De nordiske land har et resultatorientert samarbeid med betydelig gjensidig nytteverdi. Ulike tilknytningsformer er ikke til hinder for et sterkere utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid i Norden. Kontakten med de nordiske land i spørsmål om EØS og det indre marked er viktig for å oppfylle regjeringens ambisjon om en aktiv europapolitikk og om målrettet arbeid for å ivareta norske interesser overfor EU.

I Nordisk ministerråd har samarbeidsministrene satt i gang et omfattende reformarbeid. Samarbeidet skal bli mer dynamisk og politisk rettet, støttet opp av effektive beslutningsprosesser og god administrativ praksis. Det er økt interesse for den nordiske modellen, for de nordiske velferdsstatene og måten å organisere økonomi og arbeidsliv på.

Nordisk ministerråd legger stor vekt på samarbeidet med sine naboland, men innretning av det videre samarbeidet med Nordvest-Russland vil måtte ses i lys av den nye politiske situasjonen og de restriktive tiltakene rettet mot landet.

Kapittel 2 i meldingen gir en orientering om aktuelle saker i det nordiske samarbeidet. Kapittel 3 omhandler samarbeidet med nabolandene og de andre regionale rådene, mens kapittel 4 orienterer om nordisk utenriks-, sikkerhets-, forsvars- og utviklingspolitisk samarbeid. Kapittel 5 omtaler det faglige samarbeidet i ministerrådet.

Grensehinderarbeidet er høyt prioritert av regjeringen og utgjør et kjerneområde i Nordisk ministerråd.

Det nordiske arktiske samarbeidsprogrammet har til formål å støtte opp under arbeidet i Arktisk råd og andre relevante regionale råd og fora.

Ministerrådets kontorer i Estland, Latvia og Litauen skal fremme og utvikle det nordisk-baltiske samarbeid og bidra til nordenfremmende innsatser i samarbeidet med de nordiske landenes ambassader i landene.

For å gjøre Østersjørådet enda mer synlig og relevant for samarbeidet i regionen, har rådet vedtatt å bli mer prosjektorientert og har opprettet et eget prosjektfond på 1 million euro for en treårsperiode (2013–2015) for å initiere prosjekter. Regjeringens hovedmål med å være med i Den nordlige dimensjon (ND) er å ta del i og fremme det konstruktive og praktiske samarbeidet med EU og Russland i våre nærområder til nytte for alle parter.

Det heter i meldingen at nordisk samarbeid gir Norge økt sikkerhet, innflytelse og handlingsrom, og danner modell for et moderne regionalt sikkerhetssamarbeid. Gjennomføring av luftovervåkingsoppdraget på Island første kvartal 2014 var en milepæl i nordisk sikkerhetspolitisk og militært samarbeid. Svensk og finsk kampflytrening med Norge samtidig med NATO-oppdraget viser hvor langt landene har kommet på få år. De nordiske land har en stor grad av sammenfall i synet på sikkerhetspolitiske hovedspørsmål, og dette har gitt et tett samråd i forbindelse med Ukraina-krisen.

Norge har lenge vært engasjert pådriver for et styrket samarbeid mellom de nordiske utenrikstjenester. I dag er det ulike former for nordisk samlokalisering på rundt 25 steder i verden. Dette varierer fra full samlokalisering hvor alle 5 land er med (som i Berlin), til utlån av kontorplass til diplomater eller spesialutsendinger fra andre nordiske land og til felles representasjonslokaler og støttetjenester. Den felles nordiske ambassaden i Yangon (Norge, Sverige, Danmark og Finland) er et pilotprosjekt som gir oss muligheter for å etablere et utvidet og unikt samarbeide, ikke bare for lokalisering men også for administrativ drift basert på en ny modell.

Det nordiske samarbeidet i FN er nært og favner vidt, og det holdes fellesnordiske innlegg både i Sikkerhetsrådet og andre fora.

NATOs og EUs fleksible samarbeidsrammer med ikke-medlemmer gjør det mulig med et nordisk forsvarssamarbeid. Norge har formannskapet i det nordiske forsvarssamarbeidet (NORDEFCO) i 2014.

Strategien for Nordisk ministerråds kultursamarbeid 2013–2020 har fem temaer: Det bærekraftige Norden; Det kreative Norden; Det interkulturelle Norden; Det unge Norden og Det digitale Norden. Kulturfeltet har med sine programmer, de nordiske kulturprisene, film- og TV-fondet, Nordisk kulturfond og de nordiske husene og instituttene de beste virkemidler for å styrke den nordiske språkforståelsen.

I det nordiske energisamarbeidet regnes en prioritering av det nordiske elektrisitetssamarbeidet som spesielt viktig. Det nordiske samarbeidet på elektrisitetsområdet har historisk sett styrket forsyningssikkerheten, forbedret utnyttelsen av de samlede nordiske kraftressursene, økt investeringene i overføringssamband mellom landene og fremmet transparens i markedet. Det arbeides også med sikte på et mer harmonisert nordisk sluttbrukermarked, som et viktig steg på veien mot et integrert nordisk kraftmarked.

Hovedfokuset for det nordiske miljøsamarbeidet er å påvirke politiske vedtak og regelverksutforming i ulike internasjonale prosesser som pågår innenfor EU, OECD og ulike internasjonale konvensjoner. Den nordiske arbeidsgruppen for globale klimaforhandlinger (NOAK) vil bli et viktig instrument i den videre oppkjøringen fram mot klimatoppmøtet i Paris i 2015.

Som ledd i programmet Holdbar nordisk velferd 2013–2015 har tidligere svensk statsråd Bo Könberg utredet potensialet for nytt nordisk helsesamarbeid som kan gjennomføres de nærmeste 5–10 år. I rapporten Det framtidige nordiske helsesamarbeidet legger han fram 14 konkrete forslag, bl.a. tiltak mot antibiotikaresistens, tjenestemannsutveksling, registerbasert forskning, folkehelse og sjeldne diagnoser.

Det felles veterinære beredskapssamarbeidet i Norden har fremdeles høy prioritet. Det nordiske samarbeidet kan være en viktig samarbeidskanal både når det gjelder utvikling av regelverk og i forbindelse med tilsyn og håndheving av regelverket.

Det nordiske samarbeidet mot skatteparadiser har vært en suksess og resultert i at samtlige nordiske land så langt har inngått bilaterale avtaler om informasjonsutveksling med over førti jurisdiksjoner. I løpet av 2013 ble det inngått avtaler med ytterligere tre jurisdiksjoner. Det er besluttet å forlenge prosjektet frem til oktober 2014.

Som ledd i arbeidet med å fremme nordisk rettslikhet i forbindelse med gjennomføringen av fellesskapsrettsakter er det utarbeidet en promemoria som forklarer hvordan og i hvilke sammenhenger det samarbeides for å få til like regler i Norden. De nordiske landene drøfter forutsetningene for et styrket nordisk samarbeid om kapasitetsutnyttelse av soningsplasser i de nordiske land.

De nordiske ministrene med ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap møtes årlig for å videreutvikle forutsetningene for å gi og ta imot støtte ved alvorlige ulykker og kriser i Norden.

Det sies i meldingen at det nordiske transportsamarbeidet fungerer tilfredsstillende gjennom dialog og konkrete samarbeidsprosjekter av bi- og multilateral karakter. Økt utskiping av jernmalm fra Narvik fører til kapasitetsproblemer på Ofotbanen. I Nasjonal transportplan for perioden 2014–2023 er det satt av om lag 1,6 mrd. kroner for å øke kapasiteten på banen. Dersom malmtransportørenes planer skal realiseres fullt ut, vil det være behov for ytterligere kapasitetsøkning på Malmbanan/Ofotbanen. Dette understreker behovet for samordnet planlegging, gjennomføring og finansiering på begge sider av grensen med deltakelse fra både myndigheter og selskaper.