Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Torgeir
Dahl og Svein Flåtten, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid,
fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti,
Steinar Reiten, viser til Representantforslag 71 S (2012–2013) fra
stortingsrepresentantene Steinar Reiten, Kjell Ingolf Ropstad og
Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å styrke norsk industri, hvor
det blir fremmet forslag om at Stortinget ber regjeringen foreta
en gjennomgang av norsk industris rammevilkår, herunder avskrivningsreglene,
og fremme forslag om tiltak som skal sikre at norske bedrifter opprettholder
konkurransekraften.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det viktigaste for norsk næringsliv generelt og eksportretta
industri spesielt er ein stabil, trygg og føreseieleg økonomisk
politikk som ikkje sett rente og kronekurs under press gjennom politiske
vedtak og mangel på forståing for handlingsregelen sin betyding. Fleirtalet er
difor tilfreds med at regjeringa fører ein ansvarlig økonomisk politikk
der handlingsregelen blir lagt til grunn for den økonomiske politikken. Fleirtalet konstaterer
med uro at ikkje alle parti sluttar opp om dette grunnleggjande
prinsippet for framtidig økonomisk vekst i norsk næringsliv. Trygg
og føreseieleg økonomisk styring er også det som flest bedrifter
meiner er det aller viktigaste kriteriet for at næringslivet skal
lukkast og for å tryggje arbeidsplassane.
Fleirtalet vil peike på at den
raud-grøne regjeringa legg til grunn at industrien framleis skal
vera ein viktig del av norsk økonomi, og har derfor kome med ei
rekkje tiltak for den landbaserte industrien, seinast i RNB for
2013 med ein vekstpakke for næringslivet og ein tiltakspakke for
skogsektoren. I løpet av perioden har det kome ei rekkje andre viktige
ordningar, som klimateknologifondet, garantiordninga for kraft til industrien,
kvotemarknad i tråd med EU/EØS, ei ordning for CO2-kompensasjon,
ordningar innanfor Enova som kan gje støtte til gjenvinning og energieffektivisering
og konsortieordninga. Regjeringa har òg vore konsekvent på heimfallsordninga
og verdien av 2/3 offentleg eigarskap innan vasskraft.
Fleirtalet vil peike på at norsk
næringsliv har hatt gode stabile vilkår under den raud-grøne regjeringa
og kjem høgt opp på fleire internasjonale rangeringar over næringsvennlege
land. Til dømes er Norge no nr. 6 på «Doing business»-kåringa til
Verdensbanken. Fleirtalet viser til at ved å halde
orden i økonomien har vi lagt til rette for nye arbeidsplassar og
halde arbeidsledigheita lav. Sidan 2005 er det skapt om lag 340 000
nye arbeidsplasser. To tredeler av desse er i privat sektor. Fleirtalet vil
i denne samanheng også vise til at Norsk Hydro har sagt at dei finn
rammevilkåra så gode i Noreg no at dei ønskjer å investera her.
Fleirtalet viser til at det i
revidert budsjett for 2013 kom fleire gode tiltak frå regjeringa
for å betre konkurransekrafta, auke lønsemda og styrkje investeringane
i fastlandsbedriftene. Tiltaka vil også medverke til å redusere
presset i den delen av økonomien som er knytt til oljeinvesteringane.
Dette skjer ved å endre skattesystemet. Selskapsskattesatsen vert
satt ned, Skattefunn vert styrka og det vert innført startavskrivingar
for maskiner mv.
Fleirtalet viser til at for å
stimulere ytterlegare til investeringar i fastlandsnæringa foreslår regjeringa
å innføre startavskrivingar for driftsmiddel i saldogruppe d (maskiner
mv.) med 10 pst. Det innebera at avskrivingssatsen det første året
i driftsmidlet si levetid vert auka frå 20 pst. til 30 pst. Fleirtalet viser
til nærings- og handelsministeren sitt svarbrev der det går fram
at avskrivingssatsa bør avspegle det verkelege verdifallet på driftsmidlane. Fleirtalet støttar
dette synet.
Fleirtalet er samd med regjeringa
i at det er svært vanskeleg å avgrense kva som er «arbeidende kapital». Fleirtalet viser
til at eit fritak for formuesskatten ville ha gjeve 15 mrd. kroner mindre
i inntekter, og om lag 32 100 personer ville gå frå å betale formuesskatt
til ikkje å betale direkte skatt i det heile teke.
Fleirtalet er samd i at det ikkje
er rettferdig med nullskatteytarar. Fleirtalet vil
også peike på at botnfrådraget for formuesskatt er auka fleire gonger
under den raud-grøne regjeringa. Vidare er fleirtalet samd
med regjeringa i at ein kontinuerleg skal jobbe med å få eit mest mogeleg
rettferdig skattesystem. Fleirtalet vil fortsetje
dette arbeidet.
Fleirtalet viser til at det er
viktig å nytte verkemiddelapparatet slik at ein utløyser marginale
prosjekt, som utan dette ikkje ville sett dagens lys. Skattefunn
er eit godt verkemiddel, enkelt og ubyråkratisk, og fleirtalet er
nøgd med at det vert varsla ytterlegare auke i Skattefunnordninga
med 100 mill. kroner frå 2014. Fleirtalet vil likevel
påpeike at Skattefunnordninga er rettigheitsbasert.
Fleirtalet er kjend med at regjeringa
har sett ned eit offentleg skatteutval som mellom anna skal vurdere
den norske selskapsskatten. Fleirtalet er samd med
regjeringa i at skattesystemet også framover må medverke til vekst
i økonomien, arbeidsplassar og skatteinntekter frå næringsverksemd,
slik at vi kan oppretthalde den norske modellen med eit godt velferdssamfunn.
Fleirtalet vil peike på at norsk
industri er i fremste rekkje når det gjeld teknologiutvikling. Fleirtalet viser
vidare til at det mellom anna er etablert eit nytt klima- og energifond
som vert forvalta av Enova, og at Innovasjon Norge si miljøteknologiordning
medverkar til utvikling av og investering i miljøteknologi i bedrifter. Også
den grøne sertifikatordninga med Sverige er no på plass, og alt
dette gjer at det vert satsa meir på fornybar energi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i forslaget
blir fremhevet at Norge har lange industrielle tradisjoner. Det
er i dag en klar todeling av norsk industri. Mens tradisjonelle
næringer sliter tungt, har olje- og offshorerelatert virksomhet
opplevd formidabel vekst. Disse medlemmer deler forslagsstillernes beskrivelse
av en todeling av norsk industri, og viser til at der den totale
produksjonen i norsk verkstedindustri har økt betydelig fra 2005,
har det ikke vært vekst i annen norsk industri. Disse medlemmer viser
til at antallet arbeidsplasser i skogindustrien er redusert med
ca. 40 pst. under Stoltenberg II-regjeringen, mens sysselsettingen har
vært stabil i samme periode i Sverige. Disse medlemmer mener
det gir grunn til bekymring at timelønnen i norsk industri i dag
er om lag 70 pst. høyere enn hos våre handelspartnere og at Norge
har en lavere innovasjonsgrad sammenlignet med våre konkurrenter. Disse
medlemmer viser videre til at der Norge i årene mellom 2001
til 2005 hadde en produktivitetsvekst som lå høyt (3 pst.), og som
var høyere enn våre handelspartnere (2,2 pst.), har Norge i årene
mellom 2006 til 2011 hatt en lav (0,5 pst.) produktivitetsvekst.
I denne perioden har produktivitetsveksten også vært lavere enn
hos våre handelspartnere (0,9 pst.).
Disse medlemmer har merket seg
at Stoltenberg II-regjeringen la frem en såkalt vekstpakke i forbindelse
med revidert budsjett for 2013, og at finansminister Sigbjørn Johnsen
i den forbindelse uttalte at vi må «bygge skanser før krigen kommer.» Disse
medlemmer er enig i dette, og viser til at det over år er
fremmet en rekke forslag i Stortinget som kunne bidratt til dette,
og Representantforslag 71 S (2012–2013) om tiltak for å styrke norsk
industri er ett eksempel på dette. Disse medlemmer viser
til at regjeringspartiene ved en rekke anledninger har stemt ned forslag
om for eksempel å styrke avskrivningsreglene og Skattefunn-ordningen. Disse
medlemmer viser til at regjeringen foretok en innstramming
i Skattefunn-ordningen på 150 mill. kroner i statsbudsjettet for
2007, ved at det ble innført en øvre timesats og maksimalt antall timer
pr. år for eget FoU-personell som kan føres i fradragsgrunnlaget.
Regjeringen har siden flere ganger stemt imot forslag om å reversere innstrammingen.
For bedriftene har dette i årene etter 2007 tilsvart en samlet innstramning
på rundt 1 mrd. kroner. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen i vekstpakken varsler at den i budsjettet for 2014
vil styrke Skattefunn-ordningen med 100 mill. kroner, noe som er
mindre enn innstrammingen i 2007. I lys av regjeringens egen bekymring
om behovet for å ruste norsk økonomi bedre, mener disse medlemmer det er
underlig at regjeringen først i budsjettet for 2014 vil konkretisere
tiltakene i vekstpakken.
Disse medlemmer viser til at
forslagsstillerne peker på at den særnorske formuesskatten fører til
at noen bedrifter tar ut mer utbytte til eierne for å finansiere
eiernes formuesskatt og at den demper investeringslysten i produksjonsutstyr og
favoriserer investeringer i fast eiendom. Den er også en ekstra
beskatning av norsk kapital sammenliknet med kapital eid fra utlandet.
Formuesskatten på arbeidende kapital er spesielt tyngende hvis bedriften
er inne i nedgangstider, underskuddsår grunnet ekspansjon, har behov for
å bygge opp egenkapital, eller kapitalen er langsiktig investert
i prosjekter som ikke gir løpende avkastning til eierne. Forslagsstillerne mener
regjeringen snarest bør gjøre en analyse av hva som har skjedd i
viktige konkurrentland og foreslå tiltak som skal sikre at norske
bedrifter opprettholder konkurransekraften. Dette er disse
medlemmer enig i.
Disse medlemmer er enig med forslagsstillerne
i at industrien har behov for gode, stabile og forutsigbare rammebetingelser. Disse
medlemmer viser videre til at forslagsstillerne mener industrien
er viktig for verdiskaping og arbeidsplasser, men også for utvikling
av ny teknologi som trengs for å skape et mer miljøvennlig samfunn,
og at forslagsstillerne vil ha et tettere samarbeid med industrien
for løsninger som både ivaretar industriens behov og i tillegg svarer
på de politiske utfordringene som klimaendringene stiller landet
overfor. Industrien er en nødvendig bidragsyter til å løse nye, store
miljø- og klimautfordringer. Industrien leverer blant annet viktige
miljøløsninger til for eksempel transportindustri, som energieffektiviserende
løsninger, løsninger for CO2-rensing, og
utslippsreduserende løsninger.
Disse medlemmer viser til at
det i representantforslaget pekes på at skattemyndighetene i de
siste fem årene har gjennomført en skjult økning av skatten for
produksjonsbedrifter gjennom innstramming av reglene for avskrivning.
Blant annet har aluminiumsverkene i Sunndal og Mosjøen fått redusert
avskrivningssatsen for produksjonsutstyr fra 20 pst. (maskin) til
4 pst. (bygg) eller alternativt 10 pst. (bygg med levetid under
20 år, ny avskrivningsmulighet fra 2012). Disse medlemmer viser
til at regjeringen i forbindelse med revidert budsjett for 2013
har varslet at den vil innføre 10 pst. startavskrivning for maskiner
og andre driftsmidler i saldogruppe d. Dette innebærer at den skattemessige avskrivningen
blir 30 pst. av kostprisen i året driftsmidlet aktiveres. Disse
medlemmer registrerer at regjeringen først vil gjennomføre endringen
i forbindelse med budsjettet for 2014, noe som vil få likviditetsmessig
virkning for bedriftene først i 2015.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av norsk industris rammevilkår, herunder avskrivningsreglene, og
fremme forslag om tiltak som skal sikre at norske bedrifter opprettholder
konkurransekraften.»