Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Irene Johansen, Tor Arne Bell Ljunggren, Marianne
Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig
Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde
og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom
E. B. Holthe og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans
Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje
Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen,
viser til Stortingets forretningsorden § 43 syvende ledd, som lyder:
«Eventuell kongelig samleproposisjon om endringer
i statsbudsjettet legges fram senest den 15. mai i budsjettåret,
sammen med stortingsmelding om revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen
avgir innstilling om disse senest annen fredag i juni.»
Komiteen viser til at avtalen
om revidert nasjonalbudsjett 2015 mellom regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti og Venstre følger
under pkt. 1.2 nedenfor.
Komiteen viser videre til at
Meld. St. 2 (2014–2015) er behandlet under kapittel 2 og at Prop.
119 S (2014–2015) og plenarvedtaksdelen av Prop. 120 LS (2014–2015)
er behandlet under kapittel 3 i denne innstilling. Kapittel 4 inneholder
forslagene fra komiteens mindretall, og kapittel 5 inneholder komiteens
tilråding.
Komiteen viser videre til at
merknader og forslag som er fremsatt under komiteens behandling
og som gjelder budsjettposter som ikke er omhandlet i Prop. 119
S (2014–2015), er lagt kronologisk etter kapittel- og postnummer
under omtalen av de respektive departementene.
Når det gjelder lovforslag som er omtalt i Meld. St.
2 (2014–2015) og i Prop. 119 S (2013–2014), viser komiteen til
at disse er fremsatt i Prop. 120 LS (2014–2015). Komiteen viser
til Innst. 355 L (2014–2015) når det gjelder behandlingen av disse.
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre (heretter kalt «avtalepartene») er enige om en helhetlig
avtale om revidert nasjonalbudsjett for 2015.
Regjeringens forslag om å overføre skatteoppkrevingen
fra de kommunale skatteoppkreverne til Skatteetaten er ikke en del
av denne avtalen.
Avtalen innebærer at Kristelig Folkeparti og
Venstre gir tilslutning til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett
for 2015, med følgende endringer:
Satsinger |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Endringer i kr |
| | | | |
UD | 100 | 71 | Oslo Freedom Forum | 0,50 mill. |
KD | 225 | 74 | First Scandinavia, Bodø | 2,50 mill. |
KD | 228 | 71 | Tilskudd til musikklinje, Oslo Steinerskole | 2,00 mill. |
KD | 253 | 70 | Oppstart SKAP folkehøgskole med vekt
på industridesign,
Mandal | 0,70 mill. |
KD | 257 | 70 | Basiskompetanse i arbeidslivet | 2,00 mill. |
KD | 260 | 50 | Senter for bioøkonomi, Høgskolen i Hedmark:
Midler til kommersialisering av forskning | 2,00 mill. |
KD | 260 | 50 | 470 nye studieplasser | 18,60 mill. |
KD | 260 | 70 | 30 studieplasser til private høyskoler | 1,20 mill. |
KD | 270 | 75 | 200 flere studentboliger | 11,40 mill. |
KD | 285 | 53 | Klimaforskning | 10,00 mill. |
KUD | 320 | 73 | Mela-huset | 5,00 mill. |
KUD | 320 | 79 | Kristiansund kirke, kunst, kulturfestival | 1,50 mill. |
KUD | 326 | 78 | Kristent arbeid blant blinde | 1,00 mill. |
KUD | 328 | 70 | Lysbuen museum, Telemark - fullfinansiering
av
konsolideringsprosess | 1,50 mill. |
KUD | 328 | 70 | Outsider Art, Tromsø | 1,00 mill. |
KUD | 328 | 70 | Måløyraidsenteret. Midlene kanaliseres
gjennom Musea
i Sogn og Fjordane, som også forutsettes å forestå den videre driften
av denne museumsenheten i Måløy. | 2,00 mill. |
KUD | 340 | 71 | Sjømannskirken | 2,50 mill. |
JD | 440 | 1 | Statens barnehus | 5,00 mill. |
FD | 451 | 70 | Rygge beredskapssenter | 2,00 mill. |
JD | 490 | 1 | Driftsmidler, UDI (raskere saksbehandling
familiegjenforening) | 5,00 mill. |
KMD | 571 | 60 | Økte frie midler til kommunene, tilleggsbeløp
per innbygger innenfor innbyggertilskuddet | 100,00 mill. |
KMD | 572 | 60 | Tapskompensasjon fylkeskommuner | 10,00 mill. |
KMD | 572 | 60 | Økt lærlingtilskudd, 2500 kroner per
kontrakt | 24,35 mill. |
ASD | 605 | 1 | Arbeidsmarkedstiltaksplasser: 500 flere
ordinære plasser
i andre halvår (Adm. ressurser) | 3,25 mill. |
ASD | 634 | 76 | Arbeidsmarkedstiltaksplasser: 500 flere
ordinære plasser
i andre halvår | 22,70 mill. |
HOD | 761 | 21 | Eldresentre, frivillige/ideelle | 10,80 mill. |
HOD | 765 | 72 | Psykisk helse og rusarbeid: Frivillig
arbeid mv:
Evangeliesenteret (3 mill. kr), P22, Oslo (1 mill. kr),
No Limitation, Rogaland (1 mill. kr) | 5,00 mill. |
HOD | 765 | 72 | Gatelagssatsing i regi av Norsk Toppfotball | 3,60 mill. |
HOD | 781 | 79 | Stiftelsen organdonasjon | 1,00 mill. |
NFD | 920 | 50 | Næringsrettet forskning Forny 2020 | 25,00 mill. |
LMD | 1139 | 71 | Hestesenter | 1,50 mill. |
SD | 1320 | 63 | Tilskudd til fylkeskommunale gang- og
sykkelveier | 10,00 mill. |
KLD | 1410 | 21 | Miljøovervåking | 10,00 mill. |
KLD | 1420 | 82 | Truede arter/naturtyper | 5,00 mill. |
KD | 2410 | 50 | 500 nye studieplasser | 7,30 mill. |
KD | 2410 | 72 | 500 nye studieplasser | 0,10 mill. |
NFD | 2421 | 76 | Miljøteknologiordningen, Innovasjon
Norge | 20,00 mill. |
NFD | 2421 | 77 | Tilskudd til pre-såkornfond | 40,00 mill. |
FIN | 5538 | 70 | Veibruksavgift på bensin, endret avgift
i henhold
til enighet om biodrivstoff | 8,00 mill. |
FIN | 5543 | 70 | CO2-avgift,
endret avgift i henhold til enighet om biodrivstoff | 12,00 mill. |
| | | SUM | 397,00 mill. |
Lånetransaksjoner |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Endringer i kr |
KD | 2410 | 90 | 500 nye studieplasser, økte utlånsrammer
Statens Lånekasse | 22,00 mill. |
KD | 5310 | 93 | Omgjøring av utdanningslån til stipend | 7,30 mill. |
| | | | 29,40 mill. |
Inndekninger |
Dep | Kap | Post | Beskrivelse | Endringer i kr |
| | | | |
| 41 | 45 | Stortinget, større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 10,00 mill. |
UD | 100 | 1 | Redusert driftsbudsjett for utenriksforvaltningen | 15,00 mill. |
UD | 118 | 70 | Redusert støtte til prosjektsamarbeid
med Russland | 10,00 mill. |
KD | 226 | 63 | 50 mill. kroner av posten kommer først
til anvendelse
i 2016 | 50,00 mill. |
JD | 440 | 1 | Politiet: Redusert bruk av konsulenttjenester
(4 mill. kroner)
og redusert publisering på papir (1 mill. kroner). | 5,00 mill. |
KMD | 500 | 21 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
spesielle
driftsutgifter. Klart språk i staten, tidstyvarbeidet, program
for bedre styring og ledelse. | 2,00 mill. |
KMD | 500 | 21 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
spesielle driftsutgifter. Som følge av forsinkelse digitaliseringsprogrammet. | 2,00 mill. |
KMD | 595 | 21 | Statens kartverk, generell innsparing | 2,00 mill. |
ASD | 604 | 45 | Redusere bevilgningen til IKT-moderniseringen
i Arbeids-
og velferdsetaten. | 20,00 mill. |
ASD | 605 | 70 | Omdisponere deler av bevilgning, "Raskere
tilbake" | 30,00 mill. |
HOD | 725 | 1 | Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten | 1,80 mill. |
SD | 1320 | 30 | Fornying | 20,00 mill. |
SD | 1360 | 30 | Ikke starte opp farledsprosjektet Innseiling
Borg del II.
Eks mva. | 45,50 mill. |
FIN | 1618 | 1 | Skatteetaten, generelle innsparinger | 7,00 mill. |
FIN | 1620 | 1 | SSB, generell innsparing | 1,00 mill. |
FIN | 1633 | 1 | Mva.-post: Ikke starte opp farledsprosjektet
Innseiling Borg
del II. | 9,70 mill. |
FD | 1700 | 1 | Grev Wedels Plass 1 Militærhospitalet | 15,00 mill. |
OED | 1830 | 50 | Redusert støtte til energi- og petroleumsforskning | 10,00 mill. |
FIN | 2309 | 1 | Ymse | 99,90 mill. |
FIN | 5538 | 71 | Veibruksavgift på autodiesel, endret
avgift i henhold
til enighet om biodrivstoff | 41,00 mill. |
KD | 5617 | 80 | 500 nye studieplasser, økte renteinntekter
Statens Lånekasse | 0,10 mill. |
| | | SUM | 397,00 mill. |
Flertallet slutter seg til regjeringens
forslag til endring av avgiftsvedtaket om veibruksavgift, med virkning
fra 1. juli 2015.
Flertallet foreslår imidlertid
følgende endringer:
«I
Fra 1. oktober 2015 gjøres følgende endringer
i Stortingets vedtak 15. desember 2014 om veibruksavgift på drivstoff,
romertall I for budsjettåret 2015:
§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:
§ 1 første ledd ny bokstav c og d skal lyde:
c) for bioetanol
som omfattes av omsetningskravet i produktforskriften § 3-3 svares
avgift etter satsene som gjelder for bensin.
d) for biodiesel som omfattes av omsetningskravet
i produktforskriften § 3-3 svares avgift etter satsene som gjelder
for mineralolje til framdrift av motorvogn.
§ 1 andre ledd skal lyde:
Andelen innblandet bioetanol i bensin og andelen
innblandet biodiesel i mineralolje inngår ikke i avgiftsgrunnlaget
ved beregningen av avgiften etter bokstav a og b.
Nåværende andre og tredje ledd blir tredje
og nytt fjerde ledd.
II
Fra 1. juli 2015 oppheves Stortingets vedtak 15. desember
2014 om veibruksavgivft på drivstoff for budsjettåret 2015 romertall
II.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2016 legge frem en plan for implementering av skattefradrag
for ENØK i husholdningene.»
«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for,
og eventuelt hvordan, det offentlige kan stimulere til etablering
og videreutvikling av næringsnære sentre/anlegg for testing, simulering
og visualisering.»
Flertallet ber regjeringen vurdere
hvordan en særlig avgift på sukker i brus vil virke inn i folkehelseperspektiv.
Flertallet ber regjeringen vurdere
utslagene av uførereformen for dem med de laveste ytelsene og komme
tilbake i statsbudsjettet for 2016.
Flertallet mener at man i forbindelse
med oppfølgingen av skatteutvalgets arbeid bør vurdere endring av
NOKUS-regelverket slik at ikke innsatsen i utviklingsland for utvikling
og private investeringer i fornybar energi hindres.
Flertallet mener regjeringen
bør vurdere rammene for GIEKs u-landsordning med særlig tanke på å
fremme norsk næringslivs virksomhet i fattige land.
Flertallet mener spørsmålet om
eventuell kompensasjon til havbrukskommunene bør avklares i forbindelse
med næringskomiteens behandling av havbruksmeldingen.
Flertallet støtter den foreslåtte
konsentrasjonen av bistand og opprettelsen av fokusland. Flertallet er
enige om at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
skal se på en utvidelse av antall fokusland, herunder hvilke land
det er naturlig å utvide med. Tematiske satsinger, som helse og
utdanning, vil gis prioritet også i fokusland.
Flertallet vil vise til de alvorlige
forhold som barn innlagt ved Kysthospitalet i Tromsø på 50-tallet ble
utsatt for. Barn med tuberkulose ble i behandlingen lagt i gips
og i lange perioder tvunget til å ligge fast i sine senger, og flere
har rapportert om svært alvorlig svikt i omsorgen de mottok – ikke
bare i den medisinske behandlingen, men også fysisk og psykisk mishandling. Flertallet viser
til at i 2005 hadde 49 tidligere pasienter søkt om billighetserstatning
for mangelfull eller feil medisinering. 18 søkere fikk innvilget
billighetserstatning som varierte fra 50 000 til 150 000 kroner.
Alle andre fikk avslag.
Flertallet viser til at det har
vært ytret ønske fra enkelte om at det bør etableres en særskilt
tilpasning av rettferdsvederlagsordningen for sanatoriebarna (herunder
Kysthospital-barna) tilsvarende den tilpasningen som ble gjort for
barnehjemsbarna (St.meld. 24 (2004–2005)). Flertallet viser
til at Justisdepartementet i 2013, under forrige regjering, gjorde
en prinsipiell gjennomgang av rettferdsvederlagsordningen i 2013.
Det ble der konkludert med at rettferdsvederlagsordningen slik den
nå er, bør beholdes og at det ikke er nødvendig å opprette tilpassede
ordninger for særskilte søkergrupper, jf. Prop 1 S (2013–2014). Flertallet har
sympati for barna ved Kysthospitalet som ble utsatt for grov omsorgssvikt,
og som ikke har fått noen erstatning. Flertallet erkjenner imidlertid
at en særskilt erstatningsordning for denne gruppen kan være problematisk;
å etablere særordninger for enkeltgrupper er uheldig, da det gir risiko
for forskjellsbehandling, er lite forutsigbart og reiser problemer
med avgrensninger. Flertallet viser for øvrig til
at en samlet helse- og omsorgskomité i Innst. S. nr. 191 (2007–2008)
påpekte at: «Slik komiteen ser det, står Billighetsutvalget fritt
til også å vurdere anførsler om omsorgssvikt og/eller overgrep». Flertallet mener
likevel regjeringen bør gjøre en vurdering av spørsmålet som ble
behandlet av den forrige regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), for
å se om de vil støtte seg på de samme vurderinger som der ble gjort. Flertallet vil
også anerkjenne den innsats foreningen Rettferd for taperne har
gjort for å skape oppmerksomhet om denne gruppen.
Flertallet viser til at de 50
mill. kronene som er avsatt til forskning i forbindelse med tidlig
innsats i skolen, ikke kan anvendes i 2015. Flertallet forplikter
seg til at denne summen skal bevilges i budsjettet for 2016.
Flertallet viser til at mange
miljøutfordringer er grenseoverskridende. Forpliktende samarbeid mellom
stater er derfor viktig i miljøpolitikken. EUs program LIFE bidrar
til finansiering av prosjekter som støtter opp om gjennomføring
av EUs miljøregelverk og utvikling av miljøpolitikken. Programmet gir
miljøorganisasjoner, forskningsinstitusjoner, bedrifter og kommuner
anledning til å delta i miljøprosjekter. Flertallet mener
regjeringen må vurdere norsk deltakelse i dette programmet.
Flertallet viser til regjeringens
varslede gjennomgang av landbruksbeskatningen. Flertallet vil
understreke at gjennomgangen må omfatte reglene for gevinstbeskatning
av både skogbruks- og jordbrukseiendommer.
Med bakgrunn i at Transnovas oppgaver videreføres
under Enova, ber flertallet regjeringen sikre at
Enova utvikler kostnadseffektive virkemidler som understøtter investeringer
i klimatiltak i transportsektoren innenfor styringsmodellen til
Enova. Flertallet ber regjeringen rapportere på oppfølgingen av
dette arbeidet i budsjettet for 2016.
Avtalepartnerne kan ikke skape flertall for
verbalforslag eller merknader utover det som fremgår av denne avtalen,
med mindre samtlige avtalepartnere er enige om dette.
Det kan bli gjort tekniske justeringer som følge av
ordningen med nøytral mva. i etterkant av at avtalen er inngått.
Endringene vil samlet være nøytrale.
Norge er et land med store muligheter. Vi har
en åpen økonomi, en høyt utdannet befolkning og store naturressurser.
Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer
velferdsutviklingen i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor
arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere enn før.
Regjeringen vil derfor særlig prioritere tiltak som fremmer verdiskaping
og økt produktivitet i norsk økonomi. Regjeringen vil bidra til
å skape et omstillingsdyktig og mangfoldig næringsliv og en effektiv
offentlig sektor. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster
Norge for framtiden.
Vår framtidige arbeidsinnsats utgjør den største delen
av nasjonalformuen. Regjeringen vil styrke arbeidslinjen og satse
på kunnskap. Et høyt kunnskapsnivå er viktig for produktiviteten
og gir samtidig den enkelte større valgmuligheter. Regjeringen vil arbeide
for gode rammebetingelser for næringslivet med et forutsigbart skattesystem,
bedre infrastruktur, en kompetent arbeidsstyrke og tilgang på kapital.
Skatter og avgifter skal finansiere fellesgoder mest
mulig effektivt. Regjeringen vil redusere det samlede skatte- og
avgiftsnivået for å øke verdiskapingen og gi større frihet for familiene
og den enkelte. Det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere. Skatter
og avgifter skal også stimulere til mer miljøvennlig atferd.
Regjeringen vil føre en ansvarlig økonomisk
politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. Budsjettpolitikken
må innrettes slik at den styrker grunnlaget for et vekstkraftig
næringsliv og gjør offentlig virksomhet mer effektiv. Den økte bruken av
oljepenger skal vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur,
samt vekstfremmende skattelettelser. Innenfor handlingsregelens
rammer skal den offentlige pengebruken tilpasses situasjonen i økonomien.
Regjeringen legger til grunn et generasjonsperspektiv i den økonomiske
politikken.
Regjeringen vil bygge sin politikk på forvalteransvaret
og føre-var-prinsippet. Klimautfordringen er global og krever et
bredt internasjonalt samarbeid. Regjeringen arbeider for en bred
og ambisiøs internasjonal klimaavtale i tråd med togradersmålet.
Regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket.
Veksten hos Norges handelspartnere tok seg litt opp
i fjor, etter en svak utvikling de siste to årene. Oppgangen er
likevel moderat og ujevnt fordelt mellom land. USA, Storbritannia
og India opplever god vekst og fallende arbeidsledighet. I flere
framvoksende økonomier har veksten avtatt. Særlig markert har denne
utviklingen vært i Russland og Brasil. Etter to år med nedgang var
det i fjor litt økonomisk vekst i euroområdet. Oppgangen fortsetter
i år, men har ennå ikke fått godt feste. I flere land, særlig i
Europa, er produksjonen fortsatt lavere og arbeidsledigheten høyere
enn før finans- og gjeldskrisen.
Det kraftige fallet i oljeprisen det siste året
vil trekke veksten i verdensøkonomien opp selv om mange oljeeksporterende
land påvirkes negativt. Lave renter og andre pengepolitiske tiltak,
særlig i de tradisjonelle industrilandene, støtter også opp under den
økonomiske aktiviteten. Inflasjonen er jevnt over lav.
Framvoksende økonomier som Kina og India ventes
fortsatt å bidra mest til veksten i verdensøkonomien. Bedring i
de tradisjonelle industrilandene er likevel den viktigste grunnen
til at vekstraten i verdensøkonomien ventes å bli litt høyere nå
enn de siste par årene. For Norges handelspartnere sett under ett
anslås veksten til 2 1/4 pst. i år og 2 1/2 pst. neste år. Det er
nær gjennomsnittet for de siste 20 årene. Arbeidsledigheten ventes
å falle noe, men det vil ta tid før den kommer ned til nivåene fra
før finanskrisen, særlig i euroområdet.
Fallet i oljeprisen bidrar nå til å trekke ned
veksten i fastlandsøkonomien. Det økonomiske bildet er et annet
enn det vi har vært vant til de siste 10–15 årene, som var en periode
preget av kraftig vekst i etterspørselen etter varer, tjenester
og arbeidskraft i vår fastlandsøkonomi. Etterspørselen ble trukket
opp av en høy oljepris og petroleumsnæringens behov for varer og
tjenester fra fastlandsøkonomien. Lave renter, en kortere periode
med sterk vekst hos våre handelspartnere og økt bruk av oljeinntekter
over statsbudsjettet trakk i samme retning. Bytteforholdet mot utlandet
bedret seg markert. Det var god lønnsomhet i norsk næringsliv og
sterk vekst i reallønningene. Høy aktivitet og et høyt lønnsnivå
ga stor tilstrømming av arbeidskraft utenfra.
Flere forhold kan tyde på at vi er på vei mot
en ny normal for norsk økonomi. Veksten vil bli lavere framover
enn i perioden etter tusenårsskiftet. Veksten i produktiviteten
falt tilbake i midten av forrige tiår. Også aldringen av befolkningen
vil kunne trekke veksten i økonomien litt ned i årene framover.
Samtidig vil etterspørselen fra petroleumsnæringen avta målt i forhold
til størrelsen på fastlandsøkonomien. Det vil kreve omstillinger,
særlig i næringer som leverer varer og tjenester til sokkelen.
Fallet i oljeprisen, fra rundt 110 dollar fatet
sommeren 2014 til et nivå rundt 65 dollar fatet nå, gjør Norge til
en litt mindre rik nasjon. Staten bærer en stor del av inntektstapet
i form av lavere netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.
Anslaget for kontantstrømmen er nedjustert med drøyt 80 mrd. kroner
siden i fjor høst. Det demper den videre veksten i Statens pensjonsfond
utland. Selv om pensjonsfondet skjermer budsjettet fra løpende svingninger
i oljeprisen, vil handlingsrommet i finanspolitikken reduseres over
tid.
Fallet i oljeprisen reduserer også inntektene
i oljenæringen og forsterker selskapenes behov for å redusere sine
kostnader. Fallet i næringens etterspørsel etter varer og tjenester
fra fastlandsøkonomien kan bli kraftigere enn ventet i fjor høst
og vil framskynde behovet for omstillinger i norsk økonomi. Hvis
oljeprisen forblir lav, kan flere investeringsprosjekter bli endret,
utsatt eller skrinlagt. Samtidig vil det komme oppdrag fra utbygginger
som er lønnsomme også til en lavere oljepris, som Johan Sverdrup-feltet.
I positiv retning trekker økt eksport fra fastlandsøkonomien
og en forsiktig oppgang i fastlandsindustriens investeringer. Kronen
har svekket seg markert de siste to årene. Det er en klar fordel
for eksportbedrifter, leverandører til oljevirksomheten og for andre
bedrifter som møter konkurranse fra utlandet på hjemmemarkedet.
Kronesvekkelsen har vært en viktig støtdemper i økonomien. Kostnadsnivået
er likevel klart høyere enn hos våre handelspartnere.
Lønnsoppgjør som er tilpasset den økonomiske situasjonen,
vil bidra til å dempe utslagene i produksjon, sysselsetting og arbeidsledighet
av lavere etterspørsel fra oljenæringen. I årets oppgjør er LO og NHO
blitt enige om en ramme for årslønnsveksten på 2,7 pst. for industrien
samlet. Påfølgende oppgjør i privat og offentlig sektor er i hovedsak
på linje med dette. Lønnsveksten ligger dermed an til å bli lavere enn
anslått i fjor høst.
Veksten i BNP Fastlands-Norge anslås å avta
fra 2 1/4 pst. i fjor til rundt 1 1/4 pst. i år og deretter å ta seg
opp mot 2 pst. neste år. Anslaget for i år er justert ned sammenliknet
med tallene i nasjonalbudsjettet 2015.
Et lavt rentenivå gir drahjelp til produksjonen
i norsk økonomi, men bidrar samtidig til vekst i boligpriser og
husholdningenes gjeld. Norges Bank satte styringsrenten ned med
0,25 prosentenheter i desember i fjor, til 1,25 pst. Norges Bank
begrunnet beslutningen med at oljeprisen hadde falt kraftig og at
utsiktene for norsk økonomi var svekket. De siste månedene har også
bankene redusert sine utlånsrenter. Veksten i boligprisene har avtatt
litt i det siste, men prisnivået er markert høyere enn for ett år
siden. Gjelden i husholdningene vokser fortsatt raskere enn inntektene
og er nå om lag dobbelt så stor som deres disponible inntekter.
Arbeidsmarkedet blir gradvis mindre stramt. Omstillinger
i oljenæringen innebærer at mange finner seg andre jobber, men slår
også ut i høyere ledighet for enkelte grupper og i enkelte fylker.
Arbeidsinnvandringen ser ut til å avta, og veksten i sysselsettingen
vil trolig bli svakere enn de siste årene. Samlet anslås ledigheten
å stige litt fra i fjor. Nivået vil da fortsatt være lavt i internasjonal
sammenheng og ikke høyere enn gjennomsnittet for de siste 25 årene. Lav
arbeidsledighet, høy sysselsetting og en kompetent arbeidsstyrke
gir Norge et godt utgangspunkt for å møte de omstillingene vi står
overfor.
Fallet i oljeprisen siden i fjor sommer viser
at utsiktene for norsk økonomi raskt kan endre seg. Et tilbakeslag
i Kina og andre framvoksende økonomier kan redusere oljeprisen ytterligere
og skape uro i finansmarkedene. Oppgangen i euroområdet er skjør. Pengepolitikken
som nå føres i mange land, er hittil uprøvd, og situasjonen i Hellas
er ikke avklart. Her hjemme er det usikkert hvordan etterspørselen
fra petroleumsnæringen vil reagere på lavere oljepris, og hvordan
det vil slå ut i norsk økonomi og i arbeidsmarkedet. Utviklingen
avhenger bl.a. av hvordan bedrifter og husholdninger reagerer på
utsikter til en svakere økonomisk utvikling og hvordan konkurranseevnen
utvikler seg fremover. Det er også fare for at høye boligpriser
og høy gjeld i husholdningene kan utløse og forsterke et tilbakeslag
i norsk økonomi. Anslagene i denne meldingen er usikre.
De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i
kapittel 2 i meldingen.
Sundvolden-erklæringen understreker at bruken av
oljeinntekter skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens
rammer. For Norge, som har store, svingende og forbigående inntekter
fra naturressurser, er det viktig å ha et troverdig ankerfeste for
budsjettpolitikken. Statens pensjonsfond utland og handlingsregelen
skal legge til rette for stabilitet og høy verdiskaping i fastlandsøkonomien
og for at også fremtidige generasjoner skal kunne bruke av oljeinntektene.
De siste årene har kapitalen i pensjonsfondet vokst
svært raskt. I 2013 og 2014 økte fondet til sammen med et beløp
som om lag svarer til ett års verdiskaping i fastlandsøkonomien.
Litt under halvparten av økningen skyldtes svekkelse av kronen og gir
ikke økt kjøpekraft i utlandet. Vi må være forberedt på betydelige
svingninger i fondets verdi fremover og at endringene kan gå begge
veier.
Store svingninger i fondskapitalen var en viktig grunn
til at regjeringen i oktober i fjor satte ned Thøgersen-utvalget,
som skal vurdere praktiseringen av retningslinjene for bruken av
oljeinntekter i lys av den kraftige veksten i pensjonsfondet og
utfordringene for norsk økonomi på kort og lang sikt. Thøgersen-utvalget
skal legge fram sin rapport i juni. Oppfølging av utvalgets rapport
vil bli omtalt i nasjonalbudsjettet 2016.
I innretningen av finanspolitikken må vi også
se hen til banen for bruk av olje- og fondsinntekter framover. Som
andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien vil bruken etter hvert
nå en topp, for deretter å falle gradvis. Ved å holde igjen i finanspolitikken
nå blir banen for bruk av olje- og fondsinntekter framover jevnere.
Da etterlater vi mer til kommende generasjoner og reduserer behovet
for raske omstillinger i framtiden.
Skal vi opprettholde om lag den samme veksten i
levestandard som vi har vent oss til gjennom de siste 40 årene,
må veksten i produktiviteten ta seg opp fra dagens nivå. For å finansiere
velferdsordningene på lang sikt, må dessuten fellesskapets inntekter
brukes fornuftig. Det krever målrettede reformer både i offentlig
forvaltning og i resten av økonomien. Dette arbeidet er godt i gang.
Erfaringer tyder på at det kan ta tid før reformer slår ut i økt
produktivitet.
Arbeidsinnsatsen er viktig for verdiskapingen
i økonomien og bærekraften i offentlige finanser. Vi har høy sysselsetting,
men den gjennomsnittlige arbeidstiden er lav, slik at arbeidsinnsatsen
per innbygger ikke er høyere enn gjennomsnittet for EU-landene.
Samtidig er det mange som mottar trygd. Andelen som står utenfor
arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere
i Norge enn i mange andre land. Å redusere denne andelen er en krevende, men
sentral utfordring.
Aldring av befolkningen vil framover gi markert høyere
utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester. Bare en mindre
del av de økte utgiftene kan finansieres av inntektene fra pensjonsfondet.
Pensjonsreformen er utformet for å gi langsiktige innsparinger og
økt arbeidstilbud, men er ikke tilstrekkelig til å lukke gapet mellom
statens utgifter og inntekter på lang sikt. Det vil derfor bli nødvendig
med nye tiltak for å sikre finansiering av de velferdsordningene som
allerede er etablert.
Lavere etterspørsel etter varer og tjenester
fra oljevirksomheten innebærer at flere bedrifter som leverer til
norsk sokkel må vende seg mot nye markeder. Nedgangen i oljeprisen
innebærer trolig at disse omstillingene vil komme raskere enn det
som ble lagt til grunn i fjor høst. Veksten i fastlandsøkonomien
for inneværende år ligger an til å bli lavere enn tidligere anslått.
Det er ingen krise i norsk økonomi, selv om omstillingene kan være
krevende for dem som rammes.
Vi har flere støtdempere i møte med en svakere økonomisk
utvikling. Pengepolitikken er vår første forsvarslinje mot svingninger
i produksjon og sysselsetting. Lave renter og en svakere kronekurs
gir nå betydelig drahjelp til norsk økonomi. Fleksibilitet i priser,
lønninger og i arbeidsmarkedet bidrar også til å stabilisere veksten
i produksjon og sysselsetting. Partene i arbeidslivet har tilpasset
lønnsveksten til den økonomiske situasjonen. Det bidrar til å holde
ledigheten nede. Det er nå tegn til at arbeidsinnvandringen avtar
i møte med lavere vekst i økonomien. En viss avdemping i norsk økonomi
kan bidra til å dempe oppgangen i boligmarkedet, bringe kostnadsutviklingen
mer på linje med våre handelspartnere og lette gjennomføringen av
nødvendige omstillinger i norsk økonomi i årene framover.
Budsjettet gir en impuls til norsk økonomi som
er godt tilpasset den økonomiske situasjonen. En mer ekspansiv finanspolitikk
enn det som allerede ligger i saldert budsjett, vil ikke gi drahjelp
til konkurranseutsatte næringer, men vil i stedet kunne bremse nødvendige
omstillinger. Det øker også faren for en reversering av den kronesvekkelsen
vi har sett de siste årene.
Tilbakeholdenhet i finanspolitikken nå gjør
oss bedre i stand til å møte utgiftene til en aldrende befolkning.
Det ruster oss også mot negative hendelser. Utviklingen i pensjonsfondet
og i statens skatteinntekter er usikker. Den kraftige veksten i
pensjonsfondet de siste årene er en påminnelse om hvor raskt utsiktene
for finanspolitikken og bruk av olje- og fondsinntekter kan endre
seg. Fallet i oljeprisen og lavere tilførsel til fondet demper nå
veksten i Statens pensjonsfond utland.
Regjeringens forslag til revidert budsjett innebærer
et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 168,8 mrd. kroner. Det
er 5,1 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Virkningene på
etterspørselen i norsk økonomi anslås som i fjor høst. Det strukturelle
underskuddet tilsvarer 2,6 pst. av Statens pensjonsfond utland ved
inngangen til året. Den raske veksten i pensjonsfondet betyr at
denne andelen er lavere enn i fjor, selv om bruken av olje- og fondsinntekter
er noe høyere. Økningen i fondet siden i fjor høst skyldes for en
stor del at kronekursen er blitt svakere enn forutsatt. Det er nå
betydelig avstand til banen for forventet realavkastning av Statens
pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. Det strukturelle underskuddet
svarer til 6,4 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge i 2015. Hver
niende krone som brukes over offentlige budsjetter hentes nå fra
pensjonsfondet.
Sammenliknet med saldert budsjett fra i fjor
høst er det endringer både i budsjettets utgifter og inntekter.
I lys av oppdatert informasjon om den økonomiske utviklingen og
skatteinngangen det siste halve året er anslaget for de underliggende
inntektene fra skatter og avgifter i 2015 satt ned med 11,3 mrd.
kroner. Bilavgiftene er satt ned med vel 2 mrd. kroner, i hovedsak
på grunn av økt salg av elbiler. Øvrige skatter og avgifter anslås
5 mrd. kroner lavere som følge av svakere underliggende utvikling
i norsk økonomi og i foretakenes overskudd. Videre trekker lavere lønnsvekst
og lavere skatteinngang fra uførereformen ned anslaget med 3 1/2
mrd. kroner, men for disse postene reduseres også utgiftene med
om lag like mye.
Regjeringen foreslår enkelte endringer i skatter og
avgifter som samlet gir et bortfall av inntekter på om lag 0,8 mrd.
kroner. I dette ligger det bl.a. forslag om å oppheve vedtaket om
poseavgift. Sammenliknet med saldert budsjett øker samtidig inntektene utenom
skatter og avgifter med 5,4 mrd. kroner, mens utgiftene samlet reduseres
med 0,8 mrd. kroner. De økte inntektene skyldes først og fremst
høyere utbytter i selskaper med statlig eierskap.
Bruken av oljepenger måles ved det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet. Endringen i denne størrelsen er et enkelt mål på budsjettets
virkning på økonomien. Fra 2014 til 2015 ligger bruken av oljepenger
an til å øke med 1/2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge, slik
det også ble lagt opp til i fjor høst. At årets budsjett framstår
om lag like ekspansivt, selv om underskuddet er økt, skyldes at
regnskapet for fjoråret viste et høyere underskudd enn det som ble lagt
til grunn i fjor høst. Realveksten i statsbudsjettets underliggende
utgifter anslås til 2,8 pst., mot 2,5 pst. i saldert budsjett. Lavere
lønnsvekst bidrar til oppjusteringen. Den nominelle veksten er 5,4
pst., litt høyere enn den underliggende nominelle veksten i fastlandsøkonomien.
Norsk økonomi står overfor nødvendige omstillinger
som følge av lavere etterspørsel etter varer og tjenester fra oljevirksomheten.
Omstillinger kan være krevende og kan i en periode føre til høyere
arbeidsledighet. Regjeringen varslet i fjor høst stigende ledighet
i 2015. Hvor raskt og hvor mye ledigheten vil øke, er usikkert.
Den registrerte ledigheten tiltar nå særlig på Vest- og Sørlandet,
og for ingeniører og andre grupper som har jobbet med å levere til
norsk sokkel. I flere av disse fylkene var ledigheten lav i utgangspunktet,
og Rogaland har først nå fått en registrert ledighet på linje med
landsgjennomsnittet. Mange av de som blir ledige er høyt kvalifiserte
og klarer seg godt i arbeidsmarkedet. I resten av landet er den registrerte
ledigheten om lag uendret de siste månedene. På landsbasis er ledigheten
ikke spesielt høy sammenliknet med vår egen historie eller andre
land. For dem som mister jobben, er situasjonen uansett alvorlig,
og det er viktig at de ikke går lenge ledige.
Den økonomiske politikken svarer godt på disse utfordringene.
Svakere kronekurs og en lav rente bedrer konkurranseevnen og støtter
opp under næringslivets evne til omstilling. Moderasjonen i årets
lønnsoppgjør trekker i samme retning og demper utslagene i produksjon
og sysselsetting. Finanspolitikken støtter opp under økonomisk vekst,
men uten å sette kronekursen på spill.
Innretningen av budsjettet som ble vedtatt sist høst,
støtter også opp under omstillinger. Regjeringen satser på innovasjon,
kunnskap og lønnsom infrastruktur, som kan bidra til å styrke vekstevnen
i fastlandsøkonomien. Skattenivået er på vei ned. Så langt har regjeringen
i løpet av 2014 og 2015 fått gjennomslag for å redusere skatter
og avgifter med 12,5 mrd. kroner påløpt. Lavere skatter legger til
rette for økt arbeidsinnsats og bedret konkurranseevne. Regjeringen
har også fått gjennomslag for endringer i arbeidsmiljøloven som
øker fleksibiliteten i arbeidsmarkedet. Store reformer er underveis
for å gjøre staten bedre og mer effektiv. I revidert budsjett foreslår
regjeringen flere tiltaksplasser for arbeidsledige og å utvide permitteringsordningen.
Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for
viktige velferdstjenester. Kommunesektoren skal levere tjenester
av høy kvalitet, som er tilpasset lokale forutsetninger og innbyggernes
behov. For at kommunene skal kunne ivareta sine oppgaver er det
nødvendig med en forutsigbar og god kommuneøkonomi.
Regjeringen foreslår i revidert budsjett å tilføre kommunesektoren
1 100 mill. kroner i økt rammetilskudd. Økonomien i kommuner og
fylkeskommuner styrkes også av lavere vekst i kostnadene. Med tilførselen
som det legges opp til i revidert budsjett, anslås realveksten i
kommunenes inntekter fra 2014 til 2015 om lag som i fjor høst, til
tross for lavere skatteinntekter. Kommunesektorens samlede inntekter
ventes å øke reelt med 8,9 mrd. kroner i 2015, mens realveksten
i de frie inntektene anslås til 6,0 mrd. kroner. Veksten er høyere
enn merkostnadene på 2,5 mrd. kroner som anslås å følge av demografi
og pensjon.
I kommuneproposisjonen for 2016 varsles det
en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 i størrelsesorden
6 til 7 mrd. kroner. Det er lagt opp til at mellom 4 1/2 og 5 mrd.
kroner av veksten kommer som frie inntekter.
Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette
for en videre utbygging av det kommunale tjenestetilbudet, både
i omfang og kvalitet. Det er også rom for en mer effektiv ressursbruk
i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren klarer å ta ut effektiviseringspotensialet,
vil det kommunale tjenestetilbudet kunne styrkes utover det som
følger av inntektsveksten. Regjeringen har klare forventninger om
at kommuner og fylkeskommuner kontinuerlig arbeider for å utnytte
ressursene mer effektivt.
Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3.
i meldingen.
Skatte- og avgiftsopplegget bør som hovedregel ligge
fast gjennom året. Regjeringen foreslår derfor få endringer i skatte-
og avgiftsreglene, jf. Prop. 120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-,
avgifts- og tollovgivinga. Forslagene ventes å redusere inntektene fra
skatter og avgifter i 2015 med om lag 715 mill. kroner påløpt og
om lag 800 mill. kroner bokført.
Regjeringen vil utvide ordningen med kompensasjon
til uføre som taper på reformen som trådte i kraft i år. For å legge
til rette for deltakelse i arbeidslivet blir uføreytelsen nå skattlagt
som lønnsinntekt. Brutto ytelse er økt for å kompensere for økt
beskatning. Reformen kan likevel gi lavere inntekt etter skatt for
noen uføre, mens andre får økt inntekt etter skatt. I en overgangsperiode
er det lagt opp til å kompensere uføre som på grunn av redusert
verdi av fradraget for gjeldsrenter, får en inntektsnedgang etter skatt
på mer enn 6 000 kroner i året. Regjeringen vil nå redusere grensen
til 4 000 kroner.
Stortinget har vedtatt å innføre en avgift på
poser av plast og papir i løpet av 2015. Høringen avdekket mange
problemer med en slik avgift, og det ble varslet at regjeringen
ville komme tilbake til saken i revidert budsjett. Regjeringens
vurdering er at en poseavgift ikke kan gis en miljøfaglig begrunnelse
og at det er betydelige avgrensningsproblemer med en slik avgift.
Stortingets vedtak foreslås derfor opphevet. Det er også store praktiske
utfordringer ved å innføre veibruksavgift på naturgass og LPG slik
Stortinget har vedtatt. Regjeringen foreslår derfor å oppheve vedtaket
og i stedet å øke CO2-avgiften på naturgass og
LPG opp til nivået for bensin. Regjeringen foreslår også å øke avgiften
på elektrisk kraft med 0,5 øre per kWh.
I revidert budsjett er det en helhetlig gjennomgang
av bilavgiftene, med mål om å legge til rette for en sikrere og
mer miljøvennlig bilpark. Bilavgiftene skal skaffe staten inntekter.
I tillegg bør avgiftene dekke de eksterne kostnadene som påføres
samfunnet i form av ulykker, kø, støy, utslipp mv. Gjennomgangen
varsler en retning for bilavgiftene framover. Blant annet er det
et mål at avgiftene over tid utformes teknologinøytralt.
Andre forslag fra regjeringen er bl.a. gunstigere regler
for avskrivning av investeringer i vindkraft. Enkelte andre spørsmål
er også vurdert i revidert budsjett, som arealavgift for havbruksnæringen
og kompenserende tiltak for endringene i den differensierte arbeidsgiveravgiften.
Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt
i kapittel 4. i meldingen.
Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken
skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst
i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang
sikt skal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon
mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Pengepolitikken
skal også bidra til stabile forventninger om utviklingen i kronekursen. Budsjett-
og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil
utvikling i norsk økonomi.
Norges Bank satte styringsrenten ned med 0,25 prosentenheter
i desember i fjor, til 1,25 pst. Norges Bank begrunnet beslutningen
med at oljeprisen hadde falt kraftig og at utsiktene for norsk økonomi
var svekket. På rentemøtene i mars og mai besluttet banken å holde
styringsrenten uendret. Nivået på styringsrenten er nå det laveste
siden oktober 2009. Norges Bank anslo i mars at styringsrenten mest sannsynlig
vil bli liggende på dagens nivå eller litt lavere ut 2017.
Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt
3.4. i meldingen.
Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet
er solid nok til å formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele
risiko på en tilfredsstillende måte, både i oppgangs- og nedgangstider.
Svikt i det finansielle systemet kan gi store kostnader for samfunnet
og ramme et lands økonomi og statsfinanser. For å redusere risikoen
for problemer i finanssektoren legger regjeringen vekt på å fremme soliditet,
likviditet og god atferd gjennom offentlig regulering og myndighetstilsyn.
Høy vekst i boligpriser og husholdningens gjeld kan
true den finansielle stabiliteten i Norge. Som et tiltak for å dempe
veksten har Finanstilsynet i mars i år foreslått strengere krav
til bankenes utmåling av boliglån. Finansdepartementet sendte forslaget
på høring med frist 4. mai 2015. Regjeringen vil i juni legge frem
en handlingsplan for boligmarkedet.
Forsikringsselskaper bør ha nok kapital til
å bære risikoen de står overfor, også i en situasjon med lave renter
og stigende levealder. Finansdepartementet tar sikte på å fastsette
nye kapitalkrav for forsikringsselskapene med virkning fra 1. januar
2016. Kravene vil bygge på EU-direktiver (Solvens II) og forslaget
til forskrift som har vært på høring.
Etter finans- og gjeldskrisen er det satt i
verk mange tiltak for å styrke den finansielle stabiliteten. Nye
kapitalkrav til norske banker fases nå inn litt før fristene i det
internasjonale regelverket. Gode resultater i norske banker de siste
årene gjør det lettere å styrke soliditeten.
EU innførte 1. januar 2011 en ny struktur for
tilsyn med banker, finansmarkeder og forsikringsselskap. Det har
vært krevende å tilpasse denne strukturen til EØS-avtalen. Landene
i EØS-samarbeidet ble 14. oktober 2014 enige om prinsippene for
samarbeid på dette området. Løsningen vil sikre norsk finansnæring
adgang til det europeiske markedet. Den vil bli innarbeidet i EØS-avtalen
og er avhengig av godkjenning i Stortinget.
Finansiell stabilitet og regulering av finansmarkedet
er nærmere omtalt i avsnitt 3.5. i meldingen.
Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er
sentrale mål for regjeringen. Sysselsettingspolitikken skal legge
til rette for et fleksibelt arbeidsmarked, slik at flest mulig får
brukt sine evner og bedriftene får tak i den kompetansen de trenger.
Regjeringen foreslår nå utvidelser i regelverket for
permitteringer med virkning fra 1. juli 2015. Lønnsplikten for arbeidsgiver
foreslås redusert fra 20 til 10 dager, og det foreslås å øke dagpengeperioden under
permittering fra 26 til 30 uker i løpet av en periode på 18 måneder.
Det kan gjøre bedriftene bedre i stand til å planlegge og holde
på kvalifisert arbeidskraft.
Arbeidsmarkedstiltak kan hjelpe ledige å komme raskt
tilbake i jobb. Slike tiltak retter seg primært mot utsatte grupper
i arbeidsmarkedet. I revidert budsjett foreslår regjeringen å øke
antall tiltaksplasser med 1 000 som gjennomsnitt for andre halvår
i 2015. Samlet gir dette om lag 12 500 tiltaksplasser for ordinære
arbeidssøkere som gjennomsnitt for 2015. Innsatsen er godt tilpasset
situasjonen i norsk økonomi. Tiltaksplasser forbeholdt personer
med nedsatt arbeidsevne kommer i tillegg.
Gjennomføringen og de økonomiske rammene for
lønnsoppgjørene er partenes ansvar. Koordinerte oppgjør, der sentrale
tariffområder i konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal
bidra til å holde lønnsveksten innenfor rammer konkurranseutsatt virksomhet
kan leve med over tid. Myndighetene har ansvar for at lover og regler
legger til rette for et velfungerende og fleksibelt arbeidsmarked.
Det inntektspolitiske samarbeidet kan bidra til at myndighetene
og partene i arbeidslivet har en felles forståelse av den økonomiske
situasjonen og av hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor.
På bakgrunn av de oppgjørene som foreligger
så langt og vurderinger av den økonomiske utviklingen framover,
anslås den gjennomsnittlige årslønnsveksten i inneværende år til
2,7 pst. Det er 1/2 prosentenhet lavere enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet
2015. Nivået på lønnskostnadene er fortsatt langt høyere enn hos
våre handelspartnere.
Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt
i avsnitt 3.6. i meldingen.
Klimautfordringen er global og krever et bredt internasjonalt
samarbeid. Regjeringens mål er at forhandlingene under FNs klimakonvensjon
fører til en ambisiøs klimaavtale som legger til rette for å redusere
utslippene på en samfunnsøkonomisk best mulig måte. Det forhandles
nå om en ny avtale som skal sluttføres i Paris i desember i år og
gjelde fra 2020. Norge har påtatt seg en betinget forpliktelse om
å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 pst. i 2030, sammenliknet
med nivået i 1990. Forpliktelsen søkes oppfylt sammen med EU.
Regjeringen fører en offensiv klimapolitikk
og forsterker klimaforliket. Hovedvirkemidlene i klimapolitikken
er avgifter og deltakelse i det europeiske systemet for utslippskvoter.
Politikken bidrar til en betydelig reduksjon i utslippene av klimagasser.
Klimapolitikken er nærmere omtalt i avsnitt
3.7. i meldingen.
Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien
som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Etter 2005 har veksten
i produktiviteten i fastlandsøkonomien vært svakere enn vi har vært
vant til. Selv om også mange andre OECD-land har registrert en slik
avdemping de siste årene, gir utviklingen grunn til bekymring.
Produktivitetskommisjonen, som regjeringen satte
ned i fjor, skal kartlegge årsakene til svakere vekst i produktiviteten,
vurdere utviklingen i et internasjonalt perspektiv og foreslå tiltak
som kan bedre produktiviteten. I sin første rapport, som ble levert
i februar i år, avdekker kommisjonen flere områder med potensial
for økt produktivitet, både i offentlig og privat sektor. Rapporten
er sendt på høring med frist i begynnelsen av juni. Oppfølgingen
av rapporten vil bli omtalt i nasjonalbudsjettet 2016.
Regjeringens politikk bygger på en mest mulig effektiv
bruk av fellesskapets ressurser. Statens og kommunenes midler skal
forvaltes med omhu for å sikre innbyggerne best mulig ytelser og
på en måte som viser respekt for skattebetalernes penger. Effektiv
ressursbruk handler både om å gjøre de riktige tingene og om å gjøre
dem på riktig måte. Å prioritere handler dermed også om å begrense
ressursinnsatsen på mindre viktige områder.
En vellykket kommunereform kan gi færre og mer
robuste kommuner som er bedre tilpasset naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner.
Det kan gi større fagmiljøer, mer effektiv ressursbruk og gjøre
det enklere å redusere statlig detaljstyring og øremerking. Også
reformer innen politiet, samferdsel og på universitets- og høyskoleområdet
kan bidra til bedre tjenester og en mer offentlig sektor. Regjeringen
vil også endre skatte- og avgiftsforvaltningen for å rendyrke fagområdene
og samle kompetanse i sterke enheter, jf. forslagene i Prop. 120
LS (2014–2015) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Ansvaret
for skatt og avgift skal samles i Skatteetaten, og skatteinnkrevingen
overføres fra kommunene til staten. Det vil gi en enklere og mer
effektiv skatteinnkreving. I tillegg vil det bedre rettssikkerheten
og innsatsen mot svart økonomi.
Tiltak for å fremme verdiskaping og øke produktiviteten
i norsk økonomi er omtalt i avsnitt 3.8. i meldingen.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett for
2015, jf. pkt. 1.2, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2016 legge frem en plan for implementering av skattefradrag
for ENØK i husholdningene.»
«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for,
og eventuelt hvordan, det offentlige kan stimulere til etablering
og videreutvikling av næringsnære sentre/anlegg for testing, simulering
og visualisering.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er tilfreds med at regjeringen i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett gjør grep for å styrke vekst, trygghet
og omstilling. Disse medlemmer viser til at retningen
om å løse viktige oppgaver i dag og ruste Norge for fremtiden, er
ivaretatt og styrket gjennom de justeringer som foretas i revidert
nasjonalbudsjett. Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er sentrale
mål for regjeringen.
Disse medlemmer viser til at
det kraftige oljeprisfallet har bremset veksten i norsk økonomi, og
at det er tegn til økende arbeidsledighet, særlig på Sørlandet og
Vestlandet. Ledigheten øker spesielt for ingeniører og andre grupper
som direkte og indirekte har sin arbeidsplass knyttet opp mot olje-
og gassindustrien. Arbeidsledighet skaper utrygghet for familier
som rammes, og disse medlemmer understreker betydningen
av det arbeidet regjeringen gjør for å styrke arbeidsplassenes konkurransekraft
og tilrettelegge for nye, trygge arbeidsplasser fremover. Videre
er det viktige grep som foretas for å styrke situasjonen for de
som blir arbeidsledige, gjennom blant annet økt antall tiltaksplasser
og andre arbeidsmarkedstiltak, utvidelse av permitteringsordningen og
økt lærlingtilskudd. Disse medlemmer viser spesielt
til betydningen av å arbeide for å begrense gruppen av unge arbeidsledige.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at regjeringen fører en ansvarlig økonomisk politikk
basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. I revidert nasjonalbudsjett
anslås bruken av oljepenger i 2015 til 168,8 mrd. kroner, målt ved det
strukturelle oljekorrigerte underskuddet er det 5,1 mrd. kroner
høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Disse medlemmer viser
til at årsaken til budsjettsvekkelsen er svakere underliggende utvikling
i skatte- og avgiftsinntektene enn ventet. Veksten i BNP Fastlands-Norge
anslås å avta fra 2 1/4 pst. i fjor til rundt 1 1/4 pst. i år og
deretter å ta seg opp mot 2 pst. neste år.
Disse medlemmer vil understreke
at den økonomiske politikken som regjeringen legger opp til, svarer
godt på utfordringene som Norge står overfor.
Fallet i oljeinntekter medfører behov for omstilling. Disse
medlemmer vil påpeke at svakere kronekurs, lavt rentenivå
og et moderat lønnsoppgjør bidrar til å dempe utslagene i produksjon
og sysselsetting. Disse medlemmer viser til at regjeringens
satsing på innovasjon, kunnskap og lønnsom infrastruktur bidrar
til vekst. Et redusert skattetrykk bidrar også til bedre rammebetingelser
for næringslivet.
Skatter og avgifter skal finansiere fellesgoder mest
mulig effektivt, og disse medlemmer viser til at
regjeringen vil redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået for
å øke verdiskapingen, trygge arbeidsplasser og gi større frihet
for familien og den enkelte. Det skal lønne seg mer å jobbe, spare
og investere. Skatter og avgifter skal også stimulere til mer miljøvennlig
adferd. Så langt har regjeringen i løpet av 2014 og 2015 fått gjennomslag
for å redusere skatter og avgifter med 12,5 mrd. kroner påløpt.
Disse medlemmer viser til at
kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for viktige velferdstjenester
til innbyggerne og vil understreke betydningen av økte bevilgninger
til disse sektorene i revidert nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil bygge sin politikk på forvalteransvaret og føre-var-prinsippet.
Dette innebærer blant annet at regjeringen vil føre en offensiv
klimapolitikk og forsterke klimaforliket.
Trygghet for den enkelte innbygger er et grunnleggende
behov å ivareta. Disse medlemmer vil derfor understreke
betydningen av regjeringens arbeid på dette området og støtter blant
annet tiltakspakken mot terror og styrkingen av arbeidet med forebygging
av radikalisering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Norge ble tvunget til å avvikle ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift
1. januar 2004, men at daværende regjering klarte å gjeninnføre
ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2007. Disse
medlemmer viser til at det var uttrykt enighet fra både posisjon
og opposisjon i 2006, i forbindelse med daværende finansministers
redegjørelse vedrørende notifisering av regionalt differensiert
arbeidsgiveravgift, om at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift
åpner for en treffsikker og virkningsfull distrikts- og regionalpolitikk. Disse
medlemmer registrerer også at daværende opposisjon, ved
representantene Hagesæter og Høie, i debatten om daværende finansminister
Halvorsens redegjørelse for Stortinget om den differensierte arbeidsgiveravgiften i
juni 2006, dels bagatelliserte ordningens kompleksitet og dels etterlyste
fortgang i behandling av ordningen.
Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak
601 og 604 fra 2013, der regjeringen for det første ble anmodet
om å komme med en vurdering av effektene av de kompenserende tiltakene
som foreslått i Prop. 118 S (2013–2014) og eventuelt foreslå endringer.
For det andre ble regjeringen anmodet om å vurdere hvorvidt ekstraordinære
tiltak for å styrke forsyningssikkerheten av kraft kan være et godt
kompenserende tiltak for næringer som er berørt av endringene i
DA-ordningen. Videre ba Stortinget regjeringen vurdere om kompetansehevende
tiltak også kan være et formålstjenlig kompenserende tiltak som
da må gjelde alle sektorer som blir unntatt fra ordningen med redusert
arbeidsgiveravgift. Disse medlemmer viser til at
et samlet storting og arbeidslivets aktører, som NHO og LO, uttrykker
at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er en treffende
og virkningsfull ordning.
Disse medlemmer uttrykker en
viss overraskelse over at regjeringen har ventet så lenge med å
svare på anmodningsvedtakene, og at svaret i realiteten er en blåkopi
av gjeldende regelverk og opplisting av gjeldende kompenserende
ordninger. Disse medlemmer vil
også uttrykke skuffelse over at regjeringen mener at dagens ordning
ikke bør endres, og at eventuelle nye kompenserende tiltak må finansieres
gjennom reduksjoner i eksisterende tiltak. Disse medlemmer mener
regjeringen bør redegjøre overfor Stortinget hvor mye arbeidsgiveravgift som
er innkrevd i forbindelse med endringene for de enkelte sektorer
i DA-ordningen, og dokumentere for Stortinget at ulempene knyttet
til innføring av høyere avgift er kompensert krone for krone.
Disse medlemmer mener videre
at regjeringen bør komme med en redegjørelse der den avklarer hvilket
handlingsrom regjeringen ser for seg i den videre forvaltningen
av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, og hva regjeringen
vil gjøre for å sikre at dette treffsikre og virkningsfulle regionalpolitiske
virkemiddelet videreføres på en måte som kommer områder med spredt
bosetting, avstandsulemper for næringslivet og ensidig næringsstruktur til
gode.
Disse medlemmer viser til at
flere regioner i Sør-Norge, eksempelvis Fjellregionen, har distriktspolitiske
utfordringer, og en økt arbeidsgiveravgift i transportnæringen gir
negative konsekvenser for transportbedrifter i områder som allerede
er næringssvake og har negativ folketallsutvikling. Disse medlemmer mener
derfor regjeringen bør iverksette en gjennomgang av hvilke områder
i landet som bør komme inn under kompensasjonsordningen gjennom
infrastrukturtiltak, og redegjøre overfor Stortinget hvordan disse
områdene kan få kompenserende tiltak.
Disse medlemmer mener regjeringen
bør vurdere de forskjellige regionalpolitiske virkemidlene i en
helhetlig sammenheng, og redegjøre for historisk utvikling og regjeringens
langsiktige planer for videreutvikling av de regionalpolitiske virkemidlene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at budsjettprioriteringene synliggjøres gjennom behandlingen
av statsbudsjettet hver høst. Revidert nasjonalbudsjett skal være
en revisjon av det budsjettet som ble vedtatt, men hvor en tar høyde
for oppdaterte anslag og kan justere for uforutsette hendelser som
har oppstått etter at budsjettet ble vedtatt. Med Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen
har RNB imidlertid blitt et verktøy for å fremme nye forslag som
regjeringen ikke fant rom for å prioritere i den ordinære budsjettprosessen,
til tross for rekordhøy oljepengebruk ved hver korsvei. Det kan
tyde på manglende evne til å prioritere. Disse medlemmer mener
likevel det er helt nødvendig å gjøre endringer når en ser hvor
dårlig det vedtatte budsjettet fra i høst er tilpasset situasjonen
i norsk økonomi. Regjeringens suverent viktigste satsing i høst
var skattekutt, primært til den rikeste delen av befolkningen. Nesten
halvparten av regjeringens foreslåtte skattekutt gikk til de rikeste
5 prosentene i landet. På den andre siden ble det lagt frem et svakt
kommunebudsjett, et sykehusbudsjett som lå 1 mrd. kroner under lovnadene,
et flatt utdanningsbudsjett, svært lite på arbeidsliv og kutt i
velferd for en rekke utsatte grupper. Det reviderte budsjettet er et
forsøk på å dempe manglene og skadevirkningene av regjeringens statsbudsjett.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen nå foreslår å kompensere kommunenes skattesvikt, reversere
egne endringer i permitteringsregelverket, snur om tiltaksplasser
og skrinlegger poseavgiften for godt. Dette er tiltak Arbeiderpartiet
foreslo i høst, og kommer til å få partiets støtte. Det alvorlige
er at flere tusen mennesker som kunne vært permittert, allerede
befinner seg i ledighetskø og at bedriftene har mistet verdifull
kompetanse. For dem kommer regjeringens snuoperasjon for sent. Disse medlemmer registrerer
med en viss undring at regjeringen øker elavgiften for å dekke inn
deler av fadesen med poseavgiften. Vi har altså en regjering som
øker elavgiften, men reduserer avgiften på bensin og diesel. Et
slags omvendt grønt skatteskift.
Disse medlemmer registrerer med
bekymring at arbeidsledigheten har passert 4 prosent for første
gang på ti år. Ledigheten blant unge er ti ganger så høy som for
dem over 54 år, og ble målt til 9,4 pst. første kvartal 2015. Den
store forskjellen på nedgangen nå og den vi så i finanskrisa er
etterslepet på kompetanse, særlig blant de yngste. Regjeringen ser ut
til å møte denne utviklingen med passivitet. Det er tilsynelatende
de store skattekuttene som skal sørge for nødvendig omstilling og
vekst i økonomien, til tross for at regjeringen så langt ikke har
klart å godtgjøre at disse har noen effekt. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn legge frem forslag om en pakke mot ungdomsledighet
og en pakke for næringsutvikling og omstilling.
Disse medlemmer viser til at
effekten av skattesvikt i kommunene, i kombinasjon med regjeringens
dårlige kommunebudsjett, fører til kutt i velferden for folk flest.
Seks av ti skoleledere varsler at de må kutte i lærerstillinger.
I Bergen har det borgerlige byrådet etter at denne regjeringen tiltrådte,
valgt å gjeninnføre eiendomsskatt, på dobbelt så høyt nivå som da
de fjernet den for få år siden. At regjeringen øker bevilgningene
til kommunene med en milliard for å dekke skattesvikten, skulle
bare mangle. Med den ekstra bevilgningen er kommunene tilbake på om
lag det minimumsnivået som regjeringen la opp til i høst. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslo 2 mrd. kroner
ekstra til kommunene i nysalderingen for 2014 for å dekke skattesvikten i
fjor, og at partiet foreslo 3,4 mrd. kroner mer til kommunene enn
regjeringen gjorde i sitt svake opplegg. Med Arbeiderpartiets opplegg
ville kommunene kunnet satse på å investere i og videreutvikle tilbudet,
i motsetning til dagens situasjon, hvor de må kutte. Regjeringens
svake satsing på barnehageplasser har videre bidratt til at mer
enn 8 000 står i kø for å få barnehageplass. Budsjettforliket i
høst ga 3 400 ekstra plasser utover de 800 som regjeringen foreslo. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett
hvor 5 500 nye plasser lå inne.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen atter en gang går til Pensjonsfondet for å hente mer
penger, slik de gjorde i budsjettet for 2014, nysalderingen 2013,
RNB 2014, budsjettet for 2015, og nysalderingen for 2014. I budsjettet
for 2015 var underliggende utgiftsvekst forventet å ligge høyere
enn veksten i økonomien. Med revidert budsjett nedjusteres vekstanslaget
til 1,25 pst., mens den underliggende utgiftsveksten øker til 2,8
pst. Regjeringen gjør altså norsk økonomi mer oljeavhengig. Med
unntak av finanskriseåret 2009 har anslått vekst i offentlig konsum
vært lavere eller lik (2010) anslått vekst i BNP for Fastlands-Norge
hvert eneste år i forrige åtteårsperiode. Med denne regjeringens
to første budsjetter er situasjonen det motsatte. Offentlig sektor ser
altså ut til å ese ut med denne regjeringen. Dette understøttes
av TV2s oversikt over antall nye byråkrater som blir ansatt hver
dag med denne regjeringen. Mens antallet var fire per dag med rød-grønn
regjering, ansettes det ni nye byråkrater med denne – mer enn dobbelt
så mange. Disse medlemmer merker seg videre regjeringens
iver etter å opprette nye direktorater. Så langt har det blitt opprettet
ett nytt direktorat per seks måneder denne regjeringen har styrt.
I RNB øker regjeringen oljepengebruken med i overkant
av 5 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at
oljeprisfallet kombinert med økt oljepengebruk gjør at vi i 2015 ligger
an til å overføre 222,582 mrd. kroner til Statens pensjonsfond utland,
mens vi tar 180,913 mrd. kroner ut. Differansen er dermed bare 41,7
mrd. kroner, mot nesten 130 mrd. kroner i saldert budsjett 2015.
Det punktet hvor vi henter mer penger ut av fondet enn vi setter
inn, kan med andre ord være betydelig nærmere enn vi har trodd.
Selv om oljepengebruken øker, er budsjettimpulsen beregnet til 0,56 pst.,
det samme som i saldert budsjett 2015. Dette skyldes at budsjettimpulsen
måles som endring i strukturelt oljekorrigert underskudd som andel
av trend-BNP i Fastlands-Norge. Statsregnskapet viste et større
underskudd enn beregnet i fjor, og dermed blir endringen i det oljekorrigerte
underskuddet fra 2014 til 2015 underskuddet redusert.
Til tross for rekordhøy oljepengebruk og rekordvekst
i byråkrati, noterer disse medlemmer at det skorter
på gjennomføringsevne. Regjeringen melder at det ikke vil bli behandlet
pasienter under prestisjeprosjektet «fritt behandlingsvalg» i 2015,
for øvrig et prosjekt med en byråkratiandel som ligger 5–10 ganger
høyere enn i helsesektoren for øvrig. En klarer ikke å disponere
midlene avsatt til Fremskrittspartiets prøveprosjekt med statlig
finansiering av eldreomsorgen. Regjeringen evner heller ikke å iverksette
egne vedtak om tiltaksplasser, samtidig som ledigheten øker kraftig.
Her ligger det an til et mindreforbruk på 202,7 mill. kroner fra
2014 til 2015.
Disse medlemmer viser til at
forliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre
trekker resultatet noe i riktig retning, hvor den økende ledigheten
til dels adresseres.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet har lansert en pakke mot ungdomsledighet i ti punkter:
Disse medlemmer viser videre
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015, og satsingen
på arbeidsmarkedstiltak med et tiltaksnivå på 3 000 plasser over
det regjeringen foreslo i eget budsjett for 2015, og 2 000 flere
enn forliket. Disse medlemmer mener regjeringens
satsing på tiltak er på etterskudd når det gjelder å demme opp for
veksten i arbeidsledigheten, og at Arbeiderpartiets alternativ ville
satt samfunnet i langt bedre stand til å håndtere den situasjonen
som ble varslet, og som vi nå befinner oss i. Disse medlemmer mener
at tiltaksnivået økes. Det er avgjørende at regjeringen setter i
verk tiltak for å bedre Nav sin gjennomføringsevne på tiltaksplasser, disse
medlemmer foreslår på denne bakgrunn 50 mill. kroner til
1 000 flere tiltaksplasser sammenlignet med regjeringens forslag
til RNB og 500 flere plasser enn det det er enighet om i forliket.
Disse medlemmer mener ungdom
må få tydeligere prioritering i Nav-systemet. Både oppfølgingen,
arbeidsmarkedstiltakene og arbeidsformidlinga må styrkes og skreddersys
for å få ungdom ut i arbeid. Målet er å snu unge i døren hos Nav,
og gjennom tettere, raskere og mer relevant oppfølging kunne få
dem ut i arbeid og aktivitet, samt oppnå kortere stønadsopphold
for dem som måtte trenge det. Disse medlemmer viser
til statsbudsjettet for 2014 hvor regjeringen Stoltenberg II foreslo
å forsterke ungdomsgarantiene gjennom Ungdomsløftet, og bevilget
midler til dette, uten at regjeringen Solberg har fulgt dette opp
i praksis. En reell gjennomføring av tiltakene i Ungdomsløftet fra
2. halvår 2015 vil være avgjørende for bedre å kunne følge opp unge
utenfor utdanning og arbeid. Disse medlemmer mener innretning
på ungdomsgarantien må endres for å treffe ungdom i alderen 20–29
år. Blant annet bør arbeidsmarkedstiltak i større grad tilpasses
unge som mangler eller har delvis fullført videregående opplæring. Disse
medlemmer vil styrke innsatsen for å få ungdom inn i arbeid
ved at ungdom får tildelt egne kontaktpersoner som kan sørge for
tettere oppfølging av ungdom ved de største Nav-kontorene, og gjøre
garantiordningene for ungdom utenfor arbeid og utdanning gjeldende
inntil fylte 30 år. For Arbeiderpartiet er det viktig at så mange
unge som mulig får sjansen til å komme i arbeid. Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn at det legges inn 15 mill. kroner med halvårsvirkning
til nye stillinger i Nav til dette formålet. Tiltakene vil være
et viktig bidrag til å redusere ungdomsarbeidsledigheten, og må derfor
realiseres snarest mulig.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte følge opp
intensjonen i Ungdomsløftet og sørge for at unge i gruppen 20–29
prioriteres av Nav.»
Disse medlemmer vil gjøre det
lettere å få støtte til bedriftsintern opplæring (BIO) for bedrifter som
er rammet av markedssvikt på grunn av konjunkturmessige forhold. Disse
medlemmer vil øke maksimal varighet for opplæringstiltaket
fra 13 til 26 uker, og viser til at BIO er et treffsikkert tiltak for
å hindre utstøting for dem som allerede er i en varslet nedbemannings-
eller permitteringssituasjon. Gjennom BIO kan virksomheter få tilskudd
til kompetanseheving og opplæring av egne tilsatte ved større omstillinger
eller lavkonjunkturer. Muligheten til ikke bare å holde på, men
også styrke, kompetansen i arbeidsstokken gjør virksomhetene bedre
rusta til å møte framtida. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets forslag om å legge inn 25,3 mill. kroner ekstra
til om lag 300 plasser for bedriftsintern opplæring for 2. halvår
2015.
Disse medlemmerviser
til at mange unge arbeidsledige mangler videregående opplæring,
men at hovedregelen er at en ikke har rett til dagpenger hvis en
er under utdanning eller opplæring. Det finnes imidlertid unntaksregler
i gjeldende regelverk. Disse medlemmer mener dagpengeregelverket bør
praktiseres mer fleksibelt, slik at flere unge kan få muligheten
til å fullføre videregående. Dette kan løses gjennom at Nav legger
til rette for flere AMO-kurs med videregående fag, eller at delfag
ved videregående utdanning kommer inn under unntaksreglene for dagpenger
under utdanning. Disse medlemmer mener regjeringen
på egnet måte bør sørge for at Nav følger opp dette, for eksempel
gjennom rundskriv til Nav-kontorene. Disse medlemmer vil
presisere at ordinær utdanning skal som hovedregel ikke finansieres
med dagpenger, at regelverket fortsatt må være strengt, og at det
skal stilles krav om at den som tar utdanning med dagpenger må være
aktiv arbeidssøker og være villig til å avbryte utdanninga straks
arbeid kan skaffes.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte sørge for
at dagpengeregelverket praktiseres mer fleksibelt, slik at flere
unge på dagpenger kan få muligheten til å fullføre videregående
opplæring.»
Disse medlemmer viser til at
om lag 3/4 av dem som inngår i Navs statistikk over personer med nedsatt
arbeidsevne (40 000 under 30 år) oppgir at de ikke har fullført
videregående opplæring, og mener regjeringen bør vri tiltak rettet
mot unge med nedsatt arbeidsevne over til fullføring av videregående
opplæring.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte sørge for
å vri tiltak rettet mot unge med nedsatt arbeidsevne slik at disse
kan få fullføring av videregående opplæring.»
Disse medlemmer ønsker et mer
rullerende permitteringsregelverk, slik at permittering kan fordeles
på flere ansatte innenfor den totale rammen på 10 dagers lønnsplikt
og 30 ukers permitteringstid. På den måten kan for eksempel tre
arbeidstakere rullere på én permittering, mens arbeidsgiver bare
blir belastet med én lønnspliktperiode. Bedre og mer fleksible permitteringsregler
kan gjøre det mulig for mange bedrifter å unngå oppsigelser, gjøre
det enklere å innføre solidariske ordninger som hindrer at de med
lavest ansiennitet automatisk mister jobben, og bidra til å sikre
virksomhetens kompetanse.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen tilpasse regelverket for
rullerende permittering slik at bedriften kun betaler arbeidsgiverperiode
for det antall stillinger som faktisk er permittert.»
Disse medlemmer påpeker at økt
lærlingtilskudd er blant de viktigste tiltakene for flere læreplasser. Disse
medlemmer vil understreke at særlig i de økonomisk utfordrende
tidene mange bedrifter opplever nå er det viktig at lærlingtilskuddet dekker
mer av kostnadene en bedrift kan forventes å ha i forbindelse med
opplæring i bedrift. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets
alternative budsjett for 2015 der det ble foreslått å øke lærlingtilskuddet
slik at opplæring i bedrift likestilles med yrkesfaglig opplæring
i skolen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen,
trass den utfordrende situasjonen mange viktige bransjer og lærebedrifter befinner
seg i, ikke har tatt initiativ til å øke lærlingtilskuddet. Disse
medlemmer er glad for at Venstre og Kristelig Folkeparti
har forhandlet frem en økning av tilskuddet. Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet foreslår å øke lærlingtilskuddet med 21 500 kr
per lærekontrakt, for å sikre en likebehandling av opplæring i bedrift
og i skole.
Disse medlemmer vil understreke
at det offentlige har et stort ansvar for å bidra til flere læreplasser
både ved innkjøp og i statlige virksomheter. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets budsjettopplegg for kommunene, hvor det vil
foreslås at det skal stilles klare forventninger og føringer for
læreplasser i kommuner og kommunale virksomheter. Disse medlemmer understreker
betydningen av at også statlige virksomheter forplikter seg til å
ta inn flere lærlinger. Disse medlemmer viser til
at den rød-grønne regjeringen i 2012 innførte en lærlingklausul
som del av Samfunnskontrakten for flere læreplasser. Dette er en
avtale mellom staten og partene i arbeidslivet om å forankre lærlingordningen
i alle relevante bransjer og sektorer, og bidra til at alle elever
som ønsker læreplass får dette. Erfaringene siden 2012 har vist
at lærlingklausulen ikke har fungert godt nok i praksis. Disse
medlemmer er glad for at regjeringen, basert på disse erfaringene,
nå har gjort nødvendige justeringer for at lærlingklausulen skal
oppfylle intensjonen den var tiltenkt ved innføringen, og forventer
at regjeringen sørger for en klar og tydelig praktisering av klausulen.
Disse medlemmer viser til at
fagskolene har hatt rekordstor søking til sine utdanninger. Disse medlemmer viser
til NHOs kompetansebarometer der fagskoleutdanning er den nest mest
etterspurte kompetansen blant medlemsbedriftene, på tvers av både
bransjer og landsdeler. Disse medlemmer viser til
Grundtutvalgets NOU 2014:14 «Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg»
som understreker det voksende behovet for fagskolekandidater i årene fremover,
og utvalgets konklusjon om at det er behov for store endringer i
fagskolesektoren. Disse medlemmer viser til statsrådens
varslede stortingsmelding om fagskolene, men mener det er grunn til
å satse på fagskolene før en slik melding legges frem. Behovet for
fagskolekandidater er allerede stort. I tillegg vil fagskoleutdanning
være et godt tiltak i en situasjon der arbeidsledigheten, spesielt
blant unge, er stigende. Fagskolene gir unge fagarbeidere mulighet
til videre utdanning og spesialisering, og til å tilegne seg ytterligere
kompetanse samfunnet har stort behov for.
Disse medlemmer viser til at
antallet søkere til høyere utdanning har økt med 8 000 fra 2014
til 2015, til hele 128 000 søkere. Disse medlemmer påpeker
at selv om dette er det høyeste antallet søkere noensinne, prioriterer
ikke regjeringen studieplasser i sitt forslag til RNB. Regjeringen
har heller ikke i sine foregående budsjettforslag bevilget penger
til nye studieplasser. Disse medlemmer viser til
at behovet forsterkes av økende arbeidsledighet. På samme tid melder
både bedrifter og offentlige virksomheter om at det ikke utdannes
nok kandidater innenfor spesifikke fagområder, som for eksempel innen
IKT og helse og utdanning. Disse medlemmer er glad
for de 500 studieplassene Kristelig Folkeparti og Venstre har fått
på plass i forliket, men mener dette ikke er nok.
Disse medlemmer viser videre
til Arbeiderpartiets forslag om en pakke for næringsutvikling og omstilling. Disse
medlemmer velger – i stedet for skattekutt uten beviselig
effekt – å satse på målrettede tiltak som vil ha positiv effekt
på sysselsettingssituasjonen.
Disse medlemmer viser til at
mange gründere møter særlige utfordringer i den kritiske fasen mellom
utviklingen av forretningsidé og kommersiell drift, av mange kalt
«dødens dal». Disse medlemmer ønsker at flere skal
lykkes med å forvandle sin idé til en vekstkraftig bedrift, og vil
bistå gründere med kapital i tidlig fase slik at etablerte klynger, såkorn-
og venturemiljø får flere «start-kandidater». Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet i alternativt statsbudsjett for 2015 foreslo
å etablere fem regionale akseleratorprogrammer rettet mot bedrifter
i tidlig fase. Sysselsettingssituasjonen har i 2015 utviklet seg
negativt, og et akseleratorprogram synes stadig mer relevant. Disse
medlemmer foreslår derfor på nytt å opprette et akseleratorprogram,
med virkning fra 1. juli 2015.
Disse medlemmer viser til at
norsk økonomi er inne i en krevende periode med økende arbeidsledighet. Disse
medlemmer ser det som viktig å stimulere til omstilling,
innovasjon og nyskaping i norsk næringsliv, og fremmer forslag som
skal bidra til dette. Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015 inneholdt betydelige
forslag til satsinger for vekstbedrifter. Disse medlemmer ønsker
å gjenta forslaget i revidert nasjonalbudsjett, med halvårseffekt
på 57,5 mill. kroner, og foreslår å styrke IFU og OFU, Forny2020,
satsingen på reiseliv, Prosess 21, marint verdiskapingsprogram,
næringstiltak i fiskeriene og FoU på mat og skog.
Disse medlemmer mener matproduksjonen må
økes, og at vi også i fremtiden skal ha et landbruk over hele landet. Disse
medlemmer vil sikre økt produksjon og verdiskaping innen
verdikjedene for mat og skog. Dette står sentralt i den nye kunnskapsbaserte
bioøkonomien, og vil, etter disse medlemmers syn,
være en del av løsningen knyttet til globale utslipps- og ressursutfordringer,
samtidig som det gir fastlandsøkonomien flere ben å stå på. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative
budsjett foreslo en egen skogpakke, som i tillegg til å reversere
regjeringens kutt, styrker satsingen på verdikjedene i skognæringen. Disse medlemmer foreslo
blant annet å styrke satsingen på verdiskapingstiltak, infrastruktur,
forskning og utvikling, for bedre å kunne utnytte de næringsmessige mulighetene
skogen har. Disse medlemmer peker på at behovet for
videre satsing på forskning og utvikling i landbruket og verdiskapingstiltak
for skog ikke er blitt mindre, og foreslår å styrke verdiskapingstiltak
for skog med 7,5 mill. kroner. I tillegg settes det av i 10 mill.
kroner til satsingen på forskning og utvikling innen jord og skog
i revidert nasjonalbudsjett for 2015.
Disse medlemmer har merket seg
tilbakemeldingen fra oppstartsbedrifter om at det er komplisert
for mindre og nystarta bedrifter å delta i Offentlige forsknings-
og utviklingskontrakter (OFU) grunnet omfattende krav til deltagelse. Disse
medlemmer ber derfor regjeringen vurdere en egen kategori
under OFU-ordningen som er spesielt tilpasset mindre og nystarta
bedrifter for å tilrettelegge for mer innovasjon i samspillet mellom
gründere og det offentlige.
De siste årene har flere lovendringer tilrettelagt for
økt omsetning av skogeiendom. Det er blant annet blitt enklere å
fradele deler av en eiendom og selge disse. Næringen har påpekt
at effekten av lovendringene er begrenset, da det påløper full gevinstbeskatning
ved salg ut av familien med en skattesats opp mot 50,4 pst. I regjeringserklæringen
skriver Høyre og Fremskrittspartiet at en vil «redusere skattesatsen
på gevinst ved salg av virksomheter i jordbruket til ordinær kapitalbeskatning».
Det var forventet at regjeringen ville komme med de varslede endringene
i revidert budsjett, men det gjorde de ikke. I budsjettforliket
med Kristelig Folkeparti og Venstre er det en merknad om at endringer
her må bli en del av den varslede gjennomgangen av skattereglene
i landbruket. Disse medlemmer konstaterer at man
nok en gang utsetter en avgjørelse, og etterlyser nå handling. Disse
medlemmer mener dagens skattesystem forhindrer fornuftige
endringer i eiendomsstrukturen, og foreslår at gevinst ved salg av
all landbrukseiendom skal beskattes med ordinær kapitalskatt på
27 pst. Omsetningen forventes å øke med Arbeiderpartiets forslag,
men den totale effekten er beheftet med stor usikkerhet. Disse
medlemmer tar derfor utgangspunkt i at den foreslåtte endringen
ikke vil ha noen provenyeffekt for 2015.
Disse medlemmer viser til regjeringens
forslag om å øke avgiften på elektrisk kraft. Disse medlemmer er
skeptisk til at regjeringen innfører økte avgifter for bruk av fornybar
energi, og at kostnaden veltes over på husholdningene. Disse
medlemmer viser videre til at Energi Norge, Abelia og Norsk
Industri mener at det er behov for endringer i avgiften for elektrisk
kraft til datasentre, og at regjeringen varsler en slik en reduksjon
i 2016. Disse medlemmer mener det haster med å få
dette på plass. Med et felles nordisk kraftmarked vil det i hovedsak
være avgiftsnivået på elektrisk kraft som avgjør prisforskjeller
mellom de ulike landene, når en lokalisering av datalagringsanlegg
vurderes. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet
i sitt alternative budsjett for 2015 foreslo å redusere avgiften for
elektrisk kraft til datasentre, og foreslår på nytt å styrke Norges
attraktivitet som lokasjon for etablering av datasentre. gjennom
redusert elavgift for datasenter på over 5 MW. I tillegg mener disse
medlemmer at det vil være riktig å utarbeide mer enhetlige
tariffmodeller for transport av strøm for store forbrukere, uavhengig
av om forbruker belaster regional- eller sentralnettet. Dette vil
også gi økt forutsigbarhet for andre store brukere av elektrisk
kraft. Disse medlemmer mener videre at det er viktig at
infrastrukturen for overføring av store datamengder gjennom fiberoptisk
kabel er godt utbygd, også ved legging av kraftutvekslingskabler
til utlandet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen iverksette en reduksjon
i avgiften for elektrisk kraft for datasenter med kraftbehov over
5 MW fra og med 1. juli 2015.»
Disse medlemmer viser til Innst.
2 S (2014–2015), og til at miljøteknologiordningen, som ble innført
av regjeringen Stoltenberg II, betegnes som en suksess. Disse
medlemmer viser til at miljøteknologiordningen kan gi tilskudd
til pilotprosjekter innenfor miljøteknologi, og investeringsstøtte
til pilot- og demonstrasjonsanlegg, og mener ordningen er viktig
for å ruste norsk industri til å møte fremtidens krav til lavere
klimagassutslipp, og bidra til nye arbeidsplasser. Disse
medlemmer viser til at regjeringen foreslo å øke bevilgningen
til miljøteknologiordningen med 50 mill. kroner for 2015, et beløp som
ligger 200 mill. kroner under Arbeiderpartiets forslag. Disse
medlemmer foreslår å styrke satsingen med 100 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Investinor har øremerket 500 mill. kroner til skogindustrien. I
rapporten fra SKOG22 om nasjonal strategi for skog- og trenæringen,
fremgår det at dersom de øremerkede midlene skal kunne bidra til
fornying av skogindustrien, må Investinor også kunne gå inn i selskaper
i moden fase.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen justere mandatet
til Investinor, slik at skogmidlene kan investeres både i tidlig
fase, ekspansjonsfase og i moden fase, forutsatt at krav som er
satt til avkastning og andre investeringskriterier er oppfylt.»
Disse medlemmer viser til Innst.
2 S (2014–2015) og Innst. 8 S (2014–2015), der Arbeiderpartiet i
tillegg til en rekke andre tiltak for å styrke den maritime næringen,
foreslo å styrke nettolønnsordningen med 30 mill. kroner utover
regjeringens forslag, og støttet regjeringens forslag om å øke taket
for maksimal refusjonsutbetaling fra 198 000 kroner til 202 000
kroner. Disse medlemmer peker videre på at den vanskelige
situasjonen i oppdragsmarkedet for offshore fartøy blant annet medfører
at verdifull maritim kompetanse står i fare for å gå tapt. Disse medlemmer
har merket seg at regjeringen i sin nye «Maritime strategi» viderefører
grensen for maksimal refusjon for skip i petroleumsvirksomhet, og
at det ikke innføres tilskuddsordninger ut over forventet prisvekst
for 2016. Disse medlemmer vurderer det slik at utvidelse
av nettolønnsordningen for sjøfolk knyttet til offshore fartøy kan
gi positive økonomiske insitament, og derigjennom bidra til å styrke konkurransekraften
til norske sjøfolk og den maritime næringen.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innlemme dagens
aktive undervisningsfartøy, Gann og Sjøkurs, under ny nettolønnsordning
for seilskip.»
«Stortinget viser til den situasjonen man nå
har i oppdragsmarkedet for offshorefartøy, og ber regjeringen vurdere
å utvide nettolønnsordningen for sjøfolk til også å omfatte offshorefartøy.»
Disse medlemmer foreslår følgende
omprioriteringer innenfor en uendret pengebruk. Satsingsforslagene
er i hovedsak rettet mot den økende ledigheten, spesielt blant unge.
Blant inndekningsforslagene foreslår disse medlemmer å
kutte i unødvendig byråkrati som denne regjeringen foreslår, samt
å gjenta noen avgiftsforslag fra i høst som kan bidra til grønnere
og sunnere valg.
Satsinger pakke mot ungdomsledighet
og pakke for næringsutvikling og omstilling |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Endringer i kr |
| 634 | 76 | Arbeidsmarkedstiltak, 2000 ekstra plasser | 90,8 mill. |
| 605 | 1 | Administrasjon av nye plasser | 13 mill. |
| 605 | 1 | Ungdomsløftet | 10 mill. |
| 634 | 76 | Bedriftsintern opplæring, 300 ekstra
plasser | 25,325 mill. |
| 572 | 60 | Økt lærlingtilskudd | 130 mill. |
| 572 | 60 | Fagskoleplasser, 1000 ekstra | 32 mill. |
| 260 | 50 | Studieplasser, 3000 ekstra | 100,5 mill. |
| 2410 | 50 | Stipend lånekassen | 43,776 mill. |
| 2410 | 72 | Rentestøtte lånekassen | 0,81 mill. |
| 900 | 21 | Akseleratorprogram | 25 mill. |
| 2421 | 72 | IFU/OFU | 10 mill. |
| 920 | 50 | Forny2020 | 10 mill. |
| 2421 | 74 | Reiseliv | 10 mill. |
| 920 | 50 | Prosess21 | 2,5 mill. |
| 2421 | 75 | Marint verdiskapingsprogram | 10 mill. |
| 919 | 75 | Næringstiltak i fiskeriene | 5 mill. |
| 1149 | 71 | Skogpakke, FoU mat og skog | 17,5 mill. |
| 2421 | 76 | Styrking av miljøteknologiordningen | 100 mill. |
| 1144 | 77 | Arktisk landbruk | 4 mill. |
| | | SUM | 640,211 mill. |
| | | | |
| | | | |
Låneopptak |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Endringer i kr |
| 2410 | 90 | Lån lånekassen | 131,733 mill. |
| 2430 | 90 | Akseleratorprogram | 125 mill. |
| | | SUM | 256,733 mill. |
| | | | |
| | | | |
Andre satsinger |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Endringer i kr |
| 1790 | 1 | Kystvakta - økt seiling | 5 mill. |
| 1618 | 21 | Tiltak mot økonomisk kriminalitet | 5 mill. |
| 225 | 74 | First Scandinavia, Bodø | 2,50 mill. |
| 253 | 70 | Oppstart SKAP folkehøgskole med vekt
på industridesign, Mandal | 0,70 mill. |
| 257 | 70 | Basiskompetanse i arbeidslivet | 2,00 mill. |
| 260 | 50 | Senter for bioøkonomi, Høgskolen i Hedmark:
Midler til kommersialisering av forskning | 2,00 mill. |
| 270 | 75 | 300 flere studentboliger | 17,1 mill. |
| 285 | 53 | Klimaforskning | 10,00 mill. |
| 320 | 73 | Mela-huset | 5,00 mill. |
| 323 | 78 | Kristiansund kirke, kunst, kulturfestival | 1,50 mill. |
| 328 | 70 | Lysbuen museum, Telemark - fullfinansiering
av
konsolideringsprosess | 1,50 mill. |
| 328 | 70 | Outsider Art, Tromsø | 1,00 mill. |
| 328 | 70 | Måløyraidsenteret. Midlene kanaliseres
gjennom Musea i Sogn og Fjordane, som også forutsettes å forestå
den videre driften av denne museumsenheten i Måløy. | 2,00 mill. |
| 340 | 71 | Sjømannskirken | 2,50 mill. |
| 440 | 1 | Statens barnehus | 5,00 mill. |
| 451 | 70 | Rygge beredskapssenter | 2,00 mill. |
| 490 | 1 | Driftsmidler, UDI (raskere saksbehandling
familiegjenforening) | 5,00 mill. |
| 571 | 60 | Økte frie midler til kommunene, tilleggsbeløp
per innbygger innenfor innbyggertilskuddet | 100,00 mill. |
| 572 | 60 | Tapskompensasjon fylkeskommuner | 10,00 mill. |
| 761 | 68 | Eldresentere, innovasjon- og kompetansetilskudd | 10,80 mill. |
| 765 | 72 | Psykisk helse og rusarbeid | 5,00 mill. |
| 781 | 79 | Stiftelsen organdonasjon | 1,00 mill. |
| 1320 | 63 | Tilskudd til fylkeskommunale gang- og
sykkelveier | 10,00 mill. |
| 1410 | 21 | Miljøovervåking | 10,00 mill. |
| 1420 | 82 | Truede arter/naturtyper | 5,00 mill. |
| 5538 | 70 | Veibruksavgift på bensin, endret avgift
enighet biodrivstoff | 8,00 mill. |
| 5543 | 70 | CO2-avgift,
endret avgift enighet biodrivstoff | 12,00 mill. |
| 320 | 73 | OL-museum | 5 mill. |
| 340 | 70 | Åpen folkekirke | 1 mill. |
| 328 | 70 | Skibladner | 1 mill. |
| 2445 | 34 | Naturhistorisk museum, Bergen | 4 mill. |
| 490 | 1 | SUA-kontor, Trondheim | 2 mill. |
| 1350 | 23 | Jernbanevedlikehold | 50 mill. |
| | | SUM | 304,6 mill. |
| | | | |
Inndekninger | | | |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Endringer i kr |
| 21 | 1 | Statsrådet | 2 mill. |
| 571 | 60 | Innbyggertilskudd (økt byråkrati bhg) | 41,7 mill. |
| 600 | 1 | Driftsutgifter AD | 6 mill. |
| 605 | 1 | Driftsutgifter Nav (barnetillegget) | 24,2 mill. |
| 1320 | 30 | Riksveiinvesteringer (OPS-forberedelser) | 90 mill. |
| 1610 | 1 | Driftsutgifer Toll- og avgiftsetaten | 25 mill. |
| 1618 | 1 | Driftsutgifter Skatteetaten | 120 mill. |
| 5538 | 70 | Prisjustering bensinavgiften | 43,5 mill. |
| 5538 | 71 | Prisjustering dieselavgiften | 86,5 mill. |
| 5526 | 70 | Økt alkoholavgift, 3 pst | 95 mill. |
| 5531 | 70 | Økt tobakksavgift 5 pst. | 105 mill. |
| 5541 | 70 | Gå imot økt el-avgift | - 75 mill. |
| 41 | 45 | Stortinget, utstyrsanskaffelsr | 10 mill. |
| 100 | 1 | Drift, utenriksforvaltningen | 15 mill. |
| 118 | 70 | Redusert støtte, prosjektsamarbeid Russland | 10 mill. |
| 226 | 63 | Kommer først til anvendelse i 2016 | 50 mill. |
| 440 | 1 | Politiet, redusert bruk av konsulenttjenester | 5 mill. |
| 500 | 21 | KMD, spesielle driftsutgifter | 4 mill. |
| 595 | 2 | Statens kartverk, generell innsparing | 2 mill. |
| 604 | 45 | IKT-modernisering Nav | 20 mill. |
| 605 | 70 | Omdisponering "raskere tilbake" | 30 mill |
| 1360 | 30 | Ikke full fremdrift farledsprosjektet
innseiling til
Borg del II | 30,5 mill. |
| 1633 | 1 | Mva-post, farledsprosjektet Borg del
II | 15 mill. |
| 1618 | 1 | Skatteetaten, generell innsparing | 7 mill. |
| 1620 | 1 | SSB, generell innsparing | 1 mill. |
| 1700 | 1 | Grev Wedelsplass 1 Militærhospitalet | 15 mill. |
| 1830 | 50 | Redusert støtte, petroleumsforskning | 10 mill. |
| 2309 | 1 | Ymse | 100 mill. |
| 5538 | 71 | Veibruksavgift, autodiesel (enighet
biodrivtstoff) | 41 mill. |
| 1320 | 30 | Fornying | 20 mill. |
| | | SUM | 949,4 mill. |
Disse medlemmer merker seg at
også Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen, sammen med Kristelig
Folkeparti og Venstre, nå har foretatt en helhetlig gjennomgang
av kjøretøy- og drivstoffavgiftene der siktemålet sies å være endringer
for å stimulere til bruk av ny teknologi, en sikrere bilpark og
mer miljøvennlige valg. Disse medlemmer vil peke
på at samarbeidspartiene i statsbudsjettet for 2015 reduserte avgiftene
på bensin og diesel, og ga avgiftslettelser til snøscootere og motorsykler. Disse
medlemmer har derfor en forventning om at samarbeidspartiene
nå vil legge om avgiftspolitikken til en annen og mer miljøvennlig
profil, mer i tråd med den avgiftspolitikken som regjeringen Stoltenberg
II førte fram til regjeringsskiftet. Regjeringen Stoltenberg II
foretok i 2006 en gjennomgang av bilavgiftene i samarbeid med berørte
organisasjoner, der de la grunnlaget for en gradvis og forutsigbar
omlegging av avgiftspolitikken, som stimulerte til en miljøvennlig
og sikker bilpark fram til 2013. Denne omleggingen karakteriseres
som veldig vellykket. Sammen med teknologiutvikling som er skjedd
i samme periode, indikerer analyser gjort blant annet av SSB, at endringene
i engangsavgiften som er gjennomført etter 2006 kan forklare størstedelen
av reduksjonen i gjennomsnittlig CO2-utslipp
fra nye personbiler. Det viser at en bevisst avgiftspolitikk i miljøvennlig
retning virker. Før 2006 lå gjennomsnittlig CO2-utslipp fra
nye personbiler i Norge om lag 15 g/km over til-svarende gjennomsnitt
for medlemslandene i EU. I 2011 og 2012 lå Norge rett under gjennomsnittet
for EU. Uten avgiftsendringene ville differansen i gjennomsnittlig
CO2-utslipp mellom Norge og EU på 15 g/km
økt og ikke forsvunnet slik den har gjort. Gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler er redusert
betydelig de siste årene, fra 177 g/km i 2006 til 123 g/km i 2013.
I de første åtte månedene av 2014 er gjennomsnittlig utslipp fra
nye personbiler i Norge redusert til 111 g/km. Dette er en nedgang
på 37 pst. siden 2006. Reduksjonen i gjennomsnittlig CO2- utslipp fra nye personbiler de siste
to årene skyldes i stor grad økt salg av elbiler. Beholdningen av
personbiler har vokst fra i underkant av 1,7 mill. biler i 1995 til
2,5 mill. biler i 2013. Dette er en økning på nesten 50 pst. De
samlede utslippene av CO2 fra personbilparken
har økt med i underkant av 8 pst. fra 2001 til 2012. Det er derfor
behov for fortsatt å stimulere til produksjon og kjøp av nullutslippsbiler
og miljøvennlige valg av biler og drivstoff.
Disse medlemmer vil fortsette
den avgiftspolitikken regjeringen Stoltenberg II startet, med en gradvis
og forutsigbar omlegging. Prinsippene for bilavgiftene ligger fast.
De skal både gi staten inntekter og dekke kostnadene bilbruken påfører
samfunnet i form av ulykker, kø og utslipp. Disse medlemmer konstaterer
at også Fremskrittspartiet mener dette er et riktig prinsipp nå. Disse
medlemmer støtter at bilavgiftene skal bidra til å forsterke
klima- og miljømålene fra klimaforliket og at Norge når klimamålet
for 2030. Disse medlemmer vil stimulere til en gradvis
omlegging av de bruksuavhengige avgiftene over tid (forutsigbarhet)
der det stimuleres til en miljøvennlig og trafikksikker bilpark
gjennom en teknologinøytral innretning der alle typer nullutslippsbiler
stimuleres. Disse medlemmer støtter å beholde avgiftsfordelene
for elbiler slik de er vedtatt i klimaforliket uendret ut 2017.
Gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler
i Norge er redusert betydelig de siste årene, fra 177 g/km i 2006
til 111 g/km i 2014. Dette skyldes i stor grad økt salg av elbiler.
Innen 2020 skal vi nå målet om 85 gram /km jf. klimaforliket. Disse
medlemmer vil vurdere å forsterke målet i klimaforliket
om at nye biler i snitt skal slippe ut 85g CO2/km
i 2020. Disse medlemmer vil vurdere når det er realistisk
at vi kan nå et mål om nullutslipp fra nye personbiler, og vil stimulere
til det gjennom en gradvis omlegging av engangsavgiften fra vekt
og effekt til utslipp.
Komiteens medlem fra Senterpartiet konstaterer
at det er en økende oppmerksomhet om behovet for omstilling i næringslivet,
som følge av redusert aktivitet i olje- og gassrelaterte næringer. Sentralbanksjefen
opplyste på høring med finanskomiteen at IMF mener at risikoen for
finansiell ustabilitet har økt. Sentralbanksjefen viste også til
at økonomien i euro-området har lav vekst og at nedbelåning vil
bidra til å bremse økonomien i lang tid framover. Tilpasningen til
lavere aktivitetsnivå i oljenæringene gir negative ringvirkninger
til fastlandsøkonomien. Som følge av endringene i kronekursen bidrar
pengepolitikken til at omstillinger i næringslivet blir enklere,
og sentralbanksjefen påpekte at «så lenge det er tillit til at inflasjonen
holder seg lav og stabil over tid, kan en markert svekkelse av kronekursen
gå sammen med en lav rente».
Dette medlem vil understreke
betydningen av at Norge har egen valuta, og at en svakere kronekurs
blant annet som følge av lav rente, i realiteten har styrket konkurranseutsatt
næringsliv allerede. Dette medlem vil minne om at
denne handlefriheten er et direkte resultat av folkeavstemningen
om EU i 1994, der et flertall sa nei til norsk EU-medlemskap til
tross for at et stort flertall på Stortinget ønsket å melde Norge
inn i unionen. Dette medlem viser også til at Norge
har en svært stor økonomisk handlefrihet som følge av oljefondet.
Det er økende arbeidsledighet og begrenset behov for generelle tiltak for
å stimulere etterspørselen nå. Dette medlem vil understreke
at det ikke kan utelukkes at det i løpet av året, eller neste år,
kan oppstå et sterkt behov for ulike og kraftige virkemidler i finanspolitikken.
Dette medlem viser til at regjeringen
peker på skatte- og avgiftslettelser på 12,5 mrd. kroner og regjeringens
ulike reformforslag som er «underveis» som sitt bidrag til omstilling
av norsk økonomi. Dette medlem anser at regjeringens
reformforslag først og fremst legger opp til en massiv sentralisering
og at skattelettelsene har fått en meget skjev fordeling. Dersom
det skal gis skattelettelser for å stimulere økonomien, så vil skattelettelser
til lavinntektsgrupper være mer effektivt. Grupper med lav inntekt
er mer tilbøyelig til å bruke økte inntekter til forbruk. Senterpartiet
foreslo allerede i sitt alternative statsbudsjett en omfordeling
av skattebyrden til fordel for lavinntektsgrupper. Inntektene er
også ujevnt fordelt i landet, og skattelettelser til lavinntektsgrupper
vil stimulere økonomien noe mer i de områdene hvor behovet er størst.
Dette medlem viser til at det
også kan være aktuelt å øke utgiftene på statsbudsjettet for å stimulere
aktiviteten slik det skjedde under finanskrisen. Senterpartiet understreket
i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet i fjor høst at
det var de eldre som var statsbudsjettets virkelige tapere. Bakgrunnen
for dette var utfordringene i kommuneøkonomien som blant annet skyldes
«skattesvikt» på flere milliarder kroner. Dette medlem vil
vise til at helse- og sosialtjenester utgjør nær halvparten av kommuneøkonomien,
og kommunene vil derfor ofte kutte i tjenestene til eldre og syke
når de må tilpasse sin aktivitet. Dette medlem viser
til at skattesvikten har fortsatt utover i året 2015 og understreker
at problemene i kommuneøkonomien må tas på alvor. Senterpartiet
foreslår derfor nå en kraftig styrking av kommuneøkonomien.
Dette medlem viser til at bevilgningene
til kommunesektoren tradisjonelt har vært en del av den finanspolitiske
tilpasningen. Det har ført til at man øker bevilgningene når det
er behov for å stimulere økonomien, og omvendt. Økte bevilgninger
til kommunene kan derfor være en del av en finanspolitisk tilpasning
til økende arbeidsledighet eller fallende etterspørsel.
Dette medlem viser til at det
også vil være en naturlig del av en effektiv omstillingspolitikk
å øke investeringene i moderne infrastruktur innenfor samferdsel.
Det er fortsatt behov for å forbedre mobildekningen i store deler
av landet og det er også mangelfull tilgang på bredbånd. Denne typen
infrastruktur er av stadig økende betydning for alle former for næringsaktivitet,
og for befolkningens tilgang til tjenester både fra private og offentlige
tjenesteytere. Dette medlem understreker at teknologien
reduserer avstandsulemper og bidrar til å opprettholde bosetting
– og den er av stadig større betydning for reiselivsnæringene i
distriktene. Senterpartiet foreslår derfor kraftig økte bevilgninger
til slik moderne infrastruktur sammen med en rekke andre næringspolitiske
tiltak.
Dette medlem anser at regjeringens
ulike initiativ for å fremme sentralisering innenfor politiet, høyskolene,
kommuner og fylker, helsevesen og samferdsel er en spesiell utfordring
for landet. Regjeringen foreslår en ny modell for å gjøre selskapsskatten
«kommunal». Dette har i seg selv en kraftig sentraliserende virkning. Dette
medlem vil påpeke at fordelingen av statlige arbeidsplasser
allerede er svært skjev i landet og at dette nå forsterkes stadig mer.
Boligprisutviklingen er et temperaturmål også på dette.
Dette medlem viser til at arbeidsledigheten
i Norges ventes å øke både inneværende år og neste år. Arbeids-
og velferdsetaten publiserte 2. juni 2015 meldingen «Ledigheten
vil fortsette å øke». Ingressen i meldingen lyder:
«Flere blir arbeidsledige i år og til neste år som følge
av dårligere tider i oljesektoren. Samtidig gir svak krone bedre
vilkår for eksportindustrien.»
Arbeids- og velferdsetaten venter at den registrerte
ledigheten vil vokse fra 3,0 pst. i 2015 til 3,3 pst. i 2016. Etaten
forventer at det vil være 10 000 flere arbeidsledige ved utgangen
av 2015 enn det er i dag. Dette medlem vil vise til
at konkurransen i det norske arbeidsmarkedet har økt betydelig det
siste tiåret som følge av stor nettoinnvandring fra EØS. Dette er
en konsekvens av den betydelige utvidelsen av Den europeiske union
(EU) østover i 2004, med senere utvidelse i 2007. Innenfor Det europeiske økonomiske
samarbeidsområdet (EØS) skal det i prinsippet være fri bevegelse
av personer, tjenester, varer og kapital.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet er motstander av EØS-avtalen og vil erstatte EØS-avtalen
med en handelsavtale. Med inngåelsen av EØS-avtalen gav Stortinget
fra seg norsk suverenitet, og folkestyret ble svekket.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
tiden er inne for å prioritere rettferdighet og velferd, flere arbeidsplasser
og omstilling til grønn industri, og solidaritet med verdens flyktninger. Dette
medlem foreslår derfor en pakke for grønn omstilling og
bekjempelse av arbeidsløshet på i alt over 1 mrd. kroner. Dette medlem foreslår
videre bevilgninger som gjør det mulig å ta imot 10 000 flyktninger
fra Syria over to år. Dette medlem foreslår å sikre
velferden i kommunene ved fullt ut å kompensere sviktende skatteinntekter.
Dette medlem mener at vedvarende
og økende arbeidsløshet er sosialt ødeleggende og en personlig belastning
for dem som rammes, og har sterke negative konsekvenser i tusenvis
av nordmenns liv. Dette medlem merker seg at regjeringen
ut fra sine forslag ikke tar den ødeleggende kraften i arbeidsløshet
inn over seg, og at de heller prioriterer store skatte- og avgiftskutt
til landets mest velstående.
Dette medlem har merket seg at
regjeringen endog skaper økt fattigdom hos utsatte grupper. Kuttene
i barnetillegget for uføre, som vil tre i kraft fra nyttår, vil
trass i støttepartienes selvtilfredse lovnader føre til økt fattigdom
i mange familier. Samtidig senker regjeringen pensjonistenes kjøpekraft
i årets trygdeoppgjør. Dette medlem finner det oppsiktsvekkende
at Fremskrittspartiet, som tidligere har profilert seg på bedre
kår for landets pensjonister, nå sørger for at denne gruppen får
mindre å rutte med, samtidig som millionærene får store skattekutt. Dette
medlem konstaterer at Fremskrittspartiet med dette viser
hva de egentlig mener er viktigst, og at kontrasten til trygdeoppgjørene
under Sosialistisk Venstrepartis styre i Finansdepartementet, som
i sin tid ble omtalt som «historisk gode», knapt kunne vært større.
Dette medlem viser til egne merknader
i Innst. 260 S (2013–2014), herunder:
«Dette medlem mener de foreslåtte endringer i statsbudsjettet
2014 ikke synliggjør ambisjoner om å redusere økonomiske forskjeller
og bidra til et mer rettferdig Norge og en mer rettferdig verden.
Dette medlem viser til den humanitære krisen i Syria, og merker
seg at regjeringen ikke har funnet rom for å verken ta imot flere
flyktninger som trenger hjelp og beskyttelse, eller gi mer økonomisk
nødhjelp til ofrene for borgerkrigen. Dette medlem vil påpeke at
Syrias naboland, som alle er i en helt annen økonomisk og sosial
situasjon enn Norge, har tatt imot den klart største andelen syriske
flyktninger, i alt 2,5 millioner mennesker til nå, og mener Norge
både har plass og råd til å hjelpe flere mennesker. Dette medlem
mener det reviderte nasjonalbudsjettet i større grad bør gjenspeile
Norges mulighet til å vise internasjonal solidaritet, og vil ta
til orde for å prioritere dem som trenger det mest.»
Dette medlem har merket seg at
Norges innsats for å avhjelpe den største flyktningkatastrofen siden
andre verdenskrig fortsatt er utilstrekkelig. Dette medlem mener
situasjonen i Syria er rystende, og krever rask og bestemt solidarisk
handling. Dette medlem viser til Dokument 8:95 S
(2014–2015) fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Bård Vegar
Solhjell og Karin Andersen om å ta imot flere syriske flyktninger.
Dette medlem vil med Sosialistisk
Venstrepartis forslag til endringer synliggjøre at det er fullt mulig
å både ta imot flere syriske flyktninger, styrke velferden og bekjempe
økende arbeidsløshet hjemme.
Dette medlem mener regjeringens
tiltak for å møte økende arbeidsløshet og endringer i norsk økonomi
er påfallende svakt, spesielt med tanke på regjeringspartienes tidligere
ivrige agitasjon for mer økonomisk omstilling, og omlegging fra
fossil økonomi til fornybar økonomi. Dette medlem viser til
trontalen, der det heter at
«Oljeaktiviteten vil ikke lenger være motoren for vår
økonomiske vekst. Og vi må tilpasse oss det jordkloden tåler av
karbonutslipp.
For vårt samfunn vil hver og en av
disse endringene kreve mye av oss. Til sammen vil de prege Norge
fra i dag og i tiårene som kommer».
Dette medlem kan ikke se at regjeringen
og de to samarbeidspartiene tar inn over seg dette i utformingen
av sin budsjettavtale, og at de ikke på langt nær gjør nok for å
hindre arbeidsløshet og å skape nye arbeidsplasser. Dette
medlem konstaterer at samarbeidspartienes ideologiske tro
på laissez-faire-kapitalistisk tankegods der skattekutt alene er
ment å skape et godt samfunn, trumfer flere tiår med praktiske politiske
erfaringer i Norge der arbeidsplasser sikres ved politisk styring
og partssamarbeid, og miljøpolitikk hviler på tydelige politiske krav
og vilje til å bruke ressurser på utvikling og teknologi.
Dette medlem vil peke på at arbeidsløsheten p.t.
er høyere enn på noe tidspunkt under finanskrisen, og er svært bekymret
over de sosiale og økonomiske konsekvensene dette har for menneskene
som mister arbeidet. Dette medlem viser til at den økonomiske
nedgangen, især på Vestlandet, i all hovedsak henger sammen med
fallende oljepriser, med de virkninger det har for en petroleumsdominert
økonomi. Behovet for en styrt nedtrapping av norsk petroleumsaktivitet
tydeliggjøres av den raske økningen i arbeidsløshet som følger av
et fall i oljeprisen. Dette medlem vil minne om at
advarslene om en for oljeavhengig økonomi over ei årrekke har blitt møtt
med skuldertrekk fra flertallet av partiene på Stortinget, og må
konstatere at advarslene om raskt stigende arbeidsløshet ved konjunkturfall
i petroleumsnæringen ikke har blitt tatt på alvor. Dette medlem mener
Norge er avhengig av en mer mangfoldig økonomi og industriproduksjon,
for å sikre trygge arbeidsplasser og muliggjøre overgangen til et
klimavennlig samfunn.
Dette medlem mener på denne bakgrunn,
og i motsetning til regjeringen, at det er behov for umiddelbare
tiltak, og vil derfor foreslå en ikke utfyllende liste over forslag
innen tre hovedfelt: sosiale tiltak og bekjempelse av arbeidsløshet,
mer kunnskap og opplæring, og en aktiv industripolitikk for trygge,
grønne arbeidsplasser.
Dette medlem vil vise til «Transferit»,
forslaget til omstillingspakke fra Norsk Industri, Norsk olje og
gass, Abelia og Tekna. Dette medlem mener forslaget
er et positivt initiativ og foreslår å følge opp partenes ønske
om finansiering av programmet, på 35 mill. kroner i 2015.
Dette medlem viser til at behovet
for å plugge brønner på norsk sokkel er en miljøvennlig og økonomisk
effektiv måte å motsvare konjukturendringene i petroleums- og riggsektoren
på som følge av lavere oljepris. Dette medlem mener
ledig riggkapasitet og lavkonjukturen som nå preger norsk petroleumssektor
tilsier at ledig kapasitet bør brukes på å hente inn etterslep innen
plugging av oljebrønner, som er et viktig miljøtiltak.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen påse at oljeselskapene
raskt tar i bruk ledig riggkapasitet for permanent å plugge brønner
som i dag er midlertidig plugget på norsk sokkel.»
Dette medlem vil peke på at norsk
industri over flere tiår er bygd opp i et samspill mellom private
selskap og tydelig politisk styring og nasjonal kontroll over naturressursene. Dette
medlem mener det sterke offentlige eierskapet til naturressursene,
samt viljen til politiske reguleringer av viktige nøkkelindustrier,
har vært en viktig forutsetning for å bygge opp dagens ledende industrinæringer
i Norge. Dette medlem mener det er et politisk ansvar
å legge til rette for at utnyttelse av norske naturressurser kommer
det norske fellesskapet til gode i så stor grad som mulig, og at
det spesielt i tider med økonomisk omstilling og nedgang er viktig
å sikre arbeidsplasser.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen ved eierstyring
sørge for at Statoil i så stor grad som mulig benytter seg av lokale
leverandører.»
Dette medlem er bekymret over
stigende arbeidsløshet blant ungdom, og mener det er et politisk ansvar
å legge til rette for at flere ungdommer får en trygg vei inn i
arbeidslivet. Dette medlem vil vise til det store
behovet framover for fagarbeidere i Norge, både i offentlig og privat
sektor.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre strengere krav
om bruk av lærlinger som betingelse ved offentlige anbud.»
«Stortinget ber regjeringen påse at kommuner
og fylkeskommuner tar inn flere lærlinger i sine velferdstilbud.»
Dette medlem viser til Dokument
8:98 S (2013–2014), representantforslag fra Karin Andersen og Snorre
Serigstad Valen om å gi unge under 25 år som ikke er i skole eller
arbeid, rett til utdanning, kompetansegivende aktivitet, veiledning
og/eller jobbtilbud innen tre måneder. Om dette forslaget ble vedtatt,
ville det kunne styrket tilbudet til de mange unge som nå står uten
arbeid eller utdanning. Dette medlem mener mer av
innsatsen må rettes mot arbeidsløs ungdom. Dette medlem påpeker
at økt deltakelse i arbeidslivet blant ungdom er et viktig bidrag
i arbeidet med å hindre fattigdom. Selv om mange unge har godkjent
aktivitetsplan, er ventetiden for meningsfull kompetansehevende
aktivitet eller arbeid altfor lang. Derfor trengs en forsterket
ungdomsgaranti som vil gi ungdom hjelp til å komme i arbeid eller
utdanning. Ungdom er en spesiell gruppe som må tas tak i raskt.
Derfor må en ungdom som blir arbeidsløs, ha rett til de nødvendige
tiltak innen en frist som hindrer passivitet og som gir dårligere
muligheter i arbeidslivet. Det er nødvendig med en ungdomsgaranti
for å utløse en statlig garanti av finansiering av tiltak rettet
mot ungdom.
Dette medlemmener
at en av samfunnets sterkeste forsikringer mot økonomisk krise er
å sørge for at så mange innbyggere som mulig får delta i arbeidslivet.
Ungdom er spesielt utsatt når arbeidsledigheten øker og rammes også
hardt hvis de ikke får fotfeste i arbeidslivet eller ikke er under
utdanning.
Nå går arbeidsledigheten opp, og ungdom rammes
spesielt. Erfaringene viser at medisinen mot arbeidsledighet er
aktive tiltak for økt sysselsetting og økonomisk trygghet, ikke
kutt og dårligere økonomisk trygghet for mennesker som er utsatt
i arbeidslivet.
Å sikre at unge mennesker som ikke er i skole
eller arbeid, raskt blir fanget opp og gis tilbud om meningsfull
og kompetansehevende aktivitet eller arbeid, er nødvendig. Det vil
øke deltagelse i arbeidslivet blant ungdom og vil være et viktig
bidrag i arbeidet med å hindre fattigdom. Det er også viktig for
stabil økonomisk utvikling i landet, for langsiktig sysselsetting
og ved det, bedre muligheter for alle innbyggere.
Derfor mener dette medlemat det nå er et stort behov for Sosialistisk
Venstrepartis forsterkede ungdomsgaranti, som vil gi unge under
25 år som ikke er i skole eller arbeid, rett til utdanning, kompetansegivende
aktivitet, veiledning og/eller jobbtilbud innen tre måneder, og
viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår 150 mill. kroner
til dette i årets reviderte budsjett.
Dette medlemmener
at den beste medisinen for arbeid, og mot fattigdom, er å sørge
for rask oppfølging med trygghet for egen økonomi og riktige tiltak
for å styrke mulighetene til å få seg et arbeid.
I dag er ventetiden for tiltak altfor lang.
Det er ikke en holdbar situasjon. Lediggang gjør ingen godt, og
nødvendig aktivitet som kan føre til arbeid, kan ikke gjennomføres
uten at det er tiltak tilgjengelig. Derfor støtter Sosialistisk
Venstreparti regjeringen og støttepartienes avtale om å øke tallet
på ordinære tiltaksplasser med 500. Utover dette foreslår dette medlem å
øke antall plasser med 2 000 utover regjeringens forslag, til totalt
3 000 flere plasser andre halvår 2015 i forhold til 2014.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre rett til
utdanning, kompetansegivende aktivitet og/eller veiledning og arbeidstilbud
innen tre måneder for ungdom under 25 år som ikke er i utdanning
eller arbeid. Denne retten skal ikke erstatte ordinær studiefinansiering.»
Dette medlem viser til at norsk
eksportindustri innen flere sektorer har blitt bygd opp i et samspill mellom
privat initiativ, statlig støtte og tydelig politiske føringer. Dette
medlem mener Norge trenger en mer offensiv og samlet industripolitikk,
som muliggjør nye arbeidsplasser innen eksportrettet industri. Dette
medlem mener, i likhet med Tekna, at overføringsverdien
fra petroleumsnæringen til ny fornybar industri er stor, og at det
trengs politisk vilje for å muliggjøre slike nye industrier. Dette
medlem vil videre vise til den alvorlige situasjonen i verftsindustrien,
og mener en satsing på havvindteknologi både er en riktig satsing
for Norge gitt de naturgitte forutsetningene, og mulighetene for
framtidige oppdrag i norsk leverandørindustri. Dette medlem mener
det er nødvendig å bygge opp et lokalt marked for løsninger innen
havvindteknologi for at større, eksportrettet virksomhet skal bli
mulig. Dette medlem foreslår at Stortinget gir en
tilsagnsfullmakt for fullskala demonstrasjonsanlegg for havvind,
og at en naturlig oppfølging er et teknologidrivende tariffsystem
per produsert kwh for utvalgte fornybare teknologier.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2015 kan pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret på opptil
400 mill. kroner for investeringer i å bygge opp et fullskala demonstrasjonsanlegg for
havvind.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2016 legge fram forslag til teknologidrivende støtteordninger
for fornybar energi og teknologi for innføring i 2020.»
Dette medlem vil understreke
viktigheten av å sørge for ny industriell aktivitet og øvrig næringsaktivitet
når det er nedgang i en så dominerende næring som petroleumssektoren
har vært. Dette medlem mener tiden er inne for å
bruke mer ressurser på å sikre ny industri og produksjon i Norge,
og at denne satsingen spesielt bør komme på Vestlandet, som er klart
mest utsatt for økt arbeidsløshet, til gode.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag om å opprette et investeringsfond for Vestlandet under
Innovasjon Norge på 5 000 000 000 kroner.»
Dette medlem viser til at Norge
har hatt en periode med godt forsknings- og utviklingsarbeid innen
miljøvennlig energi- og miljøteknologi. Ofte stopper det opp før
resultatene blir industrialiserte. Klimateknologifondet ENOVA som
den rød-grønne regjeringen opprettet har en viktig funksjon her.
I tillegg til de støtteordningene vi har i dag, er det behov for
risikovillig investeringskapital som satser spesielt på pilotering
og oppskalering av prosjekter med potensial innen miljøvennlig energi
og miljøteknologi. NHO har lansert tanken om et fond spesielt for
investering i pilotanlegg, et Pilotinvest. Dette mener Sosialistisk
Venstreparti er et viktig og godt forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag om å opprette et Pilotinvest-fond under Innovasjon Norge
på 3 500 000 000 kroner, og der avkastningen skal brukes på fornybar energi,
ENØK og annen miljøteknologi.»
Dette medlem viser til at kunnskapsinnhentinga
for Nord-Norge viste at Nord-Norge er en landsdel som er svært rik
på naturressurser og muligheter, men som har dårlig tilgang på kapital.
For å realisere verdiskapingspotensialet vil Sosialistisk Venstreparti
styrke nordnorsk eierskap og utviklingskraft. Målet med investeringsfondet
for Nord-Norge er å bidra til å utvikle landsdelens marine næringer, reiseliv,
fornybar energi og miljøteknologier.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag om å opprette et investeringsfond for Nord-Norge under
Innovasjon Norge på 5 000 000 000 kroner.»
Dette medlem viser til at mens
mange ingeniører i petroleumsnæringen er sagt opp, er det et betydelig
etterslep i landets kommuner innen viktig vedlikehold av vann og
avløp. Dette medlem mener det må legges til rette
for at kommunene kan hente inn dette etterslepet uten for stor økonomisk belastning,
og at dette samtidig kan være et viktig tiltak for å sysselsette
kompetent arbeidskraft som har mistet jobben det siste året.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen tilby rentekompensasjon
til kommuner for å lånefinansiere etterslep i vedlikehold av vann
og avløp på inntil 2 mrd. kroner i 2015.»
Dette medlem vil vise til at
Norge har mye skog og lange skogindustritradisjoner. Samtidig har store
deler av norsk skogindustri blitt vesentlig svekket som følge av
konkurranse med land med lavere kostnader. Nye industrielle metoder
og teknologier gjør det nå interessant å utforske en gjenreisning
av denne industrien. Trevirke er et fornybart materiale som utnyttes
til husbygging, møbler, papir og brensel, og interessen er voksende
for andre bruksområder, som drivstoff, kjemikalier, plast og tekstiler.
Verdiskapingsprogram for trevirke har som mål å gi støtte til ulike
tiltak som bidrar til at trevirke og annen biomasse kan fremme en
bioøkonomi, både for å fremme klima og næringsliv.
Dette medlem viser til at mange
kommuner sliter med for høye nivåer av svevestøv, og en hovedkilde
til forurensningen er bruk av piggdekk. Noen kommuner har vurdert
behovet for å innføre høyere satser for piggdekkavgift, for slik
å kunne øke piggfriandelen mer. Andre kommuner har ikke innført piggdekkavgift,
til tross for at dette ville være et viktig virkemiddel for å hindre
utslipp. Det kan være at større kommunalt selvstyre på innretningen
av avgiften ville øke bruken og virkningen av dette virkemiddelet.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gi kommunene tillatelse
til selv å fastsette nivået på lokalt innførte piggdekkgebyr.»
«Stortinget ber regjeringen gi kommunene flere ulike
satser å velge mellom ved innføring av piggdekkgebyr.»
Dette medlem viser til at regjeringen
i revidert nasjonalbudsjett 2015 gjennomgår prinsipper for avgiftspolitikken
på bilområdet, og herunder bruken av engangsavgiften som klimapolitisk
virkemiddel. Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen er for
lite ambisiøs med hensyn til hvor raskt man skal stimulere det grønne
skiftet i nybilsalget.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre målsettingen for
engangsavgiften fra 85 gram CO2 per km
til at 9 av 10 nye biler som selges i 2020, skal være nullutslippsbiler.»
Dette medlem foreslår å prioritere
sysselsetting, grønn omstilling, humanitær innsats og velferd. Dette
dekkes inn ved omprioriteringer og avgifter som gjør forurensning
dyrere. Prioriteringene skjer med uendret pengebruk.
Kap. | Post | Formål | Beløp, mill. kr |
| | | |
Grønn omstilling |
260, 2410 | | 3 000 nye studieplasser (2 500 studieplasser
over budsjettforliket) | 153,6 |
260 | 50 | Senter for bioøkonomi, Høgskolen i Hedmark:
Midler til kommersialisering av forskning | 2 |
1820 | 22 | Klimakartlegging, geologisk kartlegging
flom og klimaendringer | 50 |
1825 | 32 (NY) | Styrking av ENOVA rettighetsbaserte
energitiltak i husholdningene – solenergi | 100 |
2421 | 50 | Pilotinvest: 3,5 mrd. kroner | 50 |
2421 | 50 | Nordnorsk investeringsfond: 5 mrd. kroner
| 75 |
2421 | 50 | Vestlandsfond: 5 mrd. kroner | 75 |
576 | 60 | 2 mrd. i rentefrie lån til kommunene,
vedlikehold vann og avløp | 7,5 |
920 | 53 (NY) | Transferit (teknologioverføringsprogram
for petroleumssektoren, administrert av Forskningsrådet) | 35 |
1149 | 72,73,74 | Verdiskapingstiltak i skogbruket og
industriell bruk av trevirke | 20 |
257 | 70 | Basiskompetanse i arbeidslivet | 2 |
285 | 53 | Klimaforskning | 10 |
572 | 60 | Økt lærlingetilskudd og flere lærlingekontrakter
| 69,35 |
920 | 50 | Næringsrettet forskning Forny 2020 | 25 |
2421 | 76 | Miljøteknologiordningen, Innovasjon
Norge | 20 |
276, 2410 | | 1 000 nye fagskoleplasser | 56,9 |
| | Sum grønn omstilling
| 751,35 |
Sysselsetting |
634 | 76 | Forsterket ungdomsgaranti: Alle under
25 år skal ha rett til utdanning, jobb eller kompetansegivende aktivitet
| 135 |
642 | 1 | Saksbehandlingskapasitet Petroleumstilsynet
for gjennomføring av etterslep plugging norsk sokkel | 2,6 |
634, 605 | | 3 000 tiltaksplasser (2 000 over regjeringens
forslag) | 103,8 |
| | Sum sysselsetting
| 241,4 |
Flyktninger og humanitær
innsats |
167, m.fl. | | 10 000 flyktninger fra Syria i 2015
og 2016. Inntil 4 000 i 2015 | 546 |
163 | 70 | Ekstraordinær humanitær innsats | 400 |
440 | 1 | Ekstra båt til Middelhavet | 10 |
| | Sum flyktninger og
humanitær innsats | 956 |
Velferd og kommuneøkonomi |
2670, m.fl. | | Sikre kjøpekraften etter årets trygdeoppgjør
| 313 |
571 | 60 | 200 mill. til kommunene (100 mill. over
budsjettforliket) | 200 |
2421 | 90 | 5 mrd. kroner i økt låneramme Husbanken
| |
761 | 68 | Ekstra halvtime i hjemmehjelpen. Prøveprosjekt
med klippekort | 50 |
| | Sum velferd og kommuneøkonomi
| 563 |
Andre prioriteringer |
440, m.fl. | | Pakke mot voldtekt | 22 |
115 | 70 | Internasjonal kultursatsing | 16 |
732 | 72 | Prosjektering av lokalsykehusfunksjoner
for Groruddalen på Aker-tomten | 5 |
2445 | 31 | Oppstart arkivbygg Tynset | 5 |
253 | 70 | Oppstart Kreativ folkehøyskole i Mandal
(SKAP) | 0,7 |
2445 | 34 | Naturhistorisk museum Universitetet
i Bergen | 4 |
440 | 1 | Statens barnehus | 5 |
270 | 75 | 200 flere studentboliger | 11,4 |
100 | 71 | Oslo Freedom Forum | 0,5 |
490 | 1 | Driftsmidler UDI (raskere saksbehandling
familiegjenforening) | 10 |
572 | 60 | Tapskompensasjon fylkeskommuner | 10 |
1410 | 21 | Miljøovervåking | 10 |
1420 | 82 | Truede arter arter/naturtyper | 5 |
1320 | 63 | Tilskudd til fylkeskommunale gang- og
sykkelveier | 10 |
1320 | 63 | Elsykkel i bysykkelordning, prøveprosjekt
| 10 |
1320 | 23 | Streknings-ATK | 10 |
1320 | 31 | Rassikring E16 | 15 |
1350 | 23 | Jernbane og rassikring | 65 |
| | Sum andre saker | 214,6 |
| | Sum økte utgifter
| 272,35 |
Kap. | Post | Inndekning, omprioritering | Beløp mill. kr |
| | | |
Omprioriteringer og
kutt |
41 | 45 | Stortinget, større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 10 |
100 | 1 | Redusert driftsbudsjett for utenriksforvaltningen
| 15 |
226 | 63 | 50 mill. av posten kommer først til
anvendelse i 2016 | 50 |
320 | 86 | Kutt Virtuossatsing | 13,5 |
440 | 1 | Politiet: Redusert bruk av konsulenttjenester
(4 mill. kroner)
og redusert publisering på papir (1 mill. kroner) | 5 |
500 | 21 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
spesielle
driftsutgifter. Klart språk i staten, tidstyvarbeidet, program for
bedre styring og ledelse | 2 |
500 | 21 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
spesielle
driftsutgifter. Som følge av forsinkelse digitaliseringsprogrammet
| 2 |
571 | 60 | Dobbeltrom eldre | 15 |
595 | 2 | Statens kartverk, generell innsparing
| 2 |
600 | 1 | Effektivisere administrasjon i arbeidsdepartementet
| 10 |
601 | 21 | Kutte forskning i Arbeids- og sosialsdepartementet
| 5 |
604 | 45 | Redusere bevilgningen til IKT-moderniseringen
i Arbeids-
og velferdsetaten | 20 |
605 | 1 | Kutt i byråkratikostnader pga. kutt
i barnetillegg | 24,2 |
605 | 1 | Gå mot normert sykemelding | 5 |
605 | 1 | Kutt forsøk med overprøving, sykemeldinger
| 8 |
605 | 70 | Omdisponere deler av bevilgning «Raskere
tilbake» | 30 |
725 | 1 | Psykisk helse og rusarbeid | 1,8 |
800 | 1 | Administrasjon BLD | 0,5 |
821 | 71 | Human Rights Service | 0,5 |
915 | 1 | Kutt regelråd for næringslivet | 7 |
1320 | 30 | Fornying | 20 |
1320 | 30 | Omprioritering fra byråkrati (OPS) til
samferdsel | 90 |
1360 | 30 | Ikke starte opp farledsprosjektet Innseiling
Borg del II. Eks mva. | 45,5 |
1610 | 1 | Engangsutgift – overføring av ansvaret
for særavgiftene fra
Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten | 25 |
1618 | 1 | Engangsutgift til forberedelse av reformer,
Skatteetaten | 120 |
1633 | 1 | Mva-post: Ikke starte opp farledsprosjektet
Innseiling Borg del II | 9,7 |
1700 | 1 | Grev Wedels plass 1 Militærhospitalet
| 15 |
1710 | 1 | Effektivisering av Forsvarsbyggs kommunikasjonsavdeling
| 12,8 |
1792 | 1 | Trekke norske styrker ut av Afghanistan
| 50 |
1810 | 21 | Kutt bevilgninger til seismikk | 39,25 |
1830 | 72 | Kutt Intsok | 8,5 |
1830 | 50 | Redusert støtte til energi og petroleumsforskning
| 10 |
2309 | 1 | Ymse | 100 |
5615 | 80 | Renteinntekter i Husbanken | 11 |
5617 | 80 | 500 nye studieplasser, økte renteinntekter
Statens lånekasse | 0,1 |
| | Sum omprioritering
og kutt | 783,35 |
Økte avgifter |
5521, 5526, 5531 | | Reversere fjorårets økning av taxfreekvote
| 60 |
5536 | 71 | Reversere reduksjon i engangsavgift
på snøscooter
og motorsykkel | 40 |
5536 | 71 | Redusere innslagspunkt i engangsavgiften
fra 105 til 95 g/km | 310 |
5537 | 71 | Reversere fjorårets reduksjon i avgift
på båtmotor | 75 |
5538 | 71 | Veibruksavgift på autodiesel, endret
avgift budsjettforliket
biodrivstoff | 41 |
5538 | 70 | Veibruksavgift på bensin, endret avgift
budsjettforliket
biodrivstoff | -8 |
5543 | 70 | Øke CO2-avgift
med 20 øre | 550 |
5543 | 70 | CO2-avgift,
endret avgift budsjettforliket biodrivstoff | -12 |
5548 | 70 | Øke avgift HFK/PFK til 500 kr | 70 |
5561 | 70 | Innføre flyseteavgift på 100 kr per
billett fra 1. september | 817 |
| | Sum økte avgifter
| 1943 |
| | Sum inndekning | 2726,35 |
Norge er et land med store muligheter. Vi har
en åpen økonomi, en høyt utdannet befolkning og store naturressurser.
Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer
velstandsutviklingen i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor
arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere enn før.
Regjeringen vil derfor særlig prioritere tiltak som fremmer verdiskaping
og økt produktivitet i norsk økonomi. Regjeringen vil bidra til
å skape et omstillingsdyktig og mangfoldig næringsliv og en effektiv
offentlig sektor. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster
Norge for fremtiden.
Regjeringen vil føre en ansvarlig økonomisk
politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. Budsjettpolitikken
må innrettes slik at den styrker grunnlaget for et vekstkraftig
næringsliv og gjør offentlig sektor mer effektiv. Den økte bruken
av oljepenger skal vris i retning av investeringer i kunnskap og
infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser. Innenfor handlingsregelens
rammer skal den offentlige pengebruken tilpasses situasjonen i økonomien.
Regjeringen legger til grunn et generasjonsperspektiv i den økonomiske
politikken.
Det vises til Meld. St. 2 (2014–2015) Revidert nasjonalbudsjett
2015 for nærmere omtale av den økonomiske politikken mv. Skatte-
og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 120 LS (2014–2015) Endringar
i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.
Bruken av olje- og fondsinntekter over statsbudsjettet
måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet.
I beregningen av underskuddet korrigeres det bl.a. for virkningene
av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd.
Endringen i dette underskuddet er et enkelt mål på budsjettets virkning
på økonomien.
I saldert budsjett 2015 utgjorde det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet 163,7 mrd. kroner. Dette innebar en budsjettimpuls
på 1/2 pst., målt som endringen i det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Bruken
av olje- og fondsinntekter ble anslått 58,1 mrd. kroner lavere enn
banen for forventet fondsavkastning.
Regjeringens forslag til revisjon av 2015-budsjettet
innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 168,8 mrd.
kroner. Det er 5,1 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor
høst. Lavere strukturelle skatter og avgifter bidrar til å øke underskuddet, mens
blant annet lavere utgifter under folketrygden og økte utbytter
trekker i motsatt retning. Utover dette har regjeringen funnet det
riktig å foreslå økte utgifter på noen særskilte områder.
Budsjettimpulsen for 2015 anslås nå til 1/2
pst, tilsvarende som i saldert budsjett. Forventet fondsavkastning
i 2015 anslås til 257,2 mrd. kroner. Bruken av olje- og fondsinntekter
tilsvarer 2,6 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland,
og anslås 88,4 mrd. kroner under banen for forventet fondsavkastning.
Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den
faktiske overføringen av olje- og fondsinntekter til statsbudsjettet,
som sørger for at statsbudsjettet går i balanse.
Det oljekorrigerte underskuddet i 2015 anslås
nå til 180,9 mrd. kroner, mot 174,2 mrd. kroner i saldert budsjett.
Økningen i underskuddet skyldes blant annet at anslaget for skatte-
og avgiftsinntekter er redusert med om lag 20 mrd. kroner, mens
økte inntekter utenom skatter og avgifter på 11,9 mrd. kroner trekker
i motsatt retning. De økte inntektene gjelder i hovedsak økte utbytter
og økt overføring fra Norges Bank. Holdes petroleumsvirksomheten
utenom, reduseres utgiftene med 1,4 mrd. kroner.
I det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye
anslag for rentene for statens kontantbeholdning mv. og statsgjelden.
For disse størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland
vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.
Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets
utgifter fra 2014 til 2015 anslås til 2,8 pst., mot 2,5 pst. i saldert
budsjett. Dette må blant annet ses i sammenheng med lavere anslått
lønnsvekst. Den nominelle, underliggende veksten i statsbudsjettets
utgifter anslås nå til 5,4 pst., mot 5,5 pst. i saldert budsjett.
I proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak:
Anmodningsvedtak nr. 453, 10. juni 2014 (Kommunal-
og moderniseringsdepartementet):
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til tiltak
som sikrer at ny statlig virksomhet som hovedregel legges utenfor
Oslo og bygger opp under livskraftige regioner.»
Anmodningsvedtak nr. 454, 10. juni 2014 (Kommunal-
og moderniseringsdepartementet):
«Stortinget ber regjeringa utarbeide en strategi for
lokalisering av statlege arbeidsplassar som gjer at ein kan redusere
presset i Oslo-regionen og styrke fagmiljø og kompetanse i heile
landet.»
Anmodningsvedtak nr. 496, 16. juni 2014 (Nærings-
og fiskeridepartementet):
«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning
med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet,
med etablering i løpet av 2015.»
Anmodningsvedtak nr. 15, 13. november 2014 (Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet):
«Stortinget ber om at det våren 2015 utlyses nytt felles
anbud på kjøp av faste barnevernsplasser for kommersielle og ideelle
aktører. Forutsetningen for felles anbud er at det avklares en løsning
for de ideelle aktørenes historiske pensjonsforpliktelser som følge
av tidligere krav for å få levere barnevernstjenester. Dersom dette
ikke er på plass, forutsettes det at det utlyses skjermet anbud
for de ideelle i en tidsperiode på minimum 4 + 2 år. Hvis pensjonsutfordringene
løses i avtaleperioden, gis det en gjensidig oppsigelsesmulighet
som gir forutsigbarhet for begge parter.»
Anmodningsvedtak nr. 16, 13. november 2014 (Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet):
«Stortinget ber regjeringen, når nytt felles anbud på
kjøp av faste barnevernsplasser blir utlyst, å legge til grunn at
kontraktene gjøres langsiktige/løpende, med jevnlig kontraktsoppfølging
og gjensidig oppsigelsesmulighet som ivaretar barnas behov for langsiktighet.»
Anmodningsvedtak nr. 39, 1. desember 2014 (Kunnskapsdepartementet):
«Stortinget ber regjeringen frem til RNB avklare rammer
og finansiering for en ny folkehøyskole, SKAP, i et samarbeid mellom
det offentlige og næringslivet i Lindesnesregionen.»
Anmodningsvedtak nr. 48, 1. desember 2014 (Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet):
«Stortinget ber regjeringen om, på egnet måte, å gi
en oversikt over den samlede kapasiteten til å ta imot flyktninger
i alle landets kommuner.»
Anmodningsvedtak nr. 49, 1. desember 2014 (Kommunal-
og moderniseringsdepartementet):
«Stortinget ber regjeringen sikre at omleggingen av
skattesystemet for uføretrygdede i 2015 i minst mulig grad påvirker
fordelingen av frie inntekter mellom kommunene.»
Anmodningsvedtak nr. 61, 1. desember 2014 (Nærings-
og fiskeridepartementet):
«Stortinget ber regjeringen om å utrede om GIEK og
Eksportkreditt Norges mandater kan utvikles for å fremme økte investeringer
i fornybar energi, innenfor virksomhetenes formål. Utredningen bør blant
annet se på hvordan selskapene også kan dekke kommersiell risiko
knyttet til investeringer i fornybar energi, i tillegg til andre
risikoavlastende og investeringsfremmende tiltak.»
Anmodningsvedtak nr. 436, 3. mars 2015 (Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet):
«Stortinget ber regjeringen senest i løpet av 2016 etablere
en gratis tilgjengelig informasjonsportal for dagligvarer med nødvendig
elektronisk informasjon om varer ment for salg i detaljhandel innen
dagligvarer.»
Komiteen tar omtalen
til etterretning.
Det vises til omtale i Prop. 120 LS (2014–2015) kap.
4 og 5.
Komiteen viser til
de respektive merknader under kap. 5538 post 70 og 71.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag til §§ 2, 3 og 4, jf. forslag til avgiftsvedtak under kapittel
5 Komiteens tilråding.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«I
Frå 1. juli 2015 gjer ein følgjande endringar
i Stortingets vedtak 15. desember 2014 om veibruksavgift på drivstoff
romertall I for budsjettåret 2015:
§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:
II
Frå 1. juli 2015 vert Stortingets vedtak 15. desember 2014
om veibruksavgift på drivstoff for budsjettåret 2015 romartal Il
oppheva.
III
Fra 1. oktober 2015 gjøres følgende endringer
i Stortingets vedtak 15. desember 2014 om veibruksavgift på drivstoff
for budsjettåret 2015 romertall I:
§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:
§ 1 første ledd ny bokstav c og d skal lyde:
c) for bioetanol
som omfattes av omsetningskravet i produktforskriften § 3-3 svares
avgift etter satsene som gjelder for bensin.
d) for biodiesel som omfattes av omsetningskravet
i produktforskriften § 3-3 svares avgift etter satsene som gjelder
for mineralolje til framdrift av motorvogn.
§ 1 andre ledd skal lyde:
Andelen innblandet bioetanol i bensin og andelen
innblandet biodiesel i mineralolje inngår ikke i avgiftsgrunnlaget
ved beregningen av avgiften etter bokstav a og b.
Nåværende andre og tredje ledd blir tredje og nytt
fjerde ledd.»
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,viser til at regjeringen ikke har funnet
EØS-rettslig grunnlag for å følge opp avtalen med Kristelig Folkeparti
og Venstre om budsjettet for 2015, som inntatt i anmodningsvedtak
XXV, se Innst. 3 S (2014–2015). Etter anmodningsvedtakene ønsket
avtalepartene å frita biodiesel fra veibruksavgift, og også gjøre
lettelser for bioetanol. Som følge av avtalen vedtok Stortinget
samtidig å utvide veibruksavgiften til også å omfatte fossil gass
(autogass), med iverksettelse fra det tidspunkt departementet bestemmer. Flertallet tar
regjeringens orientering i Prop. 120 LS (2014–2015) og Meld. St.
2 (2104–2015) kapittel 4.1. om de EØS-rettslige forholdene til etterretning. Flertallet ser
at det EØS-rettslig er problematisk å kombinere avgiftsfritak med
et samtidig omsetningskrav for biodrivstoff. Flertallet tar
også til etterretning at regjeringen foreløpig ikke har funnet løsninger
som kan ivareta et skille mellom gass til veibruk og gass til andre
formål, og at regjeringen vil komme tilbake til saken i budsjettet
for 2016.
Flertallet viser til at veibruksavgiften
i tillegg til å skaffe staten inntekter, og i tråd med prinsippet om
at forurenser skal betale, har til hensikt å stille brukeren overfor
de eksterne kostnadene som kjøring på vei medfører. Flertallet viser
også til at CO2-utslipp i utgangspunktet
prises gjennom CO2-avgiften, men at dagens
utforming av både engangsavgiften og veibruksavgiften bidrar til
å innfase mer klimavennlige biler og drivstoff.
Flertallet ønsker å stimulere
til bruk av biodrivstoff inntil videre, og samtidig unngå dobbel virkemiddelbruk
for biodrivstoff som omfattes av omsetningspåbudet. Flertallet mener
at veibruksavgiften fram til den varslede evalueringen 2020 bør
innrettes i tråd med dette, og fremmer derfor forslag om at avgiften
skal gjelde fossilt drivstoff og drivstoff som er omfattet av omsetningskravet, med
iverksettelse fra 1. oktober.
Siden avgiften nå knyttes til fossilt drivstoff,
mener flertallet at det følgelig heller ikke skal
betales veibruksavgift for biodrivstoff som er blandet inn i drivstoffet,
enten det er biodiesel eller etanol.
Flertallet mener imidlertid at
det bør betales veibruksavgift for alt biodrivstoff som innrapporteres
for oppfyllelse av omsetningskravet. For drivstoff som allerede
er omfattet av et omsetningskrav, er det ikke behov for ytterligere
avgiftsstimulanser gjennom unntak fra avgift. En avgiftsplikt for
dette drivstoffet bidrar samtidig til at provenyet fra avgiften ikke
svekkes i særlig grad, og til full avgiftsmessig likebehandling
mellom fossilt drivstoff og biodrivstoff omfattet av omsetningskravet,
slik at de eksterne kostnadene ved veibruk ivaretas også for brukere
av drivstoff omfattet av omsetningskravet.
Flertallet mener at denne innretningen
av avgiften kan eksistere ved siden av omsetningskravet, som flertallet
nå legger til grunn blir økt fra samme tidspunkt som avgiftsendringene
skal iverksettes. Flertallet legger til grunn at
en økning av omsetningspåbudet i seg selv ikke innebærer statsstøtte,
og at de EØS-rettslige sider ved å øke omsetningspåbudet må vurderes
i lys av de endringer som nå gjennomføres i veibruksavgiften på
drivstoff.
Flertallet viser til at omsetningskravet
gjelder drivstoff som oppfyller bærekraftkriteriene i produktforskriften,
og at flertallets forslag til innretning av veibruksavgiften
vil innebære at det skal betales avgift for alt biodrivstoff som
omfattes av omsetningskravet. Annet biodrivstoff avgiftsbelegges ikke. Flertallet er
oppmerksomme på at dette kan bidra til økt bruk av ikke bærekraftig
drivstoff. Det vil være en uønsket konsekvens, og flertallet ber derfor
regjeringen overvåke bruken av slikt ikke bærekraftig drivstoff,
og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med forslag om tiltak
som kan begrense dette.
Det vises til omtale i Prop. 120 LS (2014–2015) kapittel
8.
Komiteen viser til
merknad under kap. 5541 post 70.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til avgiftsvedtak under kapittel 5 Komiteens
tilråding.
Det vises til omtale i Prop. 120 LS (2014–2015) kapittel
5, 6 og 7.
Komiteen viser til
de respektive merknader under kap. 5543 post 70.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag, jf. forslag til avgiftsvedtak under kapittel
5 Komiteens tilråding.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Fra 1. juli 2015 gjøres følgende endringer
i Stortingets vedtak 15. desember 2014 om CO2-avgift
på mineralske produkter:
a) mineralolje
(generell sats): kr 1,10 per liter.
Mineralolje
til innenriks kvotepliktig
luftfart: kr 1,25 per liter,
til annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle
privatflyginger: kr 1,25 per liter,
til treforedlingsindustrien, sildemel-
og fiskemelindustrien: kr 0,51 per liter,
til fiske og fangst i nære farvann: kr
0,47 per liter,
som ilegges veibruksavgift på drivstoff:
kr 1,29 per liter,
b) bensin: kr 1,15 per liter,
c) naturgass: kr 1,02 per Sm3,
d) LPG: kr 1,43 per kg.»
Det vises til omtale i Prop. 120 LS (2014–2015) kapittel
3.
Komiteen viser til
merknader under kap. 5560 post 70 og 71.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til avgiftsvedtak under kapittel 5 Komiteens
tilråding.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
å senke innslagspunktet for CO2-komponenten
fra 105 gram CO2 per kilometer til 95
g/km, samt reversere engangsavgiften på motorsykler og snøscootere
tilbake til 2014-nivå, og fremmer følgende forslag:
«Fra 1. juli 2015 gjøres følgende endringer
i Stortingets vedtak 15. desember 2014 om avgift på motorvogner
mv. A. Engangsavgift for budsjetterminen 2015
§ 2 første ledd skal lyde:
§ 2 Avgift skal betales
med følgende beløp:
Avgiftsgrupper | Egen-
vekt
(kg) | Motor-
effekt
(kW) | NOX-
utslipp
(mg/km) | CO2-
utslipp
(g/km) | Slag-
volum
(cm3) | Sats per
enhet
(kr) | Vrakpant-avgift
(kr) |
| | | | | | | | | |
Avgiftsgruppe A | | | | | | | 2 400 |
Personbiler, varebiler klasse 1, busser
under 6 m med inntil 17
seteplasser | 0 – 1 150 | | | | | 39,10 | |
| 1 151 – 1 400 | | | | | 85,25 | |
| 1 401 – 1 500 | | | | | 170,52 | |
| over 1 500 | | | | | 198,31 | |
| | 0 – 70 | | | | 0 | |
| | 71 – 100 | | | | 245,04 | |
| | 101 – 140 | | | | 709,60 | |
| | over 140 | | | | 1 756,12 | |
| | | over 0 | | | 47,11 | |
Motorvogn med plikt
til å dokumentere
drivstofforbruk og
CO2 -utslipp, og med | | | | | | | |
- utslipp 95 g/km og over | | | | 0 – 95 | | 0 | |
| | | | 96 – 120 | | 795,36 | |
| | | | 121 – 160 | | 801,49 | |
| | | | 161 – 230 | | 1 868,43 | |
| | | | over 230 | | 2 999,70 | |
- CO2 -utslipp
under
95 g/km t.o.m 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del
av utslippet som ligger
under 95 g/km t.o.m
50 g/km | | | | | | 846,41 | |
- CO2 -utslipp
under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet
som ligger under 50 g/km | | | | | | 1 004,66 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2 -utslipp | | | | | | | |
- bensindrevne | | | | | 0 – 950 | 15,19 | |
| | | | | 951 – 1 600 | 50,59 | |
| | | | | 1 601 – 2 000 | 118,75 | |
| | | | | over 2 000 | 128,09 | |
- ikke bensindrevne | | | | | 0 – 950 | 11,64 | |
| | | | | 951 – 1 600 | 41,31 | |
| | | | | 1 601 – 2 000 | 96,93 | |
| | | | | over 2 000 | 100,83 | |
Avgiftsgruppe B | | | | | | | 2 400 |
Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt
totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm
og bredde under 190 cm | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 30 pst.
av A | | | | |
Motorvogn med plikt
til å dokumentere drivstofforbruk og
CO2 -utslipp, og med | | | | | | | |
- utslipp 95 g/km og over | | | | 0 – 95 | | 0 | |
| | | | 96 – 120 | | 238,61 | |
| | | | 121 – 160 | | 240,45 | |
| | | | over 160 | | 467,11 | |
- CO2 -utslipp
under
95 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den
del av utslippet som ligger
under 95 g/km t.o.m.
50 g/km | | | | | | 253,92 | |
- CO2 -utslipp
under
50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet
som ligger under 50 | | | | | | 301,40 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | 30 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe C | | | | | | | 2 400 |
Campingbiler | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 0 pst.
av A | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe D
(Opphevet) | | | | | | | |
Avgiftsgruppe E | | | | | | | 0 |
Beltebiler | | | | | | 36 pst. av verdiavgifts-grunnlaget | |
Avgiftsgruppe F | | | | | | | 0 |
Motorsykler | | | | | | 11 275 | |
| | 0 – 11 | | | | 0 | |
| | over 11 | | | | 501,76 | |
| | | | | 0 – 125 | 0 | |
| | | | | 126 – 900 | 38,73 | |
| | | | | over 900 | 84,92 | |
Avgiftsgruppe G | | | | | | | 2 400 |
Beltemotorsykler | 0 – 100 | | | | | 15,89 | |
| 101 – 200 | | | | | 31,78 | |
| over 200 | | | | | 63,54 | |
| | 0 – 20 | | | | 42,38 | |
| | 21 – 40 | | | | 84,73 | |
| | over 40 | | | | 169,45 | |
| | | | | 0 – 200 | 3,32 | |
| | | | | 201 – 400 | 6,63 | |
| | | | | over 400 | 13,24 | |
Avgiftsgruppe H | | | | | | | 2 400 |
Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved
første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til
bruk som ordinær drosje (ikke reserve-
eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 100 pst.
av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | | | | | | | |
- utslipp 95 g/km og over | | | | 0 – 95 | | 0 | |
| | | | 96 – 120 | | 795,36 | |
| | | | over 120 | | 801,49 | |
- CO2 -utslipp
under
95 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den
del av utslippet som ligger
under 95 g/km t.o.m.
50 g/km | | | | | | 846,41 | |
- CO2 -utslipp
under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet
som ligger under 50 | | | | | | 1 004,66 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2 -utslipp | | | | | 100 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe I | | | | | | | 2 400 |
Avgiftspliktige motorvogner som er 30
år eller eldre | | | | | | 3 713 | |
Avgiftsgruppe J | | | | | | | 2 400 |
Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav
minst 10 er fastmontert i fartsretningen | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 0 pst.
av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med | | | | | | | |
- utslipp 95 g/km og over | | | | 0 – 95 | | 0 | |
| | | | 96 – 120 | | 318,14 | |
| | | | 121 – 160 | | 320,60 | |
| | | | over 160 | | 747,37 | |
- CO2 -utslipp
under 95 t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den
del av utslippet som ligger under 95 g/km t.o.m. 50 g/km | | | | | | 338,56 | |
- CO2 -utslipp
under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet
som ligger under 50 g/km | | | | | | 401,86 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | 40 pst. av A» | | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
å reversere fjerningen av særavgiften på båtmotorer og fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortingets vedtak om avgift på båtmotorer
skal lyde:
§ 1 Fra 1. juli 2015 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av båtmotorer (framdriftsmotorer)
på minst 9 hk med kr 165,00 per hk. Avgiftsplikten omfatter også
båtmotorer til bruk i vannscootere eller jetski og motorblokker
til båtmotorer, men ikke elektriske motorer.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av
avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på båtmotorer
som
1. utføres til utlandet,
2. legges inn på tollager når varene er bestemt
til utførsel,
b) innføres
som reisegods, flyttegods eller arvegods etter tolloven § 5-1,
c) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents, importørs
eller forhandlers lager,
e) skal gjenutføres etter reglene i tolloven
kapittel 6,
f) fra produsents, importørs eller forhandlers
lager leveres til bruk i fartøy som er registrert i registeret over
merkepliktige norske fiskefarkoster, unntatt utenbordsmotorer og
hekkaggregater,
g) fra produsents, importørs eller forhandlers
lager leveres til bruk i fartøy mv. som er registrert i skipsregisteret,
unntatt fritidsbåter,
h) brukes i Forsvarets marinefartøy,
i) returneres til selger i utlandet på
grunn av reklamasjon.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
å øke avgiften på HFK og PFK til 500 kroner per tonn CO2-ekvivalenter og fremmer følgende forslag:
Ǥ 1 Fra 1. juli 2015 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK)
og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift
på HFK og PFK betales med kr 0,500 per kg multiplisert med den GWP-verdi
(global warming potential) den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen
representerer.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til forslag fra Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
for 2015 om innføring av flyseteavgift på 100 kroner per billett, og
foreslår at dette innføres fra og med 1. september 2015.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Ǥ 1
Fra 1. september 2015 skal det i henhold til
lov 19. mai nr. 11 om særavgift betales avgift til statskassen på
ervervsmessig flyging fra norske lufthavner med kr 100 per billett.
Departementet kan gi forskrifter om hva som skal
anses som ervervsmessig flyging og om avgrensing av avgiftsplikten.
§ 2
Det gis fritak for avgift på:
a) flyging
av luftbefordrerens ansatte på tjenestereise.
b) flyging av barn under 2 år.
c) flyging av transitt- og transferpassasjerer,
såfremt reisen står i direkte forbindelse med annen flyreise. Fritaket
gjelder ikke for flyging som nevnt under bokstav d i direkte tilknytning
til annen avgiftspliktig reise.
d) flyging av mannskap til og fra anlegg
eller innretning på kontinentalsokkelen i Nordsjøen i tilknytning
til utnyttelse av naturforekomster der.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke
var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det
spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»
Ved overgangen til nettoføring av merverdiavgift i
staten fra 1. januar 2015 ble enkelte av Utenriksdepartementets
utgifter til merverdiavgift anslått for høyt. Dette skyldes i hovedsak
at utgifter til leie av lokaler fra Statsbygg og kostnader ved utenriksstasjonene
ved en feil ble tatt med i beregningsgrunnlaget. Det foreslås derfor
å øke bevilgningen på kap. 100 med til sammen 16 mill. kroner, fordelt
som følger:
Post 1 Driftsutgifter,
11,5 mill. kroner
Post 21 Spesielle driftsutgifter, 1,5 mill.
kroner
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold, 3 mill. kroner
Det foreslås å overføre en stilling fra Riksantikvaren
til Utenriksdepartementet. Det foreslås derfor å øke bevilgningen
på kap. 100 post 1 med 0,7 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon
på kap. 1429 post 1.
Samlet foreslås bevilgningen på kap. 100 post
1 økt med 12,2 mill. kroner.
Komiteen foreslår
å redusere bevilgningen til driftsbudsjettet for utenriksforvaltningen
med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en reduksjon på 2,79 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
100 | | Utenriksdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 2 790 000 |
| | fra kr 1 930 000 000 til
kr 1 927 210 000» | |
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, foreslår å øke
bevilgningen til Oslo Freedom Forum med 0,5 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 0,5 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
100 | | Utenriksdepartementet | |
| 71 | Diverse tilskudd, økes med | 500 000 |
| | fra kr 18 075 000 til kr 18 575 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringen gjennom to budsjett har kuttet kraftig i Utenriksdepartementets budsjettkapittel
for næringsfremme, kultur-, norgesfremme- og informasjonsføremål
(kap. 115 post 70). Et av kapitlets hovedformål er å styrke norsk
kulturlivs internasjonale muligheter. Kuttene gjennom to år, som
ikke reverseres i revidert nasjonalbudsjett for 2015, gjør det umulig
å nå målsettingen regjeringen selv skisserer om å styrke norsk kulturlivs
internasjonale muligheter og bidra til at norsk kultur er en del av
den globale utvikling innenfor de ulike kulturfeltene.
Dette medlem foreslår derfor
en økning på 16 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 16 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
115 | | Næringsfremme-, kultur-, norgesfremme-
og informasjonsformål | |
| 70 | Tilskudd til næringsfremme-, kultur-,
norgesfremme- og informasjonsformål, kan overføres,
kan nyttes under post 1, økes med | 16 000 000 |
| | fra kr 38 136 000 til
kr 54 136 000» | |
Svekket kronekurs innebærer at utgiftene til
pliktige bidrag til internasjonale organisasjoner øker. Det foreslås
derfor økte bevilgninger til blant annet følgende organisasjoner:
FN (+28 mill. kroner),
Europarådet (+5,1 mill. kroner), OECD (+4,5 mill. kroner), FAO (+2,6 mill.
kroner), WTO (+2,5 mill. kroner), WHO (+1,1 mill. kroner), og Det
internasjonale atomenergibyrået IAEA (+1,3 mill. kroner).
Videre ble det i 2014 bevilget tilskudd til
byggingen av nytt NATO-hovedkvarter. På grunn av forsinkelser ble
ikke alle midlene utbetalt. Det foreslås derfor at 16,7 mill. kroner,
tilsvarende beløpet som ikke ble utbetalt i 2014, bevilges på nytt
i 2015.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med
til sammen 64 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sine merknader om finansieringsordningene for EØS i statsbudsjettet
for 2015 og foreslår å redusere post 75 og 76 med 340 mill. kroner
hver, til sammen 680 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på to ganger 340 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
117 | | EØS-finansieringsordningene | |
| 75 | EØS-finansieringsordningen 2009–2014,
kan overføres, reduseres med | 340 000 000 |
| | fra kr 2 350 000 000 til kr 2 010 000 000 | |
| 76 | Den norske finansieringsordningen 2009–2014,
kan overføres, reduseres med | 340 000 000 |
| | fra kr 2 150 000 000 til
kr 1 810 000 000» | |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, foreslår å redusere
bevilgningen til støtte til prosjektsamarbeid med Russland med 10
mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en
reduksjon på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
118 | | Nordområdetiltak mv. | |
| 70 | Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid
med Russland, kan overføres, kan nyttes under
post 1, reduseres med | 10 000 000 |
| | fra kr 355 688 000 til
kr 345 688 000» | |
Ved overgangen til nettoføring av merverdiavgift i
staten fra 1. januar 2015 ble enkelte av Utenriksdepartementets
utgifter til merverdiavgift anslått for høyt. Dette skyldes i hovedsak
at utgifter til leie av lokaler fra Statsbygg og kostnader ved utenriksstasjonene
ved en feil ble tatt med i beregningsgrunnlaget. Det foreslås derfor
å øke bevilgningen på kap. 140 med til sammen 15,5 mill. kroner,
fordelt som følger:
Post 1 Driftsutgifter,
13,5 mill. kroner
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold, 2 mill. kroner
Det foreslås overført 1,1 mill. kroner fra kap.
140 post 1 til kap. 1482 post 1. Utgiftene skal dekke ett årsverk
og annen ressursbruk i Klima- og miljødepartementets arbeid med
klima- og skogsatsingen.
Samlet foreslås bevilgningen på kap. 140 post
1 økt med 12,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås overført 2,2 mill. kroner fra kap.
141 post 1 til kap. 1482 post 1. Utgiftene skal dekke husleieandelen
for 12,5 årsverk i Norad tilknyttet klima- og skogsatsingen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Borgerkrigen i Syria har ført til en av de største humanitære
krisene verden har sett etter andre verdenskrig. FN har i år bedt
verden bidra med 59 mrd. kroner for å imøtekomme de humanitære behovene
i Syria og nabolandene. Kun 16 pst. av FNs appell om midler til
Syria er dekket så langt i år. Økte bidrag er derfor nødvendig.
Regjeringen foreslår å øke støtten til humanitær innsats
og utviklingstiltak i Syria og nabolandene med 250 mill. kroner,
slik at den totale norske støtten i år blir på én mrd. kroner. Støtten
går blant annet til mat, helse, husly, utdanning, vann og sanitære
tjenester. Norge er en av de største giverne til Syria-krisen. Med
dette forslaget vil Norge ved utgangen av 2015 ha bidratt med nesten
3 mrd. kroner i bistand til Syria og regionen siden borgerkrigen
startet.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 250 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at 51 millioner mennesker er på flukt. Det er et historisk høyt
tall, og det er først og fremst borgerkrigen i Syria som har bidratt
til den store økningen, en krig som av mange blir kalt den verste
humanitære katastrofen siden den andre verdenskrig. Anslaget er
at om lag halvparten av landets befolkning er drevet på flukt. Disse
medlemmer viser til forhandlingene mellom partiene på Stortinget,
og forutsetter at det kommer på plass en avtale før sommeren som
inneholder nødvendige ressurser til at Norge kan ta sin del av ansvaret
for gjenbosetting av flyktninger.
Disse medlemmer ber regjeringen
sikre at en andel av de 250 mill. kroner som foreslås bevilget ekstra
i revidert nasjonalbudsjett til Syria og nærområdene, går til grensekryssende
bistand.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at vi aldri tidligere i vår levetid har hatt så mange parallelle
humanitære kriser. Krisene vi ser i dag i Syria, Den sentralafrikanske
republikk, Sør-Sudan og Irak er definert av FN som nivå 3-kriser,
noe som er det høyeste krisenivået ifølge FNs kriterier. Dette
medlem mener dagens situasjon krever ekstraordinære bevilgninger. Dette medlem foreslår
derfor en økning på 400 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 650 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
163 | | Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter | |
| 70 | Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres, økes med | 650 000 000 |
| | fra kr 3 339 042 000 til
kr 3 989 042 000» | |
Bevilgningen foreslås redusert med 24,3 mill. kroner
for å finansiere andre bistandsformål. Reduksjonen vil kunne innebære
at enkelte tiltak blir noe forskjøvet i tid.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås redusert med 20 mill.
kroner for å finansiere andre bistandsformål. Reduksjonen vil kunne
innebære at enkelte tiltak blir noe forskjøvet i tid.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på denne posten kan benyttes til uforutsette
utgifter, jf. romertallsvedtak III i Prop. 1 S (2014–2015). Det
foreslås å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner for å dekke
inn merbehov på kap. 171 post 71 Regionale banker og fond.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås redusert med 10 mill.
kroner for å finansiere andre bistandsformål. Av dette reduseres
bidragene til UN-Habitat med 6 mill. kroner, i påvente av reformer.
Det har så langt vært manglende resultater under programmet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 150 mill.
kroner for å finansiere andre bistandsformål. Overført beløp fra
2014 på denne posten utgjorde i overkant av 65 mill. kroner. Forslaget
innebærer å redusere samarbeidet i land der prosjektframdrift og
oppnådde resultater tilsier en slik nedtrapping. Det kan også være
aktuelt å redusere antall samarbeidsland. Bidragene til multilaterale
initiativ, som Verdensbankens Climate Investment Funds, vil bli redusert.
Videre vil enkelte prosjekter i samarbeidslandene bli noe forskjøvet
i tid.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Etter OECDs regelverk kan visse typer oppholdsutgifter
til asylsøkere og flyktninger i Norge klassifiseres som utviklingshjelp
(ODA) og belastes bistandsbudsjettet. De ODA-godkjente utgiftene
i 2015 er anslått å øke med 259,3 mill. kroner fra saldert budsjett
2015.
Det vises for øvrig til nærmere omtale av bevilgningene
under Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet
og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 259,3 mill.
kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Representantforslag 8:95 S (2014–2015) fra stortingsrepresentantene
Audun Lysbakken, Bård Vegar Solhjell og Karin Andersen om at Norge
tar imot 10 000 flyktninger fra Syria over de to neste årene, og
om å øke den økonomiske innsatsen i nærområdene kraftig i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett.
Dette medlem viser til at krigen
i Syria nå er inne i sitt femte år. Den humanitære krisen blir stadig verre.
Det er ingen politisk løsning i sikte, og de militære konfrontasjonene
og voldsbruken øker i styrke. UNHCR understreker at alt tyder på
at 2015 vil være et år der antall mennesker som rammes av krigens
herjinger vil øke ytterligere. Tapstallene er allerede uforståelig
store, og den humanitære situasjonen er prekær. Flyktninghjelpen
viser til at minst 76 000 mennesker ble drept bare i 2014. Til sammen
har 220 000 mennesker mistet livet siden krigen brøt ut. Tre fjerdedeler
av Syrias befolkning trenger humanitær støtte for å dekke de mest
grunnleggende behov. 7,6 millioner mennesker er på flukt inne i
landet. I tillegg har nesten 4 millioner mennesker flyktet til Syrias
naboland. Det finnes ingen tilsvarende menneskeskapte humanitære
katastrofer i vår levetid. Som et lite land helt nord i Europa,
og ett av verdens rikeste land med en nedgang i asylankomster, kan
vi bidra. Regjeringen har prioritert å sende økonomisk hjelp til
Syria og nabolandene. I år blir støtten på 750 mill. kroner. Prioriteringen
er forståelig og viktig. Den humanitære responsen til Syria er fremdeles
alvorlig underfinansiert. FN-appellene Syrian Response Plan (SRP)
og Refugee Response and Resilience Plan (3RP) på til sammen over
68 mrd. kroner utgjør dermed en av de største FN-appellene noensinne. Dette
medlem mener det er riktig og viktig at Norge øker sine
bidrag. Norge har ressurser og kapasitet til å bidra ytterligere
og foreslår derfor at regjeringen øker den økonomiske innsatsen
i nærområdene kraftig i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Dette medlem vil påpeke at det
er viktig å senke terskelen for å motta flyktninger til Norge. Kun
to prosent av registrerte flyktninger blir i dag tilbudt gjenbosetting,
eller andre alternativer, og mange har behov som ikke kan møtes
i Syrias naboland. Flyktninghjelpen understreker at rike land må
sørge for at minst fem prosent av flyktningene får beskyttelse utenfor
regionen i 2015. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i mars 2014 fremsatte et forslag for Stortinget der
regjeringen ble bedt om å sørge for at Norge skulle ta imot inntil
5 000 flyktninger. Situasjonen i Syria har siden den gang blitt
verre. Flyktninghjelpens rapport «Failing Syria» viser at 2014 til
tross for flere FN-vedtak (UNSCR 2139, UNSCR 2165 og UNSCR 2191)
var et år preget av en stadig forverring. I de 12 månedene som har gått
siden den første sikkerhetsrådsresolusjonen, har det humanitære
behovet økt med nesten en tredjedel. Antall mennesker på flukt øker
samtidig som naboland rundt Syria stadig gjør det vanskeligere å
søke asyl, og mange har ingen mulighet for å flykte fra landet.
Dette medlem viser til at det
er over 1,2 millioner registrerte flyktninger i Libanon, det land
i verden som huser flest flyktninger per innbygger. Hver fjerde
innbygger i landet er flyktning. I noen mindre byer og tettsteder
er det flere flyktninger enn innbyggere, en situasjon som skaper
konflikt og uro, da konkurransen om grunnleggende ressurser og tjenester
som vann, elektrisitet, helsehjelp og utdanning øker.
Den stadig forverrede situasjonen i Syria gjør
at det haster med å sette i gang dette arbeidet.
Dette medlem viser til at i 1993
tok Norge mot 12 000 flyktninger fra Bosnia. I 1999 tok vi imot 6 000
fra Kosovo. Det viser at det er fullt mulig å øke mottaket langt
utover det regjeringen sier. Dette medlem viser også
til at da ble frivillig sektor invitert til et samarbeid med staten
og kommunene om bosetting og integrering. Dette medlem mener regjeringen
må ta initiativ til et tilsvarende samarbeid nå.
Dette medlem foreslår derfor
en økning på 272,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 532,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
167 | | Flyktningtiltak i Norge, godkjent som
utviklingshjelp (ODA) | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, økes med | 532 100 000 |
| | fra kr 1 689 197 000 til
kr 2 221 297 000» | |
Det foreslås en reduksjon på 15 mill. kroner
i bevilgningen til landbruksforskning for å finansiere andre bistandsformål.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 3,3 mill.
kroner til dekning av økte utgifter under kap. 171 post 71, jf.
nærmere omtale under.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Kapitalpåfyllingene i de fleste utviklingsbankene er
forpliktet i fremmed valuta, jf. romertallsvedtak XIV i Prop. 1
(2014–2015). Det samme gjelder påfyllinger til Nordic Development
Fund (NDF).
Det foreslås å øke bevilgningen med 8,3 mill. kroner
til dekning av merutgifter som følge av endrede valutakurser.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen finansierer strategisk samarbeid med
multilaterale utviklingsbanker, hovedsakelig Verdensbanken, innenfor
prioriterte utviklingspolitiske temaer. Det legges vekt på godt
styresett, utvikling i privat sektor og jobbskaping i utviklingsland. Det
er rom for å redusere bevilgningen uten at dette går ut over allerede
inngåtte avtaler.
Bevilgningen foreslås redusert med 40 mill.
kroner for å finansiere andre bistandsformål.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det er gjennomført konsultasjoner om en tiende kapitalpåfylling
til IFAD (IFAD10) som dekker perioden 2016–2018. Forhandlingene
ble avsluttet i Roma 19. desember 2014 og det foreslås at Norge
gir sin tilslutning til avtalen. For Norges del innebærer avtaleutkastet
et samlet bidrag på 315 mill. kroner i perioden 2016–2018, jf. forslag
til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II Utenriksdepartementet.
Aksjer i Den afrikanske utviklingsbanken skal reallokeres
fordi enkelte ikke-regionale medlemsland ikke har opprettholdt sine
forpliktelser, herunder betaling av årlige kapitalinnskudd under
avtalen om bankens sjette kapitaløkning, jf. romertallsvedtak XIV,
pkt. 1 i Prop. 1 S (2014–2015).
Slike aksjer gjøres tilgjengelig for salg basert
på etablert prosedyre, slik disse er nedfelt i «African Development
Bank Share Transfer Rules». Hvert enkelt medlemsland står fritt
til å bestemme om det vil øke sin forholdsmessige andel av slike
aksjer. Norge har indikert interesse, med forbehold om Stortingets samtykke.
Norges valggruppe er minst blant de ikke-regionale
(4,64 pst.), noe som gjør oss sårbare for sammenslåing og eventuelle
nye medlemskap. Det er derfor viktig at Norge opprettholder aksjeandelen
i Afrikabanken.
De årlige utgiftene på om lag 560 000 kroner dekkes
innenfor gitt bevilgning på kap. 171 post 71. Det bes også om samtykke
til å kjøpe aksjer i 2016, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III Utenriksdepartementet.
Som ledd i IMFs ebolarespons opprettet IMF i
februar 2015 et nytt katastrofefond «Catastrophe Containement and
Relief Trust» (CCR). CCR er arvtageren til IMFs tidligere katastrofefond
«Post Catastrophe Debt Relief Trust» (PCDR), som ble opprettet i
2010 etter jordskjelvet på Haiti. I lys av ebolakrisen ble PCDR-verktøyet
vurdert til å ha et for begrenset mandat. Det nye CCR har som mandat
å finansiere gjeldsettergivelser til IMF for land som er rammet
av naturkatastrofer eller helsekriser/pandemier. IMF har utbetalt
om lag USD 100 mill. til de tre ebolarammede landene fra CCR-fondet.
IMF anslår finansieringsbehovet til CCR-fondet til
om lag USD 340 mill. IMF foreslår at fondet finansieres ved (1)
å overføre midlene i PCDR Trust, samt (2) avsatte gjeldslettemidler
fra Multilateral Debt Relief Initiative (MDRI), der behovene framover
er noe nedjustert, og (3) bilaterale bidrag. Overføringene av PCDR-
og MDRI-midlene, og likvideringen av disse to fondene, krever godkjenning
fra bidragsyterne til fondene.
Det stod om lag USD 144 mill. igjen i det tidligere
PCDR-fondet, og disse midlene er nå overført til CCR-ordningen,
samtidig som PCDR-fondet er likvidert. IMF har videre bedt om at
bilaterale midler øremerket gjeldsslette for fattige land (MDRI),
skal overføres til CCR-ordningen. Av det opprinnelige norske bidraget
på USD 15,7 mill. var det ved utgangen av 2014 kun USD 0,79 mill.,
eller om lag 5,4 mill. kroner igjen. Norge har allerede godkjent
likvideringen av MDRI-fondet, men den norske andelen i fondet på
5,4 mill. kroner er ikke allokert. Det bes derfor om samtykke til
dette, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV Utenriksdepartementet.
Ved behandlingen av 2015-budsjettet ga utenriks-
og forsvarskomiteen sin støtte til regjeringens forslag om en forsiktig
geografisk konsentrasjon av norsk bistand, jf. Innst. 7 S (2014–2015).
Samtidig ba Stortinget om en utdypning av forutsetningene for forslaget.
Det ble videre oppnådd enighet om at konsentrasjonen verken skal
omfatte norske, frivillige organisasjoner eller humanitær støtte.
I budsjettet for 2015 beskrives regjeringens
mål om at norsk bistand skal bidra til en effektiv utviklingspolitikk
som gir resultater. OECD konkluderer i de to siste gjennomgangene
av norsk bistand (2008 og 2013) med at Norge sprer sin bistand på
for mange land og formål. En hovedanbefaling var derfor at Norge
burde utarbeide en klar og faglig basert strategi for sitt bilaterale
utviklingssamarbeid. OECD har påpekt at de 20 viktigste mottakerland
siden århundreskiftet har fått en stadig mindre del av norsk bilateral
bistand. I 2014 ble norske bistandsmidler kanalisert til 116 av
de 146 landene som er godkjent for å motta slik støtte. Dette gjør
bistanden fragmentert, gir omfattende forvaltning og gjør det vanskelig
å følge opp tiltak og å sammenfatte resultater.
Det arbeides med å effektivisere utviklingspolitikken
langs flere linjer. Reduksjon av antall land som mottar norsk bistand,
styrking av innsatsen i en gruppe prioriterte land kalt fokusland
samt økt innsats for å forenkle og forbedre bistandsforvaltningen, er
regjeringens viktigste grep.
Det vises til Prop. 119 S (2014–2015) for nærmere
omtale.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti understreker viktigheten av
målet om at en prosent av BNI skal gå til bistand. Disse
medlemmer viser til sine respektive merknader til budsjettet
for 2015, jf. Innst. 2 S (2014–2015) til Prop. 1 S (2014–2015), og
vil særlig understreke viktigheten av en sterkere innsats for humanitær
nødhjelp til de store og prekære humanitære katastrofene verden
står overfor, og et bredt bistandsforlik i Stortinget.
Regjeringen foreslår 9,8 mill. kroner til å
oppgradere og modernisere IKT-løsningen for de departementene som
er på felles plattform. Utgiftene foreslås delt mellom de berørte
departementene og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS).
På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten
med 907 000 kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under
Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf. nærmere omtale under
kap. 510 post 45.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Endrede prognoser viser et lavere belegg i mottak
og omsorgssentre. Dette reduserer behovet for tilskudd til opplæring
av barn og unge som søker opphold i Norge. Det foreslås å redusere
bevilgningen på posten med 3,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 22,7 mill.
kroner på grunn av lavere rente enn lagt til grunn i saldert budsjett
2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det forventes å komme flere søknader enn det som
lå til grunn for bevilgningen i saldert budsjett 2015. Det foreslås
å øke bevilgningen på posten med 6 mill. kroner for å unngå reduksjon
i tilskuddsutbetaling til den enkelte søker som følge av mange søknader.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår
å øke bevilgningen til First Scandinavia, Bodø med 2,5 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 2,5
mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | |
| 74 | Tilskudd til organisasjoner, økes med
| 2 500 000 |
| | fra kr 15 432 000 til
kr 17 932 000» | |
Bevilgningen justeres på bakgrunn av bevilgningsbehovet
for tilskuddet til opplæring av barn og unge asylsøkere på kap.
225 post 64. Blant annet på grunn av en forventet høyere andel av
asylsøkere fra land som er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp
(ODA), foreslås det å øke bevilgningen på kap. 3225 post 4 med 4 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Kunnskapsdepartementet vil innenfor bevilgningen
på posten tildele 2,3 mill. kroner til Foreningen !les. Midlene
skal videreføre pågående lesestimuleringstiltak i regi av foreningen.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Det foreslås å åpne for en viss fleksibilitet
i fordelingen av bevilgningen mellom vikarordningen og stipendordningen
for videreutdanning av lærere, som kan gi en bedre bruk av bevilgningen.
Det foreslås derfor å øke tilsagnsfullmakten med 20 mill. kroner. Dette
vil gjøre det mulig å øke antall stipenddeltakere.
Det er bevilget 50 mill. kroner i 2015 til kompetanseutvikling
av ikke-kvalifisert undervisningspersonell. Midlene benyttes til
å etablere en stipendordning hvor ansatte i undervisningsstilling
som mangler lærerutdanning kan søke om stipend til å gjennomføre
lærerutdanning eller praktisk pedagogisk utdanning. Stipendet til
ikke-kvalifisert undervisningspersonell utbetales til skoleeier
i takt med progresjonen til studenten, som normalt antas å være 60 studiepoeng
over to år. Siste halvdel av stipendet til de som starter i 2015,
vil først utbetales i 2017. Det foreslås at Stortinget samtykker
i at Kunnskapsdepartementet i 2015 innenfor stipendordningen til ikke-kvalifisert
undervisningspersonell, kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitt
bevilgning slik at samlet ramme for gammelt og nytt ansvar ikke
overstiger 50 mill. kroner.
Samlet foreslås det å øke tilsagnsfullmakten
med 70 mill. kroner til 169,8 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II Kunnskapsdepartementet.
Det er bevilget 200 mill. kroner på posten i
saldert budsjett 2015. Midlene skal bidra til å sette kommuner i
stand til å øke lærertettheten på 1.–4. trinn. Hoveddelen av midlene
gis til kommuner som ligger over landsgjennomsnittet for beregnet
gruppestørrelse 2 på 1.–4.trinn (gjennomsnitt av tre siste skoleår). 100
kommuner omfattes av ordningen, og midlene fordeles mellom kommunene
etter elevtall på 1.–4. trinn (gjennomsnitt av tre siste skoleår).
Inntil 25 pst. (dvs. om lag 50 mill. kroner i 2015) av midlene på posten
innrettes slik at det kan forskes på effekten av økt lærertetthet.
Kunnskapsdepartementet samarbeider med Forskningsrådet om utformingen
av forskningsoppdraget. Det tas sikte på oppstart høsten 2016. Det
foreslås at posten tilføyes stikkordet «kan overføres»
for å gjøre det mulig å overføre midler knyttet til forskning fra
2015 til 2016, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak
IV Kunnskapsdepartementet.
Komiteen foreslår videre å redusere
bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 50 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett, som følge av at beløpet først kommer til anvendelse
i 2016.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | |
| 63 | Tidlig innsats i skolen gjennom økt
lærerinnsats fra 1.-4. trinn, reduseres med | 50 000 000 |
| | fra kr 200 000 000 til
kr 150 000 000» | |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår å øke bevilgningen til musikklinje,
Oslo Steinerskole med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 2 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett. Bevilgningen innebærer en likebehandling av Oslo
Steinerskole med Kongshaug musikkgymnas.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
228 | | Tilskudd til private
skoler mv. | |
| 71 | Private videregående skoler, overslagsbevilgning, økes med | 2 000 000 |
| | fra kr 1 468 254 000 til
kr 1 470 254 000» | |
I Prop. 84 L (2014–2015) Endringer i privatskolelova
mv. har Kunnskapsdepartementet foreslått at det ikke lenger skal
være hjemmel til å gi tilskudd til kompletterende undervisning ved
internasjonale skoler godkjent etter opplæringsloven § 2-12. Med
forbehold om Stortingets behandling av lovproposisjonen vil det
ikke være hjemmel til å utbetale tilskudd til kompletterende undervisning
ved Den franske skolen i Oslo og Den tyske skolen i Oslo fra og
med høsten 2015. For at disse skolene ikke skal få redusert tilskuddsutbetaling
totalt sett, foreslås det at skolene får utbetalt tilskudd til kompletterende
undervisning fra kap. 228 post 78 ut 2015. Kunnskapsdepartementet
vil i forslaget til statsbudsjett for 2016 komme tilbake til hvordan
finansieringen av de to skolene kan videreføres.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
49,3 mill. kroner i 2015. Mindrebehovet skyldes i hovedsak oppdaterte
prognoser for Norges kontingentforpliktelser i 2015 fra EFTA-sekretariatet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, foreslår å øke bevilgningen
til oppstart av SKAP folkehøgskole med vekt på industridesign i
Mandal med 0,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 0,7 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
253 | | Folkehøyskoler | |
| 70 | Tilskudd til folkehøyskoler, økes med
| 700 000 |
| | fra kr 766 016 000 til
kr 766 716 000» | |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, foreslår å øke bevilgningen
til basiskompetanse i arbeidslivet med 2 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 2 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
257 | | Program for basiskompetanse i arbeidslivet | |
| 70 | Tilskudd, kan overføres, økes
med | 2 000 000 |
| | fra kr 163 518 000 til
kr 165 518 000» | |
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
1,3 mill. kroner fordi enkelte prosjektkostnader ikke vil påløpe
i 2015, men i senere år.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreligger en konseptvalgutredning inkludert tilleggsutredninger
for framtidig campusløsning for Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet (NTNU). Ekstern kvalitetssikring (KS1) skal avsluttes innen
høsten 2015. På grunnlag av dette vil regjeringen gjøre et konseptvalg.
Planlegging av valgt campusløsning bør starte snarest mulig etter
dette. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 5 mill.
kroner til planlegging av fremtidig campus for NTNU.
Høgskolen i Bergen (HiB) tilbyr desentralisert
ingeniørutdanning i undervannsteknologi i Florø. Lokalt næringsliv
har bidratt til etableringen av utdanningen. Kompetansen dette studietilbudet
frambringer er viktig for næringer som nå møter tøffere rammebetingelser
og økt konkurranse. For å videreføre tilbudet foreslås det å øke
bevilgningen med 804 000 kroner til 24 treårige studieplasser i
2015. I tillegg kommer utgifter til utdanningsstøtte, se omtale
under kap. 2410. Fullt utbygd, inkludert utgifter gjennom Lånekassen, strategisk
tildeling til HiB og anslått resultatbasert uttelling for studiepoeng,
innebærer dette en årlig kostnad på om lag 10 mill. kroner fra 2020.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
4,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap.
281 post 70 ettersom HIKSU ikke regnes som en statlig høyskole.
Se omtale under kap. 281 post 70.
Det vises til omtale under kap. 260 post 70
angående intensjon om fusjonsvedtak ved private høyskoler. I den
sammenheng foreslås det at 9 mill. kroner flyttes fra kap. 260 post
50 til kap. 260 post 70 for 2015.
Som følge av omorganiseringen av Norges veterinærhøyskole,
som i hovedsak er slått sammen med Norges miljø- og biovitenskapelige
universitet (NMBU), overføres et professorat fra NMBU. 80 pst. av stillingen
skal knyttes til Internasjonalt reindriftssenter og 20 pst. av stillingen
til Samisk Høgskole.
Det foreslås derfor å redusere bevilgningen
på kap. 260 post 50 med 578 000 kroner mot en tilsvarende økning
over kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter post 1 Driftsutgifter
under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det tas sikte på
å overføre helårseffekten av stillingen i forslaget til statsbudsjett
for 2016. Se også omtale under kap. 563 post 1.
Centre for High North Logistics (CHNL) ble etablert
for å utvikle et internasjonalt kunnskapssenter om transport og
logistikk i nordområdene.
CHNL ble opprettet i 2008 med midler fra Utenriksdepartementet
og næringslivet. Støtten fra Utenriksdepartementet utløp i 2013.
For å opprettholde senterets videre drift foreslår regjeringen at
senteret innlemmes i universitetsstrukturen som en del av Universitetet
i Nordland (UiN). Forslaget innebærer at midler til drift av CHNL
legges inn i rammebevilgningen til UiN. Forslaget forutsetter at
CHNL i løpet av kort tid avvikles som stiftelse. På denne bakgrunn foreslås
det å øke bevilgningen på posten med 2,5 mill. kroner i 2015. Helårseffekten
er 5 mill. kroner fra og med 2016.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 260 post 50 med 5,4 mill. kroner.
Komiteen foreslår
å øke bevilgningen til Senter for bioøkonomi ved Høgskolen i Hedmark,
midler til kommersialisering av forskning, med 2 mill. kroner i
forhold til regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
foreslår videre å øke bevilgningen til 470 nye studieplasser med
18,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 15,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Flertallet viser
til at det er godkjent et nytt toårig masterprogram for brannsikkerhet
ved Høgskolen Stord-Haugesund. Flertallet legger
til grunn at det innenfor rammen av de nye studieplassene prioriteres
inntil 15 plasser til dette programmet.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
260 | | Universiteter og høyskoler | |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler,
økes med | 15 204 000 |
| | fra kr 29 823 046 000 til
kr 29 844 250 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
å øke bevilgningen til Senter for bioøkonomi ved Høgskolen i Hedmark,
midler til kommersialisering av forskning, med 2 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til
egen pakke mot ungdomsledighet, hvor det foreslås 3 000 nye studieplasser.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 102,5 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 97,104 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
260 | | Universiteter og høyskoler | |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler,
økes med | 97 104 000 |
| | fra kr 29 829 046 000 til
kr 29 926 150 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
bekymret for den økende arbeidsløsheten blant ungdom. Dette medlem
mener regjeringen ikke gjør nok for å møte arbeidsløsheten med tiltak
som kan gi trygt arbeid, og foreslår i alt 3 000 nye studieplasser
ut over regjeringens forslag. Dette medlem viser
til at nesten 128 000 personer har søkt høyere utdanning til høsten.
Det er 8 000 flere søkere enn i 2014, og tidenes høyeste søkertall ifølge
Samordna opptak (SO). Det er 13 fagområder som spesielt opplever
vekst, blant dem både sykepleie, pedagogiske fag og informasjonsteknologi. Alle
tre områdene har rundt 17 prosent økning fra 2014-tallene. Dette
er i utgangspunktet gode nyheter ettersom Norge trenger flere med
denne kompetansen, men økte søkertall hjelper lite om de ikke har
et sted å studere. Slik det ligger an nå kommer det til å bli rekordmange
som ikke får studieplass høsten 2015. I tillegg til de 500 studieplassene
i budsjettforliket foreslås det her 2 500 nye studieplasser. 150
nye studieplasser foreslås opprettet innenfor kategori C (master
i luftfart, realfag, teknologi, IKT, og fiskerifag på høyere grads
nivå), 350 innenfor kategori D (studieplasser innen 5-årige masterprogram
i teknologi, fysioterapi, bioingeniør, ergoterapi, radiografi, audiograf,
tannteknikk, tannpleie, jordmor, grunnskolelærerutdanning, faglærerutdanning
i kunst- og håndverksfag, allmennlærerutdanning med fordyping i
musikk, 5-årig integrert lærerutdanning, samt årsstudium i praktisk
pedagogisk utdanning) og 2 000 studieplasser innen kategori E (innen
sykepleier-, vernepleier-, allmennlærer-, førskolelærer-, yrkesfaglærer,
faglærerutdanning i praktisk-estetiske fag og kroppsøving, ingeniørutdanning,
teknologisk og maritim utdanning, realfag, landbruksfag, skogfag,
husdyrfag og fiskerifag på lavere grads nivå).
Dette medlem foreslår derfor
en økning på 109,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 104,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
260 | | Universiteter og høyskoler | |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler,
økes med | 104 404 000 |
| | fra kr 29 829 046 000 til
kr 29 933 450 000» | |
Universiteter og høyskoler får resultatbasert
uttelling for forskningsresultater gjennom en regelbasert omfordelingsordning.
I beregningsgrunnlaget for 2015 ble det lagt til grunn resultater
fra Fjellhaug internasjonale høgskoles (FIH) avdeling i København
i tillegg til høyskolens virksomhet i Norge. Resultater fra virksomheten
i Danmark skal imidlertid ikke gi uttelling i finansieringssystemet.
FIH fikk derfor en uttelling i RBO for 2015 som var 105 000 kroner
for høy. Det foreslås at bevilgningen på kap. 260 post 70 reduseres
med 105 000 kroner i 2015.
I 2015 er det bevilget 75 mill. kroner for å
bidra til samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåinger
i universitets- og høyskolesektoren (SAKS). Midlene er bevilget
over kap. 260 post 50. SAKS-midlene skal imidlertid ikke være forbeholdt statlige
universiteter og høyskoler. Det er ønskelig å stimulere sammenslåingsprosesser
også blant de private høyskolene. Diakonhjemmet Høgskole, Haraldsplass
Diakonale Høgskole, Høgskolen Betanien og Misjonshøgskolen har søkt
om om lag 9 mill. kroner til sammenslåingsprosessen for disse fire
institusjonene. Institusjonene legger opp til et fusjonsvedtak i
september 2015 med virkning fra 1. januar 2016. Det foreslås at
9 mill. kroner flyttes fra kap. 260 post 50 til kap. 260 post 70
for 2015. Det vises til omtale under kap. 260 post 50.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 260
post 70 med 8,9 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, foreslår å øke bevilgningen til
30 studieplasser til private høyskoler med 1,2 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10,1 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
260 | | Universiteter og høyskoler | |
| 70 | Private høyskoler, økes med | 10 095 000 |
| | fra kr 1 228 002 000 til
kr 1 238 097 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
foreslår å øke bevilgningen til 200 flere studentboliger med 11,4
mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en
økning på 11,4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
270 | | Internasjonal mobilitet og sosiale formål
for studenter | |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, økes med | 11 400 000 |
| | fra kr 408 500 000 til kr 419 900 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til eget forslag om 300 flere studentboliger sammenlignet med regjeringens
forslag, 100 flere enn i forliket.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 17,1 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 17,1 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
270 | | Internasjonal mobilitet
og sosiale formål for studenter | |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, økes med | 17 100 000 |
| | fra kr 408 500 000 til
kr 425 600 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er viktig å sette av midler til 1 000 nye fagskoleplasser som
et tiltak mot økende arbeidsløshet blant ungdom. Dette medlem foreslår
derfor en økning på 42 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 42 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
276 | | Fagskoleutdanning | |
| 72 | Annen fagskoleutdanning, økes med | 42 000 000 |
| | fra kr 66 747 000 til kr 108 747 000» | |
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 5,4 mill.
kroner på grunn av høyere eurokurs enn lagt til grunn i saldert
budsjett 2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I statsbudsjettet for 2015 ble bevilgningen
på kap. 281 post 1 økt med 22,2 mill. kroner til investering i et
nytt IKT-system for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).
Forsinkelser i prosjektet har ført til at utgiftsbehovet til prosjektet
har forskjøvet seg i tid. Totalrammen for prosjektet er uendret,
men det vil påløpe kostnader i både 2015 og 2016, mot tidligere
anslag om at hele kostnaden ville komme i 2015. Det foreslås derfor
at bevilgningen på posten reduseres med 5,8 mill. kroner i 2015.
Utbygging av ny universitetsklinikk i Trondheim avsluttes
i 2015. Universitets- og høyskolearealene i sykehuset finansieres
over Kunnskapsdepartementets budsjett. Sluttregnskapet for byggefase
2 viser at det gjenstår et mindre beløp av statens andel av investeringskostnadene.
Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 281 post 1 økes med
524 000 kroner i 2015.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 281 post 1 med 5,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Tilskudd til Høgskolesenteret i Kristiansund (HIKSU)
forvaltes i dag av Høgskolen i Molde (HiM). Midler til HIKSU inngår
som en del av rammebevilgningen til HiM over kap. 260 post 50. I statsbudsjettet
for 2014 ble bevilgningen på kap. 260 post 50 økt med 3 mill. kroner
til HIKSU, jf. Innst. 12 S (2013–2014). I tillegg kommer kostnader
til husleie og IKT-tjenester på 1,1 mill. kroner. Direkte tilskudd
til private mottakere utbetales ikke over kap. 260 post 50. Det
foreslås derfor at midlene som Stortinget har bevilget til HIKSU,
flyttes fra kap. 260 post 50 til kap. 281 post 70 i tråd med praksis.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 4,1 mill. kroner mot
en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 260 post 50.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Norge betaler årlig kontingent til Nordisk avtale om
adgang til høyere utdanning. Kontingenten betales i danske kroner.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1,1 mill. kroner som
følge av endringer i kursen for danske kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Meteorologisk institutt ble i 2014 utpekt av Kunnskapsdepartementet
som en statsinstitusjon som huser skjermingsverdige objekter. For
å oppfylle kravene i sikkerhetsloven og forskrift om objektsikkerhet
må instituttet iverksette sikringstiltak. Det foreslås derfor at
bevilgningen på posten økes med 8 mill. kroner.
Det foreslås videre å øke bevilgningen på posten med
5,3 mill. kroner til nødvendig reparasjon av værradaren på Andøya.
Værradaren Trolltind på Andøya har som følge av storm og lynnedslag
våren 2015 fått omfattende skader. Den er satt ut av drift inntil
skadene er utbedret.
Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 13,3 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2,7 mill.
kroner grunnet endringer i valutakurser og kontingentkrav i lokal
valuta for deltakelse i de ulike internasjonale meteorologiske organisasjonene.
Det er særlig kontingent for deltakelse i the European Centre for
Medium-Range Weather Forecasts som har økt.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Etter terrorangrepet 22. juli 2011 er det et
økt behov for kunnskap om høyreekstremisme og formidling av slik
kunnskap. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Norges forskningsråd
utredet mulighetene for å opprette et senter for forskning på høyreekstremisme
og relaterte fagfelt. På bakgrunn av anbefalingene foreslås det
å øke bevilgningen på posten med 5 mill. kroner til opprettelsen
av et slikt senter i 2015, med en årlig bevilgning på 10 mill. kroner.
Forskningsrådet vil forvalte midlene.
Forslaget må sees i sammenheng med forslaget under
Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å opprette et 22. juli-senter
i regjeringskvartalet for formidling om hendelsene 22. juli 2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, foreslår å øke bevilgningen
til klimaforskning med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 15 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
285 | | Norges forskningsråd | |
| 53 | Strategiske satsinger,
økes med | 15 000 000 |
| | fra kr 1 004 814 000 til
kr 1 019 814 000» | |
Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter
seg til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1,4 mill.
kroner. Ubrukt bevilgning i 2014 ble ikke overført til 2015 i forbindelse
med statsregnskapet 2014. Det viser seg likevel å være behov for
de ubrukte midlene i 2015. Posten er gitt stikkordet «kan overføres», fordi bevilgningene på
posten blant annet går til prosjekter eller andre tiltak med usikker fremdrift
og utbetalingstakt.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Den siste tidens endringer i sikkerhetssituasjonen i
Europa og Norge medfører behov for å utbedre den fysiske sikringen
av NUPIs lokaler. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten
med 875 000 kroner til sikring av instituttets lokaler i Oslo.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen med 45,2 mill. kroner
grunnet endrede valutakurser og økte kontingentkrav. Store deler
av det økte bevilgningsbehovet skyldes Norges kontingent til CERN,
hvor den norske kronen har svekket seg betydelig mot sveitsiske franc.
Det foreslås å øke bevilgningen med 344,3 mill. kroner.
Merbehovet skyldes etterberegninger for kontingenten i 2013. Europakommisjonen
betalte ut mer til EUs rammeprogram for forskning i 2013 enn det
som var forutsett da Norge betalte for deltakelsen sommeren 2013.
Dette må dekkes inn i 2015-budsjettet. Det understrekes at endringene
i de årlige utbetalingene skjer innenfor de fastsatte totalrammene for
EUs rammeprogram for forskning. I tillegg har eurokursen økt fra
det som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2,6 mill.
kroner grunnet endringer i valutakurser.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Refusjonen utgjør 25 pst. av UNESCO-kontingenten,
jf. kap. 288 post 75. Det foreslås å øke bevilgningen med 0,6 mill.
kroner som følge av økningen i UNESCO-kontingenten.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 7,9 mill.
kroner for å dekke økte administrative kostnader i forbindelse med
overgang fra kvartalsvis til månedlig terminforfall på 7,5 mill.
kroner, samt 420 000 kroner til å dekke endringen i ordningen med
sykestipend på, jf. Prop.1 S (2014–2015) for Kunnskapsdepartementet.
Det foreslås videre å redusere bevilgningen
på posten med 330 000 kroner som i Prop. 1 S (2014–2015) var avsatt
til utviklingskostnader knyttet til behovsprøving av bostipend til
elever og lærlinger i videregående opplæring. Dette forslaget ble
reversert da Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2015, uten at de
administrative utgiftene ble redusert. Samlet foreslås bevilgningen
på posten økt med 7,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 44,9 mill.
kroner. Merbehovet skyldes i hovedsak redusert anslag for lån som
ikke blir omgjort til stipend.
Videre foreslås det å øke bevilgningen med 910 000
kroner for at studenter som tar utdanning ved American College of
Norway (ACN) i Moss, fortsatt skal ha rett til utdanningsstøtte
fra og med undervisningsåret 2015–2016. Det vises til flertallsmerknaden
i Innst. 12 S (2014–2015) der komiteen «ber departementet vurdere
hva som er nødvendig for å legge til rette for at studenter ved
ACN gis rett til utdanningsstøtte også fra undervisningsåret 2015/ 2016,
og komme tilbake til dette på egnet måte».
Bevilgningen på posten foreslås økt med 350 000 kroner
som følge av forslag om å øke antall studieplasser ved ingeniørutdanningen
i Florø, jf. omtale under kap. 260 post 50.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med
46,2 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
foreslår å øke bevilgningen til 500 nye studieplasser med 7,3 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning
på 53,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med | 53 451 000 |
| | fra kr 5 850 065 000 til
kr 5 903 516 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til egen pakke mot ungdomsledighet, hvor det foreslås 3 000 nye
studieplasser.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 43,776 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 89,927 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med | 89 927 000 |
| | fra kr 5 850 065 000 til
kr 5 939 992 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til forslaget om 3 000 nye studieplasser og 1 000 nye fagskoleplasser. Dette medlem foreslår
derfor en økning på 58 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 104 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med | 104 551 000 |
| | fra kr 5 850 065 000 til
kr 5 954 616 000» | |
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
56,6 mill. kroner. Det er færre mottakere av grunnstipend, utstyrsstipend
og bostipend enn tidligere, og anslaget for stipend til elever i
videregående opplæring reduseres derfor med 98,1 mill. kroner. Det
er også færre mottakere av foreldrestipend og forsørgerstipend.
Samtidig er det flere mottakere av flyktningstipend, sykestipend
og stipend til personer med nedsatt funksjonsevne som trekker utviklingen på
posten i motsatt retning.
I statsbudsjettet for 2015 ble egenandelen på
reisestipend for studenter i Norge økt. Dette ga en reduksjon i
bevilgningen på post 70, mens det korrekte ville vært å redusere
bevilgningen på post 71. Det foreslås derfor å øke bevilgningen
på post 70 med 11 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på post 71.
Det foreslås videre å øke bevilgningen på posten med
312 000 kroner for at en elevgruppe ved Sørumsand videregående skole
skal få utdanningsstøtte til et seks måneders studieopphold ved
Helderberg International School i Sør Afrika.
Det foreslås midler til utdanningsstøtte til
elever i videregående opplæring som deltar i et utvekslingssamarbeid
mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og Scandinavian School of Brussels
i Belgia. Midlene har tidligere gått til elever ved Storhamar videregående
skole i Oppland i et tilsvarende samarbeid med videregående skoler
i Ontario i Canada.
Samlet foreslås det å redusere posten med 45,3 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Som følge av flere studenter i utlandet øker
utgiftene til skolepengestipend og tilleggsstipend med 37 mill.
kroner, mens anslaget for de øvrige stipendene reduseres med 13 mill.
kroner. Anslaget for reisestipend i utlandet reduseres med om lag
11 mill. kroner. I tillegg foreslås det å flytte 11 mill. kroner fra
post 71 til post 70, jf. omtale under post 70 om økt egenandel på
reisestipend for studenter i Norge.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 99 000
kroner for at en elevgruppe ved Sørumsand videregående skole skal
få utdanningsstøtte til å ta et seks måneders studieopphold ved
Helderberg International School i Sør Afrika.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med
1,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 73 mill.
kroner som følge av økt anslag for ikke-rentebærende lån. I bevilgningsendringen
inngår en økning på 30 000 kroner for at studenter som tar utdanning
ved ACN fortsatt skal ha rett til utdanningsstøtte fra og med undervisningsåret
2015–2016.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
foreslår å øke bevilgningen til 500 nye studieplasser med 0,1 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning
på 73,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 72 | Rentestøtte, overslagsbevilgning,
økes med | 73 098 000 |
| | fra kr 894 280 000 til
kr 967 380 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til egen pakke mot ungdomsledighet, hvor det foreslås 3 000 nye
studieplasser.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 0,81 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 73,808 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 72 | Rentestøtte, overslagsbevilgning,
økes med | 73 808 000 |
| | fra kr 894 282 000 til
kr 968 090 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til forslagene om 3 000 nye studieplasser og 1 000 nye fagskoleplasser. Dette medlem foreslår
derfor en økning på 1,1 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 74 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 72 | Rentestøtte, overslagsbevilgning,
økes med | 74 098 000 |
| | fra kr 894 282 000 til
kr 968 380 000» | |
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
21,2 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak lavere anslag
for ettergivelse på grunn av uførhet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 12,5 mill.
kroner. Merbehovet skyldes i hovedsak økt avskrivning av lån etter
gjeldsordningsloven og utenrettslig gjeldsordning.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
401,7 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak økt beholdning
av rentegjeld i tillegg til nye anslag på utdanningslån, skolepengelån
m.m.
Det foreslås videre å øke bevilgningen på posten med
5,2 mill. kroner for at studenter som tar utdanning ved ACN, fortsatt
skal ha rett til utdanningsstøtte fra og med undervisningsåret 2015–2016.
Bevilgningsbehovet på posten vil også øke med 1,1 mill.
kroner som følge av forslag om å øke antall studieplasser ved ingeniørutdanningen
i Florø.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
med 395,4 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
foreslår å øke bevilgningen til 500 nye studieplasser, økte utlånsrammer
Statens lånekasse for utdanning, med 22 mill. kroner i forhold til
regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 373,4 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning,
reduseres med | 373 410 000 |
| | fra kr 23 583 114 000 til
kr 23 209 704 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til egen pakke mot ungdomsledighet, hvor det foreslås 3 000 nye
studieplasser.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 131,733 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en reduksjon på 263,677 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning,
reduseres med | 263 677 000 |
| | fra kr 23 583 114 000 til
kr 23 319 437 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til forslagene om 3 000 nye studieplasser og 1 000 nye fagskoleplasser. Dette medlem foreslår
en økning på 131,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 263,6 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning,
reduseres med | 263 610 000 |
| | fra kr 23 583 114 000 til
kr 23 319 504 000» | |
På bakgrunn av regnskapstall for 2014 foreslås det
å øke bevilgningen på posten med 2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
19 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at flere kunder benytter
eFaktura eller AvtaleGiro enn tidligere anslått.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 76,4 mill.
kroner. Mindrebehovet skyldes at færre kunder mottar andre- og tredjegangs
betalingsvarsel enn tidligere anslått.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 216,3 mill.
kroner. Mindrebehovet skyldes i hovedsak reduksjon i anslaget for
redusert rentegjeld for tidligere perioder og reduksjon i anslag
for innbetalinger.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen til lån som
omgjøres til stipend ved avlagt eksamen med 87,9 mill. kroner. Merbehovet
skyldes nye anslag for omgjøring av lån til stipend og likningskontroll.
Bevilgningsbehovet på posten vil også øke med 350 000
som følge av forslag om å øke antall studieplasser ved ingeniørutdanningen
i Florø.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med
88,3 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, foreslår å øke bevilgningen til
500 nye studieplasser, omgjøring av utdanningslån til stipend, med
7,3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 95,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5310 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 93 | Omgjøring av utdanningslån til stipend,
økes med | 95 580 000 |
| | fra kr 5 474 074 000 til
kr 5 569 654 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til forslagene om 3 000 nye studieplasser og 1 000 nye fagskoleplasser. Dette medlem støtter
som en del av dette forslaget fra budsjettforliket om 500 studieplasser
og økningen på 7,3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 95,58 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen med 192,7 mill. kroner.
Endringen skyldes i hovedsak økning i påløpte og innbetalte renter
fra kundene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, foreslår
å øke bevilgningen til 500 nye studieplasser, økte renteinntekter
Statens Lånekasse, med 0,1 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 192,8 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5617 | | Renter fra Statens lånekasse for utdanning | |
| 80 | Renter, økes med | 192 837 000 |
| | fra kr 3 757 151 000 til
kr 3 949 988 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til forslagene om 3 000 nye studieplasser og 1 000 nye fagskoleplasser. Dette medlem støtter
som en del av dette forslaget fra budsjettforliket om 500 studieplasser
og økningen på 0,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 192,8 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
I statsbudsjettet for 2015 er det bevilget 51 mill. kroner
til innføring av en ordning med gratis kjernetid i barnehage for
4- og 5-åringer fra husholdninger med lav inntekt. Ordningen er
planlagt innført fra 1. august 2015. Inntektsgrensen er foreslått
fastsatt årlig av Stortinget. For 2015 foreslår regjeringen en inntektsgrense
på 405 000 kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III Kunnskapsdepartementet.
På bakgrunn av endringer i budsjetteringsmodellen
for studentboliger ble tilsagnsfullmakten beregnet med utgangspunkt
1 500 studentboliger i Prop. 1 S (2014–2015). Tilsagnsfullmakten
ble ikke endret da Stortinget vedtok å øke bevilgningen til bygging av
ytterligere 500 studentboliger i saldert budsjett 2015. Tilsagnsfullmakten
for 2015 foreslås derfor økt med 23,6 mill. kroner, til 566,6 mill.
kroner, jf, forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II Kunnskapsdepartementet.
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015
fattet Stortinget et anmodningsvedtak, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015)
– anmodningsvedtak – vedtak nr. 39 (2014–2015):
«Stortinget ber regjeringen frem til RNB avklare rammer
og finansiering for en ny folkehøyskole, SKAP, i et samarbeid mellom
det offentlige og næringslivet i Lindesnesregionen.»
SKAP har søkt om godkjenning som ny folkehøyskole
fra høsten 2016. I søknaden tas det sikte på en gradvis opptrapping
over tre år. Ved full drift legges det opp til et elevgrunnlag på
100 elever. Dette vil kreve 8,6 mill. kroner i statlig tilskudd.
Skolen vil ha samarbeid med lokalt næringsliv. Kunnskapsdepartementet
legger til grunn at dette gjelder faglig samarbeid tilknyttet aktivitetene
ved skolen. Folkehøyskoleloven og gjeldende tilskuddsmodell legger ikke
til rette for å finansiere folkehøyskoler i samarbeid med lokale
aktører. Søknaden er til behandling i Kunnskapsdepartementet.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Det vises til forslag på Kommunal- og moderniseringsdepartementets
kap. 2445 post 30 om å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til prosjektering
av nybygg for helse- og sosialfag ved HiST. Høgskolen i Sør-Trøndelag
(HiST) har behov for oppdaterte lokaler for sine helse- og sosialfagsutdanninger.
Det er planlagt et nybygg på Øya i Trondheim, et område der både
NTNU og HiST har sine øvrige helseutdanninger i dag. Samlet prosjekteringskostnad
anslås til om lag 25 mill. kroner.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Det vises til forslag under Kommunal- og moderniseringsdepartementets
kap. 530 post 33 om å øke kostnadsrammen for rehabiliteringen av
Urbygningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
På grunn av utfordringer underveis i prosjektet foreslås det å øke
kostnadsrammen til 470 mill. kroner (prisnivå per november 2015).
Komiteen tar omtalen
til orientering og viser til merknad under.
Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg for
å utrede grunnlaget for en eventuell statlig dekning av ideelle
organisasjoners historiske pensjonskostnader. Utvalget skal levere
sin innstilling innen utgangen av juni 2016. Det foreslås å bevilge
3 mill. kroner til ekspertutvalgets arbeid, inkludert utgifter til
nødvendig informasjonsinnhenting samt drift av sekretariatet.
Regjeringen foreslår 9,8 mill. kroner til å
oppgradere og modernisere IKT-løsningen for de departementene som
er på felles plattform. Utgiftene foreslås delt mellom de berørte
departementene og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS).
På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen under
kap. 300 Kulturdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter med
463 000 kroner, mot tilsvarende økning under Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
jf. nærmere omtale under kap. 510 post 45.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen under posten
med 2,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen Stoltenberg i Prop. 1 S (2013–2014) varslet en
arbeidsgruppe for vurdering av pensjonsutfordringene til ideelle
organisasjoner, og konstaterer at regjeringen nå velger å realisere
en slik.
Disse medlemmer viser videre
til behandlingen av Dokument 8:85 S (2013–2014), og anmodningsvedtak
nr. 15, hvor det understrekes at ideelle aktørers historiske pensjonsforpliktelser
må avklares, før det utlyses nytt felles anbud. I samband med den
kommende anskaffelsen av kjøp av institusjonsplasser, forventer disse
medlemmer at den skjermede anbudsrunden blir reell og i
tråd med Stortingets vedtak.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Dokument 8:85 S (2013–2014) anmodningsvedtak nr. 15 og 16, og
viser til at Stortingets intensjon med vedtakene er at de ideelles stilling
ikke forverres frem til det er funnet en løsning på de historiske
pensjonsforpliktelsene, og at andelen barnevernstjenester fra ideelle
aktører ikke reduseres. Dette medlem vil derfor understreke
at det er de faste plassene, dvs. det samme antallet institusjonsplasser,
som skulle lyses ut våren 2015 som skal lyses ut på nytt. Dette
medlem vil understreke at barnets beste er et grunnleggende
hensyn, og at kvalitet skal vektlegges mer enn pris ved kjøp av
barnevernstjenester.
Bevilgningen under posten skal legge til rette
for at det etableres flere livssynsnøytrale seremonirom i kommunene.
Ordningen er en prøveordning som har vært virksom siden 2012. Det
er fylkeskommunene som forvalter tilskuddet og behandler søknader.
Kulturdepartementet vil i løpet av 2015 ta stilling til tilskuddsordningens
framtidige innretning. Flere av fylkeskommunene har utbetalt færre
tilskudd enn forutsatt, og en av fylkeskommunene mottok ikke søknader
på utlysningen i 2014. Kulturdepartementet vil derfor gjennomføre
en ny utlysning av tilskudd til planlegging og etablering av livssynsnøytrale
seremonirom i 2015. Denne utlysningen vil ikke være begrenset til
de fem fylkeskommunene som deltar i prøveordningen. Som følge av
mindreforbruket under posten foreslås det å redusere bevilgningen
med 4 mill. kroner mot tilsvarende økt bevilgning på kap. 315 post
79, jf. omtale nedenfor.
Det foreslås derfor å redusere bevilgningen
under kap. 310 post 60 med 4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,5 mill.
kroner, jf. omtale under kap. 323 post 70 nedenfor.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Stortinget vedtok våren 2015 endringer i arveloven,
som innebærer at såkalt herreløs arv skal tilfalle frivillige organisasjoner
som arbeider for barn og unge, jf. Innst. 183 L (2014–2015) og Prop.
18 L (2014–2015). Det er lagt opp til at de regnskapsførte inntektene
fra herreløs arv to år før budsjettåret skal legges til grunn for
tildelingen til de frivillige organisasjonene. Inntektene fra herreløs
arv i 2013 utgjorde 6,5 mill. kroner. Regjeringen foreslår at tilskuddet utbetales
til Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), som vil
være ansvarlig for å fordele midlene. Det opprettes en ny post til
formålet.
Det foreslås på denne bakgrunn å bevilge 6,5 mill.
kroner under kap. 315 post 75.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke viktigheten av å bidra til å styrke de frivillige organisasjoner,
og av å fortsette kulturløftet, slik det også fremgår av Arbeiderpartiets
alternative budsjett for 2015. Disse medlemmer støttet
ikke forslaget om å endre arveloven, slik at herreløs arv tilfaller
organisasjonene.
Stortinget bevilget i 2014 et driftstilskudd
på 16,1 mill. kroner til Norsk teaterråd under kap. 315 Frivillighetsformål,
post 78.
Kulturdepartementet bestilte i 2014 en gjennomgang
av regnskapsførsel, funksjoner og roller i Norsk teaterråd i årene
2011, 2012 og 2013. Rapporten viste at Norsk teaterråd brøt med
departementets retningslinjer for tilskuddsmottakere på vesentlige
områder. Dette gjaldt manglende kontroll med den økonomiske situasjonen,
manglende overholdelse av bokføringsloven og skattebetalingsloven,
manglende rapportering for bruk av midler og bruk av midler til
andre formål enn de er bevilget til. Gjennomgangen viser blant annet
at 2,9 mill. kroner fra ordningen Frifond teater er brukt til å
forskuttere utbetaling i en annen ordning. Norsk teaterråd er fratatt
oppgaven med å fordele Frifond-midler og Kulturdepartementet har
krevd tilbakebetalt beløpet som ikke er benyttet til formålet.
1,7 mill. kroner av driftstilskuddet ble ikke
utbetalt i 2014 fordi Kulturdepartementet ikke mottok rapportering
som viste tilfredsstillende økonomistyring. Norsk teaterråd har
i mars 2015 lagt fram revidert regnskap for 2014 og i den forbindelse
anmodet om at Kulturdepartementet utbetaler de tilbakeholdte driftsmidlene
for 2014.
Regnskap og revisjonsberetning for 2014 viser
at det fortsatt er knyttet stor usikkerhet til Norsk teaterråds
økonomistyring. Revisor har avgitt beretning med flere forbehold.
Det tas forbehold om underlaget for flere av eiendels- og gjeldspostene,
og det påpekes at utgående balanse pr. 31. desember 2013 ikke er
tilfredsstillende dokumentert. Revisor har ikke kunnet fastslå betydningen
av dette for resultatet. Kulturdepartementet mener det er usikkert
om regnskapet viser det korrekte bildet av organisasjonens økonomiske
stilling.
Norsk teaterråds rapportering gir ikke tilfredsstillende
grunnlag for å melde til Stortinget at midlene er brukt i tråd med
bevilgningsvedtak og forutsetninger. Kulturdepartementet har derfor
besluttet at de tilbakeholdte driftsmidlene ikke utbetales til Norsk
teaterråd. Det er ikke øremerket driftstilskudd til Norsk teaterråd
i budsjettet for 2015.
Komiteen tar omtalen
til etterretning.
Regjeringen la i juni 2014 fram en handlingsplan mot
radikalisering og voldelig ekstremisme. Ett av tiltakene i planen
er å styrke tros- og livssynsdialogen. Kulturdepartementet lyste
høsten 2014 ut midler til dialogtiltak og tiltak mot radikalisering
og ekstremisme. Ved utlysningen mottok departementet søknader på
ulike prosjekter fra tros- og livssynssamfunn, frivillige organisasjoner
og kommuner med en samlet søknadssum på rundt 16 mill. kroner. Av
dette tildelte Kulturdepartementet 2,2 mill. kroner til 13 ulike
prosjekter.
Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen under
posten med 4 mill. kroner, slik at flere dialogtiltak og tiltak
mot radikalisering og ekstremisme kan få støtte i 2015. Forslaget
dekkes inn gjennom en tilsvarende reduksjon under kap. 310 post
60, jf. omtale ovenfor.
Deltakelse i frivillige organisasjoner og aktiviteter
gir barn og unge opplevelser, følelse av mestring og sosial tilhørighet.
Regjeringen vil at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta
i fritidsaktiviteter.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen under posten
med 5 mill. kroner for å støtte tiltak som bidrar til at flere barn
og unge får mulighet til å delta i organisert frivillighet. Den
økte bevilgningen skal benyttes til å støtte de frivillige organisasjonenes egne
løsninger for å inkludere flere barn og unge som i dag står utenfor
den organiserte frivilligheten. Bevilgningen skal tilfalle frivillige
organisasjoner som ikke mottar midler over idrettens andel av spillemidlene
og som tilbyr andre aktiviteter enn idrett.
Kulturdepartementet vil vektlegge ubyråkratiske inkluderingstiltak
som frivillige organisasjoner selv utvikler. Deler av bevilgningen
vil bli nyttet til å styrke arbeidet til Nasjonal dugnad mot fattigdom
og utenforskap blant barn og unge, som er et initiativ som en rekke
av de frivillige organisasjonene står bak for å inkludere barn og
unge i frivillig aktivitet.
Samlet foreslås bevilgningen under posten økt med
9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til proposisjonen og forslaget om å øke bevilgningen med 25 mill.
kroner til en samlet bevilgning på 125 mill. kroner, mens de innkomne
søknadene beløper seg til 192 mill. kroner. Dette medlem viser
til at dette betyr at regjeringens bevilgningsforslag ikke på langt
nær er tilstrekkelig for å imøtekomme de innkomne 451 søknadene
for inneværende år. En underbudsjettering fra regjeringen vil dermed
føre til en stor avkortning for de søkerne som venter på momskompensasjon.
Dette påvirker økonomien i anleggsprosjektene svært negativt.
Dette medlem mener det er urimelig
at idrettslagene risikerer å straffes økonomisk gjennom avkortning
i momsrefusjon som følge av at bevilgningen er for liten. En underfinansiert
rammestyrt ordning oppleves som urettferdig og vilkårlig. For å unngå
en slik usikkerhet, og sikre frivillige organisasjoner samme vilkår
som kommuner og private utbyggere, har derfor Senterpartiet foreslått
å gjøre ordningen med kompensasjon til en rettighet og ikke avhengig
av årlige bevilgninger. Dette medlem viser i den
forbindelse til Senterpartiets representantforslag i Dokument 8:22
S (2014–2015) og Innst. 241 S (2014–2015) der Senterpartiet fikk
gjennomslag for forslaget om å gjøre ordningen regelstyrt. Dette
vil gi større forutsigbarhet og bedre understøtte den lokale og
frivillige innsatsen som er avgjørende for å realisere sårt tiltrengte
idrettsanlegg.
Dette medlem er derfor overrasket
over at regjeringen ikke følger opp flertallsinnstillingen og sørger
for å etterbevilge tilstrekkelige midler til å imøtekomme behovet
for budsjettåret 2015, men isteden opprettholder usikkerhet for
de idrettslag som har søkt om refusjon av sine momsutgifter.
For å sikre økonomien i de anleggene som har søkt
om merverdiavgiftskompensasjon for inneværende år, foreslår dette
medlem å øke bevilgningen under kap. 315 post 82 med 50
mill. kroner utover regjeringens forslag i proposisjonen, tilsvarende
en økning på 75 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
315 | | Frivillighetsformål | |
| 82 | Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging
av idrettsanlegg, økes med | 75 000 000 |
| | fra kr 100 018 000 til
kr 175 018 000» | |
Ordningen for kompensasjon av merverdiavgift ved
bygging av idrettsanlegg ble opprettet i 2010. Formålet med ordningen
er å lette finansieringen av anleggsinvesteringer for idrettslag
og foreninger.
I saldert budsjett 2015 er det bevilget 100 mill. kroner
til ordningen. Dette er en vellykket ordning for idrettslagene,
og det forventes nå en større etterspørsel etter tilskuddsordningen
i 2015 enn det som opprinnelig ble lagt til grunn.
For å imøtekomme økt etterspørsel foreslås det
å øke bevilgningen under posten med 25 mill. kroner. Dersom bevilgningen
ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortningen
være lik for alle godkjente søknader.
Det foreslås å øke bevilgningen under posten med
25 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at statsråd Widvey i debatten om å gjøre ordningen regelstyrt,
opplyste at søknadsinngangen var langt høyere enn budsjettert, og
at det endelige beløp først ville være klart etter at søknadene
er gjennomgått i departementet. Disse medlemmer viser
til Innst. 241 (2024–2015) der mindretallet foreslo at ordningen
ble omgjort til regelstyrt. Flertallet ba der regjeringen vurdere
mer forutsigbarhet, herunder mindretallets forslag, senest i statsbudsjettet
for 2016. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen
på samme måte som i 2014 kommer tilbake med en løsning i saldert
budsjett.
Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til utredninger,
utvalg, forskningsoppdrag og andre oppgaver som Norsk kulturråd
eller Kulturdepartementet ivaretar på vegne av andre. Deler av bevilgningen
finansieres av eksterne midler.
Som rådgivende organ på kunst- og kulturfeltet utfører
Norsk kulturråd i økende grad oppdrag og utredninger på vegne av
andre, i tillegg til ordinær drift. Norsk kulturråd er også koordinator
for ulike typer samarbeidsprosjekter på kulturfeltet, som finansieres
av eksterne midler. Det er behov for å øke bevilgningen under posten
med 6,7 mill. kroner, mot opprettelse av en tilsvarende inntektsbevilgning
under kap. 3320 post 2. Regjeringen foreslår videre at det knyttes
en merinntektsfullmakt til posten, som innebærer at utgiftsbevilgningen
kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3320 post
2, jf. forslag til romertallsvedtak.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen
under posten med 6,7 mill kroner, mot tilsvarende økning under kap.
3320 post 2.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og II Kulturdepartementet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår å øke bevilgningen til Mela-huset
med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Melahuset vil samle, bearbeide og utvikle og formidle kunnskap om
kulturelt mangfold, og gi råd og veiledning til private og offentlige
virksomheter, utøvere og publikum. Bevilgningen skal benyttes i
arbeidet med ferdigstillelse av huset, og til igangsetting av aktiviteter.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
320 | | Allmenne kulturformål | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg,
kan overføres, økes med | 5 000 000 |
| | fra kr 210 216 000 til
kr 215 216 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
å øke bevilgningen til Mela-huset med 5 mill. kroner i forhold til
regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at
statsråd Widvey har offentliggjort at regjeringen vil bevilge 15 mill.
kroner for å starte flytting og opprustning av OL-museet på Lillehammer. Disse
medlemmer er overrasket over at dette ikke er fulgt opp
i RNB, og mener det er nødvendig med en oppstartsbevilgning nå,
for at dette skal være ferdig til Ungdoms-OL i februar 2016. Disse
medlemmer foreslår en oppstartsbevilgning på 5 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
320 | | Allmenne kulturformål | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg,
kan overføres, økes med | 10 000 000 |
| | fra kr 210 216 000 til
kr 220 216 000» | |
Det foreslås å redusere bevilgningen under posten
med 2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 323 post 70 nedenfor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen til Kristiansund kirke,
kunst, kulturfestival med 1,5 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en reduksjon på 500 000 kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
320 | | Allmenne kulturformål | |
| 79 | Til disposisjon,
kan nyttes under post 1, reduseres med | 500 000 |
| | fra kr 7 641 000 til
kr 7 141 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det allerede er bygget opp god infrastruktur for å fange
opp talenter og ser ikke behovet for et nytt talentprogram. Videre
viser dette medlem til at regjeringen har kuttet
kraftig i reisestøtteordningen gjennom Utenriksdepartementet – en
talentsatsing i praksis.
Dette medlem foreslår derfor
å avvikle bevilgningen til talentprogrammet.
Dette medlem foreslår en reduksjon
på 13,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en reduksjon på 13,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
320 | | Allmenne kulturformål | |
| 86 | Talentutvikling, reduseres med | 13 500 000 |
| | fra kr 30 000 000 til
kr 16 500 000» | |
Posten gjelder inntekter ved oppdrag, prosjekter, utvalg
og utredninger i Norsk kulturråd og Kulturdepartementet, som finansieres
av eksterne midler. Som følge av økende aktivitet på området foreslår
regjeringen at det opprettes en ny inntektspost 2 Inntekter ved
oppdrag, og at inntektsbevilgningen settes til 7 mill. kroner. Bevilgningen
motsvares av utgiftsøkningen på 6,7 mill. kroner under kap. 320
post 21, jf. omtale ovenfor. Differansen mellom beløpene skyldes
at deler av utgiftene faller inn under nettoordningen for merverdiavgift.
Det foreslås å bevilge 7 mill. kroner under
kap. 3320 post 2.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen under posten foreslås redusert
med 19,3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 321 post 74 nedenfor.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Som varslet i Meld. St. 23 (2011–2012) Visuell kunst
skal ordningen med garantiinntekter utfases og erstattes av nye
stipendordninger for etablerte kunstnere og seniorkunstnere, jf.
Prop. 1 S (2012–2013) for Kuturdepartementet. Fra og med 2013 er
det ikke tildelt nye garantiinntektshjemler under posten. Midler
fra frigjorte hjemler er omdannet til tiårige stipendordninger,
som tidligere har vært budsjettert under kap. 321 post 73.
I henhold til forskrift om statens stipend og
garantiinntekter for kunstnere er det også gitt adgang til at garantiinntektsinnehavere
kan få sin hjemmel omdannet til stipend for etablerte kunstnere
og seniorkunstnere fra 1. januar 2015. 139 kunstnere har søkt og
fått medhold om å få omgjort sin hjemmel i 2015. Disse stipendordningene
har samme størrelse som garantiinntekten og skal lønnsjusteres tilsvarende.
Da et økende antall kunstnere vil bli overført
til de nevnte stipendordningene fram til garantiinntektsordningen
endelig utfases i 2039, bør de to ordningene heretter budsjetteres
under samme post. Med bakgrunn i dette foreslår regjeringen at de
budsjetterte bevilgningene til stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere
omposteres fra post 73 til post 74. Navnet på posten foreslås samtidig
endret fra Garantiinntekter til Garantiinntekter og langvarige stipend.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen
under post 74 med 19,3 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under
post 73.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Oslo-Filharmonien har forhandlet fram ny husleieavtale
med Oslo konserthus, med virkning fra 1. april 2015. For å dekke
utgiftene til økt husleie er det behov for å øke tilskuddet til
Oslo-Filharmonien.
Det foreslås å øke bevilgningen under posten med
2,5 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjoner under kap. 314 post
71 og kap. 320 post 79.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Under posten er det fra 2015 tatt hensyn til
nettoordningen for merverdiavgift. På posten omfatter det Nasjonalbiblioteket,
Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) og Språkrådet. I beregningsgrunnlaget for
NLB var det ved en feil beregnet utgifter til merverdiavgift for
både husleie og honorarer til innlesere. Disse utgiftene er uten
merverdiavgift. Det innebærer at det er behov for å øke bevilgningen
med 1,6 mill. kroner.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen
under posten med 1,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår å øke bevilgningen til Kristent
Arbeid Blant Blinde med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
326 | | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | |
| 78 | Ymse faste tiltak,
økes med | 1 000 000 |
| | fra kr 72 394 000 til
kr 73 394 000» | |
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen til Lysbuen
museum, Telemark, fullfinansiering av konsolideringsprosess med
1,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Flertallet foreslår videre å
øke bevilgningen til Outsider Art, Tromsø, med 1 mill. kroner i
forhold til regjeringens forslag.
Flertallet foreslår i tillegg
å øke bevilgningen til Måløyraidsenteret med 2 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 4,5 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Midlene kanaliseres gjennom
Musea i Sogn og Fjordane, som også forutsettes å forestå den videre
driften av denne museumsenheten i Måløy.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
328 | | Museums- og andre kulturvernformål | |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket, økes
med | 4 500 000 |
| | fra kr 1 082 552 000 til
kr 1 087 052 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
i tillegg å øke bevilgningen til Skibladner med 1 mill. kroner i
forhold til regjeringens forslag.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 5,5 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
328 | | Museums- og andre kulturvernformål | |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket, økes
med | 5 500 000 |
| | fra kr 1 082 552 000 til
kr 1 088 052 000» | |
Bevilgningen under posten skal dekke utgiftene til
Arkivverkets oppdragsvirksomhet. Bevilgningen kan bare nyttes i
samme omfang som det skaffes inntekter fra oppdragsvirksomheten.
I saldert budsjett 2015 er det et mindre avvik mellom utgiftsbevilgningen
under posten og korresponderende inntektsbevilgning under kap. 3329
post 2.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen
under posten med 21 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale under kap. 334 post 21 nedenfor.
Det foreslås å redusere bevilgningen under posten
med 2,9 mill. kroner, mot tilsvarende økning under post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Driften i Medietilsynet er i økende grad knyttet til
oppdragsvirksomhet som finansieres av eksterne midler. Deler av
denne virksomheten har tidligere vært budsjettert under kap. 334
post 1. Som følge av at oppdragsvirksomheten nå har fått mer varig
karakter, foreslås bevilgningen på post 1 redusert med 2,9 mill.
kroner mot tilsvarende økt bevilgning på post 21. Det vises også
til omtale under kap. 3334, postene 1 og 2.
Bevilgningen under posten kan bare nyttes i
samme omfang som det skaffes inntekter fra oppdragsvirksomheten.
I saldert budsjett for 2015 er det et mindre avvik mellom utgiftsbevilgningen
på posten og korresponderende inntektsbevilgning på kap. 3334 post
2. For å korrigere for avviket foreslås bevilgningen økt med 9 000
kroner, utover det som er foreslått omdisponert fra kap. 334 post
1.
Samlet foreslås det på denne bakgrunn å øke
bevilgningen under posten med 2,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten dekker ulike faste tiltak innenfor film-
og medieområdet, blant annet tilskudd til å dekke utgifter ved medlemskap
i internasjonale programmer. Medlemsavgiften ved deltakelse i Nordisk
Film & TV Fond utbetales i danske kroner, mens medlemsavgiften
ved deltakelse i Europarådets programmer, Eurimages og Det Audiovisuelle
Observatoriet, utbetales i euro. Som følge av lavere kronekurs enn
lagt til grunn, er utgiftene til å dekke disse medlemsavgiftene
høyere enn budsjettert.
Det foreslås derfor å øke bevilgningen under
posten med 1,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale under post 2 nedenfor.
Det foreslås å redusere bevilgningen under posten
med 3,2 mill. kroner, mot tilsvarende økning under kap. 3334 post
2.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Medietilsynet utfører i økende grad oppdrag
som er finansiert av eksterne midler. Inntektene fra slike oppdrag
har tidligere vært ført under kap. 3334 post 1, men oppdragene har
nå fått en mer permanent karakter, jf. omtale under kap. 334 post
21 ovenfor. Differansen mellom økningen i inntektsbevilgningen under
posten og økningen i utgiftsbevilgningen under kap. 334 post 21
skyldes at deler av utgiftene faller inn under nettoordningen for
merverdiavgift.
Det foreslås å øke bevilgningen under posten med
3,2 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Tilskudd til lokalkringkasting var fram til
og med 2014 bevilget under kap. 334 Film- og medieformål, post 71
Filmtiltak m.m. I saldert budsjett 2015 bevilges tilskuddet på egen
post til formålet. Ved opprettelse av ny post i Prop. 1 S (2014–2015)
ble det ved en feil ikke foreslått at stikkordet kan
overføres knyttes til posten. Tilskuddsordningen er innrettet
slik at siste del av tilskuddet først vil komme til utbetaling i påfølgende
budsjettermin.
Det foreslås derfor at bevilgningen under posten tilføyes
stikkordet kan overføres, jf. forslag
til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak
IV Kulturdepartementet.
Bevilgningen under posten skal dekke utgiftene ved
Lotteri- og stiftelsestilsynets oppdragsvirksomhet. Bevilgningen
kan bare nyttes i samme omfang som det skaffes inntekter. I saldert
budsjett for 2015 er det et mindre avvik mellom utgiftsbevilgningen
på posten og budsjetterte inntekter.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen
under kap. 339 post 21 med 7 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen gjelder inntekter fra gebyrer for bl.a.
behandling av søknader om godkjenning og autorisasjon av aktører
i lotterimarkedet. Inntektene under posten skal sammen med inntektene
fra kap. 3339 post 4 og kap. 5568 postene 71 og 73 dekke tilsvarende
utgifter under kap. 339 post 1. I saldert budsjett for 2015 er det
et mindre avvik mellom inntektsbevilgningene under kap. 3339 post
2 og 4 og den korresponderende utgiftsbevilgningen under kap. 339
post 1.
Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen
under kap. 3339 post 2 med 57 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale ovenfor under kap. 3339
post 2.
Det foreslås å redusere bevilgningen under posten
med 2 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Oppheving av boplikt for prester framgår av
eget rundskriv fra Kulturdepartementet med virkning fra 1. september
2015. I forberedelsene til avviklingen av boplikten har det vært
forhandlet med prestenes tjenestemannsorganisasjoner, da tjenestebolig-
og bopliktordningen regnes for å være en del av prestenes generelle
lønns- og arbeidsvilkår. Det er oppnådd enighet med tjenestemannsorganisasjonene
om en lønnsmessig kompensasjon ved avvikling av boplikten, med virkning
fra 1. september 2015. Avtalen har en årlig budsjettvirkning på
68,5 mill. kroner, inklusive arbeidsgiveravgiften. Budsjettvirkningen
for 2015 er på 22,8 mill. kroner, inklusive arbeidsgiveravgiften.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen
under posten med 22,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Åpen folkekirke stiller lister i 9 av 11 bispedømmer ved
høstens kirkevalg. Som velger vil en på valgdagen ha mulighet til
å velge mellom Åpen folkekirkes liste og nominasjonskomiteens liste.
De får ingen støtte fra Kirken eller andre offentlige instanser. Disse
medlemmer foreslår å øke post 70 med 1 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag, for å styrke Åpen folkekirkes arbeid.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 22 800 000 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
340 | | Den norske kirke | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 22 800 000 |
| | fra kr 1 207 676 000 til
kr 1 230 476 000» | |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår
å øke bevilgningen til Sjømannskirken med 2,5 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 2,5 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
340 | | Den norske kirke | |
| 71 | Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk
kirke i utlandet, økes med | 2 500 000 |
| | fra kr 81 297 000 til
kr 83 797 000» | |
Stortinget vedtok høsten 2011 å gi statsgaranti
og tilsagn om statstilskudd til arrangementet Ungdoms-OL på Lillehammer
i 2016, jf. Innst. 33 S (2011–2012) og Prop. 153 S (2010–2011).
Med bakgrunn i en ekstern kvalitetssikring ble det statlige garantiansvaret
beregnet til 409 mill. kroner og det statlige tilskuddet til arrangementet
til 232 mill. kroner, begge beløp i 2010-kroner.
I tråd med forutsetningene i proposisjonen er
det opprettet et aksjeselskap under navnet Lillehammer Ungdoms-OLs
organisasjonskomité AS (LYOGOC), der staten eier 51 pst. av aksjene.
Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF)
og Lillehammer kommune eier 24,5 pst. av aksjene hver. Selskapet
har ansvar for planlegging og gjennomføring av Ungdoms-OL.
LYOGOC har nylig gjort Kulturdepartementet kjent
med et behov for å utvide det statlige tilskuddet til lekene. Selskapet
viser blant annet til at sponsorinntektene trolig vil bli vesentlig
lavere enn det som var forutsatt. Dersom arrangementet må gjennomføres
innenfor de til nå gitte rammer, vil selskapet måtte beslutte innsparinger
på kostnadssiden som vil redusere kvaliteten på arrangementet.
Regjeringen legger vekt på at Ungdoms-OL skal være
et arrangement som bidrar til å styrke den helhetlige idrettssatsingen
på ungdom. Regjeringen mener derfor det er viktig at arrangementet
kan gjennomføres på en måte som ivaretar de positive effektene som
lekene forventes å ha for denne målgruppen. Med bakgrunn i dette
foreslår regjeringen å øke det statlige tilskuddet til arrangementet
med 20 mill. kroner. Tilskuddsøkningen vil bli finansiert ved tildeling
av spillemidler til idrettsformål i 2015, innenfor idrettens andel.
Omregnet til 2015-kroner utgjør gjeldende tilsagnsfullmakt
252,3 mill. kroner. Regjeringen foreslår med bakgrunn i dette at
Stortinget gir samtykke til å øke tilsagnsrammen for det statlige
tilskuddet med 20 mill. kroner, til i alt 272,3 mill. kroner (prisnivå
2015), jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.1 Kulturdepartementet.
Homeless World Cup, eller VM i Gatefotball,
er et årlig internasjonalt fotballmesterskap for landslag med spillere
som har sosiale- og/eller rusproblemer. Frelsesarmeen ønsker å arrangere
VM i Gatefotball i Oslo i 2017 og har søkt om statstilskudd til
arrangementet.
Regjeringen ønsker å bidra med 15 mill. kroner til
forberedelse og gjennomføring av arrangementet. Det foreslås at
Stortinget samtykker i at det gis tilsagn om et statstilskudd på
15 mill. kroner, under forutsetning av at Frelsesarmeen tildeles
arrangementet, jf. forslag til romertallsvedtak. Tilskuddet vil
i tilfelle komme til utbetaling i 2016 og 2017. Tilskuddet vil være
i løpende priser og vil ikke bli prisjustert.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak
III.2 Kulturdepartementet.
Lønnsjustering for høyesterettsdommere fastsettes
av Stortinget. Lønnen til dommere i Høyesterett ble regulert med
virkning fra 1. oktober 2014, jf. Innst. 166 S (2014–2015) Innstilling
fra Stortingets presidentskap om regulering av lønnen for Høyesteretts
medlemmer. Virkningen for perioden 1. oktober 2014 til 31. desember
2015 utgjør 1,6 mill. kroner. Det er ikke tatt høyde for dette i
saldert budsjett 2015.
I bevilgningsforslaget i Prop. 1 S (2014–2015) var
det ved en feil ikke kompensert for lønnsoppgjøret for dommerne
i Høyesterett per 1. oktober 2013. Helårsvirkningen i 2015 anslås
til 1,5 mill. kroner.
I forbindelse med Høyesteretts 200-årsjubileum påløper
det utgifter til et jubileumsskrift, markering av jubileet og etablering
av en utstilling. Det foreslås å øke bevilgningen med 1,3 mill.
kroner til formålet mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen
på kap. 410 post 1.
I 2014 ble det bevilget 4,7 mill. kroner til
sikkerhets- og adgangskontroll i Høyesteretts hus. Deler av bevilgningen
er overført fra 2014 til 2015. Etableringen av sikkerhetstiltakene
er blitt dyrere enn tidligere antatt, blant annet som følge av at
Høyesteretts hus er verneverdig. Prosjekteringen viser nå at det
er behov for å øke bevilgningen på posten med 2,9 mill. kroner for
å kunne etablere en funksjonell sikkerhets- og adgangskontroll.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap.
61 post 1 med 7,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Støttegruppen etter Scandinavian Star arrangerte 7. april
2015 en 25-årsmarkering etter katastrofen. Det foreslås å støtte
arrangementet ved å øke bevilgningen på kap. 400 post 71 med 50 000
kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 400 post
1.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Justis- og beredskapsdepartementet bistår internasjonale
organisasjoner og utvalgte land med rettsstatsutvikling ved å tilby
ekspertise fra justissektoren (Styrkebrønnen). Justis- og beredskapsdepartementet
har arbeidsgiveransvaret for personell som er i oppdrag.
Oppdragene finansieres over Utenriksdepartementets
budsjett (bistandsbudsjettet), og Justis- og beredskapsdepartementet
har til nå hatt fullmakt til å belaste utgiftene på Utenriksdepartementets
budsjett. Denne budsjetteringspraksisen er imidlertid ikke i tråd
med retningslinjene for bruk av belastningsfullmakter, jf. Finansdepartementets
rundskriv 111 Bruk av belastningsfullmakter og betalinger mellom
statlige virksomheter.
Det foreslås derfor å endre budsjetteringen
av ordningen slik at Utenriksdepartementet utbetaler midler til
Justis- og beredskapsdepartementet, som inntektsføres på kap. 3400
post 3. Videre foreslås det at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2015 får fullmakt til å benytte merinntektene på kap. 3400 post
3 til å overskride bevilgningen på kap. 400 post 21 tilsvarende.
Det vises til omtale under kap. 3400 post 3.
Utgiftene til formålet i 2015 anslås på usikkert grunnlag
til 15 mill. kroner. Det foreslås at det bevilges 15 mill. kroner
på post 21 Spesielle driftsutgifter.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Støttegruppen etter Scandinavian Star arrangerte 7. april
2015 en 25-årsmarkering etter katastrofen. Det foreslås i den forbindelse
å øke bevilgningen på kap. 400 post 71 med 50 000 kroner mot en
tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 400 post 1.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen gjelder refusjoner fra Utenriksdepartementet
knyttet til Styrkebrønnsarbeidet. Det vises til nærmere omtale under
kap. 400 post 21. Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2015 får fullmakt til å benytte merinntektene på kap. 3400 post
3 til å overskride bevilgningen på kap. 400 post 21 tilsvarende,
jf. forslag til romertallsvedtak. Det foreslås en bevilgning på
posten på 15 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og II.1 Justis-
og beredskapsdepartementet.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsatte
4. desember 2014 lønnsendringer for dommere i tingrettene og lagmannsrettene
med virkning fra 1. oktober 2014. Virkningen for perioden 1. oktober
2014 til 31. desember 2015 er beregnet til å utgjøre 29,6 mill.
kroner. Det er ikke tatt høyde for disse utgiftene i saldert budsjett
2015. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 29,6 mill. kroner.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,3 mill.
kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 61 post
1. Det vises til nærmere omtale under kap. 61 post 1.
Prop. 112 L (2014–2015) Endringer i straffeprosessloven
(avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner) er
til behandling i Stortinget. Dersom forslaget
vedtas, vil lovendringen etter planen tre i kraft 2. oktober 2015.
Lovforslaget innebærer at ansvaret for avhør
av barn og særlig sårbare fornærmede og vitner i straffesaker overføres
fra domstolene til politiet. Det er anslått at endringene på sikt
medfører en reduksjon i de årlige driftsutgiftene for domstolene
på om lag 23 mill. kroner. Videre anslås statens utgifter til advokater
på sikt å bli redusert med 10 mill. kroner årlig. Endringene medfører
investeringsutgifter på 6 mill. kroner samt økte årlige driftsutgifter
i intervallet 35 til 40 mill. kroner. Merutgiftene i politiet er i
hovedsak knyttet til den forventede økningen i antall avhør.
Merutgiftene for politiet knyttet til den nye
ordningen vil bli dekket innenfor Justis- og beredskapsdepartementets
gjeldende budsjettrammer i 2015, herunder ved omdisponering av ressurser
fra domstoler og statens utgifter til advokater. Det foreslås å redusere
bevilgningen på kap. 410 post 1 med 1 mill. kroner og bevilgningen
på kap. 466 post 1 med 2 mill. kroner mot en tilsvarende økning
av bevilgningen på kap. 440 post 1. Det vises til omtale under kap.
440 post 1 og kap. 466 post 1. Øvrige merutgifter for politiet dekkes
innenfor gjeldende bevilning på kap. 440 post 1.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 410
post 1 med 27,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I forbindelse med innføringen av nettoordningen for
merverdiavgift ble det gjort en feil i bevilgningsforslagene i Prop.
1 S (2014–2015) på kap. 410 post 21 og kap. 440 post 23. For å rette
feilen foreslås det at bevilgningen på kap. 410 post 21 reduseres
med 11,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen
på kap. 440 post 23.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
bekymret for situasjonen i jordskiftedomstolene. Innføringen av
ny jordskiftelov og rettsmiddelordning krever økte ressurser, blant
annet til kompetansehevende tiltak. Dette er viktig av hensyn til
rask og trygg innføring av loven. Det henvises for øvrig til Domstoladministrasjonens
innspill ved budsjettbehandlingen høsten 2014.
Dette medlem foreslår derfor
å øke bevilgningen med 3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning med 3 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
413 | | Jordskiftedomstolene | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 3 000 000» |
I forbindelse med innføring av nettoordningen for
merverdiavgift ble det gjort en feil i vurderingen av bevilgningsbehovet
på posten. For å rette opp feilen foreslås det å redusere bevilgningen
med 13 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å bevilge til sammen 2 mill. kroner til
et forsøksprosjekt med en mentorordning i kriminalomsorgen. Formålet
er å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Ordningen
skal rette seg mot unge innsatte som antas å være i faresonen for
å bli radikalisert. Målgruppen vil bli tilbudt mentorer, som vil
gi regelmessig oppfølging i fengsel. Det vil bli forsøkt å opprettholde
oppfølgingen etter løslatelse. Ordningen er et prøveprosjekt over
tre år. Prosjektet vil bli evaluert. Det foreslås å øke bevilgningen under
kap. 430 post 1 med 1 mill. kroner. Det vises også til omtale under
kap. 432 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale under kap. 430 post 1 om
et forsøksprosjekt med en mentorordning i kriminalomsorgen. Det
foreslås å etablere ett årsverk ved Kriminalomsorgens utdanningssenter
(KRUS), med ansvar for å øke kunnskapen om hva kriminalomsorgen
kan gjøre for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 432
post 1 med 1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det skjerpede trusselbildet medfører behov for økt
beredskap og vakthold, blant annet på Stortinget, ved demokratiske
symbolbygg og andre objekter med beskyttelsesbehov i hovedstaden.
Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til politiet med 38,8 mill.
kroner.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til
lokale PST- enheter i politidistriktene med 1,2 mill. kroner for
å forebygge radikalisering og rekruttering av fremmedkrigere. Forslaget
gjelder etablering av fem nye stillinger med virkning fra 1. oktober
2015.
Regjeringen har besluttet at Norge skal delta
med et skip i fellesoperasjonen Triton i regi av EU-organet Frontex.
Det er planlagt at et sivilt skip skal delta i operasjonen i seks
måneder. Skipet vil bli bemannet av personell fra forsvaret og politiet
samt et sivilt mannskap. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med
5 mill. kroner for å dekke anslåtte utgifter til leie av sivilt
mannskap i forbindelse med operasjonen. Der er knyttet usikkerhet
til beløpet. Utgiftene til leie av selve skipet vil bli dekket innenfor
gjeldende bevilgning på posten, og vil senere bli refundert av Frontex.
Utgiftene til deltakelse av norsk personell fra justissektoren og
forsvarssektoren dekkes innenfor gjeldende bevilgninger under Justis-
og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet.
Det foreslås også å øke det norske bidraget
til Frontex med ytterligere 6 mill. kroner som følge av at Europarådet
23. april 2015 besluttet å tredoble budsjettene til operasjonene
Triton og Poseidon. Det foreslås videre 10 mill. kroner til andre
aktuelle tiltak for å bedre migrasjonssituasjonen ved Middelhavet, herunder
forebygging av farefulle overfarter og assistanse til særlig utsatte
EU-land. Samlet foreslår regjeringen å øke bevilgningen til norsk
bidrag til Frontex og tiltak knyttet til migrasjonssituasjonen ved
Middelhavet med 21 mill. kroner.
Regjeringen vil gjennomføre et pilotprosjekt
som skal arbeide for å få best mulig behandling av straffesaker
som gjelder overgrep mot dyr. Målet med tiltaket er å utvikle system
og rutiner for behandling av dyrekrimsaker, slik at alvorlig kriminalitet
mot dyr skal føre til straffesak og domfellelse. Prosjektet skal legges
til Sør-Trøndelag politidistrikt. Samlet foreslås det bevilgninger
på 3 mill. kroner til tiltaket i 2015, fordelt med 2 mill. kroner
til politiet og 1 mill. kroner til Mattilsynet, jf. omtale under
kap. 1115 post 1.
Det vises til omtale av forslag om endringer
i straffeprosessloven om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede
og vitner under kap. 410 post 1 og kap. 466 post 1. Det foreslås
å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 med 3 mill. kroner mot en
reduksjon av bevilgningen på kap. 410 post 1 med 1 mill. kroner
og en reduksjon av bevilgningen på kap. 466 post 1 med 2 mill. kroner.
Justis- og beredskapsdepartementet har fullmakt til
å kunne overskride bevilgningen på kap. 440 post 1 mot tilsvarende
merinntekter på kap. 3440 post 2. Det foreslås å øke bevilgningen
på kap. 440 post 1 med 26,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning
av bevilgningen på kap. 3440 post 2. Det vises til nærmere omtale
under kap. 3440 post 2.
Justis- og beredskapsdepartementet har fullmakt til
å kunne overskride bevilgningen på kap. 440 post 1 mot tilsvarende
merinntekter på kap. 3440 post 3. Det foreslås å øke bevilgningen
på kap. 440 post 1 med 87,6 mill. kroner mot en tilsvarende økning
av bevilgningen på kap. 3440 post 3. Det vises til nærmere omtale
under kap. 3440 post 3.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440
post 1 med 180,6 mill. kroner.
Komiteenforeslår å øke bevilgningen til Statens
barnehus med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti,foreslår i tillegg å redusere politiets
driftsutgifter med til sammen 5 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag. Det vises til at dette kan skje ved å redusere bruk av
konsulenttjenester med 4 mill. kroner og redusert publisering på
papir med 1 mill. kroner.
Flertallet viser til at påplussingen
og besparelsen i forliket under kap. 440 post 1 er like store, og støtter
dermed regjeringens forslag til bevilgning på posten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
bekymret over det store antallet kvinner som blir utsatt for vold,
voldtekt og seksuell trakassering. Tall fra omfangsundersøkelsen
om vold og voldtekt som NKVTS kom med for over ett år siden, viste
at én av ti kvinner i Norge har blitt voldtatt.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti under behandlingen av statsbudsjettet for 2015 foreslo
å bevilge 21,4 mill. kroner til kamp mot voldtekt, samt 4 mill.
kroner til å utvikle et nasjonalt program mot seksuell trakassering.
Seksuell trakassering, voldtekt og vold mot
kvinner er alvorlige samfunnsproblemer. Dette medlem ønsker
et landsdekkende program mot seksuell trakassering.
Politiets kompetanse på etterforskning av voldtekt
må styrkes og voldtektssaker må prioriteres høyere. Dette
medlem vil derfor styrke Politiets enhet mot seksualisert
vold og styrke sedelighetsavdelingene i distriktene.
Dette medlem viser for øvrig
til merknader kap. 167 om å ta imot 10 000 syriske flyktninger over to
år.
Dette medlem viser til at situasjonen
i Middelhavet har forverret seg fra 2014 til 2015, slik det var
varslet. I 2014 druknet over 3 500 mennesker i forsøket på å ta
seg over havet. Flere enn 1 800 mennesker har mistet livet i båtulykker
utenfor Libya hittil i år, dette er minst fem ganger så mange som
den samme perioden i 2014 da 425 migranter døde.
Dette medlem viser til at Middelhavet
er i dag verdens farligste grense mellom land som ikke er i krig,
og situasjonen beskrives som den største humanitære krisen i vår
del av verden. Gjennom EØS-avtalen og Schengen-samarbeidet er Middelhavet også
Norges grense. Derfor hviler det et stort ansvar på Norge.
Dette medlem viser til at bidraget
Norge nå sender er prisverdig, men svært begrenset. Italias Mare
Nostrum-operasjon som ble lagt ned i november 2014 reddet over 150 000
mennesker i havsnød i over 400 redningsoperasjoner over to år. I
begynnelsen av mars hadde Triton-operasjonen i Frontex-regi kun
reddet 6 000 av de 19 000 menneskene som var reddet siden november.
Ifølge FNs høykommissær for flyktninger, António Guterres, er EUs
operasjon Triton en fullstendig utilstrekkelig erstatning for Italias
Mare Nostrum.
Dette medlem viser til Innst.
16 S (2014–2015) og forslag 27 fra Sosialistisk Venstreparti, og understreker
at regjeringen bør initiere en omfattende internasjonal søk- og
redningsaksjon for å redde mennesker i havsnød på flukt over Middelhavet.
Videre må regjeringen sørge for at norske bidrag i hovedsak styrker
søk og redning i fellesoperasjonene i Middelhavet.
Dette medlem mener Norge bør
bidra til å styrke Schengen-landenes felles søk- og redningsoperasjoner
i Middelhavet økonomisk og praktisk i større grad enn i dag.
Dette medlem foreslår som første
steg at regjeringen øker kap. 440 post 1 med ytterligere 10 mill.
kroner for å finansiere en ekstra båt for å bistå med søk og redning.
Dette medlem foreslår derfor
en økning på 26,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 207 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 207 253 000 |
| | fra kr 13 384 176 000 til
kr 13 591 429 000» | |
Bevilgningen gjelder i hovedsak sideutgifter
i forbindelse med tvangsforretninger og utgifter i forbindelse med
gjeldsordningssaker. Det foreslås å øke bevilgningen med 11,4 mill.
kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 410
post 21. Det vises til nærmere omtale under kap. 410 post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår å etablere en tilskuddsordning
for kommunene til lokalt arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme,
med en ramme på 10 mill. kroner. Midlene vil bli tildelt konkrete
prosjekter innen forebygging og bekjempelse av radikalisering og
voldelig ekstremisme. Tilskuddsordningen vil bli evaluert slik at
erfaringer fra prosjektene kan nedfelles og deles med andre kommuner.
Som følge av etableringen av en ny tilskuddsordning
under posten foreslås det at post 60 endrer navn fra Tilskudd til
kommuner til SLT-tiltak til Tilskudd til kommuner. Tilskuddsordningen
vil bli forvaltet av Justis- og beredskapsdepartementet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ansvaret for forvaltning av tilskudd til botilbud til
ofre for menneskehandel (Lauras hus) er i dag delt mellom Justis-
og beredskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet,
Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.
Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får ansvaret
for forvaltningen av det samlede tilskuddet til formålet. På bakgrunn
av dette foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440 post 70 med
2,8 mill. kroner. Det vises til tilsvarende forslag om reduksjon
i bevilgningene under kap. 765 post 75, kap. 621 post 21 og kap.
840 post 70.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I saldert budsjett 2015 er det bevilget 116,6 mill. kroner
i tilskudd til EUs grense- og visumfond. Fondet vil erstatte Yttergrensefondet.
Det er foreløpig ikke utbetalt midler til fondet i 2015. De pågående forhandlingene
mellom EU og de assosierte landene tilsier at neste betaling til
fondet først vil bli foretatt i 2016. Det foreslås derfor å redusere
bevilgningen med 116,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen gjelder inntekter fra refusjoner som
politiet får for politioppdrag utført for organisasjoner, lag, entreprenører
og offentlige etater i samsvar med særskilt hjemmel. En del av inntektene
er også knyttet til refusjon av utgifter internt i etaten. Anslaget
som ligger til grunn for bevilgningen i saldert budsjett 2015, var
blant annet gjort med bakgrunn i regnskapsførte inntekter fra første
halvår 2014. Regnskapstall for hele 2014 og andre forventede endringer
i refusjonsinntektene tilsier at bevilgningen bør økes med 26,9 mill.
kroner. Justis- og beredskapsdepartementet har fullmakt til å kunne
overskride bevilgningen på kap. 440 post 1 mot tilsvarende merinntekter
på kap. 3440, post 2 Refusjoner. Det foreslås å øke bevilgningen
på kap. 3440 post 2 med 26,9 mill. kroner, mot en tilsvarende økning
av bevilgningen på kap. 440 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen gjelder inntekter fra innbytte
og salg av utskiftede kjøretøy m.m. Inntekter fra salg av spesialutstyr
til politidistriktene (internfakturering), kriminalomsorgen, tollvesenet
mv. utgjør den største delen av det som inntektsføres på posten.
Anslaget som ligger til grunn for bevilgningen i saldert budsjett
2015, er gjort med bakgrunn i regnskapsførte inntekter fra første
halvår 2014. Regnskapstall for hele 2014 tilsier at bevilgningen
på posten bør økes med 87,6 mill. kroner. Justis- og beredskapsdepartementet
har fullmakt til å kunne overskride bevilgningen på kap. 440 post
1 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3440 post 3 Salgsinntekter.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3440 post 3 med 87,6 mill.
kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 440 post
1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Norge har i over ett år hatt et skjerpet trusselbilde.
Radikalisering, økt innslag av fremmedkrigere i norske miljøer og
økende polarisering mellom ekstreme miljøer påvirker situasjonen
i landet. Stadig flere personer har dratt fra Norge til Syria og
Irak for å delta i kamper som fremmedkrigere. Regjeringen foreslår
13,6 mill. kroner til etablering av til sammen 30 nye stillinger
til PST til arbeid med fremmedkrigere.
PST har som følge av bemanningsøkning og etablering
av operasjonssenter behov for tilleggslokaler. Regjeringen foreslår
å øke bevilgningen til PST med 63,5 mill. kroner til nye tilleggslokaler.
Tilleggslokaler vil medføre merutgifter i påfølgende år. Regjeringen
foreslår derfor en fullmakt for at PST kan pådra staten forpliktelser
knyttet til tilleggslokalene fra 2016 utover gitt bevilgning.
Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2015 kan inngå avtale om leie og kjøp av tjenester (drift/forvaltning)
knyttet til tilleggslokaler for PST tilsvarende årlige utgifter
på inntil 38 mill. kroner utover gitt bevilgning på kap. 444 Politiets
sikkerhetstjeneste, post 1 Driftsutgifter, jf. forslag til romertallsvedtak.
Justis- og beredskapsdepartementet har fullmakt til
å overskride bevilgningen på kap. 444 post 1 mot tilsvarende merinntekter
på kap. 3444 post 2. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap.
444 post 1 med 8 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen
på kap. 3444 post 2. Det vises til nærmere omtale under kap. 3444
post 2.
I forbindelse med innføring av nettoordningen for
merverdiavgift i staten ble bevilgningen redusert med 26,5 mill.
kroner i bevilgningsforslaget i Prop. 1 S (2014–2015). På bakgrunn
av en feil i beregningen av uttrekk av merverdiavgift fra posten
foreslås det å øke bevilgningen med 7,5 mill. kroner.
Ved Stortingets behandling av budsjettet for
2015 ble det besluttet å øke mottaket av kvoteflyktninger fra Syria
med 500, sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2014–2015).
Det økte uttaket av kvoteflyktninger medfører økte
utgifter for PST på 0,5 mill. kroner. Disse merutgiftene er imidlertid
ikke hensyntatt i bevilgningen til PST i saldert budsjett 2015.
Det foreslås at bevilgningen økes med 0,5 mill. kroner.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 444
post 1 med 77,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og III Justis-
og beredskapsdepartementet.
Bevilgningen gjelder inntekter som Politiets
sikkerhetstjeneste får refundert for enkeltoppdrag og særskilt bistand
til Utenriksdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet har
fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 444 post 1 mot tilsvarende merinntekter
på kap. 3444 post 2. Anslaget som ligger til grunn for bevilgningen
i saldert budsjett 2015, var blant annet gjort med bakgrunn i regnskapsførte inntekter
fra første halvår 2014. Regnskapstall for hele 2014 og andre forventede
endringer i refusjonsinntektene tilsier at bevilgningen bør reduseres
med 8 mill. kroner. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap.
3444 post 2 med 8 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen
på kap. 444 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår
å øke bevilgningen til Rygge beredskapssenter med 2 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 2 mill.
kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
451 | | Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap | |
| 70 | Overføringer til private, økes med | 2 000 000 |
| | fra kr 13 280 000 til
kr 15 280 000» | |
I forbindelse med innføring av nettoordningen for
merverdiavgift i staten ble bevilgningen på posten foreslått redusert
med 150,7 mill. kroner i Prop. 1 S (2014–2015). På bakgrunn av en
ny vurdering av uttrekket av merverdiavgift foreslås det å redusere bevilgningen
med ytterligere 7,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Utbyggingen av Nødnett pågår. Prosjektet gjennomføres
innenfor de rammer Stortinget har fastsatt. Målsettingen er at nettet
skal være bygd ut i hele landet innen utgangen av 2015. Bevilgningen
til drift av Nødnett foreslås redusert som følge av endrede investeringsmilepæler
og forventede refusjoner som reduserer driftsutgiftene i 2015. Det
foreslås å redusere bevilgningen på kap. 456 post 1 med 90 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Oppdaterte prognoser viser lavere brukerinntekter
til Nødnett enn tidligere antatt. Det er forventet at brukerne tar
i bruk nettet noe senere enn planlagt. Det foreslås derfor å redusere
bevilgningen på kap. 3456 post 1 med 40 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2014 ble bevilgningen på posten økt med 17,8 mill. kroner til ekstraordinære
merutgifter knyttet til en pågående etterforskning av en sak om
grov korrupsjon. På tidspunktet Prop. 1 S (2014–2015) ble lagt fram
for Stortinget var det ikke forventet behov for økte bevilgninger
til formålet i 2015. Etterforskningen har vært omfattende og tatt
lengre tid enn forventet. Både Kripos, Økokrim og politiet har avgitt
personell til etterforskningen. De ekstraordinære merutgiftene til Spesialenheten
for politisaker er beregnet til 6,4 mill. kroner og omfatter overtid,
reisekostnader og avgitt personell fra politiet. For å dekke deler
av merutgiftene foreslås det å øke bevilgningen med 4,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved innføring av nettoordningen for merverdiavgift
ble det ved en feil trukket ut for lite merverdiavgift fra posten.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 466 post 1 med 200 mill.
kroner for å rette opp feilen.
Det vises til omtale av forslag om endringer
i straffeprosessloven om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede
og vitner under kap. 440 post 1 og kap. 410 post 1. Bevilgningen
foreslås redusert med 2 mill. kroner mot en tilsvarende økning av
bevilgningen på kap. 440 post 1.
Samlet foreslås bevilgningen under kap. 466
post 1 redusert med 202 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten dekker utgifter til bearbeiding
av manuskripter og arbeidet med den elektroniske utgaven av Norsk
Lovtidend. Bevilgningsanslaget tar utgangspunkt i antall produserte
sider i foregående år og lønnsstatistikk for heltidsansatte i staten.
På bakgrunn av oppdaterte prognoser foreslås det å øke bevilgningen
på kap. 467 post 1 med 1,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I forbindelse med innføring av nettoordningen for
merverdiavgift i staten ble bevilgningen på posten redusert med
19,5 mill. kroner. På bakgrunn av en ny vurdering av uttrekket av
merverdiavgift foreslås det å øke bevilgningen på kap. 469 post
1 med 15 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I forbindelse med innføring av nettoordningen for
merverdiavgift i staten ble bevilgningen på posten redusert med
2,3 mill. kroner. På bakgrunn av feil i beregningen av uttrekket
foreslås det å øke bevilgningen med 20 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I Prop. 1 S (2014–2015) for Justis- og beredskapsdepartementet
ble det foreslått at bevilgningene på kap. 470 postene 1, 70 og
71 skulle slås sammen. I forbindelse med innføring av nettoordningen
for merverdiavgift ble det trukket ut for lite merverdiavgift. For
å rette opp feilen foreslås det å redusere bevilgningen på kap.
470 post 1 med 102 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,2 mill.
kroner til å opprette en ny tilskuddsordning for frivillige organisasjoner
med formål å ivareta lengeværende barns interesser ved retur, gjennom
å gi informasjon og eventuelt yte juridisk bistand i forbindelse
med retur og behandling av omgjøringsanmodning i Utlendingsnemnda.
Ordningen skal også omfatte bistand til barn uttransportert i perioden 1. juli
2014 til 18. mars 2015. Utgiftene til ordningen ventes å bli 0,5 mill.
kroner i 2015, hvorav 0,3 mill. kroner dekkes innenfor uendret bevilgning
på posten. Tilskuddsordningen skal forvaltes av Statens sivilrettsforvaltning.
Regelverk og søknadsfrist for tilskuddsordningen vil bli lagt ut
på nettsidene til Justis- og beredskapsdepartementet og Statens
sivilrettsforvaltning.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten gjelder utgifter til
erstatning i saker etter voldsoffererstatningsloven. Oppdaterte
prognoser for forventet antall behandlede saker i 2015 og gjennomsnittlig
utbetaling i sakene tilsier at utgiftene vil bli lavere enn lagt
til grunn i saldert budsjett 2015. På bakgrunn av dette foreslås
det å redusere bevilgningen på kap. 472 post 70 med 65 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved en feil ble det i Prop. 1 S (2014–2015)
foreslått en fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 473
post 21 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3473 post 1. Riktig
utgiftspost skal være post 1, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak
II Justis- og beredskapsdepartementet.
Sekretariatet for konfliktrådene utførte tidligere IKT-tjenester
for Statens sivilrettsforvaltning. Denne ordningen har opphørt og
inntektene har derfor bortfalt. På denne bakgrunn foreslås det å
redusere bevilgningen på kap. 474 post 1 med 2 mill. kroner mot en
tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 3474 post 2.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Inntektene på posten er refusjoner som skal
dekke konfliktrådenes utgifter i forbindelse med kurs og konferanser.
Sekretariatet for konfliktrådene utførte tidligere IKT-tjenester
for Statens sivilrettsforvaltning. Denne ordningen har opphørt og
inntektene har derfor bortfalt. Det foreslås å redusere bevilgningen på
kap. 3474 post 2 med 2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten gjelder statens ansvar
for utgifter til konkursbehandling i tilfeller hvor boet eller den
som begjærer konkurs (rekvirenten) ikke dekker utgiftene.
I forbindelse med innføring av nøytral merverdiavgift
i staten ble bevilgningen på posten ved en feil redusert med 11 mill.
kroner i budsjettet for 2015. Videre tilsier oppdaterte prognoser
for forbruket på posten at utgiftene vil bli 3 mill. kroner lavere enn
tidligere antatt. Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap.
475 post 1 med 8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Fra 1. august 2015 skal det innføres gratis
kjernetid i barnehage for alle 4- og 5-åringer i familier med inntekt
under en grense fastsatt av Stortinget. Kunnskapsdepartementet er
ansvarlig for ordningen, mens midlene til ordningen i statsbudsjettet
for 2015 er bevilget over Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets
budsjett. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 480 post 50 med
30 000 kroner. Det vises til forslag om tilsvarende reduksjon på
kap. 821 post 62.
Fra 1. mai 2015 er det innført et nasjonalt
minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage. Foreldrebetalingen
for første barn skal maksimalt utgjøre 6 pst. av husholdningens
samlede skattepliktige kapital- og personinntekt, med maksimalprisen
som øvre grense. For å lette innføringen av ordningen for barnehagene
på Svalbard foreslås det å øke bevilgningen med en engangssum på
20 000 kroner.
Samlet foreslås bevilgningen under kap. 480
post 50 økt med 50 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Prognosen for antall innkomne utvisningssaker til
Utlendingsdirektoratet (UDI) har økt fra 9 200 saker lagt til grunn
i saldert budsjett til 11 350 saker. Regjeringen foreslår å øke
bevilgningen på kap. 490 post 1 med 11,3 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet.
Det foreslås videre en tilleggsbevilgning på 5,6 mill.
kroner til UDI for å håndtere tilpasningsbehov i samhandlingsløsninger,
som følge av innføringen av nye løsninger for elektronisk dialog
med arbeidsgiver (EDAG) og sikker digital post. Utgiftsøkningen
motsvares delvis av forslag om å redusere bevilgningen på kap. 491
post 1 med 2 mill. kroner.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 490
post 1 med 16,9 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen
til driftsmidler UDI for raskere saksbehandling i forbindelse med
familiegjenforening, med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 21,9 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 21 900 000 |
| | fra kr 850 509 000 til
kr 872 409 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at UDI har opparbeidet seg et stort antall restanser i flere
typer av saker. Disse medlemmer understreker at økningen
i ventetiden er belastende for publikum og bidrar til å vanskeliggjøre
integrering. I Finansdepartementets svar på finanskomiteens spørsmål
går det fram at etterslepet skyldes for få saksbehandlere.
Målet for behandling av familiegjenforeningssaker
er at 80 pst. av sakene skal behandles innen 6 måneder. Ingen saker
skal bli eldre enn 12 måneder, med mindre det foreligger særskilte
grunner ifølge UDI. For 2014 oppgir UDI i sin virksomhetsrapport
at 61 prosent av sakene er behandlet innen 6 måneder. 89 prosent
er behandlet innen 12 måneder, mens 11 prosent av sakene har saksbehandlingstid
på 12 måneder eller mer. Disse medlemmer mener at
den manglende måloppnåelsen i 2014 i stor grad er en konsekvens
av budsjettsituasjonen.
Disse medlemmer registrerer at
Justisdepartementet mener det er behov for 280 flere saksbehandlere
for å få saksbehandlingstiden ned i snitt på seks måneder.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2015, hvor det foreslås
bevilget 10 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet i UDI.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen til driftsmidler UDI for raskere saksbehandling for
familiegjenforening, med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på
2 mill. kroner til et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere
(SUA) i Trondheim.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 7 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 23,9 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 23 900 000 |
| | fra kr 850 509 000 til
kr 874 409 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
bekymret over at saksbehandlingstiden i Utlendingsdirektoratet gjennom
2014 og 2015 har steget. For enkelte sakstyper har økningen i behandlingstid
vært betydelig. Særlig har ventetiden for å komme på asylintervju
steget, i likhet med saksbehandlingstiden for søknader vedrørende
familieinnvandring.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti under behandlingen av statsbudsjettet for 2015 foreslo
å øke bevilgningene til saksbehandling i UDI med 20 mill. kroner.
Dette medlem er glad for at regjeringen
i fremlegget til revidert budsjett har foreslått å øke bevilgningene
til saksbehandling i UDI med 11,3 mill. kroner. Dette medlem mener,
i motsetning til regjeringen, at tilleggsbevilgningene bør brukes
til saker vedrørende familieinnvandring, og til å få ned ventetiden
for asylintervju.
Dette medlem viser til at det
som følge av forhandlinger mellom regjeringen og støttepartiene nå
er flertall for en økning på 5 mill. kroner, slik at den samlede
tilleggsbevilgningen til UDIs saksbehandling i revidert budsjett
blir 16,3 mill. kroner. De 5 mill. kronene skal ifølge avtalen mellom
flertallspartiene brukes til raskere behandling av familieinnvandringssaker.
Dette medlem mener det er bra
at det er oppnådd enighet om å bevilge mer penger til behandling av
familieinnvandringssaker. Dette medlem mener likevel
at etterslepet i utlendingsforvaltningen har blitt så stort at det
er påkrevd med en større økning for å få saksbehandlingstidene ned
til et akseptabelt nivå. Dette medlem foreslår derfor
ytterligere fem millioner kroner til saksbehandling i UDI, slik
at den samlede økningen blir på 21,3 mill. kroner. Av dette foreslås
10 mill. kroner øremerket til raskere behandling av søknader om
familieinnvandring, og 5 mill. kroner øremerket til raskere gjennomføring
av asylintervju.
Dette medlem viser for øvrig
til merknader i kapittel 167 om å ta imot 10 000 syriske flyktninger over
to år.
Dette medlem foreslår derfor
en økning på 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 47 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 46 900 000 |
| | fra kr 850 509 000 til
kr 897 409 000» | |
Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter
seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten gjelder statens utgifter
til drift av asylmottak. I saldert budsjett 2015 er det lagt til
grunn et gjennomsnittlig belegg i mottak på 13 630 beboere, hvorav
310 i mottak for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år.
Oppdaterte prognoser viser at det kan ventes et belegg i mottak på
om lag 14 090 beboere, hvorav 490 enslige mindreårige mellom 15 og
18 år. Økningen i belegg skyldes i hovedsak nedjustert anslag for
bosetting fra mottak sammenliknet med forutsetningene i saldert budsjett.
Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 490 post 21 med 113 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Vertskommunetilskuddet skal dekke kommunenes
utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse
med drift av mottak i kommunen. Til tross for at oppdaterte prognoser
tilsier et noe høyere gjennomsnittlig belegg i mottak, anslås det
et redusert bevilgningsbehov på kap. 490 post 60. Dette skyldes
blant annet en nedgang i antall kommuner med asylmottak, reduksjon
i antall barnehageplasser stilt til disposisjon for barn i mottak
og lavere antall alternative mottaksplasseringer (AMOT). Det foreslås
derfor å redusere bevilgningen på kap. 490 post 60 med 7,1 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til økonomiske
ytelser til beboere i asylmottak. Oppdaterte prognoser tilsier flere
beboere i mottak enn lagt til grunn i saldert budsjett 2015, jf.
omtale under kap. 490 post 21. Regjeringen foreslår derfor å øke
bevilgningen på kap. 490 post 70 med 13,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader under kap. 167 om å ta imot 10 000 syriske flyktninger
over to år. Dette medlem foreslår derfor en økning
på 18,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 18,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 73 | Beskyttelse til flyktninger utenfor
Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap.
821 post 60,
økes med | 18 500 000 |
| | fra kr 14 407 000 til
kr 32 907 000» | |
Bevilgningen gjelder reiseutgifter for overføringsflyktninger
og for flyktninger som vender tilbake til hjemlandet. Reiseutgiftene
forventes å bli høyere enn prognosen som lå til grunn for saldert
budsjett 2015, blant annet på grunn av at flere overføringsflyktninger
forventes å ankomme Norge. Det foreslås å øke bevilgningen med 6,3 mill.
kroner.
Regjeringen legger opp til å innføre en bestemmelse
i utlendingsregelverket som innebærer at barn som er uttransportert
mellom 1. juli 2014 og 18. mars 2015, som har oppholdt seg i Norge
i mer enn fire år og som ikke har fått sin sak prøvd etter utlendingsforskriften§ 8-5
etter 8. desember 2014, ved fremsettelse av omgjøringsanmodning
fra utlandet skal få sine saker om opphold behandlet på nytt etter
utlendingsloven § 38 og utlendingsforskriften § 8-5. Ordningen skal
etter planen tre i kraft i juni 2015. Det foreslås i denne forbindelse
å utvide formålet med bevilgningen på kap. 490 post 75 til også
å gjelde reiseutgifter for retur til Norge, for barn og deres familiemedlemmer
som gis oppholdstillatelse etter denne ordningen. Det er usikkert
hvor mange som vil få opphold på denne bakgrunn og hva eventuelle
reiseutgifter for familiene vil bli i 2015. Det foreslås å øke bevilgningen
på kap. 490 post 75 med 450 000 kroner.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 490
post 75 med 6,8 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader i kap. 167 om å ta imot 10 000 syriske flyktninger
over to år. Dette medlem foreslår derfor en økning
på 15,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en
økning på 22 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 75 | Reiseutgifter for flyktninger til og
fra utlandet,
kan overføres, økes med | 22 187 000 |
| | fra kr 14 302 000 til
kr 36 489 000» | |
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet kan
i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell
utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter). Inntektene på kap. 3490
post 3 motsvares av utgifter under Utenriksdepartementet, jf. omtale
under kap. 167 post 21. På bakgrunn av oppdaterte prognoser foreslås
det å øke bevilgningen på kap. 3490 post 3 med 6,6 mill. kroner,
jf. omtale under kap. 490 post 75.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader under kap. 167 om å ta imot 10 000 syriske flyktninger
over to år.
Dette medlem foreslår derfor
en økning på 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 22 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
3490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 3 | Reiseutgifter for flyktninger til og
fra utlandet, ODA-godkjente utgifter, økes med | 21 805 000 |
| | fra kr 15 584 000 til
kr 37 389 000» | |
Inntektene på kap. 3490 post 4 motsvares av
utgifter på kap. 167 post 21 under Utenriksdepartementet. På bakgrunn
av endringer i utgiftsanslag under kap. 490 postene 21, 60 og 70
foreslås det å øke bevilgningen på kap. 3490 post 4 med 132,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader under kap. 167 om å ta imot 10 000 syriske flyktninger
over to år.
Dette medlem foreslår derfor
en økning på 18,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 18,5 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
3490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 6 | Beskyttelse til flyktninger utenfor
Norge mv., ODA-godkjente utgifter, økes med | 18 500 000 |
| | fra kr 14 407 000 til
kr 32 907 000» | |
Prognosen for innkomne saker til Utlendingsnemnda
(UNE) er nedjustert. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen
under kap. 491 post 1 med 2 mill. kroner som delvis inndekking for
økte utgifter under kap. 490 post 1, jf. omtale ovenfor.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet
for 2015 hadde kommunal- og forvaltningskomiteen følgende merknad
i Innst. 16 S (2014–2015):
«Flertallet ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett
gi Stortinget tilbakemelding for hvordan arbeidet med vergemål hos
Fylkesmannen nå står med hensyn til restanser, behandlingstid, kapasitet
og opplæring av verger.»
Vergemålsområdet omfatter i dag over 60 000 vergemålsaker
og forvaltning av 17,6 mrd. kroner. Samtidig med gjennomføringen
av vergemålsreformen ble det utviklet og implementert ny saksbehandlingsløsning
for lokal og sentral vergemålsmyndighet. Dataløsningen viste seg
å være mangelfull, noe som medførte økte restanser og en vanskelig
arbeidssituasjon for saksbehandlerne i fylkesmannsembetene.
Restansene lå ved utgangen av mars 2015 på et noe
lavere nivå enn samme tidspunkt året før. Det har også vært en reduksjon
i restansene de første månedene av 2015. Det er variasjoner i restanser
mellom de enkelte fylkesmannsembetene og i type aktiviteter. Kapasitetsutfordringene
hos fylkesmennene er imidlertid fortsatt store blant annet på grunn
av svakheter ved vergemålsapplikasjonen. Flere fylkesmannsembeter
melder også om mange henvendelser til embetene som gjelder vergemål.
Departementet følger situasjonen nøye, blant annet gjennom fylkesmennenes
tertialvise rapportering. Ved flere anledninger de senere årene
er det gitt økte bevilgninger til embetene for å bedre oppfølgingen
av reformen.
Justis- og beredskapsdepartementet arbeider
tett med vergemålsmyndigheten for at målene med vergemålsreformen
skal innfris. Fylkesmennene organiserer opplæring av verger forskjellig.
De fleste embeter gjennomfører regelmessige samlinger for faste og/eller
alminnelige verger, og flere embeter har rutiner for individuelle
samtaler med alle nye verger. Vergene har også tilgang på e-læringsprogram
og informasjonsmateriell gjennom vergemålsportalen www.vergemal.no.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Posten dekker i hovedsak lønn, husleie og andre faste
driftsutgifter i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Som følge av overføring av oppgaver fra Kommunal-
og moderniseringsdepartementet til Direktoratet for byggkvalitet
foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 360 000 kroner
mot en tilsvarende økning av kap. 587 Direktorat for byggkvalitet post
1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 587 post 1.
Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 9,8 mill.
kroner til å oppgradere og modernisere IKT-løsningen for de departementene
som er på felles plattform. Utgiftene foreslås delt mellom de berørte departementene
og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). På
bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten
med 1,2 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap.
510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, jf. nærmere omtale under
kap. 510 post 45.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på posten med 1,56 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved behandling av Prop. 1 S (2014–2015) ba flertallet
i kommunal- og forvaltningskomiteen om at det i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2015 som et engangstiltak skal overføres
5 mill. kroner fra posten til kap. 587 Barne- og ungdomstiltak under
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet for å støtte
organisasjoner som arbeider for å forhindre marginalisering og skape
gode oppvekstvilkår og trygge lokalsamfunn, jf. Innst. 16 S (2014–2015).
På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten
med 5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 857 post 71
under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, jf. omtale under
kap. 857 post 71.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 5 mill.
kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 510 Departementenes
sikkerhets- og serviceorganisasjon post 1 Driftsutgifter, jf. omtale
under kap. 510 post 1.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,3 mill.
kroner mot en tilsvarende økning på kap. 541 IKT-politikk, ny post
70 Tilskudd til forvaltningsutvikling og samordning av IKT-politikken,
jf. omtale under kap. 541, ny post 70.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,9 mill.
kroner mot en tilsvarende økning på kap. 545 Datatilsynet post 1
Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 545 post 1.
Det foreslås å øke bevilgningen posten med 1,5 mill.
kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 552 Nasjonalt samarbeid
for regional utvikling, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling,
jf. omtale under kap. 552 post 72.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
1 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 560 Sametinget
post 50 Sametinget, jf. omtale under kap. 560 post 50.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
0,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 567 Nasjonale
minoriteter, post 72 Det Mosaiske Trossamfund, jf. omtale under
kap. 567 post 72.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
99 000 kroner mot en tilsvarende økning på kap. 590 Planlegging
og byutvikling, post 71 Internasjonale organisasjoner, jf. omtale
under kap. 590 post 71.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på posten med 1,5 mill. kroner.
Komiteen foreslår
å redusere bevilgningen til Klart språk i staten, tidstyvarbeidet,
og program for bedre styring og ledelse, med 2 mill. kroner i forhold til
regjeringens forslag.
Komiteen vil i tillegg foreslå
å redusere spesielle driftsutgifter, som følge av forsinkelse i
digitaliseringsprogrammet, med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag. Totalt foreslår komiteen å redusere bevilgningen
på posten med 4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 5,5 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
500 | | Kommunal- og moderniseringsdepartementet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med | 5 499 000 |
| | fra kr 109 860 000 til
kr 104 361 000» | |
I budsjettet for 2015 er det bevilget 10 mill.
kroner til de høyest prioriterte tiltakene for å forbedre dagens
IKT-løsning samt dekning av kostnadene til vurdering av framtidige
alternativer for de 11 departementene på felles IKT-plattform. Kommunal-
og moderniseringsdepartementet skal benytte deler av bevilgningen
til å gjennomføre en mulighetsstudie av dagens IKT-løsning for departementene
på felles plattform, samt til en konseptvalgutredning for å vurdere
framtidig IKT-løsning for alle departementene og Statsministerens
kontor.
For å dekke utgiftene til mulighetsstudien og konseptvalgutredningen
over departementets budsjettkapittel foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 510 post 1 med 5 mill. kroner mot en tilsvarende økning
av bevilgningen på kap. 500 post 21.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
2,3 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap.
510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, jf. nærmere omtale under
post 45.
I forbindelse med innføring av nettoordningen for
merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer i 2015
ble bevilgningen til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
(DSS) nedjustert med utgangspunkt i regnskapstall for 2013. Som
følge av hendelsene 22. juli 2011 var 2013 et spesielt år for DSS
med stort omfang av hasteoppgaver, blant annet økt vakthold. I 2013
ble det derfor kjøpt tjenester i et større omfang enn normalt. Uttrekket
knyttet til innføring av ordningen, som ble basert på regnskapstall
for 2013, ble derfor for høyt. På dette grunnlaget foreslås det
at kap. 510 post 1 økes med 27,2 mill. kroner.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap.
510 post 1 med 8 mill. kroner mot tilsvarende bevilgning på kap.
510, ny post 46, jf. omtale under ny post 46.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med
11,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringens konseptvalg for nytt regjeringskvartal
innebærer blant annet at Høyblokka og den åpne plassen mot Akersgata
skal bevares. I planleggings- og byggeperioden på opp mot 10 år
ønsker Kommunal- og moderniseringsdepartementet at området skal
framstå som åpent og inviterende. Det skal være tilgang på god informasjon
til besøkende og brukere av området om hva som skjer i regjeringskvartalet
i perioden fram til nytt regjeringskvartal tas i bruk. Regjeringen
vil derfor etablere et informasjonssenter om 22. juli.
Departementet har inngått avtale med minnestedsforskningsmiljøet
ved NTNU i Trondheim om utvikling av utstillingen i informasjonssenteret
og utvikling av en nettressurs til bruk i undervisning på ungdomstrinnet
i forbindelse med besøk i informasjonssenteret. Utstillingen vil
utvikles i dialog med Nasjonal støttegruppe og AUF. Informasjonssenteret skal
formidle en nøytral og objektiv framstilling av hendelsene 22. juli
2011. I tillegg skal det være informasjon om planleggings- og byggeprosessen
for nytt regjeringskvartal.
I 2015 er det behov for 10,5 mill. kroner til
etablering og drift av informasjonssenteret, hvorav 8 mill. kroner
er knyttet til etableringen av senteret og 2,5 mill. kroner til
drift. For raskt kunne inngå avtale med NTNU og få informasjonssenteret
på plass til 22. juli 2015 har Kommunal- og moderniseringsdepartementet
finansiert 5 mill. kroner til prosjektet innenfor bevilgningen på
kap. 500 post 21.
Det foreslås å bevilge 5,5 mill. kroner på kap. 510,
ny post 23, 22. juli-senteret.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det er behov for å utbedre dagens felles IKT-løsning
som benyttes av 11 departementer og som driftes av Departementenes
sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). Kommunal- og moderniseringsdepartementet
har bedt konsulentselskapet Devoteam AS om å utrede enkelte spørsmål
når det gjelder IKT-løsningen. Rapporten fra Devoteam oppsummerer bl.a.
med at det i løpet av 2015 er behov for å oppgradere lagringsløsningen.
I dag ivaretar ikke denne departementenes lagringsbehov på en tilfredsstillende måte.
Utgiftene til ny lagringsløsning for de 11 departementene
på felles plattform anslås til 9,8 mill. kroner, hvorav 7,5 mill.
kroner foreslås dekket av tjenestebrukere og 2,3 mill. kroner dekkes
innenfor DSS sine rammer.
På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen
på kap. 510 post 45 med 9,8 mill. kroner. Det foreslås en reduksjon
av bevilgningen på kap. 510 post 1 på 2,3 mill. kroner, jf. omtale
under kap. 510 post 1. I tillegg foreslås det overført til sammen 7,5 mill.
kroner fra berørte departementers budsjettkapitler.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Etter 22. juli 2011 ble det anskaffet og satt
i drift et stort antall sperresystemer og elektroniske sikringsanlegg
uten at det ble medregnet kostnader for drift og vedlikehold. Etterslepet
av vedlikehold på eksisterende systemer er økende. Sperresystemene viser
tegn på manglende vedlikehold og enkelte komponenter må skiftes
ut. De elektroniske sikringsanleggene var ikke dimensjonert eller
strukturert for å ivareta de utvidelser som ble foretatt i etterkant
av 22. juli 2011.
Det foreslås å bevilge 8 mill. kroner på ny
post 46 mot tilsvarende reduksjon av kap. 510 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På posten føres bl.a. inntekter fra betaling
for standard- og tilleggsytelser til Stortinget, Regjeringsadvokaten,
Høyesterett og driftsinntekter for Statens servicesenter i Engerdal.
Fra 1. januar er det innført en ordning med
nettoføring av merverdiavgift i ordinære statlige forvaltningsorganer,
som bl.a. innebærer en reduksjon av både utgifts- og inntektsbevilgningene
for virksomhetene som er omfattet av ordningen.
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
har en forholdsvis stor andel brukerbetaling. Merverdiavgift skal
ikke inngå i viderefakturerte beløp når betaling for en vare eller
tjeneste deles mellom virksomheter som er omfattet av ordningen.
Dette ble det ved en feil ikke tatt hensyn til ved budsjetteringen
av inntektene som føres over kap. 3510 post 2 og post 3 i saldert
budsjett 2015.
På bakgrunn av dette foreslås det at bevilgningen på
kap. 3510 post 2 reduseres med 0,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På posten føres brukerbetaling for tilleggsytelser til
statsministerens kontor og departementene. Det foreslås at inntekten
på posten reduseres med 10,8 mill. kroner i 2015. Det vises til
nærmere omtale under post 2 ovenfor.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen dekker midler til videreføring
av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å starte
opp. Det vil påløpe kostnader til å rette opp feil og mangler på
det nye informatikkbygget (IFI II) ved Universitetet i Oslo. Bevilgningen
foreslås derfor økt med 40 mill. kroner. Det pågår prosess overfor
entreprenør med sikte på å få dekket kostnadene som skyldes feil
og mangler.
Stortinget vedtok å restaurere Urbygningen ved Norges
miljø- og biovitenskapelige universitet, jf. Prop. 1 S (2012–2013)
for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Innst.
16 S (2012–2013). Gjeldende kostnadsramme er 383,3 mill. kroner
(prisnivå per november 2015). Det vil ikke være mulig å gjennomføre
rehabiliteringen av Urbygningen innenfor vedtatt kostnadsramme.
Kostnadsøkningen skyldes at byggets konstruksjon er annerledes enn
antatt og at byggets tilstand på flere områder er dårligere enn
forutsatt. Det er blant annet avdekket dårlig fundamentering av
kjeller og svakheter i takkonstruksjon. Det foreslås derfor at kostnadsrammen økes
til 470 mill. kroner (prisnivå per 1. november 2015), jf. forslag
til romertallsvedtak. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
i nysalderingen dersom det er behov for å øke bevilgningen til rehabiliteringsprosjektet
i 2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og IV Kommunal-
og moderniseringsdepartementet.
Statsbygg innførte nye statlige regnskapsstandarder
fra 1. januar 2015. Innføringen medfører blant annet mer korrekte
avskrivninger ved at bygningskropp og tekniske anlegg gis ulik avskrivningstid, basert
på bygningskomponentenes forventede levealder. Før innføringen ble
bygg i sin helhet avskrevet over 60 år, mens komponenter med kortere
levetid nå avskrives over 30 år. Dette er beregnet å medføre 164 mill.
kroner i høyere avskrivninger i 2015 på underpost 24.3 Avskrivninger.
Det foreslås derfor å øke bevilgningen på post 24 Driftsresultat
med 164 mill. kroner. Ettersom resultatkravet til Statsbygg framkommer
som en negativ bevilgning, betyr dette at Statsbyggs driftsresultat
blir 164 mill. kroner lavere. Utgiftsøkningen på underpost 24.3
motsvares av en tilsvarende inntektsøkning på Finansdepartementets kap.
5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift,
post 30 Avskrivninger, jf. omtale under kap. 5491 post 30.
Byggene i regjeringskvartalet er nedskrevet
i Statsbyggs balanse i to omganger, senest i 2014, jf. Prop. 27 S
(2014–2015) Endringer i statsbudsjettet 2014 under Kommunal- og
moderniseringsdepartementet og Innst. 106 S (2014–2015). Som følge
av nedskrivningen og lavere driftskostnader foreslås det å redusere
bevilgningen på post 24 Driftsresultat med 18,2 mill. kroner slik
at Statsbyggs driftsresultat blir 18,2 mill. kroner høyere.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på post
24 Driftsresultat med 145,8 mill. kroner. Dette innebærer en tilsvarende
reduksjon av resultatkravet til Statsbygg.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I saldert budsjett 2015 er det bevilget 55 mill. kroner
til arbeidet med planprogram, reguleringsplan, rom- og funksjonsprogram
og tilrettelegging for eiendomserverv. Framdriften i planfasen for
nytt regjeringskvartal gir behov for ytterligere 17 mill. kroner
i år. Økningen skyldes at timeanslaget for plankonsulentene er oppjustert,
og at kostnadene ved sikkerhetsfaglige vurderinger er høyere enn
tidligere lagt til grunn. Arbeidet pågår ut 2016. Det forslås å øke
bevilgningen til formålet med 17 mill. kroner.
Det foreslås 5 mill. kroner til prosjektering
av helse- og sosialfagbygg ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Samlet
prosjekteringskostnad anslås til om lag 25 mill. kroner.
Bevilgningen på posten foreslås samlet økt med 22 mill.
kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår
en bevilgning på 20 mill. kroner til oppstart av Arkiv på Tynset
i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 42
mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2445 | | Statsbygg | |
| 30 | Prosjektering av bygg,
kan overføres, økes med | 42 000 000 |
| | fra kr 155 400 000 til
kr 197 400 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til arkivbygget på Tynset, som skal inneholde fellesdepot for Arkivverket
og Norsk Helsearkiv, noe regjeringen har trenert.
Dette medlemforeslår
derfor en økning på 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 5 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2445 | | Statsbygg | |
| 31 | Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, økes med | 5 000 000 |
| | fra kr 49 000 000 til
kr 54 000 000» | |
Bevilgningen gjelder midler til prosjektering
og igangsetting av kurantprosjekter på oppdrag fra departementene.
Bevilgningen foreslås økt med 25 mill. kroner til oppstart av Framsenteret
i Tromsø. Prosjektet har en kostnadsramme på 499,8 mill. kroner.
Det vises til nærmere omtale under Klima- og miljødepartementet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen dekker videreføring av byggeprosjekter
som Stortinget tidligere har vedtatt å starte opp. Med bakgrunn
i ny vurdering av likviditetsbehovet foreslås posten redusert med
20 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen dekker videreføring av kurantprosjekter
som er startet opp i tidligere budsjetterminer. Kurantprosjekter
er statlige byggeprosjekter der leietakeren forplikter seg til å
dekke husleieutgiftene innenfor sine økonomiske rammer. Etterspørsel
etter denne typen prosjekter er større enn forutsatt og det foreslås
å øke bevilgningen med 200 mill. kroner. Forslaget omfatter Arendal
politistasjon, nytt hybelbygg ved Høgskolen i Hedmark, Evenstad
og utvidelse av Kongsvinger trafikkstasjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti foreslår å bevilge 4 mill.
kroner til Naturhistorisk museum i Bergen.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 4 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 204 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2445 | | Statsbygg | |
| 34 | Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres, økes med | 204 000 000 |
| | fra kr 450 000 000 til
kr 654 000 000» | |
Bevilgningen skal benyttes til politikkutvikling samt
tverrsektorielle tiltak innenfor IKT-politikken. Bevilgningen foreslås
redusert med 0,25 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap.
541, ny post 70 Tilskudd til forvaltningsutvikling og samordning
av IKT-politikken, jf. omtale under kap. 541, ny post 70. Bevilgningen
foreslås videre redusert med 0,9 mill. kroner mot en tilsvarende
økning under kap. 545 Datatilsynet post 1 Driftsutgifter, jf. omtale
under kap. 545 post 1.
Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med
1,15 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å opprette en ny post 70 som skal
benyttes til tilskudd til forvaltningsutvikling og samordning av
IKT-politikken.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sikte
på å gi tilskudd på 250 000 kroner til Nasjonalt program for leverandørutvikling
ved Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Programmet skal gi praktisk
bistand til å gjennomføre offentlige anskaffelser på en innovativ
og samfunnsøkonomisk lønnsom måte, med økt effektivisering og kvalitetsforbedring
av offentlige tjenester og økt bærekraftig næringsutvikling som
resultat. Det er videre et mål at innovative offentlige anskaffelsesprosesser
blir innarbeidet som varig praksis i offentlige etater og i næringslivet,
med fokus på blant annet digitalisering og velferdsteknologi. NHO,
KS og Difi er initiativtagere til programmet, som gjennomføres med
et partnerskap av nasjonale innovasjonsaktører, statlige virksomheter,
større kommuner og næringsliv. Programmet mottar også tilskudd på
250 000 kroner fra kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling,
post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, jf. Prop. 1 S (2014–2015)
for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Samlet tilskudd til
Nasjonalt program for leverandørutvikling fra departementet blir
dermed 0,5 mill. kroner i 2015.
Det foreslås på denne bakgrunn at det bevilges 0,25 mill.
kroner på posten mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under
kap. 541 post 22, jf. omtale under kap. 541 post 22.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil også
gi et tilskudd på 0,3 mill. kroner til et råd som skal bistå regjeringen
i arbeidet med åpenhet i forvaltningen gjennom Open Government Partnership (OGP).
Rådet har medlemmer fra International Law and Policy Institute (ILPI),
Transparency International og IKT Norge. ILPI vil være mottaker
av tilskuddet.
Det foreslås derfor at det bevilges 0,3 mill.
kroner på posten mot en tilsvarende reduksjon under kap. 500 Kommunal-
og moderniseringsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter,
jf. omtale under kap. 500 post 21.
Samlet foreslås det en bevilgning på 0,55 mill. kroner
på posten i 2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Datatilsynet igangsatte i 2014 investeringer
i ny IKT-arkitektur. For å ferdigstille dette arbeidet foreslås
det å øke bevilgningen på posten med 1,8 mill. kroner mot en tilsvarende
reduksjon av bevilgningen under kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
post 21 Spesielle driftsutgifter med 0,9 mill. kroner og bevilgningen
under kap. 541 IKT-politikk, post 22 Samordning av IKT-politikken
med 0,9 mill. kroner, jf. omtale under kap. 500 post 21 og kap.
541 post 22.
Ved innføring av nettoordningen for merverdiavgift
i staten ble det anslått merverdiavgift for Kommunal- og moderniseringsdepartementets
kapitler i 2015. Beløpene ble trukket ut av rammene og budsjettert
sentralt på Finansdepartementets kap. 1633 Statlig betalt merverdiavgift
post 1 Driftsutgifter. Det viser seg at det ble trukket ut 1,03 mill.
kroner for mye fra kap. 545 post 1. Det foreslås derfor å øke bevilgningen
på posten med 1,03 mill. kroner.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 2,83 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Lierne kommune har utfordringer i forbindelse med
nedleggelsen av Lierne bakeri i 2015. Nord-Trøndelag fylkeskommune
har på bakgrunn av dette søkt om ekstraordinære omstillingsmidler
på 30 mill. kroner til Lierne kommune.
Trøndelag Forskning og Utvikling har beregnet at
en nedleggelse av 85–100 arbeidsplasser ved Lierne Bakeri kan gi
samlet sysselsettingsnedgang i kommunen på 97–13 på kort sikt og
110–128 på mellomlang sikt (2025). Dette utgjør 17–20 pst. av dagens sysselsetting
i kommunen. I tillegg har kommunen de senere årene hatt en nedgang
i sysselsettingen innen jord- og skogbruk.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 551
post 60 med 15 mill. kroner til omstillingsarbeid i Lierne kommune.
Økningen dekkes delvis av en innsparing på 5 mill. kroner på kap.
552 post 72. Regjeringen er innstilt på å bidra med ytterligere
15 mill. kroner i statsbudsjettet for 2016. Midlene vil overføres
til Nord-Trøndelag fylkeskommune, som får ansvaret for bruken av
midlene i samarbeid med bl.a. kommunen og Innovasjon Norge.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Investerings- og utviklingstilskudd for utkantbutikker
(Merkur-programmet) er ett av programmene som finansieres på denne
posten. Programmet administreres av Mentor AS. Administrasjonskostnadene
skal dekkes på kap. 500 post 21. I forbindelse med ny kontraktsperiode
er utgiftene til administrasjon økt med 1,5 mill. kroner.
På bakgrunn av dette foreslås det å redusere
bevilgningen på kap. 552 post 72 med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende
økning av bevilgningen på kap. 500 post 21.
Det foreslås videre å redusere bevilgningen
på kap. 552 post 72 med 5 mill. kroner mot en tilsvarende økning
av bevilgningen på kap. 551 post 60. Reduksjonen tas fra rammen
som er satt av for 2015 til utviklingsprogrammet for byregioner.
Overføringen vil bidra til delvis inndekning av omstillingsmidler
til Lierne kommune.
Kap. 552 post 72 foreslås dermed totalt redusert med
6,5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett avsatte 100 mill.
kroner i økte rammer til Nasjonalt samarbeid for regional utvikling,
ut over regjeringens forslag. Dette medlem foreslår
derfor på ny å øke bevilgningen med 100 mill. kroner, tilsvarende en
økning på 93 500 000 kroner i forhold til vedtatt budsjett:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
552 | | Nasjonalt samarbeid for regional utvikling | |
| 72 | Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres, økes med | 93 500 000 |
| | fra kr 486 650 000 til
kr 580 150 000» | |
Grunnbevilgningen til Sametinget skal blant
annet dekke driften av det politiske arbeidet og administrasjonen
i Sametinget. Det foreslås å øke bevilgningen slik at Sametinget
kan gi tilskudd til institusjoner og organisasjoner som skal styrke
dialogen og kan bistå samiske interesser i saker om utnyttelse av naturressurser
og andre inngrep i tradisjonelt samiske områder. På bakgrunn av
dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 1 mill. kroner
mot en tilsvarende reduksjon under kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
post 21 Spesielle driftsutgifter.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Under kap. 562 Gáldu – Kompetansesenter for urfolks
rettigheter ble det i 2014 opprettet en egen post 21 Spesielle driftsutgifter
for utgiftsføring av eksternt finansierte prosjekter. Det ble samtidig
gitt en merinntektsfullmakt slik at bevilgningen på post 21 kunne
overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3562 Gáldu –
Kompetansesenter for urfolks rettigheter post 2 Diverse inntekter.
Den vesentligste inntekten for Gáldu som inntektsføres under kap.
3562 post 2 er tilskudd fra Utenriksdepartementet. Tilskuddet fra
Utenriksdepartementet skal både dekke driftsutgifter på post 1 Driftsutgifter
og prosjektutgifter på post 21 Spesielle driftsutgifter.
For at inntektene under kap. 3562 post 2 skal kunne
benyttes til å overskride bevilgningen på begge postene 1 og 21,
foreslås det at merinntektsfullmakten på kap. 3562 post 2 utvides
til også å omfatte kap. 562 post 1, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.1 Kommunal-
og moderniseringsdepartementet.
Som følge av omorganiseringen av Norges veterinærhøyskole,
som i hovedsak er slått sammen med Norges miljø- og biovitenskapelige
universitet (NMBU), overføres et professorat fra NMBU til Internasjonalt
reindriftssenter (80 pst.) og Samisk høgskole (20 pst.). For den
delen av stillingen som blir lagt til Internasjonalt reindriftssenter,
foreslås det at 578 000 kroner overføres fra Kunnskapsdepartementets
kap. 260 Universiteter og høyskoler, post 50 Statlige universiteter
og høyskoler til kap. 563 post 1, jf. omtale under kap. 260 post
50.
Videre foreslås posten økt med 350 000 kroner
til å dekke husleie knyttet til utleide lokaler. Utgiften motsvares
av tilsvarende økte inntekter under kap. 3563, ny post 3 Leieinntekter.
Det foreslås at Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan overskride
bevilgningen på posten mot tilsvarende merinntekter under kap. 3563,
ny post 3, jf. forslag til romertallsvedtak.
På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen
på posten med 0,93 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og III.2 Kommunal
og moderniseringsdepartementet.
Internasjonalt reindriftssenter leier ut kontorarealer
ved det samiske vitenskapsbygget Diehtosiida i Kautokeino. Det foreslås
å opprette en ny inntektspost 3 Leieinntekter med en bevilgning
på 350 000 kroner. Det foreslås at Kommunal- og moderniseringsdepartementet
kan overskride bevilgningen under kap. 563 post 1 mot tilsvarende
merinntekter på posten, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og III.2 Kommunal-
og moderniseringsdepartementet.
På bakgrunn av angrep mot jødiske miljøer i
Paris og København på nyåret 2015 er det ønskelig å styrke sikkerheten
også ved synagogen i Oslo. Dette kommer i tillegg til økt politivakthold
ved synagogen. Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 1,7 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Kommunesektorens skatteinntekter i 2015 er nedjustert
med 1,6 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i saldert budsjett.
Nedjusteringen skyldes i hovedsak lavere anslått lønnsvekst i norsk
økonomi, samt endret anslag for virkningen av ny uføretrygd. For
2015 er den kommunale deflatoren nedjustert med 0,1 prosentenheter,
noe som skyldes at anslått lønnsvekst er justert ned fra 3,3 til
3,2 pst. Dette tilsvarer lavere kostnader på 0,3 mrd. kroner. Kostnadsveksten
ville blitt redusert vesentlig mer dersom kommunene hadde avtalt
en lønnsvekst for 2015 mer på linje med øvrige sektorer. Det er
en godt innarbeidet praksis og i tråd med intensjonene i det lokale selvstyret
at kommunesektoren får beholde merskatteinntekter i år hvor skatteinntektene
er høyere enn varslet. På samme måte må kommunene ta høyde for å
kunne håndtere at skatteinntektene noen år kan bli lavere enn anslått.
Etter en samlet vurdering av kommuneøkonomien i 2015 foreslår regjeringen
å øke rammeoverføringene til kommunesektoren med 1,1 mrd. kroner
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015. Av dette er
400 mill. kroner en kompensasjon for lavere skatteinntekter fra
uførereformen enn tidligere anslått.
Økningen i rammeoverføringene foreslås fordelt med
907,8 mill. kroner til kommunene og 192,2 mill. kroner til fylkeskommunene.
Av økningen i rammeoverføringene til kommunene
foreslås 853 mill. kroner fordelt etter kommunenes andel av skatteinntektene
(inkl. inntektsutjevning) i 2014. Videre foreslår regjeringen at
54,8 mill. kroner i 2015 fordeles som delvis kompensasjon til kommuner
som taper på omleggingen av uførebeskatningen.
Endringer i regelverket for skattlegging av
uføretrygd fra 1. januar 2015 har ført til en omfordeling av skatteinntekter
mellom kommunene. Endringen i skattereglene for uføre vil isolert
sett gi økte skatteinntekter til kommunesektoren. For å sikre at
skatteandelen blir holdt på om lag 40 pst. ble det i statsbudsjettet
for 2015 gjort endringer i skattøren for kommunene. Samlet har disse
endringene ført til en omfordeling av inntekter fra kommuner som
har høyere skatteinntekter og en lavere andel av uføretrygdede til
kommuner med flere uføre og lavere skatteinntekter. Førstnevnte
kommuner får en større reduksjon i skatteinntekter gjennom en reduksjon
i den kommunale skattøren enn det de får igjen i form av økt skatt fra
uføre.
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015
fattet Stortinget anmodningsvedtak nr. 49 (2014–2015):
«Stortinget ber regjeringen sikre at omleggingen av
skattesystemet for uføretrygdede i 2015 i minst mulig grad påvirker
fordelingen av frie inntekter mellom kommunene.»
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ved behandlingen
av Innst. 16 S (2014–2015) 9. desember 2014 følgende flertallsmerknad:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, ber regjeringen komme tilbake i
forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 med en vurdering
av hvilke tiltak som kan gjennomføres for at omleggingen av skattesystemet
for uføretrygdede i 2015 i minst mulig grad skal påvirke fordelingen
av frie inntekter mellom kommunene.»
For å begrense de negative virkningene for enkeltkommuner
foreslår regjeringen at kommuner som anslagsvis har tap utover 35 kroner
per innbygger blir kompensert for dette tapet i 2015. Samlet utgjør
dette 54,8 mill. kroner.
Fra 1. mai 2015 er det innført et nasjonalt
minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage. Foreldrebetalingen
for første barn skal maksimalt utgjøre 6 pst. av husholdningens
samlede skattepliktige kapital- og personinntekt, med maksimalprisen
som øvre grense. Innføringen av ordningen vil kunne medføre økte
administrative utgifter i en overgangsperiode siden kommunene må
tilpasse seg en ny ordning underveis i et barnehageår. Det foreslås
derfor å øke kap. 571 post 60 med en engangsbevilgning på 41,7 mill.
kroner.
Fra 1. august 2015 skal det innføres gratis
kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i familier med inntekt
under en grense fastsatt av Stortinget. Kunnskapsdepartementet er
ansvarlig for ordningen, mens midlene til ordningen i statsbudsjettet
for 2015 er bevilget over Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementets
budsjett. Det foreslås å overføre 51 mill. kroner fra kap. 821 post
62 til kap. 571 post 60.
På bakgrunn av dette foreslår regjeringen at
bevilgningen på kap. 571 post 60 økes med til sammen 1 000,5 mill.
kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen
til frie midler til kommunene, tilleggsbeløp per innbygger innenfor
innbyggertilskuddet, med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 1 100,5 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd,
økes med | 1 100 500 000 |
| | fra kr 115 236 851 000
til kr 116 337 351 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konstaterer
at den økonomiske situasjonen i kommunene er krevende. Dette skyldes
hovedsakelig de trange økonomiske rammene gitt av regjeringen, og
en omfattende skattesvikt i kommunene for andre året på rad samt
at behovene øker.
Disse medlemmer viser til at
den gjennomsnittlige veksten i kommunesektorens samlede inntekter
i den åtteårige rød-grønne regjeringsperioden var på 2,5 pst. Tilsvarende
tall så langt for regjeringen Solberg er 1,7 pst. Den gjennomsnittlige
veksten i kommunesektorens frie inntekter i den åtteårige rød-grønne
regjeringsperioden var på 1,8 pst. Tilsvarende tall så langt for
regjeringen Solberg er 1,2 pst. For 2016 er det varslet en vekst
i de frie inntektene på 1,3–1,5 pst. Dette viser for det første
at Høyre- og Fremskrittspartiregjeringen har senket nivået på overføringene
til kommunene. Det viser for det andre at når regjeringen har prioritert
12,5 mrd. i skattekutt siden den tiltrådte, så gir det mindre rom
for å satse på skole og kommunale velferdstjenester. Det viser for
det tredje at det er stor avstand mellom tverrpolitisk uttalte ambisjoner
om å satse på skole og eldreomsorg, og regjeringens vilje til å
prioritere skole og eldreomsorg i budsjettene.
Disse medlemmer er bekymret over
magre kommuneopplegg fra regjeringens side, kombinert med prinsipiell
motvilje mot å kompensere svikt i kommunesektorens skatteinntekter.
Disse medlemmer konstaterer at
pensjonsutfordringene og gjeldsbelastningen til kommunesektoren
øker. Disse medlemmer har også merket seg at flere
av fylkeskommunene har for lite penger til å løse sine oppgaver
på en tilfredsstillende måte. Dette skyldes trange økonomiske rammer
kombinert med at endringene i de fylkeskommunale kostnadsnøklene
slår svært negativt ut for flere fylker.
Disse medlemmer viser til at
kommunenes inntektssvikt i 2014 endte på 2 mrd. kroner (skattesvikt
korrigert for mindre kostnader enn forventet på andre områder). Disse
medlemmer registrerer at det er uenighet mellom regjeringen
og KS om hvordan skattesvikten vil forventes å utvikle seg for 2015.
Ifølge KS kan skattesvikten også i år bli på nærmere 2 mrd. kroner,
mens regjeringen baserer seg på et estimat på 1,3 mrd. kroner.
Disse medlemmer minner om at
regjeringen bommet på sine anslag i fjor. Disse medlemmer slår
fast at den foreslåtte ekstrabevilgningen på 1,1 mrd. kroner i revidert
nasjonalbudsjett samt 100 mill. kroner etter forhandlingene med
støttepartiene, vil avhjelpe den akutte situasjonen i kommunene noe.
På grunn av regjeringens prinsipielle motstand mot
å kompensere bortfall av skatteinntekter i kommunene er det fortsatt
uvisst om kommunene og fylkeskommunene kan gjennomføre de budsjettene
de har vedtatt.
Disse medlemmer vil ved behandlingen
av saldert budsjett når en har et bedre bilde av den reelle skattesvikten
for 2015, gå inn for kompensasjon for inntektssvikten.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen til frie midler til kommunene, tilleggsbeløp per innbygger
innenfor innbyggertilskuddet, med 100 mill. kroner i forhold til
regjeringens forslag. Disse medlemmer viser videre
til at Arbeiderpartiet i Innst. 2 S (2014–2015) fra Familie- og
kulturkomiteen på Statsbudsjettet for 2015 ikke støttet regjeringens
forslag om å innføre et nasjonalt minstekrav for redusert foreldrebetaling
for familier med lav inntekt, og at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår
en engangsbevilgning for administrative utgifter knyttet til denne
ordningen. Disse medlemmer viser til egen inndekningstabell,
hvor det foreslås at kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60
Innbyggertjenester, reduseres med 41,7 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 58,3 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 1 058,8 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd,
økes med | 1 058 800 000 |
| | fra kr 115 236 851 000
til kr 116 295 651 000» | |
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at skattesvikten for kommunesektoren ble på 2,7 mrd. kroner
i 2014. Dette er ikke kompensert. Stortingsflertallet avviste forslag
fra Senterpartiet sammen med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
om å kompensere 2 mrd. kroner ved behandlingen av salderingsproposisjonen
i desember 2014.
For 2015 ligger det an til en skattesvikt i
kommunesektoren på mellom 1,6 til 1,8 mrd. kroner Dette er foreløpige
tall som vil øke med økt arbeidsledighet. Kommunene får sparte kostnader
på 300 mill. kroner siden lønnsoppgjøret ble billigere enn det som
er lagt inn i budsjettforutsetningene. Kommunene melder om økte
sosialhjelpsutbetalinger pga. ledigheten, og KS har i Stortingets
høring vist til at dette kan beløpe seg til 400 mill. kroner som
må dekkes innenfor rammene de har. Regjeringens forslag til skattekompensasjon
på 1,1 mrd. kroner dekker altså ikke inntektssvikten som kommunesektoren
får. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen
med 1,1 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en
økning på 2 000 500 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd,
økes med | 2 000 500 000 |
| | fra kr 115 236 851 000
til kr 117 237 351 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er bekymringsverdig at regjeringen konsekvent underkompenserer
kommunene for sviktende skatteintekter, især i en tid der det er
en risiko for at lavkonjuktur i petroleumsindustrien kan smitte
over i økonomien for øvrig. Dette medlem mener kommunene
bør kompenseres fullt ut for sviktende skatteinntekter, for å ivareta
gode velferdstilbud og en ansvarlig gjennomføring av lovpålagte
oppgaver. Dette medlem foreslår derfor å i sin helhet
dekke skattesvikten i kommunene og fylkeskommunene på 1,3 mrd. kroner. Dette medlem viser
for øvrig til merknader i kap. 167 om å ta imot 10 000 syriske flyktninger
over to år.
Dette medlem foreslår derfor
en økning på 185 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 1 185 mrd. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd,
økes med | 1 185 500 000 |
| | fra kr 115 236 851 000
til kr 116 422 351 000» | |
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
3 mill. kroner i forbindelse med opprettelsen av et valgdirektorat
mot en tilsvarende økning av nytt kap. 578 Valgdirektorat, ny post
1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 578 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår en økning av rammetilskuddet
til fylkeskommunene i 2015 på 192,2 mill. kroner, hvorav 187,3 mill.
kroner foreslås fordelt etter skatteandel (inkl. inntektsutjevning)
i 2014. Det foreslås å fordele 4,9 mill. kroner til fire fylkeskommuner
som ferjeavløsningsmidler.
Ved forvaltningsreformen i 2010 overtok flere fylkeskommuner
ansvar for noen tidligere riksvegprosjekter der ferjeavløsningsmidler
inngår i finansieringsgrunnlaget. Midlene ble lagt til særskilt
fordeling i inntektssystemet til fylkeskommunene i perioden 2010–2014.
For 2015 er midlene fordelt etter generelle kriterier, noe som fører
til at de aktuelle fylkeskommunene får noe lavere inntekter enn
om midlene hadde lagt til særskilt fordeling for 2015. Regjeringen
foreslår å kompensere de fire fylkeskommunene med fem ferjeavløsningsprosjekter
for inntektsnedgangen. Etter at det tas hensyn til overgangsordning
og tapskompensasjonsordning i inntektssystemet til fylkeskommunene,
utgjør inntektsnedgangen som foreslås kompensert 4,9 mill. kroner. Regjeringen
foreslår å etablere en ferjeavløsningsordning for fylkesveger fra
2016.
Det er spesifisert i Innst. 14 S (2014–2015)
fra familie- og kulturkomiteen at det bevilges 35 mill. kroner i
2015 på kap. 858 post 1 under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
til kjøp av plasser fra fem navngitte ideelle sentre for foreldre og
barn. To av disse sentrene er i Oslo kommune. For å sikre korrekt
postbruk foreslås det å overføre 14 mill. kroner fra kap. 858 post
1 til kap. 572 post 60 for å legge til rette for at Oslo kommune
skal kunne kjøpe plasser fra sentrene i kommunen.
Regjeringen foreslår å øke CO2-avgiften
på LPG og naturgass med 0,15 kroner per Sm3 for
naturgass og med 0,22 kroner per kg for LPG fra 1. juli 2015. Avgiftsøkningen
vil berøre gassdrevne busser, og vil derfor kunne medføre reforhandling
av kontrakter om offentlig kjøp av persontransport og dermed økte kostnader
for fylkeskommunene. Regjeringen foreslår å kompensere berørte fylkeskommuner
for denne kostnadsøkningen, som er beregnet til 1 mill. kroner i
2015. Beløpet foreslås bevilget over rammetilskuddet. Fordelingen
av kompensasjonen til fylkeskommunene for økningen i CO2-avgift vil skje etter en særskilt fordeling.
På bakgrunn av dette foreslås det at bevilgningen på
kap. 572 post 60 Innbyggertilskudd økes med 207,2 mill. kroner i
2015.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
foreslår å øke bevilgningen til Tapskompensasjon fylkeskommuner
med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
foreslår videre å øke bevilgningen til lærlingtilskudd med 2 500
kroner per kontrakt med virkning fra 1. juli 2015. Forslaget medfører
en økning på 34,35 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 241,6 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd,
økes med | 241 550 000 |
| | fra kr 30 522 308 000 til
kr 30 763 858 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til egen pakke mot ungdomsledighet, hvor det foreslås å øke lærlingtilskuddet
med 130 mill. kroner, samt å opprette 1 000 nye fagskoleplasser.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 172 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 379,2 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd,
økes med | 379 200 000 |
| | fra kr 30 522 308 000 til
kr 30 901 508 000» | |
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet foreslår å øke bevilgningen til fylkeskommunene
med 100 mill. kroner i økte rammer ut over regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at Stortinget
våren 2013 sluttet seg til forslag fra den rød-grønne regjeringen
om å åpne opp for den såkalte vekslingsmodellen som alternativ til
hovedmodellen med to år på skole og to år i lærebedrift for elever
på yrkesfag. Dette medlem viser til at det fortsatt
kun er 13 fylker på til sammen 24 skoler som tilbyr vekslingsmodell
for sine elever. Dette medlem viser til at det er
en reduksjon på 1 skole fra 2014. Dette medlem viser
til at både bransjeorganisasjoner og skoler i flere år har etterspurt
en slik fleksibel modell med mulighet for veksling mellom opplæring
i skole og i lærebedrift gjennom hele opplæringsløpet. Dette
medlem mener derfor at dette tilsier at langt flere skoler
bør tilby sine elever en slik modell. Dette medlem viser
til at regjeringen ikke har lagt inn kompensasjon til fylkeskommunene
for den merkostnaden det påløper skolene å drifte ulike modeller
og parallelle kostnader for opplæringen i bedrift og i skole. Dette
medlem er bekymret for at dette fører til at skoler vegrer
seg for å tilby vekslingsmodellen som alternativ til hovedmodellen
og at dette er årsaken til at modellen ikke tilbys.
Dette medlem foreslår derfor
at 50 mill. kroner av denne bevilgningen dekker innføring av vekslingsmodellen
i alle fylker.
Dette medlem foreslår derfor
å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 331 550 000 kroner i forhold til vedtatt
budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd,
økes med | 331 550 000 |
| | fra kr 30 522 308 000 til
kr 30 853 858 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
en økning på 79,35 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 286,55 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd,
økes med | 286 550 000 |
| | fra kr 30 522 308 000 til
kr 30 808 858 000» | |
Dagens retningslinjer for regionalstøtte medfører økte
kostnader for transportsektoren. Der det er inngått avtaler med
det offentlige om kjøp av transporttjenester, vil merkostnadene
for transportselskapene kunne resultere i økte kostnader for fylkeskommunene.
Basert på innspill fra fylkeskommunene ble det beregnet at fylkeskommunene
ville få 44 mill. kroner i økte kostnader i 2014 og 136 mill. kroner
i 2015 som følge av dette, jf. Prop. 118 S (2013–2014) og Innst.
311 S (2013–2014).
Ved behandling av forslag om tilleggsbevilgning i
Prop. 118 S (2013–2014) fattet Stortinget følgende vedtak (vedtak
603), jf. Innst. 311 S (2013–2014):
«Stortinget ber regjeringen kvalitetssikre hva fylkeskommunenes
økte kostnader til kjøp av transporttjenester blir i 2014 som følge
av endringene i DA-ordningen, og eventuelt komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet 2014. Stortinget
ber regjeringen også vurdere hvordan man kan sikre at kompensasjonen
kommer bedriftene til gode.»
På bakgrunn av oppdaterte anslag innhentet fra Samferdselsdepartementet
ble det i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2014
anslått at fylkeskommunene vil få økte kostnader på til sammen 61 mill.
kroner i 2014. Det ble vedtatt å øke kompensasjonen til fylkeskommunene
med 17 mill. kroner i 2014, fra 44 mill. kroner til 61 mill. kroner, jf.
Prop. 27 S (2014–2015) og Innst. 106 S (2014–2015).
I Prop. 27 S (2014–2015) varslet regjeringen også
at den vil vurdere å justere kompensasjonen for 2015 i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett 2015.
Nye anslag viser at fylkeskommunenes utgifter for
2015 vil være om lag 139 mill. kroner, dvs. 3 mill. kroner mer enn
tidligere anslått.
På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen
på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene, post 64 Skjønnstilskudd
med 3 mill. kroner i 2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I kommuneproposisjonen for 2015 presenterte regjeringen
forslag til tre økonomiske virkemidler i kommunereformen – inndelingstilskudd,
engangsstøtte og reformstøtte. Kommuner som slår seg sammen, får
mellom 20 og 65 mill. kroner når det er gjort nasjonale vedtak om
sammenslåing (engangskostnader). I tillegg vil de nye kommunene
få mellom 5 og 30 mill. kroner når sammenslåingen er gjennomført
(reformstøtte).
Kommunene Stokke, Andebu og Sandefjord leverte
6. februar 2015 søknad om sammenslåing av de tre kommunene. Sammenslåingen
ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24. april 2015. Kommunene vil formelt
bli en ny kommune fra 1. januar 2017.
Den nye kommunen vil få i overkant av 62 000 innbyggere
etter sammenslåingen. I tråd med de økonomiske virkemidlene Stortinget
har sluttet seg til, vil vedtaket utløse 40 mill. kroner til dekning
av engangskostnader i 2015. Reformstøtte på 30 mill. kroner vil
utbetales i 2017.
Det foreslås å opprette et nytt kapittel 573
Kommunereform og en ny post 60 Engangskostnader og reformstøtte
ved kommunesammenslåing. Det foreslås en bevilgning på 40 mill.
kroner på posten i 2015 for å dekke engangskostnader ved sammenslåing
av kommunene Stokke, Andebu og Sandefjord.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at mens mange ingeniører i petroleumsnæringen er sagt opp, er
det et betydelig etterslep i landets kommuner innen viktig vedlikehold
av vann og avløp. Dette medlem mener det må legges
til rette for at kommunene kan hente inn dette etterslepet uten
for stor økonomisk belastning, og at dette samtidig kan være et
viktig tiltak for å sysselsette kompetent arbeidskraft som har mistet
jobben det siste året. Dette medlem vil foreslå en rentekompensasjonsordning
til kommunene for lån inntil 2 mrd. kroner Dette medlem foreslår
derfor en økning på 7,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 7,5 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
576 | | Vedlikehold og rehabilitering | |
| 60 | (Ny) Rentekompensasjon, bevilges med
| 7 500 000» |
Regjeringen vil opprette et nytt valgdirektorat
i Tønsberg i 2015. Direktoratet skal etter planen være i full drift
til stortingsvalget i 2017. Direktoratet skal ha ansvaret for operativ
planlegging, gjennomføring og evaluering av valg etter valgloven,
herunder utvikling og drift av det elektroniske valgadministrative
systemet (EVA). Bakgrunnen for beslutningen er at operativ gjennomføring
av valg bør gjøres av en egen faglig enhet og ikke av et departement
for å få en hensiktsmessig oppgaveløsning.
For å synliggjøre bevilgninger til det nye direktoratet
foreslås det at det opprettes et nytt kap. 578 Valgdirektorat og
en ny post 1 Driftsutgifter. Direktoratet vil ha ansvar for en del
oppgaver som departementet har ansvaret for i dag. Direktoratet
vil derfor bli finansiert ved å overføre midler fra departementets
arbeid med valg.
I 2015 skal det bl.a. tilsettes en direktør
for Valgdirektoratet. For å dekke utgiftene til lønn, drift og oppstart
i 2015 foreslås det at det bevilges 3 mill. kroner på posten mot
en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 571 Rammetilskudd
til kommuner, post 64 Skjønnstilskudd, jf. omtale under kap. 571
post 64.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Tilskudd til utleieboliger skal bidra til å
skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Bevilgningen
på posten er 669,5 mill. kroner i 2015, og tilsagnsrammen er 702,4 mill.
kroner. Denne rammen gir rom for å gi tilsagn om tilskudd til om
lag 1 200 utleieboliger for vanskeligstilte i 2015.
Kommunene skal medvirke til å skaffe boliger
til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.
Mange kommuner disponerer for få egnede utleieboliger til vanskeligstilte.
Regjeringen foreslår derfor å styrke tilskuddet til utleieboliger. Dette
vil blant annet kunne bidra til å øke bosettingen av flyktninger
som har fått lovlig opphold i Norge. Forslaget støtter også opp
om regjeringens nye strategi mot barnefattigdom og den nasjonale
boligsosiale strategien Bolig for velferd (2014–2020), der tiltak
rettet mot barnefamilier og unge er prioritert.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 50 mill.
kroner fra 669,5 mill. kroner til 719,5 mill. kroner. Styrkingen
innebærer at tilsagnsrammen økes med 111,1 mill. kroner til 813,5 mill.
kroner i 2015. Dette er en varig økning i tilsagnsrammen som innebærer
at det kan gis tilsagn til om lag 200 flere utleieboliger i 2015.
Økningen gir rom for at det kan gis tilsagn til om lag 1 400 utleieboliger
årlig.
Tilsagnsfullmakten foreslås økt med 61,1 mill. kroner,
fra 552,7 mill. kroner til 613,8 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til romertallsvedtak
I og II Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag til bevilgning.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at behovet for kommunale utleieboliger er stort og at tilskuddsrammene
ikke er tilstrekkelige til å dekke behovet. KS peker på manglende
boligkapasitet som en hovedutfordring i mottaket av flyktninger. Dette
medlem mener den ekstra satsingen regjeringen foreslår gjennom
å øke tilsagnsrammen slik at det kan bygges 200 flere utleieboliger
i 2015, ikke er tilstrekkelig. Dette medlem ber regjeringen
gi en oppdatert vurdering av behovet for tilskudd og forslag til
økte rammer til utleieboliger i budsjettet for 2016.
Dette medlem foreslår derfor
å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 100 mill. kroner i forhold til vedtatt
budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | |
| 76 | Tilskudd til utleieboliger, kan overføres, økes med | 100 000 000 |
| | fra kr 669 500 000 til
kr 769 500 000» | |
Bevilgningen dekker lønn, husleie og andre faste utgifter
for Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Bevilgningen på posten
er 84,9 mill. kroner.
I 2015 har DiBK fått et større ansvar for utvikling og
forvaltning av forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK) og
forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk
(DOK). Som følge av dette foreslås det å overføre ressurser fra
Kommunal- og moderniseringsdepartementet til DiBK tilsvarende én
stilling med virkning fra 1. juli 2015.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 360 000
kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet post
1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 500 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved lov av 20. juni 2014 nr. 52 om endringer
i plan- og bygningsloven ble innkrevingshjemmelen i pbl. § 29-7
endret, jf. Prop. 99 L (2013–2014) og Innst. 270 L (2013–2014).
Tidligere har tvangsmulkt og overtredelsesgebyr tilfalt kommunen.
Etter lovendringen er det gitt hjemmel for at både tvangsmulkt og
overtredelsesgebyr i forbindelse med DiBKs tilsyn med produkter
til byggverk tilfaller staten. Statens innkrevingssentral vil ha
ansvaret for innkreving av de statlige kravene.
På bakgrunn av dette foreslås det å opprette
en ny post 1 Diverse inntekter med en bevilgning på 50 000 kroner
i 2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen benyttes til større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold i Husbanken, blant annet til IKT-utstyr og IKT-systemer.
Bevilgningen i 2015 er 34,1 mill. kroner.
Ved behandling av søknader om bostøtte og beregning
av bostøtte legger Husbanken inntektsopplysningene i skatteoppgjøret
til grunn. Disse kan være inntil to år gamle. For at bostøtten i
større grad kan utmåles i tråd med mottakernes behov, har Husbanken
utredet konsekvensene av å legge mer oppdaterte inntektsopplysninger
til grunn. A-opplysningsloven som trådte i kraft 1. januar 2015,
innebærer blant annet at Skatteetaten får tilgang til månedlig oppdaterte
inntektsopplysninger fra arbeidsgiverne. I Prop. 75 L (2014 – 2015)
Endringar i bustøttelova foreslår Kommunal- og moderniseringsdepartementet
bestemmelser som innebærer at disse opplysningene kan videreformidles
til Husbanken.
Merutgiftene for nødvendige tilpasninger i Husbankens
IKT-system for å kunne få tilgang til månedlige opplysninger om
inntekt fra Skatteetaten er anslått til 6,7 mill. kroner i 2015
og 8 mill. kroner i 2016.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen
på posten med 6,7 mill. kroner i 2015 til 40,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten skal dekke utbetaling
av lån og beregnede opptjente, ikke betalte renter fra kundene i
Husbanken. Bevilgningen er på 18 216 mill. kroner i 2015.
Husbanken har oppdatert anslaget for posten med
utgangspunkt i endelige regnskapstall for 2014 og oppdaterte renteberegninger.
Som følge av dette foreslås det at bevilgningen reduseres med 30 mill. kroner
til 18 186 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
å øke Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner. Dette medlem vil
foreslå en økning på 1 101 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 1 071 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2412 | | Husbanken | |
| 90 | Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning,
økes med | 1 071 000 000 |
| | fra kr 18 216 000 000
til kr 19 287 000 000» | |
På posten blir det inntektsført tilfeldige inntekter, for
eksempel tilbakebetalt tilskudd og bostøtte. Bevilgningen er i 2015
på 4,2 mill. kroner.
Innføring av maskinell etterkontroll av bostøtteutbetalingene
har ført til betydelig økning av tilbakebetalt bostøtte. Det foreslås
derfor at bevilgningen på posten økes med 15 mill. kroner til 19,2 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter ordinære og ekstraordinære avdrag,
tilbakebetaling av opptjente, ikke betalte renter samt tap. Bevilgningen
på posten er 11 038 mill. kroner.
På bakgrunn av endelige regnskapstall for låneporteføljen
og opptjente, ikke betalte renter ved per 31. desember 2014, foreslås
det å nedjustere bevilgningen på posten med 358 mill. kroner til
10 680 mill. kroner. Nedjusteringen skyldes i hovedsak noe lavere
innbetaling av ordinære avdrag i 2014 og noe mindre utlånsportefølje
enn forutsatt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
å øke Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner. Dette medlem vil
foreslå en økning på 7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 351 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5312 | | Husbanken | |
| 90 | Avdrag, reduseres med | 351 000 000 |
| | fra kr 11 038 000 000 til
kr 10 687 000 000» | |
Posten omfatter mottatte renter fra kunder,
beregnet rentestøtte og opptjente, ikke betalte renteinntekter.
Bevilgningen er 3 516 mill. kroner i 2015.
Som følge av oppdaterte renteanslag foreslås
det å nedjustere bevilgningen med 145 mill. kroner til 3 371 mill.
kroner. Dette skyldes både at gjennomsnittsrenten i utlånsporteføljen
er noe lavere enn tidligere forutsatt og en noe mindre utlånsportefølje
enn forutsatt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
å øke Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner. Dette medlem vil
foreslå en økning på 11 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en reduksjon på 134 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5615 | | Husbanken | |
| 80 | Renter, reduseres med | 134 000 000 |
| | fra kr 3 516 000 000 til
kr 3 382 000 000» | |
I 2015 er bevilgningen på posten 700 000 kroner. Bevilgningen
dekker Norges medlemskap i International Hydrographic Organization,
en rådgivende og teknisk organisasjon som skal sørge for at sjø-
og havområdene blir målt og at fartøy får tilgang til autoriserte
sjøkart. Kontingenten betales i euro og er bl.a. basert på samlet
norsk tonnasje. På grunn av økning i eurokursen er kontingenten
for 2015 nå beregnet til 798 385 kroner.
På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen
på posten med 99 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen
på kap. 500 post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I 2015 er bevilgningen på posten 462,5 mill.
kroner. Posten dekker lønn, pensjon og andre driftsutgifter knyttet
til etablering og drift av nasjonal infrastruktur for geografisk
informasjon, bl.a. til sjøkartlegging, flyfotografering, føring
av matrikkel og sikring av geodetisk grunnlag for Norge.
En rekke statlige og kommunale etater, herunder bl.a.
Nav og Statistisk sentralbyrå, henter informasjon fra matrikkelen
for å kunne levere tjenester til innbyggere og næringslivet. Flere
etater må endre sine IKT-systemer som følge av kommunereformen og
endringer i matrikkelen. For at etatene skal kunne levere tjenester
uten avbrudd, er det viktig at de får muligheten til å teste de
nye IKT-systemene i løpet av 2016, i forkant av de første kommuneendringene
ved årsskiftet 2016/2017. Det er derfor behov for å utvikle en såkalt
skyggedatabase i 2015.
For å dekke utgifter til utvikling av en skyggedatabase
foreslås det å øke bevilgningen på posten med 12 mill. kroner i
2015.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
foreslår å redusere bevilgningen til Statens Kartverk, generell
innsparing, med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
595 | | Statens kartverk, arbeid med tinglysing
og nasjonal geografisk infrastruktur | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med | 10 000 000 |
| | fra kr 462 541 000 til
kr 472 541 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
forslag.
I Prop. 1 S (2014–2015) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet
er det oppgitt feil beløp under budsjettforslag på kap. 551 Regional
utvikling og nyskaping, post 61 Næringsrettede midler til regional
utvikling. Det er oppgitt at budsjettforslaget innebærer at departementet
disponerer en ramme på 272,7 mill. kroner til nye tilsagn i 2015.
Det riktige beløpet skal være 348,7 mill. kroner.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Ved behandlingen av Dokument 8:47 S (2013–2014)
10. juni 2014 om en plan for fordeling av statlige arbeidsplasser
og statlige kompetansemiljøer i hele landet, vedtok Stortinget følgende
anmodningsvedtak:
Nr. 453:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til tiltak
som sikrer at ny statlig virksomhet som hovedregel legges utenfor
Oslo og bygger opp under livskraftige regioner.»
Nr. 454:
«Stortinget ber regjeringa utarbeide en strategi for
lokalisering av statlege arbeidsplassar som gjer at ein kan redusere
presset i Oslo-regionen og styrke fagmiljø og kompetanse i heile
landet.»
Regjeringen fastsatte den 28. november 2014 nye
Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg
tenesteproduksjon ved kongelig resolusjon.
De nye retningslinjene skal bidra til å sikre
tilstrekkelige vurderinger av lokaliseringsspørsmålet i ulike endringsprosesser,
sikre forutsigbarhet og likebehandling, samt at kriterier for valg
av lokaliteter og prosedyrer for oppfølgning blir tydeligere. Den
statlige lokaliseringspolitikken skal, gjennom disse retningslinjer,
bidra til
en fordeling av statlige
arbeidsplasser som bidrar til å utvikle robuste arbeidsmarkeder
i alle deler av landet,
en statlig tjenesteproduksjon som i størst
mulig grad sikrer innbyggerne i alle deler av landet god tjenestetilgang,
at nye og omlokaliserte statlige virksomheter
i hovedsak blir lokalisert utenfor Oslo,
at kostnadseffektivitet og at effektiv
oppgaveløsning blir inkludert i lokaliseringsvurderinger.
De nye retningslinjene presiserer og videreutvikler
fagdepartementenes ansvar og de prosedyrer som gjelder ved saker
som er omfattet av retningslinjene. Fagdepartementene skal nå bl.a.
gjøre de endelige vedtakene om lokalisering av underliggende virksomheter.
Dette gjelder likevel ikke for universiteter og høyskoler, der styrene
kan fatte endelig vedtak med hjemmel i universitets- og høyskoleloven. Ved
avgjørelse om lokalisering av større strukturendringer og ved nyetablering
av statlige virksomhet, skal saken forelegges regjeringen. Forslag
om å etablere eller flytte statlige virksomheter til Oslo skal alltid
forelegges regjeringen.
De nye retningslinjene forenkler og tydeliggjør videre
tidligere lokaliserings- og avveiningskriteriene og presiserer at
det alltid skal ligge en skriftlig vurdering til grunn, der flere
lokaliseringsalternativ er vurdert og ulike hensyn veies mot hverandre.
Regelen om at dersom en virksomhet unntaksvis må opprettes i Oslo,
så bør denne lokaliseres i Groruddalen, er videreført. Denne regelen
er dessuten utvidet til å omfatte tilsvarende områder i Oslo der
lokalisering av statlig virksomhet kan gi størst bidrag til byutviklingen.
De reviderte retningslinjene og implementeringen
av disse vil utgjøre grunnlaget for oppfølgningen om Stortingets
vedtak.
Den kvenske avisen Ruijan Kaiku har fått støtte til
drift over tilskuddsposten til nasjonale minoriteter i mange år.
Støtten var ment videreført i 2015 på kap. 567 post 73. Ved en feil
ble tilskuddet ikke omtalt i Prop. 1 S (2014–2015) for Kommunal-
og moderniseringsdepartementet. Det informeres derfor om at det
legges opp til at Ruijan Kaiku vil få tilskudd fra denne posten
også i 2015.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Stortingets to anmodningsvedtak om etablering av ny statlig
virksomhet utenfor Oslo og om å be regjeringen utarbeide en strategi
for lokalisering av statlige arbeidsplasser som gjør at en kan redusere presset
i Oslo-regionen og styrke fagmiljø og kompetanse i hele landet.
Regjeringens oppfølging, slik dette presenteres i proposisjonen,
er lite offensiv og det vises ikke til noen resultater av regjeringens
vedtatte retningslinjer. Dette medlem ber på denne
bakgrunn om at regjeringen i statsbudsjettet for 2016 redegjør for
hvordan nye retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser
utenfor Oslo følges opp og hvilke resultater som er oppnådd.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2016 redegjøre for hvordan nye retningslinjer for lokalisering
av statlige arbeidsplasser utenfor Oslo følges opp og hvilke resultater
som er oppnådd med de nye retningslinjene for lokalisering av statlige
arbeidsplasser.»
Bevilgningen på posten er 180,9 mill. kroner. Departementet
er fra mars 2015 samlokalisert i Akersgata 64. Dette har medført
enkelte merkostnader. Videre har det vært en betydelig økning i
utvalgsutgifter de siste årene.
Bevilgningen under kap. 600 post 1 foreslås
økt med 6 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringens forslag om å kompensere administrative merkostnader
i Arbeids- og sosialdepartementet, viser til egen inndekningstabell hvor
en går imot dette, og foreslår at kap. 600 Arbeids- og sosialdepartementet,
post 1 Driftsutgifter reduseres med 6 mill. kroner.
Disse medlemmer går imot regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
en reduksjon på 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
600 | | Arbeids- og sosialdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 4 000 000 |
| | fra kr 180 942 000 til
kr 176 942 000» | |
Bevilgningen på posten er 67,1 mill. kroner.
Det foreslås overført 4 mill. kroner fra kap. 601 post 21 til kap.
601 post 70 til finansiering av deltakelse i EaSI-programmets PROGRESS-akse,
jf. omtale under kap. 601 post 70.
Bevilgningen under kap. 601 post 21 foreslås
redusert med 4 mill. kroner knyttet til EaSI.
Bevilgningen under kap. 601 post 21 foreslås
redusert med 10,4 mill. kroner knyttet til utvikling av talegjenkjenning
på norsk, jf. omtale under kap. 601 post 70.
Samlet foreslås det at bevilgningen under kap. 601
post 21 reduseres med 14,4 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
en reduksjon på 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 19,4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
601 | | Utredningsvirksomhet, forskning m.m. | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, reduseres
med | 19 400 000 |
| | fra kr 67 108 000 til
kr 47 708 000» | |
Bevilgningen på posten er 27,7 mill. kroner.
I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget
13 mill. kroner til utvikling av talegjenkjenning på norsk. I Prop.
1 S (2014–2015) gikk det fram at midlene i henhold til lov om offentlige
anskaffelser skal lyses ut i åpen anbudskonkurranse innenfor EØS-området. Etter
en ny vurdering har Arbeids- og sosialdepartementet imidlertid konkludert
med at oppdraget ikke faller inn under lov om offentlige anskaffelser.
Midlene vil dermed lyses ut som et tilskudd. Midlene til formålet
foreslås derfor overført til en tilskuddspost.
Bevilgningen under kap. 601 post 70 foreslås
økt med 13 mill. kroner knyttet til utvikling av talegjenkjenning
på norsk.
Regjeringen har foreslått at Norge fra 2015
deltar i EaSI-programmets PROGRESS-akse (2015–2020), jf. Prop. 1 S
(2014–2015) Arbeids- og sosialdepartementet og Prop. 76 S (2014–2015).
EU-programmet for sysselsetting og sosial innovasjon (Employment and
Social Innovation – EaSI) har til formål å bidra til gjennomføringen
av Europa 2020-strategien gjennom å gi bistand til oppfyllelse av
mål om å fremme et høyt sysselsettingsnivå, sikre anstendig sosial
beskyttelse, bekjempe sosial utstøting og fattigdom og forbedre
arbeidsvilkårene. PROGRESS-aksen støtter spesielt opp under tiltak
på arbeidslivs- og sosialpolitiske områder.
Bevilgningen for deltakelse i PROGRESS-aksen anslås
til å utgjøre om lag 21 mill. kroner i gjennomsnitt per år i perioden
2015–2020. Kontingentens størrelse vil variere noe fra år til år
over perioden avhengig av aktiviteten og valutakursen. Budsjettmidler
til dekning av kontingenten omfatter 14 mill. kroner under kap.
601 post 70. Det er i tillegg satt av 4 mill. kroner under kap.
601 post 21,2 mill. kroner under kap. 605 post 1 og 1 mill. kroner
under kap. 640 post 1 til deltakelse i PROGRESS-aksen.
Det foreslås at bevilgningen for deltakelse
i PROGRESS samles under kap. 601 post 70. På denne bakgrunn økes
bevilgningen under kap. 601 post 70 med 7 mill. kroner mot en reduksjon
på 4 mill. kroner under kap. 601 post 21, 2 mill. kroner under kap.
605 post 1 og 1 mill. kroner under kap. 640 post 1.
Bevilgningen under kap. 601 post 70 foreslås
økt med 7 mill. kroner knyttet til EaSI.
I statsbudsjettet for 2014 ble det bevilget
520 000 kroner over kap. 601 post 70 til et pilotprosjekt med en
ettårig skrivetolkutdanning ved Høgskolen i Bergen for studieåret
2014/2015. Det foreslås å videreføre pilotprosjektet for studieåret
2015/2016 innenfor rammen på posten.
Regjeringen foreslår å bevilge 9,8 mill. kroner
til å oppgradere og modernisere IKT-løsningen for de departementene
som er på felles plattform. Utgiftene foreslås delt mellom de berørte
departementene og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS).
På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten
med 583 000 kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under
Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf. nærmere omtale under
kap. 510 post 45.
Samlet foreslås det at bevilgningen under kap. 601
post 70 økes med 19,4 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet er imot norsk deltaking i EaSI-programmets
PROGRESS-akse, jf. Innst. 277 S (2014–2015). Denne medlemen føreslår
på denne bakgrunn å redusera løyvinga under kap. 601 post 70 med
21 mill. kroner samanlikna med regjeringas forslag, tilsvarande
en reduksjon på 1 583 000 kroner i høve til tidlegare vedtatt budsjett.
Denne medlemen fremjar følgjande
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
601 | | Utredningsvirksomhet, forskning m.m. | |
| 70 | Tilskudd, reduseres med | 1 583 000 |
| | fra kr 27 710 000 til
kr 26 127 000» | |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, foreslår å redusere bevilgningen
til IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten med 20 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon
på 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
604 | | Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21,
reduseres med | 20 000 000 |
| | fra kr 142 500 000 til
kr 122 500 000» | |
Bevilgningen på posten er 11 154,5 mill. kroner.
I forbindelse med statsbudsjettet for 2015 ble
det vedtatt å innføre endringer i barnetillegget for uføre fra 1. januar
2016. Endringen innebærer at dersom uføretrygd tillagt barnetillegg
utgjør mer enn 95 pst. av inntekt før uførhet, reduseres uføretrygden.
For uføre med barnetillegg ved tidspunktet for regelendring, blir
det en overgangsperiode til nytt regelverk. Omleggingen av det behovsprøvde
barnetillegget medfører merarbeid i Arbeids- og velferdsetaten. Bl.a.
vil det å trygge datakvaliteten før omregningen og å utføre etterarbeid
etter innføring av endret barnetillegg for uføre, kreve omfattende
manuelt arbeid.
Bevilgningen under kap. 605 post 1 foreslås
økt med 24,2 mill. kroner knyttet til endringer i barnetillegget
for uføre.
Det er iverksatt et utviklingsarbeid med sikte
på å innføre et beslutningsstøttesystem for sykmeldere så snart
det er faglig forsvarlig. Arbeidet ledes av Helsedirektoratet med
bistand fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det foreslås at midlene
til formålet samles på én post under Helse- og omsorgsdepartementet.
Kap. 605 post 1 foreslås redusert med 10 mill. kroner, mot tilsvarende
økning på kap. 762 post 21.
EESSI-prosjektet (Electronic Exchange of Social Security
Information) har som mål å muliggjøre elektronisk utveksling av
trygdeopplysninger mellom Norge og EU/EØS-land. Siden EESSI fra
EUs side planlegges igangsatt på nytt først i 2017, er det ikke
behov for midler til dette formålet i 2015.
Bevilgningen under kap. 605 post 1 foreslås
redusert med 3 mill. kroner knyttet til EESSI.
Det foreslås overført 2 mill. kroner fra kap.
605 post 1 til kap. 601 post 70 til finansiering av deltakelse i
EaSI-programmets PROGRESS-akse, jf. omtale under kap. 601 post 70.
Det foreslås at Arbeids- og velferdsetatens
kostnader til administrasjon av ordningen med arbeids- og utdanningsreiser
overføres fra kap. 634 post 78 til kap. 605 post 1 fra og med budsjettåret
2015. Løsningen som ble valgt for administrasjon av arbeids- og utdanningsreiser
i den permanente ordningen medfører stort behov for ressurser til
etterkontroll av utgiftene. Det er behov for fire årsverk i Arbeids-
og velferdsetaten for å administrere ordningen.
Bevilgningen under kap. 605 post 1 foreslås
økt med 2,6 mill. kroner knyttet til arbeids- og utdanningsreiser.
Det er behov for økte personellressurser tilsvarende
20 nye stillinger i andre halvår 2015 i Arbeids- og velferdsetaten,
jf. omtale under kap. 634 post 76. Som følge av dette foreslås bevilgningen
under kap. 605 post 1 økt med 6,5 mill. kroner.
Samlet foreslås bevilgningen under kap. 605
post 1 økt med 18,3 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår
å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltaksplasser, 500 flere ordinære
plasser i andre halvår (administrative ressurser), med 3,25 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning
på 21,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
605 | | Arbeids- og velferdsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 21 550 000 |
| | fra kr 11 154 507 000 til
kr 11 176 057 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet
i behandlingen av statsbudsjettet for 2015 gikk imot regjeringens
forslag om endringer i det behovsprøvde barnetillegget for uføre,
og at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett varsler økte driftsutgifter
i Nav knyttet til disse endringene. Disse medlemmer viser
til egen inndekningstabell, hvor en på denne bakgrunn foreslår at
kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 1 Driftsutgifter reduseres
med 24,2 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til egen
pakke mot ungdomsledighet, hvor det foreslås 13 mill. kroner til administrasjon
av 2 000 nye tiltaksplasser, samt en styrking av Ungdomsløftet med
10 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår derfor
å redusere bevilgningen med 1,2 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 17,1 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
605 | | Arbeids- og velferdsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 17 100 000 |
| | fra kr 11 154 507 000 til
kr 11 171 607 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har
liten forståelse for ideologiske forsøk som går ut på å standardisere
folks sykdom til en «norm» alle skal passe inn i. Dette medlem vil avslutte
forsøkene med normert sykemelding og overprøving av sykemeldinger.
Videre mener dette medlem at kuttene i det behovsprøvde
barnetillegget, som Venstre og Kristelig Folkeparti visstnok skal
ha «reddet», viser det borgerlige flertallet fra en spesielt usosial
side. Dette medlem ser ingen grunn til å bevilge
midler til det administrative arbeidet med å forberede kutt i en
velferdsordning av et slikt omfang at det vil gi kraftig økt barnefattigdom
i Norge. Dette tilsier et redusert behov på posten på til sammen
37,2 mill. kroner.
Dette medlem mener den økende
arbeidsløsheten er grunnlag for større bekymring enn det flertallet
ser ut til å vise, og viser til eget forslag om 3 000 nye tiltaksplasser.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn en økning på 34 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 52 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
605 | | Arbeids- og velferdsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 52 450 000 |
| | fra kr 11 154 507 000 til
kr 11 206 957 000» | |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, foreslår å redusere
deler av bevilgningen til «Raskere tilbake» med 30 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på
30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
605 | | Arbeids- og velferdsetaten | |
| 70 | Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester
for sykemeldte, kan overføres, reduseres
med | 30 000 000 |
| | fra kr 215 690 000 til
kr 185 690 000» | |
Bevilgningen på posten er 13,5 mill. kroner.
Posten skal dekke utbetalinger for visse grupper som ikke har opptjente
pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse. På grunnlag av oppdatert
anslag foreslås det å øke bevilgningen.
Bevilgningen under kap. 611 post 1 foreslås
økt med 4,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen under kapitlet foreslås redusert
på grunn av følgende anslagsendringer:
Inntekter fra medlemsinnskuddet og arbeidsgiverpremie,
inkludert AFP-premien, oppjusteres med 289 mill. kroner. Økningen
i budsjetterte premieinntekter skyldes i hovedsak flere årsverk
i premiegrunnlaget enn tidligere lagt til grunn.
Inntekter fra refusjoner av pensjoner utbetalt
på vegne av andre pensjonsordninger anslås økt med 22 mill. kroner.
Utbetalinger til alders-, uføre- og etterlattepensjoner
anslås redusert med 90 mill. kroner. Reduksjonen skyldes blant annet
at anslaget for utbetaling av uførepensjoner er lavere enn tidligere
lagt til grunn. I motsatt retning er det lagt til grunn en økning
i utbetaling av alderspensjoner. Dette kan blant annet knyttes til
at knapt 8 000 uførepensjonister mellom 67 og 70 år ved årsskiftet
2014/2015 ble overført til alderspensjon.
Utbetalinger til AFP-pensjoner anslås redusert med
254 mill. kroner.
Øvrige endringer på kap. 612 medfører en netto nedjustering
av utgiftsanslaget med 6 mill. kroner.
Anslagsendringene over gir følgende utslag på post
1 og post 70:
Bevilgningen på posten er 10 059 mill. kroner.
Bevilgningen under kap. 612 post 1 foreslås
redusert med 654 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til egne merknader om et anstendig trygdeoppgjør som sikrer pensjonistenes
kjøpekraft. Dette medlem foreslår en økning på 33 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon
på 621 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
612 | | Tilskudd til Statens pensjonskasse | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning,
reduseres med | 621 000 000 |
| | fra kr 10 059 000 000 til
kr 9 438 000 000» | |
Bevilgningen på posten er 112 mill. kroner.
Bevilgningen under kap. 612 post 70 foreslås
redusert med 7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 1 094 mill. kroner. Posten
omfatter en teknisk beregnet arbeidsgiveravgift av pensjonspremie
for ikke-premiebetalende virksomheter. Bevilgningsbehovet er økt
som følge av at premiegrunnlaget har økt mer enn tidligere lagt til
grunn.
Bevilgningen under kap. 613 post 1 foreslås
økt med 22 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 66 mill. kroner og gjelder
utgifter til administrasjon av boliglånsordningen. Anslaget på posten
er basert på samme volumforutsetninger som for post 90 Utlån.
Bevilgningen under kap. 614 post 1 foreslås
redusert med 18 mill. kroner som følge av lavere etterspørsel etter
boliglån enn tidligere forutsatt.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 20 100 mill. kroner
og omfatter utbetaling av nye lån og beregnede opptjente renter
ved utgangen av året. Bevilgningen på posten foreslås redusert med
11 400 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak at anslaget
for antall utbetalte nye lån per uke i 2015 er redusert fra 270
til 120.
Beregnede opptjente renter ved utgangen av 2015
er anslått til om lag 138 mill. kroner. Til sammenligning var anslaget
i saldert budsjett 199 mill. kroner.
Bevilgningen under kap. 614 post 90 foreslås
redusert med 11 400 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 57 mill. kroner og gjelder
innbetaling av gebyrer for låntakere i boliglånsordningen i Statens
pensjonskasse.
Bevilgningen under kap. 3614 post 1 foreslås
redusert med 17 mill. kroner som følge av lavere etterspørsel etter
boliglån og flere innfrielser av boliglån enn tidligere forutsatt.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 9 800 mill. kroner
og omfatter innfrielser og avdrag samt tilbakeføring av opptjente
renter ved inngangen til året. Bevilgningen foreslås økt med 11 900
mill. kroner.
Dette skyldes i hovedsak at det er lagt til
grunn en økning i antall innfrielser per måned fra 470 til 1 340, samt
en økning i gjennomsnittlig innfridd beløp fra 915 000 kroner til
1 090 000 kroner. Dette innebærer at budsjetterte innfrielser øker
med om lag 12 400 mill. kroner. I motsatt retning er anslaget for
avdrag på lån redusert med om lag 460 mill. kroner.
Basert på faktisk opptjente renter per 31. desember
2014 utgjør tilbakeføring av opptjente renter ved inngangen til
2015 om lag 151 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 24 mill.
kroner sammenlignet med anslaget i saldert budsjett.
Bevilgningen under kap. 3614 post 90 foreslås økt
med 11 900 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 3 012 mill. kroner
og gjelder innbetaling av renter fra lånekundene i boliglånsordningen
i Statens pensjonskasse. Innbetalinger av renter anslås å reduseres
med 549 mill. kroner. Dette skyldes at det er anslått en reduksjon
i netto utlån, mens det tidligere var anslått en vekst i netto utlån.
Det vises til nærmere omtale under kap. 614 og 3614. Det er budsjettert
med en effektiv rente eksklusive gebyrer på 2,75 pst. for 2015.
Bevilgningen under kap. 5607 post 80 foreslås redusert
med 549 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 100 mill. kroner og gjelder
utgifter til yrkesskadeutbetalinger og Statens pensjonskasses kostnader
ved å administrere yrkesskadeordningen. Bevilgningen foreslås redusert med
10 mill. kroner. Anslaget er basert på utbetalte erstatninger de
seneste årene. Det er knyttet stor usikkerhet til utbetalte yrkesskadeerstatninger.
Bevilgningen under kap. 615 post 1 foreslås
redusert med 10 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 98 mill. kroner og gjelder
innbetaling av premie på gruppelivsforsikring. Bevilgningen foreslås
økt med 11 mill. kroner. Anslaget er basert på fakturert premie
for 2014 justert for effekten av nye premiesatser i 2015.
Bevilgningen under kap. 3616 post 1 foreslås
økt med 11 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 73,4 mill. kroner.
Lauras hus er et botiltak for personer med prostitusjonserfaring,
og som har vært utsatt for menneskehandel. Prosjektet ble etablert
i 2009. Ansvaret for forvaltning av tilskudd til botilbud til ofre
for menneskehandel er i dag delt mellom Justis- og beredskapsdepartementet,
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Arbeids- og
sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen
foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får ansvaret for
forvaltningen av det samlede tilskuddet til formålet.
Bevilgningen under kap. 621 post 21 foreslås
redusert med 0,9 mill. kroner, mot en tilsvarende økning under kap.
440 post 70. Det vises til tilsvarende forslag om reduksjon i bevilgningene
under kap. 765 post 75 og kap. 840 post 70.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 52,2 mill. kroner.
Fra 2014 til 2015 ble det overført 28 mill. kroner. Deler av dette
beløpet er bundet opp i gitte tilsagn fra 2014.
Bevilgningen under kap. 634 post 21 foreslås
redusert med 8,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I saldert budsjett gir bevilgningen under kap.
634 post 76 rom for å gjennomføre et samlet tiltaksnivå på om lag
60 500 plasser i gjennomsnitt i 2015, inkludert 500 plasser knyttet
til forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd. Av det
samlede tiltaksnivået er 12 000 plasser rettet mot ledige. De øvrige
plassene er rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne.
Utsiktene for den økonomiske utviklingen for 2015
framstår som svakere nå enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet
2015. Arbeidsmarkedet blir gradvis mindre stramt. Omstillinger i
oljenæringen innebærer at mange finner seg andre jobber, men slår også
ut i litt høyere ledighet for enkelte fylker og grupper. Veksten
i sysselsettingen vil trolig bli svakere enn det vi har sett de
siste årene. Samlet anslås ledigheten i 2015 å ta seg litt opp fra
i fjor. I lys av utviklingen på arbeidsmarkedet foreslår regjeringen
å styrke tilbudet til ledige med 1 000 plasser i andre halvår 2015.
Dette tilsvarer en økning på 500 plasser i gjennomsnitt på årsbasis.
Det planlagte tiltaksnivået for helt ledige økes dermed til 12 500
i gjennomsnitt i 2015.
Forslaget innebærer isolert sett et økt bevilgningsbehov
på 45,4 mill. kroner under kap. 634 post 76. Som følge av økt tiltaksnivå
foreslås det også å øke bevilgningen til administrative ressurser
i Arbeids- og velferdsetaten med 6,5 mill. kroner, jf. omtale under
kap. 605 post 1.
Det er overført et mindreforbruk på 202,7 mill. kroner
under post 76 fra 2014 til 2015. Det er ikke behov for hele det
overførte mindreforbruket i 2015. Samlet foreslås det at bevilgningen
på kap. 634 post 76 reduseres med 103,7 mill. kroner. I tillegg
foreslås det å øke tilsagnsfullmakten til regnskapsmessig etterslep
med utbetaling i 2016 med 26,3 mill. kroner, og øke tilsagnsfullmakten
for å opprettholde tiltaksnivået over årsskiftet 2015/2016 med 29,3 mill. kroner,
jf. forslag til romertallsvedtak.
I Innst. 15 S (2014–2015) vedtak V Tilsagnsfullmakter,
er det ved en inkurie oppgitt feil tilsagnsfullmakt under kap. 634
post 76 og post 77. Det ble lagt til grunn en tilsagnsfullmakt på
kap. 634 på 2 534,9 mill. kroner under post 76 og 688,8 mill. kroner
under post 77. Korrekt tilsagnsfullmakt under post 76 skulle vært
2 563,5 mill. kroner og 701,6 mill. kroner under post 77.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II Arbeids- og
sosialdepartementet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
foreslår å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltaksplasser, 500
flere ordinære plasser i andre halvår, med 22,7 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 81 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, reduseres med | 80 950 000 |
| | fra kr 6 401 000 000 til
kr 6 320 050 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til egen pakke mot ungdomsledighet, hvor det foreslås å øke bevilgningen
til arbeidsmarkedstiltaksplasser, 2 000 nye plasser, med 90,8 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag, og hvor det foreslås
å øke bevilgningen til bedriftsintern opplæring, 300 nye plasser,
med 25,325 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 116,125 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 12,475 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere, kan
overføres, økes med | 12 475 000 |
| | fra kr 6 401 000 000 til
kr 6 413 475 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til egne merknader om behovet for en utvidet ungdomsgaranti for
å bekjempe arbeidsløshet blant ungdom. Dette medlem viser videre
til forslaget om 3 000 nye tiltaksplasser. Dette medlem foreslår
derfor en økning på 167,45 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 63,8 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, økes med | 63 800 000 |
| | fra kr 6 401 000 000 til
kr 6 464 800 000» | |
Bevilgningen på posten er 67,4 mill. kroner.
Det er behov for fire årsverk i Arbeids- og velferdsetaten for å
administrere arbeids- og utdanningsreiser, jf. omtale under kap.
605 post 1.
Bevilgningen under kap. 634 post 78 foreslås
redusert med 2,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 0,2 mill. kroner.
I 2014 var inntekten på 0,5 mill. kroner.
Bevilgningen under kap. 3634 post 85 foreslås økt
med 0,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 60 mill. kroner. Tilgangen
til ordningen hittil i 2015 har vært høyere enn lagt til grunn i
Prop. 1 S (2014–2015). Dette skyldes effekten av flere statlige
omorganiseringer mv.
Bevilgningen under kap. 635 post 1 foreslås
økt med 6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 27,9 mill. kroner.
Utviklingen i gjennomsnittlig refusjonsgrad avhenger av flere usikre
forhold, men det forventes en viss økning i refusjonsgraden framover.
Bevilgningen under kap. 3635 post 1 foreslås
økt med 2,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen under posten er 0,6 mill. kroner. Omfanget
av feilutbetalinger av ventelønn varierer fra år til år, og kan
være vanskelige å anslå.
Bevilgningen under kap. 3635 post 85 foreslås redusert
med 0,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 540,6 mill. kroner. Det
foreslås overført 1 mill. kroner fra kap. 640 post 1 til kap. 601
post 70 til finansiering av deltakelse i EaSI-programmets PROGRESS-akse,
jf. omtale under kap. 601 post 70.
Bevilgningen under kap. 640 post 1 foreslås
redusert med 1 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2015,
jf. Innst. 15 S (2014–2015), føreslo å auka løyvingane til Arbeidstilsynet
med 75 mill. kroner for å styrkja arbeidet for å avdekkja og motarbeida
arbeidsmarknadskriminalitet inkl. sosial dumping. Problema med arbeidsmarknadskriminalitet
inkl. sosial dumping har auka mykje det siste tiåret. Dette har
skjedd i etterkant av utvidingane av Den europeiske unionen (EU)
austover i 2004 og 2007. Som følgje av Noregs deltaking i Det europeiske økonomiske
samarbeidsområdet (EØS) medførte utvidingane av EU austover ei særs
stor EØS-innvandring til Noreg det siste tiåret. Denne store EØS-innvandringa
har gjeve eit tilbodssjokk i norsk arbeidsmarknad og medført auka
problem med arbeidsmarknadskriminalitet inkl. sosial dumping. For
å styrkja Arbeidstilsynet si kraft i arbeidet mot arbeidsmarknadskriminalitet
inkl. sosial dumping føreslår denne medlemen å auka
løyvinga under kap. 640 post 1 med 21 mill. kroner, tilsvarande
en auke på 20 mill. kroner i høve til tidlegare vedtatt budsjett.
Denne medlemen fremjar følgjande
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
640 | | Arbeidstilsynet | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 20 000 000 |
| | fra kr 540 620 000 til
kr 560 620 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at behovet for å plugge brønner på norsk sokkel er en miljøvennlig
og økonomisk effektiv måte å motsvare konjukturendringene i petroleums-
og riggsektoren på som følge av lavere oljepris. Dette medlem mener
ledig riggkapasitet og lavkonjukturen som nå preger norsk petroleumssektor,
tilsier at ledig kapasitet bør brukes på å hente inn etterslep innen
plugging av oljebrønner, som er et viktig miljøtiltak, og foreslår
å øke Petroleumstilsynets administrative kapasitet for å effektivt
kunne iverksette pålegg om dette. Dette medlem foreslår
derfor en økning på 2,6 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag og tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
642 | | Petroleumstilsynet | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 2 600 000 |
| | fra kr 215 185 000 til
kr 217 785 000» | |
Bevilgningen på posten er 21,3 mill. kroner.
På bakgrunn av forventet økt aktivitet knyttet til oppdrags- og
samarbeidsvirksomhet som utføres i forbindelse med bl.a. NORADs
virksomhet og Olje for utvikling, foreslås det at bevilgningen på
post 21 økes mot en tilsvarende økning av inntektene under kap.
3642 post 2.
Bevilgningen under kap. 642 post 21 foreslås
økt med 5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 0,9 mill. kroner.
Bevilgningen under kap. 3642 post 2 foreslås økt med 5 mill. kroner,
jf. omtale under kap. 642 post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 50,1 mill. kroner.
Petroleumstilsynet har ved nærmere planlegging av aktiviteter for
2015 sett det som nødvendig å prioritere tilsyn rettet mot enkeltaktører
i næringen (gebyrfinansiert aktivitet) mot et tilsvarende redusert
aktivitetsnivå innenfor sektoravgiftsfinansierte aktiviteter.
Bevilgningen under kap. 3642 post 3 foreslås
økt med 8 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon under kap.
5571 post 70.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 89,2 mill. kroner.
Bevilgningen under kap. 5571 post 70 foreslås redusert med 8 mill.
kroner, jf. omtale under kap. 3642 post 3.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det er ingen bevilgning på posten. I forbindelse med
avslutningen av arbeidet til nemnd for pionerdykkere er det i 2015
påløpt utgifter på omlag 90 000 kroner og 30 000 kroner til et avslutningsarrangement
på Norsk Oljemuseum. Nemnda avsluttet sitt arbeid 15. januar 2015.
Det foreslås å omdisponere 120 000 kroner fra kap.
646 post 72 til post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 3,3 mill. kroner.
Bevilgningen under kap. 646 post 72 foreslås redusert med 120 000
kroner, jf. omtale under kap. 646 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 265 mill. kroner.
Anslaget for 2015 justeres opp både fordi tallet på mottakere og
gjennomsnittlig ytelse ser ut til å bli litt høyere enn lagt til
grunn i saldert budsjett.
Bevilgningen under kap. 660 post 71 foreslås
økt med 5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 1 510 mill. kroner. Anslaget
for 2015 nedjusteres fordi antall mottakere, gjennomsnittlig ytelse
og statlig bidrag ser ut til å bli litt lavere enn lagt til grunn
i saldert budsjett.
Bevilgningen under kap. 666 post 70 foreslås
redusert med 10 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til egne merknader om et anstendig trygdeoppgjør som sikrer pensjonistenes
kjøpekraft. Dette medlem foreslår en økning på 4 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon
på 6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
666 | | Avtalefestet pensjon (AFP) | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning,
reduseres med | 6 000 000 |
| | fra kr 1 510 000 000 til
kr 1 504 000 000» | |
Bevilgningen på posten er 437,4 mill. kroner. Anslaget
for 2015 justeres ned fordi både antall mottakere og gjennomsnittlig
ytelse ser ut til å bli litt lavere enn lagt til grunn i saldert
budsjett.
Bevilgningen under kap. 667 post 70 foreslås
redusert med 27,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på kap. 2470 post 24 foreslås videreført
fra saldert budsjett 2015. Det foreslås imidlertid følgende endringer
på underpostnivå:
Driftsinntektene er budsjettert med 650,7 mill. kroner.
Inntektene foreslås redusert med 18 mill. kroner. Dette skyldes
at anslaget for inntekter fra låneområdet er redusert som følge
av redusert volum under boliglånsordningen i Statens pensjonskasse,
jf. omtale under kap. 614 og 3614.
Bevilgningen under kap. 2470 post 24.1 foreslås redusert
med 18 mill. kroner.
Driftsutgiftene er budsjettert med 479,8 mill. kroner.
Utgiftene foreslås redusert med 9,9 mill. kroner, jf. omtale under
post 24.1 Driftsinntekter.
Bevilgningen på kap. 2470 post 24.2 foreslås
redusert med 9,9 mill. kroner.
Avskrivningene er budsjettert med 121,5 mill. kroner.
De foreslås redusert med 5,4 mill. kroner, blant annet som følge
av lavere avskrivningsgrunnlag enn tidligere lagt til grunn.
Bevilgningen under kap. 2470 post 24.3 foreslås redusert
med 5,4 mill. kroner.
Anslaget for renter av statens kapital er budsjettert
med 13,5 mill. kroner. Det foreslås redusert med 2,7 mill. kroner.
Reduksjonen skyldes i hovedsak at finansieringen av investeringer
som det beregnes rente av fra 2010, konverteres til ny lavere rentesats etter
5 år.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 12 400 mill. kroner. Som
følge av økt ledighetsanslag og forventninger om en økt andel ledige
med dagpengerettigheter, foreslås bevilgningen økt med 1 400 mill.
kroner i 2015.
I årene framover må Norge være forberedt på
lavere etterspørsel fra oljevirksomheten. Deler av arbeidsmarkedet
står overfor nye utfordringer og mange bedrifter må vende seg mot
nye markeder. For å gjøre det lettere for bedrifter å planlegge
arbeidskraftbehovet, foreslår regjeringen å redusere arbeidsgiverperioden
under permittering fra 20 til 10 dager ved alle permitteringer,
med virkning fra 1. juli 2015. Isolert sett vil dette medføre en
anslått utgiftsøkning på 85 mill. kroner i 2015. Regjeringen foreslår
også å øke perioden arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikt under
permittering fra 26 uker til 30 uker i løpet av en 18 måneders periode,
fra 1. juli 2015. Dette vil medføre en anslått utgiftsøkning på
18 mill. kroner i 2015.
Samlet sett foreslås bevilgningen under kap. 2541
post 70 økt med 1 503 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 60 mill. kroner. Arbeids-
og velferdsetaten forskutterer dagpenger til personer som blir omfattet
av konkurs. Inntektene under denne posten er knyttet til refusjon
av dagpenger i forbindelse med lønnsgaranti ved konkurs. Det er
vanligvis et etterslep fra åpnede konkurser til faktisk innbetalte
refusjoner av dagpenger.
Regnskapstallene hittil i år viser en betydelig nedgang
i innbetalte refusjoner av dagpenger i forbindelse med lønnsgaranti
ved konkurs. Denne nedgangen har trolig sammenheng med at det ble
innført rutineendringer på dette området i Arbeids- og velferdsetaten,
som førte til en nedgang i utbetalingene av dagpenger som forskudd
på lønnsgaranti i 2014.
Bevilgningen under kap. 5705 post 71 foreslås redusert
med 20 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 6 mill. kroner. Arbeids-
og velferdsetaten kan søke refusjon for utbetalte dagpenger til
personer som er bosatt i Norge, og som har blitt helt arbeidsledige
fra arbeid i et annet EØS-land. Ved utgangen av februar 2015 var
det ikke regnskapsført refusjoner under denne ordningen, og Arbeids-
og velferdsdirektoratet venter et begrenset omfang refusjoner for
året som helhet.
Bevilgningen under kap. 5705 post 70 foreslås redusert
med 5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 710 mill. kroner.
I 2014 var det 5,6 pst. flere foretakskonkurser enn i 2013, mens
antall ansatte berørt av konkurs gikk ned med 13,8 pst. Forventet
økning i antall konkurser og antall saker til behandling samlet
for 2015 tilsier likevel en moderat økning i utgiftene i 2015.
Bevilgningen under kap. 2542 post 70 foreslås økt
med 10 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 2 460 mill. kroner. Regnskapstall
så langt trekker i retning av høyere gjennomsnittlig ytelse i 2015
enn tidligere lagt til grunn. I motsatt retning trekker noe færre
mottakere.
Bevilgningen under kap. 2620 post 70 foreslås økt
med 20 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 750 mill. kroner.
Antall mottakere i 2015 ser ut til å bli høyere enn anslått. I saldert
budsjett 2015 ble det lagt til grunn en nedgang i antall mottakere
på om lag 5 pst. fra 2014 til 2015, mens det nå anslås at antallet
mottakere blir på samme nivå som i 2014. Videre ble utgiftene i
2014 litt høyere enn forventet, noe som gir et høyere inngangsnivå
i 2014 enn lagt til grunn i saldert budsjett.
Bevilgningen under kap. 2620 post 76 foreslås økt
med 60 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 35 190 mill. kroner. Det
trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt økte med 0,7 pst.
fra 2013 til 2014, mot antatt nullvekst i saldert budsjett. Et høyere
inngangsnivå fra 2014 medfører høyere utgifter på posten enn anslått
i saldert budsjett. Basert på regnskapstall hittil i år opprettholdes
anslag om nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet i 2015.
Forventet økning i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst blant sykmeldte)
nedjusteres fra 3,3 pst. i saldert budsjett til 2,7 pst. nå, mens
sysselsettingsveksten er nedjustert fra 0,8 pst. til 0,6 pst. Samlet
sett innebærer dette en mindre økning i bevilgningen.
Bevilgningen under kap. 2650 post 70 foreslås økt
med 20 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 1 640 mill. kroner.
Det legges nå til grunn at det trygdefinansierte sykefraværet blant
selvstendige i 2015 reduseres med 5 pst. mot en forventet reduksjon
på 3 pst. i saldert budsjett. Videre nedjusteres anslått vekst i
sykepengegrunnlaget og sysselsettingen, jf. omtale under post 70.
Bevilgningen under kap. 2650 post 71 foreslås redusert
med 50 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 554,1 mill. kroner. Det
legges nå til grunn en reduksjon i antall mottakere av omsorgs-
og pleiepenger på 5 pst. i 2015 mot en antatt nullvekst i saldert
budsjett. Videre nedjusteres økningen i omsorgs- og pleiepengegrunnlaget
fra 3,3 pst. til 2,7 pst.
Bevilgningen under kap. 2650 post 72 foreslås redusert
med 44,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 33 387,3 mill. kroner. I
2014 var det i gjennomsnitt om lag 157 300 mottakere av arbeidsavklaringspenger.
Det anslås nå at gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger
i 2015 blir om lag 150 200, en økning på 1 350 mottakere sammenlignet
med saldert budsjett. Dette skyldes hovedsakelig at forventet overgang
fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd på slutten av 2014 og
i begynnelsen av 2015 kommer noe senere enn tidligere lagt til grunn.
Denne økningen på arbeidsavklaringspenger motsvares altså av en
redusert tilgang til uføretrygd. I motsatt retning trekker at anslaget
for gjennomsnittlig utbetaling per mottaker er redusert fra det
som ble lagt til grunn i saldert budsjett.
Bevilgningen under kap. 2651 post 70 foreslås økt
med 172,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 400,5 mill. kroner. Det
anslås nå at utgiftene vil bli noe lavere enn bevilgningen i saldert
budsjett.
Bevilgningen under kap. 2651 post 72 foreslås redusert
med 30,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 78 020 mill. kroner. Anslaget
for økning i bruttoytelse for uføretrygd som følge av uførereformen
og endret skattlegging av ytelsen nedjusteres med anslagsvis 1,6 mrd.
kroner sammenlignet med saldert budsjett. Denne nedjusteringen motsvares
i hovedsak av reduserte skatteinntekter. Videre reduseres utgiftene
med 0,8 mrd. kroner fordi anslaget for antall mottakere nedjusteres. Det
anslås nå gjennomsnittlig 311 000 mottakere av uføretrygd i 2015,
en reduksjon på 3 500 mottakere sammenlignet med saldert budsjett.
Nedjusteringen har sammenheng med lavere overgang fra arbeidsavklaringspenger
til uførepensjon enn forventet mot slutten av 2014. Utgiftsanslaget
reduseres videre med 0,3 mrd. kroner grunnet en nedjustering av
anslaget for gjennomsnittsytelse som ikke har sammenheng med ny
uføretrygd.
For å gjøre overgangen til ny uføretrygd og
nye skatteregler enda enklere vil regjeringen redusere beløpsgrensen
i overgangsreglene fra 6 000 til 4 000 kroner. Det innebærer at
noen flere blir omfattet av overgangsreglene, og de som er omfattet
vil få et større skattefradrag. Det vises til nærmere omtale av overgangsordningen
for ny uføretrygd i Prop. 120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-,
avgifts- og tollovgivinga.
Uførereformen har virkninger også for personer som
deltar på varig tilrettelagt arbeid (VTA). VTA-deltakere som mottar
uføretrygd fra folketrygden, mottar i tillegg en mindre bonuslønn
fra virksomheten de arbeider i. Også for VTA-deltakere avhenger effekten
av overgangen til ny uføretrygd av flere forhold, blant annet størrelsen
på ytelsen, størrelsen på bonuslønnen og eventuelle renteutgifter.
Uføretrygdede på VTA kan tjene inntil 1 G årlig i tillegg til uføreytelsen
uten at ytelsen reduseres. For andre uføretrygdede er regelen at
arbeidsinntekt over en beløpsgrense på 0,4 G årlig fører til reduksjon
av uføretrygden (grensen er 60 000 kroner fram til og med 2018 for
uføretrygdede med en omregnet uførepensjon).
Tiltaket VTA er ikke tidsbegrenset. Det skal
likevel jevnlig vurderes om det er aktuelt med overføring til andre
arbeidsrettede tiltak, utdanning eller ordinært arbeid. Ordinær
skattemessig behandling vil kunne gjøre at utøverne i større grad
opplever tiltaket som en ordinær arbeidssituasjon, noe som kan gi mestringsfølelse
og redusere terskelen for overgang til ordinært arbeid. Regjeringen
vil komme tilbake med mer informasjon om virkningene av uførereformen
for denne gruppen når dette foreligger.
Bevilgningen under kap. 2655 post 70 foreslås redusert
med 2 720 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
inviterte til høring på Stortinget om virkningene av uførereformen
den 17. mars 2015. På denne høringen deltok også Kristelig Folkeparti.
15 interesseorganisasjoner kom med tilbakemeldinger om erfaringene
etter at uførereformen trådte i kraft. Disse medlemmer viser
også til at Arbeiderpartiet tok initiativ til at reformen skulle
debatteres i Stortinget i henhold til forretningsordenen § 22 (såkalt
initiativdebatt), som ble gjennomført 7. april 2015. Arbeiderpartiet
ba der om at statsråden måtte utrede eventuelle uforutsette utslag
av reformen. Disse medlemmer viser til overgangsreglene
for en netto inntektsreduksjon på over 6 000 kroner for uføre med
gjeld. Regjeringen foreslår i forbindelse med RNB å utvide denne
ordningen gjennom å senke tapsbeløpsgrensen til 4 000 kroner. Det
innebærer at om lag 10 000 flere uføre vil få skattelettelser i
form av et individuelt beregnet skattefradrag. Disse medlemmer ønsker
velkommen forslaget om utvidelse av overgangsordningen, men påpeker
samtidig at regjeringen ikke har avklart spørsmålet om forlengelse
av overgangsperioden ut over 3 år, eventuelt å gjøre ordningen permanent.
Disse medlemmer støtter regjeringens
utvidelse av overgangsordningen for uføre med gjeld, og fremmer
i tillegg følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede uforutsette virkninger
av uførereformen og eventuelle kostnader ved ulike alternative tapsbeløpsgrenser
på 0, 1 000, 2 000 eller 3 000 kroner når det gjelder gjeldsordningen,
og når det gjelder andre mulige uforutsette tap.»
«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene
av at overgangsordningen for uføre med gjeld forlenges ut over tre
år, eller gjøres permanent.»
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av konsekvensene som følge av økt bruttotrygd på kommunale og statlige
egenandeler, støtteordninger og tjenestetilbud.»
Disse medlemmer støtter merknad
fra samarbeidspartiene som ber regjeringen vurdere utslagene av
uførereformen for dem med de laveste ytelsene og komme tilbake til
dette i statsbudsjettet for 2016.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget i behandlingen av statsbudsjettet for 2015 (jf. Innst.
S 16 (2014–2015) fra kommunal- og forvaltningskomiteen) forutsatte
at uføre ikke skulle tape bostøtte ved at brutto uføretrygd ble
økt med virkning fra 1. januar 2015 (uførereformen). Disse
medlemmer viser i den forbindelse til Dok. nr. 15:780 (2014–2015),
der kommunal- og moderniseringsministeren redegjør for hvordan regjeringen
har fulgt opp dette, og at regjeringen planlegger å fremme egen
sak til Stortinget, som sikrer at ingen vil tape bostøtte som følge
av uførereformen.
Bevilgningen på posten er 115 mill. kroner. Regnskapsutviklingen
mot slutten av 2014 og så langt i 2015 tilsier lavere utgifter enn
det som ble lagt til grunn i saldert budsjett for 2015.
Bevilgningen under kap. 2655 post 75 foreslås redusert
med 20 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 740 mill. kroner.
Stønad til biler med firehjulstrekk gis etter retningslinjer gitt
av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det foreslås en viss oppmykning
av dagens vilkår, slik at noen flere får rett til firehjulsdrevet
bil. Endringen iverksettes fra 1. juli 2015, og er beregnet å gi
en utgiftsøkning på 2,5 mill. kroner i 2015.
Det legges nå til grunn en reduksjon i antall
mottakere på 1 pst. i 2015, mot en antatt nullvekst i saldert budsjett.
Bevilgningen under kap. 2661 post 74 foreslås redusert
med 42,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 540,7 mill. kroner. Det
anslås nå at utgiftene vil bli noe høyere enn lagt til grunn i saldert
budsjett.
Bevilgningen under kap. 2661 post 78 foreslås økt
med 24 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås en reduksjon av bevilgningen til
alderspensjon på til sammen 660 mill. kroner. Anslagene på post
70 Grunnpensjon og post 73 Særtillegg med mer økes med hhv. 40 og
160 mill. kroner, mens post 71 Tilleggspensjon reduseres med 860 mill.
kroner.
Samlet sett skyldes 70 mill. kroner av endringen lavere
antall pensjonister, og 590 mill. kroner skyldes lavere gjennomsnittlig
pensjon enn det som lå til grunn for saldert budsjett.
Bevilgningen på posten er 63 160 mill. kroner. Anslag
for gjennomsnittlig antall med grunnpensjon nedjusteres, mens anslag
for gjennomsnittlig grunnpensjon oppjusteres noe sammenlignet med
saldert budsjett.
Bevilgningen under kap. 2670 post 70 foreslås økt
med 40 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har
merket seg at Fremskrittspartiet i regjering senker pensjonistenes
kjøpekraft. Dette medlem finner det oppsiktsvekkende
at partiet, som tidligere har profilert seg på bedre kår for landets
pensjonister, nå sørger for at denne gruppen får mindre å rutte
med, samtidig som millionærene får store skattekutt. Dette
medlem konstaterer at Fremskrittspartiet med dette viser
hva de egentlig mener er viktigst, og at kontrasten til trygdeoppgjørene
under Sosialistisk Venstrepartis styre i finansdepartementet, som
i sin tid ble omtalt som «historisk gode», knapt kunne vært større.
Dette medlem mener pensjonistenes
kjøpekraft må ivaretas. Dette medlem foreslår derfor en
økning på 276 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 316 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2670 | | Alderdom | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning,
økes med | 316 000 000 |
| | fra kr 63 160 000 000 til
kr 63 476 000 000» | |
Bevilgningen på posten er 121 570 mill. kroner. Anslag
for gjennomsnittlig antall personer med tilleggspensjon økes, mens
anslag for gjennomsnittlig tilleggspensjon reduseres sammenlignet
med saldert budsjett.
Bevilgningen under kap. 2670 post 71 foreslås redusert
med 860 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 5 440 mill. kroner. Anslag
for gjennomsnittlig antall med særtillegg, pensjonstillegg mv. reduseres
noe, mens anslag for gjennomsnittlig særtillegg, pensjonstillegg
m.m. økes noe sammenlignet med saldert budsjett.
Bevilgningen under kap. 2670 post 73 foreslås økt
med 160 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 1 200 mill. kroner. Anslaget
for 2015 justeres ned fordi både antall mottakere og gjennomsnittlig
ytelse ser ut til å bli litt lavere enn lagt til grunn i saldert
budsjett.
Bevilgningen under kap. 2680 post 70 foreslås redusert
med 30 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 955 mill. kroner.
Anslaget for 2015 justeres ned fordi både antall mottakere og gjennomsnittlig
ytelse ser ut til å bli litt lavere enn lagt til grunn i saldert
budsjett.
Bevilgningen under kap. 2670 post 71 foreslås redusert
med 42 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 165,2 mill. kroner. Anslaget
for 2015 oppjusteres fordi antall mottakere, både av behovsprøvd
stønad og båretransport, ser ut til å bli noe høyere enn lagt til
grunn i saldert budsjett.
Bevilgningen under kap. 2686 post 70 foreslås økt
med 6,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 275 mill. kroner.
Anslagene for refusjonsinntekter avhenger av forventet utbetalt
bidragsforskudd på kap. 2620 post 76 i samme periode. I saldert
budsjett er det lagt til grunn at refusjonene vil utgjøre om lag
37 pst. av utgiftene på kap. 2620 post 76. På bakgrunn av oppdaterte
anslag forventes inntektene i 2013 å utgjøre om lag 32 pst. av anslåtte
utgifter på kap. 2620 post 76.
Bevilgningen under kap. 5701 post 73 foreslås redusert
med 12 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det eksisterer i dag en prøveordning som retter seg
mot brukere som fyller kriteriene for trappeheis, løfteplattform
eller rampe, men som ønsker og vil være bedre tjent med å få tilskudd
til å få tilrettelagt boligen etter adkomst på ett plan. Prøveordningen har
virket siden 2004. Tilskuddet gis som alternativ til hjelpemiddel.
Det foreslås å gjøre ordningen permanent fra 1. juli
2015. Dette vil ikke medføre økte utgifter, ettersom tilskuddets
størrelse tilsvarer utgiften ved innkjøp av heis, løfteplattform
eller rampe. Både tilskuddet og hjelpemidlene finansieres over kap.
2661 post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Arbeids- og velferdsetaten har siden etableringen i
2006 betalt pensjonspremie til Statens pensjonskasse (SPK). I forbindelse
med overgang til ny standard kontoplan fra 1. januar 2014 ble det
avdekket at Arbeids- og velferdsetaten må legge om sitt føringsprinsipp
når det gjelder arbeidstakers andel av pensjonspremien.
Arbeids- og velferdsetaten har endret sin praksis for
bokføring og rapportering av arbeidstakers andel av pensjonspremien
fra og med 1. januar 2015. Dette innebærer at arbeidstakers andel
av pensjonspremien nå blir utgiftsført samtidig med lønnsutbetaling,
slik at arbeidstakers premieandel for 2015 i sin helhet blir utgiftsført
i bevilgningsregnskapet for 2015. Dette er ikke hensyntatt i saldert
budsjett 2015.
Siste terminbeløp på 22 366 412 kroner til SPK for
2014 forfalt til betaling i januar 2015. Fremskynding av utgiftsføring
av arbeidsgivers andel av pensjonspremien vil innebære en merutgift
i 2015 tilsvarende siste terminbeløp for 2014.
For å unngå at dette skal redusere Arbeids-
og velferdsetatens disponible bevilgning i 2015 og 2016, fremmes
et forslag til romertallsfullmakt om at merutgiften som oppstår
ved denne utgiftsføringen kan korrigeres for ved beregningen av
overført bevilgning til 2016. Det vises til forslag til romertallsfullmakt.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak
III Arbeids- og sosialdepartementet.
Stortinget ga i 2012 sin tilslutning til at
daværende Arbeidsdepartementet kunne starte opp Prosjekt 1 i IKT-moderniseringsprogrammet
i Arbeids- og velferdsetaten. Kostnadsrammen var 1 750 mill. kroner (2012-kroner),
jf. Prop. 111 S (2011–2012) og Innst. 375 S (2011–2012).
Arbeids- og sosialdepartementet orienterte Stortinget
i Prop. 1 S (2014–2015) om at Arbeids- og velferdsdirektoratet våren
2014 ferdigstilte et revidert Sentralt styringsdokument (SSD) med
oppdatert kostnadskalkyle og usikkerhetsanalyse for Prosjekt 1.
Det var tidligere redegjort i Prop. 93 S (2013–2014) om at ny uføretrygd
ville bli utviklet ved gjenbruk av og videreutvikling av pensjonsløsningen (Pesys)
i stedet for å utvikle en ny vedtaksmodul for uføre. Hovedpunktene
i de reviderte planene var at prosjektet framover skulle levere
systemstøtte for ny uføretrygd fra 1. januar 2015, og at det i tillegg
blant annet skulle levere selvbetjeningsløsninger for dagpenger
og innsyn i egen sak. I tråd med de reviderte planene ble ny uføretrygd
levert fra 1. januar 2015, og selvbetjeningsløsningene er tatt i
bruk. Om lag 60 pst. av dagpengesøkerne benytter nå selvbetjeningsløsningen.
Prosjekt 1 vil i juni 2015 bli fullført i henhold til nytt SSD og
innenfor kostnadsanslaget som Stortinget ble orientert om høsten
2014.
Arbeids- og sosialdepartementet varslet videre
i Prop. 1 S (2014–2015) at:
«Med de endringer som er gjort når det gjelder omfang
og gjennomføringsstrategi for det pågående Prosjekt 1, har det vært
klart at planprosessen for Prosjekt 2 vil være mer utfordrende og
omfattende enn forutsatt i KS1 og KS2 for Prosjekt 1. I de opprinnelige
planene skulle KS2 kunne ferdigstilles våren 2015. Departementet
legger nå til grunn at planfasen må forlenges noen måneder, slik
at en KS2-rapport tidligst kan foreligge i juli 2015. Det er først da
det vil foreligge et formelt grunnlag for å be Stortinget om å slutte
seg til oppstart av Prosjekt 2, med tilhørende kostnadsanslag.»
Planlegging av Prosjekt 2 har tatt lengre tid
enn opprinnelig forutsatt. Ekstern kvalitetssikrers rapport ble
avgitt 10. april 2015. Ekstern kvalitetssikrer tilrår at IKT-moderniseringen
videreføres, men tilrår samtidig å redusere risikoen ved å redusere
omfanget og tempoet i det videre moderniseringsarbeidet. Arbeids-
og sosialdepartementet vil arbeide videre med planlegging og gjennomføring
av IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten bl.a. i lys
av anbefalingene fra ekstern kvalitetssikrer, herunder planleggingen
av et eventuelt Prosjekt 2. KS2 for Prosjekt 2 vil ikke kunne la
seg gjennomføre innen juli 2015, slik som antatt i Prop. 1 S (2014–2015).
Arbeids- og sosialdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på
egnet måte etter at KS-prosessen for Prosjekt 2 er gjennomført.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 0,4 mill.
kroner, mot tilsvarende reduksjon under kap. 720 post 1 knyttet
til at arbeidet med Verdens helseorganisasjon flyttes fra Helsedirektoratet
til Helse- og omsorgsdepartementet fra og med juni 2015.
Regjeringen foreslår 9,8 mill. kroner til å
oppgradere og modernisere IKT-løsningen for de departementene som
er på felles plattform. Utgiftene foreslås delt mellom de berørte
departementene og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS).
På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten
med 0,6 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under
Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 510 post 45, jf.
nærmere omtale her.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 700 post 1 med 0,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 15,8 mill.
kroner til modernisering av den tekniske løsningen for formidling
av elektroniske resepter og utveksling av basismeldinger (henvisning,
epikriser mv.). Tiltaket skal bidra til bedre kvalitet og effektivitet
i den elektroniske samhandlingen i helse- og omsorgssektoren, jf.
også pasientjournalloven som trådde i kraft 1. januar 2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 15,8 mill.
kroner, knyttet til at Nordisk ministerråd har besluttet at Nordic
School of Public Health skal avvikles, jf. Prop. 1 S (2014–2015)
for Helse- og omsorgsdepartementet. Undervisningen er nå avsluttet, og
øvrig drift er under avvikling. De nordiske ministrene har besluttet
at folkehelsesamarbeidet skal videreføres, herunder enkelte utdanningstilbud
på folkehelseområdet som i dag ikke eksisterer nasjonalt. Ministerrådet
planlegger fortsatt et tilbud innenfor bl.a. smittevern.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 20,1 mill.
kroner, mot tilsvarende reduksjon under kap. 732 postene 72–75,
med følgende fordeling:
10,8 mill. kroner
fra kap. 732 post 72
3,8 mill. kroner fra kap. 732 post 73
2,9 mill. kroner fra kap. 732 post 74
2,6 mill. kroner fra kap. 732 post 75
Stortinget besluttet ved behandling av Prop.
74 S (2010–2011) at Rettsmedisinsk institutt skulle overføres fra
Universitetet i Oslo til Folkehelseinstituttet med virkning fra
1. juni 2011. Virksomheten er lokalisert i lokalene til Oslo universitetssykehus
på Rikshospitalet. Leiekostnadene har hittil vært dekket over basisbevilgningen
til de regionale helseforetakene, og foreslås heretter dekket av
Folkehelseinstituttet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 3 mill. kroner,
mot tilsvarende reduksjon under kap. 711 post 74, jf. omtale der.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 3 mill.
kroner, mot tilsvarende økning under kap. 711 post 21. Etter at
lovpålagt gratis skolefrukt for 1.–10. trinn ble avviklet med virkning
fra høsten 2014, har det tatt tid å få økt antall abonnenter til
skolefruktordningen. Det foreslås å yte tilskudd innenfor bevilgningen,
slik at Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet kan
støtte ytterligere opp om dette arbeidet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet merker
seg at regjeringen oppgir at det har tatt tid å øke antall abonnementer
i skolefruktordningen etter at regjeringen kuttet ordningen med
gratis skolefrukt. I Folkehelsemeldingen Meld. St.19 (2014–2015) Mestring
og muligheter, skriver regjeringen at alternativ bruk av midlene
som bevilges til skolefruktordningen vurderes, og i proposisjonen
foreslås overført 3 mill. kroner til post 21. Dette medlem mener
at dersom regjeringen ikke vil gjøre ordningen gratis, bør innsatsen
for å styrke abonnementsordningen øke og bli et obligatorisk tilbud
på alle skoler. Dette medlem mener at regjeringen
satser for lite på sosialt utjevnende folkehelsetiltak, som frukt
og grønt i skolen og skolemåltid.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 4 mill. kroner
mot tilsvarende reduksjon under post 21. Bevilgningen under post
21 ble i statsbudsjettet for 2014 styrket med 8 mill. kroner til
måleutstyr, utvikling av planverk og kompetanse og øvelser med trening
i felt. Av dette er 4 mill. kroner ordinære driftsutgifter som foreslås
flyttet til post 1. Bevilgningen foreslås økt med 0,9 mill. kroner
mot tilsvarende merinntekt under kap. 3715 post 4, knyttet til intensivert tilsyn
med Haldenreaktoren.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 715
post 1 med 4,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 4 mill.
kroner, mot tilsvarende økning under post 1, jf. omtale der.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 2 mill.
kroner, mot tilsvarende økning under post 5 som følge av nye anslag
for inntekter i 2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 0,9 mill. kroner mot
tilsvarende merutgift under kap. 715 post 1, jf. omtale der.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 2 mill. kroner,
mot tilsvarende reduksjon under post 2 som følge av nye anslag for
inntekter i 2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 4 mill. kroner
for å styrke frivillige organisasjoners arbeid med å aktivisere
eldre fysisk og sosialt. Midlene planlegges fordelt med 1 mill.
kroner til Seniordans Norge og 3 mill. kroner til et samarbeid mellom
Den norske turistforening og Røde Kors til gågrupper for ensomme
voksne. Helse- og omsorgsdepartementet samarbeider med Klima- og
miljødepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kulturdepartementet
og KS om ordningen. Forslaget støtter opp om regjeringens satsing
på psykisk helse, folkehelse, frivillighet og friluftsliv jf. også
omtale under kap. 761 postene 21 og 71.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,4 mill.
kroner, mot tilsvarende økning under kap. 700 post 1, jf. omtale
der.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
H-reseptlegemidler er legemidler som helseforetakene
har finansieringsansvar for, men som benyttes utenfor sykehus, og
som rekvireres på h-resept. Legemidlene utleveres på apotek, og
apotekene sender faktura for legemidlene til helseforetak. Kostnadene for
h-reseptlegemidlene estimeres til om lag 2 mrd. kroner på årsbasis.
I dag er oppgjørsløsning mellom apotek og helseforetak
i hovedsak papirbasert (resepter og fakturaer). Det arbeides nå
med å innføre en mer oversiktlig, kostnadseffektiv og sentral oppgjørsløsning
for h-resepter ved å ta i bruk Helfos eksisterende elektroniske
oppgjørsløsning i e-resept, med nødvendige tilpasninger for h-reseptlegemidlene.
Målet er å innføre en pilot høsten 2015.
Den elektroniske oppgjørsløsningen innebærer bl.a.
at Helfo i samarbeid med Nav skal sørge for kontroll og utbetalinger
til apotek. Ettersom h-reseptlegemidlene forutsetningsvis skal finansieres
av de regionale helseforetakene, er det nødvendig med et påfølgende
oppgjør mellom Helfo og helseforetakene. Det foreslås å opprette
en ny post 71 med fullmakt for nettoføring i regnskapet. Nav vil
belaste posten ved løpende utgiftsføring av utbetalinger til apotek.
Helfo vil kreve refusjon fra helseforetakene og inntektsføre på
posten ved innbetaling fra helseforetak.
Oppgjørsløsningen vil forutsetningsvis gå regnskapsmessig
i null over tid. Som følge av at utbetalinger og innbetalinger ikke
vil skje samtidig, vil det for posten kunne komme fram en regnskapsmessig saldo
forskjellig fra null ved periodeavslutning. Det legges opp til at
staten skal motta et akonto forskudd fra helseforetakene når ordningen
settes i drift, slik at netto utgiftsføring og mellomregning skal
balansere rundt null. Det legges videre opp til at netto mellomregning
ved årets slutt skal føres opp i kapitalregnskapet som fordring/gjeld,
for at å synliggjøre balansen i ordningen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak
II Helse- og omsorgsdepartementet.
Det vises til omtale av fritt behandlingsvalg
under kap. 732 Regionale helseforetak. Fritt behandlingsvalg innebærer
at private aktører som tilfredsstiller kravene, kan levere nærmere
definerte helsetjenester til en fastsatt pris. Utgiftene til helsetjenester
i fritt behandlingsvalg skal budsjetteres og finansieres av de regionale
helseforetakene.
Forvaltningen av ordningen innebærer bl.a. at Helfo
i samarbeid med Nav skal betale til de private aktørene. Det er
derfor nødvendig med et påfølgende oppgjør mellom Helfo og de regionale
helseforetakene. Det foreslås å opprette en ny post 72 med fullmakt
for nettoføring i regnskapet. Nav vil belaste posten ved løpende
utgiftsføring av utbetalinger til private aktører. Helfo vil kreve
refusjon fra helseforetakene og inntektsføre på posten ved innbetaling fra
helseforetak.
Oppgjørsløsningen vil forutsetningsvis gå regnskapsmessig
i null over tid. Som følge av at utbetalinger og innbetalinger ikke
vil skje samtidig, vil det for posten kunne komme fram en regnskapsmessig saldo
forskjellig fra null ved periodeavslutning. Det legges opp til at
staten skal motta et akonto forskudd fra helseforetakene når ordningen
settes i drift, slik at netto utgiftsføring og mellomregning skal
balansere rundt null. Det legges videre opp til at netto mellomregning
ved årets slutt skal føres opp i kapitalregnskapet som fordring/gjeld,
for at å synliggjøre balansen i ordningen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak
II Helse- og omsorgsdepartementet.
Regnskap for 2014 og utviklingen hittil i 2015 tilsier
at inntektene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen
foreslås redusert med 10 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Pasientskadenemnda behandler klager på vedtak fattet
av Norsk pasientskadeerstatning. Antall saker i nemnda har derfor
sammenheng med antall avviklede saker i Norsk pasientskadeerstatning.
Bevilgningen foreslås økt med 7 mill. kroner til dekning av økte
utgifter til IKT, samt økte kostnader til saksbehandling.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 1,8 mill.
kroner. Økningen er knyttet til at Det nasjonale kunnskapssenteret
for helsetjenesten skal få i oppdrag å kartlegge og systematisere
hvilke tverrfaglige prosedyrer for pasientforløp og klinisk tverrfaglig
praksis som er i bruk i kommunale helse- og omsorgstjenester.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, foreslår
å redusere bevilgningen til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
med 1,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Flertallet går dermed imot regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.
Ved behandling av St.prp. nr. 1 (2008–2009)
ble helseforetakenes driftskreditter hos private bankforbindelser
overført til Norges Bank. Denne omleggingen var en del av det samlede
opplegget for håndtering av pensjonskostnader og -premier for helseforetakene.
I tråd med den helhetlige håndteringen av pensjonskostnader
og -premier som ble lagt til grunn i saldert budsjett for 2009,
skal helseforetakene gis likviditet til å håndtere pensjonspremien,
mens det skal tas utgangspunkt i den beregnede pensjonskostnaden
for inntektsbevilgninger gjennom basisrammen. På denne måten vil
det kunne settes årlige krav til regnskaper i balanse. Den likviditetsmessige
forskjellen mellom pensjonskostnaden og den betalbare pensjonspremien
håndteres gjennom krav om nedbetaling av driftskreditt (kap. 3732
post 86) eller mulighet for å ta opp driftskreditter (kap. 732 post
86). I tilfeller hvor pensjonspremien er lavere enn pensjonskostnaden
kan det stilles krav om nedsettelse av driftskredittrammen. Dersom
pensjonspremien blir større enn pensjonskostnaden og det er behov
for økt likviditet, kan dette bevilges over kap. 732 post 86. For
en nærmere omtale, se Prop. 23 S (2014–2015).
I saldert budsjett for 2015 er det lagt til
grunn en betalbar pensjonspremie for regionale helseforetak på 14 300
mill. kroner og en pensjonskostnad på 16 700 mill. kroner. Oppdaterte
beregninger fra pensjonsleverandørene innebærer et anslag for samlede pensjonskostnader
på 18 450 mill. kroner for de regionale helseforetakene.
På denne bakgrunn foreslås det at basisrammen til
de regionale helseforetakene økes med 1 750 mill. kroner samtidig
som kravet til nedbetaling av driftskreditt økes med like mye. Den
nye informasjonen om pensjonskostnad for 2015 medfører samtidig en
betydelig omfordeling mellom helseregionene sammenliknet med det
som tidligere er lagt til grunn for 2015.
De regionale helseforetakene har fordelt inntektsrammer
og stilt resultatkrav til sine helseforetak på bakgrunn av forutsetningene
i Prop. 1 S (2014–2015). Håndteringen av de endringene som nå fremmes
foreslås fordelt slik at denne ikke endrer på forutsetningene som
allerede er hensyntatt hos de regionale helseforetakene. En fordeling
av tilleggsbevilgningen i tråd med ordinær inntektsfordelingsmodell ville
gitt til dels vesentlig økte omstillingsbehov i enkelte regioner,
samtidig som den ville gitt tilsvarende lettelser i i andre regioner.
Dette forsterkes ytterligere av at håndteringen ikke vil bli kjent
før ved fremleggelse og behandling av proposisjonen, og at de endrede
rammebetingelsene således må innarbeides sent i året. Bevilgningen
foreslås økt med 1 148,1 mill. kroner.
Videre foreslås det å flytte 10,8 mill. kroner
til kap. 710 post 1, jf. omtale der.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 732
post 72 med 1 137,3 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiets mål er at pasienter ved norske sykehus skal
ha et faglig medisinsk tilbud på lik linje med det beste i verden.
Vi vil investere i raskere behandling, mer moderne utstyr og nye
sykehusbygg. Blir du alvorlig syk, skal du være trygg på at behandlingen
kommer raskt i gang og at tjenestene skal gis i et planlagt og uavbrutt
pasientforløp. Norske sykehus skal ligge i front når det gjelder
å ta i bruk nye løsninger, nye behandlinger og ny teknologi, i hele
behandlingskjeden. Sterke offentlige sykehus er avgjørende for å
sikre gode helsetjenester til alle, uansett hvor du bor.
Disse medlemmer viser til at
norske sykehus hele tiden er i utvikling. Det behandles flere pasienter,
flere diagnoser, ventetidene går ned, og kvaliteten øker. I Norge
har vi over tiår bygd opp sterke, offentlige sykehus, som har muskler
til å utvikle seg og fornye seg i takt med medisinske og teknologiske framskritt.
Det vil Arbeiderpartiet bygge videre på.
Disse medlemmer viser til at
både Arbeiderpartiet og nåværende regjeringsparti Høyre før valget
høsten 2013 lovet å øke driftsbevilgningene til sykehusene med 12
mrd. kroner over fireårsperioden 2014–2017 (ikke iberegnet investeringslån,
pensjon og budsjettekniske endringer).
Disse medlemmer viser til at
mens Arbeiderpartiet har levert på sin lovnad, og at disse medlemmer med
sitt alternative statsbudsjett for 2015 ville vært i rute for å
nå målet, innebærer regjeringens vedtatte statsbudsjett at regjeringen
ligger 1 mrd. kroner bak skjema – både for å nå egne lovnader og
for å dekke det som er behovene i sykehusene. Disse medlemmer konstaterer
at revidert nasjonalbudsjett ikke inneholder endringer som bedrer
situasjonen.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett innebar en styrking av bevilgningene
til sykehusene, gjennom de regionale helseforetakene, med 1,2 mrd.
kroner sammenlignet med regjeringens vedtatte budsjett. Innenfor
denne rammen var det blant annet funnet rom for følgende satsinger:
Kvalitetspakke til
sykehus, IKT, utstyr og nye behandlingsmetoder – 500 mill.
Raskere behandling gjennom satsing på kveldsåpne
poliklinikker og pilotprosjekter for ventetidsreduksjon – 180 mill.
Økt satsing på medisinsk forskning – 100
mill.
Styrket innsats for psykisk helse og rusbehandling
– 177,8 mill.
Bedre og tryggere kreftbehandling – 50
mill.
Flere turnusplasser – 50 mill.
Økt pasientsikkerhet – 10 mill.
I tillegg ble det etter disse medlemmers alternative
statsbudsjett foreslått flere tiltak for lave egenandeler for en
helsetjeneste for alle.
Disse medlemmer beklager at det
ikke ble funnet rom for tilsvarende satsinger i regjeringens vedtatte
budsjett. Disse medlemmer er urolig for de konsekvensene
regjeringens stramme sykehusbudsjett får for sykehusene i inneværende
år, og mener helseministeren må følge den økonomiske utviklingen
og dens konsekvenser for pasientbehandlingen nøye.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til bekymringene rundt sykehuskapasiteten i Oslo. Den største befolkningsveksten
i Oslo er i sør/øst, og det er derfor et sterkt behov for å bygge
ut lokalsykehusfunksjoner på Aker. Et godt og rettferdig tilbud
til hele Oslos befolkning er viktigere enn prestisjeprosjekter.
Planene om storcampus på Gaustad vil koste rundt 40 mill. kroner,
og dette medlem mener disse pengene heller bør brukes
på å bygge ut lokalsykehusfunksjoner på Aker. Dette medlem vil
derfor bevilge 5 mill. kroner til oppstart av prosjektering av lokalsykehusfunksjoner
for Groruddalen på Aker-tomten. Dette medlem foreslår
derfor en økning på 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 1,1 mrd. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 72 | Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres, økes med | 1 142 289 000 |
| | fra kr 50 886 836 000 til kr 52 029 125 000» | |
Bevilgningen foreslås økt med 281,1 mill. kroner knyttet
til økte pensjonskostnader, jf. omtale under kap. 732 post 72. Videre
foreslås det å flytte 3,8 mill. kroner til kap. 710 post 1, jf.
omtale der.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 732
post 73 med 277,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 187,3 mill. kroner knyttet
til økte pensjonskostnader, jf. omtale under kap. 732 post 72. Videre
foreslås det å flytte 2,9 mill. kroner til kap. 710 post 1, jf.
omtale der.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 732
post 74 med 184,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 133,5 mill. kroner knyttet
til økte pensjonskostnader, jf. omtale under kap. 732 post 72. Videre
foreslås det å flytte 2,6 mill. kroner til kap. 710 post 1, jf.
omtale der.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 732
post 75 med 130,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I saldert budsjett 2014 ble det lagt til rette
for en aktivitetsvekst på 1,6 pst. i sykehusene fra 2013 til 2014
med utgangspunkt i endelig aktivitetsnivå i 2013. I tillegg kommer
økt pasientbehandling som følge av opprettelse av nye døgntilbud
i kommunene, anslått til 0,8 pst. Endelig aktivitet i 2013 ble om
lag 0,8 pst. lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Dette
innebærer at saldert budsjett 2014 legger til rette for en aktivitetsvekst
i sykehusene på 1,6 pst. fra faktisk nivå 2013.
Faktisk aktivitet i 2014 viser nå en vekst i
antall DRG-poeng på om lag 2,2 pst. fra endelig nivå 2013. Videre
tilsier analyser at enhetsprisen for antall DRG-poeng er fastsatt
0,4 pst. for høyt i 2014. For ISF utgjør dette en økning i bevilgningsbehovet
på om lag 30 mill. kroner sammenlignet med det som ble lagt til
grunn etter andre tertial i Prop. 23 S (2013–2014), jf. Stortingets
behandling av Innst. 72 S (2013–2014).
Faktisk aktivitet i 2014 tilsier at kommunenes
utgifter til kommunal medfinansiering er 5,55 mrd. kroner. Dette
er om lag 30 mill. kroner høyere enn anslått i Prop. 23 S (2014–2015).
Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake
til endelig avregning for 2014 i forbindelse med nysalderingen av
statsbudsjettet for 2015, inkludert eventuelle justeringer som følge
av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget. Eventuelle mer-
eller mindreutbetalinger i 2014 vil på vanlig måte bli motregnet
mot a kontoutbetalingene til de regionale helseforetakene for 2015.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er mot den økte bruken av innsatsstyrt
finansiering og viser til merknad i Innst. 224 L (2014–2015):
«Disse medlemmer vil påpeke at Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ved innføring
av Samhandlingsreformen vedtok en målsetting om at graden av ISF
skulle reduseres til 30 prosent, fra 40 prosent. Men etter regjeringsskiftet
har graden av ISF i stedet økt til 50 prosent, og dette legges nå
til grunn for innføring av den nye helsereformen Fritt behandlingsvalg.
Disse medlemmer er bekymret for de prioriteringsmessige konsekvensene
av høyt innslag av ISF i helsetjenesten.»
I saldert budsjett 2014 var det lagt til rette
for en vekst i poliklinisk aktivitet på om lag 6 pst. fra 2013 til
2014. I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 23 S (2014–2015)
ble bevilgningen økt med 97 mill. kroner som følge av høyere aktivitet.
Endelige tall for hele 2014 viser at utbetalingene i 2014 var ytterligere
17 mill. kroner høyere.
I saldert budsjett 2015 ble det lagt til grunn
en aktivitetsvekst på 6 pst. fra 2014 til 2015. Prognosen for 2015,
basert på oppdaterte aktivitetstall per februar 2015, indikerer
at utbetalingene vil bli om lag 39 mill. kroner høyere enn det som
var lagt til grunn i saldert budsjett. Det foreslås at bevilgningen
økes med 39 mill. kroner i 2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Som omtalt under kap. 732 foreslås det å øke
kravet til nedbetaling av driftskreditter med 1 750 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I forbindelse med revidering av nasjonalfaglige retningslinjer
for behandling og rehabilitering av hjerneslag har Helsedirektoratet
fått i oppdrag å utarbeide pakkeforløp for pasienter med hjerneslag,
etter modell av pakkeforløp for kreftområdet. Bevilgningen på posten
foreslås økt med 1 mill. kroner til dette formålet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 1 mill.
kroner knyttet til overføring av ubrukte midler fra 2014 til 2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen dekker utgifter til gjennomføring av
tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket.
Bevilgningen skal også dekke utgifter til hjemsendelse av utenlandske
borgere med alvorlige psykiske lidelser og hjemhenting av norske borgere
med alvorlige psykiske lidelser som befinner seg i utlandet. Bevilgningen
foreslås økt med 4 mill. kroner for å dekke økte utgifter.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 3 mill. kroner
til utvikling og utprøving av teknologiske verktøy som kan mobilisere
pårørende, unge og eldre på måter som kan motvirke ensomhet og som
kan bidra til å vedlikeholde og styrke eldres muligheter til å opprettholde
sitt sosiale nettverk. Tiltaket skal legge til rette for møteplasser
og samhandling mellom generasjoner, for eksempel gjennom tilbud
om datahjelp fra unge til eldre mennesker. Helsedirektoratet vil
få i oppdrag å gjennomføre tiltaket. Tiltaket vil inngå i Pårørendeprogrammet,
og ses i sammenheng med Helsedirektoratets oppdrag om å se nærmere
på potensialet og utfordringene knyttet til formalisert samspill
mellom brukere, pårørende og tjenesten. Tiltaket skal også ses i
sammenheng med de øvrige satsingene på velferdsteknologiområdet
i Prop. 1 S (2014–2015) og Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 1,8 mill.
kroner, mot tilsvarende reduksjon under post 68, jf. omtale der.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 4 mill. kroner, mot tilsvarende
reduksjon under post 60, som følge av behov for anskaffelser knyttet
til Mitt Livs ABC.
Det ble i statsbudsjettet for 2015 bevilget
20 mill. kroner til utredning og følgeevaluering av forsøket med
statlig finansiering av omsorgstjenestene. Regjeringen tar sikte
på å starte opp forsøket 1. mai 2016. Søknadsfrist for kommunene
for å søke om deltakelse i prosjektet er satt til 1. desember 2015. Oppdaterte
planer for prosjektet tilsier at det kun vil påløpe rundt 9 mill.
kroner til utredning i 2015. Det foreslås derfor at bevilgningen
reduseres med 11 mill. kroner.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 87 mill.
kroner, mot tilsvarende økning under post 79, jf. omtale der.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 761 post 21 med 89,2 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
foreslår å øke bevilgningen til eldresentre, frivillige/ideelle,
med 10,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en reduksjon på 78,4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
761 | | Omsorgstjeneste | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79, reduseres med | 78 400 000 |
| | fra kr 214 753 000 til
kr 136 353 000» | |
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 4 mill.
kroner, mot tilsvarende økning under kap. 761 post 21, jf. omtale
der.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det er videreført 10 mill. kroner til utviklingssentre
for sykehjem og hjemmetjenester i 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015)
for Helse- og omsorgsdepartementet og Innst. 11 S (2014–2015). Ved
en inkurie ble det ikke opplyst om at 3 mill. kroner av bevilgningen
skal øremerkes til seks utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester
som har fått status som demensfyrtårn med særlig ansvar for fagutvikling
og kompetanseheving på demensområdet.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 1,8 mill.
kroner, mot tilsvarende økning under post 21. Ved Stortingets behandling
av Prop. 1 S (2014–2015) for Helse- og omsorgsdepartementet, jf.
Innst. 11 S (2014–2015), ble midlene til følgeevalueringen av tilskudd
til utprøving av modeller for hverdagsrehabilitering ved en inkurie
flyttet til post 68. Det er knyttet driftsutgifter til evalueringen
og midlene foreslås derfor flyttet til post 21.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
å øke bevilgningen til eldresentre, innovasjon- og kompetansetilskudd,
med 10,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
761 | | Omsorgstjeneste | |
| 68 | Kompetanse og innovasjon, økes med | 9 000 000 |
| | fra kr 259 954 000 til
kr 268 954 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
vi trenger en eldreomsorg som i større grad ser enkeltmennesket,
og som gir rom for virkelig valgfrihet for de eldre. Pleietrengende
eldre må i større grad få innflytelse over tjenestene i eldreomsorgen.
I København har man innført en klippekortordning der de hjemmeboende
eldre med størst hjelpebehov får tildelt en halvtime med hjemmehjelp
hver uke som de selv kan disponere fritt. Dette medlem mener
dette gir de eldre økt valgfrihet og bedre omsorg, og vil derfor
bevilge 50 mill. kroner til forsøk med klippekortordning i eldreomsorgen. Dette
medlemforeslår derfor en økning
på 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 48 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
761 | | Omsorgstjeneste | |
| 68 | Kompetanse og innovasjon, økes med | 48 200 000 |
| | fra kr 259 954 000 til
kr 308 154 000» | |
Bevilgningen på posten forslås økt med 3 mill. kroner
til tilskudd til frivillige organisasjoner som legger til rette
for besøks- og aktivitetsvenner i eldreomsorgen. Tiltaket skal bidra
til å styrke frivillig innsats for å redusere ensomhet blant eldre.
Frivillige organisasjoner som søker må ha avtale om et samarbeid
med kommunen om tiltaket. Spredning og iverksetting av gode tiltak
med dokumentert effekt vil bli prioritert.
Tiltaket skal ses i sammenheng med Omsorg 2020,
regjeringens plan for å bedre kvaliteten og kompetansen i omsorgstjenestene,
Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet
og helhet og Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring
og muligheter.
Helse- og omsorgsdepartementet utarbeider en strategi
for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet sammen med Frivillighet
Norge og KS. Formålet er å beholde og rekruttere frivillige til
helse- og omsorgsfeltet, bidra til systematisk samarbeid mellom offentlige
helse- og omsorgstjenester og å redusere ensomhet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 87 mill. kroner,
mot tilsvarende reduksjon under post 21. Bevilgningen på post 79
og 21 kan nyttes under hverandre. En gjennomgang av postene viser
at 87 mill. kroner bør flyttes fra post 21 til post 79.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 10 mill. kroner
mot tilsvarende reduksjon over Arbeids- og sosialdepartementets
kap. 605 post 1. Økningen er knyttet til det pågående utviklingsarbeidet
for å sette i verk beslutningsstøttesystemet for sykmeldere så snart
det er faglig forsvarlig. Arbeidet ledes av Helsedirektoratet, med
bistand fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 12,8
mill. kroner som følge av forsinket innføring av forskrift om krav
til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste,
medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften).
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen til psykisk
helse og rusarbeid, frivillig arbeid mv. med 5 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag. Beløpene fordeles med 3 mill. kroner til
Evangeliesenteret, 1 mill. kroner til P22, Oslo, og 1 mill. kroner
til No Limitation, Rogaland.
Flertallet foreslår videre å
øke bevilgningen til Gatelagsatsing i regi av Norsk Toppfotball,
med 3,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 8,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
765 | | Psykisk helse og rusarbeid | |
| 72 | Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med | 8 600 000 |
| | fra kr 219 223 000 til kr 227 823 000» | |
Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner
til tilskudd til Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene.
Tilskuddet skal ikke bare være helserelatert, men også dekke annen
aktivitet og kontakt med myndighetene.
Videre foreslås det å redusere bevilgningen
på posten med 1 mill. kroner, mot tilsvarende økning under Justis-
og beredskapsdepartementets kap. 440 post 70, for å samle tilskuddene
til Lauras Hus under den posten. Lauras Hus er et botilbud i regi
av Kirken Bymisjon til mulige ofre for menneskehandel.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 765
post 75 med 4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår
å øke bevilgningen til Stiftelsen Organdonasjon med 1 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1 mill.
kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
781 | | Forsøk og utvikling mv. | |
| 79 | Tilskudd, kan nyttes
under post 21, økes med | 1 000 000 |
| | fra kr 51 160 000 til kr 52 160 000» | |
Bevilgningen på posten foreslås økt med 10 mill. kroner,
mot tilsvarende reduksjon under kap. 783 post 79, knyttet til flere
anskaffelser enn tidligere antatt.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 10 mill.
kroner, mot tilsvarende økning under kap. 783 post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regnskap for 2014 og utgiftsutviklingen hittil
i 2015 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert
budsjett. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 23 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regnskap for 2014 og utgiftsutviklingen hittil
i 2015 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert
budsjett. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regnskap for 2014 og utgiftsutviklingen hittil
i 2015 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert
budsjett. Volumveksten for 2015 anslås høyere enn tidligere antatt.
Bevilgningen foreslås økt med 96 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regnskap for 2014 og utgiftsutviklingen hittil
i 2015 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert
budsjett. Volumveksten for 2014 for laboratorieundersøkelser anslås
lavere enn tidligere forutsatt. Bevilgningen på posten foreslås
redusert med 56 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regnskapet for 2014 og utgiftsutviklingen hittil
i 2015 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert
budsjett. Volumveksten for 2015 anslås lavere enn tidligere antatt.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 32 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regnskap for 2014 og utgiftsutviklingen hittil
i 2015 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert
budsjett. Volumveksten for 2015 anslås høyere enn tidligere antatt.
Bevilgningen foreslås økt med 24 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regnskap for 2014 og utgiftsutviklingen hittil
i 2015 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert
budsjett. Volumveksten for 2015 anslås lavere enn tidligere antatt.
Bevilgningen foreslås redusert med 12 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regnskap for 2014 og utgiftsutviklingen hittil
i 2015 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert
budsjett. Volumveksten for 2015 anslås lavere enn tidligere antatt.
Bevilgningen foreslås redusert med 37 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regnskap for 2014 og utgiftsutviklingen hittil
i 2015 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert
budsjett. Volumveksten for 2015 anslås lavere enn tidligere antatt.
Bevilgningen foreslås redusert med 45 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Regnskap for 2014 og utgiftsutviklingen hittil
i 2015 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert
budsjett. Volumveksten for 2015 anslås lavere enn tidligere antatt.
Bevilgningen foreslås redusert med 7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regnskap for 2014 og utgiftsutviklingen hittil
i 2015 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert
budsjett. Volumveksten for 2015 anslås lavere enn tidligere antatt.
Bevilgningen foreslås redusert med 5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regnskap for 2014 og utgiftsutviklingen hittil
i 2015 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert
budsjett. Volumveksten for 2015 anslås høyere enn tidligere antatt.
Bevilgningen foreslås økt med 30 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regnskap for 2014 og utgiftsutviklingen hittil
i 2015 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert
budsjett. Volumveksten for 2015 anslås lavere enn tidligere antatt.
Bevilgningen foreslås redusert med 10 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regnskap for 2014 og utgiftsutviklingen hittil
i 2015 tilsier at utgiftene under bidragsordningen vil bli lavere
enn anslått i saldert budsjett. Volumveksten for 2015 anslås lavere
enn tidligere antatt. Bevilgningen foreslås redusert med 12 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Statens andel i 2015 av driftsoverskuddet til
AS Vinmonopolet er fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2014 før
ekstraordinære poster. Bevilgningen foreslås økt med 75,7 mill.
kroner som følge av at overskuddsandelen er blitt 105,7 mill. kroner,
og ikke 30 mill. kroner som budsjettert. Forskjellen skyldes endret
årsresultat som følge av reduserte lønns- og personalkostnader,
og da i hovedsak nye og reduserte anslag for pensjonskostnader.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Stortinget har i behandling av Prop. 1 S (2014–2015),
jf. Innst. 11 S (2014–2015) vedtatt at det skal utvikles en handlingsplan
for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i omsorgstjenestene,
Kompetanseløft 2020. Det foreslås med dette at arbeidet utvides
til å omfatte hele den kommunale helse- og omsorgssektoren. Kompetanseløft
2020 skal inneholde langsiktige strategier og konkrete tiltak for
kompetanseheving og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Målet er å bidra til en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste og
sikre at sektoren har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Det
tas sikte på å legge fram planen i forslag til statsbudsjett for
2016.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Regjeringen starter i 2015 innføringen av fritt
behandlingsvalgsreformen i spesialisthelsetjenesten. Reformen skal
redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere
de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Pasientenes rettigheter skal
styrkes, kjøp fra private gjennom anskaffelser skal økes og offentlige
sykehus har fått økt frihet til å behandle flere pasienter. Godkjenningsordningen for
fritt behandlingsvalg vil fra oppstart omfatte døgnbehandling innen
tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern samt
noen somatiske tjenester. Utgiftene til pasientbehandling i 2015
som omfattes av godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg
ble i Prop. 1 S (2014–2015) anslått til 150 mill. kroner, gitt at
ordningen iverksettes 1. juli 2015. Det ble understreket at det
var usikkerhet knyttet til anslagene og at departementet ville komme
tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av beløpene i revidert
budsjett i lys av utredningsarbeidet og eksakt tidspunkt for iverksetting.
I Prop. 56 L (2014–1015) fremmet Helse- og omsorgsdepartementet
forslag om å lovfeste pasientenes rett til å velge og motta helsehjelp
hos en fritt behandlingsvalgleverandør, jf. pasient- og brukerrettighetsloven
§ 2-4. Departementet fremmet i tillegg forslag om en hjemmel til
å gi forskrift om nærmere regulering av ordningen med fritt behandlingsvalg,
jf. spesialisthelsetjenesteloven § 4-3. Stortinget vedtok disse
lovforslagene 28. april 2015.
Høringsnotat om forskrift om fritt behandlingsvalg
ble sendt på offentlig høring 29. april 2015 med høringsfrist 21. august
2015. Det tas i lys av dette sikte på iverksettelse av forskriften
i fjerde kvartal 2015. Dette innebærer at det vil bli begrenset
omfang av pasientbehandling i ordningen i 2015. Dette utløser ikke
behov for nye budsjettvedtak i revidert budsjett. De anslåtte utgiftene
til aktivitet i denne ordningen er ikke øremerket på egen budsjettpost,
men bevilget på budsjettpostene til de regionale helseforetakene.
Midlene vil benyttes til samme formål som før, dvs. pasientbehandling,
men i regi av de regionale helseforetakene.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at solid økonomi, riktige
rammebetingelser og en bedre ledelse og organisering av den offentlige
spesialisthelsetjenesten er det mest målrettede tiltaket for å få
ned ventetidene og øke kvaliteten i pasientbehandlingen. Disse
medlemmer mener Fritt behandlingsvalg utfordrer prinsippet
om rettferdig prioritering i helsetjenesten, den offentlige planleggingsmuligheten
og likeverdige helsetjenester uansett geografisk tilhørighet. Disse
medlemmer mener Fritt behandlingsvalg er en reform for å
fremme privatisering og leverandører av kommersielle helsetjenester
sine interesser.
Regjeringen vil legge til rette for ny organisering av
den sentrale helseforvaltningen med sikte på iverksetting 1. januar
2016. Endringene inngår i regjeringens arbeid for å effektivisere
offentlig sektor. Målet er en mer brukerorientert helseforvaltning. Samtidig
vil reformen over tid skape grunnlag for effektivisering og en samlet
reduksjon i kostnader. Ny virksomhetsstruktur rendyrker rollene
til Helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt innenfor
forvaltning og kunnskapsproduksjon.
Helsedirektoratet får styrket sin rolle som
forvaltningsorgan og gis et mer helhetlig ansvar for nasjonal helseberedskap.
Statens strålevern innlemmes som en etat i Helsedirektoratet med
egen direktør, budsjett og tildelingsbrev. Ny organisering for Strålevernet
vil ivareta direktoratsoppgaver og styringsmuligheter for Utenriksdepartementet
og Klima- og miljødepartementet. Autorisasjon og godkjenning av helsepersonell
skal forbedres og bli mer helhetlig, og Statens autorisasjonskontor
for helsepersonell innlemmes i Helsedirektoratet. Forvaltningsoppgaver og
arbeid med kvalitetsutvikling i helsetjenesten som ligger i Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten, overføres til Helsedirektoratet.
Nasjonalt folkehelseinstitutt får et mer helhetlig ansvar
for kunnskapsproduksjon og kunnskapsoppsummeringer på helseområdet.
Faglig veiledning til helsetjenesten skal fortsatt inngå i Helsedirektoratets fagrolle.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Statens institutt
for rusmiddelforskning og sekretariatet for Vitenskapskomiteen for
mattrygghet innlemmes i Folkehelseinstituttet. Den faglige uavhengigheten
til sekretariatet og Vitenskapskomiteen for mattrygghet skal ivaretas
gjennom etatsstyring, etablering av vedtekter og ved å sikre at
sekretariatets ressurser er fullt ut disponible for vitenskapskomiteen.
Samfunnsoppdraget til Folkehelseinstituttet utvides slik at det
også omfatter kunnskapsproduksjon og kunnskapsoppsummeringer på
helsetjenestefeltet. Samfunnsoppdraget skal ivareta det samfunnsvitenskapelige
perspektivet innenfor rus- og rusmiddelforskning. Folkehelseinstituttet
skal være kunnskapsstøtteorganisasjon for Helsedirektoratet.
Klagebehandlingen i helsesektoren samles i et større
fagmiljø for å gi mer effektiv behandling og økt brukerorientering.
Nasjonalt klageorgan for helsesektoren etableres som en ny etat
bestående av sekretariatene for Pasientskadenemnda, Klagenemnda for
behandling i utlandet, Preimplantasjonsdiagnostikknemnda og Statens
helsepersonellnemnd. Relevante klagesaker som i dag behandles i
Helsedirektoratet og Helfo, blir flyttet til det nye klageorganet. Det
gjelder også relevante klagesaker som behandles i Helse- og omsorgsdepartementet.
Den nasjonale styringen av IKT i helsesektoren skal
styrkes for å sikre økt gjennomføringskraft i digitalisering av
sektoren. Det etableres et eget direktorat for IKT i helse- og omsorgssektoren.
Direktoratet skal ha ansvar for gjennomføring og forvaltning av nasjonale
IKT-prosjekter, herunder styring og koordinering av tiltak. Det
nye direktoratet etableres med utgangspunkt i e-helsedivisjonen
i Helsedirektoratet.
Regjeringen ønsker å legge til rette for mest
mulig effektiv ressursbruk. Det vil derfor bli innført en modell
for felles produksjon av administrative tjenester i den sentrale
helseforvaltningen. Modell for dette vil bli utredet med sikte på
trinnvis innføring fra 2016.
Forslag om budsjettmessige justeringer vil bli fremmet
i Prop. 1 S (2015–2016). Lov- og forskriftsendringer knyttet til
ny organisering vil bli sendt på høring.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i
revidert nasjonalbudsjett for 2015 varsler en omfattende omorganisering
av den sentrale helseforvaltningen. Den nye organiseringen skal
tre i kraft allerede fra 1. januar 2016.
Disse medlemmer understreker
at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter en grundig
og kritisk gjennomgang av ressursbruken i helseforvaltningen. Disse
medlemmer vil ha en effektiv forvaltning, som unngår dobbeltarbeid
og ivaretar sitt viktige samfunnsoppdrag på en måte som sikrer høy
kvalitet og sikkerhet for pasienter i Norge. Over tid har vi sett
helsebyråkratiet vokse betydelig, ikke minst under nåværende regjering.
Det er derfor behov for å gjennomgå hvordan vi organiserer de ulike
virksomhetene. Det er i den forbindelse viktig at statlige etater
lokaliseres også utenfor hovedstaden. Særlig i byer med universitet
eller høgskole fins gode og kompetente miljøer, som på utmerket
måte kan løse viktige oppgaver i statsforvaltningen og bidra til nødvendig
distanse og transparens. Men disse medlemmer er kritiske
til måten regjeringen har gått frem i denne saken på.
Disse medlemmer mener at beslutninger
i denne størrelsesorden bør være grundig utredet. Det er viktig
at en omorganisering styrker kvaliteten på forvaltningen, og ikke
fører til nye økninger i antallet helsebyråkrater. Disse
medlemmer mener det er uheldig at endringene som nå foreslås,
i realiteten skjer uten at Stortinget er forelagt et reelt kunnskapsgrunnlag.
Det er lite målrettet å omorganisere uten å vite hvor det er effektivisering
eller andre gevinster å hente ut, og kostnadene knyttet til dette.
Det er også avgjørende at ansatte ved de ulike virksomhetene tas med
i prosesser rundt omorganisering. Disse medlemmer merker
seg at det varsles at regjeringen skal komme tilbake med budsjettmessige
justeringer i statsbudsjettet for 2016, og at forskriftsendringer
skal sendes på høring. Det er imidlertid for liten tid fra statsbudsjettet
for neste år vedtas sent i høst til endringene er ment å tre i kraft
fra 1. januar 2016. Endringene skjer følgelig i realiteten uten
Stortingets viten og medvirkning. Det mener disse medlemmer er
uheldig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
at det opprettes et nytt direktorat for E-helse. Det er behov for
sterkere styring, gjennomføring og forvaltning av nasjonale IKT-prosjekter
i helsetjenestene, samt utvikling av lover, forskrifter og IKT-standarder
på området. Det haster med gjennomføring, og forslaget har vært
kjent i lengre tid.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremlegge en konsekvensanalyse
for Stortinget av de foreslåtte endringene i den sentrale helseforvaltningen,
med unntak for forslaget om opprettelse av et nytt direktorat for
E-helse, før en omlegging settes i verk. Analysen må redegjøre for
hvordan en omorganisering styrker kvaliteten på forvaltningen, at
det sannsynliggjøres at omlegging ikke fører til nye økninger i
antallet helsebyråkrater, at det beregnes hva kostnadene ved en
omlegging vil være, hvor det er effektivisering eller andre gevinster
å hente ut og hvordan omlegging kan gjennomføres uten at det går
ut over pasientene – særlig når det gjelder omlegging av klageordningene.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til flyttingen av klageorganene for helsesektoren fra Oslo til Bergen. Dette
medlem forutsetter at det foretas en grundig faglig og økonomisk
vurdering av konsekvensene før endelig vedtak fattes, ikke minst
gjelder det konsekvensene for pasientene.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det er uheldig at Statens
institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) nå innlemmes i Folkehelseinstituttet. Disse
medlemmer viser til at SIRUS utgjør et sterkt fagmiljø som
nå splittes opp.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
å redusere bevilgningen til administrasjon i Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet med 0,5 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en reduksjon på 0,5 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
800 | | Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 500 000 |
| | fra kr 162 556 000 til kr 162 056 000» | |
Regjeringen foreslår å bevilge 9,8 mill. kroner
til å oppgradere og modernisere IKT-løsningen for de departementene
som er på felles plattform. Utgiftene foreslås delt mellom de berørte
departementene og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS).
På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten
med 526 000 kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under
Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf. nærmere omtale under
kap. 510 post 45.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 820
post 1 med 1,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap.
821 post 72. Midlene skal benyttes til arbeidet med videreutvikling
og modernisering av tospråklig sjekk for potensielle tolker og test
i tolkens ansvarsområde.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader i kap. 167 om å ta imot 10 000 syriske flyktninger
over to år.
Dette medlem foreslår derfor
en økning på 21 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 22 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
820 | | Integrerings- og mangfoldsdirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 22 000 000 |
| | fra kr 196 995 000 til kr 218 995 000» | |
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap.
821 post 21 med 4,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap.
821 post 45. Dette er ubrukte midler i 2014 som er kontraktsbundet
til utviklingen av Indikatorprosjektet og Web-prosjektet i IMDi.
For å samle utgiftene til utvikling av nytt IKT-system i 2015 foreslås
det å flytte midlene til kap. 821 post 45.
Det vil bli satt i gang et utviklings- og utprøvingsarbeid
for organisering av bo- og støttetilbudet for personer over 18 år
utsatt for tvangsekteskap. Det foreslås å øke kap. 821 post 21 med
0,8 mill. kroner til dette arbeidet mot en tilsvarende reduksjon
på kap. 821 post 71.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 821 post 21 med 3,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 821
post 45 med 4,7 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap.
821 post 21, jf. omtale under denne posten.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 6 881,5 mill. kroner. Det
foreslås å øke antallet overføringsflyktninger med medisinsk behov
fra Syria med 20 personer med familie. Økningen skjer innenfor gjeldende
kvote på 1 500 kvoteflyktninger. Det legges til grunn økte utgifter
på 10,6 mill. kroner årlig som følge av forslaget. Bevilgningen
på kap. 821 post 60 foreslås i tråd med dette økt med 10,6 mill.
kroner.
Det foreslås videre å redusere bevilgningen
på kap. 821 post 60 med 304,7 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak
nedjustert anslag for bosetting fra mottak sammenliknet med forutsetningene
i saldert budsjett. I saldert budsjett ble det lagt til grunn at
tilleggskvoten for overføringsflyktninger i 2015 ville føre til
flere bosatte. Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen legger
til grunn at det samlede antallet bosatte i inneværende år øker
mindre enn den økte kvoten. I tillegg er det en reduksjon i antall
personer som utløser integreringstilskudd år 2–5.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 821 post 60 med 294,1 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader i kap. 167 om å ta imot 10 000 syriske flyktninger
over to år.
Dette medlem foreslår derfor
en økning på 417 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 123 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | |
| 60 | Integreringstilskudd, kan overføres,
økes med | 123 522 000 |
| | fra kr 6 881 469 000 til kr 7 004 991 000» | |
Bevilgningen på posten er 434,5 mill. kroner.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,3 mill. kroner. Prognosen
for bosetting av enslige mindreårige øker. I motsatt retning er
det en reduksjon i det totale antallet enslige mindreårige som utløser
tilskudd. Samlet bevilgningsbehov på posten nedjusteres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader i kap. 167 om å ta imot 10 000 syriske flyktninger
over to år.
Dette medlem foreslår derfor
en økning på 3,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 2 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | |
| 61 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige
mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning,
økes med | 2 133 000 |
| | fra kr 434 534 000 til kr 436 667 000» | |
For å forsterke den frivillige innsatsen for
å forebygge at unge rekrutteres til voldelige og ekstremistiske
miljø, foreslås det å øke bevilgningen med 7,5 mill. kroner. Kommuner
kan søke om tilskudd til lokal forebygging av radikalisering og
voldelig ekstremisme. Midlene skal stimulere til etablering av lokale
arenaer for dialog, prosjekter og andre aktiviteter som retter seg
inn mot ungdom. Midlene kan også benyttes til kompetanseheving for
offentlig og frivillige aktører som er sentrale for å forebygge
voldelig ekstremisme på lokalt nivå. Midlene forutsetter samarbeid
med lokale frivillige aktører og må også sees i sammenheng med kommunens
SLT-arbeid. Oppfølging og kontroll vil skje gjennom rapportering
og regnskap fra tilskuddsmottagerne. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
vil gi nærmere retningslinjer for tilskuddsordningen.
Videre foreslås 5 mill. kroner til en forsøksordning
der flere innvandrere tilbys deltakelse i grunnleggende kvalifisering.
Målgruppen er de som har behov for grunnleggende kvalifisering,
og som ikke fanges opp av andre kvalifiseringsordninger som introduksjonsprogrammet
eller Kvalifiseringsprogrammet i regi av Nav. Satsingen inngår i
strategien Barn som lever i fattigdom – regjeringens strategi (2015–2017),
og skal særlig rettes mot familiegjenforente til norske og nordiske
borgere.
Fra august 2015 innføres gratis kjernetid for
alle 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt. KD er ansvarlig
for ordningen. Midlene til ordningen foreslås overført til kommunerammen.
Det foreslås å redusere kap. 821 post 62 med 51 mill. kroner, mot
en tilsvarende økning på kap. 571 post 60 og 30 000 kroner på kap.
480 post 50.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 821 post 62 med 38,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vil bli satt i gang et utviklings- og utprøvingsarbeid
for å se nærmere på gode modeller for organisering av bo- og støttetilbudet
for personer utsatt for tvangsekteskap. Det foreslås å redusere kap.
821 post 71 med 0,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap.
821 post 21 til dette arbeidet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
å kutte støtten til Human Rights Service. Dette medlem foreslår
derfor en reduksjon på 0,5 mill. kroner, tilsvarende en reduksjon
på 1,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | |
| 71 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet, reduseres med | 1 268 000 |
| | fra kr 49 119 000 til
kr 47 851 000» | |
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap.
821 post 72 med 1,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap.
820 post 1 for å sikre korrekt postbruk. Midlene skal benyttes til
arbeidet med videreutvikling og modernisering av tospråklig sjekk
for potensielle tolker og kurs i tolkens ansvarsområde.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 204,4 mill. kroner. Visse
innenlandske utgifter knyttet til bosetting av overføringsflyktninger
kan i henhold til retningslinjer fra OECD/DAC godkjennes som offisiell utviklingshjelp.
Visse innenlandske utgifter knyttet til bosetting av overføringsflyktninger
kan i henhold til retningslinjer fra OECD/DAC godkjennes som offisiell
utviklingshjelp.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3821 post
1 med 25,1 mill. kroner. Årsaken er at det i 2014 ankom færre overføringsflyktninger
enn lagt til grunn i budsjettet. Disse er nå inkludert i det totale antall
overføringsflyktninger for 2015.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader i kap. 167 om å ta imot 10 000 syriske flyktninger
over to år.
Dette medlem foreslår derfor
en økning på 233 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 258 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
3821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | |
| 1 | Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente
utgifter, økes med | 258 540 000 |
| | fra kr 204 390 000 til
kr 462 930 000» | |
Bevilgningen på posten er 34,4 mill. kroner.
Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og
flyktninger kan i henhold til retningslinjer fra OECD/DAC godkjennes
som offisiell utviklingshjelp.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 3821 post
2 økes med 12,3 mill. kroner. Årsaken er en økning i prognosen for
bosetting av enslige mindreårige asylsøkere.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader i kap. 167 om å ta imot 10 000 syriske flyktninger
over to år.
Dette medlem foreslår derfor
en økning på 5,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 18 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
3821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | |
| 2 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige
mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter, økes med | 18 019 000 |
| | fra kr 34 421 000 til
kr 52 440 000» | |
Bevilgningen på posten er på 1 572,5 mill. kroner.
Det foreslås å øke bevilgningen med 129,1 mill. kroner, i hovedsak
som følge av at antall deltakere med rett og plikt til norskopplæring
har økt sammenliknet med forutsetningene i saldert budsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader i kap. 167 om å ta imot 10 000 syriske flyktninger
over to år.
Dette medlem foreslår derfor
en økning på 33 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 162 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
822 | | Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | |
| 60 | Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere, økes med | 162 221 000 |
| | fra kr 1 572 481 000 til
kr 1 734 702 000» | |
Bevilgningen på posten er 121 mill. kroner.
Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og
flyktninger kan i henhold til retningslinjer fra OECD/DAC godkjennes
som offisiell utviklingshjelp.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3822 post
1 med 14,2 mill. kroner. Dette skyldes at antallet som utløser norskopplæring
i mottak har økt siden anslaget som lå til grunn for saldert budsjett
2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 2,5 mill. kroner. Midlene
skal benyttes til å utvikle og prøve ut et veiledningsopplegg (ICDP)
rettet mot foreldre og foresatte som ledd i arbeidet med å forebygge
radikalisering og voldelig ekstremisme.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til omtale av Sosialistisk Venstrepartis forslag til tiltak for
å bekjempe voldtekt omtalt i pkt. 3.3.4.8 (kap. 440 Politidirektoratet
– politi- og lensmannsetaten). Dette medlem foreslår derfor
en økning på 2,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
og tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
840 | | Krisetiltak | |
| 61 | Tilskudd til incest- og voldtektsentre, overslagsbevilgning, økes med | 2 500 000 |
| | fra kr 79 980 000 til
kr 82 480 000» | |
Bevilgningen foreslås redusert med 0,9 mill.
kroner mot tilsvarende økning på kap. 440 post 70 under Justis-
og beredskapsdepartementet. Bakgrunnen er et ønske om å samle tilskudd
til Kirkens bymisjon til drift av Lauras hus. Justis- og beredskapsdepartementet
er ansvarlig for å koordinere regjeringens arbeid mot menneskehandel.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til omtale av Sosialistisk Venstrepartis forslag til tiltak for
å bekjempe voldtekt omtalt i pkt. 3.3.4.8 (kap. 440 Politidirektoratet
– politi- og lensmannsetaten). Dette medlem foreslår derfor
en økning på 7,5 mill. kroner i forholdt til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 6,65 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
840 | | Krisetiltak | |
| 70 | Tilskudd til voldsforebyggende tiltak
mv., kan nyttes under kap. 858 post 1, økes
med | 6 650 000 |
| | fra kr 37 982 000 til
kr 44 632 000» | |
Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner
grunnet nedgang i bruk av eksterne meklere. Dette har sammenheng
med at en større andel av meklingene foretas i regi av familievernet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,6 mill.
kroner mot tilsvarende økning på kap. 858 post 21, jf. nærmere omtale
under denne posten.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen med 2,5 mill. kroner
mot tilsvarende reduksjon under kap. 858 post 1. Midlene skal benyttes
til samlivstiltak, jf. nærmere omtale under kap. 858 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen med 1 mill.
kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 846 post 21. Bakgrunnen
er at Likestillings- og diskrimineringsnemnda (LDN) ble stevnet
for Oslo tingrett med krav om overprøving av et vedtak nemnda har
fattet. Likestillings- og diskrimineringsnemnda har behov for ekstra
ressurser som følge av rettssaken.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås redusert med 101,5 mill. kroner
til 1 650 mill. kroner. Hovedårsaken er at satsøkningen fra 1. august
2014 førte til færre nye mottakere enn lagt til grunn i saldert
budsjett 2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at posten er redusert med 101,5 mill. kroner som følge av redusert
bruk av kontantstøtte. Disse medlemmer registrerer
at det blant de over 8 300 barna som står på venteliste for barnehageplass,
for en stor del er barn mellom 1 og 2 år, og at flere foreldre enn
forutsatt foretrekker barnehageplass, selv om satsene for kontantstøtte
er økt. Disse medlemmer viser til sitt forslag om
økt antall barnehageplasser i kommuneøkonomiproposisjonen, der om
lag 6 500 nye barnehageplasser finansieres med driftstilskudd.
Bevilgningen foreslås redusert med 85 mill.
kroner til 15 150 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes i hovedsak
nedjustert anslag på utbetalinger av barnetrygd knyttet til oppfølging
av dom i EFTA-domstolen i 2014. Dommen slo fast at det skal utbetales
barnetrygd for barn av arbeidstakere fra EØS-området som arbeider
i Norge, også i tilfeller der foreldrene ikke lever sammen og barnet
bor fast hos den forelderen som ikke arbeider i Norge.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,4 mill.
kroner mot tilsvarende økning under kap. 846 post 70, jf. omtale
under kap. 846 post 70.
Videre foreslås det å redusere bevilgningen
med 1 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 843 post 1,
jf. nærmere omtale under kap. 843 post 1.
Samlet foreslås det at kap. 846 post 21 reduseres med
1,4 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til omtale av Sosialistisk Venstrepartis forslag til tiltak for
å bekjempe voldtekt omtalt i pkt. 3.3.4.8 (kap. 440 Politidirektoratet
– politi- og lensmannsetaten). Dette medlem foreslår
derfor en økning på 2,0 mill. kroner i forholdt til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 0,6 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
846 | | Forsknings- og utredningsvirksomhet,
tilskudd mv. | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50, økes med | 600 000 |
| | fra kr 13 646 000 til kr 14 246 000» | |
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 846
post 70 med 0,4 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 846
post 21. Midlene skal benyttes til å forebygge diskriminering, trakassering
og hatefulle ytringer på Internett, herunder gjennom å videreføre den
nasjonale kampanjen Stopp hatprat på nett. Kampanjen er knyttet
opp mot Europarådets kampanje Young people combating hate speech
online og administreres av Norges Handikapforbund.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten omfatter tilskudd til sommerleir for
barn og unge med nedsatt funksjonsevne med særskilt store hjelpebehov
arrangert av funksjonshemmedes organisasjoner. Det ble for 2015
også lagt til grunn at det unntaksvis kan gis tilskudd til sommerleir
for voksne, for eksempel ved etablerte tilbud.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Bevilgningen foreslås redusert med 2,7 mill.
kroner til 14 mill. kroner. Årsaken er at det forventes færre adopsjoner
enn lagt til grunn i saldert budsjett 2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 176,4 mill. kroner. Det
foreslås å redusere posten med 3,2 mill. kroner mot en tilsvarende
økning av kap. 853 post 45, jf. omtale under denne posten.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 7,3 mill. kroner.
For å finansiere utgifter til saksbehandlingssystemet ProSak fase
1 foreslås det å øke bevilgningen med 3,2 mill. kroner mot en tilsvarende
reduksjon på kap. 853 post 1. Systemet skal bidra til effektiv saksbehandling
og ressursutnyttelse i Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås redusert med 5,9 mill.
kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 854 post 61,
jf. nærmere omtale under denne posten.
Som en del av oppfølgingen av En god barndom varer
livet ut - tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep
mot barn og ungdom (2014–2017) foreslås det at Landsrådet for Norges
Barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) samarbeider med andre relevante
organisasjoner om å utarbeide et innspill knyttet til barn og ungdoms
behov for trygge samtaler om livsmestring (psykisk helse, vold,
overgrep, seksualitet, prestasjonspress, mobbing, familieproblemer,
kroppspress m.m.). Innspillet skal vurderes for bruk i skolen. Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet vil vurdere å gi støtte
til dette arbeidet på bakgrunn av søknad fra LNU.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Midlene på posten skal dekke særskilte tilskudd til
kommunene for stillinger i det kommunale barnevernet. Midlene blir
fordelt av fylkesmennene etter søknad fra kommunene. Ved en feil
utbetalte Fylkesmannen i Nordland om lag 2 mill. kroner for lite
i tilskudd til en kommune i 2014.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 854 post
60 økes med 2 mill. kroner til etterbetaling av tilskuddet fra 2014
i 2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å styrke tilskuddsordningen Oppfølgings-
og losfunksjon for ungdom med 10 mill. kroner. Satsingen inngår
i strategien Barn som lever i fattigdom – regjeringens strategi
(2015–2017). Formålet med tilskuddsordningen er å redusere frafallet i
videregående skole ved hjelp av tett individuell oppfølging. Målgruppen
for tiltaket er ungdom i alderen 14–23 år som er i risikosonen for
å falle utenfor skole eller arbeid.
Det foreslås også å opprette en ny tilskuddsordning
der kommuner kan søke om tilskudd til tiltak som bygger på erfaringene
fra Modellkommuneforsøket. Bufdir får ansvar for forvaltning av
ordningen. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil
gi nærmere retningslinjer for tilskuddsordningen og etablere rutiner
for oppfølging og kontroll. Formålet er å støtte tiltak som gir
en mer systematisk oppfølging av barn av psykisk syke og barn av
rusmisbrukere. Det foreslås til sammen 9 mill. kroner til tiltak
med dette formålet. Av dette foreslås 4 mill. kroner omdisponert
fra kap. 854 post 21.
Det foreslås videre å øke rammen for ordningen Tilskudd
til kommuner til foreldrestøttende tiltak med til sammen 14,4 mill.
kroner. Av dette foreslås 1,9 mill. kroner omdisponert fra kap.
854 post 21 og 2,5 mill. kroner omdisponert fra kap. 858 post 1.
Satsingen inngår i strategien Barn som lever i fattigdom – regjeringens
strategi (2015–2017). Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere
flere kommuner til å sette i verk tiltak rettet for å gi barn tidlig
hjelp i hjemmet.
Samlet foreslås bevilgningen på kap. 854 post
61 økt med 33,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 1 205,2 mill. kroner. Posten
dekker refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak for enslige
mindreårige asylsøkere og flyktninger. Basert på nye prognoser foreslås
det å øke bevilgningen på posten med 149,2 mill. kroner. Prognosen
for 2015 er økt som følge av økte dagpriser og flere bosatte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader i kap. 167 om å ta imot 10 000 syriske flyktninger
over to år.
Dette medlem foreslår derfor
en økning på 10,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 160 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
854 | | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | |
| 65 | Refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet
til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning,
økes med | 159 714 000 |
| | fra kr 1 205 158 000 til kr 1 364 872 000» | |
Det foreslås å støtte arbeidet til den internasjonale
ressursorganisasjonen innen adopsjon, International Social Service
(ISS) innenfor rammen av denne posten. Dette vil gi Norge tilgang
til landrapporter og annen kunnskap om situasjonen i samarbeidsland
på adopsjonsområdet.
Komiteen tar omtalen
til etterretning.
Bevilgningen på posten er 66,9 mill. kroner.
Det foreslås å øke posten med 2 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon
av kap. 855 post 21 for å sikre korrekt postbruk. Midlene skal nyttes
til forskningsoppdrag til de regionale kunnskapssentrene for barn
og unge (RKBU)/Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP).
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 4 335,5 mill. kroner. Det
foreslås å øke posten med 5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon
av kap. 858 post 1 av hensyn til korrekt postbruk, jf. omtale under
kap. 858 post 1. Midlene skal benyttes til rekruttering av fosterhjem.
Bevilgningen på posten er 22,2 mill. kroner.
Det foreslås å redusere posten med 2 mill. kroner mot tilsvarende
økning av kap. 854 post 72, jf. omtale under denne posten.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 1 770,6 mill. kroner. Det
foreslås at bevilgningen på posten økes med 21 mill. kroner til
kjøp av plasser fra fem ideelle sentre for foreldre og barn navngitt
i Innst. 14 S (2014–2015) fra familie- og kulturkomiteen, jf. omtale
under kap. 858 post 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til egne merknader under kap. 858 post 1 og slutter seg på denne
bakgrunn ikke til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 201,7 mill. kroner. Posten
dekker utgifter til drift av omsorgssentrene for enslige mindreårige
asylsøkere under 15 år og til kjøp av plasser i private tiltak.
Posten dekker også utgifter til arbeidet med å bosette enslige mindreårige asylsøkere
under 15 år. Bevilgningen i saldert budsjett 2015 la til rette for
drift av 89 plasser i gjennomsnitt for året. Basert på nye prognoser
for 2015, anslås gjennomsnittlig belegg i omsorgssentrene nå til 110 barn.
Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 44 mill. kroner
til kjøp av flere private plasser til enslige mindreårige asylsøkere
under 15 år.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 112,4 mill. kroner.
I saldert budsjett er det ved beregning av ODA-godkjente utgifter
lagt til grunn et gjennomsnittlig belegg på 70 barn i omsorgssentrene
i 2015. Oppdaterte prognoser for 2015 tilsier nå et gjennomsnittlig
belegg på 110 barn, jf. omtale under kap. 856 post 1. Det foreslås
derfor å øke bevilgningen på posten med 64,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke rammen for tilskuddsordningen
Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn med 5 mill. kroner. Satsingen
inngår i strategien Barn som lever i fattigdom – regjeringens strategi
(2015–2017). Tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større
bysamfunn er et virkemiddel for å bidra til bedre oppvekst- og levekår
i de større byene gjennom å etablere og utvikle åpne og inkluderende
møteplasser for utsatte barne- og ungdomsgrupper i alderen 10–20
år.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen til Nasjonal
tilskuddsordning mot barnefattigdom med 10 mill. kroner. Satsingen
inngår i strategien Barn som lever i fattigdom – regjeringens strategi
(2015–2017). Formålet med tilskuddsordningen er å gi flere barn
og unge i fattige familier mulighet til å delta i ferie- og fritidsaktiviteter.
Ordningen er rettet mot alle landets kommuner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved behandling av Prop. 1 S (2014–2015) hadde Kommunal-
og forvaltningskomiteen følgende flertallsmerknad, jf. Innst. 16
S (2014–2015):
«Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti vil ha en politikk der ildsjeler i
norske lokalsamfunn i større grad kan bidra i samarbeid med det
offentlige og andre aktører. Dette flertallet ber regjeringen i
forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 om å overføre 5 mill.
kroner fra kap. 500 post 21 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
til kap. 857 Barne- og ungdomstiltak som en engangsbevilgning for
2015, for å støtte organisasjoner som arbeider for å forhindre marginalisering,
og for å skape gode oppvekstmiljø og trygge lokalsamfunn. Slik dette
flertallet ser det, bør organisasjonen MOT kunne søke midler over
denne posten for å styrke sitt forebyggende arbeid blant unge.»
På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen
på kap. 857 post 71 med 5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon
under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 500 post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten er 287,2 mill. kroner.
I forbindelse med Stortingets budsjettvedtak ble bevilgningen på
kap. 858 post 1 økt med 45 mill. kroner. Midlene skal benyttes til
rekruttering av fosterhjem, samlivstiltak, foreldrestøttende tiltak
og kjøp av plasser fra fem ideelle sentre for foreldre og barn. Det
foreslås å redusere bevilgningen på posten med 45 mill. kroner og
flytte midlene til følgende poster for å sikre korrekt postbruk:
2,5 mill. kroner
til samlivskurs flyttes til kap. 841 post 70 Samliv og konfliktløsing.
2,5 mill. kroner til foreldreveiledning
og andre foreldrestøttende tiltak flyttes til kap. 854 post 61 Tiltak
i barne- og ungdomsvernet.
5 mill. kroner til rekruttering av fosterhjem
flyttes til kap. 855 post 1 Statlig forvaltning av barnevernet.
Det er spesifisert i Innst. 14 S (2014–2015)
fra familie- og kulturkomiteen at det bevilges 35 mill. kroner til
kjøp av plasser fra fem navngitte ideelle sentre for foreldre og
barn: Aglo barne- og familiesenter på Stjørdal, «VILDE» i Horten,
«Solstrand» i Haugesund og «Sebbelow» og «Nanna Marie» i Oslo. For
å sikre korrekt postbruk foreslås det å flytte 14 mill. kroner til
Oslo kommune på kap. 572 post 60 og 21 mill. kroner til kap. 855 post
22.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at regjeringen foreslår å flytte 14 mill. kroner til Oslo kommune
på kap. 572 post 60 og 21 mill. kroner til kap. 855 post 22. Dette
medlem viser til at bakgrunnen for dette forslaget er at tre
av de fem ideelle sentre for foreldre og barn ligger innenfor Bufetats
innkjøpsområde, mens to av sentrene ligger i Oslo og har rammeavtale
med Oslo kommune. Dette medlem vil peke på at det
også er etablert praksis at Bufetat kjøper plasser hos de to sentrene
i Oslo kommune. Dette medlem mener at kjøp av plasser
fra alle de fem sentrene for 35 mill. kroner bør foretas via Bufetat,
slik at midlene blir brukt i henhold til Stortingets vedtak. Dette
medlem slutter seg på denne bakgrunn ikke til regjeringens
forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 0,6 mill. kroner mot
tilsvarende reduksjon under kap. 841 post 22. Formålet er å forsere
arbeidet med å gjøre det mulig for brukerne å fremme søknad om separasjon
og skilsmisse digitalt hos fylkesmennene.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I forbindelse med Stortingets behandling av
revidert nasjonalbudsjett 2014, ble det vedtatt å øke bevilgningen
på kap. 3859 post 1 med 3,4 mill. kroner. Bakgrunnen var et forslag
om å avvikle en likviditetsreserve og inntektsføre beløpet på kap.
3859 post 1.
Ved en feil har det ikke blitt gjennomført banktransaksjoner
som var nødvendig for å kunne inntektsføre på kap. 3859 post 1 i
2014. Avviklingen må derfor gjennomføres i 2015 i stedet.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på kap. 3859
post 1 økt med 3,35 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I henhold til EU-regelverk er Norge pålagt å
ha et tilnærmet heldekkende utenrettslig tvisteløsningssystem mellom
forbrukere og næringsdrivende. Ved Stortingets behandling av Prop.
1 S (2014–2015) ble kap. 860 Forbrukerrådet, post 50 Basisbevilgning, økt
med 14,4 mill. kroner for å utvide dagens tvisteløsningssystem.
For å innlemme EU-regelverket i EØS-avtalen må
alle EFTA-landene samtykke. På grunn av forhold hos andre EFTA-land
vil gjennomføringen av EU-regelverket i norsk rett bli noe forsinket.
Endret tidsløp for lovarbeidet vil imidlertid ikke få betydning
for etablering av et utvidet meklingstilbud, som opprettes fra 9. juli
2015 som forutsatt i Prop. 1 S (2014–2015). Det arbeides ut fra
en forventning om at den nye loven trer i kraft i januar 2016. Det
nye meklingstilbudet vil være ferdig utbygget til dette tidspunktet
med 15 nye stillinger ved Forbrukerrådets kontor i Tromsø.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
I behandlingen av Innst. 153 S den 3. mars 2015, fattet
Stortinget anmodningsvedtak nr. 436:
«Stortinget ber regjeringen senest i løpet av 2016 etablere
en gratis tilgjengelig informasjonsportal for dagligvarer med nødvendig
elektronisk informasjon om varer ment for salg i detaljhandel innen
dagligvarer.»
For å følge opp anmodningsvedtaket starter Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet nå utvikling og etablering
av portalen i samarbeid med Forbrukerrådet. Første fase i arbeidet
vil være, i samarbeid med bl.a. dagligvarebransjen, å få avklart
avgrensninger, kategorier og andre forutsetninger som må legges
til grunn i utviklingsarbeidet. Det foreslås å omprioritere 1,5 mill.
kroner fra kap. 865 post 21 til kap. 860 post 51 til formålet. Disse
midlene er tidligere avsatt til etablering av gjeldsregister, jf.
omtale under kap. 865 post 21.
Regjeringen vil komme tilbake med plan for det videre
arbeidet, herunder kostnader og finansiering, i Prop. 1 S (2015–2016).
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det var i Prop. 1 S (2013–2014) satt av 3 mill. kroner
på kap. 865 post 21 til oppfølging av Prop. 195 L (2012–2013) om
gjeldsregister. Midlene ble ikke benyttet som forutsatt i 2014,
da sistnevnte proposisjon ble trukket av regjeringen for ny vurdering. Midlene
er overført til 2015.
Ettersom stadig flere får problemer på grunn
av for høy forbruksgjeld, foreslår Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
at 1,5 mill. kroner omdisponeres innenfor posten til en utredning
om behovet og innretningen av en nettbasert tjeneste til hjelp for
de som har gjeldsproblemer, herunder veiledning særlig rettet mot
unge. Det kan videre være aktuelt å opprette et gjeldsregister,
men da i privat regi, uten kostnader for det offentlige.
Se omtale under kap. 860 post 51 vedrørende omdisponering
av midler til opprettelse av dagligvareportal. Det foreslås på denne
bakgrunn at bevilgningen reduseres med 1,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Flertallet i familie- og kulturkomiteen (Høyre
og Fremskrittspartiet) ba ved budsjettbehandlingen høsten 2013 regjeringen
vurdere virksomhetsområdet til SIFO.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
har bedt SIFOs styre utrede organisering, finansieringsmodell samt
samarbeid med oppdragsgivere. Ulike organiseringsmodeller kan være
aktuelle, og som ledd i dette er det etablert dialog med Høyskolen
i Oslo og Akershus om mulig innplassering i Senter for velferds-
og arbeidslivsforskning, som ble etablert i 2014. Departementet
vil vurdere SIFOs virksomhetsområde og organisering etter at styrets utredning
foreligger. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
vil komme tilbake til saken i Prop. 1 S (2015–2016).
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås en økning av bevilgningen med 327 mill.
kroner til 18 420 mill. kroner. Merbehovet kommer av at det i 2014
ble utbetalt mer enn det som lå til grunn for anslaget i saldert
budsjett 2015, blant annet grunnet vekst i foreldrepengegrunnlaget.
Dette gir grunnlag for å øke utgiftsanslaget også i 2015. I tillegg
anslås en ytterligere vekst i foreldrepengegrunnlaget i 2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen med 10,3 mill. kroner
til 460 mill. kroner. Utbetalingene av engangsstønad i 2014 ble,
pga. høyere antall mottakere, 5 mill. kroner høyere enn lagt til
grunn i saldert budsjett 2015. Det forventes en ytterligere økning
i utbetalingene i 2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 8 mill. kroner
til 63 mill. kroner. Utbetalingene i 2014 ble, pga. høyere antall
mottakere, om lag 8 mill. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert
budsjett 2015. Det forventes at utbetalingene i 2015 blir på nivå
med 2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen la den 6. mai i år fram strategien Barn
som lever i fattigdom – regjeringens strategi. Strategien er utarbeidet
av BLD i samarbeid med ASD, HOD, KD, KMD og KUD.
De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå
(SSB) viser en betydelig økning i andel barn som vokser opp i familier
med vedvarende lavinntekt. Ifølge SSB tilhørte 8,6 pst. av alle
barn i Norge under 18 år en husholdning med vedvarende lavinntekt
i perioden 2011–2013. Dette utgjorde 84 300 barn – 6 100 flere enn
i 2010–2012. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør nå over 50 pst.
av det totale antallet barn i familier med vedvarende lavinntekt.
Regjeringens viktigste mål i arbeidet mot barnefattigdom
er å utvikle et trygt og fleksibelt arbeidsmarked for foreldrene
og som sikrer lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Det er imidlertid
også viktig med avdempende og forebyggende tiltak rettet mot barn
som vokser opp i lavinntektsfamilier.
Arbeidet med strategien tar utgangspunkt i regjeringens
politiske plattform, samarbeidsavtalen med Kristelig Folkeparti
og Venstre og representantforslag Dokument 8:125 S (2012–2013).
Målgruppen for strategien er i hovedsak barn og unge under 18 år. I
tillegg kommer unge som faller ut av arbeid og utdanning og har
rett til oppfølging opp til 20 år. Videre inkluderes tiltak for
særlig utsatte foreldre som står utenfor arbeidsmarkedet. Strategien
har to eksterne bidrag: Kunnskapsoppsummering skrevet av Fafo og Barnehøring
gjennomført og oppsummert av Redd Barna.
Regjeringen lanserer nye tiltak og styrker eksisterende
arbeid på syv prioriterte områder: forebygging ved å styrke utsatte
barnefamilier, gjennomføre utdanningsløpet, deltakelse og inkludering
i fritid, kultur og idrett, et godt helsetilbud for barn og unge, tilgang
til arbeidsliv for ungdom og foreldre, forskning og statistikk og
ansvars- og kompetansedeling mellom stat, kommune og frivillig sektor.
Strategien skal dempe konsekvensene av å vokse opp
i familier med dårlig råd blant annet ved å tilby barn et gratis
ferie- og fritidstilbud i regi av frivillige organisasjoner. Regjeringens
mål er at alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi, skal ha mulighet
til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen
med andre. Derfor vil regjeringen invitere KS, Frivillighet Norge
og Idretten for å få etablert dette som et felles mål. Løsningene
for å nå barn vil variere fra kommune til kommune og frivillige
organisasjoner og idretter som allerede får støtte, forventes å
bidra i de ulike løsningene.
På lang sikt skal tiltakene i strategien motvirke
at fattigdom går i arv, og sikre barna det gjelder en god oppvekst.
Familievernet, helsestasjoner, barnehage og skole har alle en viktig
rolle å spille i det forebyggende arbeidet.
Strategien følges opp allerede i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2015 med forslag om økte bevilgninger
på i alt 105,9 mill. kroner fordelt på flere departementers budsjetter.
Forslagene er nærmere omtalt under omtalen for det enkelte departement.
Strategien vil utover dette bli fulgt opp i fremtidige budsjetter
og i et samarbeid mellom berørte departementer og direktorater.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Stortinget vedtok den 13. november 2014, i forbindelse
med behandlingen av Dokument 8:85 S (2013–2014), anmodningsvedtak
nr. 15:
«Stortinget ber om at det våren 2015 utlyses nytt felles
anbud på kjøp av faste barnevernsplasser for kommersielle og ideelle
aktører. Forutsetningen for felles anbud er at det avklares en løsning
for de ideelle aktørenes historiske pensjonsforpliktelser som følge
av tidligere krav for å få levere barnevernstjenester. Dersom dette
ikke er på plass, forutsettes det at det utlyses skjermet anbud
for de ideelle i en tidsperiode på minimum 4 + 2 år. Hvis pensjonsutfordringene
løses i avtaleperioden, gis det en gjensidig oppsigelsesmulighet
som gir forutsigbarhet for begge parter.»
Regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg som skal
utrede ulike spørsmål knyttet til statlig kompensasjon for ideelle
leverandørers historiske pensjonskostnader innenfor de ulike departementers
sektoransvar. Spørsmål som gjelder dekning av de historiske pensjonskostnadene
til ideelle aktører innenfor barnevernet vil inngå i utvalgets mandat.
Regjeringen avventer utvalgets konklusjon om de ideelle aktørenes
historiske pensjonskostnader.
Ekspertutvalgets konklusjon vil trolig ikke
foreligge før i 2016. Regjeringen vil derfor følge opp anmodningsvedtak
nr. 15 ved å legge opp til at Bufdir utlyser skjermet anbud for
de ideelle aktørene i en tidsperiode på minimum 4+2 år. Hvis pensjonsutfordringene
løses i avtaleperioden, vil det gis en gjensidig oppsigelsesmulighet
som gir forutsigbarhet for begge parter.
Stortinget vedtok den 13. november 2014 anmodningsvedtak
nr. 16:
«Stortinget ber regjeringen, når nytt felles anbud på
kjøp av faste barnevernsplasser blir utlyst, å legge til grunn at
kontraktene gjøres langsiktige/løpende, med jevnlig kontraktsoppfølging
og gjensidig oppsigelsesmulighet som ivaretar barnas behov for langsiktighet.»
Anmodningsvedtak nr. 16 gjelder kontrakter som skal
inngås etter at det har vært gjennomført en felles anbudskonkurranse
på kjøp av faste barnevernsplasser. Det vises til omtalen over av
oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 15 (2013–14). Regjeringen vil komme
tilbake til oppfølging av anmodningsvedtak nr. 16.
Stortinget vedtok 1. desember 2014 anmodningsvedtak
nr. 48:
«Stortinget ber regjeringen om, på egnet måte, å gi
en oversikt over den samlede kapasiteten til å ta imot flyktninger
i alle landets kommuner.»
I 2014 ble det bosatt 7 784 flyktninger, en
økning på over 19 pst. fra 2013 og det høyeste nivået siden 1999.
Antallet bosettingsklare flyktninger i statlige mottak ble redusert
fra 5 443 i 2013 til 4 939 i 2014. Dette viser at kommunene tok
ansvar og bosatte et noe større antall flyktninger i 2014 enn antallet
nye flyktninger som fikk oppholdstillatelse.
Flere tiltak for økt bosetting har vært iverksatt. Integreringstilskuddet
ble styrket med 250 mill. kroner i 2014. Også de boligpolitiske
virkemidlene ble styrket, spesielt tilskuddet til utleieboliger.
I 2014 ble for første gang alle kommuner anmodet om å bosette flyktninger
og regjeringen kommer til å gjøre det samme i 2015. IMDi anmoder
nå kommunene om å fatte vedtak for tre år om gangen. Anmodningsbrevene
for årene 2016–2019 skal etter planen sendes ut i mai i år. I brevet
vil det også bli gitt en tilleggsanmodning for å øke antall bosatte
i 2015. I 2015 er det igangsatt et prøveprosjekt i Hordaland og
Østfold hvor de to fylkesmannsembetene har overtatt ansvaret for
å avtale antallet bosettingsplasser i kommunene. Målet med forsøksordningen
er økt og raskere bosetting. Det er for tidlig si noe om effekten
av forsøket.
Det er den enkelte kommune som vurderer og beslutter
hvor mange de har kapasitet til å bosette hvert enkelt år. I 2014
vedtok 141 kommuner å bosette like mange flyktninger som de ble
anmodet om. 200 kommuner vedtok å bosette færre enn de ble anmodet om.
51 kommuner vedtok å ikke bosette flyktninger i det hele tatt, mens
36 kommuner ikke svarte på anmodningsbrevet fra Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet (IMDi). Det manglet nesten 3 000 bosettingsplasser
i 2014. Dersom alle kommuner hadde vedtatt å bosette like mange
som de ble anmodet om, ville det meste av etterslepet fra tidligere
år vært tatt igjen.
I 2015 er det anslått et behov for å bosette
over 13 000 flyktninger hvis vi skal ta igjen etterslepet fra tidligere
år. Per 5. mai hadde IMDi fått tilsagn om 8 232 plasser i kommunene.
Ved utgangen av første kvartal i år ventet 5 256 bosettingsklare
i mottak på en kommune å flytte til. Dette er en økning på over 300
personer siden årsskiftet. I samarbeidsavtalen mellom staten og
KS er det lagt til grunn at kommunene skal bosette flyktninger i
samsvar med behovet.
I lys av at bosettingsnivået i 2014 var det
høyeste på 15 år, og at behovet for 2015 allerede anslås til om lag
5 200 høyere enn det kommunene i fjor klarte å ta imot, vurderer
regjeringen at det det ikke kan legges til grunn vesentlige økninger
i kommunenes samlede kapasitet til å ta imot flyktninger nå.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Regjeringen foreslår en bevilgning på 9,8 mill. kroner
til å oppgradere og modernisere IKT-løsningen for de departementene
som er på felles plattform. Utgiftene foreslås delt mellom de berørte
departementene og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
(DSS). På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen
på posten med 1 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen
under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 510 Departementenes
sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, jf. nærmere omtale under kap. 510 post 45.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det planlegges å gjennomføre kvalitetssikring
av konseptvalg (KS1) for to konseptvalgutredninger (KVU) på det
nukleære området. Dette gjelder KVU for oppbevaring av norsk radioaktivt
avfall og KVU for fremtidig dekommisjonering av de nukleære anleggene
i Norge. Utredningene omhandler hvordan forskningsreaktorene med
lagre for nukleært brensel skal håndteres etter en fremtidig nedstenging,
og kostnadene til disse håndteres som sådan over departementets
forskningsbevilgninger. I tråd med statens KS-ordning skal KS1 gjennomføres
før eventuell igangsetting av forprosjekt for valgt konsept. Kostnadene
for KS1 for KVU-ene er samlet anslått til 11 mill. kroner. Det foreslås
å øke bevilgningen på posten med 11 mill. kroner, mot tilsvarende
reduksjon under kap. 920 Norges forskningsråd, post 50 Tilskudd
til forskning, jf. omtale under denne posten.
Deltakelse i Enterprise Europe Network (EEN) gjør
at Innovasjon Norge bedre kan bistå norske bedrifter med å benytte
seg av mulighetene i det indre markedet og deltakelsen i Horisont
2020 og gir tilgang til et godt nettverk. For å legge til rette
for videre deltakelse foreslås det å redusere bevilgningen under
kap. 900 post 21 med 5 mill. kroner, mot tilsvarende økning under
kap. 2421 Innovasjon Norge, post 74 Reiseliv, profilering og kompetanse,
jf. omtale under denne posten.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 900
post 21 med 6 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet,slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til egen pakke for næringsutvikling og omstilling, der det foreslås
å opprette et akseleratorprogram for gründerbedrifter med en statlig andel
på 125 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår en
tapsavsetning over streken på 25 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 31 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
900 | | Nærings- og fiskeridepartementet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres, økes med | 31 000 000 |
| | fra kr 44 021 000 til
kr 75 021 000» | |
Ispatruljetjenesten har som formål å observere, overvåke
og rapportere om isforhold i det nordlige Atlanterhav og utføres
av US Coast Guard i samarbeid med den kanadiske istjenesten, Canadian
Ice Patrol. Tjenesten er viktig for sikkerheten til skip som seiler
i det aktuelle området.
USA har ikke sendt refusjonskrav siden 2003 som
følge av omprioriteringer av ressurser etter terrorangrepet 11. september
2001, og det har ikke blitt budsjettert med utgifter til tjenesten
siden 2009. I St.prp. nr. 1 (2008–2009) er det imidlertid tatt forbehold
om at det vil bli nødvendig å komme tilbake til bevilgningsbehovet
når refusjonskrav på nytt foreligger fra USA.
USA har nå sendt Nærings- og fiskeridepartementet
refusjonskrav for 2013, og det forventes refusjonskrav også for
2014. Samtidig har USA informert om at refusjonskravene i fremtiden
vil bli sendt på årlig basis etterskuddsvis og at krav for tidligere
år ikke vil bli fremmet. Anslått bevilgningsbehov for 2015, for
å dekke refusjoner for 2013 og 2014, er 3,6 mill. kroner.
Nærings- og fiskeridepartementet er medlem av ICES,
som gir fiskerimyndighetene vitenskapelige råd om det marine miljøet
og om forvaltningen av fiskebestandene i Nord-Atlanteren. Medlemskontingenten
betales forskuddsvis for kommende år. Ved en feil ble ikke kontingenten
for 2015 betalt i 2014. Ettersom posten ikke er overførbar foreslås
beløpet på 2 mill. kroner bevilget på nytt i 2015.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 900
post 70 med 5,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Mechatronics Innovation Lab (MIL) er et samarbeidsprosjekt
mellom klyngen Global Centres of Expertise (GCE) NODE og Universitetet
i Agder (UiA). MIL skal være et nasjonalt senter for innovasjon,
pilotering og teknologikvalifisering. Formålet med laboratoriet
er å bedre innovasjonsevnen i selskaper og øke regionens attraktivitet
for investeringer i teknologiutvikling og arbeidsplasser. Et dynamisk
teknologimiljø og testfasiliteter kan bidra til at internasjonale
konsern fortsetter å investere og videreutvikle sine virksomheter
i Norge. GCE NODE og UiA har søkt om totalt 100 mill. kroner fra
staten til utstyr i laboratoriet.
Det foreslås bevilget 20 mill. kroner på kap.
900, ny post 79 til delfinansiering av utstyr til laboratoriet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Periodiske kontroller har vist seg å være lite
effektive overfor enkelte bransjer. Det er derfor lagt opp til mindre
periodiske kontroller og mer risikobasert tilsyn i Justervesenet.
Som følge av denne omleggingen forventes det lavere gebyrinntekter
i 2015. Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 902 post
1 med 4 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av tilhørende gebyrinntekter
på kap. 3902 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale under kap. 902 post 1.
Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 3902 post 1 med
4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Norsk akkreditering har leid kontorlokaler av Justervesenet
på Kjeller i Akershus siden etaten ble skilt ut fra Justervesenet
som egen virksomhet i 2004. Leiekontrakten utløper ved utgangen
av 2015. Omfanget av Justervesenets virksomhet og antallet årsverk
har økt betraktelig, blant annet fordi etaten har fått flere nye
ansvarsområder. Økt etterspørsel etter akkrediteringstjenester har
ført til at også Norsk akkreditering har ekspandert.
Det er ikke rom for økt utnyttelse av dagens
lokaler på Kjeller. Det legges derfor opp til at Norsk akkreditering
flytter til nye lokaler i nærområdet. Retningslinjer for lokalisering
av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon gjelder
ikke ved omlokalisering som følge av opphør av leiekontrakt. Etaten
har funnet velegnede lokaler i Lillestrøm. Leie av de nye lokalene
fra 1. juli 2015 vil medføre merutgifter på om lag 900 000 kroner
i 2015. I tillegg vil det påløpe en engangsutgift på 1,1 mill. kroner
i forbindelse med flyttingen.
På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på
posten med 2 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under kap.
940 Internasjonaliseringstiltak, post 21 Spesielle driftsutgifter.
Ved innføring av nettoordningen for merverdiavgift
ble det ikke tatt høyde for at deler av merverdiavgiften som Norsk
akkreditering betaler er utlegg i forbindelse med akkrediteringsoppdrag
som viderefaktureres til private oppdragsgivere. Denne delen av merverdiavgiften
skal føres på etatens driftsbudsjett og ikke på felleskapitlet for
betalt merverdiavgift (kap. 1633). Kap. 903 post 1 foreslås derfor
økt med 1,7 mill. kroner.
På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen under
kap. 903 post 1 med til sammen 3,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale under kap. 903 post 1 om nettoordningen
for merverdiavgift. Norsk akkreditering skal ikke viderefakturere
merverdiavgift av utgifter som etaten har dekket i forbindelse med
akkrediteringsoppdrag, utført for statlige oppdragsgivere som inngår
i nettoordningen. Dette beløpet vil variere fra år til år, men anslås
til 0,2 mill. kroner i 2015.
Det foreslås derfor å redusere bevilgningen
på kap. 3903 post 1 med 0,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen omfatter blant annet utgifter som viderefaktureres
til tjenesteeierne i Altinn. Ved innføring av nettoordningen for
merverdiavgift ble det ved en feil lagt til grunn at alle tjenesteeierne
omfattes av ordningen. For å ta høyde for at kun om lag 50 pst.
av tjenesteeierne omfattes av ordningen, foreslås kap. 904 post
22 økt med 8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Omfanget av gebyrpliktige registreringer i Brønnøysundregistrene
øker mer enn forventet. Det gjelder særlig for registreringer i
Løsøreregisteret og Foretaksregisteret.
På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på
kap. 3904 post 1 med 15,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen ble ved en feil ikke justert da
nettoordningen for merverdiavgift ble innført. Posten omfatter refusjoner
fra tjenesteeiere som omfattes av ordningen. Omleggingen vil medføre
at refusjoner på posten reduseres med 8 mill. kroner. På dette grunnlag
foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 3904 post 3 med 8 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Som inndekning for økt bevilgning til Direktoratet
for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard foreslås det
at avsatte midler til mineralkartleggingen i Sør- og Nord-Norge
reduseres med 5 mill. kroner i 2015, jf. nærmere omtale under kap. 906
post 1.
På dette grunnlag foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 905 post 1 med 5 mill. kroner, mot tilsvarende økning under
kap. 906 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren
for Svalbard (DMF) fikk en stor mengde søknader om driftstillatelser
til behandling da overgangsperioden for den nye mineralloven utløp
ved nyttår. Denne søknadsmengden kommer i tillegg til en allerede
krevende kapasitetssituasjon i etaten. For at DMF raskt skal kunne
ivareta sine lovpålagte oppgaver foreslås det å øke saksbehandlingskapasiteten.
På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på
kap. 906 post 1 med 5 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under
kap. 905 post 1.
Staten eier et område på Raudsand i Nesset kommune
i Møre og Romsdal etter hjemfall av tidligere gruveaktivitet. Området
er i dag leid ut og leietaker ønsker å kjøpe eiendommen. Direktoratet
for mineralforvaltning skal forestå en ev. gjennomføring av salget.
Det foreslås derfor en fullmakt til å kunne avhende eiendommen og
trekke utgifter knyttet til salget fra salgsinntektene før disse
inntektsføres, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og III Nærings-
og fiskeridepartementet.
Det foreslås en økning av driftsutgiftene mot
tilsvarende økte inntekter på kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet post
1 Gebyr for skip og flyttbare innretninger i NOR på 5,4 mill. kroner.
Økningen skal dekke etatens utgifter som følge av nye krav til sikkerhetsrevisjoner
på fiske- og fangstfartøy over 500 bruttotonn.
På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på
kap. 910 post 1 med 5,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale under kap. 910 post 1.
På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på kap. 3910 post
1 med 5,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
å legge ned prosjektet. Dette medlem foreslår derfor
en reduksjon på 7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
og tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
915 | | Regelråd for næringslivet | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 7 000 000 |
| | fra kr 7 000 000 til kr 0» | |
Fiskeridirektoratet hadde i 2014 merinntekter
på kap. 3917 post 1 på til sammen 1,4 mill. kroner. Merinntektene
var knyttet til refusjoner fra andre statsetater. Tidligere år er
det gitt en administrativ fullmakt fra departementet til å overskride
budsjettet til Fiskeridirektoratet mot merinntekter på direktoratets
inntektsposter. Ved en feil ble det ikke gitt en slik fullmakt i
2014. Fiskeridirektoratet har således hatt utgiftene, men får ikke
med seg tilhørende inntekter fra refusjonene. Det foreslås derfor
at manglende midler bevilges i 2015.
På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på
kap. 917 post 1 med 1,4 mill. kroner.
Siden det også forventes slike refusjoner i
2015, fremmes det forslag om at direktoratet gis fullmakt til å
kunne overskride kap. 917 post 1 mot tilsvarende merinntekter under
kap. 3917 post 1, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og II Nærings-
og fiskeridepartementet.
Regjeringen har besluttet å tilby alle etablerte lakse-
og ørretoppdrettere 5 pst. økt kapasitet på eksisterende tillatelser.
Som vilkår for veksten stilles det miljøkrav som vil gjelde for
hele tillatelsen.
I saldert budsjett for 2015 er det lagt til
grunn et vederlag på 1,5 mill. kroner per tillatelse, at tilbudet aksepteres
for 75 pst. av tillatelsene og at hele vederlaget innbetales i 2015.
Regjeringen har valgt å redusere vederlaget for kapasitetsøkningen
til 1 mill. kroner per tillatelse og åpne for at kapasitetsøkningen kan
tas i bruk og betales for også i 2016. Det legges fortsatt til grunn
at 75 pst. av oppdretterne vil benytte tilbudet. Dette er et er
anslag som er forbundet med usikkerhet.
Regjeringen har valgt å redusere vederlaget
og øke fleksibiliteten fordi høringsrunden viste at både næringen
og fagetater mente det ville bli krevende å oppfylle miljøkravene.
Tilbud om kapasitetsutvidelse vil bli gitt våren 2015, med frist
for å melde interesse innen 15. august. Endelig frist for å ta i
bruk kapasitetsutvidelsen og betale vederlag settes til 1. desember
2016.
Endringene innebærer isolert sett at bevilgningsbehovet
reduseres med 360 mill. kroner, til 180 mill. kroner. Bevilgningsanslaget
baserer seg på at innbetalingene fordeler seg likt mellom 2015 og
2016.
Et nytt system for kapasitetsjusteringer i havbruksnæringen
ble presentert i Meld. St. 16 (2014–2015) om forutsigbar og miljømessig
bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. Den første vurderingen
av vekst i dette systemet kan tidligst foretas mot slutten av 2016,
men mer sannsynlig i 2017.
I 2013 ble det lyst ut 45 nye grønne oppdrettstillatelser.
De samlede inntektene fra tildelingen av konsesjoner er beregnet
til 1 204,2 mill. kroner. Det er lagt til grunn at vertskommunene
skal motta 40 pst. av vederlaget, beregnet til 481,7 mill. kroner. Hver
kommune får om lag 10,7 mill. kroner som er en proratadel av det
samlede vederlaget. Dersom tillatelsen blir knyttet til lokaliteter
i mer enn én kommune, fordeles beløpet likt mellom kommunene.
Ved årsskiftet 2014/2015 var det gitt endelig
tilsagn om 35 av 45 tillatelser. Nærings- og fiskeridepartementet
behandler klager på tildelingen av de resterende ti tillatelsene.
Endelig tildeling og innbetaling av vederlag for disse tillatelsene
vil skje i 2015.
Lokalitetstilknytninger per 1. november legges til
grunn for fordelingen av midler mellom kommunene. Dersom tilsagnet
om tillatelse ikke er knyttet til en lokalitet ved denne datoen,
fordeles midlene for den aktuelle tillatelsen når tilsagnet blir
knyttet til en lokalitet.
I 2014 ble det utbetalt vederlag for ni tillatelser. De
resterende 36 tillatelsene skal utbetales i 2015. Isolert sett innebærer
det et behov for å øke bevilgningen med 375 mill. kroner.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 919
post 60 med 15 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til egen pakke for næringsutvikling og omstilling, der det foreslås
å øke bevilgningen til næringstiltak i fiskeriene med 5 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 5 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
919 | | Diverse fiskeriformål | |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres, økes med | 5 000 000 |
| | fra kr 26 200 000 til
kr 31 200 000» | |
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det må arbeides for økt verdiskaping og økt lønnsomhet innenfor
fiskeforedling og foreslår å øke bevilgningen under post 75. Dette
medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 31,4 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning
på 31,4 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
919 | | Diverse fiskeriformål | |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres, økes med | 31 400 000 |
| | fra kr 26 200 000 til
kr 57 600 000» | |
Kommunenes andel av vederlag knyttet
til 5 pst. vekst i eksisterende tillatelser
Det vises til nærmere omtale av saken under
kap. 919 post 60. Det foreslås å redusere vederlaget fra 1,5 mill.
kroner per tillatelse til 1 mill. kroner. Det antas at innbetalingen
av vederlagene fordeler seg likt mellom 2015 og 2016. Endringene
innebærer at inntektene på kap. 3917 post 13 reduseres med 720 mill.
kroner.
Det vises til nærmere omtale av saken under
kap. 919 post 60. I 2014 er det innbetalt vederlag for de 15 tillatelsene
som er tildelt i lukket budrunde. Vederlagene for de resterende
30 tillatelsene blir innbetalt i 2015. Vederlag for disse tillatelsene
er 10 mill. kroner per tillatelse. Det øker inntektene på kap. 3917 post
13 med 300 mill. kroner.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 3917 post 13 med 420 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til forslag under kap. 900 post 21
om å øke denne bevilgningen med 11 mill. kroner til ekstern kvalitetssikring
av konseptvalgutredninger på det nukleære området, mot tilsvarende
reduksjon på kap. 920 post 50. Reduksjonen på 11 mill. kroner på kap.
920 post 50 vil dekkes ved å redusere tildeling til strategiske
universitetsprogrammer.
På dette grunnlag foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 920 post 50 med 11 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, foreslår
å øke bevilgningen til Næringsrettet forskning Forny 2020 med 25
mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en
økning på 14 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
920 | | Norges forskningsråd | |
| 50 | Tilskudd til forskning, økes med | 14 000 000 |
| | fra kr 2 055 913 000 til
kr 2 069 913 000» | |
Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til egen pakke for næringsutvikling og omstilling, der det foreslås
å øke bevilgningen til Næringsrettet forskning Forny 2020 med 10 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag, og hvor det foreslås
å øke bevilgningen til Prosess21 med 2,5 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 12,5 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 1,5 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
920 | | Norges forskningsråd | |
| 50 | Tilskudd til forskning, økes med | 1 500 000 |
| | fra kr 2 055 913 000 til
kr 2 057 413 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Transferit, forslaget til omstillingspakke fra Norsk Industri,
Norsk olje og gass, Abelia og Tekna. Dette medlem mener
forslaget er et positivt initiativ og foreslår å følge opp partenes ønske
om finansiering av programmet, på 35 mill. kroner i 2015.
Dette medlem foreslår derfor
en økning på 35 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
og tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
920 | | Norges forskningsråd | |
| 53 | (NY) Teknologioverføringsprogram, bevilges med | 35 000 000» |
I Stortingets behandling av nysalderingen for 2014
ble det lagt til grunn at regjeringen i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett 2015 skulle komme tilbake til nasjonal oppfølging
for Norges deltakelse i Copernicus, jf. Innst.124 S (2014–2015).
De nasjonale følgemidlene utgjør 30 mill. kroner i 2015, hvorav
5 mill. kroner gjelder sekretariatsoppgaver ved Norsk Romsenter.
På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på
kap. 922 post 50 med 5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Kontingent til den europeiske romorganisasjonen
ESA betales i euro. Oppdaterte valutaanslag innebærer et økt bevilgningsbehov
på 9,7 mill. kroner.
På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på
kap. 922 post 70 med 9,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Utbetalinger til internasjonal romvirksomhet gjøres
i euro og amerikanske dollar. Oppdaterte valutaanslag innebærer
et økt bevilgningsbehov på 20,2 mill. kroner.
På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på
kap. 922 post 71 med 20,2 mill. kroner.
Esrange Andøya Special Project (EASP) er en avtale
mellom Frankrike, Tyskland, Sveits, Sverige og Norge, samt den mellomstatlige
organisasjonen European Space Agency (ESA). Nåværende avtaleperiode
løper ut 2015, og vil fornyes automatisk dersom ikke oppsigelse
fra avtalepartene foreligger innen 1. juli 2015.
Avtalen er et samarbeid om retten til bruk av
rakettskytefeltene i Kiruna og på Andøya og skal sørge for tilgang
til oppskytingsfasiliteter for sonderaketter og stratosfæreballonger.
Avtalen skal også bidra til en mer effektiv utnyttelse av disse
fasilitetene. For Norge er det Andøya Space Center AS som leverer tjenestene
til programmet. ESA står for administrasjonen av programmet, som
styres gjennom fagkomiteen Program Advisory Committee hvor alle
medlemsstatene deltar. Norges bidrag til EASP er på om lag 20 mill.
kroner per år, som utgjør i overkant av 25 pst. av samlet budsjett.
EASP-avtalen er viktig for at norske forskere
kan tilbys oppskytning av sonderaketter i nordlyssonen for å studere
romfysikk, romvær, nordlys, meteorstøv og vekselvirkningen mellom
jordas øvre atmosfære og verdensrommet. Slik kunnskap anvendes av forskningsgrupper
ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø. I tillegg har institutter
som Forsvarets forskningsinstitutt, Kartverket og Norsk institutt
for luftforskning nytte av slik forskning.
Det foreslås en fullmakt til å forplikte staten
til EASP-avtalen for en ny femårsperiode fra 2016 til 2020, jf.
forslag til romertallsvedtak. Utgiften i 2016 er anslått til 20,2 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og IV Nærings-
og fiskeridepartementet.
Det vises til omtale under kap. 922 post 50.
Av til sammen 30 mill. kroner til nasjonal oppfølging gjelder 25 mill.
kroner infrastrukturtiltak og tekniske aktiviteter.
På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på
kap. 922 post 74 med 25 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 2 mill.
kroner som inndekning av forslag om bevilgningsøkning under kap.
903 Norsk akkreditering post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under
denne posten. Det er betydelige overførte midler fra 2014 under
kap. 940 post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Innovasjon Norge vil øke kvaliteten på kundedialogen
med gründerne, bl.a. gjennom raskere saksbehandling innenfor etablerertilskuddordningen
og raskere tilgang på relevant informasjon. Det gjøres derfor en
investering i digitalisering av tjenestene overfor gründerne, som
også vil bidra til å redusere administrasjonskostnadene i Innovasjon
Norge på lengre sikt. Investeringskostnadene vil imidlertid gjøre
at administrasjonskostnadene for den landsdekkende etablerertilskuddsordningen
øker med om lag 7 mill. kroner i 2015. Dette dekkes innenfor den
vedtatte bevilgningen til ordningen.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til forslagene om å opprette Pilotinvest og investeringsfond for
Vestlandet og Nord-Norge, omtalt i merknadene i pkt. 2.2. Dette medlem foreslår
derfor en økning på 200 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 200 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 50 | Innovasjon – prosjekter, fond, økes
med | 200 000 000 |
| | fra kr 345 100 000 til
kr 545 100 000» | |
I saldert budsjett 2015 er det bevilget midler
til to nye landsdekkende såkornfond. Under Stortingets behandling
av statsbudsjettet for 2015 ble det uten votering vedtatt et oversendelsesforslag
fra Stortinget:
«Stortinget henstiller til regjeringen innenfor de vedtatte
bevilgninger på kapittel 2421, postene 51, 53 på statsbudsjettet
for 2015 å etablere et nytt landsdekkende såkornfond på 400 millioner
i statlig og privat kapital så snart som mulig. Det skal også opprettes
et pre-såkornfond rettet mot TTO-er og inkubatorer på 200 millioner
kroner i statlig og privat kapital. Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med innretning og eventuelt andre avklaringer, inkludert
budsjettering, i forbindelse med RNB 2015 knyttet til pre-såkornfondet.»
Regjeringen har prioritert opprettelse av to
ny landsdekkende såkornfond og har igangsatt utredning av egnede
tiltak knyttet til presåkornfasen. Innovasjon Norge har fått oppdraget
med å utlyse forvaltningen av de to nye landsdekkende såkornfondene,
med en samlet kapital fra staten og private på 300 mill. kroner
per fond. Det er besluttet at forvaltningen av fondene skal legges
til Bergen og Nord-Norge. Fondene skal sammen med private investorer finansiere
nye, innovative bedrifter med høyt internasjonalt potensial.
I statsbudsjettet for 2015 ble ordningen med landsdekkende
etablerertilskudd økt med 110 mill. kroner slik at flere gründere
og bedrifter kan verifisere teknologi, utarbeide forretningsplaner
og markedsanalyser, og dermed gjøre prosjektene mer klare for investering.
Private investorer vil, i tillegg til kapital, kunne tilføre viktig
kompetanse til gründeren i de tidlige fasene. Samtidig utreder Nærings-
og fiskeridepartementet nå andre tiltak som kan utløse privat kapital
og kompetanse til gründere i tidlig fase.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til egen pakke for næringsutvikling og omstilling, der det foreslås
å øke bevilgningen til IFU/OFU med 10 mill. kroner i forhold til
regjeringens forslag.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres, økes med | 10 000 000 |
| | fra kr 291 100 000 til
kr 301 100 000» | |
Enterprise Europe Network (EEN) er verdens største
rådgivningsnettverk for bedrifter. Innovasjon Norge har rollen som
nasjonalt kontaktpunkt for EEN i Norge. EEN bidrar til at norske
bedrifter får tilgang til rådgivning og veiledning om rettigheter
og plikter i det indre marked, rådgivning om deltakelse i EUs programmer,
herunder Horisont 2020, og muligheter for partnersøk. For mange
små og mellomstore bedrifter er Innovasjon Norges EU-rådgivningstjeneste,
der EEN inngår, et viktig internasjonaliseringsverktøy. Det er et
mål for regjeringen å øke hjemhentingsandelen for den norske deltakerkontingenten
i Horisont 2020. Tilgang til EEN er et virkemiddel for å bidra til
dette. På grunnlag av ovennevnte prioriteres fortsatt deltakelse
i EEN. Det er avklart at Norge fortsatt kan få tilgang til EEN.
På dette grunnlag foreslås bevilgningen på kap. 2421
post 74 økt med 5 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen
på kap. 900 post 21.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til egen pakke for næringsutvikling og omstilling, der det foreslås
å øke bevilgningen til reiseliv med 10 mill. kroner sammenlignet med
regjeringens forslag.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 15 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 74 | Reiseliv, profilering
og kompetanse, kan overføres, økes med | 15 000 000 |
| | fra kr 475 200 000 til
kr 490 200 000» | |
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det må arbeides for økt verdiskaping og økt lønnsomhet i reiselivsnæringen.
Reiseliv er en stor næring i Norge, men har potensial for ytterligere vekst.
Reiselivet er en viktig næring og kan være en stor bidragsyter til
å skape nye arbeidsplasser over hele landet. Det naturbaserte reiselivet
er i vekst. Dette gir store muligheter innenfor de næringene som
har sitt grunnlag i forvaltning av naturressurser. Regionale reiselivsselskap
med felles markedsføring i utlandet gir bedre gjennomslagskraft.
Senterpartiet mener det er helt feil å kutte i den internasjonale
markedsføringen av Norge som turistland akkurat når man opplever
en positiv utvikling, og vil derfor styrke dette arbeidet. Dette
medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 20 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 25
mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 74 | Reiseliv, profilering
og kompetanse, kan overføres, økes med | 25 000 000 |
| | fra kr 475 200 000 til
kr 500 200 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til egen pakke for næringsutvikling og omstilling, der det foreslås
å øke bevilgningen til marint verdiskapingsprogram med 10 mill. kroner
sammenlignet med regjeringens forslag.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 75 | (NY) Marint verdiskapingsprogram,
bevilges med » | 10 000 000 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, foreslår
å øke bevilgningen til Miljøteknologiordningen med 20 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 20
mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 76 | Miljøteknologi, kan
overføres, økes med | 20 000 000 |
| | fra kr 330 000 000 til
kr 350 000 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til egen pakke for næringsutvikling og omstilling, der det foreslås
å øke bevilgningen til miljøteknologiordningen med 100 mill. kroner
sammenlignet med regjeringens forslag.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 100 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 76 | Miljøteknologi,
kan overføres, økes med | 100 000 000 |
| | fra kr 330 000 000 til
kr 430 000 000» | |
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår
å øke bevilgningen til miljøteknologiordningen med 100 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 100
mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 76 | Miljøteknologi,
kan overføres, økes med | 100 000 000 |
| | fra kr 330 000 000 til
kr 430 000 000» | |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
foreslår å bevilge til pre-såkornfond med 40 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 40 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Flertallet ønsker
å bidra til finansiering av unge og innovative vekstbedrifter tilknyttet
TTO-er/inkubatorer. Flertallet foreslår derfor et
tilskudd på 40 mill. kroner til et fond for vekstbedrifter i pre-såkornfasen. Flertallet legger
til grunn at statens kapital skal kunne utgjøre 1–3 mill. kroner
i enkeltprosjekter. Dette skal utgjøre maksimalt 50 pst. av kapitalen som
tilføres bedriftene. Dette vil normalt kunne gi investeringer i
om lag 20 bedrifter på 2–6 mill. kroner. Bedriftene det investeres
i må være yngre enn 3 år. Kapitalen fra fondet vil kunne supplere
etablerertilskuddsordningen i Innovasjon Norge, og såkornfondene
og innretningen skal være innenfor gruppeunntaket i statsstøtteregelverket
og kunne iverksettes så snart nødvendig avtaleverk er på plass.
Flertallet mener fondet bør innrettes
som et samarbeid mellom Innovasjon Norge, som forvalter dette på
vegne av Staten og inkubatorene/TTO-ene på prosjektbasis.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 77 | (NY) Tilskudd til pre-såkornfond, bevilges
med | 40 000 000» |
Som oppdragsgiver betaler Eksportkreditt Norge for
tjenester knyttet til utforming av låneavtaler, og viderefakturerer
disse utgiftene til låntaker. I enkelte tilfeller vil det ikke komme
inndekning for slike utlegg. På denne bakgrunn ble det i 2013 opprettet
en egen nettobudsjettert post 71 Viderefakturerte utgifter til å
dekke slike utlegg. Det ble lagt til grunn at utleggene og refusjonene
skulle utgifts- og inntektsføres på denne posten, og at enkelte
mulige mindre netto tap skulle dekkes over posten det året de oppsto.
Nærings- og fiskeridepartementet har kommet
til at det vil være mer hensiktsmessig at Eksportkreditt Norge i
første omgang dekker utleggene over selskapets driftsbudsjett og
etter endt regnskapsår fører eventuelle akkumulerte tap i regnskapet.
Omleggingen innebærer at eventuelle tap dekkes påfølgende år over
statsbudsjettet.
I 2014 oppsto ingen tap og det vil dermed ikke
bli behov for noen bevilgning i 2015. På dette grunnlaget foreslås
bevilgningen under kap. 2429 post 71 redusert med 0,2 mill. kroner,
til 0.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Eksportkreditt Norge har i oppgave å sikre statens
verdier i tilfeller hvor låntakere har betalingsproblemer og/eller
misligholder lån, jf. Prop. 102 L (2011–2012) Lov om Eksportkreditt
Norge AS (eksportkredittloven). Når selskapet finansierer en eksporttransaksjon,
er det vanlig å ta sikkerhet i det som eksporteres. Hvis en låntaker
ikke betaler lånet sitt, eller på annen måte er i brudd med låneavtalens
bestemmelser, vil lånebeløpet kunne dekkes ved å realisere verdiene
i sikkerheten. Som långiver er Eksportkreditt Norge panthaver og
har dermed krav på verdiene i eksporttransaksjonen dersom kunden
ikke betaler. I tillegg kan garantistene ha krav om at Eksportkreditt
Norge aktivt skal søke fordringen inndrevet hos låntaker og om nødvendig
søke sikkerheter realisert.
Det er dermed i statens interesse at Eksportkreditt
Norge får rådighet over pantsatte objekter i situasjoner hvor låntakere
har betalingsproblemer eller på annen måte er i brudd med låneavtalens
bestemmelser. Bistand fra agenter, advokater og tekniske konsulenter
mv., som har kjennskap til aktuelle jurisdiksjoner og problemstillinger,
vil kunne være nødvendig. I noen tilfeller vil det også være nødvendig
å tegne forsikringer. Eksportkreditt Norge kan midlertidig måtte
legge ut for slike tjenester, men til sist skal utgiftene dekkes
av andre, enten av låntaker, ved realisasjon av pantet eller av
garantist.
Adgang til å foreta midlertidige utlegg som
omtalt ovenfor, ble ikke omtalt i Prop. 1 S (2014–2015). Ettersom
slike utlegg kan bli relativt store og dermed vanskelig å utbetale
fra selskapets egen kontantbeholdning, foreslås det at kap. 2429
Eksportkreditt Norge, post 90 Utlån benyttes til dette. I likhet
med øvrige utbetalinger på denne posten, vil også disse bli garantert
av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og/eller en finansinstitusjon
med tilfredsstillende kredittverdighet. Omfanget av slike saker
vil trolig være lite.
Komiteen tar omtalen
til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til egen pakke for næringsutvikling og omstilling, hvor det foreslås
en bevilgning på 125 mill. kroner (halvårseffekt) som statlig andel
av et akseleratorprogram for gründerbedrifter.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 125 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 125 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2430 | | Akseleratorprogram gründerbedrifter | |
| 90 | (NY) Statlig andel, bevilges med » | 125 000 000 |
Nofima AS fikk i 2007, som en del av etableringen
av selskapet, et mellomfinansieringslån fra staten på 42,8 mill.
kroner. Nofima AS har nå innbetalt hele restlånet.
På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på
kap. 3928 post 90 med 17,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det har i 2014 vært en nedgang i antall forundersøkelser
på patentområdet. Flere kunder gjør undersøkelser selv og benytter
åpne tilgjengelige databaser. Denne tendensen har fortsatt inn i
2015. Forundersøkelsene står for hoveddelen av inntektene på denne
posten.
På dette grunnlag foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 3935 post 1 med 2,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Norge er partner i Nordisk Patentinstitutt (NPI) sammen
med Danmark og Island. NPI behandler internasjonale patentsøknader
(PCT-søknader) fra norske, danske, islandske og svenske søkere.
Antallet NPI-oppdrag ble i 2014 lavere enn forventet. Det forventes
nå at Patentstyrets inntekter knyttet til NPI i 2015 vil være på
nivå med 2014.
På dette grunnlag foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 3935 post 2 med 2,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I henhold til Patentstyrets betalingsforskrift
ble fordelingen mellom avgifter og gebyrer for Patentstyret endret
1. april 2014. I tillegg til en samlet økning av avgifter og gebyrer
på om lag 10 pst., ble enkelte betalinger til Patentstyret endret
fra avgifter til gebyrer. Dette medfører at gebyrene til Patentstyret vil
øke og avgifter for immaterielle rettigheter vil reduseres. Se også
omtale under kap. 5574 post 71.
På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på
kap. 3935 post 3 med 17,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Eksportfinans ASA inngikk i mars 2008 en avtale
med selskapets største private aksjonærer. Avtalen innebærer at
selskapet på nærmere angitte vilkår sikres mot verdifall i en definert
portefølje av verdipapirer etter 29. februar 2008, innenfor en totalramme
på 5 mrd. kroner. De øvrige aksjonærene ble i etterkant invitert
til å delta i avtalen på proratarisk basis. Garantiavtalen skjermer
Eksportfinans ASA mot ytterligere regnskapsmessige tap som følge
av verdifall i verdipapirporteføljen og bidrar dermed til å beskytte egenkapitalen
i selskapet. Nærings- og handelsdepartementet tiltrådte avtalen
i juni 2008 med et garantiansvar begrenset oppad til 750 mill. kroner,
som tilsvarer 15 pst. av den totale garantirammen, jf. St.prp. nr.
62 og Innst. S. nr. 308 (2007–2008).
Ifølge garantiavtalen er den enkelte garantist hvert
år fra og med 2011 forpliktet til å betale Eksportfinans et beløp
som tilsvarer garantistens andel av eventuelt verdifall på likviditetsporteføljen
ved utgangen av februar. På den annen side skal Eksportfinans betale
garantistene dersom det inntreffer verdistigning på porteføljen.
Per 28. februar 2015 utgjorde den urealiserte
verdistigningen som dekkes av garantiavtalen 234,4 mill. kroner.
Statens andel av dette utgjorde 35,2 mill. kroner. Beløpet ble innbetalt
til Nærings- og fiskeridepartementet i mars 2015, i samsvar med ovennevnte
avtalemessige forpliktelser.
På dette grunnlag foreslås det en bevilgning
på 35,2 mill. kroner på kap. 3950 post 87.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Midler bevilget på kap. 2421 Innovasjon Norge, post
50 Innovasjon – prosjekter, fond som ikke er bundet opp ved tilsagn
om lån, garantier eller tilskudd innen utgangen av et år, skal tilbakeføres
til statskassen påfølgende budsjettår. Videre skal annullerte eller
reduserte tilsagn om tilskudd tilbakeføres ved utgangen av det tredje
året etter at tilsagn er gitt. Regnskapet for 2014 for Innovasjon
Norges landsdekkende innovasjonsordning viser at det vil bli tilbakeført
om lag 75,2 mill. kroner til statskassen i 2015. Tilbakeføringen
er i hovedsak knyttet til annulleringer av ikke utbetalte tilsagn
fra 2011 og først og fremst knyttet til noen få store miljøteknologiprosjekter.
På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på
kap. 5325 post 50 med 70,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Innovasjon Norge skal betale en låneprovisjon
på 0,4 pst. p.a. for innlån fra statskassen, som benyttes til å
finansiere utlånene under låneordningene. Provisjonen beregnes og
innbetales etter utgangen av året. Låneprovisjon for 2014 som innbetales
i 2015, utgjorde i underkant av 60,8 mill. kroner, som er 4,2 mill.
kroner lavere enn gjeldende bevilgning på posten.
På dette grunnlag foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 5325 post 70 med 4,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det er i utgangspunktet forutsatt at lånene
til såkornfond skal tilbakebetales etter 15 år, men det kan betales
tilbake avdrag på tidligere tidspunkt dersom det selges porteføljeselskaper.
Når midlene blir tilbakebetalt til Innovasjon Norge blir de plassert
på en ikke rentebærende konto i Norges Bank. Midlene tilbakeføres
til statskassen året etter at de er tilbakebetalt til Innovasjon
Norge. I 2014 ble det tilbakebetalt i underkant av 5,9 mill. kroner
til Innovasjon Norge, som er 4,1 mill. kroner lavere enn gjeldende
bevilgning på posten.
På dette grunnlag foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 5325 post 91 med 4,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Staten er største enkelteier i Koksa Eiendom
AS (tidligere IT Fornebu Properties AS) med en eierandel på 32,6 pst.
Siva SF forvalter statens eierandel som et særoppdrag gjennom datterselskapet
Siva Eiendom Holding AS. Utviklingen i Koksa Eiendom AS på Fornebu
er nærmere omtalt i Nærings- og fiskeridepartementets Prop. 1 S
(2014–2015), der det blant annet fremgår at statens engasjement
i selskapet vil bli vurdert nærmere.
Midler til statens interesser i Koksa Eiendom
er bevilget særskilt, men inngår i Siva SF sin balanse. Staten har
tilført 403 mill. kroner i innskuddskapital i Siva SF øremerket
engasjementet. Av dette ble om lag 41 mill. kroner tilbakeført staten
i forbindelse med revidert budsjett 2012, som følge av en kapitalnedsettelse
i daværende IT Fornebu Holding AS.
Som følge av salg av ferdig utviklede eiendommer
i Koksa Eiendom AS har Siva Eiendom Holding AS mottatt totalt 391 mill.
kroner i utbytte som står på egen konto i selskapet. På denne kontoen
har det i tillegg påløpt renter som vil utgjøre i størrelsesorden 12 mill.
kroner i slutten av juni 2015. Det foreslås at hele beløpet på 391 mill.
kroner og opparbeidede renter overføres til statskassen. Overføringen
av beløpet på 391 mill. kroner fra datterselskapet Siva Eiendom
Holding AS til morselskapet Siva SF vil skje ved kapitalnedsettelse
på 191 mill. kroner og utbetaling av utbytte på 200 mill. kroner.
Videre overføres midlene til statskassen ved kapitalnedsettelse
i Siva SF. Rentene foreslås inntektsført på egen post, jf. omtale
under kap. 5613 nedenfor.
På dette grunnlag foreslås en bevilgning på
kap. 5326, ny post 95 på 391 mill. kroner i 2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale under kap. 3935 post 3.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 5574 post 71 med 12,4 mill.
kroner som følge av endringer i betalingsforskriften for Patentstyret.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale under kap. 5326 post 95.
I forbindelse med salg av ferdig utviklede eiendommer i Koksa Eiendom
AS har Siva Eiendom Holding AS mottatt 391 mill. kroner i utbytte,
som står på egen rentebærende konto i selskapet. Midlene foreslås
tilbakeført til statskassen sammen med renter som er opparbeidet
på kontoen frem til tilbakeføringstidspunktet. Det anslås at rentene
vil utgjøre om lag 12 mill. kroner i slutten av juni 2015.
På dette grunnlag foreslås en bevilgning på
kap. 5613, ny post 81 på 12 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Statens renteinntekter på lån til Innovasjon
Norge forventes å bli betydelig lavere enn bevilgningen i saldert
budsjett 2015. Dette skyldes nedjustering av renteanslag for resterende
del av 2015 og lavere renter på inngåtte lån som har hatt eller
vil få renteforfall i 2015.
På dette grunnlag foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 5625 post 80 med 110 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Innovasjon Norges innovasjonslåneordning finansieres
ved innlån fra statskassen, hvor renten følger statspapirer med
tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes
normalt av rentemarginen mellom innlån og utlån. Nettobeløpet, etter at
administrasjonskostnadene er dekket, skal tilbakeføres statskassen
påfølgende år. På grunn av gunstig rentemargin ble netto rentemargin
i 2014 større enn forventet, og til sammen 25,3 mill. kroner.
På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på
kap. 5625 post 81 med 20,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Både investeringsfond for Øst-Europa og investeringsfond
for Nordvest-Russland hadde negativt resultat i 2014. Det foreslås
derfor ikke utbytte i 2015.
På dette grunnlag foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 5625 post 86 med 0,5 mill. kroner, til 0.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale under kap. 3928 post 90.
Nofima AS har innbetalt hele restlånet og påløpte renter per 30. april
2015.
På dette grunnlag foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 5650 post 82 med 0,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Basert på nye opplysninger fra selskapene hvor Nærings-
og fiskeridepartementet forvalter statens eierinteresser foreslås
det å øke de samlede utbytteinntektene i 2015, med 2 358,3 mill.
kroner, til 17 478,5 mill. kroner.
Utbyttene fra de børsnoterte selskapene, inkludert
Aker Kværner Holding, har samlet sett økt med 1 484,5 mill. kroner.
Videre er utbytteanslagene for Statkraft SF, Mesta AS, Nammo AS
og Ambita AS oppjustert, mens utbytteanslaget for GIEK Kredittforsikring
AS er nedjustert.
Endringene i utbytteanslagene for det enkelte selskap
framgår av følgende tabell:
| Saldert budsjett 2015 | Revidert budsjett
2015 | Endring |
| | | |
Norsk Hydro ASA | 531,6 | 708,9 | 177,3 |
Yara International ASA | 1 008,5 | 1 300,3 | 291,8 |
Telenor ASA | 5 729,1 | 5 914,9 | 185,8 |
Kongsberg Gruppen ASA | 255,0 | 555,0 | 300,0 |
DNB ASA | 1 495,2 | 2 104,4 | 609,2 |
Entra ASA | 225,0 | 229,2 | 4,2 |
SAS ASA | 0 | 0 | 0 |
Aker Kværner Holding AS | 176,1 | 92,3 | -83,8 |
Statkraft SF | 5 185,0 | 6 007,0 | 822,0 |
Eksportfinans ASA | 0 | 0 | 0 |
Argentum Fondsinvesteringer AS | 250,0 | 250,0 | 0 |
Mesta AS | 100,0 | 130,0 | 30,0 |
Nammo AS | 42,7 | 47,3 | 4,6 |
Flytoget AS | 113,4 | 113,4 | 0 |
Store Norske Spitsbergen Kulkompani
AS | 0 | 0 | 0 |
GIEK Kredittforsikring AS | 0,6 | 0 | -0,6 |
Electronic Chart Centre AS | 0 | 0 | 0 |
Ambita AS | 8,0 | 25,8 | 17,8 |
Sum: | 15 120,2 | 17 478,5 | 2 358,3 |
På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på
kap. 5656 post 85 med 2 358,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Stortinget fattet i behandlingen av Prop. 94
LS (2013–2014) følgende anmodningsvedtak:
«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning
med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet,
med etablering i løpet av 2015.»
I Meld. St. 4 (2014–2015) ble det varslet at
Nærings- og fiskeridepartementet har startet arbeidet med å etablere
en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper
som sikrer større åpenhet, og at arbeidet skjer i samråd med Finansdepartementet.
Som et ledd i arbeidet har Brønnøysundregistrene utredet en løsning
som åpner for etablering av elektronisk aksjeeierbok i Altinn. Regjeringen
mener at også andre alternativer bør utredes nærmere.
Regjeringen vil derfor utarbeide et høringsnotat med
alternative løsninger som sendes på alminnelig høring. Europakommisjonens
forslag til nytt fjerde hvitvaskingsdirektiv og anbefalingene fra
Financial Action Task Force (FATF) inneholder krav om tilgjengeliggjøring
av informasjon om selskapers endelige reelle eiere («ultimate beneficial
owners»). Formålet bak disse kravene er først og fremst å forhindre hvitvasking
og terrorfinansiering gjennom å gi offentlige myndigheter og rapporteringspliktige
etter hvitvaskingsregelverket bedre oversikt over hvem som har den
egentlige kontrollen over selskaper. Regjeringen viser til at det
6. februar 2015 ble nedsatt et hvitvaskingslovutvalg som blant annet
er gitt i oppdrag å utarbeide forslag til lov- og forskriftsenderinger
for å gjennomføre ventede nye EØS-regler, som følge av EUs kommende
fjerde hvitvaskingsdirektiv. En løsning som skal følge opp Stortingets
anmodningsvedtak i Prop. 94 LS (2013–2014) bør utarbeides slik at
den på sikt også kan tilpasses det arbeidet som skjer i hvitvaskingslovutvalget.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
I behandlingen av Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015)
Tilleggsinnstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for
2015 fattet Stortinget følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen om å utrede om GIEK og
Eksportkreditt Norges mandater kan utvikles for å fremme økte investeringer
i fornybar energi, innenfor virksomhetenes formål. Utredningen bør blant
annet se på hvordan selskapene også kan dekke kommersiell risiko
knyttet til investeringer i fornybar energi, i tillegg til andre
risikoavlastende og investeringsfremmende tiltak.»
Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte 13. februar
2015 nye retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende
ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel. Hovedprinsipper
i de tidligere retningslinjene er videreført, som at fastsettelse
av godtgjørelse til daglig leder er styrets ansvar, at lederlønningene
skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende og at det skal
legges vekt på moderasjon.
Hovedendringer i retningslinjene er bl.a. at
det legges til grunn at retningslinjene skal følges i selskaper
hvor staten har en eierandel på over 90 pst. Videre er retningslinjenes
virkeområde utvidet til å gjelde heleide datterselskaper av selskaper
hvor staten eier mer enn 90 pst. Staten som eier vil heretter ikke
støtte pensjonsopptjening utover 12 G. For sluttvederlag er retningslinjene
utvidet til å gjelde ledende ansatte, ikke bare daglig leder. Når
det gjelder aksjeprogrammer som langtidsinsentivordninger (LTI)
vil staten som eier heretter kategorisere slike ordninger som variabel
lønn og ikke som fastlønn. Slike aksjeprogrammer støttes kun for
børsnoterte selskaper og det er innført en egen ramme for slike
ordninger, hvor verdien av det tildelte beløpet ikke skal overstige 30 pst.
av fastlønn.
Retningslinjene følger som trykt vedlegg til
proposisjonen.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Landbruks- og matdepartementet har så langt
i 2015 solgt eiendommer for 86,3 mill. kroner, jf. omtale under
kap. 4100 post 40. Av disse inntektene foreslås 70,8 mill. kroner
disponert til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Økningen
må i hovedsak sees i sammenheng med etableringen av Norsk institutt
for bioøkonomi (NIBIO), jf. omtale under kap. 1136 post 50. En stor
del av NIBIOs framtidige lokaliteter og infrastruktur er eid av
departementet, og flere av disse stasjonene har et vedlikeholdsetterslep.
Videre vil etableringen av nytt institutt medføre utgifter til nye
administrative systemer.
Regjeringen foreslår en bevilgning på 9,8 mill. kroner
til å oppgradere og modernisere IKT-løsningen for de departementene
som er på felles plattform. Utgiftene foreslås delt mellom de berørte
departementene og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
(DSS). På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen
på posten med 0,4 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen
under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 510 Departementenes
sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, jf. nærmere omtale under kap. 510 post 45.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1100
post 45 med 70,4 mill, kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Landbruks- og matdepartementet har i 2015 solgt et
område på Kjeller i Skedsmo for 57 mill. kroner, Bioforsks tidligere
forskningsstasjon Vågønes i Bodø for 25,5 mill. kroner og et bolighus
ved Bioforsks forskningsstasjon Holt i Trømsø for 4,9 mill. kroner.
Samlet inntekt for disse, fratrukket meglerhonorar, meglerutgifter
m.m., er 86,3 mill. kroner. Dette foreslås inntektsført på kap.
4100 post 40.
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015 fikk
Landbruks- og matdepartementet en salgsfullmakt tilsvarende 16 mill.
kroner for eiendommer utover fullmakten knyttet til salg av eiendommen
på Kjeller. Som følge av ovenfor nevnte salg på Vågønes og Holt
foreslås det å utvide fullmakten til salg av eiendom til 40 mill.
kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og III Landbruks-
og matdepartementet.
Det vises til omtale under kap. 1136 post 50
om opprettelsen av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Det foreslås
å flytte de ubrukte midlene per første halvår for 2015 fra kap.
1112 post 51 til kap. 1136 post 50. Bevilgningen på posten foreslås
derfor redusert med 40,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen vil opprette et pilotprosjekt som
skal arbeide for å få best mulig behandling av straffesaker som
gjelder overgrep mot dyr. Prosjektet skal legges til Sør-Trøndelag
politidistrikt. Pilotprosjektet startes opp i 2015, og innebærer
også etablering av et eget krimteam i Mattilsynet. Det foreslås
totalt en bevilgning på 3 mill. kroner til tiltaket i 2015. 2 mill.
kroner foreslås bevilget over Justis- og beredskapsdepartementets
budsjett, jf. omtale under kap. 440 post 1. 1 mill. kroner foreslås
bevilget over kap. 1115 post 1. Bevilgningen på posten foreslås
derfor økt med 1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Fra 1. juli 2015 vil Norsk institutt for bioøkonomi
(NIBIO) bli etablert. Etableringen er basert på fusjon av dagens
Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt
for landbruksøkonomisk forskning, og medfører behov for endringer
i statsbudsjettets kapittel- og poststruktur. De ubrukte bevilgningene
til de tre forvaltningsorganene foreslås overført til et nyopprettet
kapittel 1136 med tilhørende ny 50-post som vil gjelde for NIBIO.
Det foreslås å bevilge 104,7 mill. kroner under kap.
1136 post 50, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1112 post
51, kap. 1141 post 50 og kap. 1141 post 52.
Som følge av etablering av NIBIO vil det nye
instituttet ikke få full fradragsrett for inngående merverdiavgift
fordi andelen av omsetningen som er avgiftspliktig til andre vil
komme under grensen på 20 pst., jf. gjeldende grense i merverdiavgiftsloven. Det
foreslås at NIBIO får dekket den økte utgiften til merverdiavgift
ved at bevilgningen økes med 6,4 mill. kroner for 2015.
Totalt foreslås det å bevilge 111,1 mill. kroner
på nytt kap. 1136 post 50.
Regjeringen mener det er mest hensiktsmessig
at NIBIO organiseres som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter.
Det foreslås derfor at instituttet gis unntak fra bevilgningsreglementet
§ 3 gjeldende fra 1. juli 2015, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak II Landbruks-
og matdepartementet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag til bevilgning.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til regjeringens initiativ for å etablere NIBIO. Senterpartiet mener
at det ikke er mulig å øke norsk matproduksjon uten en kraftig satsing
på forskning. Dette medlem vil styrke institusjonene
som jobber med mat og landbruk og mener det er avgjørende at den
pågående etableringen av NIBIO finansieres opp. Dette medlem foreslår
å bevilge ytterligere 20 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 131 069 000 kroner i forhold til
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1136 | | Kunnskapsutvikling m.m. | |
| 50 | (NY) Kunnskapsformidling, formidling
og beredskap. Norsk institutt for bioøkonomi, bevilges med | 131 069 000» |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
foreslår å øke bevilgningen til hestesenter med 1,5 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1,5 mill.
kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1139 | | Genressurser, miljø- og ressursregistreringer | |
| 71 | Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres, økes med | 1 500 000 |
| | fra kr 22 754 000 til
kr 24 254 000» | |
Det vises til omtale under kap. 1136 post 50
om opprettelsen av NIBIO. De ubrukte midlene per første halvår for
2015 foreslås flyttet fra kap. 1141 post 50 til kap. 1136 post 50.
Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 12,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ubrukte midler per første halvår for 2015 foreslås
flyttet fra kap. 1141 post 52 til kap. 1136 post 50. Bevilgningen
på posten foreslås derfor redusert med 51 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til egen pakke for næringsutvikling og omstilling, der det foreslås
å øke bevilgningen til Arktisk landbruk med 4 mill. kroner i forhold til
regjeringens forslag.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 4 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 4 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1144 | | Regionale og lokale tiltak i landbruket | |
| 77 | Regionale og lokale tiltak i landbruket, kan overføres, økes med | 4 000 000 |
| | fra kr 4 002 000 til
kr 8 002 000» | |
I statsbudsjettet for 2015 er det bevilget 10 mill. kroner
til utvikling av nytt saksbehandlingssystem knyttet til ny naturskadelov,
hvorav 8 mill. kroner på kap. 1148 post 22. For å budsjettere merverdiavgiften korrekt
foreslås det at posten økes med 0,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Erstatningene over Statens naturskadeordning utbetales
etter at skaden er utbedret. Den skadelidte har tre år på seg til
å gjennomføre arbeidet. Som følge av flere store naturskadehendelser
de siste årene forventes det økte utbetalinger i 2015 sammenlignet med
det som ligger til grunn for vedtatt budsjett.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 1148 post
71 økes med 10,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I saldert budsjett for 2015 er det bevilget
15 mill. kroner over Klima- og miljødepartementets budsjett til
planting av skog på nye arealer. Dette er ett av oppfølgingspunktene
fra klimaforliket i 2012, og i første omgang skal det gjennomføres
et pilotprosjekt. Miljødirektoratet skal lede arbeidet og gis belastningsfullmakt
fra Klima- og miljødepartementet på inntil 1 mill. kroner til dekning
av sentral administrasjon og prosjektledelse, samt oppfølging og
evaluering av pilotfasen. Det legges opp til at pilotprosjektet
for øvrig skal benytte Landbruksdirektoratets eksisterende ordninger.
For 2015 foreslås det følgelig å øke bevilgningen på kap. 1149 post
73 med 14 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 1400 post 21.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag under post 73.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til egen pakke for næringsutvikling og omstilling, der det foreslås
å øke bevilgningen til verdiskapingstiltak i skogbruket med 17,5 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 17,5 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 17,5 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1149 | | Verdiskapings- og utviklingstiltak i
skogbruket | |
| 71 | Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres, økes med | 17 500 000 |
| | fra kr 42 444 000 til kr 59 944 000» | |
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
framheve det store potensialet for økt verdiskaping i skogbruket.
Norge trenger en massiv satsing på skogen gjennom en egen skogpakke
for å stimulere til økt verdiskaping fra skogen gjennom en satsing på
alle deler av verdikjeden. Å utløse potensialet for å skape verdier
fra skogen krever en kraftfull innsats. Dette medlem foreslår
at det bevilges til sammen 100 mill. kroner til kap. 1149, fordelt
på postene:
71 med 20 mill. kroner,
tilsvarende en økning på 20 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett,
72 med 50 mill. kroner tilsvarende en økning
på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett,
og 73 med 30 mill. kroner tilsvarende en
økning på 44 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1149 | | Verdiskapings- og utviklingstiltak i
skogbruket | |
| 71 | Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres, økes med | 20 000 000 |
| | fra kr 42 444 000 til kr 62 444 000» | |
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1149 | | Verdiskapings- og utviklingstiltak i
skogbruket | |
| 72 | Tilskudd til økt bruk av tre, kan overføres, økes med | 50 000 000 |
| | fra kr 26 680 000 til kr 76 680 000» | |
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1149 | | Verdiskapings- og utviklingstiltak i
skogbruket | |
| 73 | Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres, økes med | 44 000 000 |
| | fra kr 3 970 000 til
kr 47 970 000» | |
Dette medlem viser til at regjeringen
i 2013 i sin regjeringsplattform har skrevet at de vil «redusere
skattesatsen ved salg av skogeiendom til ordinær kapitalbeskatning».
Regjeringen har fortsatt ikke gjort noe for å oppfylle dette punktet.
Dette medfører stor usikkerhet i markedet, og næringen melder om
at selgerne nå sitter på gjerdet og venter på endringen.
Dette medlem vil understreke
at Norges Skogeierforbund i et brev til finanskomiteen 28. oktober
2014 blant annet har skrevet:
«En skatteregel som hemmer utviklingen av en mer
hensiktsmessig eierstruktur blir enda mer skadelig når det er varslet
at den skal endres. Det er svært uheldig om den varslede endringen
trekkes ytterligere ut i tid.»
Dette medlem vil minne om at
ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015 ble det klart at det er
et meget stort flertall i Stortinget for denne endringen da både
Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet støttet endringen. Dette
medlem vil også minne om at Høyres Gunnar Gundersen, nestleder
i Stortingets næringskomité, uttalte til Dagens Næringsliv følgende:
«Når det gjelder skatt, avventer vi Scheel-utvalgets
utredning i desember. Jeg tar det for gitt at Finansdepartementet
deretter kommer tilbake til denne gevinstbeskatningen.»
Dette medlem ønsker økt omsetning
av skogeiendommer og viser derfor til viktigheten av at gevinstbeskatning
fjernes så raskt som praktisk mulig.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig innføre
normalbeskatning ved salg av landbruks- og skogeiendom ut av familien.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
omstillingen fra fossil økonomi til ny og fornybar verdiskaping
forutsetter at vi tar hele landet, og et mangfold av ressurser,
i bruk. Dette medlem peker på at Norge har mye skog og
lange skogindustritradisjoner. Samtidig har store deler av norsk
skogindustri blitt vesentlig svekket. Nye industrielle metoder og
teknologier gjør det nå interessant å utforske en gjenreising av
denne industrien. Trevirke er et fornybart materiale som utnyttes til
husbygging, møbler, papir og brensel, og interessen er voksende
for andre bruksområder, som drivstoff, kjemikalier, plast og tekstiler.
Verdiskapingsprogram for trevirke har som mål å gi støtte til ulike tiltak
som bidrar til at trevirke og annen biomasse kan fremme en bioøkonomi,
både for å fremme klima og næringsliv.
Dette medlem mener skogbruket
kan videreutvikles til å stå for en større del av verdiskapingen
i Norge, og foreslår derfor å øke tilskudd til verdiskapings- og
utviklingstiltak og industrielt bruk av trevirke, med til sammen
20 mill. kroner på kap. 1149, fordelt på postene 72, 73 og 74.
Dette medlem foreslår derfor
en økning på 7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 7 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1149 | | Verdiskapings- og utviklingstiltak i
skogbruket | |
| 72 | Tilskudd til økt bruk av tre, kan overføres, økes med | 7 000 000 |
| | fra kr 26 680 000 til
kr 33 680 000» | |
Dette medlem foreslår en økning
på 7 mill. kroner under post 73 i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 21 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1149 | | Verdiskapings- og utviklingstiltak i
skogbruket | |
| 73 | Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres, økes med | 21 000 000 |
| | fra kr 3 970 000 til
kr 24 970 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til omtale under kap. 1149 post
72 og foreslår en økning på 6 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 6 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1149 | | Verdiskapings- og utviklingstiltak i
skogbruket | |
| 74 | Tiltak for industriell bruk av trevirke, kan overføres, økes med | 6 000 000 |
| | fra kr 2 665 000 til
kr 8 665 000» | |
I forbindelse med at Statskog SF i 2011 kjøpte selskapene
Borregaard skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS fra Orkla
ASA fikk foretaket et statlig lån på 475 mill. kroner. Lavere rente
og større innbetaling av avdrag på lån enn budsjettert i 2014 gjør
at forventet renteinnbetaling fra Statskog i 2015 er redusert fra
5,6 mill. kroner til 4,5 mill. kroner. Det foreslås derfor å redusere
bevilgningen på kap. 5652 post 80 med 1,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Utbytte fra Statskog SF settes til 40 pst. av
årsresultatet etter skatt, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Årsregnskapet
for 2014 viser at Statskog SFs resultat etter skatt er på 130,1 mill.
kroner. 40 pst. av årsresultatet etter skatt er beregnet til 52,1 mill.
kroner. Det foreslås derfor at bevilgningen økes med 12,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår 9,8 mill. kroner til å
oppgradere og modernisere IKT-løsningen for de departementene som
er på felles plattform. Utgiftene foreslås delt mellom de berørte
departementene og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. På
bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1300
post 1 med 535 000 kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen
under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf. nærmere omtale
under kap. 510 post 45.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Flommen på Vestlandet i slutten av oktober 2014 skadet
riksvegnettet i Hordaland og Sogn og Fjordane. Skadene ble da foreløpig
beregnet til om lag 15 mill. kroner. Det ble bevilget 10 mill. kroner
i 2014 til akuttiltak under og rett etter flommen, fordelt med om
lag 3 mill. kroner til Sogn og Fjordane og 7 mill. kroner til Hordaland,
jf. Prop. 32 S (2014–2015) og Innst. 118 S (2014–2015).
Det er behov for ytterligere 17 mill. kroner
til opprydding og utbedring etter flommen. Bl.a. ble vegen på E16
ved Skorve i Hordaland vasket bort. Her er det i dag midlertidig
løsning med ett kjørefelt og lysregulering. Oppryddings- og utbedringstiltakene vil
gjennomføres utover i 2015.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1320 post
23, med 17 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at fotobokser som måler gjennomsnittsfart over en kortere veistrekning (streknings-ATK)
reduserer antallet drepte og skadde i trafikken, viser en rapport
fra Transportøkonomisk institutt høsten 2014. Dette medlem mener derfor
det bør settes av midler til å opprette streknings-ATK på flere
ulykkesutsatte strekninger allerede nå. Dette medlem foreslår
en økning på 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 27 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 23 | Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant-
og kjøretøytilsyn m.m., kan overføres, kan
nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, økes med | 27 000 000 |
| | fra kr 10 484 517 000 til kr 10 511 517 000» | |
Riksvegtilknytningen mellom E18 ved Bommestad
og Revet havneterminal i Larvik går over rv. 40. Det er tidvis store
kapasitetsproblemer i krysset knyttet til avviklingen av ferjetrafikken
sammen med stor lokal trafikk til/fra Larvik sentrum. En utbedring
av krysset vil gi bedre framkommelighet. Foreløpig kostnadsoverslag
er om lag 8 mill. kroner. Det foreslås å bevilge 8 mill. kroner
til prosjektet.
Vegen er stedvis smal og svingete, har lav standard
og trafikksikkerheten er ikke tilfredsstillende. Det er nødvendig
med tiltak for å utvide bredden på vegen. Strekningen er prioritert
i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal Transportplan 2014–2023. Delprosjektet
Sandnes–Harstadberget har et kostnadsoverslag på om lag 130 mill.
kroner. Det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til formålet.
Strekningen Bjørset–Skei er ulykkesutsatt, svingete,
svært smal og mangler delvis gul midtstripe. Prosjektet omfatter
utbedring av et farlig skredpunkt. Prosjektet er omtalt i Meld.
St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023. Foreløpig kostnadsoverslag
er 700 mill. kroner. Det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner
til forberedende arbeider for prosjektet i 2015.
Tilstanden på den ulykkesbelastede strekningen er
dårlig. Det er smal veg, lav standard og mye svinger. Prosjektet
er prioritert i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan
2014–2023. Foreløpig kostnadsoverslag er om lag 370 mill. kroner.
Det foreslås 50 mill. kroner til forberedende arbeider for prosjektet.
Flere bruer på E10 i Nordland og Troms har dårlig
teknisk standard. Det er nødvendig å starte utbedring av E10 Breisundet
bru og E10 Storvalen bru i Moskenes kommune, E10 Gimsøystraumen
bru i Vågan kommune i Nordland og E10 Tjeldsundbrua i Skånland kommune
i Troms. Det foreslås å bevilge 20 mill. kroner til formålet.
I Prop. 1 S (2014–2015) for Samferdselsdepartementet
er det varslet at Samferdselsdepartementet vil be Statens vegvesen
om å starte planlegging av tre prosjekter for gjennomføring som
OPS-prosjekter.
For å holde ønsket framdrift er det behov for midler
til forberedende arbeider på prosjektene rv. 3/25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet
i Hedmark og rv. 555 Sotrasambandet i Hordaland i 2015. Det foreslås
å bevilge 90 mill. kroner til forberedende arbeider på disse prosjektene.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1320
post 30, med 198 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, foreslår å redusere bevilgningen til fornying med
20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 178 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 30 | Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31 og
post 72, økes med | 178 000 000 |
| | fra kr 11 862 671 000 til
kr 12 040 671 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
å redusere bevilgningen til fornying med 20 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet i Innst. 13 S (2014–2015) fra transport- og kommunikasjonskomiteen
til statsbudsjettet 2015 har redegjort for hvorfor Arbeiderpartiet
mener at tradisjonelle OPS-prosjekter ikke er en fremtidsrettet og
moderne måte å finansiere samferdselsprosjekter på. Disse
medlemmer viser videre til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett
foreslår 90 mill. kroner til planlegging av tre nye slike prosjekter.
Disse medlemmer foreslår derfor
å redusere bevilgningen med 110 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 88 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 30 | Riksveginvesteringer,
kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31 og post
72, økes med | 88 000 000 |
| | fra kr 11 862 671 000 til
kr 11 950 671 000» | |
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
understreke det store behovet for å fjerne «flaskehalser» i samferdselsnettet
som blant annet vanskeliggjør tømmertransport på riks- og fylkesveier
i store deler av landet. Transportkostnader er avgjørende for næringsutviklingen
i flere næringer, og det er en viktig næringspolitisk strategi å
løse disse utfordringene. Dette medlem foreslår derfor
å øke bevilgningene til veier med til sammen 350 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 528 mill. kroner
i forhold til vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 30 | Riksveginvesteringer,
kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31 og post
72, økes med | 528 000 000 |
| | fra kr 11 862 671 000 til
kr 12 390 671 000» | |
Dette medlem vil også vise til
at en under planlegging og oppstart av anleggsarbeidet på rv. 70 Tingvoll–Meisingset
bør legge til rette for sammenhengende anleggsdrift fra Tingvoll
til Ålvundfossen, slik at det ikke blir anleggsstopp på Meisingset,
men en helhetlig og rasjonell utbygging av denne strekningen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
omprioritere forberedende arbeider for ulike OPS-prosjekter til
jernbanevedlikehold, rassikring og trafikksikring. Dette
medlem foreslår en reduksjon på 110 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 88 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 30 | Riksveginvesteringer, kan overføres,
kan nyttes under post 23, post 29, post 31 og post 72, økes
med | 88 000 000 |
| | fra kr 11 862 671 000 til
kr 11 950 671 000» | |
På E39 i Romarheimsdalen i Nordhordland var det
bygd en skredvoll som skulle hindre at skred går over vegen. I vinter
førte mye snø i området kombinert med mye vind til at skredmagasinet
ble fylt opp. 1. mars 2015 gikk det et snøskred som gikk over skredvollen
og ut i vegen. Vegen var stengt i ti dager. Det må bygges en bedre
skredvoll i området. Foreløpig kostnadsoverslag er om lag 60 mill.
kroner.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 40 mill.
kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
framheve den store betydningen det vil ha at rasfarlige veistrekninger
sikres og foreslår å øke bevilgningene til rassikring med 100 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning
på 140 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 31 | Skredsikring riksveger, kan
overføres, kan nyttes under post 30, økes med | 140 000 000 |
| | fra kr 929 000 000 til
kr 1 069 000 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til den dramatiske situasjonen knyttet til ras på E16 mellom Voss
og Bergen, og jernbanelinjen langs samme strekning. Dette medlem registrerer
at forliket mellom de borgerlige partiene ikke inneholder penger
til strakstiltak for rassikring på denne strekningen, til tross
for at alle partier har gitt uttrykk for at handling haster. Selv
om arbeidet med en ny og bedre vei- og jernbanetrasé er langsiktig,
er det mulig å gjøre eksisterende strekning tryggere for reisende
og lokalbefolkning nå. Dette medlem mener tiltak
for trygghet langs E16 må prioriteres, og har tillit til at de ansvarlige etater
vil kunne identifisere tiltak det er mulig å begynne med allerede
i år. Dette medlem vil derfor foreslå å bevilge 65
mill. kroner til sikring av jernbanetraseen og 15 mill. kroner til
sikring av E16. Dette medlem vil i tillegg åpne for
omprioritering fra mindre presserende tiltak og be regjeringen komme tilbake
i statsbudsjettet med plan og bevilgninger for en større innsats
i 2016.
Dette medlem viser til møte mellom
Hordalandsbenken på Stortinget, Hordalandspolitikere og Statens
vegvesen i Hordaland 26. mai 2014. Her fremkom det at Statens vegvesen
var i stand til å omprioritere midler til å forsere rassikring av
E16 i inneværende år, under forutsetning av at de får sikkerhet for
at de planlagte prioriterte rassikringsprosjekter som er utsatt
får finansiering neste år. Dette medlem mener det
er nødvendig å raskest mulig gjennomføre rassikringstiltak langs
E16, og støtter at det gis garantier om prioritet av rassikringsmidler
til Hordaland også for budsjettåret 2015, i tillegg til økte bevilgninger. Dette
medlem vil understreke viktigheten av at rassikringsplaner
for 2017 får prioritet.
Dette medlem vil fremme følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre omprioritering
av rassikringsmidler til utbedring langs E16 i Hordaland i forbindelse
med ny saldering av statsbudsjettet for 2015, og ber om at det avsettes
midler til planlagte prioriterte prosjekter i Hordaland i budsjettåret
2016.»
Dette medlem foreslår en økning
på 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en
økning på 55 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 31 | Skredsikring riksveger, kan
overføres, kan nyttes under post 30, økes med | 55 000 000 |
| | fra kr 929 000 000 til
kr 984 000 000» | |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
foreslår å øke bevilgningen til tilskudd til fylkeskommunale gang-
og sykkelveier med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 63 | Tilskudd til gang- og sykkelveger, kan overføres, økes med | 10 000 000 |
| | fra kr 85 000 000 til
kr 95 000 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
videre til at man i flere byer vurderer å prøve ut et tilbud med
elsykler i bysykkelordningene. Sosialistisk Venstreparti mener slike prøveprosjekter
bør støttes fra staten og foreslår 10 mill. kroner til oppstart. Dette
medlem støtter subsidiært forslaget i budsjettforliket om
å øke tilskudd til gang- og sykkelvei med 10 mill. kroner. Dette
medlem foreslår en økning på 20 mill. kroner i forhold til
regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 20 mill. kroner i
forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 63 | Tilskudd til gang- og sykkelveger, kan overføres, økes med | 20 000 000 |
| | fra kr 85 000 000 til
kr 105 000 000» | |
Stortinget vedtok ifm. behandlingen av statsbudsjettet
for 2015 å innføre en veibruksavgift for LPG og naturgass, jf. Innst.
3 S (2014–2015). Det er imidlertid betydelige praktiske problemer
med å innføre en slik avgift. Regjeringen foreslår derfor å oppheve Stortingsvedtaket
om innføring av avgiften, og i stedet øke CO2-avgiften
på LPG og naturgass til samme nivå som bensin i kroner per tonn
CO2, jf. omtale i Prop. 120 LS (2014–2015)
Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Samtidig vil regjeringen
arbeide videre med å innføre veibruksavgift på gass og komme tilbake
til forslag om dette i 2016-budsjettet.
Innføring av en veibruksavgift for LPG og naturgass
vil gi insentiver til å benytte biogass som drivstoff i busser.
Bruk av biogass som drivstoff er et klimatiltak, som kan bidra til
nasjonale utslippsreduksjoner mot 2020 og til målet om at Norge
skal omstille seg til et lavutslippssamfunn i 2050.
Inntil en veibruksavgift for LPG og naturgass
er innført foreslår regjeringen derfor å opprette en midlertidig
tilskuddsordning for å stimulere til bruk av biogass i den delen
av kollektivtrafikken med buss der det er inngått eller inngås avtaler
med fylkeskommunene om kjøp av transporttjenester. Ordningen vil administreres
av Samferdselsdepartementet og gjelde fra 1. juli 2015. Det foreslås
å bevilge 20 mill. kroner til ordningen over kap. 1330 post 60.
Tildeling av tilskudd er basert på forventet
omsatt mengde biogass til bruk i fylkeskommunal kollektivtrafikk
(buss). Samferdselsdepartementet vil utarbeide nærmere retningslinjer
for tilskuddsordningen.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Samferdselsdepartementet har i 2015 fullmakt
til å forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt bevilgning
på kap. 1350 Jernbaneverket, post 23 Drift og vedlikehold, post
25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen og post 34 Kompensasjon
for økt arbeidsgiveravgift, slik at samlet ramme for gamle og nye
forpliktelser ikke overstiger 2 500 mill. kroner, og slik at forpliktelsene
som forfaller hvert år, ikke overstiger 1 300 mill. kroner.
I 2015 kjøper Jernbaneverket drifts- og vedlikeholdsarbeider
for nærmere 3 mrd. kroner. Med gjeldende fullmakt må over halvparten
av kontraktene som blir inngått, gjennomføres og utbetales i budsjettåret.
Det er krevende for Jernbaneverket å gjennomføre
konkurranser i et slikt omfang i ett budsjettår. Det bør derfor
legges til rette for at Jernbaneverket kan inngå flere og mer langsiktige
kontrakter for drifts- og vedlikeholdsarbeider. Økt fullmakt til
å forplikte staten for framtidige budsjettår vil gi en mer forutsigbar
og hensiktsmessig gjennomføring av de konkurranseutsatte drifts-
og vedlikeholdsarbeidene. Dette ventes å bidra til større forutsigbarhet
i leverandørmarkedet, en mer effektiv gjennomføring av vedlikeholdet
og dermed lavere kontraktspriser. Innenfor den fullmakten Stortinget
gir må Jernbaneverket selv velge hvilke kontraktsstrategier som
er mest effektive i de enkelte tilfeller.
På denne bakgrunn foreslår regjeringen å øke samlet
ramme for gamle og nye forpliktelser fra 2 500 mill. kroner til
6 000 mill. kroner og øke forpliktelsene som kan forfalle hvert
år, fra 1 300 mill. kroner til 2 400 mill. kroner for fullmakten
til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for drifts-
og vedlikeholdsarbeider, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak
II Samferdselsdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker
å satse på jernbanen, og vil videreføre de høye bevilgningene til
jernbanens infrastruktur som har funnet sted de siste 10 år. Godt
vedlikehold av jernbanen er viktig for å unngå innstillinger og
forsinkelser i togtrafikken, og midler til drift og vedlikehold
av jernbanens infrastruktur må holdes på et så høyt nivå at vedlikeholdsetterslepet
tas igjen og blir eliminert. Disse medlemmer viser
til en beregning VG har gjort 14. april 2015 på bakgrunn av Jernbaneverkets
logg over alle forsinkelser og innstillinger i hele 2014. Den viser
at 81 413 togavganger ble rammet av forsinkelse eller innstilling
i 2014, og at det tilsvarer i snitt 223 tog hver eneste dag. Disse
medlemmer viser til at VG har beregnet at det er et snitt
på om lag 41 000 passasjerer hver dag. Disse medlemmer viser
til at Jernbanedirektør Elisabeth Enger i intervju med VG gir etterslep
på vedlikehold hoveddelen av ansvaret for dette. Disse medlemmer foreslår
å øke satsingen på vedlikehold av jernbanen med 50 mill. kroner i
forhold til regjeringens forslag.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 50 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1350 | | Jernbaneverket | |
| 23 | Drift og vedlikehold,
kan overføres, kan nyttes under post 30, økes med | 50 000 000 |
| | fra kr 6 752 626 000 til
kr 6 802 626 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader om den dramatiske situasjonen knyttet til ras på E16
mellom Voss og Bergen knyttet til kap. 1320. Dette medlem foreslår
en økning på 65 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
og tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1350 | | Jernbaneverket | |
| 23 | Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30, økes med | 65 000 000 |
| | fra kr 6 752 626 000 til
kr 6 817 626 000» | |
Innenfor bevilgningen på posten i saldert budsjett
2015 er det satt av 3,5 mill. kroner til kompensasjon for endringen
i differensiert arbeidsgiveravgift fra 1. juli 2014. I trafikkavtalen
mellom NSB AS og Samferdselsdepartementet er det regulert hvilke tidsfrister
som gjelder for å fremme krav om kompensasjon ved avgiftsendringer.
NSB AS fremmet ikke krav om kompensasjon for endringen i differensiert
arbeidsgiveravgift innen fastsatt frist. Samferdselsdepartementet
har derfor avvist kravet.
Det foreslås derfor å redusere bevilgningen
med 3,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I løpet av vinteren har to kraftige uvær («Nina» og
«Ole») påført skader på navigasjonsinnretninger på Vestlandet, i
Nordland og Finnmark. Skadene omfatter sjømerker som er borte, brudd
på sjøkabler og andre alvorlige skader på installasjoner. Det foreslås å
bevilge 10 mill. kroner for å utbedre disse skadene.
I saldert budsjett 2015 er Kystverkets bevilgning til
planlegging økt med 20 mill. kroner fra saldert budsjett 2014. Midlene
skal benyttes til å planlegge farledstiltak. Disse oppgavene blir
utført innenfor Kystverkets virksomhetsområde fiskerihavner og farleder.
Utgiftene på dette området belastes kap. 1360 post 30. Det foreslås
derfor å ompostere 20 mill. kroner fra post 1 til post 30.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på post 1 med 10 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til omtale under post 1. Bevilgningen på
post 30 foreslås økt med 20 mill. kroner.
Samferdselsdepartementet har i 2015 fullmakt
til å forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt bevilgning
på kap. 1360 Kystverket, post 30 Nyanlegg og større vedlikehold
og post 34 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, for investeringsprosjekter som
ikke er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, likevel slik
at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 500 mill.
kroner.
Gjeldende fullmaktsbeløp tar ikke høyde for
det økte investeringsnivået i Kystverket i 2015. Det foreslås derfor
å øke samlet ramme for gamle og nye forpliktelser i fullmakten til
å forplikte staten for framtidige budsjettår, fra 500 mill. kroner
til 655 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III Samferdselsdepartementet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, foreslår at farledsprosjektet
«Innseiling Borg del II» ikke starter opp og at bevilgningen reduseres
med 45,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en reduksjon på 25,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1360 | | Kystverket | |
| 30 | Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres, reduseres med | 25 500 000 |
| | fra kr 582 511 000 til
kr 557 011 000» | |
Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter
seg til regjeringens forslag til bevilgning.
Hovedtraseen (kjøresporet) mellom stasjonen
og de installasjonene som mannskapet på stasjonen på Jan Mayen drifter,
går i dag tett inntil en over 100 meter høy og bratt steinformasjon.
Her har steinblokker begynt å rase ut. For å unngå farlige situasjoner
med fare for tap av liv og helse, må kjøresporet legges om snarest
mulig. Hærens ingeniørbataljon vil utføre arbeidet. Det foreslås
å bevilge 3 mill. kroner til formålet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For å bedre arbeidet i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
med sikkerhet og beredskap foreslås det å øke bevilgningen på posten
med 5,6 mill. kroner. Dette skal dekke nye stillinger (4,4 mill.
kroner) og etablering av en vaktordning for sikkerhets- og beredskapsarbeid
(1,2 mill. kroner).
Det foreslås tilsvarende økning i gebyrinntektene,
jf. kap. 4380 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen med 4,5 mill. kroner.
Av dette skal 2,5 mill. kroner gå til å etablere et krise- og beredskapsrom
for å bedre Nasjonal kommunikasjonsmyndighets krise- og beredskapshåndtering.
2 mill. kroner gjelder oppbygging av kapasitet til å avdekke ev.
bruk av ulovlig utstyr som kobles til ekomnettene, som falske basestasjoner.
Det foreslås tilsvarende økning i gebyrinntektene,
jf. kap. 4380 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at regjeringen kuttet i midlene til satsing på høyhastighetsbredbånd
og mobilnett i distriktene i forbindelse med statsbudsjettet for
2015. Dette innebærer at regjeringen opprettholder det «digitale
klasseskillet» som i dag finnes mellom dem som har gode bredbåndsløsinger
og mobilnett og dem som ikke har det. Næringsliv, kommuner og enkeltmennesker rammes
av dette. Dette er særlig problematisk fordi det i større og større
grad legges opp til at næringsliv og privatpersoner skal kommunisere
med det offentlige på nett. Tilgang til høyhastighetsbredbånd og mobildekning
er en forutsetning for bosetting og næringsutvikling i distriktene.
Dette medlem understreker at
man er inne i en investeringsfase. Senterpartiet har en klar målsetting
om å innføre «digital allemannsrett» i hele landet: Derfor ønsker
Senterpartiet å satse på høyhastighetsbredbånd og mobildekning til
alle i hele landet.
For at folk i alle områder av landet skal ha
tilgang til høyhastighetsbredbånd, er det nødvendig at staten tar
et ansvar i de områdene hvor det ikke er grunnlag for kommersiell
virksomhet. Det at private utbyggere bidrar til bedre dekning når
det gjelder høyhastighetsbredbånd, er bra. Dette medlem vil
understreke at for å få på plass «digital allemannsrett» i områdene
hvor det ikke er grunnlag for kommersiell investering og drift,
er det nødvendig at staten styrker innsatsen.
Dette medlem ser at det er store
utfordringer knyttet til mobildekningen langs hovedfartsårene våre,
blant annet langs toglinjene. Senterpartiet mener at god dekning
langs toglinjene, i tunneler og på viktige ferjeruter er viktig
for å gjøre arbeid under reise mulig. Samtidig vil det gjøre det
mer attraktivt å velge toget som reisemiddel over lengre strekk.
Dette medlem foreslår derfor
at det satses kraftig på utbygging av høyhastighetsbredbånd og mobilnett. Dette
medlem øker bevilgningene til utbygging i områder hvor det
ikke er grunnlag for kommersiell utbygging med 300 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 300
mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1380 | | Nasjonal kommunikasjonsmyndighet | |
| 71 | Tilskudd til bredbåndsutbygging, kan overføres, økes med | 300 000 000 |
| | fra kr 110 000 000 til
kr 410 000 000» | |
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til merknaden under post 71 ovenfor og foreslår også at det gjøres
et krafttak for å sikre mobildekning langs togsporene, ferjestrekk
og andre viktige samferdselsårer. Det opprettes en ny post under
samferdselsdepartementet med tilhørende 200 mill. kroner for dette
formål tilsvarende en økning på 200 mill. kroner i forhold til vedtatt
budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1380 | | Nasjonal kommunikasjonsmyndighet | |
| 72 | (NY) Mobildekning langs samferdselsårene, bevilges
med | 200 000 000» |
Nasjonal kommunikasjonsmyndighets utgifter er i
hovedsak selvfinansiert gjennom gebyrinntekter. Det foreslås derfor
å øke inntektsbevilgningen på posten med 11,2 mill. kroner. I tillegg
til å dekke den foreslåtte økningen på 10,1 mill. kroner på kap.
1380 postene 1 og 45, dekker forslaget merverdiavgift knyttet til
post 45 som er omfattet av nettoordningen for merverdiavgift.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I saldert budsjett 2015 ble sjøsikkerhetsavgiften satt
2,2 mill. kroner for lavt fordi utgifter til større utstyrsanskaffelser
ved sjøtrafikksentralene ved en feil ikke inngikk i beregningsgrunnlaget.
Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 2,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I saldert budsjett 2015 er det budsjettert med
et utbytte fra NSB AS på 300 mill. kroner. Selskapets konsernresultat
etter skatt for regnskapsåret 2014 er på 1 505 mill. kroner. Økningen
i resultatet kommer bl.a. av salg av eiendommer. Gjeldende utbyttepolitikk
for NSB AS innebærer at utbytte fra selskapet skal være 50 pst.
av årsresultatet i konsernet etter skatt. Dette gir et utbytte i
2015 på 753 mill. kroner.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 453 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I Prop. 1 S (2014–2015) for Samferdselsdepartementet
er behovet for en ny og permanent organisering av arbeidet med en
nasjonal reiseplanlegger og elektronisk billettering omtalt. Ulike
løsninger er vurdert. De aktuelle tjenestene vil bli organisert
i et aksjeselskap som skal ha som hovedoppgaver å drive en rutedatabase,
samt legge til rette for en nasjonal og konkurransenøytral reiseplanlegger
og for elektronisk billettering i kollektivtrafikken.
I dag utføres oppgaver knyttet til nasjonal
reiseplanlegger og elektronisk billettering av to aksjeselskaper.
Norsk Reiseinformasjon AS, som er heleid av Ruter AS, samler inn
rutedata for hele landet og gjør det vederlagsfritt tilgjengelig.
Statens vegvesen har finansiert utvikling av en rutedatabase i regi
av Norsk Reiseinformasjon AS og har eierskap til resultatene av
dette arbeidet. Interoperabilitetstjenester AS fungerer som nasjonalt
administrasjonsselskap innen elektronisk billettering. Det eies
av 17 fylkeskommuner og NSB AS. Selskapet utfører forvaltningstjenester
på vegne av staten, som å utarbeide tekniske standarder og sertifisere
billettsystemer. Videre selger det tjenester til fylkeskommunene/kollektivselskapene
og NSB AS som avregning mellom selskaper/fylkeskommuner der felles
billett er benyttet.
Regjeringen foreslår at staten ved Samferdselsdepartementet
blir deleier i det nye aksjeselskapet sammen med fylkeskommunene
og ev. NSB AS. Det legges opp til at det nye selskapet skal bygge
på Interoperabilitetstjenester AS og Norsk Reiseinformasjon AS.
Denne løsningen vil sikre de små miljøene og kompetansen de besitter.
Den vil videre legge til rette for samarbeid mellom miljøene for
reiseplanlegger og elektronisk billettering, noe som er viktig for
å oppnå en best mulig løsning når billettkjøp skal integreres i
reiseplanleggeren. Løsningen vil også sikre at staten og fylkeskommunene
kan kjøpe tjenester som nevnt over, direkte fra selskapet.
Staten vil kjøpe aksjer fra eksisterende eiere.
Det må forhandles om pris på aksjeposten som må være så stor at
den sikrer statens interesser. Kjøpet av aksjer og årlige driftsmidler
til selskapet vil dekkes over Samferdselsdepartementets budsjett.
Det foreslås derfor at Samferdselsdepartementet får
fullmakt til å kjøpe aksjer i et selskap som skal drive en rutedatabase
og legge til rette for en nasjonal reiseplanlegger og for elektronisk
billettering og utgiftsføre kjøpet på kap. 1330, ny post 96 Aksjer,
jf. forslag til romertallsvedtak. Ved at staten går inn på eiersiden
i selskapet vil det være mindre behov for tilskudd til formålet
i 2015. Det legges derfor opp til å sette ned bevilgningen på kap.
1330 Særskilte transporttiltak, post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport,
tilsvarende beløpet til kjøp av aksjer. Kjøpet av aksjer skal utgjøre
en mindre andel av tilskuddet til nasjonal reiseplanlegger og elektronisk
billettering i 2015. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til
bevilgninger i forbindelse med nysalderingen av budsjettet for 2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak
IV Samferdselsdepartementet.
Det er etablert et prøveprosjekt for biogass
i 2015. Prosjektet skal organiseres av Innovasjon Norge. Det foreslås
derfor å omdisponere 10 mill. kroner fra kap. 1400 post 21 til kap.
1400 post 76.
Planting av skog på nye arealer som klimatiltak, og
utvikling av miljøverdier for dette, er et av oppfølgingspunktene
fra klimaforliket i 2012. Det er bevilget 15 mill. kroner til et
pilotprosjekt i 2015. Miljødirektoratet skal lede arbeidet, men
det legges opp til å benytte eksisterende tilskuddsordninger under Landbruksdirektoratet.
Det foreslås derfor at 14 mill. kroner flyttes fra kap. 1400 post
21 til kap. 1149 post 73.
Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 9,8 mill.
kroner til å oppgradere og modernisere IKT-løsningen for de departementene
som er på felles plattform. Utgiftene foreslås delt mellom de berørte departementene
og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). På
bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten
med 0,7 mill. kroner, mot tilsvarende økning av bevilgningen på
kap. 510 post 45, jf. nærmere omtale under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Samlet foreslås det at bevilgningen reduseres med
24,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås at bevilgningen økes med 10 mill. kroner
ved omdisponering fra kap. 1400 post 21, jf. omtale ovenfor.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, foreslår å øke bevilgningen
til miljøovervåking med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1410 | | Miljøforskning og miljøovervåking | |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata, økes med | 10 000 000 |
| | fra kr 190 444 000 til
kr 200 444 000» | |
I saldert budsjett for 2015 er det bevilget
3 mill. kroner til nasjonale luftmålinger ved Zeppelinstasjonen
på Svalbard. Midlene er bevilget på Norsk Polarinstitutts kap. 1471
post 1. Deler av arbeidet skal gjennomføres av Norsk Institutt for
luftforskning. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 1471
post 1 med 1,9 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 1410
post 70.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I forbindelse med Stortingets behandling av
budsjettet for 2015 ble bevilgningen økt med til sammen 65,8 mill.
kroner, hvorav 20 mill. kroner var til bygging av fiskesperre i
Driva. Gjennomføringen av anbudsprosessene tilsier at byggingen
først kommer i gang vinteren 2015/2016, med ferdigstillelse våren 2017.
Som følge av forsinkelsen foreslås bevilgningen på posten redusert
med 20 mill. kroner. For å kunne forplikte staten for hele byggeprosjektet
foreslås bestillingsfullmakten økt tilsvarende.
Det foreslås videre at 2,5 mill. kroner av bevilgningen
til bevaring av villaks omdisponeres fra kap. 1420 post 22 til en
tilskuddspost med samme formål, kap. 1420 post 70.
Samlet foreslås det en reduksjon i bevilgningen på
22,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og II Klima-
og miljødepartementet.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1420 post
23 med 1 mill. kroner på grunn av økt antall produktgodkjenninger
i 2014 og dermed merinntekter fra biocidgebyrer i 2015. Det foreslås
tilsvarende økte gebyrinntekter, jf. omtale under kap. 4420 post 4.
På grunn av forsinkelser i utestående erstatningssaker
i 2014 ble det et mindreforbruk på posten på 19,6 mill. kroner.
Mindreforbruket overskred grensen for overføring av ubrukt bevilgning,
slik at 11,6 mill. kroner ble overført til 2015. Det er ingen bevilgning
på posten i 2015. Det foreslås derfor at 2,2 mill. kroner blir bevilget
på nytt for å kunne dekke forventede utbetalinger på 13,8 mill.
kroner i 2015. Det foreslås samtidig at tilsagnsfullmakten på posten
økes med 5,8 mill. kroner for å dekke utestående tilsagn.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og III Klima-
og miljødepartementet.
Ved ny saldering av budsjettet for 2014 ble
bevilgningen på posten redusert med 164,5 mill. kroner, til null,
jf. Prop. 26 S (2014–2015) og Innst. 75 S (2014–2015). Dette skyldtes
forsinkelser i erstatningssakene under nasjonalparkplanen. Alle
utbetalinger i 2014 ble dekket av overførte midler fra 2013. Utbetalinger
for 2015 er anslått til 190,7 mill. kroner. Posten har ingen bevilgning
i 2015, men det er overført 105,2 mill. kroner i ubrukt bevilgning
fra 2014. Det foreslås å bevilge 85,5 mill. kroner for å dekke utestående
erstatningsoppgjør som forventes å komme til utbetaling i år.
Det foreslås også en tilsagnsfullmakt på 33,5 mill.
kroner på posten for å dekke resterende erstatningsoppgjør som kommer
til utbetaling i senere år.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og III Klima-
og miljødepartementet.
Bevilgningen foreslås økt med 2,5 mill. kroner mot
tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1420 post 22.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen til CO2-kompensasjonsordningen for
industrien foreslås økt med til sammen 119,4 mill. kroner. Dette
som følge av medhold i klagesaker som påvirker utbetalinger både
for støtteåret 2013 og 2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det forventes at 150 000 biler vrakes i 2015, 10 000
mer enn det som ligger til grunn for saldert budsjett 2015. Det
foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen økes med 30 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, foreslår å øke bevilgningen
til truede arter/naturtyper med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 5 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1420 | | Miljødirektoratet | |
| 82 | Tilskudd til truede arter og naturtyper,
kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med | 5 000 000 |
| | fra kr 53 439 000 til kr 58 439 000» | |
Skogeiendommen Havnevik skog i Svelvik kommune
er tidligere kjøpt inn til bruk som alternativ erstatning til grunneiere
ved vern av skog (makeskifte). Det har imidlertid ikke vært interesse
for eiendommen som makeskifteareal. Eiendommen ble også forsøkt
solgt etter fullmakt fra Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2014, jf. Prop. 93 S (2013–2014) og Innst. 260 (2013–2014). Det
tas sikte på å gjennomføre salget i 2015. Det foreslås derfor at
Stortinget vedtar en tilsvarende fullmakt for 2015, jf. forslag
til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV Klima- og miljødepartementet.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1 mill.
kroner, jf. omtale under kap. 1420 post 23.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1425
post 21 med 1,7 mill. kroner grunnet reduksjon i innbetalte fiskeravgifter,
jf. omtale under kap. 5578 post 72.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås redusert med 1,7 mill.
kroner grunnet reduserte inntekter fra fiskeravgiftene. Det er ikke
rom for å bruke av fondskapitalen i Statens fiskefond. Dette medfører
at bevilgningen over kap. 1425 post 21 må reduseres tilsvarende.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å overføre en stilling fra Riksantikvaren
til Utenriksdepartementet. Bevilgningen foreslås derfor redusert
med 0,7 mill. kroner mot tilsvarende økning av kap. 100 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 24,5 mill.
kroner som inndekning for forslag til bevilgning på kap. 1429, (ny)
post 22, jf. nærmere omtale under.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For mange store nasjonale bevaringsoppgaver, som
Bryggen i Bergen og brannsikring av stavkirker, er det mer hensiktsmessig
at Riksantikvaren fungerer som prosjekteier framfor at det gis tilskudd
til lokale prosjekteiere. Disse prosjektene skiller seg fra øvrige tiltak
finansiert over Riksantikvarens 21-post, og det foreslås å flytte
24,5 mill. fra post 21 til ny post 22 Bevaringsoppgaver. Tilsagnsfullmakten
på 14 mill. kroner på post 21 må da også flyttes til ny post 22.
Slike prosjekter har ofte usikker framdrift
og gjennomføres over flere år. Det foreslås derfor at posten tilføyes
stikkordet «kan overføres».
Det foreslås videre å bevilge 6 mill. kroner
til grunnvannsrestaurering ved Bryggen i Bergen. Bevilgningen ble
satt ned i ny saldering av budsjettet for 2014 da anleggsarbeidene
måtte utsettes i påvente av målinger.
Samlet foreslås det en bevilgning på 30,5 mill. kroner
på posten.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og III Klima-
og miljødepartementet.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
1,9 mill. kroner mot tilsvarende økning av kap. 1410 post 70, jf.
nærmere omtale under kap. 1410 post 70.
Posten foreslås økt med 4 mill. kroner mot tilsvarende
reduksjon av kap. 1482 post 73, jf. nærmere omtale nedenfor.
I forbindelse med endringer i departementsstrukturen
fra 1. januar 2014 ble klima- og skogsatsingen overført fra Utenriksdepartementet
til Klima- og miljødepartementet. Deler av de administrative utgiftene
til arbeidet er fortsatt bevilget på Utenriksdepartementets budsjett.
Det foreslås derfor å øke kap. 1482 post 1 med 3,3 mill. kroner
mot tilsvarende reduksjon på kap. 140 og 141 post 1, jf. omtale
under Utenriksdepartementet. Samlet foreslås derfor å økes posten
med 7,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I tråd med anbefalinger fra evalueringer av
klima- og skogsatsingen i 2014 vil regjeringen i 2015 legge vekt
på å formidle kunnskap om klima- og skogsatsingen, jf. omtale i
Prop. 1 S (2014–2015) for Klima- og miljødepartementet. Det foreslås
derfor å utvide formålet for tilskuddet på kap. 1482 post 73 til også
å omfatte tiltak som bidrar til å spre kunnskap om klima- og skogsatsingens
tre målsettinger, slik disse står beskrevet i Prop. 1 S (2014–2015)
for Klima- og miljødepartementet. Det kan søkes om tilskuddsmidler
til kunnskapsformidling rettet mot endringsaktører og premissleverandører
globalt eller nasjonalt, mot markedsaktører samt mot befolkning
i skogland, giverland eller globalt. Tiltak med mål om å formidle
kunnskap kan få tilskudd. Opplæring og kunnskapsproduksjon kan inngå
som en del av prosjektet
I henhold til økonomireglementet vurderer Klima-
og miljødepartementet hvert år behovet for evalueringer av satsingen.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1482 post 73 med 4 mill.
kroner mot tilsvarende økning av kap. 1482 post 1 for å dekke utgifter
til evalueringer.
Det foreslås å bevilge 40 mill. kroner til regjeringens
bidrag til årets TV-aksjon, Regnskogfondet. Dette gjøres innenfor
gjeldende bevilgning for klima- og skogsatsingen. Det foreslås at
det for dette bidraget gis unntak fra stortingsvedtak av 8. november 1984
om utbetaling av gitte bevilgninger, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og V Klima- og
miljødepartementet.
Framsenteret – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning,
ble innviet i 2010 og har nå 21 formelle medlemmer. I Framsenteret
kobles flerfaglige kunnskapsmiljøer innen klima, miljø og polarforskning.
Dette styrker Norges posisjon som en ledende kunnskapsnasjon i nordområdene
og Arktis. Videre huser senteret noen internasjonale sekretariater,
som Arktisk råd og North Atlantic Marine Mammal Commission (NAMMCO).
Det er også besluttet å legge det internasjonale Urfolkssekretariatet
til senteret. Det nåværende bygget til Framsenteret huser 50–60
pst. av alle deltakerne. For å kunne samle alle deltakerne foreslås
det å bygge et tilbygg til det nåværende bygget. Nybygget er planlagt
som et kurantprosjekt i regi av Statsbygg, finansiert over Kommunal-
og moderniseringsdepartementets kap. 2445. Prosjektet har en styringsramme
på 433,3 mill. kroner og en kostnadsramme på 499,8 mill. kroner.
Tilbygget skal være energieffektivt tilsvarende passivhusstandard
med byggestart høsten 2015. Forventet innflytting vil bli om lag
22 måneder etter byggestart.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
kjent med at det er gjennomført en omfattende forstudie for et nasjonalt
våtmarkssenter og fløtingsmuseum i området ved Fetsund Lenser. Akershusmuseet,
Akershus fylkeskommune og de fire kommunene Fet, Sørum, Skedsmo
og Rælingen står bak prosjektet og har finansiert utredningsarbeidet.
Det nye senteret vil ligge ved innfallsporten til Nord-Europas største
innlandsdelta og i nær tilknytning til det fredede fløtingsanlegget
på Fetsund Lenser.
Dette medlem vil framheve at
prosjektet vil være av nasjonal og internasjonal betydning og interesse.
Det vil skape naturglede og klimaforståelse blant barn og ungdom
samtidig som det vil ta vare på og formidle den nasjonale fløtingshistorien.
Anlegget på Fetsund Lenser er unikt i verden, men det mangler moderne
formidlingsarenaer. Det nye senteret vil kunne bli en viktig turistattraksjon
på Nedre Romerike og samtidig gi identitet til den stadig økende
befolkningen i området.
Dette medlem anser at prosjektet
er ambisiøst og framtidsrettet og bygger på den brede plattformen
naturmangfold, kultur og kulturminner. Det er av stor interesse
å konkretisere forstudien i et forprosjekt, og det er allerede avsatt
midler fra de deltakende parter til deler av dette. Uten statlig
medvirkning vil det imidlertid ikke være mulig å realisere prosjektet,
og dette medlem er kjent med at det har vært betydelig
kontakt mot Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren.
Dette medlem ber om at det i
statsbudsjettet for 2016 avsettes midler til et forprosjekt slik
at planene kan konkretiseres ytterligere og danne grunnlag for en
videre beslutningsprosess.
Klima- og miljødepartementet har i 2015 unntak fra
kravet om tilbakebetaling av renter på tilskudd for enkelte, navngitte
tilskuddsmottakere under klima- og skogsatsingen. Regjeringen foreslår
å utvide fullmakten til å gjelde tilskuddsutbetalinger generelt
på posten. Det er om lag 60 avtaler under klima- og skogsatsingen,
og det er uforholdsmessig dyrt og tidkrevende å kreve inn renter
fra en rekke mindre tilskuddsmottakere. Det foreslås derfor at fullmakten endres
slik at opptjente renter på tilskudd kan benyttes til tiltak som
avtales mellom Klima- og miljødepartementet og den enkelte mottaker,
jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak
IV Klima- og miljødepartementet.
To statssekretærer som fratrådte i oktober 2014, er
av karanteneutvalget ilagt karantener på hhv. fire og seks måneder.
Dekningen av lønn i karantenetiden gir en merutgift på 0,9 mill.
kroner.
I oktober 2014 ble antallet statssekretærer
økt med to. Dette innebærer en merutgift på 2 mill. kroner.
Virkningen av lønnsreguleringen i 2014 for statsråder
og andre i politisk ledelse ved Statsministerens kontor og i departementene
var ikke avklart i tide til at den kunne innarbeides i budsjettforslaget
for 2015. Lønnsreguleringen innebærer merutgifter på 3 mill. kroner,
og bevilgningen på posten foreslås økt tilsvarende.
I saldert budsjett 2015 er det bevilget 4,2 mill. kroner
på kap. 21 post 1 til anskaffelse av en ny bil til regjeringens
biltjeneste. I Prop. 1 S (2014–2015) for Finansdepartementet var
det opplyst at de samlede merutgiftene til anskaffelsen, inkludert
merverdiavgift, er 5,2 mill. kroner. Anskaffelse og drift av personkjøretøy
er holdt utenfor den nye nettoordningen for statlig betalt merverdiavgift.
Det er derfor behov for å øke bevilgningen med 1 mill. kroner.
Samlet foreslås bevilgningen på kap. 21 post
1 økt med 6,9 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringens forslag om å dekke inn merutgift på 2 mill. kroner
som følge av tilsetting av to nye statssekretærer. Disse
medlemmer mener det burde være mulig å ivareta oppgavene
med en mindre politisk ledelse, og foreslår på denne bakgrunn at
kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter reduseres med 2 mill.
kroner.
Disse medlemmer foreslår derfor
å redusere bevilgningen med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 4,9 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
21 | | Statsrådet | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 4 900 000 |
| | fra kr 154 549 000 til
kr 159 449 000» | |
Bevilgningen på posten omfatter inntekter ved framleie
av ledige pendlerboliger. Det regnes nå ikke med slike inntekter
i 2015, og bevilgningen foreslås derfor redusert med 0,3 mill. kroner
til null.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringsadvokaten fører sivile rettssaker
på vegne av staten og vurderer rettslige spørsmål for alle departementer.
Bevilgningen på kap. 24 Regjeringsadvokaten, post 21 Spesielle driftsutgifter,
gjelder prosessutgifter og utgifter ved leie av eksterne advokater.
Som opplyst i Prop. 36 S (2014–2015) Ny saldering
av statsbudsjettet 2014 er Regjeringsadvokatens saksmengde generelt
økende. Antallet rettssaker var om lag 20 pst. høyere i 2014 enn
i de foregående årene. Økningen gjelder særlig utlendingssaker.
Det høye saksantallet har vedvart hittil i 2015. Derfor og fordi
det på utlendingsområdet er et særskilt behov for rask saksbehandling,
foreslås det å øke bevilgningen på kap. 24 post 21, med 6,8 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Stortingets presidentskap har formidlet følgende endringer
på kap. 41 Stortinget:
Ved innføring av nettoordningen for merverdiavgift
ble uttrekket av merverdiavgift basert på blant annet regnskap for
2013. I 2015 vil utgiftstyper som belastes med lav eller redusert
merverdiavgift, særlig utgifter til lønn, reiser og husleie, øke
mer enn andre utgiftstyper. Uttrekket av merverdiavgift på posten har
derfor blitt for høyt. Det foreslås at bevilgningen på posten økes
med 8 mill. kroner.
Stortinget har revidert sine interne retningslinjer for
postering og kontering. Som følge av denne revisjonen foreslås det
at 9,6 mill. kroner av bevilgningen på post 45 flyttes til post
1.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med
17,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Utgiftene på post 45 har økt betydelig fra 2013
til 2015. Hele veksten fra 2013 til 2015 gjelder bygningsmessige
tiltak og oppgraderinger. Slike utgifter faller utenfor nettoordningen
for merverdiavgift. Dette ble ved en feil ikke tatt hensyn til ved
utarbeidelse av 2015-budsjettet. Det er derfor behov for å øke bevilgningen
på posten med 76,3 mill. kroner.
Som oppfølging av en endret sikkerhetsvurdering
bør sikkerheten i og rundt Stortinget styrkes. Bevilgningen på posten
foreslås økt med 10 mill. kroner til nødvendige sikkerhetstiltak.
Det vises til omtale under kap. 41 post 1. Det foreslås
å redusere bevilgningen på post 45 med 9,6 mill. kroner.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med
76,7 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, foreslår å redusere bevilgningen
til Stortinget, større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med 10
mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en
økning på 66,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
41 | | Stortinget | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres, økes med | 66 700 000 |
| | fra kr 346 300 000 til kr 413 000 000» | |
Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter
seg til regjeringens forslag.
Som en følge av økt kontingentbidrag til Nordisk råd
foreslås det at bevilgningen på posten økes med 1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Stortingets administrasjon solgte i 2014 flere pendlerboliger
for til sammen vel 120 mill. kroner. Tidlig i 2015 ble ytterligere
én bolig solgt. Etter innspill fra Stortingets presidentskap foreslås
det derfor bevilget 3,5 mill. kroner på post 40 Salg av leiligheter.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Stortingets presidentskap har formidlet at det
er behov for å øke bevilgningen på posten med til sammen 3,4 mill.
kroner. Økningen gjelder følgende:
For å kunne ivareta de forpliktelsene Norge
har påtatt seg for forebyggingsmekanismene iht. tilleggsprotokoll
til FNs torturkonvensjon, anslås det et merbehov på 0,7 mill. kroner.
Uttrekket av merverdiavgift ved innføring av nettoordningen
for merverdiavgift er beregnet å ha vært 2,7 mill. kroner for høyt.
Store ombyggings- og rehabiliteringsarbeider i 2013 ga høyere avgiftsbelastning
enn normalt, nivået på husleien (som ikke er avgiftspliktig) har
økt kraftig og den nye forebyggingsenheten har høye, ikke-avgiftspliktige
reiseutgifter.
Særavgiftsforvaltningen i Toll- og avgiftsetaten skal
overføres til Skatteetaten fra 1. januar 2016. I saldert budsjett
2015 er det bevilget 40 mill. kroner til engangsutgifter i forbindelse
med overføringen, særlig knyttet til IT-tilpasninger.
Arbeidet med å overføre ansvaret for særavgiftene
til Skatteetaten er blitt mer ressurskrevende for Toll- og avgiftsetaten
enn først regnet med. Dette skyldes blant annet at det er blitt
avklart at det også er behov for IT-utvikling knyttet til innføring
av utsatt avregning av merverdiavgift. Videre må det utvikles et
eget register for valutadeklarasjon med tilhørende innrapporteringsmodul
og grensesnitt mot valutaregisteret som heretter skal driftes av
Skatteetaten. I tillegg kommer en del andre, engangs ekstrautgifter
til eksempelvis overføring av arkiver og tilganger, prosjektledelse
og organisasjonsmessige justeringer. Det foreslås derfor å øke bevilgningen
på posten med 25 mill. kroner. Den foreslåtte økningen vurderes
som nødvendig for at arbeidet med oppgaveoverføringen skal få tilstrekkelig
framdrift.
For å bidra i arbeidet med å kartlegge og utrede framtidig
grensesnitt mellom de to etatene ved håndteringen av særavgifter
og innførselsmerverdiavgift ble fire medarbeidere overført fra Toll-
og avgiftsetaten til Skatteetaten allerede 1. januar 2015. Utgifter til
lønn, arbeidsgiveravgift mv. anslås til 3,8 mill. kroner. Det foreslås
å redusere bevilgningen på kap. 1610 post 1 med dette beløpet, mot
tilsvarende økning på kap. 1618 Skatteetaten post 1 Driftsutgifter.
Regjeringen vil styrke Toll- og avgiftsetatens grensekontroll.
I Prop. 1 S (2012–2013) for Finansdepartementet ble Stortinget orientert
om at det skulle settes i gang et prøveprosjekt med bruk av utrykningsstatus
(blålys) i grensekontrollen i Tollregion Øst-Norge, og at prosjektet
ville bli evaluert etter to år. Prøveprosjektet startet sommeren
2013. Evalueringen av tiltaket er blitt framskyndet og er nå ferdigstilt.
I proposisjonen ble det redegjort for at regjeringen ville komme
tilbake med en orientering til Stortinget før en eventuell innføring
av utrykningsstatus på permanent basis.
Utrykningsstatus i grensekontrollen har i hovedsak
som formål å
sikre at tolltjenestebilene
på en sikker måte kan ta igjen kontrollobjekter.
- signalisere pålegg om stopp på en tydelig
og sikker måte.
øke sikkerheten for både tolltjenestemenn
og kontrollobjekter ved stans langs landevei.
Norge har over 120 ubemannede landeveis grenseoverganger.
Mobile grensekontrollpatruljer er, sammen med elektronisk tilstedeværelse
på grensen, en god og kostnadseffektiv kontrollform som Toll- og
avgiftsetaten satser på for framtiden. Bruk av blålys gjør denne
formen for kontroll vesentlig enklere og mer effektiv. Kontrollene
blir gjennomført på en sikrere måte, tar kortere tid og patruljer
kan dekke mye større områder.
Et premiss for prøveprosjektet var at Toll-
og avgiftsetaten ikke fikk adgang til å drive forfølgelse («biljakt»).
Slik forfølgelse er vesentlig mer ulykkesbelastet enn annen utrykningskjøring
og skaper uklare grenser mot politiet. Restriksjonene mot å drive forfølgelse
videreføres i den permanente ordningen.
Evalueringen viser at etatens tjenestemenn opplever
vesentlig bedre trafikksikkerhet ved tollkontroll langs landeveien
ved bruk av utrykningsstatus. Tiltaket vurderes som et viktig HMS-tiltak
for tolltjenestemenn ved landeveis grensekontroll. Det er ikke fra
noe hold rapportert om uønskede hendelser under prøveprosjektet.
Evalueringen påviser videre at den mobile kontrollen er blitt mer
effektiv. Utrykningspolitiet og flere politidistrikt har vært involvert
i prøveprosjektet og er positive til en permanent ordning. Det vises
blant annet til at det blir lettere å gjennomføre felles kontrollaksjoner
når tolltjenestemennene har tilnærmet like fullmakter som politiet.
Opplæringen av etatens tjenestemenn ble gjort i tett samarbeid med
Politihøgskolen.
Evalueringen gir et godt grunnlag for regjeringens
beslutning om at Toll- og avgiftsetaten permanent kan benytte seg
av utrykningskjøretøy i grensekontrollen. Ordningen med permanent
og landsdekkende utrykningsstatus for Toll- og avgiftsetatens kjøretøy
skal tre i kraft fra 1. juli 2015.
Tiltaket innebærer engangsutgifter i 2015 til
kursing av tjenestemenn på 2,6 mill. kroner. Det foreslås å øke
bevilgningen på post 1 med dette beløpet, mot tilsvarende reduksjon
under kap. 1610 post 45. Varige driftskostnader er anslått til om
lag 1,3 mill. kroner årlig fra og med 2016.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med
23,8 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser
til forslag fremmet i Innst. 2 S (2014–2015) om å utsette omorganiseringsprosessen
og overføringen av ansvar fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten,
og foreslår på denne bakgrunn at posten reduseres med 25 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår derfor
å redusere bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en reduksjon på 1,2 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 1 200 000 |
| | fra kr 1 542 392 000 til
kr 1 541 192 000» | |
Det vises til omtale under kap. 1610 post 1
om Bruk av utrykningskjøretøy i grensekontrollen. Permanent utrykningsstatus
i grensekontrollen innebærer engangsutgifter på 5,6 mill. kroner
til utstyr til kjøretøy. Disse utgiftene dekkes innenfor gjeldende bevilgning
på post 45. Videre er det behov for å omdisponere 2,6 mill. kroner
fra post 45 for å dekke merutgiftene til tiltaket på post 1. Bevilgningen
på post 45 foreslås derfor redusert med 2,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Skatteetaten vil i 2015 ha vesentlige merutgifter til
forberedelser av reformer. Både overføringen av skatteoppkreverfunksjonen
fra kommunene til Skatteetaten og overføringen av ansvaret for forvaltningsansvaret
for særavgiftene fra Toll- og avgiftsetaten gir engangsutgifter
til ombygging og tilrettelegging av lokaler, tilpasning av IT-systemer,
personaladministrative aktiviteter, programvarelisenser mv. Reformene
vil blant annet styrke evnen til å bekjempe økonomisk kriminalitet,
øke rettssikkerheten og bidra til mer effektiv ressursbruk.
Det er lagt til grunn at overføringen av skatteoppkreverfunksjonen
innebærer at om lag 1 000 årsverk overføres til Skatteetaten. For
overføringen av ansvaret for særavgiftene er det lagt til grunn
at om lag 350 årsverk overføres. Samlet er engangs merutgifter anslått
til vel 240 mill. kroner. I tillegg til disse engangsutgiftene ligger
det an til en større merutgift til nye programvarelisenser for Statens
innkrevingssentral etter innlemmingen i Skatteetaten fra 1. januar 2015,
som det ikke var tatt høyde for i budsjettforslaget for 2015. Hvor
stor denne merutgiften blir, er ikke endelig avklart.
I saldert budsjett 2015 er det bevilget 45 mill. kroner
til reformarbeidet, dels til nødvendige IT-tilpasninger, dels til
administrative merkostnader. Finansdepartementet legger til grunn
at en betydelig del av de engangsutgiftene som en nå regner med, dekkes
ved omprioriteringer innenfor vedtatt budsjett. En svært høy egenfinansiering
vil svekke effektene av oppgaveoverføringen på kort sikt og ytterligere
øke risikoen for at etatens resultater påvirkes negativt i omstillingsperioden.
Det foreslås derfor å øke avsetningen til engangsutgifter ved oppgaveoverføringene
med 120 mill. kroner.
Som omtalt under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten
ble det per 1. januar 2015 overført fire medarbeidere til Skatteetaten.
Til dekning av merutgiftene foreslås det å øke bevilgingen på kap.
1618 Skatteetaten post 1 med 3,8 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon
på kap. 1610 post 1.
Skatteetaten har tidligere inntektsført bl.a.
porto for forsendelser som etaten har trykket for Difi og Toll-
og avgiftsetaten. En har nå gått over til å utlikne kostnader og
refusjon ved bruk av nettoføring på en egen konto. Bevilgningene
på både kap. 1618 Skatteetaten post 1 Driftsutgifter, og kap. 4618
Skatteetaten post 3 Andre inntekter, foreslås derfor redusert med 6 mill.
kroner.
I saldert budsjett 2015 er bevilgningen til
EDAG-prosjektet/a-ordningen over kap. 1618 Skatteetaten fordelt
med 48,7 mill. kroner på post 1 Driftsutgifter og 130,4 mill. kroner
på post 22 Større IT-prosjekter. Denne delingen har vist seg uhensiktsmessig.
Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på post 1 med 48,7 mill.
kroner, mot en tilsvarende økning på post 22.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 69,1 mill.
kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår
å redusere bevilgningen til Skatteetaten, generelle innsparinger,
med 7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 62,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1618 | | Skatteetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 62 100 000 |
| | fra kr 4 872 776 000 til
kr 4 934 876 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Innst. 16 S (2014–2015) fra Kommunal- og forvaltningskomiteen
hvor Arbeiderpartiet fremmet forslag om å videreføre dagens ordning
med kommunalt ansvar for skatteinnkrevingen. På denne bakgrunn finner disse
medlemmer det heller ikke nødvendig med økte bevilgninger
til driftsutgifter i Skatteetaten i forbindelse med overtakelse
av særavgifter og kommunal skatteoppkreving, og foreslår at posten
reduseres med 120 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår derfor
å redusere bevilgningen med 127 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en reduksjon på 57,9 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1618 | | Skatteetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 57 900 000 |
| | fra kr 4 872 776 000 til
kr 4 814 876 000» | |
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at regjeringen har foreslått å overføre skatteoppkreverfunksjonen
fra kommunene til staten med virkning fra 1. januar 2016. Regjeringen
forutsetter at det er betydelige engangskostnader knyttet til denne
oppgaveoverføringen, og det er sannsynlig at kostnadene også er
vesentlig høyere enn regjeringen har forutsatt. Proposisjonen viser
allerede nå at det oppstår kostnader som departementet ikke har
«tatt høyde for».
Dette medlem støtter ikke dette
forslaget og viser i den sammenheng til sin begrunnelse i Prop. 120
L (2014–2015). Dette medlem foreslår at budsjettet
for Skatteetaten reduseres med 120 mill. kroner.
Dette medlem støtter heller ikke
forslaget om overføring av Tolletatens oppgaver og ansvar for særavgiftsforvaltningen
og innførselsmerverdiavgift og viser til sin merknad i forbindelse
med behandlingen av statsbudsjettet for 2015. Proposisjonen redegjør
også i dette tilfellet for en rekke uforutsette kostnader. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn at denne kostbare sentraliseringen
stanses og at bevilgningene til reformarbeidet trekkes inn. Dette medlem foreslår
at budsjettet for Skatteetaten reduseres med ytterligere 80 mill.
kroner.
Dette medlem reduserer i sum
bevilgningene med 200 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 137,9 mill. kroner i forhold til vedtatt
budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1618 | | Skatteetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 137 900 000 |
| | fra kr 4 872 776 000 til
kr 4 734 876 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
imot regjeringens planlagte reformer i Skatteetaten. Dette
medlem foreslår derfor en reduksjon på 120 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på
60 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1618 | | Skatteetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 50 900 000 |
| | fra kr 4 872 776 000 til
kr 4 821 876 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til tabell over egne forslag, hvor det
foreslås å øke bevilgningen til Skatteetaten med 5 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag, til tiltak mot økonomisk kriminalitet.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 5 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1618 | | Skatteetaten | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, økes med | 5 000 000 |
| | fra kr 157 700 000 til
kr 162 700 000» | |
Første innsending av a-meldingen som er utviklet
i prosjektet for elektronisk dialog med arbeidsgivere (EDAG), var
for januar 2015. Bruken av den nye meldingen ble større enn ventet,
antall feil lavere enn fryktet og støtte- og veiledningsbehovet
mindre enn anslått. Gjenstående risiko i prosjektet er derfor redusert.
Videre er det besluttet at et mindre element i EDAG-prosjektet ikke
skal gjennomføres. Samlet innebærer dette at bevilgningen til prosjektet
kan reduseres med 35,8 mill. kroner.
Som vist til under kap. 1618 post 1 har delingen av
bevilgningen til EDAG-prosjektet mellom postene 1 og 22 vist seg
å være uhensiktsmessig. Det foreslås å øke bevilgningen på post
22 med 48,7 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på post 1.
Prosjektet for modernisering av grunnlagsdata (MAG)
ble satt i gang i 2012 og ventes avsluttet i 2016. De løsninger
som er tatt i bruk hittil, har fungert tilfredsstillende. Risikobildet
har holdt seg stabilt lavt. Dette innebærer at bevilgningen til
prosjektet kan reduseres med 15,1 mill. kroner.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
med 6,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I Prop. 1 S (2014–2015) for Finansdepartementet omtales
utvikling av ny IKT-løsning for en samlet avgiftsforvaltning i Skatteetaten.
Prosjektet har siden fått navnet SAFIR. Arbeidet er igangsatt i
2015 med en bevilgning på 90,1 mill. kroner. Det forelå på budsjetteringstidspunktet
ikke tilstrekkelig prosjektdokumentasjon til å fastsette en kostnadsramme.
Det framgikk av proposisjonen at regjeringen ville komme tilbake
til Stortinget med et forslag til kostnadsramme når det foreligger
et fullstendig grunnlag.
I tråd med forslaget i proposisjonen er utviklingen
av SAFIR igangsatt, parallelt med at det er blitt arbeidet videre
med prosjektdokumentasjon. Prosjektstyringsgrunnlag og forslag til
kostnadsramme for SAFIR, herunder en usikkerhetsanalyse, er nå ferdigstilt.
Prosjektet har i denne forbindelse gjennomgått en ekstern kvalitetssikring.
Den eksterne vurderingen er utført i regi av Skatteetaten, men med utgangspunkt
i retningslinjene for Finansdepartementets kvalitetssikringsordning
for store statlige investeringer.
Prosjektets kostnadsramme er estimert til 710 mill.
kroner inkl. mva., med en styringsramme på 659 mill. kroner og en
usikkerhetsavsetning på 52 mill. kroner. Foreslått kostnadsramme
gir ikke behov for å endre bevilgningen til prosjektet i 2015.
PwC utreder på oppdrag fra Skattedirektoratet
de samfunnsøkonomiske konsekvensene av SAFIR. PwCs foreløpige anslag
viser en netto nåverdi (etter fratrekk for investeringskostnader)
for SAFIR på over 500 mill. kroner over 15 år, sammenliknet med om
TVIST-systemet skulle vært utviklet i Toll- og avgiftsetaten. Gevinstene
gjelder særlig forenklinger for næringsliv og innbyggere og lavere
utviklings- og driftskostnader. Skatteetaten skal ferdigstille en
gevinstrealiseringsplan i løpet av første kvartal 2016, etter at
oppgaver og ansatte knyttet til særavgiftsforvaltningen er overført
fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten.
Det foreslås at kostnadsrammen for SAFIR-prosjektet
settes til 710 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak,
jf. forslag til vedtak II Finansdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti går imot regjeringens
forslag.
Det vises til omtale av forslag om parallelljustering
pga. reduserte refusjonsinntekter under kap. 1618 Skatteetaten post
1 Driftsutgifter. Bevilgningen på kap. 4618 post 3, foreslås redusert
med 6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår
å redusere bevilgningen til SSB, generelle innsparinger, med 1 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon
på 1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1620 | | Statistisk sentralbyrå | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 1 000 000 |
| | fra kr 522 975 000 til kr 521 975 000» | |
Kommuner og fylkeskommuner kompenseres for merverdiavgift
på anskaffelser av varer og tjenester. Hensikten er at merverdiavgiften
i minst mulig grad skal påvirke kommunenes beslutninger om enten
å produsere avgiftspliktige tjenester med egne ansatte eller kjøpe
dem fra private.
Basert på regnskapstall vil utgiftene til merverdiavgiftskompensasjon
i 2015 bli lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Dette skyldes
i stor grad at virkningen av en regelverksendring fra 2013 (fjerning
av fritak for merverdiavgift for staten og for kommuner og fylkeskommuner
ved bygging og drift av kommunale veier og fylkesveier) er blitt
mindre enn tidligere anslått.
Bevilgningen på posten i saldert budsjett 2015
er 20 200 mill. kroner. Det foreslås at bevilgningen reduseres med
700 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Fra 1. januar 2015 ble det innført en ordning
med nettoføring av merverdiavgift i ordinære statlige forvaltningsorgan.
Nettoføringsordningen innebærer at forvaltningsorganene som inkluderes
i ordningen ikke belastes merverdiavgift for utgifter på postene 1–49
i sine budsjetter og regnskaper, men kan føre utgiftene til merverdiavgift
på et sentralt kapittel for merverdiavgift under Finansdepartementet
(kap. 1633 post 1).
Det er betydelig usikkerhet om bevilgningsbehovet
på kap. 1633 post 1 i 2015. Samtidig foreslås det i denne proposisjonen
flere endringer under departementene som berører ordningen med nettoføring
av merverdiavgift.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap.
1633 post 1 økt med 150 mill. kroner.
Komiteen foreslår
å redusere bevilgningen med 9,7 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 140,3 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett, som følge av at farledsprosjektet «Innseiling
Borg del II» ikke startes opp, og viser til at betaling for merverdiavgift
ligger på denne posten.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1633 | | Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning,
økes med | 140 300 000 |
| | fra kr 5 150 000 000 til kr 5 290 300 000» | |
Bevilgningen på kap. 2309 post 1 er motpost
til tilleggsbevilgninger til blant annet forhandlinger hvor staten
er part, herunder lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering av
pensjoner mv. i folketrygden, takstoppgjøret for privatpraktiserende
leger, fysioterapeuter og psykologer, og regulering av godtgjørelsen
til vernepliktige og til uforutsette utgifter. I saldert budsjett
var bevilgningen på posten 10,5 mrd. kroner.
Bevilgningsbehovet til inntekts- og trygdeoppgjør
mv. er usikkert og avhenger av utfallet av lønnsforhandlingene.
Lønnsvekstanslaget for 2015 er nå redusert til 2,7 pst. fra 3,3 pst.
i nasjonalbudsjettet 2015. Dette innebærer isolert sett at utgiftene
i 2015 til lønnsoppgjøret i staten og reguleringen av grunnbeløpet
i folketrygden blir lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.
Samtidig følger det av retningslinjene for trygdeoppgjøret at det
skal foretas etterregulering dersom lønnsveksten blir annerledes
enn lagt til grunn når trygdeoppgjøret gjennomføres. Det tekniske
beregningsutvalget for inntektsoppgjørene anslår lønnsveksten i
2014 til 3,1 pst., mens det i forbindelse med trygdeoppgjøret ble
lagt til grunn 3,3 pst. Også dette bidrar til å redusere bevilgningsbehovet
i 2015 på kap. 2309 post 1. Videre ble det i Gul bok 2015 på ymseposten
tatt høyde for bevilgningsbehov til fengselskapasitet i Nederland,
jf. at det i Prop. 92 LS (2014–2015) foreslås en bevilgning til
formålet under Justis- og beredskapsdepartementet.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen
på kap. 2309 post 1 redusert med til sammen 2,9 mrd. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, foreslår å redusere bevilgningen
med 99,9 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en reduksjon på 2 999,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2309 | | Tilfeldige utgifter | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 2 999 900 000 |
| | fra kr 10 458 033 000 til kr 7 458 133 000» | |
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår
å redusere bevilgningen med 1,1 mrd. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en reduksjon på 4 mrd. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2309 | | Tilfeldige utgifter | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 4 000 000 000 |
| | fra kr 10 458 033 000 til kr 6 458 033 000» | |
På denne posten føres betaling fra kunder når
Direktoratet for økonomistyring viderefakturerer utgifter til elektronisk
fakturabehandling, programvarevedlikehold og teknisk drift av lønnssystemet.
Ved innføringen av nettoordningen for merverdiavgift for statsforvaltningen
ble det ikke trukket ut anslått merverdiavgift på posten. Det er
nå avklart at disse utgiftene skal viderefaktureres uten merverdiavgift
og at avgiften skal belastes kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt
merverdiavgift. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på post
1 med 10 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Med hjemmel i § 2-3 i statistikkloven kan Statistisk
sentralbyrå ilegge tvangsmulkt ved overtredelse av opplysningsplikt.
I saldert budsjett 2015 er det lagt til grunn 10 mill. kroner i
inntekter fra slike mulkter. På bakgrunn av ny regnskapsinformasjon
foreslås bevilgningen økt med 5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På dette kapitlet inntektsføres uforutsette
inntekter det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. I saldert
budsjett 2015 er det på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29
Ymse bevilget 150 mill. kroner.
Inntektene anslås nå til 250 mill. kroner i
2015. Det økte inntektsanslaget skyldes blant annet større innbetalinger
fra Utenriksdepartementet som hovedsakelig gjelder tilbakeføring
av bistandsmidler.
Bevilgningen på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post
29 Ymse foreslås på dette grunnlag økt med 100 mill. kroner, til
250 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ifølge retningslinjer for Norges Banks årsoppgjørsdisposisjoner
skal eventuelt overskudd avsettes til bankens kursreguleringsfond
inntil fondet utgjør en viss størrelse av de av bankens innenlandske
og utenlandske aktiva som innebærer en kursrisiko for banken. Eventuelt
overskudd etter avsetninger til kursreguleringsfondet avsettes til
et overføringsfond.
Høy avkastning på bankens internasjonale reserver
i 2014 bidro til å bygge opp kursreguleringsfondet raskere enn tidligere
anslått. Ifølge retningslinjene skal det ved hvert årsoppgjør foretas
en overføring fra overføringsfondet til statskassen med et beløp svarende
til en tredel av innestående midler i overføringsfondet.
I Norges Banks årsmelding for 2014, framlagt 13. mars
2015, er overføringen fastslått til 10 419,2 mill. kroner. I saldert
budsjett 2015 er overføringen anslått til 3 000 mill. kroner. Den
viktigste årsaken til økningen er svekkelsen av NOK mot USD og EUR
i 4. kvartal 2014. Videre var aksjeavkastningen høy. Endringen innebærer
at bevilgningen på kap. 5351 post 85 må økes med 7 419,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På denne posten inntektsføres summen av avskrivninger
på statens kapital som bevilges på underpost 3 i statens forretningsdrift
(kap. 2445-2490). På bakgrunn av endringer på disse underpostene
foreslås bevilgningen på kap. 5491 post 30 økt med 158,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til endringer i overgangsreglene for uføre.
Se omtale i kapittel 2 i Prop. 120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-,
avgifts- og tollovgivinga. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn
redusert med 3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til endringer i overgangsreglene for uføre.
Se omtale i kapittel 2 i Prop. 120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-,
avgifts- og tollovgivinga. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn
redusert med 18 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Arveavgiften ble avviklet i forbindelse med
budsjettet for 2014, og den tidligere posten kap. 5506 Avgift av
arv og gaver, post 70 Avgift er ikke oppført med bevilgning i saldert
budsjett 2015. Det blir imidlertid fortsatt innbetalt arveavgift
bl.a. på grunn av tidkrevende saksbehandling av både private og
offentlige skiftesaker.
De tre første månedene i 2015 er det innbetalt
om lag 140 mill. kroner. Den tidligere posten foreslås bevilget
med 300 mill. kroner for 2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til forslag om iverksettelse av fritak
for merverdiavgift for leasing av elbiler og omsetning av batterier
til elbiler. Se omtale i kapittel 18 i Prop. 120 LS (2014–2015)
Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Bevilgningen foreslås
på denne bakgrunn redusert med 25 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår
å redusere tax-freekvoten og budsjetterer med 300 mill. kroner i
økte inntekter som følge av dette i forhold til regjeringens forslag.
Dette medlem viser til diskusjonen
om momsfritak for netthandel i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2015. Det viser seg nå at EU-kommisjonen har fremmet forslag
om å fjerne momsfritak på netthandel.
Dette medlem mener Norge bør
gjøre noe med momsfritaket snarest mulig. Det er meningsløst at
regjeringen først bidrar til at arbeidsplasser flagges ut, for deretter
å måtte innføre EU-regler som går i stikk motsatt retning. Det er
vanskelig å få norske arbeidsplasser i varehandelen tilbake når
de først er flagget ut.
Dette medlem foreslår å redusere
mva.-fritak for netthandel og budsjettere med 80 mill. kroner i økte
inntekter i forhold til regjeringens forslag.
Dette medlem foreslår å øke posten
med 380 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 355 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5521 | | Merverdiavgift | |
| 70 | Merverdiavgift, økes med | 355 000 000 |
| | fra kr 256 190 000 000 til kr 256 545 000 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til fjorårets meningsløse omlegging av taxfree-ordningen, som i
praksis er en subsidiering av alkoholen til landets mest ressurssterke
reisende. Dette medlem foreslår å reversere disse
endringene. Dette medlem foreslår derfor en reduksjon
på 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5521 | | Merverdiavgift | |
| 70 | Merverdiavgift, reduseres med | 10 000 000 |
| | fra kr 256 190 000 000 til kr 256 180 000 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at den største helsemessige utfordringen vi står overfor ikke
lenger er smittsomme sykdommer, men livsstilssykdommer. Risikofaktorene
er alkohol, tobakk, sukker, salt, fett og inaktivitet. Disse
medlemmer viser til at alkohol og tobakksavgifter kan helsemessig
begrunnes, og foreslår en moderat økning i disse avgiftene fra 1. juli 2015. Disse
medlemmer foreslår på denne bakgrunn at alkoholavgiften
økes med 3 pst., og posten følgelig økes med 95 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 95 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 95 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5526 | | Avgift på alkohol | |
| 70 | Avgift på alkohol, økes med | 95 000 000 |
| | fra kr 12 600 000 000 til
kr 12 695 000 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til fjorårets meningsløse omlegging av taxfree-ordningen, som i
praksis er en subsidiering av alkoholen til landets mest ressurssterke
reisende. Dette medlem foreslår å reversere disse
endringene. Dette medlem foreslår derfor en økning
på 75 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 75 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5526 | | Avgift på alkohol | |
| 70 | Avgift på alkohol, økes med | 75 000 000 |
| | fra kr 12 600 000 000 til
kr 12 675 000 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at den største helsemessige utfordringen vi står overfor ikke
lenger er smittsomme sykdommer, men livsstilssykdommer. Risikofaktorene
er alkohol, tobakk, sukker, salt, fett og inaktivitet. Disse
medlemmer viser til at alkohol og tobakksavgifter kan helsemessig
begrunnes, og foreslår en moderat økning i disse avgiftene fra 1. juli 2015. Disse
medlemmer foreslår på denne bakgrunn at tobakksavgiften
økes med 5 pst., og at kap. 5526 Avgift på tobakksvarer mv., post
70 Avgift på tobakksvarer mv. følgelig økes med 105 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 105 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 105 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5531 | | Avgift på tobakkvarer mv. | |
| 70 | Avgift på tobakkvarer mv., økes med | 105 000 000 |
| | fra kr 7 200 000 000 til
kr 7 305 000 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til fjorårets meningsløse omlegging av taxfree-ordningen, som i
praksis er en subsidiering av alkoholen til landets mest ressurssterke
reisende. Dette medlem foreslår å reversere disse
endringene. Dette medlem foreslår derfor en reduksjon
på 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5531 | | Avgift på tobakkvarer mv. | |
| 70 | Avgift på tobakkvarer mv., reduseres
med | 30 000 000 |
| | fra kr 7 200 000 000 til
kr 7 170 000 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
å reversere reduksjonen i engangsavgift på snøscooter og motorsykkel
fra 2014. Dette medlem foreslår videre å redusere innslagspunktet
i engangsavgiften fra 105 til 95 g/km. Dette medlem foreslår
derfor en økning på 350 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 350 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5536 | | Avgift på motorvogner mv. | |
| 71 | Engangsavgift, økes med | 350 000 000 |
| | fra kr 18 534 000 000 til
kr 18 884 000 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
å reversere fjorårets endringer i båtmotoravgift. Dette medlem foreslår
derfor en økning på 75 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 75 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5537 | | Avgifter på båter mv. | |
| 71 | (NY) Avgift på båtmotorer, bevilges
med | 75 000 000» |
Det vises til at Stortingets anmodningsvedtak
om avgiftslettelser for biodrivstoff ikke følges opp i revidert
nasjonalbudsjett 2015. Det vises også til utsatt iverksettelse av
økningen i omsetningspåbudet for biodrivstoff fra 3,5 til 5,5 pst.
Se omtale i kapittel 5 i Prop. 120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-,
avgifts- og tollovgivinga. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn
økt med 20 mill. kroner.
Komiteen viser til
avgiftsvedtak, jf. pkt 3.2 og pkt. 5B, og foreslår å redusere inntektene
fra veibruksavgift på bensin, endret avgift i henhold til enighet
om biodrivstoff, med 8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 12 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin, økes med | 12 000 000 |
| | fra kr 5 680 000 000 til
kr 5 692 000 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
videre til at regjeringen i statsbudsjettet for 2015 valgte ikke
å prisjustere drivstoffavgiften på bensin og diesel. Disse
medlemmer mener det kan forsvares å redusere avgifter for å
stimulere til å skifte ut forurensende biler med mindre forurensende
biler, men mener regjeringen sender feil signal når dette kombineres
med å redusere prisen på forurensning fra bilbruk. Disse
medlemmer foreslår på denne bakgrunn å prisjustere drivstoffavgiftene
med virkning fra 1. juli 2015, som innebærer en økning i kap. 5538
Veibruksavgift på drivstoff, post 70 Veibruksavgift på bensin, med
43,5 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 35,5 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 55,5 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin, økes med | 55 500 000 |
| | fra kr 5 680 000 000 til kr 5 735 500 000» | |
Det vises til at Stortingets anmodningsvedtak
om avgiftslettelser for biodrivstoff ikke følges opp i revidert
nasjonalbudsjett 2015. Det vises også til utsatt iverksettelse av
økningen i omsetningspåbudet for biodrivstoff fra 3,5 til 5,5 pst.
Se omtale i kapittel 5 i Prop. 120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-,
avgifts- og tollovgivinga.
Det vises også til forslag om redusert veibruksavgift
på autodiesel og biodiesel som oppfyller bærekraftskriteriene. Se
omtale i kapittel 5 i Prop. 120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-,
avgifts- og tollovgivinga.
Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert
med 401 mill. kroner.
Komiteen viser til
forslag til avgiftsvedtak, jf. pkt. 3.2 og pkt. 5B. Komiteen foreslår
å øke inntektene fra veibruksavgift på autodiesel, endret avgift som
følge av enighet om biodrivstoff, med 41 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 360 mill.
kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel, reduseres
med | 360 000 000 |
| | fra kr 11 090 000 000 til
kr 10 730 000 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
videre til at regjeringen i statsbudsjettet for 2015 valgte ikke
å prisjustere drivstoffavgiften på bensin og diesel. Disse
medlemmer mener det kan forsvares å redusere avgifter for å
stimulere til å skifte ut forurensende biler med mindre forurensende
biler, men mener regjeringen sender feil signal når dette kombineres
med å redusere prisen på forurensning fra bilbruk. Disse
medlemmer foreslår på denne bakgrunn å prisjustere drivstoffavgiftene
med virkning fra 1. juli 2015, som innebærer en økning i kap. 5538
Veibruksavgift på drivstoff, post 70 Veibruksavgift på autodiesel,
med 86,5 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 127,5 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en reduksjon på 273,5 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel, reduseres
med | 273 500 000 |
| | fra kr 11 090 000 000 til
kr 10 816 500 000» | |
Det vises til forslag om å oppheve vedtaket
om veibruksavgift på naturgass og LPG. Se omtale i kapittel 4 i
Prop. 120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.
Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 38 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til forslag om økt avgift på elektrisk kraft.
Se omtale i kapittel 8 i Prop. 120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-,
avgifts- og tollovgivinga. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn
økt med 75 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringens forslag om økt avgift på elektrisk kraft. Disse
medlemmer er fornøyd med at regjeringen vraker den svært
omstridte poseavgiften som regjeringen og samarbeidspartiene ble
enige om i fjor høst, men er kritisk til at den erstattes med økt
elavgift i stedet. Disse medlemmer viser til at det
i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti
og Venstre ble enighet om å øke den ordinære avgiftssatsen på elektrisk
kraft med 1 øre utover regjeringens forslag om prisjustering. Når
elavgiften nå i revidert nasjonalbudsjett økes på ny, betyr dette
igjen dyrere strøm for bedrifter og husholdninger. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet ikke støttet forslaget
i budsjettavtalen om økt elavgift, og heller ikke vil støtte den
nye foreslåtte økningen i revidert nasjonalbudsjett. Disse
medlemmer går på denne bakgrunn imot en økning i elavgiften,
og foreslår følgelig kap. 5541 Avgift på elektrisk kraft, post 70
Avgift på elektrisk kraft reduseres med 75 mill. kroner.
Disse medlemmer går derfor imot
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet registrerer
at regjeringen varsler at endringer i elavgiften for store datasentre
vil bli foreslått i statsbudsjettet for 2016.
Norge har særlig gode forutsetninger for slik virksomhet
med stor tilgang på fornybar energi, stabil geologi og stabilt politisk
styre. Danmark og Finland har inkludert tjenestesektoren i lav elavgiftsats,
og en tilsvarende prosess er i gang i Sverige.
Det er forventet en etablering av ca. 200 datasentre
med kraftbehov på over 5 MW i Norden frem mot 2020. For at Norge
skal kunne tiltrekke seg disse for etablering her i landet, mener dette
medlem at gode konkurransevilkår er av stor betydning, og
at rammebetingelsene for datasentre derfor må likestilles med annen
norsk kraftkrevende virksomhet.
Dette medlem mener at det haster
med å få på plass forbedrede rammevilkår og mer langsiktighet for
at flere datasentre skal bli lokalisert i Norge. Dette medlem vil
derfor foreslå at store datasentre, over 5 MW, skal ha samme elavgiftsats
som kraftkrevende industri fra 1. januar 2016, 0,45 øre per kWh.
Det vises til utsatt iverksettelse av økningen
i omsetningspåbudet for biodrivstoff fra 3,5 til 5,5 pst. Det vises
også til forslag om økt CO2-avgift på
autodiesel ilagt veibruksavgift. Se omtale i kapittel 5 i Prop.
120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.
Det vises videre til forslag om økt CO2-avgift på naturgass og LPG. Se omtale
i kapittel 6 i Prop. 120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-, avgifts-
og tollovgivinga.
Det vises også til forslag om fritak for CO2-avgift for hydrogen i naturgass og LPG.
Se omtale i kapittel 7 i Prop. 120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-,
avgifts- og tollovgivinga.
Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn økt med
624,5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til at økningen i omsetningspåbudet fra 3,5 pst. til 5,5 pst., gjør
at biodrivstoff fortrenger fossilt drivstoff. Biodrivstoff er fritatt
for CO2-avgift og dermed medfører dette
et provenytap fra CO2-avgiften. Flertallet foreslår
derfor å redusere inntektene fra CO2-avgift,
med 12 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 612,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter
mv. | |
| 70 | CO2-avgift,
økes med | 612 500 000 |
| | fra kr 5 790 500 000 til
kr 6 402 500 000» | |
Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til enigheten om biodrivstoff mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette medlem foreslår
i tillegg å øke CO2-avgiften med 20 øre,
og viser til omtale under kapittel 3.2.3. Dette medlem foreslår
derfor en økning på 538 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 1162,5 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter
mv. | |
| 70 | CO2-avgift,
økes med | 1 162 500 000 |
| | fra kr 5 790 000 000 til kr 6 952 500 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
å øke avgiften på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)
til et nivå som tilsvarer 500 kroner per tonn CO2-ekvivalenter
fra 1. juli. Dette medlem foreslår en økning på 70
mill. kroner i forhold til regjeringens forslag og tidligere vedtatt
budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5548 | | Miljøavgift på visse klimagasser | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og
perfluorkarboner (PFK), økes med | 70 000 000 |
| | fra kr 418 000 000 til kr 488 000 000» | |
Det vises til forslag om å oppheve Stortingets vedtak
om miljøavgift på plastposer og papirposer for 2015. Se omtale i
kapittel 3 i Prop. 120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-, avgifts-
og tollovgivinga. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med
900 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
tilfreds med at den såkalte miljøavgiften på plastposer og papirposer
som regjeringen forhandlet fram og vedtok sammen med Kristelig Folkeparti
og Venstre i statsbudsjettet for 2015, nå skrinlegges. Begrunnelsen
som framheves er at det i høringen om forslaget kom fram at den
vedtatte avgiften mangler miljøbegrunnelse. 80 pst. av bæreposene
som brukes i Norge gjenbrukes og utgjør ikke et forurensningsproblem
ifølge Statens forurensningstilsyn. Hensynet til miljø ble framhevet
av de fire partiene som hovedbegrunnelsen for å innføre avgiften
fra mars 2015. Disse medlemmer merker seg at det
ikke var en reell begrunnelse, og at vedtaket viste seg ikke å være
gjennomførbart i praksis. Disse medlemmer gikk ikke
inn for å innføre en miljøavgift på plast- og papirposer og er glad
for at den er skrinlagt. Disse medlemmer merker seg at
avgiftsvedtaket nå oppheves med et provenytap på 1 mrd. kroner 2015. Disse
medlemmer vil peker på at regjeringen, for å dekke inn de
tapte inntektene fra poseavgiften, blant annet foreslår å øke avgiften
på elektrisk kraft. Regjeringen anslår at husholdningene vil få
en økt strømavgift på 175 mill. kroner, tjenesteytende næringer
vil få en økt strømavgift på 100 mill. kroner og offentlig forvaltning 20
mill. kroner på årsbasis som følge av denne avgiftsøkningen. Disse
medlemmer mener det blir feil å belaste husholdningene og
næringslivet for regjeringens avgiftsblemme.
Det vises til forslag om å oppheve Stortingets vedtak
om miljøavgift på plastposer og papirposer for 2015. Se omtale i
kapittel 3 i Prop. 120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-, avgifts-
og tollovgivinga. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med
100 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at flytrafikken er voksende og bidrar til store utslipp av CO2. Dette medlem foreslår
derfor at det innføres en avgift på 100 kroner per flybillett fra
1. september i år. Dette medlem foreslår en økning
på 817 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag og tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5561 | | Flyseteavgift | |
| 70 | (NY) Flyseteavgift, bevilges med | 817 000 000» |
På denne posten inntektsføres summen av renter på
statens kapital som bevilges på underpost 4 i statens forretningsdrift
(kap. 2445–2490). På bakgrunn av endringer på disse underpostene
foreslås bevilgningen på kap. 5603 post 80 redusert med 3,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til endringer i overgangsreglene for uføre.
Se omtale i kapittel 2 i Prop. 120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-,
avgifts- og tollovgivinga. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn
redusert med 16 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Av den foreslåtte økningen på posten gjelder 21,4 mill.
kroner sikkerhetstiltak og leie av Grev Wedels Plass 1 (Militærhospitalet)
og istandsettelse av bygningen til kontorlokaler. Høsten 2014 ble
det inngått en leiekontrakt med Stiftelsen Militærhospitalet om
leie av Militærhospitalet på Grev Wedels plass 1 fra 15. august
2014 og 10 år framover. Bygningens beliggenhet i nærheten til Statsministerens
kontor og Forsvarsdepartementets lokaler gjør at det av sikkerhetsmessige
årsaker er ønskelig å ha kontroll over bygningen og bruken av den.
Leieutgiften for Militærhospitalet utgjør 6,4 mill. kroner pr. år.
I tillegg er de totale utgiftene knyttet til istandsetting av Militærhospitalet
som kontorlokaler 15 mill. kroner. Tiltakene er knyttet til elektronisk
sikring av bygget, IT-infrastruktur og andre bygningsmessige tilpasninger for
å kunne tilfredsstille minimumskrav til helse, miljø og sikkerhet.
Utgiftene på posten foreslås redusert med 0,4 mill.
kroner knyttet til korrigeringer ifm. avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.
Korrigeringen gjelder en rekke kapitler og poster under Forsvarsdepartementet.
Gjennom Stortingets behandling av Innst. 7 S (2014–2015)
ble innsparingskravet i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen
økt fra 0,5 pst. til 0,6 pst. av samtlige departementers driftsutgifter.
For Forsvarsdepartementets budsjett utgjorde dette 31,6 mill. kroner.
Reduksjonen ble innarbeidet på kap. 1760 post 45. I henhold til
intensjonen med reformen foreslås reduksjonen fordelt på driftsposter under
Forsvarsdepartementet, mot en tilsvarende bevilgningsøkning på kap.
1760 post 45. Det foreslås følgende fordeling av reduksjonen på
de ulike kapitler og poster: kap. 1700 post 1 (0,4 mill. kroner),
kap. 1710 post 1 (3,3 mill. kroner), kap. 1716 post 51 (0,2 mill.
kroner), kap. 1719 post 1 (0,3 mill. kroner), kap. 1720 post 1 (3,7 mill.
kroner), kap. 1721 post 1 (0,03 mill. kroner), kap. 1723 post 1
(0,2 mill. kroner), kap. 1725 post 1 (1,2 mill. kroner), kap. 1731 post
1 (6 mill. kroner), kap. 1732 post 1 (3,7 mill. kroner), kap. 1733
post 1 (4,8 mill. kroner), kap. 1734 post 1 (1,3 mill. kroner),
kap. 1735 post 1 (1,2 mill. kroner), kap. 1740 post 1 (2,6 mill.
kroner), kap. 1760 post 1 (1,1 mill. kroner), kap. 1790 post 1 (1,2 mill.
kroner) og kap. 1795 post 1 (0,3 mill. kroner).
Utgiftene på posten foreslås økt med 0,3 mill. kroner
ifm. bortsetting av renhold som er utsatt til 2016. I Prop. 1 S
(2014–2015) var det lagt til grunn at planlagt bortsetting av renholdstjenester
ville gi en samlet innsparing på Forsvarsdepartementets budsjett
på11 mill. kroner i 2015. Gjennomføringen av tiltaket har vist seg
å ta lengre tid enn forutsatt, og bortsettingen er utsatt til 2016.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningene på en rekke driftsposter
økt med til sammen 11 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på
kap. 1760 post 45. Økningen på 11 mill. kroner gjelder følgende
kap. og poster: kap. 1700 post 1 (0,3 mill. kroner), kap. 1720 post
1 (1 mill. kroner), kap. 1725 post 1 (0,5 mill. kroner), kap. 1731
post 1 (3,4 mill. kroner), kap. 1732 post 1 (1,2 mill. kroner),
kap. 1733 post 1 (2 mill. kroner), kap. 1734 post 1 (0,8 mill. kroner),
kap. 1740 post 1 (1,1 mill. kroner), kap. 1760 post 1 (0,1 mill.
kroner), kap. 1790 post 1 (0,1 mill. kroner) og kap. 1795 post 1
(0,6 mill. kroner).
Det foreslås en økning på 21,9 mill. kroner
til lønnsutgifter, husleie og andre driftsutgifter til Forsvarsdepartementets
lokaler på Akershus festning samt refusjon av utgifter for tilkobling
til sikkert nettverk for datakommunikasjon i regjeringen og mellom
departementene. Disse utgiftene motsvares av forslag om tilsvarende
økt inntektsbevilgning, jf. omtale under kap. 4700 post 1.
Videre foreslås det å omprioritere 7,1 mill.
kroner fra kap. 1760 post 45. Av beløpet gjelder 1,5 mill. kroner
forbedret sikkerhet ved situasjonssenteret i Forsvarsdepartementet,
0,6 mill. kroner merutgifter ifm. reforhandlet særavtale for stillinger
i utlandet og 5 mill. kroner til helse-, miljø- og sikkerhetstiltak
i ledelsesbygget.
Av den samlede økningen på posten gjelder 2 mill.
kroner utgifter til utvalget som skal utrede en modernisering av
verneplikten i tråd med Forsvarets behov (Vernepliktsutvalget).
Denne utgiftsøkningen motsvares av en tilsvarende reduksjon på kap.
1719 post 43.
Bevilgningen foreslås videre økt med 2,2 mill. kroner,
som omdisponeres fra kap. 1700 post 73, ifm. Disse utgiftene gjelder
lønn, godtgjørelser og husleie knyttet til kompetansereformen, jf.
omtale i Prop. 1 S (2014–2015) for Forsvarsdepartementet.
Bevilgningen foreslås økt med netto 54,5 mill. kroner.
Komiteen foreslår
å redusere bevilgningen til Grev Wedels Plass 1 Militærhospitalet
med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en
økning på 39,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1700 | | Forsvarsdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 39 454 000 |
| | fra kr 371 412 000 til kr 410 866 000» | |
Bevilgningen foreslås redusert med 2,2 mill.
kroner som en omdisponering til kap. 1700 post 1 knyttet til kompetansereformen,
jf. omtale under kap. 1700 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med netto 21,9 mill. kroner.
Av den samlede økningen gjelder 14,4 mill. kroner
viderefakturering av lønnsutgifter, husleie og andre driftsutgifter
til Forsvarsdepartementets lokaler på Akershus festning. Videre
foreslås det å øke bevilgningen med 7,5 mill. kroner knyttet til
brukerbetaling for tilkobling til sikkert nettverk for datakommunikasjonen
i regjeringen og mellom departementene.
De samlede merinntektene på 21,9 mill. kroner motsvares
av tilsvarende økte utgifter, jf. omtale under kap. 1700 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med netto 16,9 mill. kroner.
Bevilgningen foreslås økt med 20,3 mill. kroner, mot
tilsvarende økning under kap. 1710 post 47 til å dekke merbehov
knyttet til vedlikehold på eiendom, bygg og anlegg. Bevilgningen
foreslås videre redusert med 3,3 mill. kroner knyttet til avbyråkratiserings-
og effektiviseringsreformen, jf. omtale under kap. 1700 post 1.
Det er behov for fleksibilitet for å kunne håndtere eventuelle
forseringer og endringer i periodisering av betalinger som kan oppstå
ifm. byggingen av ny kampflybase på Ørland. Det foreslås derfor
at kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg, 47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres tilføres stikkordet kan nyttes under kap. 1761 post 47, jf.
forslag til romertallsvedtak. Forsvaret har allerede tilsvarende fleksibilitet
innenfor de samlede bevilgningene til materiellinvesteringer, ved
at kap. 1760 post 45 er tilført stikkordet kan
nyttes under 1761 post 45.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak
III Forsvarsdepartementet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens bevilgningsforslag jf. forslag til vedtak I.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har
merket seg at kommunikasjonsavdelingen i Forsvarsbygg har tjueén
ansatte, sammensatt av én kommunikasjonsdirektør, fem kommunikasjonssjefer
og femten kommunikasjonsrådgivere. Dette medlem foreslår
derfor en reduksjon på 12,8 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 4,1 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1710 | | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres, økes
med | 4 147 000 |
| | fra kr 3 317 685 000 til kr 3 321 832 000» | |
Bevilgningen foreslås økt med netto 161,2 mill. kroner.
I saldert budsjett 2015 ble det tatt høyde for
utgifter på 81,5 mill. kroner til nødstrømanlegg ved Statsministerens
kontor og Forsvarsdepartementets lokaler og 100 mill. kroner til
andre bygge- og anleggstiltak på kap. 1760 post 45. Det foreslås
å ompostere utgiftene på til sammen 181,5 mill. kroner til kap.
1710 post 47.
Videre foreslås bevilgningen på posten redusert med
20,3 mill. kroner som omdisponeres til kap. 1710 post 1 for å dekke
økt behov for vedlikehold på eiendom, bygg og anlegg.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås redusert med 0,2 mill.
kroner knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen,
jf. omtale under kap. 1700 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med netto 20,7 mill. kroner.
Jens Stoltenberg tiltrådte stillingen som generalsekretær
i NATO 1. oktober 2014. I den forbindelse vil det i perioden 1. oktober
2014 til 1. oktober 2018 påløpe merutgifter under Forsvarsdepartementet knyttet
til generalsekretærens personlige stab. Staben består av fem personer,
hvorav fire personer er tilsatt i Forsvarsdepartementet. Det økte
bevilgningsbehovet skal dekke utgiftene knyttet til ordinær lønn,
utbetalinger iht. særavtale om økonomiske vilkår for personell som
tjenestegjør ved stasjoner, NATO-staber og andre enheter i utlandet,
arbeidsgiveravgift, boligutgifter, skoleutgifter med mer. Det foreslås
en økning av bevilgningen på kap. 1719 post 1 på 8,2 mill. kroner
for å dekke disse merutgiftene.
Videre foreslås bevilgningen på posten økt med 2,7 mill.
kroner til arbeidet med en ekstern vurdering av effektiviseringspotensialet
i forsvarssektoren, 2,9 mill. kroner til en uavhengig ekspertgruppe
som skal bidra til debatten om Forsvarets forutsetninger for å løse
sine oppgaver i en endret sikkerhetspolitisk situasjon, 0,9 mill.
kroner til økte husleieutgifter for forsvarsattachéer grunnet svakere
kronekurs og 0,5 mill. kroner til dekking av merutgifter ifb. nye oppholdskort
på Joint Warfare Centre i Stavanger. For å dekke disse utgiftsøkningene
foreslås bevilgningen på kap. 1760 post 45 redusert tilsvarende.
Videre foreslås det å øke bevilgningen med 0,3 mill.
kroner til reisestøtte til pasienter ved Nasjonal Militær Poliklinikk
og Kontor for Psykiatri og Stressmestring, mot tilsvarende reduksjon
under kap. 1719 post 71.
Det foreslås videre å øke bevilgningen med 3,5 mill.
kroner til utgifter til historiske markeringer ifb. andre verdenskrig,
og 2 mill. kroner til et utvalg som er nedsatt ifb. revisjon av
sikkerhetsloven. For å dekke disse utgiftsøkningene foreslås bevilgningen på
kap. 1719 post 43 redusert tilsvarende.
Videre foreslås bevilgningen på posten redusert med
0,3 mill. kroner knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen,
jf. omtale under kap. 1700 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås redusert med netto 11 mill.
kroner.
Av den samlede foreslåtte bevilgningsreduksjonen
gjelder 7 mill. kroner utgifter til historiske markeringer ifb.
andre verdenskrig, som foreslås omdisponert til kap. 1719 post 1
(3,5 mill. kroner), kap. 1719 post 71 (2,5 mill. kroner) og kap.
1795, ny post 60 (1 mill. kroner).
Videre foreslås det å omdisponere 2 mill. kroner til
kap. 1719 post 1 til utgifter knyttet til revisjon av sikkerhetsloven.
Utgiftene på posten foreslås videre redusert
med 2 mill. kroner som inndekking for utgifter ifb. Vernepliktsutvalget
på kap. 1700 post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med netto 2,2 mill. kroner.
Av den samlede økningen gjelder 2,5 mill. kroner
utgifter til historiske markeringer ifb. andre verdenskrig, som
foreslås omdisponert fra kap. 1719 post 43.
Videre foreslås posten redusert med 0,3 mill. kroner
som inndekking for utgifter til reisestøtte til pasienter ved Nasjonal
Militær Poliklinikk/Kontor for Psykiatri og Stressmestring på kap.
1719 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås redusert med netto 94,9 mill.
kroner.
Bevilgningsbehovet på posten reduseres med 183,8 mill.
kroner som følge av fordeling av midler til gjennomføring av fellesøvelser
i 2015. Da budsjettforslaget for 2015 ble lagt fram for Stortinget, var
fordelingen av utgifter til fellesøvelser ikke endelig avklart.
I saldert budsjett 2015 er derfor midlene til gjennomføring av fellesøvelser
samlet på kap. 1720 post 1. Bevilgningen til fellesøvelser foreslås nå
fordelt på de kapitler hvor utgiftene påløper. Dette gjelder kap.
1731 post 1 (89,5 mill. kroner), kap. 1732 post 1 (40,2 mill. kroner),
kap. 1733 post 1 (34,1 mill. kroner), kap. 1734 post 1 (11 mill.
kroner), kap. 1735 post 21 (4,5 mill. kroner) og kap. 1740 post
1 (4,5 mill. kroner).
Bevilgningen foreslås videre redusert med 27,6 mill.
kroner som foreslås omdisponert til kap. 1740 post 1 til innkjøp
av reservedeler. Videre foreslås posten redusert med 10 mill. kroner
som omdisponeres til kap. 1733 post 1 for inndekking av Luftforsvarets
merutgifter for reparasjon av sprekkdannelser på F-16, jf. omtale
under kap. 1733 post 1.
Videre foreslås bevilgningen redusert med 23 mill.
kroner knyttet til overføring av oppgaver fra Forsvarets hovedkvarter
til Luftforsvaret, jf. tilsvarende økning på kap. 1733 post 1. Det
foreslås videre en reduksjon av bevilgningen med 4,2 mill. kroner knyttet
til en teknisk justering etter innføring av nettoordningen for merverdiavgift,
mot tilsvarende økning på kap. 1731 post 1. Videre foreslås det
å omdisponere til sammen 1,9 mill. kroner til utgifter knyttet til
Forsvarets havarikommisjon og opprettelse av PhD-stipendiatstillinger
ved Krigsskolen og Luftkrigsskolen, på hhv. kap. 1725 post 1, kap.
1731 post 1 og kap. 1733 post 1.
Bevilgningen foreslås også økt med 61,1 mill. kroner
knyttet til utgifter som motsvares av tilsvarende merinntekter,
jf. omtale under kap. 4720 post 1. Videre foreslås bevilgningen
økt med 57 mill. kroner knyttet til oppgradering av servere og videokonferanseutstyr
til Forsvarets graderte informasjonssystem. Disse merutgiftene foreslås
dekket ved en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1725 post
1 (2 mill. kroner) og kap. 1740 post 1 (55 mill. kroner).
Etter at Forsvarets spesialstyrker ble opprettet som
egen driftsenhet, har bevilgningen til formålet i hovedsak ligget
på kap. 1720 post 1. Imidlertid har bevilgning til eiendom, bygg
og anlegg samt materialforvaltning blitt liggende på andre budsjettkapitler. Bevilgningen
på kap. 1720 post 1 foreslås derfor økt med 17,5 mill. kroner knyttet
til budsjettekniske endringer og ompostering i forbindelse med opprettelsen
av Forsvarets spesialstyrker som egen driftssjef i Forsvaret. Det
foreslås tilsvarende bevilgningsreduksjoner under kap. 1731 post
1 (16,4 mill. kroner) og kap.1732 post 1 (1 mill. kroner). Det foreslås også
at 1 mill. kroner omposteres til kap. 1721 post 1 som teknisk endring
i denne forbindelse.
Bevilgningsbehovet på posten øker videre med 1,7 mill.
kroner knyttet til videreføring og styrking av omstillingsreformen
ved Institutt for forsvarsstudier som foreslås dekket ved tilsvarende
reduksjon på kap. 1760 post 45. Bevilgningsbehovet på posten øker
også med 20,8 mill. kroner knyttet til merutgifter til et pågående
Human Resources-prosjekt, som foreslås dekket ved en tilsvarende
reduksjon av bevilgningen på kap. 1760 post 45.
Det planlegges å installere en ny alarmsentral
på Haakonsvern med en forventet utgiftsramme på 1,4 mill. kroner.
Det foreslås å øke bevilgningen med 1,2 mill. kroner til formålet.
For å dekke disse utgiftene foreslås følgende bevilgningsreduksjoner:
kap. 1720 post 1 (0,2 mill. kroner), kap. 1725 post 1 (0,1 mill.
kroner), kap. 1731 post 1 (0,4 mill. kroner), kap. 1733 post 1 (0,3 mill.
kroner), kap. 1734 post 1 (0,1 mill. kroner) og kap. 1740 post 1
(0,3 mill. kroner).
Videre foreslås det å redusere bevilgningen
på posten med 3,7 mill. kroner knyttet til avbyråkratiserings- og
effektiviseringsreformen samt å øke bevilgningen med 1 mill. kroner
som følge av at bortsetting av renhold er utsatt til 2016, jf. omtale
under kap. 1700 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med netto 61,1 mill. kroner.
Av økningen gjelder 56,7 mill. kroner inntekter
i forbindelse med alliert trening og øving i Norge, og 7,4 mill.
kroner gjelder inntekter fra Utenriksdepartementet i forbindelse
med det regjeringsoppnevnte Afghanistan-utvalget. Inntektene medfører
tilsvarende økte utgifter, jf. kap. 1720 post 1.
Bevilgningen foreslås videre redusert med 3 mill.
kroner som følge av reduksjon i inntekter ved Flymedisinsk Institutt
og Troms Militære Sykehus.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med netto 5 mill.
kroner.
Av den samlede endringen på posten gjelder 3,9 mill.
kroner utgifter til stillinger og eiendom, bygg og anlegg som foreslås
omdisponert fra kap. 1740 post 1. Videre foreslås bevilgningen økt
med 0,5 mill. kroner knyttet til kurs ved Naval Postgraduate School,
mot tilsvarende reduksjon på kap. 1732 post 1. Bevilgningen foreslås
også økt med 1 mill. kroner som ompostering, jf. forklaring under kap.
1720 post 1. Bevilgningen foreslås videre redusert med 0,3 mill.
kroner som foreslås omdisponert til kap. 1740 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås redusert med 0,2 mill.
kroner som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen,
jf. nærmere omtale under kap. 1700 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med netto 6,6 mill. kroner.
Bevilgningen foreslås økt med 1,6 mill. kroner grunnet
merutgifter som motsvares av tilsvarende merinntekter, jf. omtale
under kap. 4725 post 1. Bevilgningen på posten foreslås videre økt
med 0,2 mill. kroner knyttet til Forsvarets havarikommisjon og 1,6 mill.
kroner knyttet til å besette tre nye rådgiverstillinger som skal
forsterke Forsvarets sikkerhetsavdelings evne til sikkerhetsklarering
av personell mot tilsvarende reduksjon på hhv. kap. 1720 post 1
og kap. 1740 post 1.
Bevilgningen foreslås videre økt med 6,6 mill. kroner
til inndekking av diverse økte fellesutgifter i Forsvaret, mot tilsvarende
reduksjon på kap. 1740 post 1. Videre foreslås det å redusere bevilgningen
på posten med 2,0 mill. kroner til omdisponering til kap. 1720 post
1, til oppgradering av servere og videokonferanseutstyr til Forsvarets
graderte informasjonssystem. Bevilgningen på posten foreslås også
redusert med 0,4 mill. kroner, som omdisponeres til kap. 1731 post
1, knyttet til utdanning av vernepliktige ved Vardøhus festning.
Utgiftene på posten foreslås videre redusert
med 0,1 mill. kroner som omdisponeres til kap. 1733 post 1 som inndekking
av Luftforsvarets merutgifter til reparasjon av sprekkdannelser
på F-16, jf. omtale under kap. 1733 post 1. Utgiftene på posten
foreslås videre redusert med 0,1 mill. kroner knyttet til opprettelsen
av alarmsentralen på Haakonsvern, jf. omtale under kap. 1720 post
1. I tillegg foreslås bevilgningen redusert med 1,2 mill. kroner
knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, og
økt med 0,5 mill. kroner som følge av at bortsetting av renhold
er utsatt til 2016, jf. omtale under kap. 1700 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 1,6 mill. kroner knyttet
til salg av språktjenester, som motsvares av tilsvarende utgifter
på kap. 1725 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 89,5 mill.
kroner som følge av fordeling av midler til gjennomføring av fellesøvelser
i 2015, jf. omtale under kap. 1720 post 1.
Regjeringen foreslår en tilleggsbevilgning på posten
på 4 mill. kroner til en beredskapsøvelse i Troms og Finnmark med
avdelinger fra Heimevernet og Hæren. Tiltaket tar utgangspunkt i
at Hæren deltar med en kompanistridsgruppe på om lag 150 befal og mannskaper,
og at Heimevernet deltar med enheter fra innsatsstyrkene. Formålet
med øvelsen er trening på vakthold, sikring og forsvar av strategiske
punkter. Det vil derfor være aktuelt å gjennomføre tiltaket som
en alarmøvelse for å teste enhetenes beredskapssystemer. Videre
er formålet med øvelsen å bidra til å øke den operative og beredskapsmessige
evnen i både Heimevernet og Hæren. Det legges opp til at øvelsen
gjennomføres høsten 2015 med en varighet på om lag en uke.
Øvrige forslag om endringer på posten utgjør
en netto reduksjon på 1 mill. kroner. I dette inngår forslag om
en økning på 4,2 mill. kroner knyttet til en teknisk justering etter
innføring av nettoordningen for merverdiavgift, mot tilsvarende
reduksjon under kap. 1720 post 1. Til sammen 3,8 mill. kroner foreslås
ompostert fra kap. 1732 post 1 og kap. 1733 post 1 som følge av
en omorganisering av bedriftshelsetjenesten. Posten foreslås videre
økt med 0,9 mill. kroner fra kap. 1720 post 1 knyttet til en PhD-stipendiatstilling
ved Krigsskolen og 0,4 mill. kroner fra kap. 1725 post 1 til utdanning
av vernepliktige ved Vardøhus festning. Bevilgningen på posten foreslås videre
økt med 29,1 mill. kroner ifb. Hærens deltagelse på en NATO-øvelse
i Polen i juni 2015. Midlene foreslås omdisponert fra kap. 1760
post 45. Videre foreslås bevilgningen på posten redusert med 16,4 mill.
kroner som omposteres til kap. 1720 post 1, ifb. opprettelsen av
Forsvarets spesialstyrker som egen driftsenhet.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 19,9 mill.
kroner som foreslås omdisponert til kap. 1733 post 1 som inndekking
for Luftforsvarets merutgifter for reparasjon av sprekkdannelser
på F-16, jf. omtale under kap. 1733 post 1. Utgiftene på posten foreslås
også redusert med 0,4 mill. kroner knyttet til opprettelse av alarmsentral
på Haakonsvern, jf. omtale under kap. 1720 post 1. Videre foreslås
bevilgningen økt med 3,4 mill. kroner som følge av at bortsetting
av renhold er utsatt til 2016 og redusert med 6,0 mill. kroner knyttet
til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, jf. omtale
under kap. 1700 post 1.
Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 92,5 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med netto 64,5 mill. kroner.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 40,2 mill.
kroner som følge av fordeling av midler til gjennomføring av fellesøvelser
i 2015, jf. omtale under kap. 1720 post 1 ovenfor.
Videre øker utgiftene med 9,6 mill. kroner mot tilsvarende
merinntekter, jf. omtale under kap. 4732 post 1. Bevilgningen på
posten foreslås videre økt med 1,6 mill. kroner som følge av en
nivåjustering av lønn og grad for vernepliktig akademisk befal,
som foreslås omdisponert fra kap. 1733 post 1. Videre foreslås det
at bevilgningen på posten øker med 0,4 mill. kroner knyttet til
overtakelse av ansvaret for vask og rens ved Haakonsvern orlogsstasjon,
mot tilsvarende reduksjon under kap. 1740 post 1.
Videre foreslås det å omprioritere 17 mill.
kroner fra kap. 1760 post 45 som inndekking for økte utgifter til
eiendom, bygg og anlegg ved Joint Warfare Centre i Stavanger.
Videre reduseres bevilgningsbehovet med 0,4 mill.
kroner knyttet til omorganisering av bedriftshelsetjenesten. Utgiftene
foreslås ompostert til kap. 1731 post 1.
Videre foreslås bevilgningen redusert med 0,5 mill.
kroner knyttet til kurs ved Naval Postgraduate School, som foreslås
overført til kap. 1721 post 1. Bevilgningen på posten foreslås redusert
med ytterligere 1 mill. kroner knyttet til ompostering i forbindelse
med opprettelsen av Forsvarets spesialstyrker som egen driftsenhet
i Forsvaret, jf. forslag om tilsvarende økning under kap. 1720 post
1.
Utgiftene på posten foreslås videre redusert
med 3,7 mill. kroner knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen
og økt med 1,2 mill. kroner som følge av at bortsetting av renhold
er utsatt til 2016, jf. omtale under kap. 1700 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 9,6 mill. kroner knyttet
til inntekter fra Joint Warfare Center i Stavanger. Inntektene motsvares
av tilsvarende utgifter, jf. kap. 1732 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningsbehovet på posten øker med 68,3 mill.
kroner til reparasjon av sprekkdannelser på F-16. F-16-flåten er
hardt rammet av sprekkdannelser i det som kan beskrives som kanten
på cockpiten, dvs. «rammen» rundt piloten. Den er en vital del av den
bærende konstruksjonen i nesen på flyet. Sprekker i denne delen
av flyet kan føre til brudd med alvorlige konsekvenser for pilot
og fly. Sprekkene på de norske flyene ble avdekket som en følge
av en inspeksjonsprosedyre utgitt av United States Airforce sommeren
2014. Problematikken med slike sprekker har vært kjent en stund,
men den amerikanske produsenten forutså ikke den hurtige økningen
av antall fly med sprekker. Tidligere prognose beskrev en gradvis økning
av noen få sprekktilfeller per år for F-16-flåten på verdensbasis.
På de norske F-16 ble det påvist sprekker på om lag 60 pst. av A-modellene
(en-seter) og 100 pst. av B-modellene (to-seter). For å holde F-16-systemet
operativt er det nødvendig å reparere sprekkene. Totalutgiftene
for reparasjonen er beregnet til 116 mill. kroner, hvorav 90 mill.
kroner kommer til utbetaling i 2015 og 26 mill. kroner i 2016. Av utgiftene
på 90 mill. kroner i 2015 foreslås 38,3 mill. kroner dekket inn
gjennom tilsvarende utgiftsreduksjoner på andre kapitler under Forsvarsdepartementets
budsjett, hhv. kap. 1720 post 1 (10,0 mill. kroner), kap. 1725 post
1 (0,1 mill. kroner), kap. 1731 post 1 (19,9 mill. kroner), og kap.
1740 post 1 (8,4 mill. kroner). Det foreslås videre en tilleggsbevilgning
på 30 mill. kroner på kap. 1733 post 1 i 2015 for å dekke deler
av merutgiftene. De resterende utgiftene på 21,7 mill. kroner dekkes
innenfor gjeldende bevilgning på posten.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 34,1 mill.
kroner som følge av fordeling av midler til gjennomføring av fellesøvelser
i 2015. Se omtale under kap. 1720 post 1.
Bevilgningen på posten foreslås videre økt med 23 mill.
kroner som følge av en overføring av oppgaver fra Forsvarets hovedkvarter
til Luftforsvaret, mot tilsvarende reduksjon under kap. 1720 post
1. Videre øker bevilgningsbehovet med 0,9 mill. kroner knyttet til
opprettelse av en PhD-stipendiatstilling ved Luftkrigsskolen, som
foreslås omdisponert fra kap. 1720 post 1. Bevilgningen foreslås
redusert med 3,4 mill. kroner som følge av en omorganisering av bedriftshelsetjenesten.
Disse utgiftene foreslås omdisponert til kap. 1731 post 1. Bevilgningen
foreslås videre redusert med 1,6 mill. kroner knyttet til nivåjustering
av lønn og grad for vernepliktig akademisk befal, mot tilsvarende
økning på kap. 1732 post 1.
Utgiftene på posten foreslås redusert med ytterligere
0,3 mill. kroner knyttet til opprettelsen av alarmsentral på Haakonsvern,
jf. omtale under kap. 1720 post 1. Videre foreslås bevilgningen
økt med 2 mill. kroner som følge av at bortsetting av renhold er
utsatt til 2016 og redusert med 4,8 mill. kroner knyttet til avbyråkratiserings-
og effektiviseringsreformen, jf. omtale under kap. 1700 post 1.
Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 118,1 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Forsvarsdepartementet legger opp til øving av alle
de 12 Heimevern-områdene i Finnmark i løpet av 2015. Dette innebærer
en økning på fire områder sammenliknet med gjeldende plan. Formålet
med ekstra øving er å øke den operative evnen og høyne det militære
aktivitetsnivået i Finnmark. Bevilgningen på posten foreslås i denne
forbindelse økt med 3,6 mill. kroner.
Det legges i tillegg opp til en beredskapsøvelse
i Troms og Finnmark med avdelinger fra Heimevernet og Hæren, jf.
omtale under kap. 1731 post 1. Bevilgningen på posten foreslås i
denne forbindelse økt med 2,1 mill. kroner.
Øvrige forslag om endringer på posten utgjør
en netto økning på 9,4 mill. kroner og er knyttet til omdisponeringer
og omposteringer til og fra diverse poster på Forsvarsdepartementets
budsjett. Herunder foreslås det å øke bevilgningen med 11 mill.
kroner som følge av fordeling av midler til gjennomføring av fellesøvelser
i 2015, jf. omtale under kap. 1720 post 1.
Videre foreslås bevilgningen redusert med 1 mill.
kroner som foreslås omdisponert til kap. 1740 post 1 for innkjøp
av reservedeler.
Utgiftene på posten foreslås videre redusert
med 0,1 mill. kroner knyttet til opprettelsen av alarmsentral på
Haakonsvern, jf. omtale under kap. 1720 post 1. Bevilgningen på
posten foreslås i tillegg økt med 0,8 mill. kroner som følge av
at bortsetting av renhold er utsatt til 2016 og redusert med 1,3 mill.
kroner knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen,
jf. omtale under kap. 1700 post 1.
Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 15,1 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet registrerer
at regjeringen foreslår å styrke øving og trening av Heimevernet
og Hæren i området Troms-Finnmark. Disse medlemmer viser
til sine merknader til budsjettet for 2015 jf. Innst. 2 S (2014–2015)
til Prop. 1 S (2014–2015) og vil særskilt understreke viktigheten
av at regjeringen følger opp og gjennomfører Langtidsplanen for
Forsvaret (LTP) i tråd med de økonomiske forutsetningene for planen,
og for å møte våre allianseforpliktelser etter NATO-toppmøtet i
Wales.
Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med netto
3,3 mill. kroner.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 4,5 mill.
kroner som følge av fordeling av bevilgning til fellesøvelser i
2015, jf. omtale under kap. 1720 post 1.
Utgiftene på posten foreslås videre redusert
med 1,2 mill. kroner knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen,
jf. omtale under kap. 1700 post 1.
Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med netto
99,1 mill. kroner.
Det foreslås å øke utgiftene på posten med 119,4 mill.
kroner mot tilsvarende merinntekter, jf. omtale under kap. 4740
post 1. Utgiftene knytter seg blant annet til Joint Warfare Centre
i Stavanger og refusjoner i forbindelse med øving og trening i Norge, jf.
nærmere omtale under kap. 4740 post 1.
Bevilgningen på posten foreslås videre økt med 4,5 mill.
kroner som følge av fordeling av bevilgning til fellesøvelser i
2015, jf. omtale under kap. 1720 post 1. Bevilgningen foreslås økt
med 50 mill. kroner til økt innkjøp av reservedeler. Som inndekking
for disse utgiftene foreslås det tilsvarende utgiftsreduksjoner
på en rekke poster under Forsvarsdepartementet: kap. 1720 post 1
(27,6 mill. kroner), kap. 1721 post 1 (0,3 mill. kroner), kap. 1734
post 1 (1 mill. kroner), kap. 1761 post 47 (7,1 mill. kroner) og
kap. 1791 post 1 (13,9 mill. kroner).
Videre foreslås bevilgningen økt med 3 mill.
kroner til merutgifter som følge av revidert utgiftsbane og utgiftsdeling
i et samarbeidsprosjekt mellom Norge og USA (The bilateral Marine
Corps Prepositioning Program-Norway). Som inndekking for denne utgiftsøkningen
foreslås en tilsvarende reduksjon på kap. 1760 post 45.
Videre foreslås bevilgningen på posten redusert med
55 mill. kroner, som foreslås omdisponert til kap. 1720 post 1,
knyttet til oppgradering av servere og videokonferanseutstyr til
Forsvarets informasjonssystem for gradert informasjon, jf. omtale
under kap. 1720 post 1.
Bevilgningen på posten foreslås videre redusert med
8,4 mill. kroner som omdisponeres til kap. 1733 post 1 som inndekking
for deler av Luftforsvarets merutgifter til reparasjon av sprekkdannelser
på F-16. jf. omtale under kap. 1733 post 1. Bevilgningen foreslås
i tillegg redusert med 3,9 mill. kroner knyttet til stillinger og
eiendom, bygg og anlegg ved Forsvarets spesialstyrker, som foreslås
omdisponert til kap. 1721 post 1. Bevilgningen foreslås videre redusert med
1,6 mill. kroner som foreslås omdisponert til kap. 1725 post 1,
til arbeidet med sikkerhetsklarering av personell ved Forsvarets
sikkerhetsavdeling. Videre foreslås det å omprioritere 6,6 mill.
kroner til kap. 1725 post 1, jf. omtale under kap. 1725 post 1. Bevilgningen
foreslås videre redusert med 0,4 mill. kroner, omdisponert til kap.
1732 post 1, knyttet til overtakelse av ansvaret for vask og rens
ved Haakonsvern orlogsstasjon.
Utgiftene på posten foreslås også redusert med 0,3 mill.
kroner knyttet til opprettelsen av alarmsentral på Haakonsvern,
jf. omtale under kap. 1720 post 1. Videre foreslås bevilgningen
økt med 1,1 mill. kroner som følge av at bortsetting av renhold
er utsatt til 2016 og redusert med 2,6 mill. kroner knyttet til
avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, jf. omtale underkap. 1700 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med netto 119,4 mill. kroner.
Av den samlede foreslåtte økningen er 111,8 mill.
kroner knyttet til inntekter fra Joint Warfare Centre i Stavanger.
Videre gjelder 4,1 mill. kroner økte refusjoner i forbindelse med
øving og trening i Norge, mens 3,2 mill. kroner gjelder økte leieinntekter
av materiell til Rygge sivile lufthavn og politiet, og 0,4 mill.
kroner kommer av økte refusjoner knyttet til bidrag fra USA som
forsterkning av Norge. Merinntektene motsvares av tilsvarende merutgifter,
jf. kap. 1740 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med netto 9,7 mill. kroner.
Bevilgningsbehovet på posten øker med 10,4 mill.
kroner som følge av foreslått omfordeling fra kap. 1760 post 45
i forbindelse med innføringen av nettoordning for merverdiavgift.
Videre foreslås det en økning på 1,2 mill. kroner knyttet til økte
utgifter mot tilsvarende merinntekter, jf. omtale under kap. 4760
post 1. Videre foreslås det at bevilgningen reduseres med 0,8 mill.
kroner knyttet til kjøp av jernbanevogner, mot tilsvarende økning
under kap. 1760 post 45.
Utgiftene på posten foreslås samtidig redusert med
1,1 mill. kroner knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen
og økt med 0,1 mill. kroner som følge av at bortsetting av renhold
er utsatt til 2016, jf. omtale under kap. 1700 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås redusert med netto 13,8 mill.
kroner.
Av den samlede reduksjonen gjelder 7,1 mill. kroner
forsinkelser i flere NATO-prosjekter, som foreslås omdisponert til
kap. 1760 post 45. Bevilgningen på posten foreslås videre redusert
med 6,7 mill. kroner, jf. tilsvarende reduserte inntekter under
kap. 4760 post 48.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 1 530
mill. kroner som omposteres til kap. 1761 post 45 for å dekke utgifter
til kampflyanskaffelsen i 2015. Tilsvarende beløp er overført fra
2014 og er siste del av avsetningen på 3 177 mill. kroner til kampflyutbetalinger,
jf. Prop. 28 S (2012–2013).
Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med
181,5 mill. kroner som omposteres til kap. 1710 post 47, jf. omtale
under kap. 1710 post 47.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med
ytterligere netto 46,5 mill. kroner.
Av den samlede reduksjonen gjelder 2,7 mill. kroner
en omdisponering til kap. 1719 post 1, knyttet til utgifter til
en ekstern vurdering av effektiviseringspotensialet i forsvarssektoren.
Bevilgningen foreslås videre redusert med 2,9 mill. kroner som foreslås
omdisponert til kap. 1719 post 1, til utgifter til en uavhengig
ekspertgruppe.
Videre foreslås det å redusere bevilgningen
på posten med 7,1 mill. kroner som foreslås omdisponert til kap.
1700 post 1, jf. nærmere omtale under kap. 1700 post 1.
Utgiftene på posten foreslås samtidig økt med 19,1 mill.
kroner, mot tilsvarende merinntekter fra erstatninger og konvensjonalbøter,
jf. omtale under kap. 4760 post 45. Videre foreslås bevilgningen
på posten økt med 6,1 mill. kroner knyttet til tilskudd til effektiviseringstiltak
ifb. kjøp av jernbanevogner, mot tilsvarende reduksjon under kap.
1719 post 1 (5,3 mill. kroner) og kap. 1760 post 1 (0,8 mill. kroner).
Bevilgningen på posten foreslås også økt med 7,1 mill.
kroner som foreslås omdisponert fra kap. 1760 post 44 til økte utgifter
som følge av valutakursendring, og økt med hhv. 4,1 mill. kroner
og 2,9 mill. kroner knyttet til mindrebehov på kap. 1760 postene
48 og 75.
Bevilgningen på posten foreslås videre redusert med
10,4 mill. kroner knyttet til innføringen av nettoordningen for
merverdiavgift som foreslås ompostert til kap. 1760 post 1. Bevilgningen
foreslås også redusert med 0,5 mill. kroner som foreslås omdisponert
til kap. 1719 post 1 til utgifter til produksjon av oppholdskort
til personell ved Joint Warfare Centre i Stavanger. Videre foreslås
bevilgningen på posten redusert med 0,9 mill. kroner, som omdisponeres
til kap. 1719 post 1 til husleieutgifter for forsvarsattacheer.
Bevilgningen på posten reduseres med ytterligere
20,8 mill. kroner som foreslås omdisponert til kap. 1720 post 1,
til et Human Resources-prosjekt. Bevilgningen foreslås også redusert
med 5 mill. kroner som foreslås omdisponert til kap. 1795 post 1,
til utstillinger ved Forsvarets museer. Bevilgningen på posten foreslås
videre redusert med 1,7 mill. kroner som foreslås omdisponert til
kap. 1720 post 1, til omstillingsforskning ved Institutt for forsvarsstudier. Videre
foreslås bevilgningen på posten redusert med 17 mill. kroner som
omdisponeres til kap. 1732 post 1, til utgifter til eiendom, bygg
og anlegg ved Joint Warfare Centre i Stavanger. Bevilgningen foreslås også
redusert med 3 mill. kroner som foreslås omdisponert til kap. 1740
post 1 ifb. utgifter knyttet til forhåndslagring av amerikansk materiell.
Bevilgningen foreslås redusert med ytterligere 29,1 mill. kroner som
foreslås omdisponert til kap. 1731 post 1, til deltakelse i en deployeringsøvelse
i NATO-regi (Very High Readiness Joint Task Force Test Bed).
Bevilgningen foreslås samtidig økt med 31,6 mill.
kroner knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen,
og redusert med 11 mill. kroner som følge av at bortsetting av renhold
er utsatt til 2016, jf. omtale under kap. 1700 post 1.
Samlet foreslås bevilgningen redusert med netto 1 758 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås redusert med netto 12,7 mill.
kroner.
Bevilgningen foreslås redusert med 8,6 mill.
kroner grunnet forsinkelser i flere NATO-prosjekter, jf. tilsvarende
inntektsreduksjon, jf. omtale under kap. 4760 post 48. Videre er
bevilgningsbehovet redusert med 4,1 mill. kroner som foreslås omdisponert
til kap. 1760 post 45.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 2,9 mill.
kroner som følge av lavere utgiftsprognoser for Norges bidrag i
2015. Utgiftene foreslås omdisponert til kap. 1760 post 45.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 1,2 mill. kroner knyttet
til refusjoner i forbindelse med oppgradering av Luftvern-missil
til Fridtjof Nansen-klassen fregatter og refusjoner i forbindelse
med sivilmilitær flymedisinsk evakueringskapasitet. Inntektene motsvares
av tilsvarende utgifter, jf. kap. 1760 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Posten foreslås opprettet med bevilgning på 19,1 mill.
kroner.
Det foreslås bevilget 8,3 mill. kroner knyttet
til inntekter fra erstatning fra UNITEAM, 1,8 mill. kroner knyttet
til konvensjonalbøter og 8,9 mill. kroner knyttet til brukerbetaling
for begrenset nett. Inntektene motsvares av tilsvarende utgifter.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås redusert med netto 15,3 mill.
kroner grunnet lavere refusjoner fra NATO enn forutsatt, jf. tilsvarende
reduserte utgifter under kap. 1760 post 48 (8,6 mill. kroner) og
under kap. 1760 post 44 (6,7 mill. kroner).
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 1 530 mill. kroner grunnet
overføring fra den tidligere avsetningen til kampfly på kap. 1760
post 45, jf. omtale under kap. 1760 post 45.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås redusert med 7,1 mill.
kroner som omprioriteres til kap. 1740 post 1, til innkjøp av reservedeler.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås redusert med netto 1,1 mill.
kroner.
Utgiftene på posten foreslås redusert med 1,2 mill.
kroner knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen,
og økt med 0,1 mill. kroner som følge av at bortsetting av renhold
er utsatt til 2016, jf. omtale under kap. 1700 post 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
prioritere nordområdene knyttet til beredskap, ressursforvaltning
og en tydelig og forutsigbar tilstedeværelse i våre nordlige havområder. Disse
medlemmer foreslår å styrke Kystvakten med 5 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag, til økt seiling i nord.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 3,93 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1790 | | Kystvakten | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 3 930 000 |
| | fra kr 1 034 780 000 til kr 1 038 710 000» | |
Bevilgningen foreslås økt med netto 55,3 mill. kroner.
Bevilgningen foreslås økt med 69,3 mill. kroner knyttet
til økt aktivitet, i henhold til iverksettingsdirektiv for redningshelikoptertjenesten
fra Justis- og beredskapsdepartementet, jf. forslag om en tilsvarende
inntektsøkning på kap. 4791 post 1. Bevilgningen på posten foreslås
videre redusert med 13,9 mill. kroner som foreslås omdisponert til
kap. 1740 post 1 til kjøp av reservedeler.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
å trekke norske styrker ut av Afghanistan. Dette medlem foreslår
derfor en reduksjon på 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1792 | | Norske styrker i utlandet | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 50 000 000 |
| | fra kr 570 367 000 til
kr 520 367 000» | |
Bevilgningen foreslås økt med 69,3 mill. kroner som
gjelder inntekter i henhold til iverksettingsdirektiv fra Justis-
og beredskapsdepartementet. Inntektene motsvares av tilsvarende
utgifter, jf. kap. 1791 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med netto 5,3 mill. kroner.
Av den samlede økningen gjelder 5 mill. kroner historiske
markeringer ifb. andre verdenskrig. Økningen motsvares av forslag
om tilsvarende utgiftsreduksjon under kap. 1760 post 45.
Utgiftene på posten foreslås videre redusert
med 0,3 mill. kroner knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen,
og økt med 0,6 mill. kroner som følge av at bortsetting av renhold
er utsatt til 2016, jf. omtale under kap. 1700 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til tilskudd til
historiske markeringer ifb. andre verdenskrig, angrepet på Norge
i 1940 og frigjøringen i 1945. Som inndekking for de økte utgiftene
foreslås bevilgningen på kap. 1719 post 43 redusert med tilsvarende beløp.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås følgende endringer i gjeldende
bestillingsfullmakter for 2015:
Bestillingsfullmakten for Hæren foreslås redusert
med 100 mill. kroner, fra 130 mill. kroner til 30 mill. kroner,
jf. forslag til romertallsvedtak.
Reduksjonen kommer som følge av at de bestillingene
det opprinnelige beløpet i fullmakten var ment å dekke, nå blir
ivaretatt av Forsvarets logistikkorganisasjon, som ikke har behov
for særskilte fullmakter ifb. bestillingene.
Bestillingsfullmakten for Sjøforsvaret foreslås økt
med 100 mill. kroner, fra 810 mill. kroner til 910 mill. kroner,
jf. forslag til romertallsvedtak. Økningen gjelder en forventet
økning av vedlikeholdsutgifter av Sjøforsvarets struktur. Dette
gjelder i hovedsak kontrakter mot ekstern leverandør for ivaretakelse
av Nansen-klasse og utvidelse av kontrakter.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II Forsvarsdepartementet.
I forbindelse med opprettelse av kap. 1719 Fellesutgifter
og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet, post
21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning, var
det lagt opp til at posten skulle ha stikkordet kan
overføres, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Ved en feil
ble imidlertid stikkordet ikke inkludert i vedtaksdelen av proposisjonen.
Det foreslås at posten tilføres stikkordet kan
overføres, jf. forslag om romertallsvedtak. Behovet for stikkordet knytter
seg til at det kan forekomme forskyvninger i utbetalingstidspunkt
og størrelsen på utbetalinger knyttet til kompensasjonsordningen
for veteraner.
Det foreslås videre også at kap. 1761 Nye kampfly med
baseløsning, 1 Driftsutgifter tilføres stikkordet kan
nyttes under kap. 1761 post 45, jf. forslag til romertallsvedtak.
Bevilgningen på kap. 1761 post 1 gjelder gjennomføringskostnadene
knyttet til kampflyanskaffelsen. Det er behov for økt fleksibilitet
innenfor den samlede bevilgningen til kampflyprogrammet, herunder
mellom driftsutgifter og anskaffelses og investeringsutgifter, på
hhv. post 1 og post 45. Behovet for økt fleksibilitet knytter seg
blant annet til at det er flere partnerland i kampflyprogrammet,
og at Norge således har begrenset mulighet til å påvirke framdriften og
eventuelle endringer i utbetalingsplaner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak
III Forsvarsdepartementet.
Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 9,8 mill.
kroner til å oppgradere og modernisere IKT-løsningen for de departementene
som er på felles IKT-plattform. Utgiftene foreslås delt mellom berørte
departementer og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon.
På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten
med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap.
510 post 45, jf. nærmere omtale under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Oljedirektoratet får økt arbeidsbelastning i
2015 i forbindelse med gjennomføringen av søknadsrunden for tildeling
i forhåndsdefinerte områder (TFO) og 23. konsesjonsrunde.
Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 2,5 mill.
kroner mot tilsvarende inntektsøkning under kap. 4810 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vil i 2015 bli høyere aktivitet i samarbeidsprosjektene
innenfor dataforvaltning og utvinningsteknologi, bistandsprosjekter
og utviklingsprogrammet Olje for utvikling enn tidligere forutsatt.
Det er blant annet inngått nye avtaler med Libanon og Kenya. Videre
er det aktivitet i 2014 som først er regnskapsført og innbetalt
i 2015.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 80 mill. kroner. Utgiftsøkningen motsvares av tilsvarende inntektsøkning
under kap. 4810 post 2.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
imot 23. konsesjonsrunde inntil det er klart hva av framtidig aktivitet
på norsk sokkel som vil være forenlig med målet om å begrense den globale
oppvarmingen til to grader. Dette medlem foreslår
derfor en reduksjon på 39 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 40,7 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1810 | | Oljedirektoratet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med | 40 750 000 |
| | fra kr 133 450 000 til
kr 174 200 000» | |
Det foreslås å øke bevilgningen med 2,5 mill. kroner.
Det vises til omtale og tilsvarende utgiftsøkning under kap. 1810
post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen med 80 mill. kroner.
Det vises til omtale og tilsvarende utgiftsøkning under kap. 1810
post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen til Petoro med
totalt 9,5 mill. kroner. Økningen skal dekke ekstern juridisk bistand
og annen teknisk bistand i pågående rettstvister. Videre skal det
innhentes ekstern kompetanse til Petoros arbeid med oppfølging av
modne felt.
Petoro har behov for ekstern juridisk bistand
og annen teknisk bistand i pågående rettstvister for å sikre statens
interesser (SDØE) mot økonomisk tap. Tvistene omhandler spørsmål
av teknisk karakter og gjelder blant annet avtaler regulert av forskrift
om andres bruk av innretninger. Det er uenighet om kostnadsfordeling
og kontantoppgjør. Samlet omstridt beløp anslås til om lag 800 mill.
kroner.
Petoro har siden 2012 blitt tilført økte bevilgninger
til oppfølging av modne felt for å realisere gjenværende reserver
og tilleggsressurser. Økningen i bevilgningen skal benyttes til
kjøp av ekstern kompetanse for gjennomføring av studier, modelleringer mv.
med sikte på å få gjennomført tiltak for økt utvinning i interessentskapene.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Norges Bank, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet,
Statoil ASA og Petoro AS har inngått avtaler som skal redusere statens
samlede utgifter til valutahåndtering ved overføring av SDØEs inntekter
fra petroleumssalg til Norges Bank.
Avtaleverket er under oppdatering, og det er
behov for å klargjøre ansvar. Dette gjelder blant annet krav om
erstatning for eventuelle tap som Norges Bank kan bli påført som
følge av feil i innrapportering av valutabeløp. Det har så langt
ikke vært hendelser som har medført erstatningskrav mot Petoro. Sannsynligheten
for slike hendelser er liten. Staten er direkte ansvarlig for de
forpliktelser Petoro pådrar seg ved kontrakt eller på annen måte,
jf. petroleumsloven § 11-3. Petoro er ikke tillagt noe løpende erstatningsansvar
i utførelsen av forvalteroppgavene for SDØE, men opptrer som en
agent for staten. Eventuelle dokumenterte tap for Norges Bank som kan
tilskrives Petoro må derfor dekkes av staten.
Det foreslås på denne bakgrunn at Olje- og energidepartementet
gis fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning eventuelle erstatninger
til Norges Bank under kap. 1815 Petoro AS, ny post 79 Erstatninger,
jf. forslag til romertallsvedtak. Erstatningsbeløpet skal beregnes
av Norges Bank basert på faktisk netto rentetap og eventuelt andre
dokumenterte kostnader. Stortinget vil bli orientert i etterkant
dersom fullmakten blir benyttet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak
II Olje- og energidepartementet.
Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) internasjonale
virksomhet skjer på oppdrag fra Norad og Utenriksdepartementet.
Praksis for behandling av fakturaer fra eksterne konsulenter skal endres.
Tidligere ble fakturaene betalt direkte av den aktuelle ambassaden.
Nå skal de betales av NVE. Endringen påvirker i hovedsak samarbeidsavtalene med
Myanmar, Liberia, Tanzania og Angola.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 45 mill. kroner. Utgiftsøkningen motsvares av tilsvarende inntektsøkning
under kap. 4820 post 2.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås at anleggsvirksomheten under Norges
vassdrags- og energidirektorat, NVE Anlegg, legges inn under nettoordningen
for merverdiavgift, jf. Finansdepartementets rundskriv R-116 Nettoføringsordning
for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 8 mill. kroner. Reduksjonen
tilsvarer anslaget på merverdiavgift som i dag viderefaktureres
forvaltningen fra NVE Anlegg og som heretter vil bli belastet kap.
1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift.
Videre foreslås det å redusere bevilgningen
med 20 mill. kroner knyttet til engangskompensasjon til kommunene
Rauma og Stranda, jf. nærmere omtale under kap. 1820 post 60, og
3 mill. kroner knyttet til sluttoppgjør for overtakelse av fjellskredovervåkingen,
jf. nærmere omtale under kap. 1820 post 75.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
med 31 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er behov for bedre kartlegging av flom- og skredfaren rundt
omkring i norske kommuner, og at dette arbeidet blir mer og mer viktig
på grunn av klimaendringene. I en tid med nedgangstider i norsk
oljenæring, vil en satsing på kartlegging kunne bruke tilgjengelige
kompetanseressurser innen geologiske fag. Dette medlem foreslår
derfor en økning på 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 19 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | |
| 22 | Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 72,
økes med | 19 000 000 |
| | fra kr 367 404 000 til
kr 386 404 000» | |
I Innst. 9 S (2014–2015) uttalte en enstemmig energi-
og miljøkomité følgende:
«Komiteen er tilfreds med at regjeringen legger opp
til at staten skal overta overvåkingsvirksomheten til Åknes/Tafjord
IKS (ÅTB) og Nordnorsk fjellovervåking IKS (NNFO). Komiteen mener
i den sammenheng at Stranda og Rauma kommuner bør gis en rimelig
kompensasjon for pådratte investeringskostnader som kommunene har
dekket gjennom låneopptak, og ber regjeringen prioritere dette innenfor
gjeldende budsjettrammer.»
Kommunene har i brev til Olje- og energidepartementet
opplyst at saldo per 31. desember 2014 på de aktuelle lånene er
om lag 22,9 mill. kroner for Stranda og om lag 16,6 mill. kroner
for Rauma. I sum utgjør dette i underkant av 40 mill. kroner. Stranda kommunes
lån skriver seg helt tilbake til 2007, før NVE overtok det nasjonale
skredansvaret. Rauma kommunes låneopptak er av nyere dato.
Med bakgrunn i ovennevnte foreslår regjeringen at
kommunene Stranda og Rauma gis en engangskompensasjon på 10 mill.
kroner hver, for utgifter til fjellovervåking. Merutgiften dekkes
inn ved omdisponering av midler fra kap. 1820 post 22.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 20 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Fra 1. januar 2015 overtok Norges vassdrags-
og energidirektorat (NVE) ansvaret for fjellskredovervåkingen i
Norge. I forbindelse med NVEs overtakelse av fjellskredovervåkingen
er det foretatt et sluttoppgjør som innebærer utbetaling av om lag
3 mill. kroner til Åknes/Tafjord IKS og Nordnorsk fjellovervåking
i 2015.
Det foreslås på denne bakgrunn å bevilge 3 mill. kroner
i 2015 til ovennevnte formål. Forslaget motsvares av tilsvarende
reduksjon på kap. 1820 post 22.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen med 45 mill. kroner.
Det vises til omtale og tilsvarende utgiftsøkning under kap. 1820
post 21 Spesielle driftsutgifter.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Staten skal selge de hjemfalte rettighetene
i Hjerdøla i Tinn kommune. Overføringsanleggene består av et inntaksarrangement
i sidevassdraget Hjerdøla og en overføringstunnel til Skarfossdammen
i hovedvassdraget Måna. A/S Rjukanfos (nå Hydro Energi AS) ble ved
kgl.res. 7. november 1947 gitt konsesjon for erverv og overføring
av sidevassdraget Hjerdøla til Skarfossdammen i hovedvassdraget
Måna. Overføringen tilsvarer en gjennomsnittlig produsert energimengde
på 14 GWh/år, som blir nyttiggjort i Vemork kraftverk. Kraftverket
eies av Hydro.
Salg av statseiendom skal skje i samsvar med
avhendingsinstruksen fastsatt ved kgl.res. 19. desember 1997. Avhendingen
kan skje ved direkte salg når det bare er én aktuell kjøper, jf.
Instruksen pkt. 3.4. Hydro er eneste aktuelle kjøper av reguleringsanleggene
og avhendingen skjer derfor ved direkte salg basert på teknisk verdi.
Drift av reguleringsanlegg er basert på selvkost og verdien henger
sammen med fallrettighetene. Anleggene har en beregnet teknisk verdi
på 9,5 mill. kroner.
Staten ved Olje- og energidepartementet og Hydro
Energi AS er ved avtale av 17. mars 2015 blitt enige om at Hydro
kjøper de hjemfalte anleggene for 9,5 mill. kroner som tilsvarer
anleggenes tekniske verdi, jf. kap. 4821 post 40. Kontrakten forutsetter
at Øst-Telemarkens Brukseierforening gis ny reguleringskonsesjon
for overføringen av Hjerdøla til Skarfossdammen i Måna. Videre forutsetter
gjennomføringen av kontrakten Stortingets samtykke.
En tredjedel av verdien av anleggene skal tildeles Tinn
kommune hvor vannfallet og reguleringsanleggene ligger, slik vassdragslovgivningen
bestemmer.
Det foreslås på denne bakgrunn å bevilge 3,2 mill.
kroner i overføring til Tinn kommune.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås en inntektsbevilgning på 9,5 mill. kroner
fra salget av de hjemfalte reguleringsanleggene i Hjerdøla, jf.
omtale ovenfor.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer
at regjeringens varslede skattefradragsordning for energitiltak
i husholdningene inntil videre er realisert som en rettighetsbasert støtteordning
gjennom Enova. Ordningen inkluderer i prinsippet også støtte til
installering av solenergi. Dette medlem mener at
det viktigste uansett hvilken ordning man velger å innføre, er at
ordningen faktisk utløser investeringer. Da må terskelen for å bruke
ordningen være lav og støtten må være attraktiv for husholdningene.
Derfor er det skuffende at per 30. mars i år var bare seks søknader
sendt inn til Enova for støtte av installering av solceller, og
det tyder på at ordningen ikke er en suksess for å utløse de omfattende
investeringene som trengs for å få en klimasatsing for norske hus.
Erfaringene fra Enovas ordning så langt viser en støttegrad på om
lag 10 pst., mens ordningen i Oslo kommune har om lag 40 pst. støttenivå. Dette
medlem mener at en klimasatsing for norske husholdninger
også kunne bidratt til å fremme aktivitet og næringsutvikling i
en tid da Norge trenger flere ben å stå på enn oljebasert næring. Dette
medlem foreslår derfor en økning på 100 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 100 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1825 | | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | |
| 32 | (NY) Rettighetsbaserte energitiltak,
bevilges med | 100 000 000» |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, foreslår å redusere bevilgningen
til energi- og petroleumsforskning med 10 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 10 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd,
reduseres med | 10 000 000 |
| | fra kr 694 326 000 til
kr 684 326 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at de frigjorte ressursene brukes på framtidsrettede programmer
for ny fornybar industri og teknologi.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
å kutte i INTSOK, og bruke ressursene på framtidsrettede programmer
for ny fornybar industri og teknologi. Dette medlem foreslår
derfor en reduksjon på 8,5 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 8,5 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | |
| 72 | Tilskudd til INTSOK, reduseres med | 8 500 000 |
| | fra kr 17 000 000 til kr 8 500 000» | |
Regjeringens strategi for arbeidet med CO2-håndtering ble lagt fram i Prop. 1 S
(2014–2015) Olje- og energidepartementet. Strategien følger opp
regjeringens ambisjon om å realisere minst ett fullskalaanlegg for
fangst og lagring av CO2 innen 2020. Muligheter
både i Norge og i utlandet blir undersøkt. Regjeringen har på forespørsel
fra Europakommisjonen svart at Norge er innstilt på å delta i et
samarbeid for å medvirke til å realisere et europeisk CO2-fangst- og lagringsprosjekt. Nederland,
Tyskland og Frankrike har også svart positivt på tilsvarende forespørsler. ROAD-prosjektet
i Nederland er i dag det mest modne prosjektet i Europa og vil være
en aktuell kandidat, jf. omtale i Prop. 1 S (2014–2015) Olje- og
energidepartementet.
Samtidig kartlegges mulighetene for å realisere fullskala
demonstrasjon i Norge. Gassnovas idéstudie av mulighetene for realisering
av et fullskala demonstrasjonsanlegg i Norge ble overlevert departementet
4. mai 2015. Formålet er å klargjøre om det er grunnlag for å sette
i gang et industrielt prosjektmodningsløp for et CO2-håndteringsprosjekt.
Utredningen til Gassnova viser at tilfanget av mulige fullskala demonstrasjonsprosjekt
i Norge er lite, men Gassnova har identifisert industrielle aktører
som kan være interessert i å delta i videre studier av fangst på
sine anlegg.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
i statsbudsjettet for 2016 med sin vurdering av Gassnovas utredning
og plan for realisering av fullskalaambisjonen.
Utgiftene til det videre arbeidet dekkes over
kap. 1840 postene 21, 70 og 74. Anslagene for de ulike oppdragene
og fasene av studiene er usikre og det er behov for å se budsjettmidlene
i sammenheng. Det foreslås på denne bakgrunn at kap. 1840 post 21
tilføyes stikkordet «kan nyttes under postene
70 og 74» og at kap. 1840 post 70 tilføyes stikkordet «kan nyttes under post74»,
jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak
III Olje- og energidepartementet.
For tabell 1.1 Endring av bevilgninger under
kap. 2440 og 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(i mill. kroner), vises det til proposisjonen.
Bevilgningen under kap. 2440, post 30 Investeringer
foreslås redusert med 9 000 mill. kroner, til 29 000 mill. kroner.
Reduksjonen skyldes i hovedsak usikkerheten ved framdriften til
flere prosjekter som følge av sterk kostnadsøkning i oljeindustrien
og et betydelig fall i olje- og gassprisene. Redusert produksjonsboring
på Troll og Åsgard, reduserte driftsinvesteringer på Tordis/Vigdis
og en forskyvning av aktivitet for Johan Sverdrup-prosjektet bidrar
til reduksjonen. Petoro har i tillegg justert ned investeringsanslaget
på porteføljenivå begrunnet med stor usikkerhet til aktivitetsnivå
og framdrift i pågående og nye prosjekter. De største investeringene
for SDØE i 2015 er knyttet til feltene Troll, Gullfaks, Oseberg,
Martin Linge og Johan Sverdrup.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.1 Driftsinntekter
er redusert med 36 500 mill. kroner, til 152 300 mill. kroner. Reduksjonen
skyldes lavere prisforutsetninger. Anslagene baserer seg på en oljepris
for 2015 på 480 kroner per fat sammenlignet med 650 kroner per fat
i saldert budsjett 2015.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.2 Driftsutgifter
er redusert med 1 100 mill. kroner, til 32 300 mill. kroner. Reduksjonen
skyldes justeringer i kostnadene på flere felt og anlegg samt reduserte
kostnader til kjøp av gass for videresalg. De største endringene
skyldes reduserte kostnader for ordinær drift og vedlikehold på
Oseberg, Troll og Gassled.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.3 Lete- og
feltutviklingskostnader er redusert med 400 mill. kroner, til 1 600
mill. kroner. Reduksjonen skyldes endringer i boreplaner og prioritering
av brønner.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.4 Avskrivninger
er redusert med 4 300 mill. kroner, til 22 400 mill. kroner. Reduksjonen
skyldes lavere investeringer og endringer i reserver og produksjon.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.5 Renter av
statens kapital er redusert med 1 600 mill. kroner, til 4 100 mill.
kroner. Reduksjonen skyldes en oppdatering av anslaget for statens
faste kapital som følge av lavere investeringer i 2014 og 2015.
Ovennevnte endringer i underposter medfører
at SDØEs anslåtte driftsresultat er redusert med 29 100 mill. kroner,
fra 121 000 mill. kroner til 91 900 mill. kroner.
Netto kontantstrøm fra SDØE er redusert fra 115 400
mill. kroner til 89 400 mill. kroner, en reduksjon på 26 000 mill.
kroner fra saldert budsjett 2015.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For tabell 1.2 Endring av bevilgning under kap. 2490
NVE Anlegg (i 1 000 kr), vises det til proposisjonen.
Norges vassdrags- og energidirektorats anleggsvirksomhet,
NVE Anlegg, som er en del av forvaltningsorganet NVE, foreslås lagt
inn under nettoordningen for merverdiavgift, jf. Finansdepartementets rundskriv
R-116 Nettoføringsordning for budsjettering og regnskapsføring av
merverdiavgift i statsforvaltningen. På denne bakgrunn foreslås
det å redusere bruttobevilgningene med 9 mill. kroner.
Anslaget under kap. 2490, underpost 24.1 Driftsinntekter
er økt med netto 1 mill. kroner, til 68 mill. kroner. Anslagsøkningen
skyldes høyere aktivitet etter flommen på Vestlandet i 2014 (10 mill.
kroner), som delvis motvirkes av at NVE Anlegg inkluderes i nettoordningen
for merverdiavgift (9 mill. kroner).
Anslaget under kap. 2490, underpost 24.2 Driftsutgifter
er økt med netto 1,9 mill. kroner, til 63,2 mill. kroner. Anslagsøkningen
skyldes høyere aktivitet etter flommen på Vestlandet i 2014 (10,9 mill.
kroner), som delvis motvirkes av at NVE Anlegg inkluderes i nettoordningen
for merverdiavgift (9 mill. kroner).
Anslaget under kap. 2490, underpost 24.3 Avskrivninger
er redusert med 0,5 mill. kroner, til 4,5 mill. kroner. Reduksjonen
skyldes lavere investeringer i 2014 enn tidligere antatt.
Anslaget under kap. 2490, underpost 24.4 Renter av
statens kapital er redusert med 0,4 mill. kroner, til 0,3 mill.
kroner. Reduksjonen skyldes lavere rentegrunnlag enn tidligere beregnet.
Ovennevnte endringer i underposter fører ikke
til endring i NVE Anleggs anslåtte driftsresultat.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
NVE Anlegg inkluderes i nettoordningen for merverdiavgift,
jf. omtale under kap. 2490 post 24. Det foreslås derfor å redusere
bevilgningen med 0,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Konsernets overskudd etter skatt for 2014, justert for
endring i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt, ble 1 284 mill.
kroner. For regnskapsåret 2014 er utbyttet fastsatt til 25 pst.
av konsernets årsresultat etter skatt, justert for endring i saldo
for mer-/mindreinntekt etter skatt.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 34 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Statoil ASA betaler kvartalsvise utbytter. Styret vedtar
utbytte for første, andre og tredje kvartal basert på fullmakt fra
generalforsamlingen. Utbytte for fjerde kvartal (og samlet årlig)
vedtas av generalforsamlingen basert på styrets anbefaling. Utbetalingen av
utbytte skjer om lag fire måneder etter at utbytte annonseres i
forbindelse med framleggelsen av selskapets kvartalsresultater.
Utbytte for tredje og fjerde kvartal 2014 og første og andre kvartal
2015 utbetales i 2015. Statoil har utbetalt et utbytte på 1,80 kroner
per aksje for tredje kvartal 2014. Statoil har foreslått et tilsvarende
utbytte for fjerde kvartal 2014 på 1,80 kroner per aksje, med intensjon
om å utbetale et stabilt utbytte for de tre første kvartalene i
2015. Det legges derfor til grunn et tilsvarende utbytte per aksje for
resterende kvartaler som utbetales i 2015.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 427 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 1
I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 1 200 000 |
| | fra kr 1 542 392 000 til kr 1 541 192 000 | |
Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 2
I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
2445 | | Statsbygg | |
| 34 | Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres, økes med | 204 000 000 |
| | fra kr 450 000 000 til kr 654 000 000 | |
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 3
I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
21 | | Statsrådet | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 4 900 000 |
| | fra kr 154 549 000 til kr 159 449 000 | |
260 | | Universiteter og høyskoler | |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler,
økes med | 97 104 000 |
| | fra kr 29 829 046 000 til kr 29 926 150 000 | |
270 | | Internasjonal mobilitet og sosiale formål
for studenter | |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, økes med | 17 100 000 |
| | fra kr 408 500 000 til kr 425 600 000 | |
320 | | Allmenne kulturformål | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg,
kan overføres, økes med | 10 000 000 |
| | fra kr 210 216 000 til kr 220 216 000 | |
328 | | Museums- og andre kulturvernformål | |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket, økes
med | 5 500 000 |
| | fra kr 1 082 552 000 til kr 1 088 052 000 | |
340 | | Den norske kirke | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 22 800 000 |
| | fra kr 1 207 676 000 til kr 1 230 476 000 | |
490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 23 900 000 |
| | fra kr 850 509 000 til kr 874 409 000 | |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd, økes med | 1 058 800 000 |
| | fra kr 115 236 851 000 til kr 116 295 651 000 | |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd, økes med | 379 200 000 |
| | fra kr 30 522 308 000 til kr 30 901 508 000 | |
605 | | Arbeids- og velferdsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 17 100 000 |
| | fra kr 11 154 507 000 til kr 11 171 607 000 | |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere,
kan overføres, økes med | 12 475 000 |
| | fra kr 6 401 000 000 til kr 6 413 475 000 | |
900 | | Nærings- og fiskeridepartementet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres, økes med | 31 000 000 |
| | fra kr 44 021 000 til kr 75 021 000 | |
919 | | Diverse fiskeriformål | |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres, økes med | 5 000 000 |
| | fra kr 26 200 000 til kr 31 200 000 | |
920 | | Norges forskningsråd | |
| 50 | Tilskudd til forskning, økes med | 1 500 000 |
| | fra kr 2 055 913 000 til kr 2 057 413 000 | |
1144 | | Regionale og lokale tiltak i landbruket | |
| 77 | Regionale og lokale tiltak i landbruket, kan overføres, økes med | 4 000 000 |
| | fra kr 4 002 000 til kr 8 002 000 | |
1149 | | Verdiskapings- og utviklingstiltak i
skogbruket | |
| 71 | Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres, økes med | 17 500 000 |
| | fra kr 42 444 000 til kr 59 944 000 | |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 30 | Riksveginvesteringer,
kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29,
post 31 og post 72, økes med | 88 000 000 |
| | fra kr 11 862 671 000 til kr 11 950 671 000 | |
1350 | | Jernbaneverket | |
| 23 | Drift og vedlikehold,
kan overføres, kan nyttes under post 30, økes med | 50 000 000 |
| | fra kr 6 752 626 000 til kr 6 802 626 000 | |
1618 | | Skatteetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 57 900 000 |
| | fra kr 4 872 776 000 til kr 4 814 876 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, økes med | 5 000 000 |
| | fra kr 157 700 000 til kr 162 700 000 | |
1790 | | Kystvakten | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 3 930 000 |
| | fra kr 1 034 780 000 til kr 1 038 710 000 | |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning,
økes med | 89 927 000 |
| | fra kr 5 850 065 000 til kr 5 939 992 000 | |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 72 | Rentestøtte, overslagsbevilgning, økes
med | 73 808 000 |
| | fra kr 894 282 000 til kr 968 090 000 | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning,
reduseres med | 263 677 000 |
| | fra kr 23 583 114 000 til kr 23 319 437 000 | |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres, økes med | 10 000 000 |
| | fra kr 291 100 000 til kr 301 100 000 | |
| 74 | Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres, økes med | 15 000 000 |
| | fra kr 475 200 000 til kr 490 200 000 | |
| 75 | (NY) Marint verdiskapingsprogram, bevilges
med | 10 000 000 |
| 76 | Miljøteknologi,
kan overføres, økes med | 100 000 000 |
| | fra kr 330 000 000 til kr 430 000 000 | |
2430 | | Akseleratorprogram gründerbedrifter | |
| 90 | (NY) Statlig andel, bevilges med | 125 000 000 |
5526 | | Avgift på alkohol | |
| 70 | Avgift på alkohol, økes med | 95 000 000 |
| | fra kr 12 600 000 000 til kr 12 695 000 000 | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer mv. | |
| 70 | Avgift på tobakkvarer mv., økes med | 105 000 000 |
| | fra kr 7 200 000 000 til kr 7 305 000 000 | |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin, økes med | 55 500 000 |
| | fra kr 5 680 000 000 til kr 5 735 500 000 | |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel, reduseres
med | 273 500 000 |
| | fra kr 11 090 000 000 til kr 10 816 500 000 | |
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen på egnet måte følge opp
intensjonen i Ungdomsløftet og sørge for at unge i gruppen 20–29
prioriteres av Nav.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen på egnet måte sørge
for at dagpengeregelverket praktiseres mer fleksibelt, slik at flere
unge på dagpenger kan få muligheten til å fullføre videregående
opplæring.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen på egnet måte sørge
for å vri tiltak rettet mot unge med nedsatt arbeidsevne slik at
disse kan få fullføring av videregående opplæring.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen tilpasse regelverket
for rullerende permittering slik at bedriften kun betaler arbeidsgiverperiode
for det antall stillinger som faktisk er permittert.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen iverksette en reduksjon
i avgiften for elektrisk kraft for datasenter med kraftbehov over
5 MW fra og med 1. juli 2015.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen justere mandatet
til Investinor, slik at skogmidlene kan investeres både i tidlig
fase, ekspansjonsfase og i moden fase, forutsatt at krav som er
satt til avkastning og andre investeringskriterier er oppfylt.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen innlemme dagens aktive
undervisningsfartøy, Gann og Sjøkurs, under ny nettolønnsordning
for seilskip.
Forslag 11
Stortinget viser til den situasjonen man nå
har i oppdragsmarkedet for offshorefartøy, og ber regjeringen vurdere
å utvide nettolønnsordningen for sjøfolk til også å omfatte offshorefartøy.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen utrede uforutsette
virkninger av uførereformen og eventuelle kostnader ved ulike alternative
tapsbeløpsgrenser på 0, 1 000, 2 000, eller 3 000 kroner, når det
gjelder gjeldsordningen, og når det gjelder andre mulige uforutsette tap.
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av
at overgangsordningen for uføre med gjeld forlenges ut over tre
år, eller gjøres permanent.
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av
konsekvensene som følge av økt bruttotrygd på kommunale og statlige
egenandeler, støtteordninger og tjenestetilbud.
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen fremlegge en konsekvensanalyse
for Stortinget av de foreslåtte endringene i den sentrale helseforvaltningen,
med unntak for forslaget om opprettelse av et nytt direktorat for
E-helse, før en omlegging settes i verk. Analysen må redegjøre for
hvordan en omorganisering styrker kvaliteten på forvaltningen, at
det sannsynliggjøres at omlegging ikke fører til nye økninger i
antallet helsebyråkrater, at det beregnes hva kostnadene ved en
omlegging vil være, hvor det er effektivisering eller andre gevinster
å hente ut og hvordan omlegging kan gjennomføres uten at det går
ut over pasientene – særlig når det gjelder omlegging av klageordningene.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 16
I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
117 | | EØS-finansieringsordningene | |
| 75 | EØS-finansieringsordningen 2009–2014, kan overføres, reduseres med | 340 000 000 |
| | fra kr 2 350 000 000 til kr 2 010 000 000 | |
| 76 | Den norske finansieringsordningen 2009–2014, kan overføres, reduseres med | 340 000 000 |
| | fra kr 2 150 000 000 til kr 1 810 000 000 | |
315 | | Frivillighetsformål | |
| 82 | Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging
av idrettsanlegg, økes med | 75 000 000 |
| | fra kr 100 018 000 til kr 175 018 000 | |
413 | | Jordskiftedomstolene | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 3 000 000 |
552 | | Nasjonalt samarbeid for regional utvikling | |
| 72 | Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres, økes med | 93 500 000 |
| | fra kr 486 650 000 til kr 580 150 000 | |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd, økes med | 2 000 500 000 |
| | fra kr 115 236 851 000 til kr 117 237 351 000 | |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd, økes med | 331 550 000 |
| | fra kr 30 522 308 000 til kr 30 853 858 000 | |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | |
| 76 | Tilskudd til utleieboliger, kan overføres, økes med | 100 000 000 |
| | fra kr 669 500 000 til kr 769 500 000 | |
601 | | Utredningsvirksomhet, forskning m.m. | |
| 70 | Tilskudd, reduseres med | 1 583 000 |
| | fra kr 27 710 000 til kr 26 127 000 | |
640 | | Arbeidstilsynet | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 20 000 000 |
| | fra kr 540 620 000 til kr 560 620 000 | |
919 | | Diverse fiskeriformål | |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres, økes med | 31 400 000 |
| | fra kr 26 200 000 til kr 57 600 000 | |
1136 | | Kunnskapsutvikling m.m. | |
| 50 | (NY) Kunnskapsformidling, formidling
og beredskap. Norsk institutt
for bioøkonomi, bevilges med | 131 069 000 |
1149 | | Verdiskapings- og utviklingstiltak i
skogbruket | |
| 71 | Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres, økes med | 20 000 000 |
| | fra kr 42 444 000 til kr 62 444 000 | |
| 72 | Tilskudd til økt bruk av tre, kan overføres, økes med | 50 000 000 |
| | fra kr 26 680 000 til kr 76 680 000 | |
| 73 | Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres, økes med | 44 000 000 |
| | fra kr 3 970 000 til kr 47 970 000 | |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 30 | Riksveginvesteringer,
kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29,
post 31 og post 72, økes med | 528 000 000 |
| | fra kr 11 862 671 000 til kr 12 390 671 000 | |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 31 | Skredsikring riksveger,
kan overføres, kan nyttes under post 30,
økes med | 140 000 000 |
| | fra kr 929 000 000 til kr 1 069 000 000 | |
1380 | | Nasjonal kommunikasjonsmyndighet | |
| 71 | Tilskudd til bredbåndsutbygging, kan overføres, økes med | 300 000 000 |
| | fra kr 110 000 000 til kr 410 000 000 | |
| 72 | (NY) Mobildekning langs samferdselsårene,
bevilges med | 200 000 000 |
1618 | | Skatteetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 137 900 000 |
| | fra kr 4 872 776 000 til kr 4 734 876 000 | |
2309 | | Tilfeldige utgifter | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 4 000 000 000 |
| | fra kr 10 458 033 000 til kr 6 458 033 000 | |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 74 | Reiseliv, profilering og kompetanse,
kan overføres, økes med | 25 000 000 |
| | fra kr 475 200 000 til kr 500 200 000 | |
| 76 | Miljøteknologi, kan overføres, økes
med | 100 000 000 |
| | fra kr 330 000 000 til kr 430 000 000 | |
2445 | | Statsbygg | |
| 30 | Prosjektering av bygg, kan overføres,
økes med | 42 000 000 |
| | fra kr 155 400 000 til kr 197 400 000 | |
5521 | | Merverdiavgift | |
| 70 | Merverdiavgift, økes med | 355 000 000 |
| | fra kr 256 190 000 000 til kr 256 545 000 000 | |
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2016 redegjøre for hvordan nye retningslinjer for lokalisering
av statlige arbeidsplasser utenfor Oslo følges opp og hvilke resultater
som er oppnådd med de nye retningslinjene for lokalisering av statlige
arbeidsplasser.
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen så snart som mulig innføre
normalbeskatning ved salg av landbruks- og skogeiendom ut av familien.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 19
I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
115 | | Næringsfremme-, kultur-, norgesfremme-
og informasjonsformål | |
| 70 | Tilskudd til næringsfremme-, kultur-,
norgesfremme- og informasjonsformål, kan overføres, kan
nyttes under post 1, økes med | 16 000 000 |
| | fra kr 38 136 000 til kr 54 136 000 | |
163 | | Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter | |
| 70 | Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres, økes med | 650 000 000 |
| | fra kr 3 339 042 000 til kr 3 989 042 000 | |
167 | | Flyktningtiltak i Norge, godkjent som
utviklingshjelp (ODA) | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, økes med | 532 100 000 |
| | fra kr 1 689 197 000 til kr 2 221 297 000 | |
260 | | Universiteter og høyskoler | |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler,
økes med | 104 404 000 |
| | fra kr 29 829 046 000 til kr 29 933 450 000 | |
276 | | Fagskoleutdanning | |
| 72 | Annen fagskoleutdanning, økes med | 42 000 000 |
| | fra kr 66 747 000 til kr 108 747 000 | |
320 | | Allmenne kulturformål | |
| 86 | Talentutvikling, reduseres med | 13 500 000 |
| | fra kr 30 000 000 til kr 16 500 000 | |
440 | | Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 207 253 000 |
| | fra kr 13 384 176 000 til kr 13 591 429 000 | |
490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 46 900 000 |
| | fra kr 850 509 000 til kr 897 409 000 | |
| 73 | Beskyttelse til flyktninger utenfor
Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under post
kap. 821 post 60, økes med | 18 500 000 |
| | fra kr 14 407 000 til kr 32 907 000 | |
| 75 | Reiseutgifter for flyktninger til og
fra utlandet, kan overføres, økes med | 22 187 000 |
| | fra kr 14 302 000 til kr 36 489 000 | |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd, økes med | 1 185 500 000 |
| | fra kr 115 236 851 000 til kr 116 422 351 000 | |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd, økes med | 286 550 000 |
| | fra kr 30 522 308 000 til kr 30 808 858 000 | |
576 | | Vedlikehold og rehabilitering | |
| 60 | (NY) Rentekompensasjon, bevilges med | 7 500 000 |
600 | | Arbeids- og sosialdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 4 000 000 |
| | fra kr 180 942 000 til kr 176 942 000 | |
601 | | Utredningsvirksomhet, forskning m.m. | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, reduseres
med | 19 400 000 |
| | fra kr 67 108 000 til kr 47 708 000 | |
605 | | Arbeids- og velferdsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 52 450 000 |
| | fra kr 11 154 507 000 til kr 11 206 957 000 | |
612 | | Tilskudd til Statens pensjonskasse | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning, reduseres
med | 621 000 000 |
| | fra kr 10 059 000 000 til kr 9 438 000 000 | |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, økes med | 63 800 000 |
| | fra kr 6 401 000 000 til kr 6 464 800 000 | |
642 | | Petroleumstilsynet | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 2 600 000 |
| | fra kr 215 185 000 til kr 217 785 000 | |
666 | | Avtalefestet pensjon (AFP) | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning, reduseres
med | 6 000 000 |
| | fra kr 1 510 000 000 til kr 1 504 000 000 | |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 72 | Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres, økes med | 1 142 289 000 |
| | fra kr 50 886 836 000 til kr 52 029 125 000 | |
761 | | Omsorgstjeneste | |
| 68 | Kompetanse og innovasjon, økes med | 48 200 000 |
| | fra kr 259 954 000 til kr 308 154 000 | |
800 | | Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 500 000 |
| | fra kr 162 556 000 til kr 162 056 000 | |
820 | | Integrerings- og mangfoldsdirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 22 000 000 |
| | fra kr 196 995 000 til kr 218 995 000 | |
821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | |
| 60 | Integreringstilskudd, kan
overføres, økes med | 123 522 000 |
| | fra kr 6 881 469 000 til kr 7 004 991 000 | |
| 61 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige
mindreårige flyktninger,
overslagsbevilgning, økes med | 2 133 000 |
| | fra kr 434 534 000 til kr 436 667 000 | |
| 71 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet,
reduseres med | 1 268 000 |
| | fra kr 49 119 000 til kr 47 851 000 | |
822 | | Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | |
| 60 | Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere, økes med | 162 221 000 |
| | fra kr 1 572 481 000 til kr 1 734 702 000 | |
840 | | Krisetiltak | |
| 61 | Tilskudd til incest- og voldtektsentre, overslagsbevilgning, økes med | 2 500 000 |
| | fra kr 79 980 000 til kr 82 480 000 | |
840 | | Krisetiltak | |
| 70 | Tilskudd til voldsforebyggende tiltak
mv., kan nyttes under kap. 858 post 1, økes
med | 6 650 000 |
| | fra kr 37 982 000 til kr 44 632 000 | |
846 | | Forsknings- og utredningsvirksomhet,
tilskudd mv. | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50, økes med | 600 000 |
| | fra kr 13 646 000 til kr 14 246 000 | |
854 | | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | |
| 65 | Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak
knyttet til enslige,
mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning, økes
med | 159 714 000 |
| | fra kr 1 205 158 000 til kr 1 364 872 000 | |
915 | | Regelråd for næringslivet | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 7 000 000 |
| | fra kr 7 000 000 til kr 0 | |
920 | | Norges forskningsråd | |
| 53 | (NY) Teknologioverføringsprogram, bevilges
med | 35 000 000 |
1149 | | Verdiskapings- og utviklingstiltak i
skogbruket | |
| 72 | Tilskudd til økt bruk av tre, kan overføres, økes med | 7 000 000 |
| | fra kr 26 680 000 til kr 33 680 000 | |
| 73 | Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres, økes med | 21 000 000 |
| | fra kr 3 970 000 til kr 24 970 000 | |
| 74 | Tiltak for industriell bruk av trevirke, kan overføres, økes med | 6 000 000 |
| | fra kr 2 665 000 til kr 8 665 000 | |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 23 | Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant-
og kjøretøytilsyn m.m.,
kan overføres,kan
nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72,
økes med | 27 000 000 |
| | fra kr 10 484 517 000 til kr 10 511 517 000 | |
| 30 | Riksveginvesteringer, kan
overføres,kan nyttes under post 23,
post 29,
post 31 og post 72, økes med | 88 000 000 |
| | fra kr 11 862 671 000 til kr 11 950 671 000 | |
| 31 | Skredsikring riksveger, kan
overføres,kan nyttes under post 30,
økes med | 55 000 000 |
| | fra kr 929 000 000 til kr 984 000 000 | |
| 63 | Tilskudd til gang- og sykkelveger, kan overføres, økes med | 20 000 000 |
| | fra kr 85 000 000 til kr 105 000 000 | |
1350 | | Jernbaneverket | |
| 23 | Drift og vedlikehold, kan
overføres,kan nyttes under post 30, økes
med | 65 000 000 |
| | fra kr 6 752 626 000 til kr 6 817 626 000 | |
1618 | | Skatteetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 50 900 000 |
| | fra kr 4 872 776 000 til kr 4 821 876 000 | |
1710 | | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
overføres, økes med | 4 147 000 |
| | fra kr 3 317 685 000 til kr 3 321 832 000 | |
1792 | | Norske styrker i utlandet | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 50 000 000 |
| | fra kr 570 367 000 til kr 520 367 000 | |
1810 | | Oljedirektoratet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med | 40 750 000 |
| | fra kr 133 450 000 til kr 174 200 000 | |
1820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | |
| 22 | Flom- og skredforebygging, kan overføres,kan
nyttes under postene 60 og 72, økes med | 19 000 000 |
| | fra kr 367 404 000 til kr 386 404 000 | |
1825 | | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | |
| 32 | (NY) Rettighetsbaserte energitiltak,
bevilges med | 100 000 000 |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | |
| 72 | Tilskudd til INTSOK, reduseres med | 8 500 000 |
| | fra kr 17 000 000 til kr 8 500 000 | |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med | 104 551 000 |
| | fra kr 5 850 065 000 til kr 5 954 616 000 | |
| 72 | Rentestøtte, overslagsbevilgning, økes
med | 74 098 000 |
| | fra kr 894 282 000 til kr 968 380 000 | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, reduseres
med | 263 610 000 |
| | fra kr 23 583 114 000 til kr 23 319 504 000 | |
2412 | | Husbanken | |
| 90 | Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning, økes
med | 1 071 000 000 |
| | fra kr 18 216 000 000 til kr 19 287 000 000 | |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 50 | Innovasjon – prosjekter, fond, økes
med | 200 000 000 |
| | fra kr 345 100 000 til kr 545 100 000 | |
2445 | | Statsbygg | |
| 31 | Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, økes med | 5 000 000 |
| | fra kr 49 000 000 til kr 54 000 000 | |
2670 | | Alderdom | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning, økes
med | 316 000 000 |
| | fra kr 63 160 000 000 til kr 63 476 000 000 | |
3490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 3 | Reiseutgifter for flyktninger til og
fra utlandet, ODA-godkjente utgifter,
økes med | 21 805 000 |
| | fra kr 15 584 000 til kr 37 389 000 | |
| 6 | Beskyttelse til flyktninger utenfor
Norge mv., ODA-godkjente utgifter,
økes med | 18 500 000 |
| | fra kr 14 407 000 til kr 32 907 000 | |
3821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | |
| 1 | Integreringstilskudd for overføringsflyktninger,
ODA-godkjente utgifter, økes med | 258 540 000 |
| | fra kr 204 390 000 til kr 462 930 000 | |
| 2 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige
mindreårige flyktninger,
ODA-godkjente utgifter, økes med | 18 019 000 |
| | fra kr 34 421 000 til kr 52 440 000 | |
5312 | | Husbanken | |
| 90 | Avdrag, reduseres med | 351 000 000 |
| | fra kr 11 038 000 000 til kr 10 687 000 000 | |
5521 | | Merverdiavgift | |
| 70 | Merverdiavgift, reduseres med | 10 000 000 |
| | fra kr 256 190 000 000 til kr 256 180 000 000 | |
5526 | | Avgift på alkohol | |
| 70 | Avgift på alkohol, økes med | 75 000 000 |
| | fra kr 12 600 000 000 til kr 12 675 000 000 | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer mv. | |
| 70 | Avgift på tobakkvarer mv., reduseres
med | 30 000 000 |
| | fra kr 7 200 000 000 til kr 7 170 000 000 | |
5536 | | Avgift på motorvogner mv. | |
| 71 | Engangsavgift, økes med | 350 000 000 |
| | fra kr 18 534 000 000 til kr 18 884 000 000 | |
5537 | | Avgifter på båter mv. | |
| 71 | (NY) Avgift på båtmotorer, bevilges
med | 75 000 000 |
5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter
mv. | |
| 70 | CO2-avgift,
økes med | 1 162 500 000 |
| | fra kr 5 790 000 000 til kr 6 952 500 000 | |
5548 | | Miljøavgift på visse klimagasser | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og
perfluorkarboner (PFK),
økes med | 70 000 000 |
| | fra kr 418 000 000 til kr 488 000 000 | |
5561 | | Flyseteavgift | |
| 70 | (NY) Flyseteavgift, bevilges med | 817 000 000 |
5615 | | Husbanken | |
| 80 | Renter, reduseres med | 134 000 000 |
| | fra kr 3 516 000 000 til kr 3 382 000 000 | |
Forslag 20
Fra 1. juli 2015 gjøres følgende endringer i
Stortingets vedtak 15. desember 2014 om CO2-avgift
på mineralske produkter:
a) mineralolje
(generell sats): kr 1,10 per liter.
Mineralolje
til innenriks kvotepliktig
luftfart: kr 1,25 per liter,
til annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger:
kr 1,25 per liter,
til treforedlingsindustrien, sildemel-
og fiskemelindustrien: kr 0,51 per liter,
til fiske og fangst i nære farvann: kr
0,47 per liter,
som ilegges veibruksavgift på drivstoff: kr 1,29
per liter,
b) bensin: kr 1,15 per liter,
c) naturgass: kr 1,02 per Sm3,
d) LPG: kr 1,43 per kg.
Forslag 21
Fra 1. juli 2015 gjøres følgende endringer i
Stortingets vedtak 15. desember 2014 om avgift på motorvogner mv.
A. Engangsavgift for budsjetterminen 2015.
§ 2 første ledd skal lyde:
§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp:
Avgiftsgrupper | Egenvekt
(kg) | Motor
effekt
(kW) | NOX-
utslipp (mg/km) | CO2-
utslipp
(g/km) | Slagvolum (cm3) | Sats
per enhet (kr) | Vrakpant
avgift
(kr) |
| | | | | | | |
Avgiftsgruppe A | | | | | | | 2 400 |
Personbiler, vare-biler
klasse 1, busser under 6 m med inntil 17 seteplasser | 0 – 1 150 | | | | | 39,10 | |
| 1 151 – 1 400 | | | | | 85,25 | |
| 1 401 – 1 500 | | | | | 170,52 | |
| over 1 500 | | | | | 198,31 | |
| | 0 – 70 | | | | 0 | |
| | 71 – 100 | | | | 245,04 | |
| | 101 – 140 | | | | 709,60 | |
| | over 140 | | | | 1 756,12 | |
| | | over 0 | | | 47,11 | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med | | | | | | | |
utslipp 95 g/km og over | | | | 0 – 95 | | 0 | |
| | | | 96 – 120 | | 795,36 | |
| | | | 121 – 160 | | 801,49 | |
| | | | 161 – 230 | | 1 868,43 | |
| | | | over 230 | | 2 999,70 | |
CO2 -utslipp
under 95 g/km t.o.m 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den
del av utslippet som
ligger under 95 g/km t.o.m 50 g/km | | | | | | 846,41 | |
CO2 -utslipp
under 50 g/km gjøres følgende fradrag
per g/km for den del av
utslippet som ligger
under 50 g/km | | | | | | 1 004,66 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2 -utslipp | | | | | | | |
- bensindrevne | | | | | 0 – 950 | 15,19 | |
| | | | | 951 – 1 600 | 50,59 | |
| | | | | 1 601 – 2 000 | 118,75 | |
| | | | | over 2 000 | 128,09 | |
- ikke bensindrevne | | | | | 0 – 950 | 11,64 | |
| | | | | 951 – 1 600 | 41,31 | |
| | | | | 1 601 – 2 000 | 96,93 | |
| | | | | over 2 000 | 100,83 | |
Avgiftsgruppe B | | | | | | | 2 400 |
Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt
totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde
under 300 cm og bredde
under 190 cm | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 30 pst.
av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med | | | | | | | |
utslipp 95 g/km og over | | | | 0 – 95 | | 0 | |
| | | | 96 – 120 | | 238,61 | |
| | | | 121 – 160 | | 240,45 | |
| | | | over 160 | | 467,11 | |
CO2 -utslipp
under 95 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres
følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under
95 g/km t.o.m. 50 g/km | | | | | | 253,92 | |
CO2 -utslipp
under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under 50 | | | | | | 301,40 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | 30 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe C | | | | | | | 2 400 |
Campingbiler | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 0 pst.
av A | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe D
(Opphevet) | | | | | | | |
Avgiftsgruppe E | | | | | | | 0 |
Beltebiler | | | | | | 36 pst. av verdiavgifts-grunnlaget | |
Avgiftsgruppe F | | | | | | | 0 |
Motorsykler | | | | | | 11 275 | |
| | 0 – 11 | | | | 0 | |
| | over 11 | | | | 501,76 | |
| | | | | 0 – 125 | 0 | |
| | | | | 126 – 900 | 38,73 | |
| | | | | over 900 | 84,92 | |
Avgiftsgruppe G | | | | | | | 2 400 |
Beltemotorsykler | 0 – 100 | | | | | 15,89 | |
| 101 – 200 | | | | | 31,78 | |
| over 200 | | | | | 63,54 | |
| | 0 – 20 | | | | 42,38 | |
| | 21 – 40 | | | | 84,73 | |
| | over 40 | | | | 169,45 | |
| | | | | 0 – 200 | 3,32 | |
| | | | | 201 – 400 | 6,63 | |
| | | | | over 400 | 13,24 | |
Avgiftsgruppe H | | | | | | | 2 400 |
Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved
første gangs
registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til
bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje)
eller for transport av funksjonshemmede | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 100 pst.
av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med | | | | | | | |
utslipp 95 g/km og over | | | | 0 – 95 | | 0 | |
| | | | 96 – 120 | | 795,36 | |
| | | | over 120 | | 801,49 | |
CO2 -utslipp
under 95 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres
følgende fradrag per g/km for den del av utslippet
som ligger under
95 g/km t.o.m. 50 g/km | | | | | | 846,41 | |
CO2 -utslipp
under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet
som ligger under 50 | | | | | | 1 004,66 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2 -utslipp | | | | | 100 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe I | | | | | | | 2 400 |
Avgiftspliktige motorvogner som er 30
år eller
eldre | | | | | | 3 713 | |
Avgiftsgruppe J | | | | | | | 2 400 |
Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser,
hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 0 pst.
av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med | | | | | | | |
utslipp 95 g/km og over | | | | 0 – 95 | | 0 | |
| | | | 96 – 120 | | 318,14 | |
| | | | 121 – 160 | | 320,60 | |
| | | | over 160 | | 747,37 | |
CO2 -utslipp
under 95 t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den
del av utslippet som ligger under 95 g/km t.o.m.
50 g/km | | | | | | 338,56 | |
CO2 -utslipp
under 50 g/km gjøres følgende fradrag
per g/km for den del av
utslippet som ligger
under 50 g/km | | | | | | 401,86 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | 40 pst.
av A | | |
Forslag 22
Stortingets vedtak om avgift på båtmotorer
skal lyde:
§ 1 Fra 1. juli 2015 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av båtmotorer (framdriftsmotorer)
på minst 9 hk med kr 165,00 per hk. Avgiftsplikten omfatter også
båtmotorer til bruk i vannscootere eller jetski og motorblokker
til båtmotorer, men ikke elektriske motorer.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på båtmotorer
som
a) fra produsents,
importørs eller forhandlers lager
b) innføres som reisegods, flyttegods eller
arvegods etter tolloven § 5-1,
c) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents, importørs
eller forhandlers lager,
e) skal gjenutføres etter reglene i tolloven
kapittel 6,
f) fra produsents, importørs eller forhandlers
lager leveres til bruk i fartøy som er registrert i registeret over
merkepliktige norske fiskefarkoster, unntatt utenbordsmotorer og
hekkaggregater,
g) fra produsents, importørs eller forhandlers
lager leveres til bruk i fartøy mv. som er registrert i skipsregisteret,
unntatt fritidsbåter,
h) brukes i Forsvarets marinefartøy,
i) returneres til selger i utlandet på
grunn av reklamasjon.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Forslag 23
§ 1 Fra 1. juli 2015 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK)
og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift
på HFK og PFK betales med kr 0,500 per kg multiplisert med den GWP-verdi
(global warming potential) den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen
representerer.
Forslag 24
§ 1 Fra 1. september 2015 skal det i henhold
til lov 19. mai nr. 11 om særavgift betales avgift til statskassen
på ervervsmessig flyging fra norske lufthavner med kr 100 per billett.
Departementet kan gi forskrifter om hva som skal
anses som ervervsmessig flyging og om avgrensing av avgiftsplikten.
§ 2 Det gis fritak for avgift på:
a) flyging
av luftbefordrerens ansatte på tjenestereise.
b) flyging av barn under 2 år.
c) flyging av transitt- og transferpassasjerer,
såfremt reisen står i direkte forbindelse med annen flyreise. Fritaket
gjelder ikke for flyging som nevnt under bokstav d i direkte tilknytning
til annen avgiftspliktig reise.
d) flyging av mannskap til og fra anlegg
eller innretning på kontinentalsokkelen i Nordsjøen i tilknytning
til utnyttelse av naturforekomster der.
e) Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Forslag 25
Stortinget ber regjeringen påse at oljeselskapene raskt
tar i bruk ledig riggkapasitet for permanent å plugge brønner som
i dag er midlertidig plugget på norsk sokkel.
Forslag 26
Stortinget ber regjeringen ved eierstyring sørge for
at Statoil i så stor grad som mulig benytter seg av lokale leverandører.
Forslag 27
Stortinget ber regjeringen innføre strengere
krav om bruk av lærlinger som betingelse ved offentlige anbud.
Forslag 28
Stortinget ber regjeringen påse at kommuner
og fylkeskommuner tar inn flere lærlinger i sine velferdstilbud.
Forslag 29
Stortinget ber regjeringen innføre rett til
utdanning, kompetansegivende aktivitet og/eller veiledning og arbeidstilbud
innen tre måneder for ungdom under 25 år som ikke er i utdanning
eller arbeid. Denne retten skal ikke erstatte ordinær studiefinansiering.
Forslag 30
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2015 kan pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret på opptil
400 mill. kroner for investeringer i å bygge opp et fullskala demonstrasjonsanlegg for
havvind.
Forslag 31
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2016 legge fram forslag til teknologidrivende støtteordninger
for fornybar energi og teknologi for innføring i 2020.
Forslag 32
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med forslag om å opprette et investeringsfond for Vestlandet
under Innovasjon Norge på 5 000 000 000 kroner.
Forslag 33
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med forslag om å opprette et Pilotinvest-fond under Innovasjon
Norge på 3 500 000 000 kroner, og der avkastningen skal brukes på
fornybar energi, ENØK og annen miljøteknologi.
Forslag 34
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med forslag om å opprette et investeringsfond for Nord-Norge
under Innovasjon Norge på 5 000 000 000 kroner.
Forslag 35
Stortinget ber regjeringen tilby rentekompensasjon
til kommuner for å lånefinansiere etterslep i vedlikehold av vann
og avløp på inntil 2 mrd. kroner i 2015.
Forslag 36
Stortinget ber regjeringen gi kommunene tillatelse
til selv å fastsette nivået på lokalt innførte piggdekkgebyr.
Forslag 37
Stortinget ber regjeringen gi kommunene flere ulike
satser å velge mellom ved innføring av piggdekkgebyr.
Forslag 38
Stortinget ber regjeringen endre målsettingen
for engangsavgiften fra 85 gram CO2 per
km til at 9 av 10 nye biler som selges i 2020, skal være nullutslippsbiler.
Forslag 39
Stortinget ber regjeringen gjennomføre omprioritering
av rassikringsmidler til utbedring langs E16 i Hordaland i forbindelse
med ny saldering av statsbudsjettet for 2015, og ber om at det avsettes
midler til planlagte prioriterte prosjekter i Hordaland i budsjettåret
2016.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og proposisjonen og rår Stortinget til
å gjøre slikt
vedtak:
A.
Forslag til bevilgningsvedtak
I
I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
21 | | Statsrådet | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 6 900 000 |
| | fra kr 154 549 000 til kr 161 449 000 | |
24 | | Regjeringsadvokaten | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, økes med | 6 800 000 |
| | fra kr 14 382 000 til kr 21 182 000 | |
41 | | Stortinget | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 17 600 000 |
| | fra kr 875 000 000 til kr 892 600 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med | 66 700 000 |
| | fra kr 346 300 000 til kr 413 000 000 | |
| 73 | Kontingenter, internasjonale delegasjoner, økes med | 1 000 000 |
| | fra kr 13 000 000 til kr 14 000 000 | |
43 | | Stortingets ombudsmann for forvaltningen | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 3 400 000 |
| | fra kr 64 300 000 til kr 67 700 000 | |
61 | | Høyesterett | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 7 300 000 |
| | fra kr 92 352 000 til kr 99 652 000 | |
100 | | Utenriksdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 2 790 000 |
| | fra kr 1 930 000 000 til kr 1 927 210 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med | 1 500 000 |
| | fra kr 10 503 000 til kr 12 003 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med | 3 000 000 |
| | fra kr 11 516 000 til kr 14 516 000 | |
| 71 | Diverse tilskudd, økes med | 500 000 |
| | fra kr 18 075 000 til kr 18 575 000 | |
116 | | Deltaking i internasjonale organisasjoner | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner, økes med | 64 000 000 |
| | fra kr 1 293 554 000 til kr 1 357 554 000 | |
118 | | Nordområdetiltak mv. | |
| 70 | Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid
med Russland, kan overføres,kan nyttes under post 1,reduseres med | 10 000 000 |
| | fra kr 355 688 000 til kr 345 688 000 | |
140 | | Utenriksdepartementets administrasjon
av utviklingshjelpen | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 12 380 000 |
| | fra kr 1 245 501 000 til kr 1 257 881 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med | 2 000 000 |
| | fra kr 21 556 000 til kr 23 556 000 | |
141 | | Direktoratet for utviklingssamarbeid
(Norad) | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 2 181 000 |
| | fra kr 236 373 000 til kr 234 192 000 | |
163 | | Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter | |
| 70 | Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres,økes med | 250 000 000 |
| | fra kr 3 339 042 000 til kr 3 589 042 000 | |
164 | | Fred, forsoning og demokrati | |
| 70 | Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres,reduseres med | 24 300 000 |
| | fra kr 655 900 000 til kr 631 600 000 | |
165 | | Forskning, kompetanseheving og evaluering | |
| 71 | Faglig samarbeid, kan
overføres,reduseres med | 20 000 000 |
| | fra kr 415 900 000 til kr 395 900 000 | |
166 | | Miljø og bærekraftig utvikling mv. | |
| 70 | Ymse tilskudd, kan
overføres,reduseres med | 5 000 000 |
| | fra kr 5 000 000 til kr 0 | |
| 72 | Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig
utvikling, kan overføres,
reduseres med | 10 000 000 |
| | fra kr 942 200 000 til kr 932 200 000 | |
| 74 | Fornybar energi, kan
overføres,reduseres med | 150 000 000 |
| | fra kr 1 090 000 000 til kr 940 000 000 | |
167 | | Flyktningtiltak i Norge, godkjent som
utviklingshjelp (ODA) | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, økes med | 259 300 000 |
| | fra kr 1 689 197 000 til kr 1 948 497 000 | |
170 | | FN-organisasjoner mv. | |
| 81 | Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres,
reduseres med | 15 000 000 |
| | fra kr 140 000 000 til kr 125 000 000 | |
171 | | Multilaterale finansinstitusjoner | |
| 70 | Verdensbanken, kan
overføres,reduseres med | 3 300 000 |
| | fra kr 901 000 000 til kr 897 700 000 | |
| 71 | Regionale banker og fond, kan overføres,økes med | 8 300 000 |
| | fra kr 861 500 000 til kr 869 800 000 | |
| 72 | Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres,
reduseres med | 40 000 000 |
| | fra kr 259 500 000 til kr 219 500 000 | |
200 | | Kunnskapsdepartementet | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med | 907 000 |
| | fra kr 2 673 000 til kr 1 766 000 | |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | |
| 64 | Tilskudd til opplæring til barn og unge
som søker opphold i Norge,
reduseres med | 3 090 000 |
| | fra kr 160 410 000 til kr 157 320 000 | |
| 65 | Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres,
reduseres med | 22 747 000 |
| | fra kr 465 500 000 til kr 442 753 000 | |
| 70 | Tilskudd til opplæring av lærlinger
og lærekandidater med spesielle behov, økes med | 6 000 000 |
| | fra kr 50 408 000 til kr 56 408 000 | |
| 74 | Tilskudd til organisasjoner, økes med | 2 500 000 |
| | fra kr 15 432 000 til kr 17 932 000 | |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | |
| 63 | Tidlig innsats i skolen gjennom økt
lærerinnsats fra 1.-4. trinn,
reduseres med | 50 000 000 |
| | fra kr 200 000 000 til kr 150 000 000 | |
228 | | Tilskudd til private skoler mv. | |
| 71 | Private videregående skoler, overslagsbevilgning,økes med | 2 000 000 |
| | fra kr 1 468 254 000 til kr 1 470 254 000 | |
252 | | EUs utdannings- og ungdomsprogram | |
| 70 | Tilskudd, reduseres med | 49 292 000 |
| | fra kr 439 921 000 til kr 390 629 000 | |
253 | | Folkehøyskoler | |
| 70 | Tilskudd til folkehøyskoler, økes med | 700 000 |
| | fra kr 766 016 000 til kr 766 716 000 | |
257 | | Program for basiskompetanse i arbeidslivet | |
| 70 | Tilskudd, kan overføres,økes med | 2 000 000 |
| | fra kr 163 518 000 til kr 165 518 000 | |
258 | | Tiltak for livslang læring | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 1,reduseres med | 1 286 000 |
| | fra kr 64 367 000 til kr 63 081 000 | |
260 | | Universiteter og høyskoler | |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler, økes med | 15 204 000 |
| | fra kr 29 829 046 000 til kr 29 844 250 000 | |
| 70 | Private høyskoler, økes med | 10 095 000 |
| | fra kr 1 228 002 000 til kr 1 238 097 000 | |
270 | | Internasjonal mobilitet og sosiale formål
for studenter | |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres,økes med | 11 400 000 |
| | fra kr 408 500 000 til kr 419 900 000 | |
280 | | Felles enheter | |
| 73 | Tilskudd til NORDUnet, kan
overføres,økes med | 5 400 000 |
| | fra kr 24 694 000 til kr 30 094 000 | |
281 | | Felles tiltak for universiteter og høyskoler | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under post 70,reduseres med | 5 276 000 |
| | fra kr 121 853 000 til kr 116 577 000 | |
| 70 | Andre overføringer, kan
nyttes under post 1,økes med | 4 122 000 |
| | fra kr 46 388 000 til kr 50 510 000 | |
| 73 | Tilskudd til internasjonale programmer, økes med | 1 100 000 |
| | fra kr 67 148 000 til kr 68 248 000 | |
283 | | Meteorologiformål | |
| 50 | Meteorologisk institutt, økes med | 13 300 000 |
| | fra kr 284 957 000 til kr 298 257 000 | |
| 72 | Internasjonale samarbeidsprosjekter, økes med | 2 730 000 |
| | fra kr 94 234 000 til kr 96 964 000 | |
285 | | Norges forskningsråd | |
| 53 | Strategiske satsinger, økes med | 15 000 000 |
| | fra kr 1 004 814 000 til kr 1 019 814 000 | |
287 | | Forskningsinstitutter og andre tiltak | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,kan
nyttes under post 71,økes med | 1 362 000 |
| | fra kr 39 704 000 til kr 41 066 000 | |
| 53 | NUPI, økes med | 875 000 |
| | fra kr 4 616 000 til kr 5 491 000 | |
288 | | Internasjonale samarbeidstiltak | |
| 72 | Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, økes med | 45 197 000 |
| | fra kr 246 426 000 til kr 291 623 000 | |
| 73 | EUs rammeprogram for forskning, kan overføres,økes med | 344 294 000 |
| | fra kr 2 053 648 000 til kr 2 397 942 000 | |
| 75 | UNESCO-kontingent, økes med | 2 644 000 |
| | fra kr 18 573 000 til kr 21 217 000 | |
300 | | Kulturdepartementet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, økes med | 2 537 000 |
| | fra kr 2 336 000 til kr 4 873 000 | |
310 | | Tilskudd til trossamfunn m.m. | |
| 60 | Tilskudd til livssynsnøytrale sermonirom, reduseres med | 4 000 000 |
| | fra kr 10 661 000 til kr 6 661 000 | |
314 | | Kultursamarbeid i nordområdene og kulturnæring | |
| 71 | Kulturnæringsprosjekter, reduseres med | 500 000 |
| | fra kr 7 134 000 til kr 6 634 000 | |
315 | | Frivillighetsformål | |
| 75 | (NY) Herreløs arv til frivillige organisasjoner, bevilges med | 6 500 000 |
| 79 | Til disposisjon, økes med | 9 000 000 |
| | fra kr 3 773 000 til kr 12 773 000 | |
| 82 | Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging
av idrettsanlegg, økes med | 25 000 000 |
| | fra kr 100 018 000 til kr 125 018 000 | |
320 | | Allmenne kulturformål | |
| 21 | Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med | 6 700 000 |
| | fra kr 9 972 000 til kr 16 672 000 | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg, kan
overføres,økes med | 5 000 000 |
| | fra kr 210 216 000 til kr 215 216 000 | |
| 79 | Til disposisjon, kan
nyttes under post 1,reduseres med | 500 000 |
| | fra kr 7 641 000 til kr 7 141 000 | |
321 | | Kunstnerformål | |
| 73 | Kunstnerstipend m.m., kan
overføres,reduseres med | 19 300 000 |
| | fra kr 177 610 000 til kr 158 310 000 | |
| 74 | Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning,økes med | 19 300 000 |
| | fra kr 104 906 000 til kr 124 206 000 | |
323 | | Musikkformål | |
| 70 | Nasjonale institusjoner, økes med | 2 500 000 |
| | fra kr 277 279 000 til kr 279 779 000 | |
326 | | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 1 580 000 |
| | fra kr 516 469 000 til kr 518 049 000 | |
| 78 | Ymse faste tiltak, økes med | 1 000 000 |
| | fra kr 72 394 000 til kr 73 394 000 | |
328 | | Museums- og andre kulturvernformål | |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket, økes med | 4 500 000 |
| | fra kr 1 082 552 000 til kr 1 087 052 000 | |
329 | | Arkivformål | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med | 21 000 |
| | fra kr 21 153 000 til kr 21 174 000 | |
334 | | Film- og medieformål | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 2 860 000 |
| | fra kr 154 604 000 til kr 151 744 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med | 2 869 000 |
| | fra kr 8 756 000 til kr 11 625 000 | |
| 78 | Ymse faste tiltak, økes med | 1 827 000 |
| | fra kr 23 485 000 til kr 25 312 000 | |
339 | | Lotteri- og stiftelsestilsynet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med | 7 000 |
| | fra kr 6 820 000 til kr 6 827 000 | |
340 | | Den norske kirke | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 22 800 000 |
| | fra kr 1 207 676 000 til kr 1 230 476 000 | |
| 71 | Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk
kirke i utlandet, økes med | 2 500 000 |
| | fra kr 81 297 000 til kr 83 797 000 | |
400 | | Justis- og beredskapsdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 50 000 |
| | fra kr 341 411 000 til kr 341 361 000 | |
| 21 | (NY) Spesielle driftsutgifter, kan overføres,bevilges med | 15 000 000 |
| 71 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner, økes med | 50 000 |
| | fra kr 12 791 000 til kr 12 841 000 | |
410 | | Tingrettene og lagmannsrettene | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 27 300 000 |
| | fra kr 1 811 200 000 til kr 1 838 500 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, reduseres med | 11 359 000 |
| | fra kr 77 279 000 til kr 65 920 000 | |
414 | | Forliksråd og andre domsutgifter | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 13 000 000 |
| | fra kr 176 546 000 til kr 163 546 000 | |
430 | | Kriminalomsorgen | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 1 000 000 |
| | fra kr 3 859 582 000 til kr 3 860 582 000 | |
432 | | Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 1 000 000 |
| | fra kr 185 295 000 til kr 186 295 000 | |
440 | | Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 180 553 000 |
| | fra kr 13 384 176 000 til kr 13 564 729 000 | |
| 23 | Sideutgifter i forbindelse med sivile
gjøremål, økes med | 11 359 000 |
| | fra kr 11 262 000 til kr 22 621 000 | |
| 60 | Tilskudd til kommuner, økes med | 10 000 000 |
| | fra kr 5 501 000 til kr 15 501 000 | |
| 70 | Tilskudd, økes med | 2 750 000 |
| | fra kr 61 742 000 til kr 64 492 000 | |
| 73 | Tilskudd til EUs grense- og visumfond, reduseres med | 116 644 000 |
| | fra kr 116 644 000 til kr 0 | |
444 | | Politiets sikkerhetstjeneste (PST) | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 77 100 000 |
| | fra kr 631 263 000 til kr 708 363 000 | |
451 | | Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap | |
| 70 | Overføringer til private, økes med | 2 000 000 |
| | fra kr 13 280 000 til kr 15 280 000 | |
454 | | Redningshelikoptertjenesten | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 7 500 000 |
| | fra kr 699 694 000 til kr 692 194 000 | |
456 | | Direktoratet for nødkommunikasjon | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 90 000 000 |
| | fra kr 679 621 000 til kr 589 621 000 | |
460 | | Spesialenheten for politisaker | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 4 300 000 |
| | fra kr 40 101 000 til kr 44 401 000 | |
466 | | Særskilte straffesaksutgifter m.m. | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 202 000 000 |
| | fra kr 1 209 588 000 til kr 1 007 588 000 | |
467 | | Norsk Lovtidend | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 1 200 000 |
| | fra kr 3 315 000 til kr 4 515 000 | |
469 | | Vergemålsordningen | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 15 000 000 |
| | fra kr 168 780 000 til kr 183 780 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, økes med | 20 000 000 |
| | fra kr 72 208 000 til kr 92 208 000 | |
470 | | Fri rettshjelp | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 102 000 000 |
| | fra kr 765 111 000 til kr 663 111 000 | |
| 72 | Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak, økes med | 180 000 |
| | fra kr 34 333 000 til kr 34 513 000 | |
472 | | Voldsoffererstatning og rådgiving for
kriminalitetsofre | |
| 70 | Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning,reduseres med | 65 000 000 |
| | fra kr 371 894 000 til kr 306 894 000 | |
474 | | Konfliktråd | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 2 000 000 |
| | fra kr 96 417 000 til kr 94 417 000 | |
475 | | Bobehandling | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 8 000 000 |
| | fra kr 65 925 000 til kr 73 925 000 | |
480 | | Svalbardbudsjettet | |
| 50 | Tilskudd, økes med | 50 000 |
| | fra kr 283 665 000 til kr 283 715 000 | |
490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 21 900 000 |
| | fra kr 850 509 000 til kr 872 409 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, asylmottak, økes med | 113 003 000 |
| | fra kr 1 519 497 000 til kr 1 632 500 000 | |
| 60 | Tilskudd til vertskommuner for asylmottak, reduseres med | 7 099 000 |
| | fra kr 286 303 000 til kr 279 204 000 | |
| 70 | Stønader til beboere i asylmottak, økes med | 13 800 000 |
| | fra kr 408 333 000 til kr 422 133 000 | |
| 75 | Reiseutgifter for flyktninger til og
fra utlandet, kan overføres,økes med | 6 787 000 |
| | fra kr 14 302 000 til kr 21 089 000 | |
491 | | Utlendingsnemnda | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under post 21,reduseres med | 2 000 000 |
| | fra kr 268 788 000 til kr 266 788 000 | |
500 | | Kommunal- og moderniseringsdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 1 562 000 |
| | fra kr 352 738 000 til kr 351 176 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med | 5 499 000 |
| | fra kr 109 860 000 til kr 104 361 000 | |
510 | | Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 11 886 000 |
| | fra kr 568 302 000 til kr 580 188 000 | |
| 23 | (NY) 22. juli-senteret, bevilges med | 5 500 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med | 9 800 000 |
| | fra kr 18 800 000 til kr 28 600 000 | |
| 46 | (NY) Sikringsanlegg og sperresystemer
i regjeringsbyggene, kan overføres,bevilges med | 8 000 000 |
530 | | Byggeprosjekter utenfor husleieordningen | |
| 33 | Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres,økes med | 40 000 000 |
| | fra kr 1 064 600 000 til kr 1 104 600 000 | |
541 | | IKT-politikk | |
| 22 | Samordning av IKT-politikken, kan overføres,reduseres med | 1 150 000 |
| | fra kr 9 390 000 til kr 8 240 000 | |
| 70 | (NY) Tilskudd til forvaltningsutvikling
og samordning av IKT-politikken, bevilges med | 550 000 |
545 | | Datatilsynet | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 2 830 000 |
| | fra kr 37 262 000 til kr 40 092 000 | |
551 | | Regional utvikling og nyskaping | |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner for regional
utvikling, økes med | 15 000 000 |
| | fra kr 1 144 600 000 til kr 1 159 600 000 | |
552 | | Nasjonalt samarbeid for regional utvikling | |
| 72 | Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres,reduseres med | 6 500 000 |
| | fra kr 486 650 000 til kr 480 150 000 | |
560 | | Sametinget | |
| 50 | Sametinget, økes med | 1 000 000 |
| | fra kr 276 634 000 til kr 277 634 000 | |
563 | | Internasjonalt reindriftssenter | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 928 000 |
| | fra kr 4 246 000 til kr 5 174 000 | |
567 | | Nasjonale minoriteter | |
| 72 | Det mosaiske trossamfund, økes med | 1 700 000 |
| | fra kr 4 500 000 til kr 6 200 000 | |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd, økes med | 1 100 500 000 |
| | fra kr 115 236 851 000 til kr 116 337 351 000 | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap.
572 post 64, reduseres med | 3 000 000 |
| | fra kr 2 166 000 000 til kr 2 163 000 000 | |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd, økes med | 241 550 000 |
| | fra kr 30 522 308 000 til kr 30 763 858 000 | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap.
571 post 64, økes med | 3 000 000 |
| | fra kr 624 000 000 til kr 627 000 000 | |
573 | | Kommunereform | |
| 60 | (NY) Engangskostnader og reformstøtte
ved kommunesammenslåing,
bevilges med | 40 000 000 |
578 | | Valgdirektorat | |
| 1 | (NY) Driftsutgifter, bevilges med | 3 000 000 |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | |
| 76 | Tilskudd til utleieboliger, kan overføres,økes med | 50 000 000 |
| | fra kr 669 500 000 til kr 719 500 000 | |
587 | | Direktoratet for byggkvalitet | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 360 000 |
| | fra kr 84 927 000 til kr 85 287 000 | |
590 | | Planlegging og byutvikling | |
| 71 | Internasjonale organisasjoner, økes med | 99 000 |
| | fra kr 700 000 til kr 799 000 | |
595 | | Statens kartverk, arbeid med tinglysing
og nasjonal geografisk infrastruktur | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med | 10 000 000 |
| | fra kr 462 541 000 til kr 472 541 000 | |
600 | | Arbeids- og sosialdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 6 000 000 |
| | fra kr 180 942 000 til kr 186 942 000 | |
601 | | Utredningsvirksomhet, forskning m.m. | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, reduseres med | 14 400 000 |
| | fra kr 67 108 000 til kr 52 708 000 | |
| 70 | Tilskudd, økes med | 19 417 000 |
| | fra kr 27 710 000 til kr 47 127 000 | |
604 | | Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,kan
nyttes
under post 21,reduseres med | 20 000 000 |
| | fra kr 142 500 000 til kr 122 500 000 | |
605 | | Arbeids- og velferdsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 21 550 000 |
| | fra kr 11 154 507 000 til kr 11 176 057 000 | |
| 70 | Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester
for sykemeldte, kan overføres,reduseres med | 30 000 000 |
| | fra kr 215 690 000 til kr 185 690 000 | |
611 | | Pensjoner av statskassen | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med | 4 300 000 |
| | fra kr 13 600 000 til kr 17 900 000 | |
612 | | Tilskudd til Statens pensjonskasse | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning,reduseres med | 654 000 000 |
| | fra kr 10 259 000 000 til kr 9 605 000 000 | |
| 70 | For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning,reduseres med | 7 000 000 |
| | fra kr 114 000 000 til kr 107 000 000 | |
613 | | Arbeidsgiveravgift til folketrygden | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med | 22 000 000 |
| | fra kr 1 094 000 000 til kr 1 116 000 000 | |
614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 18 000 000 |
| | fra kr 66 000 000 til kr 48 000 000 | |
| 90 | Utlån, overslagsbevilgning,reduseres med | 11 400 000 000 |
| | fra kr 20 100 000 000 til kr 8 700 000 000 | |
615 | | Yrkesskadeforsikring | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning,reduseres med | 10 000 000 |
| | fra kr 101 000 000 til kr 91 000 000 | |
621 | | Tilskudd til sosiale tjenester og sosial
inkludering | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, reduseres med | 900 000 |
| | fra kr 73 436 000 til kr 72 536 000 | |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | |
| 21 | Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres,reduseres med | 8 500 000 |
| | fra kr 52 220 000 til kr 43 720 000 | |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres,reduseres med | 80 950 000 |
| | fra kr 6 401 000 000 til kr 6 320 050 000 | |
| 78 | Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser, reduseres med | 2 600 000 |
| | fra kr 67 360 000 til kr 64 760 000 | |
635 | | Ventelønn | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med | 6 000 000 |
| | fra kr 60 000 000 til kr 66 000 000 | |
640 | | Arbeidstilsynet | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 1 000 000 |
| | fra kr 540 620 000 til kr 539 620 000 | |
642 | | Petroleumstilsynet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, økes med | 5 000 000 |
| | fra kr 21 276 000 til kr 26 276 000 | |
646 | | Pionerdykkere i Nordsjøen | |
| 1 | (NY) Driftsutgifter, kan
overføres,bevilges med | 120 000 |
| 72 | Tilskudd, kan overføres,reduseres med | 120 000 |
| | fra kr 3 300 000 til kr 3 180 000 | |
660 | | Krigspensjon | |
| 71 | Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning,økes med | 5 000 000 |
| | fra kr 267 000 000 til kr 272 000 000 | |
666 | | Avtalefestet pensjon (AFP) | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning,reduseres med | 10 000 000 |
| | fra kr 1 517 000 000 til kr 1 507 000 000 | |
667 | | Supplerende stønad til personer over
67 år | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning,reduseres med | 27 400 000 |
| | fra kr 441 400 000 til kr 414 000 000 | |
700 | | Helse- og omsorgsdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 222 000 |
| | fra kr 209 728 000 til kr 209 506 000 | |
701 | | IKT i helse- og omsorgssektoren | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med | 15 803 000 |
| | fra kr 264 514 000 til kr 280 317 000 | |
703 | | Internasjonalt samarbeid | |
| 70 | Tilskudd, kan overføres,reduseres med | 15 803 000 |
| | fra kr 15 803 000 til kr 0 | |
710 | | Nasjonalt folkehelseinstitutt | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 20 100 000 |
| | fra kr 645 036 000 til kr 665 136 000 | |
711 | | Ernæring og mattrygghet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,kan
nyttes under post 70,økes med | 3 000 000 |
| | fra kr 20 113 000 til kr 23 113 000 | |
| 74 | Skolefrukt, kan
overføres,reduseres med | 3 000 000 |
| | fra kr 36 729 000 til kr 33 729 000 | |
715 | | Statens strålevern | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 4 900 000 |
| | fra kr 77 557 000 til kr 82 457 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, reduseres med | 4 000 000 |
| | fra kr 30 913 000 til kr 26 913 000 | |
719 | | Annet folkehelsearbeid | |
| 79 | Andre tilskudd, kan
overføres,kan nyttes under post 21,økes med | 4 000 000 |
| | fra kr 21 308 000 til kr 25 308 000 | |
720 | | Helsedirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 400 000 |
| | fra kr 1 091 462 000 til kr 1 091 062 000 | |
723 | | Pasientskadenemnda | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 7 000 000 |
| | fra kr 68 600 000 til kr 75 600 000 | |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 72 | Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres,økes med | 1 137 289 000 |
| | fra kr 50 886 836 000 til kr 52 024 125 000 | |
| 73 | Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres,økes med | 277 284 000 |
| | fra kr 17 963 506 000 til kr 18 240 790 000 | |
| 74 | Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres,økes med | 184 415 000 |
| | fra kr 13 580 126 000 til kr 13 764 541 000 | |
| 75 | Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres,økes med | 130 912 000 |
| | fra kr 12 182 401 000 til kr 12 313 313 000 | |
| 77 | Poliklinisk virksomhet mv., overslagsbevilgning,økes med | 39 000 000 |
| | fra kr 3 630 904 000 til kr 3 669 904 000 | |
733 | | Habilitering og rehabilitering | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79,økes med | 1 000 000 |
| | fra kr 12 395 000 til kr 13 395 000 | |
| 72 | Kjøp av opptrening mv., kan
overføres,reduseres med | 1 000 000 |
| | fra kr 6 097 000 til kr 5 097 000 | |
734 | | Særskilte tilskudd til psykisk helse
og rustiltak | |
| 70 | Tvunget psykisk helsevern for pasienter
som ikke har bosted i riket,
økes med | 4 000 000 |
| | fra kr 2 491 000 til kr 6 491 000 | |
761 | | Omsorgstjeneste | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79,reduseres med | 78 400 000 |
| | fra kr 214 753 000 til kr 136 353 000 | |
| 60 | Kommunale kompetansetiltak, kan overføres,reduseres med | 4 000 000 |
| | fra kr 113 460 000 til kr 109 460 000 | |
| 68 | Kompetanse og innovasjon, reduseres med | 1 800 000 |
| | fra kr 259 954 000 til kr 258 154 000 | |
| 71 | Frivillig arbeid mv., økes med | 3 000 000 |
| | fra kr 10 164 000 til kr 13 164 000 | |
| 79 | Andre tilskudd, kan
nyttes under post 21,økes med | 87 000 000 |
| | fra kr 14 583 000 til kr 101 583 000 | |
762 | | Primærhelsetjeneste | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,økes med | 10 000 000 |
| | fra kr 40 284 000 til kr 50 284 000 | |
| 63 | Allmennlegetjenester, reduseres med | 12 800 000 |
| | fra kr 133 411 000 til kr 120 611 000 | |
765 | | Psykisk helse og rusarbeid | |
| 72 | Frivillig arbeid mv., kan
overføres,kan nyttes under post 21,økes med | 8 600 000 |
| | fra kr 219 223 000 til kr 227 823 000 | |
| 75 | Vold og traumatisk stress, økes med | 4 000 000 |
| | fra kr 146 861 000 til kr 150 861 000 | |
781 | | Forsøk og utvikling mv. | |
| 79 | Tilskudd, kan nyttes
under post 21,økes med | 1 000 000 |
| | fra kr 51 160 000 til kr 52 160 000 | |
783 | | Personell | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79,økes med | 10 000 000 |
| | fra kr 28 691 000 til kr 38 691 000 | |
| 79 | Andre tilskudd, kan
nyttes under post 21,reduseres med | 10 000 000 |
| | fra kr 33 911 000 til kr 23 911 000 | |
800 | | Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, reduseres med | 526 000 |
| | fra kr 11 917 000 til kr 11 391 000 | |
820 | | Integrerings- og mangfoldsdirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 1 200 000 |
| | fra kr 196 995 000 til kr 198 195 000 | |
821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres,
reduseres med | 3 922 000 |
| | fra kr 39 492 000 til kr 35 570 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med | 4 690 000 |
| | fra kr 47 498 000 til kr 52 188 000 | |
| 60 | Integreringstilskudd, kan
overføres,reduseres med | 294 078 000 |
| | fra kr 6 881 469 000 til kr 6 587 391 000 | |
| 61 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige
mindreårige flyktninger,
overslagsbevilgning,reduseres med | 1 267 000 |
| | fra kr 434 534 000 til kr 433 267 000 | |
| 62 | Kommunale innvandrertiltak, reduseres med | 38 500 000 |
| | fra kr 283 146 000 til kr 244 646 000 | |
| 71 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet,
reduseres med | 768 000 |
| | fra kr 49 119 000 til kr 48 351 000 | |
| 72 | Statsautorisasjonsordningen for tolker
m.m., reduseres med | 1 200 000 |
| | fra kr 3 671 000 til kr 2 471 000 | |
822 | | Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | |
| 60 | Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere, økes med | 129 121 000 |
| | fra kr 1 572 481 000 til kr 1 701 602 000 | |
840 | | Krisetiltak | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, økes med | 2 500 000 |
| | fra kr 3 120 000 til kr 5 620 000 | |
| 70 | Tilskudd til voldsforebyggende tiltak
mv., kan nyttes under kap. 858 post 1, reduseres med | 850 000 |
| | fra kr 37 982 000 til kr 37 132 000 | |
841 | | Samliv og konfliktløsning | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning,
reduseres med | 2 000 000 |
| | fra kr 13 185 000 til kr 11 185 000 | |
| 22 | Opplæring, forskning, utvikling mv., reduseres med | 550 000 |
| | fra kr 6 920 000 til kr 6 370 000 | |
| 70 | Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes
under kap. 858 post 1, økes med | 2 500 000 |
| | fra kr 4 132 000 til kr 6 632 000 | |
843 | | Likestillings- og diskrimineringsnemnda | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 1 000 000 |
| | fra kr 4 838 000 til kr 5 838 000 | |
844 | | Kontantstøtte | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning,reduseres med | 101 500 000 |
| | fra kr 1 751 500 000 til kr 1 650 000 000 | |
845 | | Barnetrygd | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning,reduseres med | 85 000 000 |
| | fra kr 15 235 000 000 til kr 15 150 000 000 | |
846 | | Forsknings- og utredningsvirksomhet,
tilskudd mv. | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50,reduseres med | 1 400 000 |
| | fra kr 13 646 000 til kr 12 246 000 | |
| 70 | Tilskudd, økes med | 400 000 |
| | fra kr 10 426 000 til kr 10 826 000 | |
852 | | Adopsjonsstøtte | |
| 70 | Tilskudd til foreldre som adopterer
barn fra utlandet, overslagsbevilgning,reduseres med | 2 663 000 |
| | fra kr 16 663 000 til kr 14 000 000 | |
853 | | Fylkesnemndene for barnevern og sosiale
saker | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 3 150 000 |
| | fra kr 176 444 000 til kr 173 294 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med | 3 150 000 |
| | fra kr 7 257 000 til kr 10 407 000 | |
854 | | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71,reduseres med | 5 900 000 |
| | fra kr 92 288 000 til kr 86 388 000 | |
| 60 | Kommunalt barnevern, økes med | 2 000 000 |
| | fra kr 627 183 000 til kr 629 183 000 | |
| 61 | Utvikling i kommunene, økes med | 33 400 000 |
| | fra kr 31 702 000 til kr 65 102 000 | |
| 65 | Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak
knyttet til enslige,
mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning,økes med | 149 214 000 |
| | fra kr 1 205 158 000 til kr 1 354 372 000 | |
| 72 | Tilskudd til forskning og utvikling
i barnevernet, økes med | 2 000 000 |
| | fra kr 66 855 000 til kr 68 855 000 | |
855 | | Statlig forvaltning av barnevernet | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under post 22 og post 60,økes med | 5 000 000 |
| | fra kr 4 355 523 000 til kr 4 360 523 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, reduseres med | 2 000 000 |
| | fra kr 22 205 000 til kr 20 205 000 | |
| 22 | Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1,økes med | 21 000 000 |
| | fra kr 1 770 632 000 til kr 1 791 632 000 | |
856 | | Barnevernets omsorgssenter for enslige
mindreårige asylsøkere | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 44 000 000 |
| | fra kr 201 677 000 til kr 245 677 000 | |
857 | | Barne- og ungdomstiltak | |
| 60 | Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres,økes med | 5 000 000 |
| | fra kr 28 175 000 til kr 33 175 000 | |
| 61 | Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, kan nyttes under post 71,økes med | 10 000 000 |
| | fra kr 136 934 000 til kr 146 934 000 | |
| 71 | Utviklingsarbeid, kan
nyttes under post 21,økes med | 5 000 000 |
| | fra kr 1 572 000 til kr 6 572 000 | |
858 | | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap.
855 post 1, reduseres med | 45 000 000 |
| | fra kr 287 175 000 til kr 242 175 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, økes med | 550 000 |
| | fra kr 13 168 000 til kr 13 718 000 | |
860 | | Forbrukerrådet | |
| 51 | Markedsportaler, økes med | 1 500 000 |
| | fra kr 18 094 000 til kr 19 594 000 | |
865 | | Forbrukerpolitiske tiltak | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med | 1 500 000 |
| | fra kr 4 553 000 til kr 3 053 000 | |
900 | | Nærings- og fiskeridepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 1 022 000 |
| | fra kr 335 586 000 til kr 334 564 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med | 6 000 000 |
| | fra kr 44 021 000 til kr 50 021 000 | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner, økes med | 5 600 000 |
| | fra kr 33 800 000 til kr 39 400 000 | |
| 79 | (NY) Tilskudd til Mechatronics Innovation
Lab, bevilges med | 20 000 000 |
902 | | Justervesenet | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 4 000 000 |
| | fra kr 117 680 000 til kr 113 680 000 | |
903 | | Norsk akkreditering | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 3 700 000 |
| | fra kr 38 260 000 til kr 41 960 000 | |
904 | | Brønnøysundregistrene | |
| 22 | Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres,økes med | 8 000 000 |
| | fra kr 197 270 000 til kr 205 270 000 | |
905 | | Norges geologiske undersøkelse | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 5 000 000 |
| | fra kr 178 314 000 til kr 173 314 000 | |
906 | | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 5 000 000 |
| | fra kr 29 272 000 til kr 34 272 000 | |
910 | | Sjøfartsdirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 5 447 000 |
| | fra kr 351 927 000 til kr 357 374 000 | |
917 | | Fiskeridirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 1 400 000 |
| | fra kr 358 119 000 til kr 359 519 000 | |
919 | | Diverse fiskeriformål | |
| 60 | Tilskudd til kommuner, økes med | 15 000 000 |
| | fra kr 540 000 000 til kr 555 000 000 | |
920 | | Norges forskningsråd | |
| 50 | Tilskudd til forskning, økes med | 14 000 000 |
| | fra kr 2 055 913 000 til kr 2 069 913 000 | |
922 | | Romvirksomhet | |
| 50 | Norsk Romsenter, økes med | 5 000 000 |
| | fra kr 59 842 000 til kr 64 842 000 | |
| 70 | Kontingent i European Space Agency (ESA), økes med | 9 700 000 |
| | fra kr 186 000 000 til kr 195 700 000 | |
| 71 | Internasjonal romvirksomhet, økes med | 20 200 000 |
| | fra kr 349 600 000 til kr 369 800 000 | |
| 74 | Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres,økes med | 25 000 000 |
| | fra kr 13 100 000 til kr 38 100 000 | |
940 | | Internasjonaliseringstiltak | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med | 2 000 000 |
| | fra kr 13 287 000 til kr 11 287 000 | |
1100 | | Landbruks- og matdepartementet | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold
– ordinære forvaltningsorganer,
kan overføres,kan
nyttes under post 50,økes med | 70 397 000 |
| | fra kr 2 590 000 til kr 72 987 000 | |
1112 | | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m.
på matområdet | |
| 51 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling
og beredskap, Bioforsk,
reduseres med | 40 918 000 |
| | fra kr 81 835 000 til kr 40 917 000 | |
1115 | | Mattilsynet | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 1 000 000 |
| | fra kr 1 190 562 000 til kr 1 191 562 000 | |
1136 | | Kunnskapsutvikling m.m. | |
| 50 | (NY) Kunnskapsutvikling, formidling
og beredskap, Norsk institutt for
bioøkonomi, bevilges med | 111 069 000 |
1139 | | Genressurser, miljø- og ressursregistreringer | |
| 71 | Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres,økes med | 1 500 000 |
| | fra kr 22 754 000 til kr 24 254 000 | |
1141 | | Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø-
og næringstiltak i landbruket | |
| 50 | Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse, reduseres med | 12 703 000 |
| | fra kr 25 406 000 til kr 12 703 000 | |
| 52 | Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling
om arealressurser, skog
og landskap, reduseres med | 51 048 000 |
| | fra kr 103 596 000 til kr 52 548 000 | |
1148 | | Naturskade – erstatninger | |
| 22 | Naturskade, administrasjon, kan overføres,økes med | 400 000 |
| | fra kr 8 000 000 til kr 8 400 000 | |
| 71 | Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning,økes med | 10 600 000 |
| | fra kr 161 200 000 til kr 171 800 000 | |
1149 | | Verdiskapings- og utviklingstiltak i
skogbruket | |
| 73 | Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres,økes med | 14 000 000 |
| | fra kr 3 970 000 til kr 17 970 000 | |
1300 | | Samferdselsdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 535 000 |
| | fra kr 173 667 000 til kr 173 132 000 | |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 23 | Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant-
og kjøretøytilsyn m.m.,
kan overføres,kan
nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72,
økes med | 17 000 000 |
| | fra kr 10 484 517 000 til kr 10 501 517 000 | |
| 30 | Riksveginvesteringer, kan
overføres,kan nyttes under post 23,
post 29,
post 31 og post 72,økes med | 178 000 000 |
| | fra kr 11 862 671 000 til kr 12 040 671 000 | |
| 31 | Skredsikring riksveger, kan
overføres,kan nyttes under post 30,
økes med | 40 000 000 |
| | fra kr 929 000 000 til kr 969 000 000 | |
| 63 | Tilskudd til gang- og sykkelveger, kan overføres,økes med | 10 000 000 |
| | fra kr 85 000 000 til kr 95 000 000 | |
1330 | | Særskilte transporttiltak | |
| 60 | Særskilt tilskudd til kollektivtransport, kan overføres,økes med | 20 000 000 |
| | fra kr 46 248 000 til kr 66 248 000 | |
1351 | | Persontransport med tog | |
| 70 | Kjøp av persontransport med tog, kan overføres,reduseres med | 3 500 000 |
| | fra kr 3 218 870 000 til kr 3 215 370 000 | |
1360 | | Kystverket | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under post 45,reduseres med | 10 000 000 |
| | fra kr 1 685 200 000 til kr 1 675 200 000 | |
| 30 | Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres,reduseres med | 25 500 000 |
| | fra kr 582 511 000 til kr 557 011 000 | |
1361 | | Samfunnet Jan Mayen og Loran-C | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 3 000 000 |
| | fra kr 45 197 000 til kr 48 197 000 | |
1380 | | Nasjonal kommunikasjonsmyndighet | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 5 600 000 |
| | fra kr 162 508 000 til kr 168 108 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med | 4 500 000 |
| | fra kr 10 420 000 til kr 14 920 000 | |
1400 | | Klima- og miljødepartementet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, reduseres med | 24 691 000 |
| | fra kr 72 983 000 til kr 48 292 000 | |
| 76 | Støtte til nasjonale og internasjonale
miljøtiltak, kan overføres,
økes med | 10 000 000 |
| | fra kr 30 507 000 til kr 40 507 000 | |
1410 | | Miljøforskning og miljøovervåking | |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata, økes med | 10 000 000 |
| | fra kr 190 444 000 til kr 200 444 000 | |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene, økes med | 1 890 000 |
| | fra kr 40 810 000 til kr 42 700 000 | |
1420 | | Miljødirektoratet | |
| 22 | Statlige vannmiljøtiltak, reduseres med | 22 500 000 |
| | fra kr 249 740 000 til kr 227 240 000 | |
| 23 | Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet, økes med | 1 000 000 |
| | fra kr 86 108 000 til kr 87 108 000 | |
| 32 | (NY) Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres,
bevilges med | 2 200 000 |
| 34 | (NY) Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres,bevilges med | 85 500 000 |
| 70 | Tilskudd til vannmiljøtiltak, kan overføres,økes med | 2 500 000 |
| | fra kr 22 600 000 til kr 25 100 000 | |
| 74 | CO2-kompensasjonsordning
for industrien, økes med | 119 422 000 |
| | fra kr 300 000 000 til kr 419 422 000 | |
| 75 | Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning,økes med | 30 000 000 |
| | fra kr 420 000 000 til kr 450 000 000 | |
| 82 | Tilskudd til truede arter og naturtyper, kan overføres, kan nyttes
under post 21, økes med | 5 000 000 |
| | fra kr 53 439 000 til kr 58 439 000 | |
1425 | | Vilt- og fisketiltak | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, reduseres med | 1 684 000 |
| | fra kr 26 041 000 til kr 24 357 000 | |
1429 | | Riksantikvaren | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 710 000 |
| | fra kr 130 024 000 til kr 129 314 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, reduseres med | 24 500 000 |
| | fra kr 67 915 000 til kr 43 415 000 | |
| 22 | (NY) Bevaringsoppgaver, kan
overføres,bevilges med | 30 500 000 |
1471 | | Norsk Polarinstitutt | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 1 890 000 |
| | fra kr 213 666 000 til kr 211 776 000 | |
1482 | | Internasjonale klima- og utviklingstiltak | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 7 301 000 |
| | fra kr 82 614 000 til kr 89 915 000 | |
| 73 | Klima- og skogsatsingen, kan overføres,reduseres med | 4 000 000 |
| | fra kr 2 909 998 000 til kr 2 905 998 000 | |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 23 800 000 |
| | fra kr 1 542 392 000 til kr 1 566 192 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med | 2 600 000 |
| | fra kr 41 000 000 til kr 38 400 000 | |
1618 | | Skatteetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 62 100 000 |
| | fra kr 4 872 776 000 til kr 4 934 876 000 | |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan
overføres,reduseres med | 6 700 000 |
| | fra kr 323 600 000 til kr 316 900 000 | |
1620 | | Statistisk sentralbyrå | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 1 000 000 |
| | fra kr 522 975 000 til kr 521 975 000 | |
1632 | | Kompensasjon for merverdiavgift | |
| 61 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning,
reduseres med | 700 000 000 |
| | fra kr 20 200 000 000 til kr 19 500 000 000 | |
1633 | | Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med | 140 300 000 |
| | fra kr 5 150 000 000 til kr 5 290 300 000 | |
1700 | | Forsvarsdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 39 454 000 |
| | fra kr 371 412 000 til kr 410 866 000 | |
| 73 | Forskning og utvikling, kan
overføres,reduseres med | 2 180 000 |
| | fra kr 32 679 000 til kr 30 499 000 | |
1710 | | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
overføres,økes med | 16 947 000 |
| | fra kr 3 317 685 000 til kr 3 334 632 000 | |
| 47 | Nybygg og nyanlegg, kan
overføres, kan nyttes under kap. 1761, post 47, økes med | 161 188 000 |
| | fra kr 1 541 795 000 til kr 1 702 983 000 | |
1716 | | Forsvarets forskningsinstitutt | |
| 51 | Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt, reduseres med | 167 000 |
| | fra kr 186 117 000 til kr 185 950 000 | |
1719 | | Fellesutgifter og tilskudd til foretak
under Forsvarsdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 20 746 000 |
| | fra kr 263 854 000 til kr 284 600 000 | |
| 43 | Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres,
reduseres med | 11 000 000 |
| | fra kr 14 829 000 til kr 3 829 000 | |
| 71 | Overføringer til andre, kan
overføres,økes med | 2 200 000 |
| | fra kr 56 637 000 til kr 58 837 000 | |
1720 | | Felles ledelse og kommandoapparat | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 94 880 000 |
| | fra kr 3 821 969 000 til kr 3 727 089 000 | |
1721 | | Felles ledelse av Forsvarets spesialstyrker | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 5 012 000 |
| | fra kr 34 050 000 til kr 39 062 000 | |
1723 | | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 181 000 |
| | fra kr 204 437 000 til kr 204 256 000 | |
1725 | | Fellesinstitusjoner og -utgifter under
Forsvarsstaben | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 6 649 000 |
| | fra kr 2 095 331 000 til kr 2 101 980 000 | |
1731 | | Hæren | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 92 474 000 |
| | fra kr 5 226 703 000 til kr 5 319 177 000 | |
1732 | | Sjøforsvaret | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 64 516 000 |
| | fra kr 3 452 794 000 til kr 3 517 310 000 | |
1733 | | Luftforsvaret | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 118 118 000 |
| | fra kr 4 573 109 000 til kr 4 691 227 000 | |
1734 | | Heimevernet | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 15 076 000 |
| | fra kr 1 214 248 000 til kr 1 229 324 000 | |
1735 | | Etterretningstjenesten | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, økes med | 3 273 000 |
| | fra kr 1 222 912 000 til kr 1 226 185 000 | |
1740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 99 098 000 |
| | fra kr 1 937 196 000 til kr 2 036 294 000 | |
1760 | | Nyanskaffelser av materiell og nybygg
og nyanlegg | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap.
1760, post 45, økes med | 9 671 000 |
| | fra kr 983 759 000 til kr 993 430 000 | |
| 44 | Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert
andel, kan overføres,
reduseres med | 13 800 000 |
| | fra kr 66 533 000 til kr 52 733 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1761,
post 45, reduseres med | 1 758 020 000 |
| | fra kr 5 904 332 000 til kr 4 146 312 000 | |
| 48 | Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert
andel, kan overføres,
reduseres med | 12 661 000 |
| | fra kr 80 764 000 til kr 68 103 000 | |
| 75 | Fellesfinansierte investeringer, Norges
tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760,
post 44, reduseres med | 2 907 000 |
| | fra kr 87 907 000 til kr 85 000 000 | |
1761 | | Nye kampfly med baseløsning | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med | 1 530 000 000 |
| | fra kr 3 054 857 000 til kr 4 584 857 000 | |
| 47 | Nybygg og nyanlegg, kan
overføres,reduseres med | 7 081 000 |
| | fra kr 716 975 000 til kr 709 894 000 | |
1790 | | Kystvakten | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 1 070 000 |
| | fra kr 1 034 813 000 til kr 1 033 743 000 | |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 55 320 000 |
| | fra kr 737 888 000 til kr 793 208 000 | |
1795 | | Kulturelle og allmennyttige formål | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 5 272 000 |
| | fra kr 265 794 000 til kr 271 066 000 | |
| 60 | (NY) Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, bevilges med | 1 000 000 |
1800 | | Olje- og energidepartementet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,kan
nyttes under post 70 og 72,
reduseres med | 499 000 |
| | fra kr 25 469 000 til kr 24 970 000 | |
1810 | | Oljedirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 2 500 000 |
| | fra kr 256 647 000 til kr 259 147 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med | 80 000 000 |
| | fra kr 133 450 000 til kr 213 450 000 | |
1815 | | Petoro AS | |
| 70 | Administrasjon, økes med | 9 500 000 |
| | fra kr 321 689 000 til kr 331 189 000 | |
1820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med | 45 000 000 |
| | fra kr 74 824 000 til kr 119 824 000 | |
| 22 | Flom- og skredforebygging, kan overføres,kan
nyttes under postene 60 og 72,reduseres med | 31 000 000 |
| | fra kr 367 404 000 til kr 336 404 000 | |
| 60 | Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under
postene 22 og 72, økes med | 20 000 000 |
| | fra kr 15 000 000 til kr 35 000 000 | |
| 75 | (NY) Tilskudd til fjellskredovervåking, kan overføres, kan nyttes under
post 22, bevilges med | 3 000 000 |
1821 | | Hjemfalte anlegg | |
| 60 | (NY) Overføringer til kommuner, bevilges med | 3 200 000 |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd, reduseres med | 10 000 000 |
| | fra kr 694 326 000 til kr 684 326 000 | |
2309 | | Tilfeldige utgifter | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 2 999 900 000 |
| | fra kr 10 458 033 000 til kr 7 458 133 000 | |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under post 45,økes med | 7 574 000 |
| | fra kr 367 647 000 til kr 375 221 000 | |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning,økes med | 53 451 000 |
| | fra kr 5 850 065 000 til kr 5 903 516 000 | |
| 70 | Utdanningsstipend, overslagsbevilgning,reduseres med | 45 263 000 |
| | fra kr 2 825 532 000 til kr 2 780 269 000 | |
| 71 | Andre stipend, overslagsbevilgning,økes med | 1 145 000 |
| | fra kr 796 858 000 til kr 798 003 000 | |
| 72 | Rentestøtte, overslagsbevilgning,økes med | 73 098 000 |
| | fra kr 894 282 000 til kr 967 380 000 | |
| 73 | Avskrivninger, overslagsbevilgning,reduseres med | 21 150 000 |
| | fra kr 508 050 000 til kr 486 900 000 | |
| 74 | Tap på utlån, økes med | 12 500 000 |
| | fra kr 304 700 000 til kr 317 200 000 | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning,reduseres med | 373 410 000 |
| | fra kr 23 583 114 000 til kr 23 209 704 000 | |
2412 | | Husbanken | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med | 6 700 000 |
| | fra kr 34 100 000 til kr 40 800 000 | |
| 90 | Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning,reduseres med | 30 000 000 |
| | fra kr 18 216 000 000 til kr 18 186 000 000 | |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 74 | Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres,økes med | 5 000 000 |
| | fra kr 475 200 000 til kr 480 200 000 | |
| 76 | Miljøteknologi, kan
overføres,økes med | 20 000 000 |
| | fra kr 330 000 000 til kr 350 000 000 | |
| 77 | (NY) Tilskudd til pre-såkornfond, bevilges med | 40 000 000 |
2429 | | Eksportkreditt Norge AS | |
| 71 | Viderefakturerte utgifter, reduseres med | 200 000 |
| | fra kr 200 000 til kr 0 | |
2440 | | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | |
| 30 | Investeringer, reduseres med | 9 000 000 000 |
| | fra kr 38 000 000 000 til kr 29 000 000 000 | |
2445 | | Statsbygg | |
| 24 | Driftsresultat: | |
| | 1 Driftsinntekter | -4 324 021 000 |
| | 2 Driftsutgifter | 1 669 544 000 |
| | 3 Avskrivninger | 1 003 000 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 69 700 000 |
| | 5 Til investeringsformål | 1 044 876 000 |
| | 6 Til reguleringsfondet | -79 392 000 |
| | Sum | -616 293 000 |
| 30 | Prosjektering av bygg, kan
overføres,økes med | 22 000 000 |
| | fra kr 155 400 000 til kr 177 400 000 | |
| 32 | Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres,økes med | 25 000 000 |
| | fra kr 199 100 000 til kr 224 100 000 | |
| 33 | Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres,reduseres med | 20 000 000 |
| | fra kr 1 447 600 000 til kr 1 427 600 000 | |
| 34 | Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres,økes med | 200 000 000 |
| | fra kr 450 000 000 til kr 650 000 000 | |
2470 | | Statens pensjonskasse | |
| 24 | Driftsresultat: | |
| | 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning | -632 708 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 469 884 000 |
| | 3 Avskrivninger | 116 155 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 10 830 000 |
| | 5 Til investeringsformål | 18 070 000 |
| | Sum | -17 769 000 |
2490 | | NVE Anlegg | |
| 24 | Driftsresultat: | |
| | 1 Driftsinntekter | -68 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter | 63 200 000 |
| | 3 Avskrivninger | 4 500 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 300 000 |
| | Sum | 0 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med | 500 000 |
| | fra kr 4 000 000 til kr 3 500 000 | |
2530 | | Foreldrepenger | |
| 70 | Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning,økes med | 327 000 000 |
| | fra kr 18 093 000 000 til kr 18 420 000 000 | |
| 71 | Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning,økes med | 10 300 000 |
| | fra kr 449 700 000 til kr 460 000 000 | |
| 73 | Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning,økes med | 8 000 000 |
| | fra kr 55 000 000 til kr 63 000 000 | |
2541 | | Dagpenger | |
| 70 | Dagpenger, overslagsbevilgning,økes med | 1 503 000 000 |
| | fra kr 12 400 000 000 til kr 13 903 000 000 | |
2542 | | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
mv. | |
| 70 | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
mv., overslagsbevilgning,økes med | 10 000 000 |
| | fra kr 710 000 000 til kr 720 000 000 | |
2620 | | Stønad til enslig mor eller far | |
| 70 | Overgangsstønad, overslagsbevilgning,økes med | 20 000 000 |
| | fra kr 2 492 000 000 til kr 2 512 000 000 | |
| 76 | Forskuttering av underholdsbidrag, økes med | 60 000 000 |
| | fra kr 750 000 000 til kr 810 000 000 | |
2650 | | Sykepenger | |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning,økes med | 20 000 000 |
| | fra kr 35 190 000 000 til kr 35 210 000 000 | |
| 71 | Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning,reduseres med | 50 000 000 |
| | fra kr 1 640 000 000 til kr 1 590 000 000 | |
| 72 | Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom
m.m., overslagsbevilgning,reduseres med | 44 100 000 |
| | fra kr 554 100 000 til kr 510 000 000 | |
2651 | | Arbeidsavklaringspenger | |
| 70 | Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning,økes med | 172 700 000 |
| | fra kr 33 817 300 000 til kr 33 990 000 000 | |
| 72 | Legeerklæringer, reduseres med | 30 500 000 |
| | fra kr 400 500 000 til kr 370 000 000 | |
2655 | | Uførhet | |
| 70 | Uføretrygd, overslagsbevilgning,reduseres med | 2 720 000 000 |
| | fra kr 78 985 000 000 til kr 76 265 000 000 | |
| 75 | Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning,reduseres med | 20 000 000 |
| | fra kr 115 000 000 til kr 95 000 000 | |
2661 | | Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler
mv. | |
| 74 | Tilskudd til biler, reduseres med | 42 500 000 |
| | fra kr 740 000 000 til kr 697 500 000 | |
| 78 | Høreapparater, økes med | 24 000 000 |
| | fra kr 540 700 000 til kr 564 700 000 | |
2670 | | Alderdom | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning,økes med | 40 000 000 |
| | fra kr 63 662 000 000 til kr 63 702 000 000 | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning,reduseres med | 860 000 000 |
| | fra kr 122 529 000 000 til kr 121 669 000 000 | |
| 73 | Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning,økes med | 160 000 000 |
| | fra kr 5 516 000 000 til kr 5 676 000 000 | |
2680 | | Etterlatte | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning,reduseres med | 30 000 000 |
| | fra kr 1 215 000 000 til kr 1 185 000 000 | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning,reduseres med | 42 000 000 |
| | fra kr 967 000 000 til kr 925 000 000 | |
2686 | | Gravferdsstønad | |
| 70 | Gravferdsstønad, overslagsbevilgning,økes med | 6 800 000 |
| | fra kr 165 200 000 til kr 172 000 000 | |
2711 | | Spesialisthelsetjeneste mv. | |
| 70 | Spesialisthjelp, reduseres med | 23 000 000 |
| | fra kr 1 833 000 000 til kr 1 810 000 000 | |
| 71 | Psykologhjelp, reduseres med | 4 000 000 |
| | fra kr 259 000 000 til kr 255 000 000 | |
| 72 | Tannbehandling, økes med | 96 000 000 |
| | fra kr 2 224 000 000 til kr 2 320 000 000 | |
| 76 | Private laboratorier og røntgeninstitutt, reduseres med | 56 000 000 |
| | fra kr 860 751 000 til kr 804 751 000 | |
2751 | | Legemidler mv. | |
| 72 | Medisinsk forbruksmateriell, reduseres med | 32 000 000 |
| | fra kr 1 859 400 000 til kr 1 827 400 000 | |
2752 | | Refusjon av egenbetaling | |
| 70 | Egenandelstak 1, økes med | 24 000 000 |
| | fra kr 3 965 590 000 til kr 3 989 590 000 | |
2755 | | Helsetjenester i kommunene mv. | |
| 62 | Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71,
reduseres med | 12 000 000 |
| | fra kr 336 000 000 til kr 324 000 000 | |
| 70 | Allmennlegehjelp, reduseres med | 37 000 000 |
| | fra kr 4 526 800 000 til kr 4 489 800 000 | |
| 71 | Fysioterapi, kan
nyttes under post 62,reduseres med | 45 000 000 |
| | fra kr 1 955 000 000 til kr 1 910 000 000 | |
| 73 | Kiropraktorbehandling, reduseres med | 7 000 000 |
| | fra kr 148 000 000 til kr 141 000 000 | |
2756 | | Andre helsetjenester | |
| 70 | Helsetjenester i annet EØS-land, reduseres med | 5 000 000 |
| | fra kr 17 000 000 til kr 12 000 000 | |
| 71 | Helsetjenester i utlandet mv., økes med | 30 000 000 |
| | fra kr 320 000 000 til kr 350 000 000 | |
| 72 | Helsetjenester til utenlandsboende mv., reduseres med | 10 000 000 |
| | fra kr 190 000 000 til kr 180 000 000 | |
2790 | | Andre helsetiltak | |
| 70 | Bidrag, reduseres med | 12 000 000 |
| | fra kr 192 200 000 til kr 180 200 000 | |
3021 | | Statsrådet | |
| 1 | Leieinntekter, reduseres med | 300 000 |
| | fra kr 300 000 til kr 0 | |
3041 | | Stortinget | |
| 40 | (NY) Salg av leiligheter, bevilges med | 3 500 000 |
3225 | | Tiltak i grunnopplæringen | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter, økes med | 3 951 000 |
| | fra kr 69 297 000 til kr 73 248 000 | |
3288 | | Internasjonale samarbeidstiltak | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter, økes med | 648 000 |
| | fra kr 4 599 000 til kr 5 247 000 | |
3320 | | Allmenne kulturformål | |
| 2 | (NY) Inntekter ved oppdrag, bevilges med | 7 000 000 |
3334 | | Film- og medieformål | |
| 1 | Ymse inntekter, reduseres med | 3 183 000 |
| | fra kr 10 816 000 til kr 7 633 000 | |
| 2 | Inntekter ved oppdrag, økes med | 3 183 000 |
| | fra kr 8 855 000 til kr 12 038 000 | |
3339 | | Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser | |
| 2 | Gebyr-lotterier, reduseres med | 57 000 |
| | fra kr 6 691 000 til kr 6 634 000 | |
| 4 | Gebyr-stiftelser, reduseres med | 2 000 |
| | fra kr 259 000 til kr 257 000 | |
3400 | | Justis- og beredskapsdepartementet | |
| 3 | (NY) Refusjon av utgifter knyttet til
Styrkebrønnsarbeidet,
bevilges med | 15 000 000 |
3440 | | Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten | |
| 2 | Refusjoner mv., økes med | 26 938 000 |
| | fra kr 387 312 000 til kr 414 250 000 | |
| 3 | Salgsinntekter, økes med | 87 615 000 |
| | fra kr 102 385 000 til kr 190 000 000 | |
3444 | | Politiets sikkerhetstjeneste (PST) | |
| 2 | Refusjoner, reduseres med | 8 000 000 |
| | fra kr 19 003 000 til kr 11 003 000 | |
3456 | | Direktoratet for nødkommunikasjon | |
| 1 | Brukerbetaling, reduseres med | 40 000 000 |
| | fra kr 249 861 000 til kr 209 861 000 | |
3474 | | Konfliktråd | |
| 2 | Refusjoner, reduseres med | 2 000 000 |
| | fra kr 2 570 000 til kr 570 000 | |
3490 | | Utlendingsdirektoratet | |
| 3 | Reiseutgifter for flyktninger til og
fra utlandet, ODA-godkjente utgifter, økes med | 6 605 000 |
| | fra kr 15 584 000 til kr 22 189 000 | |
| 4 | Asylmottak, ODA-godkjente utgifter, økes med | 132 884 000 |
| | fra kr 969 461 000 til kr 1 102 345 000 | |
3510 | | Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon | |
| 2 | Ymse inntekter, reduseres med | 900 000 |
| | fra kr 21 200 000 til kr 20 300 000 | |
| 3 | Brukerbetaling for tilleggstjenester
fra departementene, reduseres med | 10 800 000 |
| | fra kr 77 850 000 til kr 67 050 000 | |
3563 | | Internasjonalt reindriftssenter | |
| 3 | (NY) Leieinntekter, bevilges med | 350 000 |
3587 | | Direktoratet for byggkvalitet | |
| 1 | (NY) Diverse inntekter, bevilges med | 50 000 |
3614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | |
| 1 | Gebyrinntekter, lån, reduseres med | 17 000 000 |
| | fra kr 57 000 000 til kr 40 000 000 | |
| 90 | Tilbakebetaling av lån, økes med | 11 900 000 000 |
| | fra kr 9 800 000 000 til kr 21 700 000 000 | |
3616 | | Gruppelivsforsikring | |
| 1 | Premieinntekter, økes med | 11 000 000 |
| | fra kr 98 000 000 til kr 109 000 000 | |
3634 | | Arbeidsmarkedstiltak | |
| 85 | Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak, økes med | 400 000 |
| | fra kr 200 000 til kr 600 000 | |
3635 | | Ventelønn mv. | |
| 1 | Refusjon statlig virksomhet mv., økes med | 2 100 000 |
| | fra kr 27 891 000 til kr 29 991 000 | |
| 85 | Innfordring av feilutbetaling av ventelønn, reduseres med | 200 000 |
| | fra kr 600 000 til kr 400 000 | |
3642 | | Petroleumstilsynet | |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, økes med | 5 000 000 |
| | fra kr 909 000 til kr 5 909 000 | |
| 3 | Gebyr tilsyn, økes med | 8 000 000 |
| | fra kr 50 090 000 til kr 58 090 000 | |
3715 | | Statens strålevern | |
| 2 | Diverse inntekter, reduseres med | 2 000 000 |
| | fra kr 29 040 000 til kr 27 040 000 | |
| 4 | Gebyrinntekter, økes med | 900 000 |
| | fra kr 4 606 000 til kr 5 506 000 | |
| 5 | Oppdragsinntekter, økes med | 2 000 000 |
| | fra kr 1 500 000 til kr 3 500 000 | |
3720 | | Helsedirektoratet | |
| 5 | Helsetjenester til utenlandsboende mv., reduseres med | 10 000 000 |
| | fra kr 65 000 000 til kr 55 000 000 | |
3732 | | Regionale helseforetak | |
| 86 | Driftskreditter, økes med | 1 750 000 000 |
| | fra kr 2 400 000 000 til kr 4 150 000 000 | |
3821 | | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | |
| 1 | Integreringstilskudd for overføringsflyktninger,
ODA-godkjente utgifter, økes med | 25 140 000 |
| | fra kr 204 390 000 til kr 229 530 000 | |
| 2 | Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige
mindreårige flyktninger,
ODA-godkjente utgifter, økes med | 12 319 000 |
| | fra kr 34 421 000 til kr 46 740 000 | |
3822 | | Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | |
| 1 | Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente
utgifter, økes med | 14 238 000 |
| | fra kr 121 037 000 til kr 135 275 000 | |
3856 | | Barnevernets omsorgssenter for enslige
mindreårige asylsøkere | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter, økes med | 64 210 000 |
| | fra kr 112 370 000 til kr 176 580 000 | |
3859 | | EUs ungdomsprogram | |
| 1 | Tilskudd fra Europakommisjonen, økes med | 3 350 000 |
| | fra kr 2 300 000 til kr 5 650 000 | |
3902 | | Justervesenet | |
| 1 | Gebyrinntekter, reduseres med | 4 000 000 |
| | fra kr 69 679 000 til kr 65 679 000 | |
3903 | | Norsk akkreditering | |
| 1 | Gebyrinntekter og andre inntekter, reduseres med | 200 000 |
| | fra kr 33 867 000 til kr 33 667 000 | |
3904 | | Brønnøysundregistrene | |
| 1 | Gebyrinntekter, økes med | 15 500 000 |
| | fra kr 524 500 000 til kr 540 000 000 | |
| 3 | Refusjoner og inntekter knyttet til
forvaltning av Altinn-løsningen,
reduseres med | 8 000 000 |
| | fra kr 88 343 000 til kr 80 343 000 | |
3910 | | Sjøfartsdirektoratet | |
| 1 | Gebyrer for skip og flyttbare innretninger
i NOR, økes med | 5 447 000 |
| | fra kr 157 147 000 til kr 162 594 000 | |
3917 | | Fiskeridirektoratet | |
| 13 | Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner, reduseres med | 420 000 000 |
| | fra kr 1 080 000 000 til kr 660 000 000 | |
3928 | | Annen marin forskning og utvikling | |
| 90 | Tilbakebetaling lån fra Nofima, økes med | 17 123 000 |
| | fra kr 4 300 000 til kr 21 423 000 | |
3935 | | Patentstyret | |
| 1 | Inntekter av informasjonstjenester, reduseres med | 2 493 000 |
| | fra kr 7 493 000 til kr 5 000 000 | |
| 2 | Inntekter knyttet til NPI, reduseres med | 2 295 000 |
| | fra kr 5 295 000 til kr 3 000 000 | |
| 3 | Gebyrer immaterielle rettigheter, økes med | 17 141 000 |
| | fra kr 42 159 000 til kr 59 300 000 | |
3950 | | Forvaltning av statlig eierskap | |
| 87 | (NY) Innbetaling – garantiordning, Eksportfinans
ASA, bevilges med | 35 150 000 |
4100 | | Landbruks- og matdepartementet | |
| 40 | (NY) Salg av eiendom, bevilges med | 86 274 000 |
4380 | | Nasjonal kommunikasjonsmyndighet | |
| 1 | Diverse gebyrer, økes med | 11 200 000 |
| | fra kr 161 578 000 til kr 172 778 000 | |
4420 | | Miljødirektoratet | |
| 4 | Gebyrer, forurensningsområdet, økes med | 1 000 000 |
| | fra kr 34 557 000 til kr 35 557 000 | |
4605 | | Direktoratet for økonomistyring | |
| 1 | Økonomitjenester, reduseres med | 10 000 000 |
| | fra kr 48 954 000 til kr 38 954 000 | |
4618 | | Skatteetaten | |
| 3 | Andre inntekter, reduseres med | 6 000 000 |
| | fra kr 45 000 000 til kr 39 000 000 | |
4620 | | Statistisk sentralbyrå | |
| 85 | Tvangsmulkt, økes med | 5 000 000 |
| | fra kr 10 000 000 til kr 15 000 000 | |
4700 | | Forsvarsdepartementet | |
| 1 | Driftsinntekter, økes med | 21 865 000 |
| | fra kr 2 320 000 til kr 24 185 000 | |
4720 | | Felles ledelse og kommandoapparat | |
| 1 | Driftsinntekter, økes med | 61 060 000 |
| | fra kr 69 682 000 til kr 130 742 000 | |
4725 | | Fellesinstitusjoner og -inntekter under
Forsvarsstaben | |
| 1 | Driftsinntekter, økes med | 1 607 000 |
| | fra kr 56 560 000 til kr 58 167 000 | |
4732 | | Sjøforsvaret | |
| 1 | Driftsinntekter, økes med | 9 600 000 |
| | fra kr 53 247 000 til kr 62 847 000 | |
4740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon | |
| 1 | Driftsinntekter, økes med | 119 399 000 |
| | fra kr 102 224 000 til kr 221 623 000 | |
4760 | | Nyanskaffelser av materiell og nybygg
og nyanlegg | |
| 1 | Driftsinntekter, økes med | 1 165 000 |
| | fra kr 1 069 000 til kr 2 234 000 | |
| 45 | (NY) Store nyanskaffelser, bevilges med | 19 063 000 |
| 48 | Fellesfinansierte investeringer, inntekter, reduseres med | 15 300 000 |
| | fra kr 80 800 000 til kr 65 500 000 | |
4791 | | Redningshelikoptertjenesten | |
| 1 | Driftsinntekter, økes med | 69 268 000 |
| | fra kr 686 454 000 til kr 755 722 000 | |
4810 | | Oljedirektoratet | |
| 1 | Gebyrinntekter, økes med | 2 500 000 |
| | fra kr 25 975 000 til kr 28 475 000 | |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter, økes med | 80 000 000 |
| | fra kr 71 329 000 til kr 151 329 000 | |
4820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter, økes med | 45 000 000 |
| | fra kr 70 930 000 til kr 115 930 000 | |
4821 | | Hjemfalte anlegg | |
| 40 | (NY) Salgsinntekter, bevilges med | 9 500 000 |
5309 | | Tilfeldige inntekter | |
| 29 | Ymse, økes med | 100 000 000 |
| | fra kr 150 000 000 til kr 250 000 000 | |
5310 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter, økes med | 1 960 000 |
| | fra kr 21 500 000 til kr 23 460 000 | |
| 29 | Termingebyr, reduseres med | 19 005 000 |
| | fra kr 43 130 000 til kr 24 125 000 | |
| 89 | Purregebyrer, reduseres med | 76 407 000 |
| | fra kr 262 510 000 til kr 186 103 000 | |
| 90 | Redusert lån og rentegjeld, reduseres med | 216 305 000 |
| | fra kr 8 777 031 000 til kr 8 560 726 000 | |
| 93 | Omgjøring av utdanningslån til stipend, økes med | 95 580 000 |
| | fra kr 5 474 074 000 til kr 5 569 654 000 | |
5312 | | Husbanken | |
| 11 | Tilfeldige inntekter, økes med | 15 000 000 |
| | fra kr 4 150 000 til kr 19 150 000 | |
| 90 | Avdrag, reduseres med | 358 000 000 |
| | fra kr 11 038 000 000 til kr 10 680 000 000 | |
5325 | | Innovasjon Norge | |
| 50 | Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning, økes med | 70 200 000 |
| | fra kr 5 000 000 til kr 75 200 000 | |
| 70 | Låneprovisjoner, reduseres med | 4 200 000 |
| | fra kr 65 000 000 til kr 60 800 000 | |
| 91 | Tilbakeført kapital, såkornfond, reduseres med | 4 100 000 |
| | fra kr 10 000 000 til kr 5 900 000 | |
5326 | | Siva SF | |
| 95 | (NY) Tilbakeføring av kapitalinnskudd, bevilges med | 391 000 000 |
5351 | | Overføring fra Norges Bank | |
| 85 | Overføring, økes med | 7 419 200 000 |
| | fra kr 3 000 000 000 til kr 10 419 200 000 | |
5440 | | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | |
| 24 | Driftsresultat: | |
| | 1 Driftsinntekter | 152 300 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter | -32 300 000 000 |
| | 3 Lete- og feltutviklingsutgifter | -1 600 000 000 |
| | 4 Avskrivninger | -22 400 000 000 |
| | 5 Renter av statens kapital | -4 100 000 000 |
| | Sum | 91 900 000 000 |
| | | |
| 30 | Avskrivninger, reduseres med | 4 300 000 000 |
| | fra kr 26 700 000 000 til kr 22 400 000 000 | |
| 80 | Renter av statens kapital, reduseres med | 1 600 000 000 |
| | fra kr 5 700 000 000 til kr 4 100 000 000 | |
5491 | | Avskrivning på statens kapital i statens
forretningsdrift | |
| 30 | Avskrivninger, økes med | 158 108 000 |
| | fra kr 982 627 000 til kr 1 140 735 000 | |
5501 | | Skatter på formue og inntekt | |
| 70 | Toppskatt mv., reduseres med | 3 000 000 |
| | fra kr 34 679 000 000 til kr 34 676 000 000 | |
| 72 | Fellesskatt, reduseres med | 18 000 000 |
| | fra kr 224 356 000 000 til kr 224 338 000 000 | |
5506 | | Avgift på arv og gaver | |
| 70 | (NY) Avgift, bevilges med | 300 000 000 |
5521 | | Merverdiavgift | |
| 70 | Merverdiavgift, reduseres med | 25 000 000 |
| | fra kr 256 190 000 000 til kr 256 165 000 000 | |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin, økes med | 12 000 000 |
| | fra kr 5 680 000 000 til kr 5 692 000 000 | |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel, reduseres med | 360 000 000 |
| | fra kr 11 090 000 000 til kr 10 730 000 000 | |
| 72 | Utvide veibruksavgift til også å omfatte
naturgass og LPG fra 1. juli,
reduseres med | 38 000 000 |
| | fra kr 38 000 000 til kr 0 | |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft, økes med | 75 000 000 |
| | fra kr 8 880 000 000 til kr 8 955 000 000 | |
5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter
mv. | |
| 70 | CO2-avgift, økes med | 612 500 000 |
| | fra kr 5 790 000 000 til kr 6 402 500 000 | |
5560 | | Miljøavgift på plast- og papirposer | |
| 70 | Miljøavgift på plastposer, reduseres med | 900 000 000 |
| | fra kr 900 000 000 til kr 0 | |
| 71 | Miljøavgift på papirposer, reduseres med | 100 000 000 |
| | fra kr 100 000 000 til kr 0 | |
5571 | | Sektoravgifter under Arbeids- og sosialdepartementet | |
| 70 | Petroleumstilsynet – sektoravgift, reduseres med | 8 000 000 |
| | fra kr 89 215 000 til kr 81 215 000 | |
5574 | | Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet | |
| 71 | Avgifter immaterielle rettigheter, reduseres med | 12 353 000 |
| | fra kr 150 000 000 til kr 137 647 000 | |
5577 | | Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet | |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket, økes med | 2 200 000 |
| | fra kr 829 068 000 til kr 831 268 000 | |
5578 | | Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet | |
| 72 | Fiskeravgifter, reduseres med | 1 684 000 |
| | fra kr 15 684 000 til kr 14 000 000 | |
5603 | | Renter av statens kapital i statens
forretningsdrift | |
| 80 | Renter av statens faste kapital, reduseres med | 3 065 000 |
| | fra kr 86 288 000 til kr 83 223 000 | |
5607 | | Renter av boliglånsordningen i Statens
pensjonskasse | |
| 80 | Renter, reduseres med | 549 000 000 |
| | fra kr 3 012 000 000 til kr 2 463 000 000 | |
5611 | | Aksjer i NSB AS | |
| 85 | Utbytte, økes med | 453 000 000 |
| | fra kr 300 000 000 til kr 753 000 000 | |
5613 | | Renter fra Siva SF | |
| 81 | (NY) Renter ved salg av eiendom, bevilges med | 12 000 000 |
5615 | | Husbanken | |
| 80 | Renter, reduseres med | 145 000 000 |
| | fra kr 3 516 000 000 til kr 3 371 000 000 | |
5617 | | Renter fra Statens lånekasse for utdanning | |
| 80 | Renter, økes med | 192 837 000 |
| | fra kr 3 757 151 000 til kr 3 949 988 000 | |
5625 | | Renter og utbytte fra Innovasjon Norge | |
| 80 | Renter på lån fra statskassen, reduseres med | 110 000 000 |
| | fra kr 300 000 000 til kr 190 000 000 | |
| 81 | Rentemargin, innovasjonslåneordningen, økes med | 20 300 000 |
| | fra kr 5 000 000 til kr 25 300 000 | |
| 86 | Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland
og Øst-Europa,
reduseres med | 500 000 |
| | fra kr 500 000 til kr 0 | |
5631 | | Aksjer i AS Vinmonopolet | |
| 85 | Statens overskuddsandel, økes med | 75 700 000 |
| | fra kr 30 000 000 til kr 105 700 000 | |
5650 | | Renter på lån fra Nærings- og fiskeridepartementet | |
| 82 | Renter på lån til Nofima AS, reduseres med | 202 000 |
| | fra kr 800 000 til kr 598 000 | |
5652 | | Statskog SF – renter og utbytte | |
| 80 | Renter, reduseres med | 1 088 000 |
| | fra kr 5 588 000 til kr 4 500 000 | |
| 85 | Utbytte, økes med | 12 100 000 |
| | fra kr 40 000 000 til kr 52 100 000 | |
5656 | | Aksjer i selskaper under Nærings- og
fiskeridepartementets forvaltning | |
| 85 | Utbytte, økes med | 2 358 300 000 |
| | fra kr 15 120 200 000 til kr 17 478 500 000 | |
5680 | | Statnett SF | |
| 85 | Utbytte, økes med | 34 000 000 |
| | fra kr 287 000 000 til kr 321 000 000 | |
5685 | | Aksjer i Statoil ASA | |
| 85 | Utbytte, økes med | 427 000 000 |
| | fra kr 14 955 000 000 til kr 15 382 000 000 | |
5700 | | Folketrygdens inntekter | |
| 71 | Trygdeavgift, reduseres med | 16 000 000 |
| | fra kr 131 763 000 000 til kr 131 747 000 000 | |
5701 | | Diverse inntekter | |
| 73 | Refusjon fra bidragspliktige, reduseres med | 12 000 000 |
| | fra kr 275 000 000 til kr 263 000 000 | |
5705 | | Refusjon av dagpenger | |
| 70 | Refusjon av dagpenger, statsgaranti
ved konkurs, reduseres med | 20 000 000 |
| | fra kr 60 000 000 til kr 40 000 000 | |
| 71 | Refusjon av dagpenger for grensearbeidere
mv. bosatt i Norge,
reduseres med | 5 000 000 |
| | fra kr 6 000 000 til kr 1 000 000 | |
Utenriksdepartementet
Andre fullmakter
Deltakelse i kapitaløkninger i internasjonale utviklingsbanker
og fond
II
Det internasjonale landbruksutviklingsfondet (IFAD10)
Stortinget samtykker i at Norge deltar i den tiende
kapitalpåfyllingen av det internasjonale landbruksutviklingsfondet
(IFAD10) med en andel på 315 mill. kroner for perioden 2016–2018,
innbetalt i tre årlige bidrag. Innbetalingene belastes kap. 171 Multilaterale
finansinstitusjoner, post 71 Regionale banker og fond.
III
Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB)
Som følge av reallokering av aksjer i Den afrikanske
utviklingsbanken (AfDB) samtykker Stortinget i at Norges andel i
den sjette kapitalpåfyllingen økes med motverdien i norske kroner
av UA 50 700 per år i 2015 og 2016. Innbetalingen belastes kap. 171
Multilaterale finansinstitusjoner, post 71 Regionale banker og fond.
Stortinget samtykker videre i at den norske garantirammen i AfDB
økes med UA 1 588 600.
Det internasjonale gjeldssletteinitiativet (MDRI)
IV
Multilateral Debt Relief Initiative (MDRI)
Stortinget samtykker i at gjenværende norske midler
i Multilateral Debt Relief Initiative (MDRI) omallokeres til IMFs
nye katastrofefond (CCR).
Kunnskapsdepartementet
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser
utover gitte bevilgninger
II
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet
i 2015 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
| | | |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | |
| 22 | Videreutdanning for lærere og skoleledere | 169,8 mill. kroner |
270 | | Internasjonal mobilitet og sosiale formål
for studenter | |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger | 566,6 mill. kroner |
Andre fullmakter
III
Foreldrebetaling i barnehage
Stortinget samtykker i at fra 1. august 2015 gis det
fritak i foreldrebetalingen i barnehage for 20 timer per uke til
alle 4- og 5-åringer i husholdninger med skattepliktig kapital-
og personinntekt på under 405 000 kroner per år, jf. foreslåtte
endringer i forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling
i barnehager § 3.
IV
Tilføying av stikkord
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet
kan tilføye stikkordet «kan overføres»
på bevilgningen under kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen,
post 63 Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats fra 1.–4.
trinn.
Kulturdepartementet
Fullmakt til å overskride gitt bevilgning
II
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2015
kan overskride bevilgningen under kap. 320 post 21 mot tilsvarende
merinntekt under kap. 3320 post 2.
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser
utover gitte bevilgninger
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2015
kan
gi tilsagn om et
statlig tilskudd på 272,3 mill. kroner for forberedelse og gjennomføring
av olympiske vinterleker for ungdom i 2016 på Lillehammer.
gi tilsagn om et statlig tilskudd på 15 mill.
kroner til Frelsesarmeen for forberedelse og gjennomføring av arrangementet
Homeless World Cup 2017. Det forutsettes at Frelsesarmeen tildeles arrangementet.
Andre fullmakter
IV
Tilføying av stikkord
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet kan
tilføye stikkordet «kan overføres» på
bevilgningen under kap. 335 Mediestøtte, post 74 Tilskudd til lokalkringkasting.
Justis- og beredskapsdepartementet
Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2015 kan
1. overskride bevilgningen
under kap. 400 post 21 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3400
post 3,
2. overskride bevilgningen under kap. 473
post 1 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3473 post 1.
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser
ut over gitt bevilgning
III
Inngåelse av leiekontrakt
Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2015 kan inngå avtale om leie og kjøp av tjenester (drift/forvaltning)
knyttet til tilleggslokaler for Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
tilsvarende årlige utgifter på inntil 38 mill. kroner, som kommer
i tillegg til gitt bevilgningsnivå under kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste,
post 1 Driftsutgifter.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser
utover gitt bevilgning
II
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet
i 2015 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik
at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende
beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
| | | |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | |
| 76 | Tilskudd til utleieboliger | 613,8 mill. kroner |
Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger
III
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet
i 2015 kan
1. overskride bevilgningen
under kap. 562 Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter,
postene 1 og 21 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3562 Gáldu
– Kompetansesenteret for urfolks rettigheter, post 2,
2. overskride bevilgningen under kap. 563
Internasjonalt reindriftssenter, post 1 mot tilsvarende merinntekter
under kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter, (Ny) post 3.
Andre fullmakter
IV
Kostnadsrammen for Urbygningen ved NMBU
Stortinget samtykker i at kostnadsrammen for rehabiliteringen
av Urbygningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
økes til 470 mill. kroner, i prisnivå per 1. november 2015.
Arbeids- og sosialdepartementet
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser
utover gitte bevilgninger
II
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet
i 2015 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
| | | |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere | 2 619,1 mill. kroner |
| 77 | Varig tilrettelagt arbeid | 701,6 mill. kroner |
Andre fullmakter
III
Bokføring og rapportering av pensjonspremie
Stortinget samtykker i at ved omlegging av Arbeids-
og velferdsetatens praksis for bokføring og rapportering av arbeidstakers
andel av pensjonspremie fra 1. januar 2015, blir pensjonspremie
som gjelder siste termin 2014 å rapportere i bevilgningsregnskapet
for 2015. Merutgiften på 22,366 mill. kroner kan tas hensyn til
ved beregning av overføring av ubrukt bevilgning til 2016 under
kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 1 Driftsutgifter.
Helse- og omsorgsdepartementet
Andre fullmakter
II
Fullmakt til nettoføring i statsregnskapet
Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet
i tilknytning til oppgjørsordningene for h-reseptlegemidler og fritt
behandlingsvalg kan føre utgifter og inntekter uten bevilgning på
kap. 720 Helsedirektoratet, hhv. post 71 Oppgjørsordning h-reseptlegemidler,
og post 72 Oppgjørsordning fritt behandlingsvalg. Netto mellomregning
med helseforetakene blir ved årets slutt å føre opp i kapitalregnskapet
for hver av ordningene.
Nærings- og fiskeridepartementet
Fullmakt til å overskride gitt bevilgning
II
Merinntektsfullmakt Fiskeridirektoratet
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2015 kan overskride bevilgningen under kap. 917 post 1 mot tilsvarende
merinntekter under kap. 3917 post 1.
Andre fullmakter
III
Salgsfullmakt og nettobudsjettering av
salgsomkostninger
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2015 kan avhende eiendom på Raudsand i Nesset kommune i Møre og
Romsdal. Utgifter knyttet til eventuell avhending kan trekkes fra salgsinntektene
før det overskytende inntektsføres under kap. 3900 (Ny) post 30.
IV
Esrange Andøya Special Project (EASP)
Stortinget samtykker i at Norge viderefører deltagelsen
i Esrange Andøya Special Project (EASP) for en ny femårsperiode
fra 2016 til 2020.
Landbruks- og matdepartementet
Andre fullmakter
II
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at forvaltningsorganet Norsk
institutt for bioøkonomi under kap. 1136 gis unntak fra bevilgningsreglementet
§ 3 fjerde ledd fra 1. juli 2015.
III
Salg av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2015 kan selge innkjøpt og opphavelig statseiendom for inntil
40 mill. kroner.
Samferdselsdepartementet
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser
utover gitte bevilgninger
II
Drifts- og vedlikeholdsarbeider
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2015 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt
bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post 23 Drift og vedlikehold,
post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen, og post 34 Kompensasjon
for økt arbeidsgiveravgift, slik at samlet ramme for gamle og nye
forpliktelser ikke overstiger 6 000 mill. kroner, og slik at forpliktelsene
som forfaller hvert år ikke overstiger 2 400 mill. kroner.
III
Investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2015 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt
bevilgning på kap. 1360 Kystverket, post 30 Nyanlegg og større vedlikehold,
og post 34 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, for investeringsprosjekter
som ikke er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, likevel
slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 655
mill. kroner.
Andre fullmakter
IV
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2015 kan utgiftsføre uten bevilgning kjøp av aksjer i et selskap
som skal drive en rutedatabase og legge til rette for en nasjonal
reiseplanlegger og for elektronisk billettering på kap. 1330 Særskilte
transporttiltak, post 96 Aksjer, slik at beløpet for aksjekjøpet
tilsvarer en mindre andel av tilskuddet til formålet på kap. 1330
Særskilte transporttiltak, post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport.
Klima- og miljødepartementet
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser
utover gitte bevilgninger
II
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet
i 2015 kan gjøre bestillinger av materiell o.l. utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar
ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
| | | |
1420 | | Miljødirektoratet | |
| 22 | Statlige vannmiljøtiltak | 65,0 mill. kroner |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet
i 2015 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
| | | |
1420 | | Miljødirektoratet | |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise verneplaner | 7,6 mill. kroner |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparkplaner | 33,5 mill. kroner |
1429 | | Riksantikvaren | |
| 22 | (NY) Bevaringsoppgaver | 14,0 mill. kroner |
Andre fullmakter
IV
Fullmakt til avhending av eiendom
Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet
ved Miljødirektoratet i 2015 gis fullmakt til å avhende skogeiendommen
Hanevik skog i Svelvik kommune.
V
Utbetaling av tilskudd
Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet
i 2015 gis unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak av 8. november
1984 om utbetalinger av gitte bevilgninger på følgende måte:
Utbetalinger av tilskudd
til utviklingsformål kan foretas én gang i året for FNs klima- og
skogprogram, samt Verdensbankens Forest Carbon Partnership Facility,
Forest Investment Program og BioCarbon Fund plus.
Utbetalinger av kjernebidrag til Global
Green Growth Institute kan skje i samsvar med organisasjonens regelverk.
Regjeringens gave til TV-aksjonen i 2015
kan i sin helhet utbetales som et engangsbeløp.
VI
Utbetaling av renter på tilskudd
Stortinget samtykker i at opptjente renter på tilskudd
som er utbetalt fra Norge under klima- og skogsatsingen på kap.
1482 post 73 kan benyttes til tiltak som avtales mellom Klima- og
miljødepartementet og den enkelte mottaker.
Finansdepartementet
Andre fullmakter
II
Videreføring av SAFIR-prosjektet
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2015
kan videreføre prosjektet SAFIR innenfor en kostnadsramme på 710
mill. kroner.
Forsvarsdepartementet
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser
utover gitte bevilgninger
II
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2015 kan foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
| | | |
1731 | | Hæren | |
| 1 | Driftsutgifter | 30 mill. kroner |
1732 | | Sjøforsvaret | |
| 1 | Driftsutgifter | 910 mill. kroner |
Andre fullmakter
III
Tilføying av stikkord
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet kan
1. tilføye stikkordet «kan nyttes under kap. 1761 post 47» på
bevilgningen under kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg,
post 47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres,
2. tilføye stikkordet «kan
overføres» på bevilgningen under kap. 1719 Fellesutgifter
og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet, post 21 Spesielle
driftsutgifter, overslagsbevilgning,
3. tilføye stikkordet «kan
nyttes under kap. 1761 post 45» på bevilgningen under kap.
1761 Nye kampfly med baseløsning, post 1 Driftsutgifter.
Olje- og energidepartementet
Andre fullmakter
II
Valutahåndtering ved overføring av statens inntekter fra
petroleumssalg
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2015 kan utgiftsføre uten bevilgning erstatning til Norges Bank
under kap. 1815 Petoro AS, post 79 Erstatninger. Erstatninger omfatter
netto rentetap og andre dokumenterte kostnader grunnet avvik i varslet
og faktisk innbetaling av valuta fra SDØE til Norges Bank, jf. Avtale
om overføring og kjøp av valuta fra SDØE til Norges Bank.
III
Tilføying av stikkord
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
kan tilføye stikkordet «kan nyttes under postene
70 og 74» på bevilgningen under kap. 1840 CO2-håndtering,
post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres og «kan nyttes under post 74» på bevilgningen
under kap. 1840 CO2-håndtering, post
70 Gassnova SF, kan overføres.
B.
Forslag til avgiftsvedtak
Forslag til vedtak om endringar i Stortingets vedtak 15. desember
2014 om veibruksavgift på drivstoff for budsjettåret 2015
I
Frå 1. juli 2015 gjer ein følgjande endringar i Stortingets
vedtak 15. desember 2014 om veibruksavgift på drivstoff romertall
I for budsjettåret 2015:
§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:
II
Frå 1. juli 2015 vert Stortingets vedtak 15. desember
2014 om veibruksavgift på drivstoff for budsjettåret 2015 romartal
Il oppheva.
III
Fra 1. oktober 2015 gjøres følgende endringer i Stortingets
vedtak 15. desember 2014 om veibruksavgift på drivstoff for budsjettåret
2015 romertall I:
§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:
§ 1 første ledd ny bokstav c og d skal lyde:
c) for bioetanol
som omfattes av omsetningskravet i produktforskriften § 3-3, svares
avgift etter satsene som gjelder for bensin.
d) for biodiesel som omfattes av omsetningskravet
i produktforskriften § 3-3, svares avgift etter satsene som gjelder
for mineralolje til framdrift av motorvogn.
§ 1 andre ledd skal lyde:
Andelen innblandet bioetanol i bensin og andelen innblandet biodiesel
i mineralolje inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregningen av
avgiften etter bokstav a og b.
Nåværende andre og tredje ledd blir tredje og nytt fjerde ledd.
Forslag til vedtak om endring i Stortingets vedtak 15. desember
2014 om avgift på elektrisk kraft
for budsjettåret 2015
Frå 1. juli 2015 gjer ein følgjande endring i Stortingets vedtak
15. desember 2014 om avgift på elektrisk kraft for budsjettåret
2015:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2015 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr.
11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 14,15 øre per
kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.
Forslag til vedtak om endringar i Stortingets vedtak 15. desember
2014 om CO2-avgift på mineralske produkter
for budsjettåret 2015
Frå 1. juli 2015 gjer ein følgjande endringar i Stortingets vedtak
15. desember 2014 om CO2-avgift på mineralske
produkter for budsjettåret 2015:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2015 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr.
11 om særavgifter betales CO2-avgift
til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
mineralske produkter med følgende beløp:
a) mineralolje
(generell sats): kr 0,90 per liter.
Mineralolje
til innenriks kvotepliktig
luftfart: kr 1,05 per liter,
til annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle
privatflyginger: kr 1,05 per liter,
til treforedlingsindustrien, sildemel-
og fiskemelindustrien: kr 0,31 per liter,
til fiske og fangst i nære farvann: kr
0,27 per liter,
som ilegges veibruksavgift på drivstoff: kr 1,09
per liter,
b) bensin: kr 0,95 per liter,
c) naturgass: kr 0,82 per Sm³,
d) LPG: kr 1,23 per kg.
§ 5 andre ledd skal lyde:
Det gis fritak for avgift for andel biogass og hydrogen i naturgass
og LPG.
Forslag til vedtak om endring i Stortingets vedtak 15. desember
2014 om miljøavgift på plastposer og papirposer for budsjettåret 2015
Frå 1. juli 2015 vert Stortingets vedtak 15. desember 2014 om
miljøavgift på plastposer og papirposer for budsjettåret 2015 oppheva.
C.
Anmodningsvedtak
I
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2016 legge frem en plan for implementering av skattefradrag
for ENØK i husholdningene.
II
Stortinget ber regjeringen utrede behovet for,
og eventuelt hvordan, det offentlige kan stimulere til etablering
og videreutvikling av næringsnære sentre/anlegg for testing, simulering
og visualisering.
Oslo, i finanskomiteen, den 12. juni 2015
Hans Olav Syversen leder og ordfører |