Stortingsrepresentantenes rett til feriepenger
er regulert i stortingsgodtgjørelsesloven § 10. Representantene
får som hovedregel beregnet og utbetalt feriepenger i januar året
etter det året de trer ut av Stortinget.
Stortingsrepresentantene får beregnet feriepenger
på bakgrunn av reglene i Hovedtariffavtalen i staten. Satsene er
i dag 12 pst. (14,3 pst. for mottakere over 60 år).
Grunnlaget for feriepengeberegningen er godtgjørelsen
utbetalt i siste kalenderår i valgperioden, inkludert eventuell
fratredelsesytelse etter loven § 8. Også eventuelle tilleggsgodtgjørelser etter
§ 4 gir grunnlag for feriepenger, da dette må anses å være en del
av arbeidsvederlaget til de representantene som har slike tillegg.
Stortingsrepresentanter som ikke fortsetter
på Stortinget etter et valg, men som går inn i regjeringen, får
ikke utbetalt feriepenger av Stortinget, jf. § 10 annet ledd.
I § 10 tredje og fjerde ledd omtales innkalte
vararepresentanters rett til feriepenger. Innkalte vararepresentanter
får utbetalt feriepenger på siste ordinære utbetalingsdag før avbrytelse
av Stortingets forhandlinger før sommeren, slik som vanlige lønnsmottakere
får etter ferieloven § 11 nr. 1. Feriepengene beregnes på grunnlag
av godtgjørelsen utbetalt foregående år, jf. tredje ledd.
Innkalte vararepresentanter som får beholde godtgjørelsen
etter at Stortinget har avbrutt forhandlingene før sommeren, i medhold
av § 3 fjerde ledd, får ikke beregnet og utbetalt feriepenger, ettersom
disse mottar alminnelig stortingsgodtgjørelse i denne perioden.
Disse får utbetalt feriepenger først året etter fratreden.
Fast møtende vararepresentanter følger i utgangspunktet
reglene som gjelder for valgte representanter, som omfattes av ordningen
med 1/12 godtgjørelse hver måned. De fast møtende vararepresentantene
får altså normalt utbetalt feriepenger i januar året etter fratredelse,
på bakgrunn av godtgjørelse utbetalt året før. Men fast møtende
vararepresentanter som trer ut av Stortinget mellom to valg og etter
nyttår, men før Stortinget avbryter forhandlingene i juni, får utbetalt
feriepenger før sommeren, slik som innkalte vararepresentanter som
ikke får godtgjørelse om sommeren.
I lovforslaget § 10 femte ledd er Stortinget
gitt hjemmel for å fastsette nærmere bestemmelser om beregning og
utbetaling av feriepenger. Slike regler er ikke gitt.
Etter gjeldende regler vil en valgt stortingsrepresentant
kun få utbetalt feriepenger i januar året etter et valg, mens en
fast møtende vararepresentant kan få utbetalt feriepenger i juni
dersom vedkommende trer ut av Stortinget i perioden 1. januar til
30. juni. Trer vedkommende ut i perioden 1. juli til 31. desember,
utbetales feriepengene i januar året etter. Årsaken til denne forskjellen
er at valgte stortingsrepresentanter i utgangspunktet ikke vil tre
ut av Stortinget i andre tilfeller enn dersom de trer inn i regjeringen, og
da gjelder det egne regler, jf. som nevnt stortingsgodtgjørelsesloven
§ 10 annet ledd.
Det hender likevel helt unntaksvis at en valgt representant
trer ut av Stortinget eller blir innvilget permisjon fra vervet
ut valgperioden, uten at vedkommende tiltrer regjeringen. Én årsak
til dette har vært at en representant har blitt utnevnt til eller
ansatt i en stilling som har medført at vedkommende ikke lenger
har vært valgbar som stortingsrepresentant, jf. Grunnloven § 62.
Som eksempler kan vises til at Erik Solheim gikk ut av Stortinget
1. april 2000 for å tiltre stilling som spesialrådgiver i Utenriksdepartementet,
og Reiulf Steen gikk ut av Stortinget 1. juli 1992 for å tiltre
stilling som ambassadør i Chile. Det fremgår av Grunnloven § 62
at «ansatte ved Diplomatiet eller Konsulatvæsenet» ikke er valgbare,
og da kan de heller ikke inneha slike stillinger og samtidig være
representanter.
Det har også helt unntaksvis hendt at stortingsrepresentanter
som har fått en betydelig internasjonal stilling eller verv, har
blitt innvilget permisjon ut valgperioden, selv om stillingen ikke
formelt sett har påvirket representantens valgbarhet.
Presidentskapet mener
at en valgt stortingsrepresentant som fratrer Stortinget i løpet
av en valgperiode, eller innvilges permisjon ut valgperioden, bør
få utbetalt feriepenger etter tilsvarende regler som gjelder for
fast møtende vararepresentanter. Det vil si at stortingsrepresentanten
skal utbetales feriepenger i juni dersom representanten fratrer
eller går ut i slik permisjon mellom 1. januar og 30. juni, og i
januar året deretter dersom fraværet starter etter 1. juli. Dette
gjelder ikke for stortingsrepresentanter som går inn i regjeringen.
De får som nevnt ikke utbetalt feriepenger av Stortinget.
Presidentskapet foreslår også
at gjeldende annet ledd i § 10 om feriepenger flyttes til gjeldende
fjerde ledd, og at dette leddet omformuleres noe. Hensikten med
bestemmelsen i gjeldende annet ledd er at det ikke skal utbetales feriepenger
til stortingsrepresentanter som trer inn i regjeringen. Bestemmelsen
viser imidlertid kun til det som reguleres i første ledd. Dette
kan skape tvil om det er ulike regler om feriepenger ved overgang
til regjeringen for valgte stortingsrepresentanter (første ledd)
og for faste og innkalte vararepresentanter (tredje ledd). Presidentskapet foreslår
derfor at regelen flyttes til fjerde ledd, og omformuleres noe,
slik at det gjøres klart at den gjelder for alle som trer ut av
Stortinget og går inn i regjeringen.