Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

2. Det økonomiske opplegget for 2015

Regjeringen legger i proposisjonen opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 i størrelsesorden 4 1/2 til 5 mrd. kroner. Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom 4,2 og 4,5 mrd. kroner er frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på om lag 1,4 pst.

Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2015 på om lag 3,1 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen. Departementet anslår at om lag 2,7 mrd. kroner må finansieres av frie inntekter.

Det understrekes i proposisjonen at anslagene er usikre.

Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet, både i omfang og kvalitet. Dersom kommunesektoren klarer å ta ut effektiviseringspotensialet i sektoren, vil det kommunale tjenestetilbudet kunne styrkes utover det som følger av inntektsveksten. Regjeringen har klare forventninger til at det i kommunesektoren arbeides kontinuerlig med å forenkle, fornye og forbedre tjenestene.

Regjeringen legger opp til at kommunene får mellom 3 3/4 og 4 1/4 mrd. kroner av veksten i frie inntekter. Av denne veksten er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Videre er 200 mill. kroner av veksten begrunnet i en styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser.

Regjeringen legger opp til at fylkeskommunene får mellom ¼ og ½ mrd. kroner av den foreslåtte veksten i frie inntekter. Av denne veksten er 150 mill. kroner begrunnet i behovet for opprusting av fylkesveiene. Bakgrunnen er at det i Nasjonal transportplan 2014–2023 er satt av en totalramme på 10 mrd. kroner til opprusting av fylkesveiene. Midlene gis som rammetilskudd og fordeles på samme måte som tilsvarende midler til fylkesveier i statsbudsjettet for 2014 (i alt 780 mill. kroner). Videre vil 95 mill. kroner av veksten i frie inntekter gis som kompensasjon til fylkeskommuner som taper mer enn 200 kroner per innbygger på systemvirkningene av ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene.

Dersom anslaget for nivået på kommunesektorens inntekter i 2014 endres når statsbudsjettet legges fram i oktober, vil inntektsveksten for 2015 som nå varsles kunne bli endret.

På vanlig måte legges det opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene for 2015 fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015. Det legges opp til at skattøren fastsettes på grunnlag av målsettingen om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter.

Innenfor rammen av konsultasjonsordningen har staten dialog med kommunesektoren (representert ved KS) om det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2015.

Det vises i proposisjonen til at pensjonspremiene som kommuner og fylkeskommuner betaler inn til pensjonsordningene de siste årene har vært høyere enn de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Dette har gitt en oppbygging av et akkumulert premieavvik i regnskapene i perioden 2002–2013. Høy lønnsvekst og lavt rentenivå har bidratt til premieveksten de siste årene. Veksten i de regnskapsmessige pensjonskostnadene har vært jevn, men likevel noe svakere enn veksten i premiene. Denne utviklingen ser ut til å fortsette i 2014. Nivået på pensjonspremiene vil også i 2014 være særlig høyt som følge av at pensjonsleverandørene fortsatt har behov for å styrke premiereservene.

De siste årene har Kommunal- og moderniseringsdepartementet strammet inn på de økonomiske forutsetningene for beregning av de regnskapsmessige pensjonskostnadene (langsiktig lønnsvekst, diskonteringsrente og avkastning mv.). Dette har vært nødvendig for på lang sikt å kunne oppnå et bedre samsvar mellom nivået på de årlige pensjonspremiene og nivået på de regnskapsmessige kostnadene. Departementets vurdering er at forutsetningene som blir benyttet i kostnadsberegningene for 2014, også bør benyttes i 2015, men understreker at det er en betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen i pensjonspremiene. Departementet vil derfor følge premie- og kostnadsutviklingen nøye fremover. Departementet vil opplyse nærmere om de økonomiske forutsetningene for beregning av pensjonskostnadene i rundskriv til alle kommuner og fylkeskommuner. Dette vil gi kommunesektoren et grunnlag for å anslå størrelsen på pensjonskostnadene for 2015 allerede i løpet av våren.

Departementet legger opp til at de kjente elementene i pensjonsreformen implementeres i beregningene av de regnskapsmessige pensjonskostnadene for 2015. Dette gjelder levealdersjusteringen og lavere pensjonsregulering, samt reglene for ny uførepensjonsordning. Se proposisjonen for nærmere beskrivelse.

Implementering av elementene i pensjonsreformen og ny ordning for uføretrygd i kostnadsberegningene medfører isolert sett en vesentlig reduksjon i kommunesektorens pensjonskostnader i 2015. På den andre siden innebærer implementering av nye levealdersforutsetninger en betydelig økning i pensjonskostnaden for 2015. Samlet sett er det anslått at disse endringene gir en viss reduksjon i pensjonskostnadene.

Det fremgår av proposisjonen at det er ventet at betalte pensjonspremier klart vil overstige regnskapsførte pensjonskostnader i 2014. Premieavviket som dette medfører i 2014 bidrar til en vekst i amortiseringskostnadene i 2015.

Regjeringen Stoltenberg II sendte i september 2013 på høring et forslag om å redusere amortiseringstiden for premieavvik oppstått i 2014 og senere, for å bygge ned nye premieavvik raskere, og redusere økningen i det akkumulerte premieavviket. Høringsforslaget skisserte to alternativer for amortisering av premieavvik. Alternativ 1 var en reduksjon i amortiseringstiden fra 10 til 5 år, og alternativ 2 reduksjon til 7 år. Se proposisjonen for nærmere beskrivelse av høringsuttalelsene.

Departementet trekker i proposisjonen fram at for at utjevningen av pensjonskostnadene i kommunesektoren skal bidra til tilstrekkelig stabilitet, er det viktig med et tilstrekkelig antall år å amortisere premieavviket på. Premienivået vil ventelig fortsatt være på et høyt nivå de nærmeste årene, og være noe høyere enn nivået på pensjonskostnadene. Dette betyr at vi kan forvente et premieavvik også de neste årene. Departementets vurdering er at dette bør bygges ned raskere enn ved dagens 10 år. Departementet mener at det er viktig med stabilitet i kommuneøkonomien og spesielt i utviklingen i pensjonskostnadene, og departementet vurderer derfor amortisering av premieavvik over 7 år som det beste alternativet. Da ivaretas både hensynet til utjevning og behovet for en noe raskere nedbygging av fremtidige premieavvik. Departementet vil iverksette endringen i amortiseringstiden gjennom endring i regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner, med regnskapsmessig virkning fra 2015.

Departementet har gjort et grovt estimat som innebærer at veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader vil være i størrelsesorden 1/2 mrd. kroner i 2015, utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Dette anslaget tar høyde for at de økonomiske beregningsforutsetningene for 2015 beholdes uendret fra 2014. Anslaget inkluderer i tillegg kostnadsøkningen som følge av nye levealdersforutsetninger, og innsparinger for kommunesektoren som følge av pensjonsreformen og ny uførepensjon. I anslaget er det også tatt hensyn til virkningen av redusert amortiseringstid for premieavvik fra 10 til 7 år. Anslaget er beheftet med betydelig usikkerhet.

Lavt rentenivå har over tid medvirket til det opparbeidede premieavviket. Kommunesektoren har samtidig betydelig gjeld, og har dermed også fordeler av det lave rentenivået. Departementet understreker i proposisjonen at kommuner og fylkeskommuner har et selvstendig ansvar for pensjon, som er en del av lønns- og avtalevilkårene i kommunesektoren.

Komiteen viser til at regjeringa legg opp til ein vekst i kommunesektoren sine inntekter i storleiken 4 1/2 til 5 mrd. kroner for 2015.

Komiteen viser til at av veksten i 2015 vert det lagt opp til at mellom 4,2 og 4,5 mrd. kroner er frie inntekter. Det tilsvarar ein realvekst på 1,4 pst.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, er nøgd med at regjeringa fortsetter å styrkje sektoren sin økonomi, slik at kommunane kan møte utfordringane med auka kostnader til folketalsauka, auka kostnader til pensjon, og i tillegg styrkje dei kommunale velferdstenestene. Fleirtalet meiner at den varsla inntektsramma er robust, men at kommunane òg i framtida må ha fokus på effektiv drift og prioriteringar.

Fleirtalet er samd med regjeringa i at det er viktig å formidle rammene nøkternt slik at det ikkje vert skapt eit urealistisk bilete av situasjonen. På den måten unngår ein at storting eller regjering skapar store forventningar lokalpolitikarane vil slite med å innfri. Kommunesektoren vil alltid stå overfor behov for prioritering og fokus på effektiv drift.

Fleirtalet viser til at kommunane får mellom 3 3/4 og 4 1/4 mrd. kroner av veksten frå dei frie inntektene. 400 mill. kroner av dette er grunngjeve utifrå behov om styrking av rusomsorg/psykisk helseteneste, helsestasjon og skulehelsetenester, men gitt som frie inntekter.

Flertallet viser til at regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 i størrelsesorden 4 1/2 til 5 mrd. kroner. Flertallet forutsetter at veksten i fire inntekter til kommunene dekker økningen i kommunenes kostnader knyttet til demografi, lønn og pensjoner, samt gir rom for bedret tjenestetilbud slik regjeringen gir uttrykk for. Selv om regjeringen er opptatt av ikke å skape store forventninger knyttet til lokalpolitikernes innfrielsesevne, peker flertallet på at den beste måten å sette lokalpolitikerne i stand til å innfri innbyggernes forventninger på, er å sette kommunene i stand til å ha godt tjenestetilbud. Dette gjøres mest effektivt gjennom å styrke kommuneøkonomien slik at kommunene tilføres de ressursene det krever å levere et godt tjenestetilbud.

Fleirtalet viser til at den føreslåtte veksten i frie inntekter for 2015 er om lag på line med gjennomsnittet for perioden 2007–2014. Den varsla veksten inneber at kommunane vil ha 1–1,3 mrd. kroner til å vidareutvikle velferdstilbodet etter at utgifter til demografi og pensjon er dekka. Dette inneber at handlingsrommet for kommunane er større i 2015 enn det som låg til grunn i kommuneproposisjonen for 2014. Vidare vil desse medlemene påpeike at differansen i veksten av samla inntekter mellom 2015 og tidlegare år, i hovudsak skuldast at løyvingar i tidlegare år er finansiering av nye lovpålegg og regelendringar som påfører kommunane auka utgifter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kommunesektorens skatteinntekter nedjusteres med 1,2 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2014. Det betyr at veksten i de frie inntektene for 2015 reelt sett vil oppleves fra kommunens side som 1,2 mrd. kroner lavere enn regjeringens forslag. Veksten i de frie inntektene i 2015 sammenlignet med opprinnelig budsjett for 2014, vil da bli 3–3,3 mrd. kroner. Disse medlemmer vil peke på at lavere befolkningsvekst og lavere kostnadsvekst kan øke kommunenes handlingsrom. Men disse medlemmer vil samtidig understreke at det er betydelig usikkerhet knyttet til befolkningsveksten og at denne vil kunne endres i løpet av året.

Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette komme tilbake med sitt endelige økonomiske opplegg for kommunesektoren for 2015 i forbindelse med statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser til at ifølge KS vil en videreføring av dagens tjenestetilbud alene kreve en økning av frie inntekter utover den foreslåtte ramme i intervallet 4,2 til 4,5 mrd. kroner. Regjeringen har i tillegg forutsatt at nye oppgaver, som satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 200 mill. kroner og satsing på rusfeltet og psykisk helse med 200 mill. kroner, skal dekkes innenfor rammen av frie inntekter. Regjeringen foreslår ikke å kompensere kommunene for feilene i anslaget på etterspørsel etter barnehageplasser, noe som KS har anslått representerer en merkostnad på 825 mill. kroner for 2015. Regjeringen foreslår å øke vekstkommunetilskuddet fra 60 til om lag 340 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at realiteten bak regjeringens opplegg for kommunene i 2015 er at det sendes en milliardregning til kommunene som forutsettes dekket innenfor den kommunale inntektsrammen uten kompensasjon. Det betyr at kommunene må skjære ned på det kommunale tjenestetilbudet på andre områder.

Disse medlemmer viser til at kommunesektoren har ansvaret for de viktigste områdene som angår folks hverdag, slik som skole, omsorg, kultur, samferdsel og stønad til livsopphold. Disse tjenestene er avgjørende for folks levekår og er en uunnværlig infrastruktur for næringslivet. En god kommuneøkonomi gjør det attraktivt for folk å bo og jobbe i kommuner over hele landet. Dette er viktig for næringslivet som skal rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft.

Disse medlemmer har som målsetting at kommunesektoren skal være styrt av et aktivt og engasjert lokaldemokrati med fornøyde og kompetente ansatte som yter tjenester av god kvalitet til alle sine innbyggere. For å nå denne målsettingen må det være samsvar mellom de oppgaver kommunene skal utføre og de økonomiske ressurser de har til rådighet.

Oppslutningen om velferdsstaten opprettholdes kun dersom flertallet føler seg tjent med og er fornøyd med det offentlige tilbud. Kvalitet, tilgjengelighet og behovsdekking må derfor ta utgangspunkt i brukernes behov.

Disse medlemmer vil påpeke at en god kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for å tiltrekke seg og beholde gode arbeidstakere. Behovet for arbeidskraft for å løse velferdsoppgaver i åra framover vil øke sterkt, og konkurransen om arbeidskraften øker. Kravene til arbeidsgivere vil øke både når det gjelder å legge til rette for et godt og interessant arbeidsliv, til å kunne følge opp ansatte med videre- og etterutdanning. Det er nødvendig å ha en slik bemanning at det ikke oppstår helse- og belastningsskader.

Disse medlemmer vil framheve at en styrking av kommunesektorens inntekter vil øke sysselsettingen samtidig som det vil øke arbeidstilbudet. Mange jobber i offentlig sektor anses blant annet å være attraktive for kvinner, og gjør at de melder seg på arbeidsmarkedet. Økt sysselsetting gir økt verdiskaping.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Framstegspartiet viser til at det frå andre parti vert påstått at det vert eit dårlig økonomisk opplegg for 2015. Desse medlemene vil understreke at samanlikna med dei siste åra er veksten i frie inntekter på nivå med snittet, og påstanden er derfor ikkje riktig.

Desse medlemene viser til at det er vanleg praksis at kommunane verken får kompensert skattesvikt eller trekk ved skattevekst. Dette er eit grunnleggjande prinsipp og sjølve poenget med å delvis finansiere kommunesektoren med skatteinntekter og rammetilskott.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går imot regjeringens forslag til økonomisk ramme for 2015. Disse medlemmer viser til at regjeringen legger opp til å underfinansiere barnehagene i kommunene med 0,8–0,9 mrd. kroner neste år. Disse medlemmer går imot dette.

Ut over å sikre kommunene finansiering av barnehageplassene, foreslår disse medlemmer at kommunesektorens frie inntekter i 2015 økes med minimum 1,5 mrd. kroner. Dette vil gi en økning i de frie inntektene på minst 5,7 til 6,0 mrd. kroner. Med et slikt økonomisk opplegg vil kommunesektoren ha mulighet til å styrke kvaliteten på kommunale velferdstjenester som barnehage, skole, helsetjenester og eldreomsorg. Disse medlemmer er opptatt av å prioritere velferd og god kommuneøkonomi framfor skattekutt.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn i sitt forslag til statsbudsjett for 2015 til høsten at veksten i kommunesektorens frie inntekter skal være 5,7–6,0 mrd. kroner for 2015.»

Den foreslåtte økningen i frie inntekter utover regjeringens forslag skal fordeles mellom kommuner og fylkeskommuner. Kommunenes andel vil være 1 mrd. kroner og fylkeskommunenes andel 0,5 mrd. kroner. Dette gir fylkeskommunene mulighet til blant annet å prioritere midler til videregående opplæring, kollektivtrafikk og fylkesveier ut over regjeringens opplegg.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen ber kommunene bruke av veksten i de frie inntektene til å satse på skolehelse- og helsestasjonstjenestene og tilbud innenfor rus og psykiatri. Med regjeringens stramme økonomiske opplegg vil kommunene i realiteten bli nødt til å nedprioritere andre velferdstjenester for å kunne prioritere regjeringens ønsker på skolehelse, helsestasjon, rus og psykiatri. Disse medlemmer mener regjeringen setter kommunene i en vanskelig situasjon. Med Arbeiderpartiets økonomiske opplegg for 2015 vil kommunene bedre settes i stand til å kunne prioritere både skolehelse, helsestasjon, rus og psykiatri i tillegg til andre viktige tjenesteområder.

Komiteens medlem fra Senterpartietviser til at regjeringen anslår at kommunesektorens skatteinntekter kan bli 1,2 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i statsbudsjettet for 2014. Regjeringen har anslått en noe lavere lønnsvekst og at demografikostnadene vil øke mindre enn anslått, men dette er usikre anslag som ikke kan legges til grunn for å nedjustere kostnadsveksten i kommunesektoren for 2015.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn i sitt forslag til statsbudsjett til høsten at veksten i kommunesektorens samlede inntekter skal være mellom 7,5 og 8 mrd. kroner for 2015.»

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn i sitt forslag til statsbudsjett til høsten at veksten i kommunesektorens frie inntekter skal være mellom 6 3/4 og 7 1/4 mrd. kroner for 2015.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er et stort behov for at det settes av mer midler til kommunene. Dette medlem påpeker at regjeringa har forregna seg grovt og kuttet i overføringene til kommunene til tross for økt etterspørsel etter barnehageplass. Dette medlem påpeker at ifølge KS mangler kommunene nå 825 mill. kroner for å sikre barnehagetilbudet. Dette medlem vil derfor sette av minst 825 mill. kroner for å finansiere regjeringens underdekning av barnehageplasser, samt øke overføringen for å sikre makspris for barnehageplass, opptrapping til to barnehageopptak, kulturtime i skole/SFO og fortsatt gratis frukt og grønt.

Dette medlem viser til at regjeringen har satt av 400 mill. kroner, hvorav 200 mill. kroner skal styrke skolehelsetjenesten og helsestasjonene, og 200 mill. kroner er satt av til styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser, men gitt som frie inntekter. Dette medlem viser til erfaringen fra regjeringen Stoltenberg II hvor økte midler til skolehelsetjenesten og til helsesøstre ikke ble øremerket, med den effekt at mye av midlene ble brukt til andre tjenester. Dette medlem mener derfor de økte midlene til skolehelsetjenesten og helsestasjonene og til styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser, må øremerkes.

Dette medlem vil vise til at det største barnevernsløftet på 20 år ble startet i 2010 og har resultert i blant annet 890 nye stillinger til barnevernet så langt. Dette medlem er glad for at regjeringen vil videreføre dette øremerkede tilskuddet i 2015 og mener dette er helt nødvendig for å sikre den nødvendige opptrappingen i kommunalt barnevern. Dette medlem mener satsingen må økes utover det som ble bevilget i 2014 fordi det er helt nødvendig med flere ansatte som kan gi barn i en utsatt situasjon den hjelpen og beskyttelsen de har krav på og fordi det fortsatt er behov for å styrke kompetansen på utsatte barn. Dette medlem mener vi må opp i minst 1 500 nye stillinger og fortsette satsingen på kompetansehevende tiltak, og dette medlem vil derfor sette av anslagsvis 300 mill. kroner til dette i 2015.

Dette medlem viser til at skolehelsetjenesten og helsestasjonene er lavterskeltilbud som når alle barn. De er der barna er og har derfor mulighet til å oppdage hvem som trenger hjelp. 1,1 millioner barn, unge og foreldre møter disse tjenestene årlig, men skolehelsetjenesten og helsestasjonene mangler 1 500 årsverk. Dette medlem vil derfor bedre barne- og ungdomshelsen gjennom et løft som blant annet innebærer 1 500 nye stillinger (helsesøstre, fysioterapeuter, jordmødre) til helsestasjonene og skolehelsetjenestene. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ivareta det helhetlige forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot gravide, barn og unge i alderen 0–20 år, ved å forebygge sykdom og skade og fremme god fysisk og psykisk helse. Dette medlem vil derfor sette av anslagsvis 550 mill. kroner til dette, utover de 200 mill. kronene som regjeringen planlegger.

Dette medlem vil vise til forpliktelser i klimaforliket om å redusere klimautslippene og at regjeringen på sektor etter sektor unnlater å følge opp dette. I Stortingets klimaforlik fra 2012 slås det fast at kommunene kan spille en viktig rolle for å redusere klimagassutslippene. Til tross for dette inneholder kommuneproposisjonen ingen støtte til kommunene i dette arbeidet. Dette medlem vil derfor foreslå at det opprettes en finansieringsordning for lokale klimatiltak som skal støtte kommuner og fylkeskommuner i å gjennomføre prosesser for klimavennlig omstilling.

Dette medlem mener det er behov for å sette av mer midler til aktivitetsstøtte til barnefamilier, og dette medlem foreslår derfor minst 100 mill. kroner til dette i 2015. Dette medlem vil i budsjettet for 2015 komme tilbake med en større satsing for å redusere barnefattigdom.

Dette medlem ønsker å innføre et prøveprosjekt for eldre med de største hjelpebehovene, med et «klippekort» på en halvtime ekstra hjemmepleie i uka. Halvtimen kan spares opp til maksimalt tre timer. Dette medlem viser til at etter at de innførte dette i København, har de fått fantastisk respons fra de eldre. Dette gjør blant annet at gamle som ellers ikke har mulighet til det, kan besøke kirkegården og stelle med gravene til sine kjære. De får mulighet til å gå i butikken eller besøke banken, som mange ønsker. Det betyr også at de som bare ønsker en hånd å holde i noen timer, får det. Dette medlem vil sette av 25 mill. kroner til et slikt prøveprosjekt i 2015.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Veksten i kommunesektorens samlede inntekter skal være mellom 8,3 og 8,8 mrd. kroner for 2015.»

«Veksten i kommunesektorens frie inntekter skal være mellom 6,2 og 6,5 mrd. kroner for 2015.»

Komiteen viser videre til at det legges opp til at fylkeskommunene får mellom 1/4 og 1/2 mrd. kroner av den foreslåtte veksten i frie inntekter. 150 mill. kroner av denne veksten er midler til fornying og opprusting av fylkesveinettet. Komiteen viser til at Norge dessverre har et dårlig utbygget og vedlikeholdt fylkesveinett. Komiteen viser til at dette slås fast på side 115 i Nasjonal transportplan 2014–2023, der det står:

«Det har oppstått et betydelig forfall på fylkesveinettet.»

Komiteen mener det er behov for en styrket statlig innsats for utbedring av fylkesveinettet.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at fylkeskommunane får mellom 1/4 og 1/2 mrd. kroner i frie inntekter. Av dette er 150 mill. kroner grunngjeve i behov for opprusting av fylkesvegane. Vidare er det avsatt 95 mill. kroner til ei kompensasjonsordning i samband med omlegging av inntektssystemet for fylkeskommunane.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at fylkeskommunene innenfor foreslått inntektsramme forutsettes å dekke 150 mill. kroner til opprusting av fylkesveier. I kommunalkomiteens høring framkom det at fylkene er underfinansiert både når det gjelder å dekke forutsatt innsats i å løfte kollektivtrafikken og i styrke det videregående opplæringstilbudet. Nedtrekket i bevilgningene til regionale utviklingsmidler i 2014 videreføres og gir fylkene store utfordringer i å ivareta sin rolle som pådriver i næringsutviklingen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at Statens vegvesen har dokumentert at det vil koste opp mot 75 mrd. kroner å fjerne forfallet på fylkesveiene. Disse medlemmer viser til at det i forbindelse med Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan (NTP) 2014–2023 ble foreslått en økning på 10 mrd. kroner i rammeoverføringene til fylkene, som i all hovedsak først skal komme om fem år – i siste del av planperioden. Disse medlemmer frykter at dette ikke vil være tilstrekkelig for å løse de svært prekære behovene for utbedring av fylkesveinettet.

Komiteen viser til at regjeringa tar høgde for 0,5 mrd. kroner i høgare pensjonskostnader for kommunane i 2015 enn for 2014. Dette skuldast ei rekkje faktorar som trekkjer i begge retningar på kostnadsbiletet. Endring av amortiseringstida frå 10 til 7 år er med på å auke kostnaden medan uføredelen av pensjonsreforma trekker i motsett retning.

Komiteen er samd om at det er viktig å redusere amortiseringstida for å få ned premieavviket på sikt. Komiteen slutter seg til regjeringa si tilråding på 7 år.

Komiteen viser til at regjeringa skriv at anslaget er hefta med betydeleg uvisse og ber regjeringa fortløpande følgje utviklinga i kommunesektoren sine pensjonsutgifter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at pensjon ikke har vært dyrere siste 30 år enn de siste årene. Flertallet viser videre til at det akkumulerte premieavviket nå er på om lag 30 mrd. kroner, og at veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader vil være i størrelsesorden 1/2 mrd. kroner i 2015, utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Dette, kombinert med betydelig gjeld, gjør flertallet bekymret for situasjonen i kommuneøkonomien, og forventer at regjeringen følger situasjonen tett for å hindre at deler av kommunesektoren kommer i økonomiske vanskeligheter.