer ut av Stortinget mellom to valg og etter nyttår, men før Stortinget avbryter forhandlingene i juni, får utbetalt feriepenger før sommeren, slik som innkalte vararepresentanter som ikke får godtgjørelse om sommeren.

I lovforslaget § 10 femte ledd er Stortinget gitt hjemmel for å fastsette nærmere bestemmelser om beregning og utbetaling av feriepenger. Slike regler er ikke gitt.

2.2 Presidentskapets forslag til endringer

Etter gjeldende regler vil en valgt stortingsrepresentant kun få utbetalt feriepenger i januar året etter et valg, mens en fast møtende vararepresentant kan få utbetalt feriepenger i juni dersom vedkommende trer ut av Stortinget i perioden 1. januar til 30. juni. Trer vedkommende ut i perioden 1. juli til 31. desember, utbetales feriepengene i januar året etter. Årsaken til denne forskjellen er at valgte stortingsrepresentanter i utgangspunktet ikke vil tre ut av Stortinget i andre tilfeller enn dersom de trer inn i regjeringen, og da gjelder det egne regler, jf. som nevnt stortingsgodtgjørelsesloven § 10 annet ledd.

Det hender likevel helt unntaksvis at en valgt representant trer ut av Stortinget eller blir innvilget permisjon fra vervet ut valgperioden, uten at vedkommende tiltrer regjeringen. Én årsak til dette har vært at en representant har blitt utnevnt til eller ansatt i en stilling som har medført at vedkommende ikke lenger har vært valgbar som stortingsrepresentant, jf. Grunnloven § 62. Som eksempler kan vises til at Erik Solheim gikk ut av Stortinget 1. april 2000 for å tiltre stilling som spesialrådgiver i Utenriksdepartementet, og Reiulf Steen gikk ut av Stortinget 1. juli 1992 for å tiltre stilling som ambassadør i Chile. Det fremgår av Grunnloven § 62 at «ansatte ved Diplomatiet eller Konsulatvæsenet» ikke er valgbare, og da kan de heller ikke inneha slike stillinger og samtidig være representanter.

Det har også helt unntaksvis hendt at stortingsrepresentanter som har fått en betydelig internasjonal stilling eller verv, har blitt innvilget permisjon ut valgperioden, selv om stillingen ikke formelt sett har påvirket representantens valgbarhet.

Presidentskapet mener at en valgt stortingsrepresentant som fratrer Stortinget i løpet av en valgperiode, eller innvilges permisjon ut valgperioden, bør få utbetalt feriepenger etter tilsvarende regler som gjelder for fast møtende vararepresentanter. Det vil si at stortingsrepresentanten skal utbetales feriepenger i juni dersom representanten fratrer eller går ut i slik permisjon mellom 1. januar og 30. juni, og i januar året deretter dersom fraværet starter etter 1. juli. Dette gjelder ikke for stortingsrepresentanter som går inn i regjeringen. De får som nevnt ikke utbetalt feriepenger av Stortinget.

Presidentskapet foreslår også at gjeldende annet ledd i § 10 om feriepenger flyttes til gjeldende fjerde ledd, og at dette leddet omformuleres noe. Hensikten med bestemmelsen i gjeldende annet ledd er at det ikke skal utbetales feriepenger til stortingsrepresentanter som trer inn i regjeringen. Bestemmelsen viser imidlertid kun til det som reguleres i første ledd. Dette kan skape tvil om det er ulike regler om feriepenger ved overgang til regjeringen for valgte stortingsrepresentanter (første ledd) og for faste og innkalte vararepresentanter (tredje ledd). Presidentskapet foreslår derfor at regelen flyttes til fjerde ledd, og omformuleres noe, slik at det gjøres klart at den gjelder for alle som trer ut av Stortinget og går inn i regjeringen.