Regjeringen legger i proposisjonen opp til realvekst
i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 i størrelsesorden 4 1/2
til 5 mrd. kroner. Av veksten i samlede inntekter legges det opp
til at mellom 4,2 og 4,5 mrd. kroner er frie inntekter. Dette tilsvarer
en realvekst i frie inntekter på om lag 1,4 pst.
Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg
for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) indikerer at kommunesektoren
kan få merutgifter i 2015 på om lag 3,1 mrd. kroner knyttet til
den demografiske utviklingen. Departementet anslår at om lag 2,7
mrd. kroner må finansieres av frie inntekter.
Det understrekes i proposisjonen at anslagene
er usikre.
Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette
for styrking av det kommunale tjenestetilbudet, både i omfang og
kvalitet. Dersom kommunesektoren klarer å ta ut effektiviseringspotensialet
i sektoren, vil det kommunale tjenestetilbudet kunne styrkes utover det
som følger av inntektsveksten. Regjeringen har klare forventninger
til at det i kommunesektoren arbeides kontinuerlig med å forenkle,
fornye og forbedre tjenestene.
Regjeringen legger opp til at kommunene får mellom
3 3/4 og 4 1/4 mrd. kroner av veksten i frie inntekter. Av denne
veksten er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjon-
og skolehelsetjenesten. Videre er 200 mill. kroner av veksten begrunnet
i en styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer
med psykiske lidelser.
Regjeringen legger opp til at fylkeskommunene får
mellom ¼ og ½ mrd. kroner av den foreslåtte veksten i
frie inntekter. Av denne veksten er 150 mill. kroner begrunnet i
behovet for opprusting av fylkesveiene. Bakgrunnen er at det i Nasjonal
transportplan 2014–2023 er satt av en totalramme på 10 mrd. kroner
til opprusting av fylkesveiene. Midlene gis som rammetilskudd og
fordeles på samme måte som tilsvarende midler til fylkesveier i
statsbudsjettet for 2014 (i alt 780 mill. kroner). Videre vil 95
mill. kroner av veksten i frie inntekter gis som kompensasjon til
fylkeskommuner som taper mer enn 200 kroner per innbygger på systemvirkningene
av ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene.
Dersom anslaget for nivået på kommunesektorens
inntekter i 2014 endres når statsbudsjettet legges fram i oktober,
vil inntektsveksten for 2015 som nå varsles kunne bli endret.
På vanlig måte legges det opp til at de kommunale
og fylkeskommunale skattørene for 2015 fastsettes ved behandlingen
av statsbudsjettet for 2015. Det legges opp til at skattøren fastsettes
på grunnlag av målsettingen om at skatteinntektene skal utgjøre
40 pst. av kommunenes samlede inntekter.
Innenfor rammen av konsultasjonsordningen har staten
dialog med kommunesektoren (representert ved KS) om det økonomiske
opplegget for kommunesektoren i 2015.
Det vises i proposisjonen til at pensjonspremiene som
kommuner og fylkeskommuner betaler inn til pensjonsordningene de
siste årene har vært høyere enn de regnskapsmessige pensjonskostnadene.
Dette har gitt en oppbygging av et akkumulert premieavvik i regnskapene
i perioden 2002–2013. Høy lønnsvekst og lavt rentenivå har bidratt
til premieveksten de siste årene. Veksten i de regnskapsmessige
pensjonskostnadene har vært jevn, men likevel noe svakere enn veksten
i premiene. Denne utviklingen ser ut til å fortsette i 2014. Nivået
på pensjonspremiene vil også i 2014 være særlig høyt som følge av
at pensjonsleverandørene fortsatt har behov for å styrke premiereservene.
De siste årene har Kommunal- og moderniseringsdepartementet
strammet inn på de økonomiske forutsetningene for beregning av de
regnskapsmessige pensjonskostnadene (langsiktig lønnsvekst, diskonteringsrente
og avkastning mv.). Dette har vært nødvendig for på lang sikt å
kunne oppnå et bedre samsvar mellom nivået på de årlige pensjonspremiene
og nivået på de regnskapsmessige kostnadene. Departementets vurdering
er at forutsetningene som blir benyttet i kostnadsberegningene for
2014, også bør benyttes i 2015, men understreker at det er en betydelig
usikkerhet knyttet til utviklingen i pensjonspremiene. Departementet
vil derfor følge premie- og kostnadsutviklingen nøye fremover. Departementet vil
opplyse nærmere om de økonomiske forutsetningene for beregning av
pensjonskostnadene i rundskriv til alle kommuner og fylkeskommuner.
Dette vil gi kommunesektoren et grunnlag for å anslå størrelsen
på pensjonskostnadene for 2015 allerede i løpet av våren.
Departementet legger opp til at de kjente elementene
i pensjonsreformen implementeres i beregningene av de regnskapsmessige
pensjonskostnadene for 2015. Dette gjelder levealdersjusteringen
og lavere pensjonsregulering, samt reglene for ny uførepensjonsordning.
Se proposisjonen for nærmere beskrivelse.
Implementering av elementene i pensjonsreformen
og ny ordning for uføretrygd i kostnadsberegningene medfører isolert
sett en vesentlig reduksjon i kommunesektorens pensjonskostnader
i 2015. På den andre siden innebærer implementering av nye levealdersforutsetninger
en betydelig økning i pensjonskostnaden for 2015. Samlet sett er
det anslått at disse endringene gir en viss reduksjon i pensjonskostnadene.
Det fremgår av proposisjonen at det er ventet
at betalte pensjonspremier klart vil overstige regnskapsførte pensjonskostnader
i 2014. Premieavviket som dette medfører i 2014 bidrar til en vekst
i amortiseringskostnadene i 2015.
Regjeringen Stoltenberg II sendte i september 2013
på høring et forslag om å redusere amortiseringstiden for premieavvik
oppstått i 2014 og senere, for å bygge ned nye premieavvik raskere,
og redusere økningen i det akkumulerte premieavviket. Høringsforslaget
skisserte to alternativer for amortisering av premieavvik. Alternativ
1 var en reduksjon i amortiseringstiden fra 10 til 5 år, og alternativ
2 reduksjon til 7 år. Se proposisjonen for nærmere beskrivelse av høringsuttalelsene.
Departementet trekker i proposisjonen fram at for
at utjevningen av pensjonskostnadene i kommunesektoren skal bidra
til tilstrekkelig stabilitet, er det viktig med et tilstrekkelig
antall år å amortisere premieavviket på. Premienivået vil ventelig
fortsatt være på et høyt nivå de nærmeste årene, og være noe høyere
enn nivået på pensjonskostnadene. Dette betyr at vi kan forvente
et premieavvik også de neste årene. Departementets vurdering er
at dette bør bygges ned raskere enn ved dagens 10 år. Departementet mener
at det er viktig med stabilitet i kommuneøkonomien og spesielt i
utviklingen i pensjonskostnadene, og departementet vurderer derfor
amortisering av premieavvik over 7 år som det beste alternativet.
Da ivaretas både hensynet til utjevning og behovet for en noe raskere
nedbygging av fremtidige premieavvik. Departementet vil iverksette
endringen i amortiseringstiden gjennom endring i regnskapsforskriften for
kommuner og fylkeskommuner, med regnskapsmessig virkning fra 2015.
Departementet har gjort et grovt estimat som innebærer
at veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader vil være
i størrelsesorden 1/2 mrd. kroner i 2015, utover det som dekkes
av den kommunale deflatoren. Dette anslaget tar høyde for at de økonomiske
beregningsforutsetningene for 2015 beholdes uendret fra 2014. Anslaget
inkluderer i tillegg kostnadsøkningen som følge av nye levealdersforutsetninger,
og innsparinger for kommunesektoren som følge av pensjonsreformen
og ny uførepensjon. I anslaget er det også tatt hensyn til virkningen
av redusert amortiseringstid for premieavvik fra 10 til 7 år. Anslaget
er beheftet med betydelig usikkerhet.
Lavt rentenivå har over tid medvirket til det
opparbeidede premieavviket. Kommunesektoren har samtidig betydelig
gjeld, og har dermed også fordeler av det lave rentenivået. Departementet
understreker i proposisjonen at kommuner og fylkeskommuner har et
selvstendig ansvar for pensjon, som er en del av lønns- og avtalevilkårene
i kommunesektoren.
Komiteen viser til
at regjeringa legg opp til ein vekst i kommunesektoren sine inntekter
i storleiken 4 1/2 til 5 mrd. kroner for 2015.
Komiteen viser til at av veksten
i 2015 vert det lagt opp til at mellom 4,2 og 4,5 mrd. kroner er
frie inntekter. Det tilsvarar ein realvekst på 1,4 pst.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
er nøgd med at regjeringa fortsetter å styrkje sektoren sin økonomi,
slik at kommunane kan møte utfordringane med auka kostnader til
folketalsauka, auka kostnader til pensjon, og i tillegg styrkje
dei kommunale velferdstenestene. Fleirtalet meiner
at den varsla inntektsramma er robust, men at kommunane òg i framtida
må ha fokus på effektiv drift og prioriteringar.
Fleirtalet er samd med regjeringa
i at det er viktig å formidle rammene nøkternt slik at det ikkje vert
skapt eit urealistisk bilete av situasjonen. På den måten unngår
ein at storting eller regjering skapar store forventningar lokalpolitikarane
vil slite med å innfri. Kommunesektoren vil alltid stå overfor behov for
prioritering og fokus på effektiv drift.
Fleirtalet viser til at kommunane
får mellom 3 3/4 og 4 1/4 mrd. kroner av veksten frå dei frie inntektene.
400 mill. kroner av dette er grunngjeve utifrå behov om styrking
av rusomsorg/psykisk helseteneste, helsestasjon og skulehelsetenester,
men gitt som frie inntekter.
Flertallet viser til at regjeringen
legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015
i størrelsesorden 4 1/2 til 5 mrd. kroner. Flertallet forutsetter
at veksten i fire inntekter til kommunene dekker økningen i kommunenes
kostnader knyttet til demografi, lønn og pensjoner, samt gir rom for
bedret tjenestetilbud slik regjeringen gir uttrykk for. Selv om
regjeringen er opptatt av ikke å skape store forventninger knyttet
til lokalpolitikernes innfrielsesevne, peker flertallet på
at den beste måten å sette lokalpolitikerne i stand til å innfri
innbyggernes forventninger på, er å sette kommunene i stand til
å ha godt tjenestetilbud. Dette gjøres mest effektivt gjennom å
styrke kommuneøkonomien slik at kommunene tilføres de ressursene
det krever å levere et godt tjenestetilbud.
Fleirtalet viser til at den føreslåtte
veksten i frie inntekter for 2015 er om lag på line med gjennomsnittet
for perioden 2007–2014. Den varsla veksten inneber at
kommunane vil ha 1–1,3 mrd. kroner til å vidareutvikle velferdstilbodet
etter at utgifter til demografi og pensjon er dekka. Dette inneber
at handlingsrommet for kommunane er større i 2015 enn det som låg
til grunn i kommuneproposisjonen for 2014. Vidare vil desse
medlemene påpeike at differansen i veksten av samla inntekter
mellom 2015 og tidlegare år, i hovudsak skuldast at løyvingar i
tidlegare år er finansiering av nye lovpålegg og regelendringar
som påfører kommunane auka utgifter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
kommunesektorens skatteinntekter nedjusteres med 1,2 mrd. kroner i
revidert nasjonalbudsjett 2014. Det betyr at veksten i de frie inntektene
for 2015 reelt sett vil oppleves fra kommunens side som 1,2 mrd.
kroner lavere enn regjeringens forslag. Veksten i de frie inntektene
i 2015 sammenlignet med opprinnelig budsjett for 2014, vil da bli
3–3,3 mrd. kroner. Disse medlemmer vil peke på at
lavere befolkningsvekst og lavere kostnadsvekst kan øke kommunenes
handlingsrom. Men disse medlemmer vil samtidig understreke
at det er betydelig usikkerhet knyttet til befolkningsveksten og
at denne vil kunne endres i løpet av året.
Disse medlemmer vil på bakgrunn
av dette komme tilbake med sitt endelige økonomiske opplegg for
kommunesektoren for 2015 i forbindelse med statsbudsjettet.
Disse medlemmer viser til at
ifølge KS vil en videreføring av dagens tjenestetilbud alene kreve en
økning av frie inntekter utover den foreslåtte ramme i intervallet
4,2 til 4,5 mrd. kroner. Regjeringen har i tillegg forutsatt at
nye oppgaver, som satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten
med 200 mill. kroner og satsing på rusfeltet og psykisk helse med 200
mill. kroner, skal dekkes innenfor rammen av frie inntekter. Regjeringen
foreslår ikke å kompensere kommunene for feilene i anslaget på etterspørsel etter
barnehageplasser, noe som KS har anslått representerer en merkostnad
på 825 mill. kroner for 2015. Regjeringen foreslår å øke vekstkommunetilskuddet fra
60 til om lag 340 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
realiteten bak regjeringens opplegg for kommunene i 2015 er at det sendes
en milliardregning til kommunene som forutsettes dekket innenfor
den kommunale inntektsrammen uten kompensasjon. Det betyr at kommunene må
skjære ned på det kommunale tjenestetilbudet på andre områder.
Disse medlemmer viser til at
kommunesektoren har ansvaret for de viktigste områdene som angår
folks hverdag, slik som skole, omsorg, kultur, samferdsel og stønad
til livsopphold. Disse tjenestene er avgjørende for folks levekår
og er en uunnværlig infrastruktur for næringslivet. En god kommuneøkonomi
gjør det attraktivt for folk å bo og jobbe i kommuner over hele
landet. Dette er viktig for næringslivet som skal rekruttere og
beholde kompetent arbeidskraft.
Disse medlemmer har som målsetting
at kommunesektoren skal være styrt av et aktivt og engasjert lokaldemokrati
med fornøyde og kompetente ansatte som yter tjenester av god kvalitet
til alle sine innbyggere. For å nå denne målsettingen må det være samsvar
mellom de oppgaver kommunene skal utføre og de økonomiske ressurser
de har til rådighet.
Oppslutningen om velferdsstaten opprettholdes kun
dersom flertallet føler seg tjent med og er fornøyd med det offentlige
tilbud. Kvalitet, tilgjengelighet og behovsdekking må derfor ta
utgangspunkt i brukernes behov.
Disse medlemmer vil påpeke at
en god kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for å tiltrekke
seg og beholde gode arbeidstakere. Behovet for arbeidskraft for
å løse velferdsoppgaver i åra framover vil øke sterkt, og konkurransen
om arbeidskraften øker. Kravene til arbeidsgivere vil øke både når
det gjelder å legge til rette for et godt og interessant arbeidsliv,
til å kunne følge opp ansatte med videre- og etterutdanning. Det
er nødvendig å ha en slik bemanning at det ikke oppstår helse- og
belastningsskader.
Disse medlemmer vil framheve
at en styrking av kommunesektorens inntekter vil øke sysselsettingen
samtidig som det vil øke arbeidstilbudet. Mange jobber i offentlig
sektor anses blant annet å være attraktive for kvinner, og gjør
at de melder seg på arbeidsmarkedet. Økt sysselsetting gir økt verdiskaping.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Framstegspartiet viser til at det frå andre parti vert
påstått at det vert eit dårlig økonomisk opplegg for 2015. Desse
medlemene vil understreke at samanlikna med dei siste åra
er veksten i frie inntekter på nivå med snittet, og påstanden er
derfor ikkje riktig.
Desse medlemene viser til at
det er vanleg praksis at kommunane verken får kompensert skattesvikt
eller trekk ved skattevekst. Dette er eit grunnleggjande prinsipp
og sjølve poenget med å delvis finansiere kommunesektoren med skatteinntekter
og rammetilskott.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går
imot regjeringens forslag til økonomisk ramme for 2015. Disse
medlemmer viser til at regjeringen legger opp til å underfinansiere
barnehagene i kommunene med 0,8–0,9 mrd. kroner neste år. Disse
medlemmer går imot dette.
Ut over å sikre kommunene finansiering av barnehageplassene,
foreslår disse medlemmer at kommunesektorens frie
inntekter i 2015 økes med minimum 1,5 mrd. kroner. Dette vil gi
en økning i de frie inntektene på minst 5,7 til 6,0 mrd. kroner.
Med et slikt økonomisk opplegg vil kommunesektoren ha mulighet til
å styrke kvaliteten på kommunale velferdstjenester som barnehage,
skole, helsetjenester og eldreomsorg. Disse medlemmer er
opptatt av å prioritere velferd og god kommuneøkonomi framfor skattekutt.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn
i sitt forslag til statsbudsjett for 2015 til høsten at veksten i
kommunesektorens frie inntekter skal være 5,7–6,0 mrd. kroner for
2015.»
Den foreslåtte økningen i frie inntekter utover
regjeringens forslag skal fordeles mellom kommuner og fylkeskommuner.
Kommunenes andel vil være 1 mrd. kroner og fylkeskommunenes andel
0,5 mrd. kroner. Dette gir fylkeskommunene mulighet til blant annet
å prioritere midler til videregående opplæring, kollektivtrafikk
og fylkesveier ut over regjeringens opplegg.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen ber kommunene bruke av veksten i de frie inntektene til
å satse på skolehelse- og helsestasjonstjenestene og tilbud innenfor
rus og psykiatri. Med regjeringens stramme økonomiske opplegg vil
kommunene i realiteten bli nødt til å nedprioritere andre velferdstjenester
for å kunne prioritere regjeringens ønsker på skolehelse, helsestasjon,
rus og psykiatri. Disse medlemmer mener regjeringen
setter kommunene i en vanskelig situasjon. Med Arbeiderpartiets økonomiske
opplegg for 2015 vil kommunene bedre settes i stand til å kunne
prioritere både skolehelse, helsestasjon, rus og psykiatri i tillegg
til andre viktige tjenesteområder.
Komiteens medlem fra Senterpartietviser til at regjeringen anslår at kommunesektorens skatteinntekter
kan bli 1,2 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i statsbudsjettet
for 2014. Regjeringen har anslått en noe lavere lønnsvekst og at
demografikostnadene vil øke mindre enn anslått, men dette er usikre
anslag som ikke kan legges til grunn for å nedjustere kostnadsveksten
i kommunesektoren for 2015.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn
i sitt forslag til statsbudsjett til høsten at veksten i kommunesektorens
samlede inntekter skal være mellom 7,5 og 8 mrd. kroner for 2015.»
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn
i sitt forslag til statsbudsjett til høsten at veksten i kommunesektorens
frie inntekter skal være mellom 6 3/4 og 7 1/4 mrd. kroner for 2015.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er et stort behov for at det settes av mer midler til
kommunene. Dette medlem påpeker at regjeringa har
forregna seg grovt og kuttet i overføringene til kommunene til tross
for økt etterspørsel etter barnehageplass. Dette medlem påpeker
at ifølge KS mangler kommunene nå 825 mill. kroner for å sikre barnehagetilbudet. Dette
medlem vil derfor sette av minst 825 mill. kroner for å
finansiere regjeringens underdekning av barnehageplasser, samt øke
overføringen for å sikre makspris for barnehageplass, opptrapping
til to barnehageopptak, kulturtime i skole/SFO og fortsatt gratis
frukt og grønt.
Dette medlem viser til at regjeringen
har satt av 400 mill. kroner, hvorav 200 mill. kroner skal styrke
skolehelsetjenesten og helsestasjonene, og 200 mill. kroner er satt
av til styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer
med psykiske lidelser, men gitt som frie inntekter. Dette
medlem viser til erfaringen fra regjeringen Stoltenberg II
hvor økte midler til skolehelsetjenesten og til helsesøstre ikke
ble øremerket, med den effekt at mye av midlene ble brukt til andre
tjenester. Dette medlem mener derfor de økte midlene
til skolehelsetjenesten og helsestasjonene og til styrking av kommunale
tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser, må
øremerkes.
Dette medlem vil vise til at
det største barnevernsløftet på 20 år ble startet i 2010 og har
resultert i blant annet 890 nye stillinger til barnevernet så langt. Dette
medlem er glad for at regjeringen vil videreføre dette øremerkede
tilskuddet i 2015 og mener dette er helt nødvendig for å sikre den
nødvendige opptrappingen i kommunalt barnevern. Dette medlem mener
satsingen må økes utover det som ble bevilget i 2014 fordi det er
helt nødvendig med flere ansatte som kan gi barn i en utsatt situasjon
den hjelpen og beskyttelsen de har krav på og fordi det fortsatt
er behov for å styrke kompetansen på utsatte barn. Dette
medlem mener vi må opp i minst 1 500 nye stillinger og fortsette
satsingen på kompetansehevende tiltak, og dette medlem vil
derfor sette av anslagsvis 300 mill. kroner til dette i 2015.
Dette medlem viser til at skolehelsetjenesten og
helsestasjonene er lavterskeltilbud som når alle barn. De er der
barna er og har derfor mulighet til å oppdage hvem som trenger hjelp.
1,1 millioner barn, unge og foreldre møter disse tjenestene årlig,
men skolehelsetjenesten og helsestasjonene mangler 1 500 årsverk. Dette
medlem vil derfor bedre barne- og ungdomshelsen gjennom
et løft som blant annet innebærer 1 500 nye stillinger (helsesøstre,
fysioterapeuter, jordmødre) til helsestasjonene og skolehelsetjenestene.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ivareta det helhetlige
forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot gravide, barn
og unge i alderen 0–20 år, ved å forebygge sykdom og skade og fremme
god fysisk og psykisk helse. Dette medlem vil derfor
sette av anslagsvis 550 mill. kroner til dette, utover de 200 mill.
kronene som regjeringen planlegger.
Dette medlem vil vise til forpliktelser
i klimaforliket om å redusere klimautslippene og at regjeringen
på sektor etter sektor unnlater å følge opp dette. I Stortingets
klimaforlik fra 2012 slås det fast at kommunene kan spille en viktig
rolle for å redusere klimagassutslippene. Til tross for dette inneholder kommuneproposisjonen
ingen støtte til kommunene i dette arbeidet. Dette medlem vil
derfor foreslå at det opprettes en finansieringsordning for lokale klimatiltak
som skal støtte kommuner og fylkeskommuner i å gjennomføre prosesser
for klimavennlig omstilling.
Dette medlem mener det er behov
for å sette av mer midler til aktivitetsstøtte til barnefamilier,
og dette medlem foreslår derfor minst 100 mill. kroner
til dette i 2015. Dette medlem vil i budsjettet for
2015 komme tilbake med en større satsing for å redusere barnefattigdom.
Dette medlem ønsker å innføre
et prøveprosjekt for eldre med de største hjelpebehovene, med et «klippekort»
på en halvtime ekstra hjemmepleie i uka. Halvtimen kan spares opp
til maksimalt tre timer. Dette medlem viser til at
etter at de innførte dette i København, har de fått fantastisk respons
fra de eldre. Dette gjør blant annet at gamle som ellers ikke har
mulighet til det, kan besøke kirkegården og stelle med gravene til
sine kjære. De får mulighet til å gå i butikken eller besøke banken,
som mange ønsker. Det betyr også at de som bare ønsker en hånd å holde
i noen timer, får det. Dette medlem vil sette av
25 mill. kroner til et slikt prøveprosjekt i 2015.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Veksten i kommunesektorens samlede inntekter skal
være mellom 8,3 og 8,8 mrd. kroner for 2015.»
«Veksten i kommunesektorens frie inntekter skal være
mellom 6,2 og 6,5 mrd. kroner for 2015.»
Komiteen viser videre
til at det legges opp til at fylkeskommunene får mellom 1/4 og 1/2
mrd. kroner av den foreslåtte veksten i frie inntekter. 150 mill. kroner
av denne veksten er midler til fornying og opprusting av fylkesveinettet. Komiteen viser
til at Norge dessverre har et dårlig utbygget og vedlikeholdt fylkesveinett. Komiteen viser
til at dette slås fast på side 115 i Nasjonal transportplan 2014–2023, der
det står:
«Det har oppstått et betydelig forfall på fylkesveinettet.»
Komiteen mener det er behov for
en styrket statlig innsats for utbedring av fylkesveinettet.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
viser til at fylkeskommunane får mellom 1/4 og 1/2 mrd. kroner i
frie inntekter. Av dette er 150 mill. kroner grunngjeve i behov
for opprusting av fylkesvegane. Vidare er det avsatt 95 mill. kroner
til ei kompensasjonsordning i samband med omlegging av inntektssystemet
for fylkeskommunane.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
fylkeskommunene innenfor foreslått inntektsramme forutsettes å dekke 150
mill. kroner til opprusting av fylkesveier. I kommunalkomiteens
høring framkom det at fylkene er underfinansiert både når det gjelder
å dekke forutsatt innsats i å løfte kollektivtrafikken og i styrke
det videregående opplæringstilbudet. Nedtrekket i bevilgningene
til regionale utviklingsmidler i 2014 videreføres og gir fylkene
store utfordringer i å ivareta sin rolle som pådriver i næringsutviklingen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Statens vegvesen har dokumentert at det vil koste opp mot
75 mrd. kroner å fjerne forfallet på fylkesveiene. Disse
medlemmer viser til at det i forbindelse med Meld. St. 26
(2012–2013) Nasjonal transportplan (NTP) 2014–2023 ble foreslått
en økning på 10 mrd. kroner i rammeoverføringene til fylkene, som
i all hovedsak først skal komme om fem år – i siste del av planperioden. Disse
medlemmer frykter at dette ikke vil være tilstrekkelig for
å løse de svært prekære behovene for utbedring av fylkesveinettet.
Komiteen viser til at regjeringa
tar høgde for 0,5 mrd. kroner i høgare pensjonskostnader for kommunane
i 2015 enn for 2014. Dette skuldast ei rekkje faktorar som trekkjer
i begge retningar på kostnadsbiletet. Endring av amortiseringstida
frå 10 til 7 år er med på å auke kostnaden medan uføredelen av pensjonsreforma
trekker i motsett retning.
Komiteen er samd om at det er
viktig å redusere amortiseringstida for å få ned premieavviket på sikt. Komiteen slutter
seg til regjeringa si tilråding på 7 år.
Komiteen viser til at regjeringa
skriv at anslaget er hefta med betydeleg uvisse og ber regjeringa fortløpande
følgje utviklinga i kommunesektoren sine pensjonsutgifter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at pensjon ikke
har vært dyrere siste 30 år enn de siste årene. Flertallet viser
videre til at det akkumulerte premieavviket nå er på om lag 30 mrd.
kroner, og at veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader
vil være i størrelsesorden 1/2 mrd. kroner i 2015, utover det som dekkes
av den kommunale deflatoren. Dette, kombinert med betydelig gjeld,
gjør flertallet bekymret for situasjonen i kommuneøkonomien,
og forventer at regjeringen følger situasjonen tett for å hindre
at deler av kommunesektoren kommer i økonomiske vanskeligheter.