Regjeringa vil
fremje ein politikk
som møter utfordringane og potensiala i små arbeidsmarknader
jobbe på lag med kommunane for å førebyggje konfliktar
og sikre ei berekraftig forvaltning av verdifulle naturområde utanfor
verneområde
føre vidare tiltakssona for Finnmark og
Nord-Troms med om lag same samla innsats som i dag
utvikle ein spesiell innsats for å betre
kompetanse og nettverk, entreprenørskap og innovasjon i næringslivet
i fjellområda
Mange område som består av mindre tettstader og
som har spreidd busetnad, vil sjølv etter eventuelle investeringar
i infrastruktur vere ein del av ein mindre arbeidsmarknad. Det blir
i meldinga peikt på at slike område utgjer ein særeigen og viktig
del av det norske busetnadsmønsteret og har stor eigenverdi. Det
er eit viktig trekk ved det norske samfunnet, som regjeringa ynskjer
å oppretthalde. Det trengst difor ein særskild og aktiv innsats
for å stimulere til vekst og utvikling i dei små arbeidsmarknadane,
og verkemidla må ofte vere annleis enn for større arbeidsmarknadsregionar.
Alle små arbeidsmarknader er i dag innanfor det distriktspolitiske
verkeområdet.
Rekordmange kommunar i landet har hatt ein auke
i folketalet dei siste åra. Nær heile auken i talet på kommunar
med vekst kjem av betre utvikling i det distriktspolitiske verkeområdet.
Kommunane i dei største arbeidsmarknadene har i stor grad hatt vekst
i folketalet i heile tiårsperioden. Utviklinga har blitt betre i
alle regiontypar, men det er særleg i dei små arbeidsmarknadene
i verkeområdet at vi finn område som framleis har nedgang i folketalet.
Det blir i meldinga gitt ei samla omtale av
innsats retta mot breiband, rammevilkår, næringsutvikling, utdanning
og fjernarbeid.
Omtala omhandlar attraktive lokalsamfunn, og
er i hovudsak omtala andre steder i meldinga.
Mange av dei mindre arbeidsmarknadene ligg i område
med viktige natur- og kulturminneverdiar. Regjeringa vil jobbe på
lag med kommunane for å førebyggje konfliktar og sikre ei berekraftig
forvaltning av ressursane, og gjennom dette leggje til rette for
næringsutvikling som både drar nytte av, og tek nødvendig omsyn
til naturmangfald, kulturminne og dei lokale landskapskvalitetane.
Dei mest verdifulle områda er verna i medhald
av reglane i kapittel V i naturmangfaldlova. Dette gjeld nasjonalparkar,
landskapsvernområde og naturreservat. Dei einskilde verneområda
har eigne forskrifter som regulerer verksemd og bruk som er til
skade for verneverdiane. Det er utarbeidd forvaltningsplanar for
dei fleste av nasjonalparkane og dei andre store verneområda. Naturmangfaldlova,
den einskilde verneforskrifta og forvaltningsplanen legg ramma for tiltak
og bruk innanfor verneområda. Nasjonalpark- og verneområdestyra
er tillagt forvaltningsmyndigheit for nasjonalparkane og dei andre
store verneområda.
Det blir i meldinga vist til at kommunal planlegging
og forvaltning som tek utgangspunkt i lokal kunnskap og tradisjon
er viktig for å forvalte unike verdiar, og for å få til ei god samordning
av aktivitetar.
Størsteparten av arealet i Noreg er ikkje verna
etter naturmangfaldlova kapittel V og blir forvalta etter reglane
i plan- og bygningslova og etter lovverk for dei ulike sektorane.
Utanfor verneområda ligg det òg naturområde som kan ha store verdiar.
Her gjeld òg føresegna i kapittel II i naturmangfaldlova som gjer greie
for kva for vurderingar ein er pliktig til å gjere der avgjerder
får følgjer for naturmangfaldet.
Det er kommunane som er planstyresmakt. Fylkeskommunane
har ansvar for å rettleie kommunane i planarbeidet. Fylkesmennene
har saman med Direktoratet for naturforvaltning eit særskilt ansvar
for å rettleie, hjelpe og lære opp kommunane i bruken av naturmangfaldlova.
Ordinær revisjon av kommuneplanen skjer vanlegvis
éin gong kvar valperiode. Kommunale ynskje skal balanserast mot
nasjonale og vesentlege regionale interesser. Utfordringane er særs
ulike i ulike delar av landet. Presset på areala varierer. Potensialet for
å få til verdiskaping er ulikt. Dette taler for at ein bør utvikle
og føre vidare ei regional problemforståing, tilpassa dei regionale
og lokale ressursane og utfordringane.
For å unngå motsegner og konflikt er det særs
vesentleg at kommunane, fylkesmenn og fylkeskommunar så tidleg som
råd legg til rette for dialog mellom partane.
Motsegnsinstituttet er naudsynt for å ta omsyn
til nasjonale og regionale interesser, men det er behov for betre
praksis. Regjeringa vil difor gå gjennom fordelinga av ansvar og
rutinar i dei involverte departementa og motsegnsorgana for å gjere
ei heilskapeleg vurdering av om praksisen er i tråd med intensjonen
i lova. KS skal vere involvert i prosessen. Regjeringa tek sikte
på å gjere arbeidet ferdig før sommaren 2013.
Det er viktig for regjeringa å støtte opp om
lokale og regionale tiltak som mellom anna bidrar til at potensialet
for næringsutvikling knytt til verneområda og randsona til disse,
blir nytta og utvikla på ein berekraftig måte.
Det kan oppstå interessemotsetnader mellom å
ta omsyn til naturmangfaldet og næringsutvikling. Departementet
ynskjer å få meir kunnskap om korleis ein kan førebyggje eventuelle
konfliktar i slike tilfelle, og vil få utarbeidd ei utgreiing om
lokal og regional praksis i samband med lokal næringsutvikling, lokalt
sjølvstyre og omsynet til naturmangfaldet.
I meldinga blir det peikt på at det er eit unytta
potensial for verdiskaping basert på natur- og kulturminne. Dette
er eit fortrinn kommunar og småsamfunn må dra nytte av i næringsutviklinga.
Særleg kan nasjonalparkar, verneområde og kulturhistoriske miljø
spele ei stor rolle som attraksjonar i reiselivssamanheng. Ved utvikling
og tilrettelegging må ein ta omsyn slik at ikkje natur- og kulturverdiane
som er grunnlaget for verdiskapinga, blir skada eller øydelagt.
Kommunane har til dømes gjennom deltaking i nasjonalpark- og verneområdestyra
no ein god moglegheit til å sjå vernet i ein heilskapleg samanheng med
bruk og næringsutvikling elles i kommunen.
Nasjonalparksenter og andre naturinformasjonssenter
er viktige formidlingskanalar for å nå allmenta. Det er eit mål
at nasjonalparksenter og andre naturinformasjonssenter skal utviklast
vidare og bli betre på formidling, og gje dei ei tydeligare rolle
i lokal utvikling.
33 norske kommunar har fått status som nasjonalparkkommunar,
og 5 tettstader har status som nasjonalparklandsbyar. Ordninga er
mellom anna etablert for å gjere nasjonalparkane meir kjende og
styrkje verdiskapinga i lokalsamfunna.
Det er viktig for regjeringa å støtte opp om
lokale og regionale tiltak, og det er behov for ein meir samordna
og målretta innsats for auka verdiskaping med basis i natur- og
kulturarv. Det er difor Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet
gjennomfører Verdiskapingsprogrammet for naturarven.
Erfaringane frå dette programmet, Verdiskapingsprogrammet
på kulturminneområdet samt liknande program viser at det er mogleg
å utvikle samarbeidet på lokalt og regionalt nivå der ein evnar
å nytte dei mange potensiala som landskapet og natur- og kulturarven
gjev.
Det er sett ned ei arbeidsgruppe på tvers av
departementa som skal utarbeide eit forslag til ein nasjonal strategi
for ein meir samordna og målretta innsats for verdiskaping basert
på natur- og kulturarven. Noreg har slutta seg til Den europeiske
landskapskonvensjonen. Miljøverndepartementet koordinerer arbeidet
med konvensjonen og det er nedsett ei Landskapsgruppe der fleire
relevante departement og direktorat deltek.
I reiselivsstrategien Destinasjon Noreg legg
regjeringa til rette for ei betre utnytting av natur- og kulturarven
i reiselivssamanheng. Dette kan skje gjennom å utvikle vidare nasjonalpark-
og naturinformasjonssenter, utarbeide ein merkevare- og kommunikasjonsstrategi
for nasjonalparkane, verdiskaping i verdsarvområdane, utvikle vidare
prosjektet Kultur- og naturreisa, og forbetre reiselivsprodukt. Samspelet
mellom kultur og reiseliv blir spesielt følgt opp i regjeringa sin
handlingsplan for kultur og næring.
Det blir i meldinga vist til at omstilling er
naudsynt for dynamikken i arbeidsmarknadene, og også ein del av
ei naturleg utvikling. Samstundes er omstilling særleg krevjande
for mindre arbeidsmarknader og kan innebere store kostnader for
lokalsamfunn og enkeltindivid.
Det blir i meldinga vist til at den norske økonomien
i stor grad har lukkast med ei effektiv omstilling, dersom vi ser
på utviklinga i arbeidsløyse og yrkesdeltaking.
Ei god omstilling handlar om å ta i bruk eksisterande
ressursar, anten det er arbeidskraft, kompetanse eller naturgjevne
ressursar, for å skape nye verksemder og nye arbeidsplassar. Det
er relativt store regionale skilnader i graden av sysselsetjing
og det er fleire andre moglege årsaker til desse regionale skilnadene
enn mindre vellukka omstillingsprosessar.
Trøndelag Forskning og Utvikling har evaluert langtidseffektar
av ulike omstillingsprogram. Det overordna målet med desse programma
er å bidra til betre nærings- og samfunnsutvikling i område med svært
negativ utvikling. Evalueringa har sett på effektar på nærings-
og samfunnsutvikling i ti utvalde kommunar/regionar fem–åtte år
etter programslutt. Evna til næringsutvikling er gjennomgåande styrkt og
det er blitt ein betre kultur for nyskaping i regionen. Tiltaka
har i dei fleste tilfella gjeve positive effektar på sysselsetjinga,
men effekten har variert i dei ulike områda.
Sjansane for at ei omstilling blir vellukka
når ei krise oppstår er størst dersom kommunen og næringslivet har
satsa på eit langsiktig utviklings- og nyskapingsarbeid. Tilgang
på rett kompetanse og andre ressursar i lokalsamfunnet er avgjerande
for å få fram nye næringsmiljø etter ein omstillingsprosess. Det
er òg viktig at omstillings- og nyskapingsarbeidet har brei lokal
og regional forankring, slik at ein sikrar forståing av situasjonen
og forpliktande eigarskap til prosessen. Både private og offentlege
aktørar på tvers av forvaltningsnivå bør vere med på eit felles løft.
Det går fram av meldinga at mindre arbeidsmarknader
er meir sårbare for endringar i nærings- og arbeidslivet enn større.
Generelt vil det òg vere enklare å lukkast med omstillingsprosessar
i større arbeidsmarknader.
Departementet gjev i dag tilskot til lokalt
omstillingsarbeid mellom anna gjennom dei distrikts- og regionalpolitiske
utviklingsmidlane som fylkeskommunane forvaltar. Midlane blir mellom
anna fordelte ut frå skjøn og ut frå omsyn til omstillingsutfordringar
i dei ulike fylka. I fordelinga av desse skjønsmidlane får departementet
innspel frå fylkeskommunane om omstillingsbehovet i den einskilde
kommunen.
Innovasjon Noreg er eit nasjonalt kompetansesenter
for lokalt omstillingsarbeid.
Arbeids- og velferdsetaten (Nav) har eit særleg ansvar
ved masseoppseiingar.
Frå tid til anna oppstår kriser i lokalsamfunna, som
er av eit slikt omfang at det er naudsynt med ein ekstrainnsats
frå staten utover dei ordinære utviklingsmidlane. Omfanget av krisa
heng saman med storleiken på arbeidsmarknaden. Også i desse tilfella legg
departementet til grunn aktiv medverknad frå regionale og lokale
styresmakter for å sikre ei brei lokal og regional forankring til
prosessen. Regjeringa presenterte i St.meld. nr. 21 (2005–2006)
Hjarte for heile landet kriterium for når det kan vere aktuelt for staten
å gå inn med ein ekstraordinær innsats.
Jo meir spesialisert næringslivet er i ein region
og jo større bedriftene er, desto meir eksport. Det blir i meldinga
peikt på at det viser at regional spesialisering kan gje grunnlag
for eksportbasert vekst, og det gjeld òg i mindre arbeidsmarknader.
Men Menon peikar òg på at desse regionane er mest utsette dersom
eksporten går ned. Regionar med låg eksport er også sårbare for
auka internasjonal konkurranse ettersom globalisering og økonomisk
integrasjon fører til at næringar som tidlegare var skjerma og næringar som
konkurrerer med import blir meir konkurranseutsette. Det blir i
meldinga pekt på Meløy kommune som eit døme.
Hjørnesteinsverksemda blir mindre viktig når graden
av sårbarheit studerast på regionalt nivå. Telemarksforsking visar
at næringsstrukturen då er viktigaste forklaringsfaktor.
Nordnorsk næringsliv er prega av positiv utvikling
og optimisme. Samstundes kjem todelinga av norsk næringsliv tydeleg
til syne i denne landsdelen.
Nytting av geologiske ressursar på land og i
havet, energi, og nye næringar baserte på marine og landbaserte
ressursar og reiseliv blir stadig viktigare. Fiskeri har vore ein
berebjelke i nord, men strukturendringar i flåteleddet og fiskeindustrien
er òg ei viktig forklaring på nedgang i folketalet og sysselsetjinga
i kystkommunar. Olje, gass og havbruk står fram som dei nye vekstnæringane.
Det er òg forventningar til mineralnæringa i nord. Desse ressursbaserte
næringane er sterkt regulerte og treng løyve, kvotar eller konsesjonar
frå nasjonale styresmakter for å kunne nyttast.
Det generelle bilete er at Nord-Noreg er ein landsdel
i positiv utvikling. Skilnadene i levekår mellom nord og sør er
klart reduserte dei siste tiåra. Det er likevel store regionale
variasjonar i utviklingstrekka i landsdelen.
Nord-Noreg har eit senter- og busetnadsmønster som
er prega av at ein relativt stor del av innbyggjarane er busette
i små bu- og arbeidsmarknadsregionar. Ein langvarig nedgang i folketalet
er snudd til vekst i dei tre fylka i landsdelen dei siste åra. Innvandring
står for mesteparten av veksten, men landsdelen har òg eit positivt
fødselsoverskot.
Særleg langs kysten er det likevel mange småsamfunn
som har utfordringar når det gjeld å oppretthalde busetnaden, utvikle
næringslivet og byggje kapasitet og kompetanse til lokalt utviklingsarbeid.
Dei geografiske avstandane mellom arbeidsmarknadene i landsdelen
er i hovudsak store, noko som gjer at ei kopling av arbeidsmarknader
berre er realistisk i nokre få område.
Kombinasjonen av store geografiske avstandar og
små verksemder gjer samarbeid mellom verksemdene og mellom verksemder
og kunnskapsinstitusjonar krevjande. FoU-aktiviteten i Nord-Noreg
er låg, spesielt i næringslivet. Universitets- og høgskulesektoren
står for brorparten av FoU-aktiviteten i nord.
Sjømat, reiseliv og kraftkrevjande industri
er viktige eksportnæringar. Det samla bilete for arbeidsmarknaden
syner at sysselsetjinga er høg, og at det mange stader er stor mangel
på arbeidskraft. Næringslivet i fleire sektorar ventar vekst i produksjonsnivået
og i sysselsetjinga, i tillegg til større investeringar i tida framover.
Det trengst kompetent arbeidskraft både med fagutdanning
og med høgare utdanning. Samstundes er utdanningsnivået i Nord-Noreg
lågare enn i resten av landet.
I 2011 pendla om lag 5 000 personar til landsdelen
frå Sør-Noreg. Også utanlandsk arbeidskraft speler ei viktig rolle
når det gjeld å dekkje sysselsetjingsbehovet i nord. Det blir peikt
på i meldinga at ei utfordring for landsdelen er å få desse personane
til å busetje seg fast slik at arbeidskrafta blir meir stabil og
lokalsamfunna mindre sårbare.
Politikken for nordområda har regjeringa presentert
i Meld. St. 7 (2011–2012) Nordområdene. Visjoner og virkemidler.
Eit overordna mål er å leggje til rette for større verdiskaping
i nordområda. Dette må skje på ein måte som tek omsyn til miljø,
klima og urfolk. Politikken handlar om eit breitt sett av tema; kunnskap,
folkerett, tryggleik, samarbeid, miljø, havforvaltning, tryggleik
på sjøen, fiskeri og havbruk, petroleumsverksemd og næringsutvikling.
På bakgrunn av desse temaene har regjeringa lagt til grunn 15 strategiske
prioriteringar. Sektorpolitikken speler difor ei avgjerande rolle
for større verdiskaping i nord. Regjeringa vil bidra til å byggje
eit meir kunnskapsbasert næringsliv i nord.
Departementet rettar den distrikts- og regionalpolitiske
innsatsen i Nord-Noreg mot næringsutvikling og verdiskaping på fastlandet.
Utviklinga i nord blir påverka av sektorpolitikk, makroøkonomisk
politikk og internasjonale konjunkturar. I den distrikts- og regionalpolitiske
innsatsen har regjeringa peikt på strategiske satsingar, og ei sterk
prioritering av regionale utviklingsmidlar til fylkeskommunane.
Føresetnader for auka verdiskaping er kunnskapsinfrastruktur, tilgang
på arbeidskraft, eit konkurransedyktig næringsliv, ein fungerande
infrastruktur og eit kommunalt nivå som har ressursar og kompetanse
til å handtere store og små vekstprosessar.
Departementet støttar opp om innsatsen for å styrkje
lokal samfunns- og næringsutvikling. Nord-Noreg er ein vekstregion
i framtida, og då må det lokale og regionale nivået påverke, vere
aktive og leggje til rette for vekst og utvikling i lokalt næringsliv og
for å skape og oppretthalde attraktive lokalsamfunn. Fylkeskommunane
speler ei viktig rolle i å løyse utfordringane små kommunar har
med å leggje til rette for store industri- og utbyggingsprosjekt.
Bruken av FoU i næringslivet og innovasjons-
og nyskapingsevna er lågare i Nord-Noreg enn gjennomsnittet for
landet. Det blir i meldinga peikt på at ein innsats for å rekruttere
kompetent arbeidskraft og for kompetanseheving og innovasjon difor
er naudsynt. Det trengst eit tettare samspel mellom arbeidstakarar,
næringsaktørane og kompetansemiljø i landsdelen.
Mykje av rekrutteringa av arbeidskraft til Nord-Noreg
skjer gjennom utdanningsinstitusjonane i landsdelen. Demografiske
analysar syner at institusjonane for høgare utdanning i landsdelen
samla sett kan få store utfordringar når det gjeld å rekruttere studentar
og tilsette. Eit tett samarbeid mellom institusjonane vil vere viktig
for å ta vare på og utvikle sterke og attraktive fagmiljø. Her er
den nasjonale SAK-strategien for høgare utdanningsinstitusjonar eit
viktig verkemiddel. Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) legg
grunnlag for å utvikle eit felles strategisk og praktisk samarbeid
om utvikling, innovasjon og verdiskaping på regionalt nivå. Samarbeidsorgana
er særleg viktige i ein landsdel med store geografiske avstandar
og mange små verksemder.
Store avstandar og mange små arbeidsmarknader gjer
fleksibel utdanning til ein viktig reiskap for å gjere utdanningstilbodet
tilgjengeleg for befolkninga i landsdelen. For å styrkje det fleksible
utdanningstilbodet i landsdelen ytterlegare, er institusjonane i nord
prioriterte det første året (2012) av eCampus–programmet.
Kommunal- og regionaldepartementet har gjennom
fleire år lagt til rette for ei offensiv kunnskapsbasert næringsutvikling
i landsdelen. Det er mellom anna lagt vekt på å styrkje næringslivet
og høgskule- og forskingsmiljøa gjennom eit meir forpliktande samarbeid.
Frå 2009 har departementet sett av eigne midlar til satsinga Forskingsløft
i nord i regi av Forskingsrådet. Departementet legg opp til å føre
vidare Forskingsløft i nord i tre nye år frå 2014. Departementet
legg i siste fase av satsinga vekt på å auke orienteringa mot næringslivet
gjennom nettverk og samarbeid mellom FoU-miljøa og næringslivet.
Dei regionale forskingsfonda, Forskingsløft
i nord og VRI-programmet gjer saman ein brei innsats for å møte
dei utfordringane landsdelen har med låg bruk av FoU. Innovasjonsnettverka
i regi av Innovasjon Noreg, SIVA og Forskingsrådet skal leggje til rette
for samarbeid og flyt av kompetanse og kunnskap.
Talet på etableringar av føretak i Nord-Noreg
er om lag som i landet elles. For å stimulere ungdom til å etablere
seg med eigne føretak, løyver departementet midlar for å leggje
til rette for at dei skal skaffe seg kunnskap, erfaringar og nettverk,
særleg innanfor dei naturlege fortrinna i landsdelen: arktisk teknologi
og reiseliv. Ungt Entreprenørskap samarbeider med grunn- og vidaregåande
skule og lokalt arbeids- og næringsliv, medan Ung gründer i regi
av Innovasjon Noreg rettar seg mot målgruppa 18–35 år.
Som oppfølging av den oppdaterte forvaltningsplanen
for Barentshavet og havområda utanfor Lofoten, jf. Meld. St. 10
(2010–2011) blir det gjennomført to kunnskapsinnhentingar om høvesvis
verknadene av petroleumsverksemd i det nordaustlege Norskehavet
og verknadene av ei større satsing på verdiskaping som til dømes
reiseliv og verksemd relatert til fiskeri. Sammenstillingsrapporten
frå kunnskapsinnhentinga om petroleumsverksemd blei lagd fram i Svolvær
23. november 2012.
For kunnskapsinnhentinga om reiseliv, fiskeri
og anna næringsliv blei det i 2012 løyvd 30 mill. kroner over Nærings-
og handelsdepartementet sitt budsjett til eit toårig prosjekt.
Det blir i meldinga vist til at utbreiinga av
petroleumsnæringa nordover har skapt ringverknader i Trøndelag og
Nord-Noreg. Den auka tilgangen til interessante leiteområde som
regjeringa har lagt opp til gjennom forvaltningsplanen for Barentshavet
og havområda utanfor Lofoten, jf. Meld. St. 10 (2010–2011), og det
nylege funnet av Skrugard/Havis vil medverke til nye feltutbyggingar.
Det blir i meldinga peikt på at fysisk etablering av leverandørbedrifter
i regionen vil medverke til auka sysselsetjing, kompetanse og oppbygging
av faglege nettverk. Dette legg grunnlaget for å kunne byggje opp
ein petroleumsindustri i Nord-Noreg.
Statnett, Statkraft og Innovasjon Noreg har
sett i gang prosjektet LeverandørUtvikling til Energisatsing i Nord
(LUEN). Gjennom prosjektet ynskjer selskapa å syte for at leverandørindustrien
i Nord-Noreg skal kunne tilby tenestene sine til energisektoren.
Det er venta at det blir sett i gang store utbyggingsprosjekt
innan olje og gass, energi og bygg og anlegg i nord. For at næringslivet
i nord skal kunne ta oppdrag i samband med utbyggingar løyvde Kommunal-
og regionaldepartementet i 2008 midlar til satsinga Arktisk teknologi
(ARKTEK) i regi av Forskingsrådet.
Regjeringa har vedteke å opprette eit forskings- og
kompetansesenter for petroleumsverksemd i nordområda og Arktis.
Forskingsrådet har fått i oppdrag å få senteret etablert i løpet
av 2013.
Den auka globale etterspurnaden etter malm,
metall og mineral gjev auka moglegheiter for næringsutvikling og
nye arbeidsplassar i nordområda. Både Finnmark og Nordland er blant
våre fremste mineralfylke målt i årsverk. For å auke kunnskapen
om mineralressursane i Nord-Noreg og for å leggje til rette for
auka aktivitet i mineralnæringa har regjeringa både i 2011 og 2012
løyvd 25 mill. kroner til eit kartleggingsprogram for Nord-Noreg.
Programmet blir ført vidare både i 2013 og 2014 slik at den samla
økonomiske ramma for satsinga vil utgjere 100 mill. kroner.
Den nasjonale reiselivsstrategien frå 2012 peikar på
vesentlege mål for reiselivsnæringa og legg eit godt grunnlag for
vidare utvikling i næringa. NordNorsk Reiseliv AS blei etablert
i 2009. Staten har bidrege med ei løyving på 50 mill. kroner, som
skulle nyttast til å profilere og marknadsføre landsdelen i utlandet.
Talet på overnattingsdøgn i Nord-Noreg har i perioden 2007–2011
auka med tolv pst., mot ein nedgang i landet elles. For å oppretthalde
denne turismen, må reiselivsføretaka vere attraktive og konkurransedyktige.
Departementet har difor løyvd fylkesovergripande midlar for å heve
kompetansen i små reiselivsføretak i landsdelen i regi av Innovasjon Noreg.
Enklare ordningar for visum, og ein sterkare
økonomi på russisk side kan vere eit grunnlag for auka turisme mellom
Nord-Noreg og Nordvest-Russland.
Landbruks- og matdepartementet har styrkt satsinga
på arktisk landbruk. I statsbudsjettet for 2013 er det løyvd tre
mill. kroner til ei satsing på arktisk landbruk. Vidare er løyvinga
til Sametinget til næringsføremål auka frå 2 til 4 mill. kroner
i 2013, som eit ledd i satsinga på arktisk landbruk.
Rombasert infrastruktur har stor og aukande
tyding for å ta i vare viktige samfunnsfunksjonar i nordområda.
Gjennom ein langsiktig kompetanseoppbygging har fagmiljøa i Nord-Noreg
teke ein leiande nasjonal posisjon når det gjeld forsking, teknologiutvikling,
tenesteutvikling og -leveransar, samt etablering og drift av relevant
infrastruktur.
Gjennom Barentssamarbeidet får ei lang rekkje norsk-russiske
samarbeidsprosjekt støtte kvart år. Barentssekretariatet har på
20 år støtta om lag 3 500 prosjekt mellom Noreg og Nordvest-Russland.
Folk-til-folk-samarbeidet har høg prioritet og er viktig for samarbeidet
over grensa. I Nordområdemeldinga (Meld. St. 7 (2011–2012)) varsla
regjeringa at ho vil leggje større vekt på tiltak som kan styrkje
den økonomiske samhandlinga for å betre grunnlaget for sysselsetjing
og busetnad.
Den auka skipstrafikken i området kan gje positive
ringverknader på norsk side gjennom behov for hamne- og servicetenester.
Utvikling av det norsk-russiske næringssamarbeidet
og økonomisk samarbeid generelt står sentralt i nordområdearbeidet.
Ei norsk-russisk arbeidsgruppe for regionalt og grensenært samarbeid
tek i vare det regionale og bilaterale samarbeidet med Russland.
Her er dei tre nordlegaste fylkeskommunane aktive deltakarar.
Fylkeskommunane i Nord-Noreg deltek også i Interreg-programma
Nord og Nordleg Periferi, i Naboskapsprogrammet ENPI mot Russland
og i det nordiske samarbeidet på Nordkalotten og i Kvarken. Programma
finansierer prosjekt, som bidreg til utvikling og samarbeid mellom
dei fire nabolanda i nord. Både offentlege styresmakter, private
verksemder og organisasjonar kan delta.
Departementet har nyleg fått utført ein studie
av korleis den arktiske dimensjonen kan bli gjennomgangstema i den
neste generasjonen Interreg-program i nord, og kanskje i særleg
grad for Nordleg Periferi-programmet. Noreg fokuserer gjennom utanrikspolitikken
og fleire sektorpolitikkområde sterkt på områda i nord.
Tiltakssona for Finnmark og Nord-Troms blei oppretta
våren 1990, på bakgrunn av ei negativ utvikling i folketal og næringsliv
på slutten av 1980-talet. Målet med tiltakssona er å medverke til
å gjere området attraktivt for busetjing, arbeid og næringsverksemd.
Ordningane i tiltakssona utgjorde i 2012 om
lag 3,2 mrd. kroner. Dei viktigaste ordningane er fritak frå arbeidsgjevaravgift,
redusert personskatt, inga eller låg elavgift, sletting av studielån
og særskilde tillegg i barnetrygda. I tillegg kjem ein styrka kommuneøkonomi.
Kommunane i tiltakssona får ein høgare sats i småkommunetilskotet
og i Nord-Noreg- og Namdalstilskotet.
Departementet fekk Norut Alta til å gå igjennom tiltakssona
og rapporten var ferdig i 2012. Analysen viser at utfordringane
når det gjeld sysselsetjing og folketalsutvikling framleis er store,
men det er store regionale variasjonar.
Finnmark og Nord-Troms er og har vore svært avhengige
av naturressursane. Fiskeria har vore ein berebjelke, men både på
slutten av 1980-talet og seinare har det vore store kriser i næringa,
særleg i fiskeindustrien. Om lag 60 pst. av sysselsetjinga i fiskeindustrien
har forsvunne det siste tiåret. Samstundes har det vore ein sterk
vekst i sysselsetjinga knytt til andre ressursnæringar, som oppdrett
og mineralnæringar, i tillegg til vekst i offentleg sektor og anna
næring. Sjølv om arbeidsløysa har gått attende, har kyst- og innlandskommunane
framleis høgare tal på ledige enn snittet i landet og i landsdelen.
Samanlikna med Helgeland og Midtre Hålogaland går det samla sett relativt
bra i sona, og det er store potensial knytte til mellom anna nytting
av naturressursar. Den positive utviklinga er likevel lite robust.
Mangelen på kompetent arbeidskraft blir i meldinga
peikt på som ei hovudutfordring i sona i dag. Heile 36 pst. av verksemdene
har tilsett personar utan den etterspurde kompetansen. Den positive
utviklinga og optimismen i dei ressursbaserte næringane tilseier
at utviklinga med mangel på arbeidskraft vil halde fram.
Utviklinga i Finnmark og Nord-Troms blir påverka
av langt fleire faktorar enn verkemidla i sona. Tilgjengelege ressursar
– både finansielle ressursar (kapital), naturressursar og kompetansen
i befolkninga – er viktig. Historiske tilhøve spelar òg inn. Ulike tilhøve
utanfor sona har vel så mykje å seie. Dette kan være marknadene
for eksportprodukt (fiskeprisar og gassprisar, importreglar i viktige
marknader og andre reguleringar o.a.), den generelle konjunktursituasjonen
både nasjonalt og internasjonalt, rentenivå og så vidare.
Utfordringane knytte til store geografiske avstandar
og lågt folketal gjer sona spesiell. Det blir i meldinga peikt på
at innsatsen difor må vere annleis enn i område med større bu- og
arbeidsmarknader, store verksemder og sterkare nærings- og kompetansemiljø.
Gjennomgangen av tiltakssona viser at sona har hatt ein modifiserande
effekt på lågkonjunkturar.
Regjeringa meiner det framleis er behov for
verkemidla i tiltakssona for Finnmark og Nord-Troms. Tiltakssona
skal vere framtidsretta. Regjeringa vil at måla for sona og den
samla innsatsen blir ført vidare om lag som i dag. Gjennomgangen
av tiltakssona har peikt på at dei personretta verkemidla har størst
effekt på rekruttering og stabilisering av busetnad. Regjeringa
vurderer at ei betring av ordninga for nedskriving av studielån
kan vere eit bidrag til å møte kompetansebehovet i sona. Regjeringa
vil vurdere eventuelle endringar i tiltaka i dei årlege budsjetta.
Dei samisk-norske kjerneområda i Nord-Noreg (STN-områda)
er dei mest spreiddbygde områda i landsdelen.
Dei samisk-norske områda har hatt større utfordringar
med nedgang i folketalet enn dei andre områda nord for Saltfjellet
dei siste åra.
Sjølv om den innanlandske flyttebalansen varierer,
har den langvarige trenden vore negativ i fleire tiår. Stor innvandring
dei seinare åra har likevel medverka til at utviklinga er betre
også i STN-området, og det er sjølvsagt også store variasjonar innan
dei samiske områda.
Primærnæringane er framleis dei viktigaste næringane
for sysselsetjinga i dei samiske kjerneområda. Desse næringane har
likevel vore i nedgang det siste tiåret, samstundes som talet på
sysselsette i tenestenæringane har auka. Dette er ei utvikling som utfordrar
det samiske samfunnet fordi mykje av språket og tradisjonar er knytt
til primærnæringane. For Sametinget har det difor vore viktig å
satse på kulturnæringar, både med tanke på sysselsetjing fordi dette er
viktige kompetansearbeidsplassar, og fordi kulturnæringane i seg
sjølve gjev eit stort potensial for å praktisere samisk språk, tradisjonar
og kulturuttrykk.
I meldinga blir det vist til at sjølv om større
innvandring frå utlandet er positivt for utviklinga i folketalet
i dei samiske områda, følgjer det også utfordringar med innvandringa.
Med større innvandring blir det tilsvarande fleire utan kunnskap
om og kompetanse i samisk språk, kultur og samfunn.
Samisk tamreindrift er heilt sentralt for busetnad og
identitet i mange samiske område og har eit stort potensial for
større verdiskaping. Landbruks- og matdepartementet vil fremje næringsverksemd
basert på eksisterande ressursar i reindrifta. Næringa blir invitert
til eit samarbeid om næringsutvikling basert på reiseliv og program
for mellom anna læringsbaserte tenester. Landbruks- og matdepartementet
vil at dei potensiala som reindrifta har til aktiv medverknad og
innverknad gjennom reindriftslova av 2007, skal nyttast fullt ut.
Tilhøve i næringa og i samfunnet elles dannar grunnlaget
for ei berekraftig reindrift. Landbruks- og matdepartementet vil
leggje til rette for ein god dialog mellom reindrifta og andre samfunnsinteresser
i dei ulike reinbeiteområda. Tilgang på beiteareal og eit reintal
som er tilpassa beitegrunnlaget gjev økologisk berekraft, og er
heilt avgjerande for at næringa også skal vere økonomisk og kulturelt
berekraftig. Regjeringa vil byggje reindriftspolitikken på ei tredelt
målsetjing om økologisk, økonomisk og kulturell berekraft, der økologisk
berekraft står sentralt. I område med for høgt reintal må reintalet
reduserast.
Det blir i meldinga peikt på at fjellområda
i Sør-Noreg er ein sentral del av det distriktspolitiske verkeområdet
og blir dermed omfatta av dei særskilde distriktspolitiske ordningane.
Dei naturgjevne tilhøva med lange distansar, klimatiske, naturmessige
og topografiske tilhøve saman med store verna område gjev fjellområda
ein del særeigne utfordringar og potensial for utvikling.
Departementet fekk i 2010 laga ei utgreiing
om fjellområda i Sør-Noreg som viser at dei har dei same utfordringane
som andre distriktsområde i Sør-Noreg.
Departementet har motteke innspel frå Fjellregionsamarbeidet
og har også halde rådslag om fjellområda. Fjellregionsamarbeidet
har, i sitt innspel, framheva verdien av kunnskap og kompetanse
for å utvikle fjellområda.
Departementet legg stor vekt på at dei distrikts- og
regionalpolitiske verkemidla skal gå til å støtte lokale og regionale
initiativ. Viktige føringar for utvikling i fjellområda blir fastsette
innanfor ulike sektorar. Særleg gjeld dette innanfor landbrukspolitikken,
miljøvernpolitikken og samferdselspolitikken.
Fjellområda har mange område med viktige natur-
og kulturverdiar, som er verna eller handsama på andre måtar ut
frå nasjonale og internasjonale naturvernomsyn. Vern er eit viktig
verkemiddel for å sikre natur- og kulturverdiane. I nokre tilfelle
kan vern gjere det meir krevjande å arbeide med næringsutvikling.
I andre tilfelle kan vernestatusen gje grunnlag for nytenking og
nye moglegheiter, mellom anna knytt til utvikling av reiselivet.
Fjellområda har utfordringar, men også store
potensial i samspelet mellom natur og kultur. For å nytte desse
potensiala er det naudsynt med busetnad knytt til fjellområda. Det
blir i meldinga vist til at det er viktig å utvikle nye og eksisterande
verksemder som nyttar ressursane på ein berekraftig måte. Natur- og
kulturressursane er viktige for næringsutvikling, men òg for trivsel
og identitet.
Få og små senter og eit spreidd busetnadsmønster gjev
få arbeidsplassar med grunnlag i kompetansebaserte næringar. Det
blir i meldinga peikt på at det framover blir viktig å fremje samarbeid
og nettverksbygging mellom aktørar i næringslivet og forvaltninga.
Fjellandbruket produserer råvarer av unik kvalitet,
som også gjev moglegheiter for utvikling av andre varer og tenester,
til dømes innan mat- og reiselivsområdet. Det blir i meldinga peikt
på at ein må få fram og støtte opp under lokale initiativ og sikre
samarbeid mellom næringsmiljø, forsking og forvaltning. I landbruks-
og matmeldinga (Meld. St. 9 (2011–2012)) slo regjeringa fast kor
viktig landbruk og landbruksrelatert verksemd er for utviklinga
i fjellområda og i randsonene til verneområda.
Bygdeutviklingsmidlane (BU-midlane) er tradisjonelt
det viktigaste økonomiske verkemidlet for å stimulere næringsutvikling
i landbruket. Som ledd i ei områderetta satsing i mellom anna fjellområda
vil Landbruks- og matdepartementet leggje til rette for lokal forvaltning
av BU-midlar.
I tillegg til dei ordinære distriktspolitiske
verkemidla er det fleire nasjonale verdiskapingsprogram, strategiar
og handlingsplanar som også kan nyttast i fjellområda. Verdiskapingsprogrammet
for naturarven, det nye Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale
parkar, bulystsatsinga og MERKUR-programmet er nokre døme. Innanfor
dei landbrukspolitiske verkemidla er særleg Utviklingsprogrammet
for lokalmat og grønt reiseliv relevant.
Kommunal- og regionaldepartementet sett i verk ein
spesiell innsats for å styrkje grunnlaget for næringsutvikling og
verdiskaping i fjellområda. Det er sett av 10 mill. kroner i tilskot
til fylkeskommunane i 2013. Satsinga skal etter planen vare i fem
år.
Med mange like utfordringar på tvers av fylke, regionar
og kommunar er det behov for å byggje nettverk som kan stimulere
til meir samarbeid og kunnskapsutvikling over fylkesgrensene. Mange
fylke har vedteke regionale planar som klargjer tilhøve mellom bruk
og vern av fjellområda.
Departementet legg vekt på eit godt samarbeid mellom
fylkeskommunar, kommunar, fylkesmennene og andre aktørar om utfordringar
og moglegheiter i fjellområda, til dømes i oppfølging av planar
og handlingsprogram. Som ledd i den nye satsinga vil departementet
mellom anna setje i gang ei utgreiing for å få eit oversyn over
ressursgrunnlaget og dei nasjonale interessene som ligg i fjellområda.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter opp om regjeringens
mål for politikken for områder med særlige utfordringer og potensial.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, peker på at mindre arbeidsmarkeder
har andre forutsetninger for vekst og utvikling enn større. Dette
flertallet mener derfor at arbeid med attraktive lokalsamfunn,
utbygging av bredbånd, differensiert innsats for næringsutvikling,
fleksibel utdanning og tilrettelegging for fjernarbeid er særlig
viktige innsatsområder for mindre arbeidsmarkeder.
Dette flertallet støtter videre
strategien i meldingen om å jobbe på lag med kommunene for å forebygge
konflikter og sikre en bærekraftig forvaltning av verdifulle naturområder.
Dette flertallet viser til at
fjellområdene i Sør-Norge er en del av det distriktspolitiske virkeområdet
med en del særegne utfordringer og muligheter, blant annet knyttet
til det å balansere bruk og vern av viktige natur- og kulturverdier.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er viktig å videreføre tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms med
om lag samme samlede innsats som i dag.