Innstilling fra finanskomiteen om revidert nasjonalbudsjett 2015, om avgiftsvedtak og om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2015

Innhold

Til Stortinget

1. Innledning

1.1 Om innstillingen

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Tor Arne Bell Ljunggren, Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B. Holthe og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til Stortingets forretningsorden § 43 syvende ledd, som lyder:

«Eventuell kongelig samleproposisjon om endringer i statsbudsjettet legges fram senest den 15. mai i budsjettåret, sammen med stortingsmelding om revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen avgir innstilling om disse senest annen fredag i juni.»

Komiteen viser til at avtalen om revidert nasjonalbudsjett 2015 mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti og Venstre følger under pkt. 1.2 nedenfor.

Komiteen viser videre til at Meld. St. 2 (2014–2015) er behandlet under kapittel 2 og at Prop. 119 S (2014–2015) og plenarvedtaksdelen av Prop. 120 LS (2014–2015) er behandlet under kapittel 3 i denne innstilling. Kapittel 4 inneholder forslagene fra komiteens mindretall, og kapittel 5 inneholder komiteens tilråding.

Komiteen viser videre til at merknader og forslag som er fremsatt under komiteens behandling og som gjelder budsjettposter som ikke er omhandlet i Prop. 119 S (2014–2015), er lagt kronologisk etter kapittel- og postnummer under omtalen av de respektive departementene.

Når det gjelder lovforslag som er omtalt i Meld. St. 2 (2014–2015) og i Prop. 119 S (2013–2014), viser komiteen til at disse er fremsatt i Prop. 120 LS (2014–2015). Komiteen viser til Innst. 355 L (2014–2015) når det gjelder behandlingen av disse.

1.2 Avtale mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre om revidert nasjonalbudsjett for 2015

Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre (heretter kalt «avtalepartene») er enige om en helhetlig avtale om revidert nasjonalbudsjett for 2015.

Regjeringens forslag om å overføre skatteoppkrevingen fra de kommunale skatteoppkreverne til Skatteetaten er ikke en del av denne avtalen.

Avtalen innebærer at Kristelig Folkeparti og Venstre gir tilslutning til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2015, med følgende endringer:

Satsinger

Dep.

Kap.

Post

Beskrivelse

Endringer i kr

UD

100

71

Oslo Freedom Forum

0,50 mill.

KD

225

74

First Scandinavia, Bodø

2,50 mill.

KD

228

71

Tilskudd til musikklinje, Oslo Steinerskole

2,00 mill.

KD

253

70

Oppstart SKAP folkehøgskole med vekt på industridesign, Mandal

0,70 mill.

KD

257

70

Basiskompetanse i arbeidslivet

2,00 mill.

KD

260

50

Senter for bioøkonomi, Høgskolen i Hedmark: Midler til kommersialisering av forskning

2,00 mill.

KD

260

50

470 nye studieplasser

18,60 mill.

KD

260

70

30 studieplasser til private høyskoler

1,20 mill.

KD

270

75

200 flere studentboliger

11,40 mill.

KD

285

53

Klimaforskning

10,00 mill.

KUD

320

73

Mela-huset

5,00 mill.

KUD

320

79

Kristiansund kirke, kunst, kulturfestival

1,50 mill.

KUD

326

78

Kristent arbeid blant blinde

1,00 mill.

KUD

328

70

Lysbuen museum, Telemark - fullfinansiering av konsolideringsprosess

1,50 mill.

KUD

328

70

Outsider Art, Tromsø

1,00 mill.

KUD

328

70

Måløyraidsenteret. Midlene kanaliseres gjennom Musea i Sogn og Fjordane, som også forutsettes å forestå den videre driften av denne museumsenheten i Måløy.

2,00 mill.

KUD

340

71

Sjømannskirken

2,50 mill.

JD

440

1

Statens barnehus

5,00 mill.

FD

451

70

Rygge beredskapssenter

2,00 mill.

JD

490

1

Driftsmidler, UDI (raskere saksbehandling familiegjenforening)

5,00 mill.

KMD

571

60

Økte frie midler til kommunene, tilleggsbeløp per innbygger innenfor innbyggertilskuddet

100,00 mill.

KMD

572

60

Tapskompensasjon fylkeskommuner

10,00 mill.

KMD

572

60

Økt lærlingtilskudd, 2500 kroner per kontrakt

24,35 mill.

ASD

605

1

Arbeidsmarkedstiltaksplasser: 500 flere ordinære plasser i andre halvår (Adm. ressurser)

3,25 mill.

ASD

634

76

Arbeidsmarkedstiltaksplasser: 500 flere ordinære plasser i andre halvår

22,70 mill.

HOD

761

21

Eldresentre, frivillige/ideelle

10,80 mill.

HOD

765

72

Psykisk helse og rusarbeid: Frivillig arbeid mv: Evangeliesenteret (3 mill. kr), P22, Oslo (1 mill. kr), No Limitation, Rogaland (1 mill. kr)

5,00 mill.

HOD

765

72

Gatelagssatsing i regi av Norsk Toppfotball

3,60 mill.

HOD

781

79

Stiftelsen organdonasjon

1,00 mill.

NFD

920

50

Næringsrettet forskning Forny 2020

25,00 mill.

LMD

1139

71

Hestesenter

1,50 mill.

SD

1320

63

Tilskudd til fylkeskommunale gang- og sykkelveier

10,00 mill.

KLD

1410

21

Miljøovervåking

10,00 mill.

KLD

1420

82

Truede arter/naturtyper

5,00 mill.

KD

2410

50

500 nye studieplasser

7,30 mill.

KD

2410

72

500 nye studieplasser

0,10 mill.

NFD

2421

76

Miljøteknologiordningen, Innovasjon Norge

20,00 mill.

NFD

2421

77

Tilskudd til pre-såkornfond

40,00 mill.

FIN

5538

70

Veibruksavgift på bensin, endret avgift i henhold til enighet om biodrivstoff

8,00 mill.

FIN

5543

70

CO2-avgift, endret avgift i henhold til enighet om biodrivstoff

12,00 mill.

SUM

397,00 mill.

Lånetransaksjoner

Dep.

Kap.

Post

Beskrivelse

Endringer i kr

KD

2410

90

500 nye studieplasser, økte utlånsrammer Statens Lånekasse

22,00 mill.

KD

5310

93

Omgjøring av utdanningslån til stipend

7,30 mill.

29,40 mill.

Inndekninger

Dep

Kap

Post

Beskrivelse

Endringer i kr

41

45

Stortinget, større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

10,00 mill.

UD

100

1

Redusert driftsbudsjett for utenriksforvaltningen

15,00 mill.

UD

118

70

Redusert støtte til prosjektsamarbeid med Russland

10,00 mill.

KD

226

63

50 mill. kroner av posten kommer først til anvendelse i 2016

50,00 mill.

JD

440

1

Politiet: Redusert bruk av konsulenttjenester (4 mill. kroner) og redusert publisering på papir (1 mill. kroner).

5,00 mill.

KMD

500

21

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, spesielle driftsutgifter. Klart språk i staten, tidstyvarbeidet, program for bedre styring og ledelse.

2,00 mill.

KMD

500

21

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, spesielle driftsutgifter. Som følge av forsinkelse digitaliseringsprogrammet.

2,00 mill.

KMD

595

21

Statens kartverk, generell innsparing

2,00 mill.

ASD

604

45

Redusere bevilgningen til IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten.

20,00 mill.

ASD

605

70

Omdisponere deler av bevilgning, "Raskere tilbake"

30,00 mill.

HOD

725

1

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

1,80 mill.

SD

1320

30

Fornying

20,00 mill.

SD

1360

30

Ikke starte opp farledsprosjektet Innseiling Borg del II. Eks mva.

45,50 mill.

FIN

1618

1

Skatteetaten, generelle innsparinger

7,00 mill.

FIN

1620

1

SSB, generell innsparing

1,00 mill.

FIN

1633

1

Mva.-post: Ikke starte opp farledsprosjektet Innseiling Borg del II.

9,70 mill.

FD

1700

1

Grev Wedels Plass 1 Militærhospitalet

15,00 mill.

OED

1830

50

Redusert støtte til energi- og petroleumsforskning

10,00 mill.

FIN

2309

1

Ymse

99,90 mill.

FIN

5538

71

Veibruksavgift på autodiesel, endret avgift i henhold til enighet om biodrivstoff

41,00 mill.

KD

5617

80

500 nye studieplasser, økte renteinntekter Statens Lånekasse

0,10 mill.

SUM

397,00 mill.

Flertallet slutter seg til regjeringens forslag til endring av avgiftsvedtaket om veibruksavgift, med virkning fra 1. juli 2015.

Flertallet foreslår imidlertid følgende endringer:

«I

Fra 1. oktober 2015 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 15. desember 2014 om veibruksavgift på drivstoff, romertall I for budsjettåret 2015:

§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:

  • b) mineralolje til framdrift av motorvogn (autodiesel)

    • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,36,

    • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,41,

    • 3. annen mineralolje: kr 3,41.

§ 1 første ledd ny bokstav c og d skal lyde:

  • c) for bioetanol som omfattes av omsetningskravet i produktforskriften § 3-3 svares avgift etter satsene som gjelder for bensin.

  • d) for biodiesel som omfattes av omsetningskravet i produktforskriften § 3-3 svares avgift etter satsene som gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn.

§ 1 andre ledd skal lyde:

Andelen innblandet bioetanol i bensin og andelen innblandet biodiesel i mineralolje inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregningen av avgiften etter bokstav a og b.

Nåværende andre og tredje ledd blir tredje og nytt fjerde ledd.

II

Fra 1. juli 2015 oppheves Stortingets vedtak 15. desember 2014 om veibruksavgivft på drivstoff for budsjettåret 2015 romertall II.»

Forslag til anmodningsvedtak

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2016 legge frem en plan for implementering av skattefradrag for ENØK i husholdningene.»

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for, og eventuelt hvordan, det offentlige kan stimulere til etablering og videreutvikling av næringsnære sentre/anlegg for testing, simulering og visualisering.»

Merknader

Flertallet ber regjeringen vurdere hvordan en særlig avgift på sukker i brus vil virke inn i folkehelseperspektiv.

Flertallet ber regjeringen vurdere utslagene av uførereformen for dem med de laveste ytelsene og komme tilbake i statsbudsjettet for 2016.

Flertallet mener at man i forbindelse med oppfølgingen av skatteutvalgets arbeid bør vurdere endring av NOKUS-regelverket slik at ikke innsatsen i utviklingsland for utvikling og private investeringer i fornybar energi hindres.

Flertallet mener regjeringen bør vurdere rammene for GIEKs u-landsordning med særlig tanke på å fremme norsk næringslivs virksomhet i fattige land.

Flertallet mener spørsmålet om eventuell kompensasjon til havbrukskommunene bør avklares i forbindelse med næringskomiteens behandling av havbruksmeldingen.

Flertallet støtter den foreslåtte konsentrasjonen av bistand og opprettelsen av fokusland. Flertallet er enige om at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre skal se på en utvidelse av antall fokusland, herunder hvilke land det er naturlig å utvide med. Tematiske satsinger, som helse og utdanning, vil gis prioritet også i fokusland.

Flertallet vil vise til de alvorlige forhold som barn innlagt ved Kysthospitalet i Tromsø på 50-tallet ble utsatt for. Barn med tuberkulose ble i behandlingen lagt i gips og i lange perioder tvunget til å ligge fast i sine senger, og flere har rapportert om svært alvorlig svikt i omsorgen de mottok – ikke bare i den medisinske behandlingen, men også fysisk og psykisk mishandling. Flertallet viser til at i 2005 hadde 49 tidligere pasienter søkt om billighetserstatning for mangelfull eller feil medisinering. 18 søkere fikk innvilget billighetserstatning som varierte fra 50 000 til 150 000 kroner. Alle andre fikk avslag.

Flertallet viser til at det har vært ytret ønske fra enkelte om at det bør etableres en særskilt tilpasning av rettferdsvederlagsordningen for sanatoriebarna (herunder Kysthospital-barna) tilsvarende den tilpasningen som ble gjort for barnehjemsbarna (St.meld. 24 (2004–2005)). Flertallet viser til at Justisdepartementet i 2013, under forrige regjering, gjorde en prinsipiell gjennomgang av rettferdsvederlagsordningen i 2013. Det ble der konkludert med at rettferdsvederlagsordningen slik den nå er, bør beholdes og at det ikke er nødvendig å opprette tilpassede ordninger for særskilte søkergrupper, jf. Prop 1 S (2013–2014). Flertallet har sympati for barna ved Kysthospitalet som ble utsatt for grov omsorgssvikt, og som ikke har fått noen erstatning. Flertallet erkjenner imidlertid at en særskilt erstatningsordning for denne gruppen kan være problematisk; å etablere særordninger for enkeltgrupper er uheldig, da det gir risiko for forskjellsbehandling, er lite forutsigbart og reiser problemer med avgrensninger. Flertallet viser for øvrig til at en samlet helse- og omsorgskomité i Innst. S. nr. 191 (2007–2008) påpekte at: «Slik komiteen ser det, står Billighetsutvalget fritt til også å vurdere anførsler om omsorgssvikt og/eller overgrep». Flertallet mener likevel regjeringen bør gjøre en vurdering av spørsmålet som ble behandlet av den forrige regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), for å se om de vil støtte seg på de samme vurderinger som der ble gjort. Flertallet vil også anerkjenne den innsats foreningen Rettferd for taperne har gjort for å skape oppmerksomhet om denne gruppen.

Flertallet viser til at de 50 mill. kronene som er avsatt til forskning i forbindelse med tidlig innsats i skolen, ikke kan anvendes i 2015. Flertallet forplikter seg til at denne summen skal bevilges i budsjettet for 2016.

Flertallet viser til at mange miljøutfordringer er grenseoverskridende. Forpliktende samarbeid mellom stater er derfor viktig i miljøpolitikken. EUs program LIFE bidrar til finansiering av prosjekter som støtter opp om gjennomføring av EUs miljøregelverk og utvikling av miljøpolitikken. Programmet gir miljøorganisasjoner, forskningsinstitusjoner, bedrifter og kommuner anledning til å delta i miljøprosjekter. Flertallet mener regjeringen må vurdere norsk deltakelse i dette programmet.

Flertallet viser til regjeringens varslede gjennomgang av landbruksbeskatningen. Flertallet vil understreke at gjennomgangen må omfatte reglene for gevinstbeskatning av både skogbruks- og jordbrukseiendommer.

Med bakgrunn i at Transnovas oppgaver videreføres under Enova, ber flertallet regjeringen sikre at Enova utvikler kostnadseffektive virkemidler som understøtter investeringer i klimatiltak i transportsektoren innenfor styringsmodellen til Enova. Flertallet ber regjeringen rapportere på oppfølgingen av dette arbeidet i budsjettet for 2016.

Avtalepartnerne kan ikke skape flertall for verbalforslag eller merknader utover det som fremgår av denne avtalen, med mindre samtlige avtalepartnere er enige om dette.

Det kan bli gjort tekniske justeringer som følge av ordningen med nøytral mva. i etterkant av at avtalen er inngått. Endringene vil samlet være nøytrale.

2. Revidert nasjonalbudsjett

2.1 Sammendrag fra Meld. St. 2 (2014–2015)

2.1.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

En politikk for vekst og omstilling

Norge er et land med store muligheter. Vi har en åpen økonomi, en høyt utdannet befolkning og store naturressurser. Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere enn før. Regjeringen vil derfor særlig prioritere tiltak som fremmer verdiskaping og økt produktivitet i norsk økonomi. Regjeringen vil bidra til å skape et omstillingsdyktig og mangfoldig næringsliv og en effektiv offentlig sektor. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for framtiden.

Vår framtidige arbeidsinnsats utgjør den største delen av nasjonalformuen. Regjeringen vil styrke arbeidslinjen og satse på kunnskap. Et høyt kunnskapsnivå er viktig for produktiviteten og gir samtidig den enkelte større valgmuligheter. Regjeringen vil arbeide for gode rammebetingelser for næringslivet med et forutsigbart skattesystem, bedre infrastruktur, en kompetent arbeidsstyrke og tilgang på kapital.

Skatter og avgifter skal finansiere fellesgoder mest mulig effektivt. Regjeringen vil redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået for å øke verdiskapingen og gi større frihet for familiene og den enkelte. Det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere. Skatter og avgifter skal også stimulere til mer miljøvennlig atferd.

Regjeringen vil føre en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. Budsjettpolitikken må innrettes slik at den styrker grunnlaget for et vekstkraftig næringsliv og gjør offentlig virksomhet mer effektiv. Den økte bruken av oljepenger skal vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser. Innenfor handlingsregelens rammer skal den offentlige pengebruken tilpasses situasjonen i økonomien. Regjeringen legger til grunn et generasjonsperspektiv i den økonomiske politikken.

Regjeringen vil bygge sin politikk på forvalteransvaret og føre-var-prinsippet. Klimautfordringen er global og krever et bredt internasjonalt samarbeid. Regjeringen arbeider for en bred og ambisiøs internasjonal klimaavtale i tråd med togradersmålet. Regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket.

Litt høyere vekst ute

Veksten hos Norges handelspartnere tok seg litt opp i fjor, etter en svak utvikling de siste to årene. Oppgangen er likevel moderat og ujevnt fordelt mellom land. USA, Storbritannia og India opplever god vekst og fallende arbeidsledighet. I flere framvoksende økonomier har veksten avtatt. Særlig markert har denne utviklingen vært i Russland og Brasil. Etter to år med nedgang var det i fjor litt økonomisk vekst i euroområdet. Oppgangen fortsetter i år, men har ennå ikke fått godt feste. I flere land, særlig i Europa, er produksjonen fortsatt lavere og arbeidsledigheten høyere enn før finans- og gjeldskrisen.

Det kraftige fallet i oljeprisen det siste året vil trekke veksten i verdensøkonomien opp selv om mange oljeeksporterende land påvirkes negativt. Lave renter og andre pengepolitiske tiltak, særlig i de tradisjonelle industrilandene, støtter også opp under den økonomiske aktiviteten. Inflasjonen er jevnt over lav.

Framvoksende økonomier som Kina og India ventes fortsatt å bidra mest til veksten i verdensøkonomien. Bedring i de tradisjonelle industrilandene er likevel den viktigste grunnen til at vekstraten i verdensøkonomien ventes å bli litt høyere nå enn de siste par årene. For Norges handelspartnere sett under ett anslås veksten til 2 1/4 pst. i år og 2 1/2 pst. neste år. Det er nær gjennomsnittet for de siste 20 årene. Arbeidsledigheten ventes å falle noe, men det vil ta tid før den kommer ned til nivåene fra før finanskrisen, særlig i euroområdet.

Avdempet vekst i norsk økonomi

Fallet i oljeprisen bidrar nå til å trekke ned veksten i fastlandsøkonomien. Det økonomiske bildet er et annet enn det vi har vært vant til de siste 10–15 årene, som var en periode preget av kraftig vekst i etterspørselen etter varer, tjenester og arbeidskraft i vår fastlandsøkonomi. Etterspørselen ble trukket opp av en høy oljepris og petroleumsnæringens behov for varer og tjenester fra fastlandsøkonomien. Lave renter, en kortere periode med sterk vekst hos våre handelspartnere og økt bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet trakk i samme retning. Bytteforholdet mot utlandet bedret seg markert. Det var god lønnsomhet i norsk næringsliv og sterk vekst i reallønningene. Høy aktivitet og et høyt lønnsnivå ga stor tilstrømming av arbeidskraft utenfra.

Flere forhold kan tyde på at vi er på vei mot en ny normal for norsk økonomi. Veksten vil bli lavere framover enn i perioden etter tusenårsskiftet. Veksten i produktiviteten falt tilbake i midten av forrige tiår. Også aldringen av befolkningen vil kunne trekke veksten i økonomien litt ned i årene framover. Samtidig vil etterspørselen fra petroleumsnæringen avta målt i forhold til størrelsen på fastlandsøkonomien. Det vil kreve omstillinger, særlig i næringer som leverer varer og tjenester til sokkelen.

Fallet i oljeprisen, fra rundt 110 dollar fatet sommeren 2014 til et nivå rundt 65 dollar fatet nå, gjør Norge til en litt mindre rik nasjon. Staten bærer en stor del av inntektstapet i form av lavere netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Anslaget for kontantstrømmen er nedjustert med drøyt 80 mrd. kroner siden i fjor høst. Det demper den videre veksten i Statens pensjonsfond utland. Selv om pensjonsfondet skjermer budsjettet fra løpende svingninger i oljeprisen, vil handlingsrommet i finanspolitikken reduseres over tid.

Fallet i oljeprisen reduserer også inntektene i oljenæringen og forsterker selskapenes behov for å redusere sine kostnader. Fallet i næringens etterspørsel etter varer og tjenester fra fastlandsøkonomien kan bli kraftigere enn ventet i fjor høst og vil framskynde behovet for omstillinger i norsk økonomi. Hvis oljeprisen forblir lav, kan flere investeringsprosjekter bli endret, utsatt eller skrinlagt. Samtidig vil det komme oppdrag fra utbygginger som er lønnsomme også til en lavere oljepris, som Johan Sverdrup-feltet.

I positiv retning trekker økt eksport fra fastlandsøkonomien og en forsiktig oppgang i fastlandsindustriens investeringer. Kronen har svekket seg markert de siste to årene. Det er en klar fordel for eksportbedrifter, leverandører til oljevirksomheten og for andre bedrifter som møter konkurranse fra utlandet på hjemmemarkedet. Kronesvekkelsen har vært en viktig støtdemper i økonomien. Kostnadsnivået er likevel klart høyere enn hos våre handelspartnere.

Lønnsoppgjør som er tilpasset den økonomiske situasjonen, vil bidra til å dempe utslagene i produksjon, sysselsetting og arbeidsledighet av lavere etterspørsel fra oljenæringen. I årets oppgjør er LO og NHO blitt enige om en ramme for årslønnsveksten på 2,7 pst. for industrien samlet. Påfølgende oppgjør i privat og offentlig sektor er i hovedsak på linje med dette. Lønnsveksten ligger dermed an til å bli lavere enn anslått i fjor høst.

Veksten i BNP Fastlands-Norge anslås å avta fra 2 1/4 pst. i fjor til rundt 1 1/4 pst. i år og deretter å ta seg opp mot 2 pst. neste år. Anslaget for i år er justert ned sammenliknet med tallene i nasjonalbudsjettet 2015.

Et lavt rentenivå gir drahjelp til produksjonen i norsk økonomi, men bidrar samtidig til vekst i boligpriser og husholdningenes gjeld. Norges Bank satte styringsrenten ned med 0,25 prosentenheter i desember i fjor, til 1,25 pst. Norges Bank begrunnet beslutningen med at oljeprisen hadde falt kraftig og at utsiktene for norsk økonomi var svekket. De siste månedene har også bankene redusert sine utlånsrenter. Veksten i boligprisene har avtatt litt i det siste, men prisnivået er markert høyere enn for ett år siden. Gjelden i husholdningene vokser fortsatt raskere enn inntektene og er nå om lag dobbelt så stor som deres disponible inntekter.

Arbeidsmarkedet blir gradvis mindre stramt. Omstillinger i oljenæringen innebærer at mange finner seg andre jobber, men slår også ut i høyere ledighet for enkelte grupper og i enkelte fylker. Arbeidsinnvandringen ser ut til å avta, og veksten i sysselsettingen vil trolig bli svakere enn de siste årene. Samlet anslås ledigheten å stige litt fra i fjor. Nivået vil da fortsatt være lavt i internasjonal sammenheng og ikke høyere enn gjennomsnittet for de siste 25 årene. Lav arbeidsledighet, høy sysselsetting og en kompetent arbeidsstyrke gir Norge et godt utgangspunkt for å møte de omstillingene vi står overfor.

Fallet i oljeprisen siden i fjor sommer viser at utsiktene for norsk økonomi raskt kan endre seg. Et tilbakeslag i Kina og andre framvoksende økonomier kan redusere oljeprisen ytterligere og skape uro i finansmarkedene. Oppgangen i euroområdet er skjør. Pengepolitikken som nå føres i mange land, er hittil uprøvd, og situasjonen i Hellas er ikke avklart. Her hjemme er det usikkert hvordan etterspørselen fra petroleumsnæringen vil reagere på lavere oljepris, og hvordan det vil slå ut i norsk økonomi og i arbeidsmarkedet. Utviklingen avhenger bl.a. av hvordan bedrifter og husholdninger reagerer på utsikter til en svakere økonomisk utvikling og hvordan konkurranseevnen utvikler seg fremover. Det er også fare for at høye boligpriser og høy gjeld i husholdningene kan utløse og forsterke et tilbakeslag i norsk økonomi. Anslagene i denne meldingen er usikre.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2 i meldingen.

Hovedutfordringene i den økonomiske politikken

Sundvolden-erklæringen understreker at bruken av oljeinntekter skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. For Norge, som har store, svingende og forbigående inntekter fra naturressurser, er det viktig å ha et troverdig ankerfeste for budsjettpolitikken. Statens pensjonsfond utland og handlingsregelen skal legge til rette for stabilitet og høy verdiskaping i fastlandsøkonomien og for at også fremtidige generasjoner skal kunne bruke av oljeinntektene.

De siste årene har kapitalen i pensjonsfondet vokst svært raskt. I 2013 og 2014 økte fondet til sammen med et beløp som om lag svarer til ett års verdiskaping i fastlandsøkonomien. Litt under halvparten av økningen skyldtes svekkelse av kronen og gir ikke økt kjøpekraft i utlandet. Vi må være forberedt på betydelige svingninger i fondets verdi fremover og at endringene kan gå begge veier.

Store svingninger i fondskapitalen var en viktig grunn til at regjeringen i oktober i fjor satte ned Thøgersen-utvalget, som skal vurdere praktiseringen av retningslinjene for bruken av oljeinntekter i lys av den kraftige veksten i pensjonsfondet og utfordringene for norsk økonomi på kort og lang sikt. Thøgersen-utvalget skal legge fram sin rapport i juni. Oppfølging av utvalgets rapport vil bli omtalt i nasjonalbudsjettet 2016.

I innretningen av finanspolitikken må vi også se hen til banen for bruk av olje- og fondsinntekter framover. Som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien vil bruken etter hvert nå en topp, for deretter å falle gradvis. Ved å holde igjen i finanspolitikken nå blir banen for bruk av olje- og fondsinntekter framover jevnere. Da etterlater vi mer til kommende generasjoner og reduserer behovet for raske omstillinger i framtiden.

Skal vi opprettholde om lag den samme veksten i levestandard som vi har vent oss til gjennom de siste 40 årene, må veksten i produktiviteten ta seg opp fra dagens nivå. For å finansiere velferdsordningene på lang sikt, må dessuten fellesskapets inntekter brukes fornuftig. Det krever målrettede reformer både i offentlig forvaltning og i resten av økonomien. Dette arbeidet er godt i gang. Erfaringer tyder på at det kan ta tid før reformer slår ut i økt produktivitet.

Arbeidsinnsatsen er viktig for verdiskapingen i økonomien og bærekraften i offentlige finanser. Vi har høy sysselsetting, men den gjennomsnittlige arbeidstiden er lav, slik at arbeidsinnsatsen per innbygger ikke er høyere enn gjennomsnittet for EU-landene. Samtidig er det mange som mottar trygd. Andelen som står utenfor arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere i Norge enn i mange andre land. Å redusere denne andelen er en krevende, men sentral utfordring.

Aldring av befolkningen vil framover gi markert høyere utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester. Bare en mindre del av de økte utgiftene kan finansieres av inntektene fra pensjonsfondet. Pensjonsreformen er utformet for å gi langsiktige innsparinger og økt arbeidstilbud, men er ikke tilstrekkelig til å lukke gapet mellom statens utgifter og inntekter på lang sikt. Det vil derfor bli nødvendig med nye tiltak for å sikre finansiering av de velferdsordningene som allerede er etablert.

Avveiingene i budsjettpolitikken

Lavere etterspørsel etter varer og tjenester fra oljevirksomheten innebærer at flere bedrifter som leverer til norsk sokkel må vende seg mot nye markeder. Nedgangen i oljeprisen innebærer trolig at disse omstillingene vil komme raskere enn det som ble lagt til grunn i fjor høst. Veksten i fastlandsøkonomien for inneværende år ligger an til å bli lavere enn tidligere anslått. Det er ingen krise i norsk økonomi, selv om omstillingene kan være krevende for dem som rammes.

Vi har flere støtdempere i møte med en svakere økonomisk utvikling. Pengepolitikken er vår første forsvarslinje mot svingninger i produksjon og sysselsetting. Lave renter og en svakere kronekurs gir nå betydelig drahjelp til norsk økonomi. Fleksibilitet i priser, lønninger og i arbeidsmarkedet bidrar også til å stabilisere veksten i produksjon og sysselsetting. Partene i arbeidslivet har tilpasset lønnsveksten til den økonomiske situasjonen. Det bidrar til å holde ledigheten nede. Det er nå tegn til at arbeidsinnvandringen avtar i møte med lavere vekst i økonomien. En viss avdemping i norsk økonomi kan bidra til å dempe oppgangen i boligmarkedet, bringe kostnadsutviklingen mer på linje med våre handelspartnere og lette gjennomføringen av nødvendige omstillinger i norsk økonomi i årene framover.

Budsjettet gir en impuls til norsk økonomi som er godt tilpasset den økonomiske situasjonen. En mer ekspansiv finanspolitikk enn det som allerede ligger i saldert budsjett, vil ikke gi drahjelp til konkurranseutsatte næringer, men vil i stedet kunne bremse nødvendige omstillinger. Det øker også faren for en reversering av den kronesvekkelsen vi har sett de siste årene.

Tilbakeholdenhet i finanspolitikken nå gjør oss bedre i stand til å møte utgiftene til en aldrende befolkning. Det ruster oss også mot negative hendelser. Utviklingen i pensjonsfondet og i statens skatteinntekter er usikker. Den kraftige veksten i pensjonsfondet de siste årene er en påminnelse om hvor raskt utsiktene for finanspolitikken og bruk av olje- og fondsinntekter kan endre seg. Fallet i oljeprisen og lavere tilførsel til fondet demper nå veksten i Statens pensjonsfond utland.

Revidert budsjett for 2015

Regjeringens forslag til revidert budsjett innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 168,8 mrd. kroner. Det er 5,1 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Virkningene på etterspørselen i norsk økonomi anslås som i fjor høst. Det strukturelle underskuddet tilsvarer 2,6 pst. av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Den raske veksten i pensjonsfondet betyr at denne andelen er lavere enn i fjor, selv om bruken av olje- og fondsinntekter er noe høyere. Økningen i fondet siden i fjor høst skyldes for en stor del at kronekursen er blitt svakere enn forutsatt. Det er nå betydelig avstand til banen for forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. Det strukturelle underskuddet svarer til 6,4 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge i 2015. Hver niende krone som brukes over offentlige budsjetter hentes nå fra pensjonsfondet.

Sammenliknet med saldert budsjett fra i fjor høst er det endringer både i budsjettets utgifter og inntekter. I lys av oppdatert informasjon om den økonomiske utviklingen og skatteinngangen det siste halve året er anslaget for de underliggende inntektene fra skatter og avgifter i 2015 satt ned med 11,3 mrd. kroner. Bilavgiftene er satt ned med vel 2 mrd. kroner, i hovedsak på grunn av økt salg av elbiler. Øvrige skatter og avgifter anslås 5 mrd. kroner lavere som følge av svakere underliggende utvikling i norsk økonomi og i foretakenes overskudd. Videre trekker lavere lønnsvekst og lavere skatteinngang fra uførereformen ned anslaget med 3 1/2 mrd. kroner, men for disse postene reduseres også utgiftene med om lag like mye.

Regjeringen foreslår enkelte endringer i skatter og avgifter som samlet gir et bortfall av inntekter på om lag 0,8 mrd. kroner. I dette ligger det bl.a. forslag om å oppheve vedtaket om poseavgift. Sammenliknet med saldert budsjett øker samtidig inntektene utenom skatter og avgifter med 5,4 mrd. kroner, mens utgiftene samlet reduseres med 0,8 mrd. kroner. De økte inntektene skyldes først og fremst høyere utbytter i selskaper med statlig eierskap.

Bruken av oljepenger måles ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Endringen i denne størrelsen er et enkelt mål på budsjettets virkning på økonomien. Fra 2014 til 2015 ligger bruken av oljepenger an til å øke med 1/2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge, slik det også ble lagt opp til i fjor høst. At årets budsjett framstår om lag like ekspansivt, selv om underskuddet er økt, skyldes at regnskapet for fjoråret viste et høyere underskudd enn det som ble lagt til grunn i fjor høst. Realveksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til 2,8 pst., mot 2,5 pst. i saldert budsjett. Lavere lønnsvekst bidrar til oppjusteringen. Den nominelle veksten er 5,4 pst., litt høyere enn den underliggende nominelle veksten i fastlandsøkonomien.

Et budsjett for omstillinger

Norsk økonomi står overfor nødvendige omstillinger som følge av lavere etterspørsel etter varer og tjenester fra oljevirksomheten. Omstillinger kan være krevende og kan i en periode føre til høyere arbeidsledighet. Regjeringen varslet i fjor høst stigende ledighet i 2015. Hvor raskt og hvor mye ledigheten vil øke, er usikkert. Den registrerte ledigheten tiltar nå særlig på Vest- og Sørlandet, og for ingeniører og andre grupper som har jobbet med å levere til norsk sokkel. I flere av disse fylkene var ledigheten lav i utgangspunktet, og Rogaland har først nå fått en registrert ledighet på linje med landsgjennomsnittet. Mange av de som blir ledige er høyt kvalifiserte og klarer seg godt i arbeidsmarkedet. I resten av landet er den registrerte ledigheten om lag uendret de siste månedene. På landsbasis er ledigheten ikke spesielt høy sammenliknet med vår egen historie eller andre land. For dem som mister jobben, er situasjonen uansett alvorlig, og det er viktig at de ikke går lenge ledige.

Den økonomiske politikken svarer godt på disse utfordringene. Svakere kronekurs og en lav rente bedrer konkurranseevnen og støtter opp under næringslivets evne til omstilling. Moderasjonen i årets lønnsoppgjør trekker i samme retning og demper utslagene i produksjon og sysselsetting. Finanspolitikken støtter opp under økonomisk vekst, men uten å sette kronekursen på spill.

Innretningen av budsjettet som ble vedtatt sist høst, støtter også opp under omstillinger. Regjeringen satser på innovasjon, kunnskap og lønnsom infrastruktur, som kan bidra til å styrke vekstevnen i fastlandsøkonomien. Skattenivået er på vei ned. Så langt har regjeringen i løpet av 2014 og 2015 fått gjennomslag for å redusere skatter og avgifter med 12,5 mrd. kroner påløpt. Lavere skatter legger til rette for økt arbeidsinnsats og bedret konkurranseevne. Regjeringen har også fått gjennomslag for endringer i arbeidsmiljøloven som øker fleksibiliteten i arbeidsmarkedet. Store reformer er underveis for å gjøre staten bedre og mer effektiv. I revidert budsjett foreslår regjeringen flere tiltaksplasser for arbeidsledige og å utvide permitteringsordningen.

Kommunenes inntekter

Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for viktige velferdstjenester. Kommunesektoren skal levere tjenester av høy kvalitet, som er tilpasset lokale forutsetninger og innbyggernes behov. For at kommunene skal kunne ivareta sine oppgaver er det nødvendig med en forutsigbar og god kommuneøkonomi.

Regjeringen foreslår i revidert budsjett å tilføre kommunesektoren 1 100 mill. kroner i økt rammetilskudd. Økonomien i kommuner og fylkeskommuner styrkes også av lavere vekst i kostnadene. Med tilførselen som det legges opp til i revidert budsjett, anslås realveksten i kommunenes inntekter fra 2014 til 2015 om lag som i fjor høst, til tross for lavere skatteinntekter. Kommunesektorens samlede inntekter ventes å øke reelt med 8,9 mrd. kroner i 2015, mens realveksten i de frie inntektene anslås til 6,0 mrd. kroner. Veksten er høyere enn merkostnadene på 2,5 mrd. kroner som anslås å følge av demografi og pensjon.

I kommuneproposisjonen for 2016 varsles det en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 i størrelsesorden 6 til 7 mrd. kroner. Det er lagt opp til at mellom 4 1/2 og 5 mrd. kroner av veksten kommer som frie inntekter.

Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette for en videre utbygging av det kommunale tjenestetilbudet, både i omfang og kvalitet. Det er også rom for en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren klarer å ta ut effektiviseringspotensialet, vil det kommunale tjenestetilbudet kunne styrkes utover det som følger av inntektsveksten. Regjeringen har klare forventninger om at kommuner og fylkeskommuner kontinuerlig arbeider for å utnytte ressursene mer effektivt.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3. i meldingen.

Skatte- og avgiftsopplegget

Skatte- og avgiftsopplegget bør som hovedregel ligge fast gjennom året. Regjeringen foreslår derfor få endringer i skatte- og avgiftsreglene, jf. Prop. 120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Forslagene ventes å redusere inntektene fra skatter og avgifter i 2015 med om lag 715 mill. kroner påløpt og om lag 800 mill. kroner bokført.

Regjeringen vil utvide ordningen med kompensasjon til uføre som taper på reformen som trådte i kraft i år. For å legge til rette for deltakelse i arbeidslivet blir uføreytelsen nå skattlagt som lønnsinntekt. Brutto ytelse er økt for å kompensere for økt beskatning. Reformen kan likevel gi lavere inntekt etter skatt for noen uføre, mens andre får økt inntekt etter skatt. I en overgangsperiode er det lagt opp til å kompensere uføre som på grunn av redusert verdi av fradraget for gjeldsrenter, får en inntektsnedgang etter skatt på mer enn 6 000 kroner i året. Regjeringen vil nå redusere grensen til 4 000 kroner.

Stortinget har vedtatt å innføre en avgift på poser av plast og papir i løpet av 2015. Høringen avdekket mange problemer med en slik avgift, og det ble varslet at regjeringen ville komme tilbake til saken i revidert budsjett. Regjeringens vurdering er at en poseavgift ikke kan gis en miljøfaglig begrunnelse og at det er betydelige avgrensningsproblemer med en slik avgift. Stortingets vedtak foreslås derfor opphevet. Det er også store praktiske utfordringer ved å innføre veibruksavgift på naturgass og LPG slik Stortinget har vedtatt. Regjeringen foreslår derfor å oppheve vedtaket og i stedet å øke CO2-avgiften på naturgass og LPG opp til nivået for bensin. Regjeringen foreslår også å øke avgiften på elektrisk kraft med 0,5 øre per kWh.

I revidert budsjett er det en helhetlig gjennomgang av bilavgiftene, med mål om å legge til rette for en sikrere og mer miljøvennlig bilpark. Bilavgiftene skal skaffe staten inntekter. I tillegg bør avgiftene dekke de eksterne kostnadene som påføres samfunnet i form av ulykker, kø, støy, utslipp mv. Gjennomgangen varsler en retning for bilavgiftene framover. Blant annet er det et mål at avgiftene over tid utformes teknologinøytralt.

Andre forslag fra regjeringen er bl.a. gunstigere regler for avskrivning av investeringer i vindkraft. Enkelte andre spørsmål er også vurdert i revidert budsjett, som arealavgift for havbruksnæringen og kompenserende tiltak for endringene i den differensierte arbeidsgiveravgiften.

Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i kapittel 4. i meldingen.

Pengepolitikken

Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang sikt skal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Pengepolitikken skal også bidra til stabile forventninger om utviklingen i kronekursen. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.

Norges Bank satte styringsrenten ned med 0,25 prosentenheter i desember i fjor, til 1,25 pst. Norges Bank begrunnet beslutningen med at oljeprisen hadde falt kraftig og at utsiktene for norsk økonomi var svekket. På rentemøtene i mars og mai besluttet banken å holde styringsrenten uendret. Nivået på styringsrenten er nå det laveste siden oktober 2009. Norges Bank anslo i mars at styringsrenten mest sannsynlig vil bli liggende på dagens nivå eller litt lavere ut 2017.

Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.4. i meldingen.

Finansiell stabilitet

Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet er solid nok til å formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele risiko på en tilfredsstillende måte, både i oppgangs- og nedgangstider. Svikt i det finansielle systemet kan gi store kostnader for samfunnet og ramme et lands økonomi og statsfinanser. For å redusere risikoen for problemer i finanssektoren legger regjeringen vekt på å fremme soliditet, likviditet og god atferd gjennom offentlig regulering og myndighetstilsyn.

Høy vekst i boligpriser og husholdningens gjeld kan true den finansielle stabiliteten i Norge. Som et tiltak for å dempe veksten har Finanstilsynet i mars i år foreslått strengere krav til bankenes utmåling av boliglån. Finansdepartementet sendte forslaget på høring med frist 4. mai 2015. Regjeringen vil i juni legge frem en handlingsplan for boligmarkedet.

Forsikringsselskaper bør ha nok kapital til å bære risikoen de står overfor, også i en situasjon med lave renter og stigende levealder. Finansdepartementet tar sikte på å fastsette nye kapitalkrav for forsikringsselskapene med virkning fra 1. januar 2016. Kravene vil bygge på EU-direktiver (Solvens II) og forslaget til forskrift som har vært på høring.

Etter finans- og gjeldskrisen er det satt i verk mange tiltak for å styrke den finansielle stabiliteten. Nye kapitalkrav til norske banker fases nå inn litt før fristene i det internasjonale regelverket. Gode resultater i norske banker de siste årene gjør det lettere å styrke soliditeten.

EU innførte 1. januar 2011 en ny struktur for tilsyn med banker, finansmarkeder og forsikringsselskap. Det har vært krevende å tilpasse denne strukturen til EØS-avtalen. Landene i EØS-samarbeidet ble 14. oktober 2014 enige om prinsippene for samarbeid på dette området. Løsningen vil sikre norsk finansnæring adgang til det europeiske markedet. Den vil bli innarbeidet i EØS-avtalen og er avhengig av godkjenning i Stortinget.

Finansiell stabilitet og regulering av finansmarkedet er nærmere omtalt i avsnitt 3.5. i meldingen.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er sentrale mål for regjeringen. Sysselsettingspolitikken skal legge til rette for et fleksibelt arbeidsmarked, slik at flest mulig får brukt sine evner og bedriftene får tak i den kompetansen de trenger.

Regjeringen foreslår nå utvidelser i regelverket for permitteringer med virkning fra 1. juli 2015. Lønnsplikten for arbeidsgiver foreslås redusert fra 20 til 10 dager, og det foreslås å øke dagpengeperioden under permittering fra 26 til 30 uker i løpet av en periode på 18 måneder. Det kan gjøre bedriftene bedre i stand til å planlegge og holde på kvalifisert arbeidskraft.

Arbeidsmarkedstiltak kan hjelpe ledige å komme raskt tilbake i jobb. Slike tiltak retter seg primært mot utsatte grupper i arbeidsmarkedet. I revidert budsjett foreslår regjeringen å øke antall tiltaksplasser med 1 000 som gjennomsnitt for andre halvår i 2015. Samlet gir dette om lag 12 500 tiltaksplasser for ordinære arbeidssøkere som gjennomsnitt for 2015. Innsatsen er godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi. Tiltaksplasser forbeholdt personer med nedsatt arbeidsevne kommer i tillegg.

Gjennomføringen og de økonomiske rammene for lønnsoppgjørene er partenes ansvar. Koordinerte oppgjør, der sentrale tariffområder i konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal bidra til å holde lønnsveksten innenfor rammer konkurranseutsatt virksomhet kan leve med over tid. Myndighetene har ansvar for at lover og regler legger til rette for et velfungerende og fleksibelt arbeidsmarked. Det inntektspolitiske samarbeidet kan bidra til at myndighetene og partene i arbeidslivet har en felles forståelse av den økonomiske situasjonen og av hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor.

På bakgrunn av de oppgjørene som foreligger så langt og vurderinger av den økonomiske utviklingen framover, anslås den gjennomsnittlige årslønnsveksten i inneværende år til 2,7 pst. Det er 1/2 prosentenhet lavere enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2015. Nivået på lønnskostnadene er fortsatt langt høyere enn hos våre handelspartnere.

Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.6. i meldingen.

Klimapolitikken

Klimautfordringen er global og krever et bredt internasjonalt samarbeid. Regjeringens mål er at forhandlingene under FNs klimakonvensjon fører til en ambisiøs klimaavtale som legger til rette for å redusere utslippene på en samfunnsøkonomisk best mulig måte. Det forhandles nå om en ny avtale som skal sluttføres i Paris i desember i år og gjelde fra 2020. Norge har påtatt seg en betinget forpliktelse om å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 pst. i 2030, sammenliknet med nivået i 1990. Forpliktelsen søkes oppfylt sammen med EU.

Regjeringen fører en offensiv klimapolitikk og forsterker klimaforliket. Hovedvirkemidlene i klimapolitikken er avgifter og deltakelse i det europeiske systemet for utslippskvoter. Politikken bidrar til en betydelig reduksjon i utslippene av klimagasser.

Klimapolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.7. i meldingen.

Tiltak for økt produktivitet og effektiv ressursbruk

Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Etter 2005 har veksten i produktiviteten i fastlandsøkonomien vært svakere enn vi har vært vant til. Selv om også mange andre OECD-land har registrert en slik avdemping de siste årene, gir utviklingen grunn til bekymring.

Produktivitetskommisjonen, som regjeringen satte ned i fjor, skal kartlegge årsakene til svakere vekst i produktiviteten, vurdere utviklingen i et internasjonalt perspektiv og foreslå tiltak som kan bedre produktiviteten. I sin første rapport, som ble levert i februar i år, avdekker kommisjonen flere områder med potensial for økt produktivitet, både i offentlig og privat sektor. Rapporten er sendt på høring med frist i begynnelsen av juni. Oppfølgingen av rapporten vil bli omtalt i nasjonalbudsjettet 2016.

Regjeringens politikk bygger på en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Statens og kommunenes midler skal forvaltes med omhu for å sikre innbyggerne best mulig ytelser og på en måte som viser respekt for skattebetalernes penger. Effektiv ressursbruk handler både om å gjøre de riktige tingene og om å gjøre dem på riktig måte. Å prioritere handler dermed også om å begrense ressursinnsatsen på mindre viktige områder.

En vellykket kommunereform kan gi færre og mer robuste kommuner som er bedre tilpasset naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. Det kan gi større fagmiljøer, mer effektiv ressursbruk og gjøre det enklere å redusere statlig detaljstyring og øremerking. Også reformer innen politiet, samferdsel og på universitets- og høyskoleområdet kan bidra til bedre tjenester og en mer offentlig sektor. Regjeringen vil også endre skatte- og avgiftsforvaltningen for å rendyrke fagområdene og samle kompetanse i sterke enheter, jf. forslagene i Prop. 120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Ansvaret for skatt og avgift skal samles i Skatteetaten, og skatteinnkrevingen overføres fra kommunene til staten. Det vil gi en enklere og mer effektiv skatteinnkreving. I tillegg vil det bedre rettssikkerheten og innsatsen mot svart økonomi.

Tiltak for å fremme verdiskaping og øke produktiviteten i norsk økonomi er omtalt i avsnitt 3.8. i meldingen.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett for 2015, jf. pkt. 1.2, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2016 legge frem en plan for implementering av skattefradrag for ENØK i husholdningene.»

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for, og eventuelt hvordan, det offentlige kan stimulere til etablering og videreutvikling av næringsnære sentre/anlegg for testing, simulering og visualisering.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er tilfreds med at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett gjør grep for å styrke vekst, trygghet og omstilling. Disse medlemmer viser til at retningen om å løse viktige oppgaver i dag og ruste Norge for fremtiden, er ivaretatt og styrket gjennom de justeringer som foretas i revidert nasjonalbudsjett. Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er sentrale mål for regjeringen.

Disse medlemmer viser til at det kraftige oljeprisfallet har bremset veksten i norsk økonomi, og at det er tegn til økende arbeidsledighet, særlig på Sørlandet og Vestlandet. Ledigheten øker spesielt for ingeniører og andre grupper som direkte og indirekte har sin arbeidsplass knyttet opp mot olje- og gassindustrien. Arbeidsledighet skaper utrygghet for familier som rammes, og disse medlemmer understreker betydningen av det arbeidet regjeringen gjør for å styrke arbeidsplassenes konkurransekraft og tilrettelegge for nye, trygge arbeidsplasser fremover. Videre er det viktige grep som foretas for å styrke situasjonen for de som blir arbeidsledige, gjennom blant annet økt antall tiltaksplasser og andre arbeidsmarkedstiltak, utvidelse av permitteringsordningen og økt lærlingtilskudd. Disse medlemmer viser spesielt til betydningen av å arbeide for å begrense gruppen av unge arbeidsledige.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at regjeringen fører en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. I revidert nasjonalbudsjett anslås bruken av oljepenger i 2015 til 168,8 mrd. kroner, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet er det 5,1 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Disse medlemmer viser til at årsaken til budsjettsvekkelsen er svakere underliggende utvikling i skatte- og avgiftsinntektene enn ventet. Veksten i BNP Fastlands-Norge anslås å avta fra 2 1/4 pst. i fjor til rundt 1 1/4 pst. i år og deretter å ta seg opp mot 2 pst. neste år.

Disse medlemmer vil understreke at den økonomiske politikken som regjeringen legger opp til, svarer godt på utfordringene som Norge står overfor.

Fallet i oljeinntekter medfører behov for omstilling. Disse medlemmer vil påpeke at svakere kronekurs, lavt rentenivå og et moderat lønnsoppgjør bidrar til å dempe utslagene i produksjon og sysselsetting. Disse medlemmer viser til at regjeringens satsing på innovasjon, kunnskap og lønnsom infrastruktur bidrar til vekst. Et redusert skattetrykk bidrar også til bedre rammebetingelser for næringslivet.

Skatter og avgifter skal finansiere fellesgoder mest mulig effektivt, og disse medlemmer viser til at regjeringen vil redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået for å øke verdiskapingen, trygge arbeidsplasser og gi større frihet for familien og den enkelte. Det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere. Skatter og avgifter skal også stimulere til mer miljøvennlig adferd. Så langt har regjeringen i løpet av 2014 og 2015 fått gjennomslag for å redusere skatter og avgifter med 12,5 mrd. kroner påløpt.

Disse medlemmer viser til at kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for viktige velferdstjenester til innbyggerne og vil understreke betydningen av økte bevilgninger til disse sektorene i revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil bygge sin politikk på forvalteransvaret og føre-var-prinsippet. Dette innebærer blant annet at regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket.

Trygghet for den enkelte innbygger er et grunnleggende behov å ivareta. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av regjeringens arbeid på dette området og støtter blant annet tiltakspakken mot terror og styrkingen av arbeidet med forebygging av radikalisering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge ble tvunget til å avvikle ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift 1. januar 2004, men at daværende regjering klarte å gjeninnføre ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2007. Disse medlemmer viser til at det var uttrykt enighet fra både posisjon og opposisjon i 2006, i forbindelse med daværende finansministers redegjørelse vedrørende notifisering av regionalt differensiert arbeidsgiveravgift, om at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift åpner for en treffsikker og virkningsfull distrikts- og regionalpolitikk. Disse medlemmer registrerer også at daværende opposisjon, ved representantene Hagesæter og Høie, i debatten om daværende finansminister Halvorsens redegjørelse for Stortinget om den differensierte arbeidsgiveravgiften i juni 2006, dels bagatelliserte ordningens kompleksitet og dels etterlyste fortgang i behandling av ordningen.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 601 og 604 fra 2013, der regjeringen for det første ble anmodet om å komme med en vurdering av effektene av de kompenserende tiltakene som foreslått i Prop. 118 S (2013–2014) og eventuelt foreslå endringer. For det andre ble regjeringen anmodet om å vurdere hvorvidt ekstraordinære tiltak for å styrke forsyningssikkerheten av kraft kan være et godt kompenserende tiltak for næringer som er berørt av endringene i DA-ordningen. Videre ba Stortinget regjeringen vurdere om kompetansehevende tiltak også kan være et formålstjenlig kompenserende tiltak som da må gjelde alle sektorer som blir unntatt fra ordningen med redusert arbeidsgiveravgift. Disse medlemmer viser til at et samlet storting og arbeidslivets aktører, som NHO og LO, uttrykker at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er en treffende og virkningsfull ordning.

Disse medlemmer uttrykker en viss overraskelse over at regjeringen har ventet så lenge med å svare på anmodningsvedtakene, og at svaret i realiteten er en blåkopi av gjeldende regelverk og opplisting av gjeldende kompenserende ordninger. Disse medlemmer vil også uttrykke skuffelse over at regjeringen mener at dagens ordning ikke bør endres, og at eventuelle nye kompenserende tiltak må finansieres gjennom reduksjoner i eksisterende tiltak. Disse medlemmer mener regjeringen bør redegjøre overfor Stortinget hvor mye arbeidsgiveravgift som er innkrevd i forbindelse med endringene for de enkelte sektorer i DA-ordningen, og dokumentere for Stortinget at ulempene knyttet til innføring av høyere avgift er kompensert krone for krone.

Disse medlemmer mener videre at regjeringen bør komme med en redegjørelse der den avklarer hvilket handlingsrom regjeringen ser for seg i den videre forvaltningen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, og hva regjeringen vil gjøre for å sikre at dette treffsikre og virkningsfulle regionalpolitiske virkemiddelet videreføres på en måte som kommer områder med spredt bosetting, avstandsulemper for næringslivet og ensidig næringsstruktur til gode.

Disse medlemmer viser til at flere regioner i Sør-Norge, eksempelvis Fjellregionen, har distriktspolitiske utfordringer, og en økt arbeidsgiveravgift i transportnæringen gir negative konsekvenser for transportbedrifter i områder som allerede er næringssvake og har negativ folketallsutvikling. Disse medlemmer mener derfor regjeringen bør iverksette en gjennomgang av hvilke områder i landet som bør komme inn under kompensasjonsordningen gjennom infrastrukturtiltak, og redegjøre overfor Stortinget hvordan disse områdene kan få kompenserende tiltak.

Disse medlemmer mener regjeringen bør vurdere de forskjellige regionalpolitiske virkemidlene i en helhetlig sammenheng, og redegjøre for historisk utvikling og regjeringens langsiktige planer for videreutvikling av de regionalpolitiske virkemidlene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at budsjettprioriteringene synliggjøres gjennom behandlingen av statsbudsjettet hver høst. Revidert nasjonalbudsjett skal være en revisjon av det budsjettet som ble vedtatt, men hvor en tar høyde for oppdaterte anslag og kan justere for uforutsette hendelser som har oppstått etter at budsjettet ble vedtatt. Med Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen har RNB imidlertid blitt et verktøy for å fremme nye forslag som regjeringen ikke fant rom for å prioritere i den ordinære budsjettprosessen, til tross for rekordhøy oljepengebruk ved hver korsvei. Det kan tyde på manglende evne til å prioritere. Disse medlemmer mener likevel det er helt nødvendig å gjøre endringer når en ser hvor dårlig det vedtatte budsjettet fra i høst er tilpasset situasjonen i norsk økonomi. Regjeringens suverent viktigste satsing i høst var skattekutt, primært til den rikeste delen av befolkningen. Nesten halvparten av regjeringens foreslåtte skattekutt gikk til de rikeste 5 prosentene i landet. På den andre siden ble det lagt frem et svakt kommunebudsjett, et sykehusbudsjett som lå 1 mrd. kroner under lovnadene, et flatt utdanningsbudsjett, svært lite på arbeidsliv og kutt i velferd for en rekke utsatte grupper. Det reviderte budsjettet er et forsøk på å dempe manglene og skadevirkningene av regjeringens statsbudsjett.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen nå foreslår å kompensere kommunenes skattesvikt, reversere egne endringer i permitteringsregelverket, snur om tiltaksplasser og skrinlegger poseavgiften for godt. Dette er tiltak Arbeiderpartiet foreslo i høst, og kommer til å få partiets støtte. Det alvorlige er at flere tusen mennesker som kunne vært permittert, allerede befinner seg i ledighetskø og at bedriftene har mistet verdifull kompetanse. For dem kommer regjeringens snuoperasjon for sent. Disse medlemmer registrerer med en viss undring at regjeringen øker elavgiften for å dekke inn deler av fadesen med poseavgiften. Vi har altså en regjering som øker elavgiften, men reduserer avgiften på bensin og diesel. Et slags omvendt grønt skatteskift.

Disse medlemmer registrerer med bekymring at arbeidsledigheten har passert 4 prosent for første gang på ti år. Ledigheten blant unge er ti ganger så høy som for dem over 54 år, og ble målt til 9,4 pst. første kvartal 2015. Den store forskjellen på nedgangen nå og den vi så i finanskrisa er etterslepet på kompetanse, særlig blant de yngste. Regjeringen ser ut til å møte denne utviklingen med passivitet. Det er tilsynelatende de store skattekuttene som skal sørge for nødvendig omstilling og vekst i økonomien, til tross for at regjeringen så langt ikke har klart å godtgjøre at disse har noen effekt. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn legge frem forslag om en pakke mot ungdomsledighet og en pakke for næringsutvikling og omstilling.

Disse medlemmer viser til at effekten av skattesvikt i kommunene, i kombinasjon med regjeringens dårlige kommunebudsjett, fører til kutt i velferden for folk flest. Seks av ti skoleledere varsler at de må kutte i lærerstillinger. I Bergen har det borgerlige byrådet etter at denne regjeringen tiltrådte, valgt å gjeninnføre eiendomsskatt, på dobbelt så høyt nivå som da de fjernet den for få år siden. At regjeringen øker bevilgningene til kommunene med en milliard for å dekke skattesvikten, skulle bare mangle. Med den ekstra bevilgningen er kommunene tilbake på om lag det minimumsnivået som regjeringen la opp til i høst. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslo 2 mrd. kroner ekstra til kommunene i nysalderingen for 2014 for å dekke skattesvikten i fjor, og at partiet foreslo 3,4 mrd. kroner mer til kommunene enn regjeringen gjorde i sitt svake opplegg. Med Arbeiderpartiets opplegg ville kommunene kunnet satse på å investere i og videreutvikle tilbudet, i motsetning til dagens situasjon, hvor de må kutte. Regjeringens svake satsing på barnehageplasser har videre bidratt til at mer enn 8 000 står i kø for å få barnehageplass. Budsjettforliket i høst ga 3 400 ekstra plasser utover de 800 som regjeringen foreslo. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor 5 500 nye plasser lå inne.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen atter en gang går til Pensjonsfondet for å hente mer penger, slik de gjorde i budsjettet for 2014, nysalderingen 2013, RNB 2014, budsjettet for 2015, og nysalderingen for 2014. I budsjettet for 2015 var underliggende utgiftsvekst forventet å ligge høyere enn veksten i økonomien. Med revidert budsjett nedjusteres vekstanslaget til 1,25 pst., mens den underliggende utgiftsveksten øker til 2,8 pst. Regjeringen gjør altså norsk økonomi mer oljeavhengig. Med unntak av finanskriseåret 2009 har anslått vekst i offentlig konsum vært lavere eller lik (2010) anslått vekst i BNP for Fastlands-Norge hvert eneste år i forrige åtteårsperiode. Med denne regjeringens to første budsjetter er situasjonen det motsatte. Offentlig sektor ser altså ut til å ese ut med denne regjeringen. Dette understøttes av TV2s oversikt over antall nye byråkrater som blir ansatt hver dag med denne regjeringen. Mens antallet var fire per dag med rød-grønn regjering, ansettes det ni nye byråkrater med denne – mer enn dobbelt så mange. Disse medlemmer merker seg videre regjeringens iver etter å opprette nye direktorater. Så langt har det blitt opprettet ett nytt direktorat per seks måneder denne regjeringen har styrt.

I RNB øker regjeringen oljepengebruken med i overkant av 5 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at oljeprisfallet kombinert med økt oljepengebruk gjør at vi i 2015 ligger an til å overføre 222,582 mrd. kroner til Statens pensjonsfond utland, mens vi tar 180,913 mrd. kroner ut. Differansen er dermed bare 41,7 mrd. kroner, mot nesten 130 mrd. kroner i saldert budsjett 2015. Det punktet hvor vi henter mer penger ut av fondet enn vi setter inn, kan med andre ord være betydelig nærmere enn vi har trodd. Selv om oljepengebruken øker, er budsjettimpulsen beregnet til 0,56 pst., det samme som i saldert budsjett 2015. Dette skyldes at budsjettimpulsen måles som endring i strukturelt oljekorrigert underskudd som andel av trend-BNP i Fastlands-Norge. Statsregnskapet viste et større underskudd enn beregnet i fjor, og dermed blir endringen i det oljekorrigerte underskuddet fra 2014 til 2015 underskuddet redusert.

Til tross for rekordhøy oljepengebruk og rekordvekst i byråkrati, noterer disse medlemmer at det skorter på gjennomføringsevne. Regjeringen melder at det ikke vil bli behandlet pasienter under prestisjeprosjektet «fritt behandlingsvalg» i 2015, for øvrig et prosjekt med en byråkratiandel som ligger 5–10 ganger høyere enn i helsesektoren for øvrig. En klarer ikke å disponere midlene avsatt til Fremskrittspartiets prøveprosjekt med statlig finansiering av eldreomsorgen. Regjeringen evner heller ikke å iverksette egne vedtak om tiltaksplasser, samtidig som ledigheten øker kraftig. Her ligger det an til et mindreforbruk på 202,7 mill. kroner fra 2014 til 2015.

Disse medlemmer viser til at forliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre trekker resultatet noe i riktig retning, hvor den økende ledigheten til dels adresseres.

Pakke mot ungdomsledighet

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har lansert en pakke mot ungdomsledighet i ti punkter:

Arbeidsmarkedstiltak

Disse medlemmer viser videre til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015, og satsingen på arbeidsmarkedstiltak med et tiltaksnivå på 3 000 plasser over det regjeringen foreslo i eget budsjett for 2015, og 2 000 flere enn forliket. Disse medlemmer mener regjeringens satsing på tiltak er på etterskudd når det gjelder å demme opp for veksten i arbeidsledigheten, og at Arbeiderpartiets alternativ ville satt samfunnet i langt bedre stand til å håndtere den situasjonen som ble varslet, og som vi nå befinner oss i. Disse medlemmer mener at tiltaksnivået økes. Det er avgjørende at regjeringen setter i verk tiltak for å bedre Nav sin gjennomføringsevne på tiltaksplasser, disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn 50 mill. kroner til 1 000 flere tiltaksplasser sammenlignet med regjeringens forslag til RNB og 500 flere plasser enn det det er enighet om i forliket.

Ungdomsløftet

Disse medlemmer mener ungdom må få tydeligere prioritering i Nav-systemet. Både oppfølgingen, arbeidsmarkedstiltakene og arbeidsformidlinga må styrkes og skreddersys for å få ungdom ut i arbeid. Målet er å snu unge i døren hos Nav, og gjennom tettere, raskere og mer relevant oppfølging kunne få dem ut i arbeid og aktivitet, samt oppnå kortere stønadsopphold for dem som måtte trenge det. Disse medlemmer viser til statsbudsjettet for 2014 hvor regjeringen Stoltenberg II foreslo å forsterke ungdomsgarantiene gjennom Ungdomsløftet, og bevilget midler til dette, uten at regjeringen Solberg har fulgt dette opp i praksis. En reell gjennomføring av tiltakene i Ungdomsløftet fra 2. halvår 2015 vil være avgjørende for bedre å kunne følge opp unge utenfor utdanning og arbeid. Disse medlemmer mener innretning på ungdomsgarantien må endres for å treffe ungdom i alderen 20–29 år. Blant annet bør arbeidsmarkedstiltak i større grad tilpasses unge som mangler eller har delvis fullført videregående opplæring. Disse medlemmer vil styrke innsatsen for å få ungdom inn i arbeid ved at ungdom får tildelt egne kontaktpersoner som kan sørge for tettere oppfølging av ungdom ved de største Nav-kontorene, og gjøre garantiordningene for ungdom utenfor arbeid og utdanning gjeldende inntil fylte 30 år. For Arbeiderpartiet er det viktig at så mange unge som mulig får sjansen til å komme i arbeid. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at det legges inn 15 mill. kroner med halvårsvirkning til nye stillinger i Nav til dette formålet. Tiltakene vil være et viktig bidrag til å redusere ungdomsarbeidsledigheten, og må derfor realiseres snarest mulig.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte følge opp intensjonen i Ungdomsløftet og sørge for at unge i gruppen 20–29 prioriteres av Nav.»

Bedriftsintern opplæring

Disse medlemmer vil gjøre det lettere å få støtte til bedriftsintern opplæring (BIO) for bedrifter som er rammet av markedssvikt på grunn av konjunkturmessige forhold. Disse medlemmer vil øke maksimal varighet for opplæringstiltaket fra 13 til 26 uker, og viser til at BIO er et treffsikkert tiltak for å hindre utstøting for dem som allerede er i en varslet nedbemannings- eller permitteringssituasjon. Gjennom BIO kan virksomheter få tilskudd til kompetanseheving og opplæring av egne tilsatte ved større omstillinger eller lavkonjunkturer. Muligheten til ikke bare å holde på, men også styrke, kompetansen i arbeidsstokken gjør virksomhetene bedre rusta til å møte framtida. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag om å legge inn 25,3 mill. kroner ekstra til om lag 300 plasser for bedriftsintern opplæring for 2. halvår 2015.

Mer fleksibelt dagpengeregelverk

Disse medlemmerviser til at mange unge arbeidsledige mangler videregående opplæring, men at hovedregelen er at en ikke har rett til dagpenger hvis en er under utdanning eller opplæring. Det finnes imidlertid unntaksregler i gjeldende regelverk. Disse medlemmer mener dagpengeregelverket bør praktiseres mer fleksibelt, slik at flere unge kan få muligheten til å fullføre videregående. Dette kan løses gjennom at Nav legger til rette for flere AMO-kurs med videregående fag, eller at delfag ved videregående utdanning kommer inn under unntaksreglene for dagpenger under utdanning. Disse medlemmer mener regjeringen på egnet måte bør sørge for at Nav følger opp dette, for eksempel gjennom rundskriv til Nav-kontorene. Disse medlemmer vil presisere at ordinær utdanning skal som hovedregel ikke finansieres med dagpenger, at regelverket fortsatt må være strengt, og at det skal stilles krav om at den som tar utdanning med dagpenger må være aktiv arbeidssøker og være villig til å avbryte utdanninga straks arbeid kan skaffes.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte sørge for at dagpengeregelverket praktiseres mer fleksibelt, slik at flere unge på dagpenger kan få muligheten til å fullføre videregående opplæring.»

Videregående opplæring til unge med nedsatt arbeidsevne

Disse medlemmer viser til at om lag 3/4 av dem som inngår i Navs statistikk over personer med nedsatt arbeidsevne (40 000 under 30 år) oppgir at de ikke har fullført videregående opplæring, og mener regjeringen bør vri tiltak rettet mot unge med nedsatt arbeidsevne over til fullføring av videregående opplæring.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte sørge for å vri tiltak rettet mot unge med nedsatt arbeidsevne slik at disse kan få fullføring av videregående opplæring.»

Rullerende permitteringsregelverk

Disse medlemmer ønsker et mer rullerende permitteringsregelverk, slik at permittering kan fordeles på flere ansatte innenfor den totale rammen på 10 dagers lønnsplikt og 30 ukers permitteringstid. På den måten kan for eksempel tre arbeidstakere rullere på én permittering, mens arbeidsgiver bare blir belastet med én lønnspliktperiode. Bedre og mer fleksible permitteringsregler kan gjøre det mulig for mange bedrifter å unngå oppsigelser, gjøre det enklere å innføre solidariske ordninger som hindrer at de med lavest ansiennitet automatisk mister jobben, og bidra til å sikre virksomhetens kompetanse.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilpasse regelverket for rullerende permittering slik at bedriften kun betaler arbeidsgiverperiode for det antall stillinger som faktisk er permittert.»

Økt tilskudd til lærlingplasser

Disse medlemmer påpeker at økt lærlingtilskudd er blant de viktigste tiltakene for flere læreplasser. Disse medlemmer vil understreke at særlig i de økonomisk utfordrende tidene mange bedrifter opplever nå er det viktig at lærlingtilskuddet dekker mer av kostnadene en bedrift kan forventes å ha i forbindelse med opplæring i bedrift. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2015 der det ble foreslått å øke lærlingtilskuddet slik at opplæring i bedrift likestilles med yrkesfaglig opplæring i skolen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen, trass den utfordrende situasjonen mange viktige bransjer og lærebedrifter befinner seg i, ikke har tatt initiativ til å øke lærlingtilskuddet. Disse medlemmer er glad for at Venstre og Kristelig Folkeparti har forhandlet frem en økning av tilskuddet. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår å øke lærlingtilskuddet med 21 500 kr per lærekontrakt, for å sikre en likebehandling av opplæring i bedrift og i skole.

Flere offentlige lærlingplasser

Disse medlemmer vil understreke at det offentlige har et stort ansvar for å bidra til flere læreplasser både ved innkjøp og i statlige virksomheter. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets budsjettopplegg for kommunene, hvor det vil foreslås at det skal stilles klare forventninger og føringer for læreplasser i kommuner og kommunale virksomheter. Disse medlemmer understreker betydningen av at også statlige virksomheter forplikter seg til å ta inn flere lærlinger. Disse medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen i 2012 innførte en lærlingklausul som del av Samfunnskontrakten for flere læreplasser. Dette er en avtale mellom staten og partene i arbeidslivet om å forankre lærlingordningen i alle relevante bransjer og sektorer, og bidra til at alle elever som ønsker læreplass får dette. Erfaringene siden 2012 har vist at lærlingklausulen ikke har fungert godt nok i praksis. Disse medlemmer er glad for at regjeringen, basert på disse erfaringene, nå har gjort nødvendige justeringer for at lærlingklausulen skal oppfylle intensjonen den var tiltenkt ved innføringen, og forventer at regjeringen sørger for en klar og tydelig praktisering av klausulen.

Flere fagskoleplasser

Disse medlemmer viser til at fagskolene har hatt rekordstor søking til sine utdanninger. Disse medlemmer viser til NHOs kompetansebarometer der fagskoleutdanning er den nest mest etterspurte kompetansen blant medlemsbedriftene, på tvers av både bransjer og landsdeler. Disse medlemmer viser til Grundtutvalgets NOU 2014:14 «Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg» som understreker det voksende behovet for fagskolekandidater i årene fremover, og utvalgets konklusjon om at det er behov for store endringer i fagskolesektoren. Disse medlemmer viser til statsrådens varslede stortingsmelding om fagskolene, men mener det er grunn til å satse på fagskolene før en slik melding legges frem. Behovet for fagskolekandidater er allerede stort. I tillegg vil fagskoleutdanning være et godt tiltak i en situasjon der arbeidsledigheten, spesielt blant unge, er stigende. Fagskolene gir unge fagarbeidere mulighet til videre utdanning og spesialisering, og til å tilegne seg ytterligere kompetanse samfunnet har stort behov for.

Flere studieplasser

Disse medlemmer viser til at antallet søkere til høyere utdanning har økt med 8 000 fra 2014 til 2015, til hele 128 000 søkere. Disse medlemmer påpeker at selv om dette er det høyeste antallet søkere noensinne, prioriterer ikke regjeringen studieplasser i sitt forslag til RNB. Regjeringen har heller ikke i sine foregående budsjettforslag bevilget penger til nye studieplasser. Disse medlemmer viser til at behovet forsterkes av økende arbeidsledighet. På samme tid melder både bedrifter og offentlige virksomheter om at det ikke utdannes nok kandidater innenfor spesifikke fagområder, som for eksempel innen IKT og helse og utdanning. Disse medlemmer er glad for de 500 studieplassene Kristelig Folkeparti og Venstre har fått på plass i forliket, men mener dette ikke er nok.

Pakke for næringsutvikling og omstilling

Disse medlemmer viser videre til Arbeiderpartiets forslag om en pakke for næringsutvikling og omstilling. Disse medlemmer velger – i stedet for skattekutt uten beviselig effekt – å satse på målrettede tiltak som vil ha positiv effekt på sysselsettingssituasjonen.

Akseleratorprogram for gründerbedrifter

Disse medlemmer viser til at mange gründere møter særlige utfordringer i den kritiske fasen mellom utviklingen av forretningsidé og kommersiell drift, av mange kalt «dødens dal». Disse medlemmer ønsker at flere skal lykkes med å forvandle sin idé til en vekstkraftig bedrift, og vil bistå gründere med kapital i tidlig fase slik at etablerte klynger, såkorn- og venturemiljø får flere «start-kandidater». Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i alternativt statsbudsjett for 2015 foreslo å etablere fem regionale akseleratorprogrammer rettet mot bedrifter i tidlig fase. Sysselsettingssituasjonen har i 2015 utviklet seg negativt, og et akseleratorprogram synes stadig mer relevant. Disse medlemmer foreslår derfor på nytt å opprette et akseleratorprogram, med virkning fra 1. juli 2015.

Vekstbedriftene

Disse medlemmer viser til at norsk økonomi er inne i en krevende periode med økende arbeidsledighet. Disse medlemmer ser det som viktig å stimulere til omstilling, innovasjon og nyskaping i norsk næringsliv, og fremmer forslag som skal bidra til dette. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015 inneholdt betydelige forslag til satsinger for vekstbedrifter. Disse medlemmer ønsker å gjenta forslaget i revidert nasjonalbudsjett, med halvårseffekt på 57,5 mill. kroner, og foreslår å styrke IFU og OFU, Forny2020, satsingen på reiseliv, Prosess 21, marint verdiskapingsprogram, næringstiltak i fiskeriene og FoU på mat og skog.

Jord og skog

Disse medlemmer mener matproduksjonen må økes, og at vi også i fremtiden skal ha et landbruk over hele landet. Disse medlemmer vil sikre økt produksjon og verdiskaping innen verdikjedene for mat og skog. Dette står sentralt i den nye kunnskapsbaserte bioøkonomien, og vil, etter disse medlemmers syn, være en del av løsningen knyttet til globale utslipps- og ressursutfordringer, samtidig som det gir fastlandsøkonomien flere ben å stå på. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslo en egen skogpakke, som i tillegg til å reversere regjeringens kutt, styrker satsingen på verdikjedene i skognæringen. Disse medlemmer foreslo blant annet å styrke satsingen på verdiskapingstiltak, infrastruktur, forskning og utvikling, for bedre å kunne utnytte de næringsmessige mulighetene skogen har. Disse medlemmer peker på at behovet for videre satsing på forskning og utvikling i landbruket og verdiskapingstiltak for skog ikke er blitt mindre, og foreslår å styrke verdiskapingstiltak for skog med 7,5 mill. kroner. I tillegg settes det av i 10 mill. kroner til satsingen på forskning og utvikling innen jord og skog i revidert nasjonalbudsjett for 2015.

Disse medlemmer har merket seg tilbakemeldingen fra oppstartsbedrifter om at det er komplisert for mindre og nystarta bedrifter å delta i Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) grunnet omfattende krav til deltagelse. Disse medlemmer ber derfor regjeringen vurdere en egen kategori under OFU-ordningen som er spesielt tilpasset mindre og nystarta bedrifter for å tilrettelegge for mer innovasjon i samspillet mellom gründere og det offentlige.

Gevinstbeskatning ved salg av landbrukseiendom

De siste årene har flere lovendringer tilrettelagt for økt omsetning av skogeiendom. Det er blant annet blitt enklere å fradele deler av en eiendom og selge disse. Næringen har påpekt at effekten av lovendringene er begrenset, da det påløper full gevinstbeskatning ved salg ut av familien med en skattesats opp mot 50,4 pst. I regjeringserklæringen skriver Høyre og Fremskrittspartiet at en vil «redusere skattesatsen på gevinst ved salg av virksomheter i jordbruket til ordinær kapitalbeskatning». Det var forventet at regjeringen ville komme med de varslede endringene i revidert budsjett, men det gjorde de ikke. I budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre er det en merknad om at endringer her må bli en del av den varslede gjennomgangen av skattereglene i landbruket. Disse medlemmer konstaterer at man nok en gang utsetter en avgjørelse, og etterlyser nå handling. Disse medlemmer mener dagens skattesystem forhindrer fornuftige endringer i eiendomsstrukturen, og foreslår at gevinst ved salg av all landbrukseiendom skal beskattes med ordinær kapitalskatt på 27 pst. Omsetningen forventes å øke med Arbeiderpartiets forslag, men den totale effekten er beheftet med stor usikkerhet. Disse medlemmer tar derfor utgangspunkt i at den foreslåtte endringen ikke vil ha noen provenyeffekt for 2015.

Grønn datalagring

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å øke avgiften på elektrisk kraft. Disse medlemmer er skeptisk til at regjeringen innfører økte avgifter for bruk av fornybar energi, og at kostnaden veltes over på husholdningene. Disse medlemmer viser videre til at Energi Norge, Abelia og Norsk Industri mener at det er behov for endringer i avgiften for elektrisk kraft til datasentre, og at regjeringen varsler en slik en reduksjon i 2016. Disse medlemmer mener det haster med å få dette på plass. Med et felles nordisk kraftmarked vil det i hovedsak være avgiftsnivået på elektrisk kraft som avgjør prisforskjeller mellom de ulike landene, når en lokalisering av datalagringsanlegg vurderes. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett for 2015 foreslo å redusere avgiften for elektrisk kraft til datasentre, og foreslår på nytt å styrke Norges attraktivitet som lokasjon for etablering av datasentre. gjennom redusert elavgift for datasenter på over 5 MW. I tillegg mener disse medlemmer at det vil være riktig å utarbeide mer enhetlige tariffmodeller for transport av strøm for store forbrukere, uavhengig av om forbruker belaster regional- eller sentralnettet. Dette vil også gi økt forutsigbarhet for andre store brukere av elektrisk kraft. Disse medlemmer mener videre at det er viktig at infrastrukturen for overføring av store datamengder gjennom fiberoptisk kabel er godt utbygd, også ved legging av kraftutvekslingskabler til utlandet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en reduksjon i avgiften for elektrisk kraft for datasenter med kraftbehov over 5 MW fra og med 1. juli 2015.»

Miljøteknologiordningen

Disse medlemmer viser til Innst. 2 S (2014–2015), og til at miljøteknologiordningen, som ble innført av regjeringen Stoltenberg II, betegnes som en suksess. Disse medlemmer viser til at miljøteknologiordningen kan gi tilskudd til pilotprosjekter innenfor miljøteknologi, og investeringsstøtte til pilot- og demonstrasjonsanlegg, og mener ordningen er viktig for å ruste norsk industri til å møte fremtidens krav til lavere klimagassutslipp, og bidra til nye arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslo å øke bevilgningen til miljøteknologiordningen med 50 mill. kroner for 2015, et beløp som ligger 200 mill. kroner under Arbeiderpartiets forslag. Disse medlemmer foreslår å styrke satsingen med 100 mill. kroner.

Investinors mandat justeres

Disse medlemmer viser til at Investinor har øremerket 500 mill. kroner til skogindustrien. I rapporten fra SKOG22 om nasjonal strategi for skog- og trenæringen, fremgår det at dersom de øremerkede midlene skal kunne bidra til fornying av skogindustrien, må Investinor også kunne gå inn i selskaper i moden fase.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen justere mandatet til Investinor, slik at skogmidlene kan investeres både i tidlig fase, ekspansjonsfase og i moden fase, forutsatt at krav som er satt til avkastning og andre investeringskriterier er oppfylt.»

Nettolønnsordningen for sjøfolk

Disse medlemmer viser til Innst. 2 S (2014–2015) og Innst. 8 S (2014–2015), der Arbeiderpartiet i tillegg til en rekke andre tiltak for å styrke den maritime næringen, foreslo å styrke nettolønnsordningen med 30 mill. kroner utover regjeringens forslag, og støttet regjeringens forslag om å øke taket for maksimal refusjonsutbetaling fra 198 000 kroner til 202 000 kroner. Disse medlemmer peker videre på at den vanskelige situasjonen i oppdragsmarkedet for offshore fartøy blant annet medfører at verdifull maritim kompetanse står i fare for å gå tapt. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i sin nye «Maritime strategi» viderefører grensen for maksimal refusjon for skip i petroleumsvirksomhet, og at det ikke innføres tilskuddsordninger ut over forventet prisvekst for 2016. Disse medlemmer vurderer det slik at utvidelse av nettolønnsordningen for sjøfolk knyttet til offshore fartøy kan gi positive økonomiske insitament, og derigjennom bidra til å styrke konkurransekraften til norske sjøfolk og den maritime næringen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innlemme dagens aktive undervisningsfartøy, Gann og Sjøkurs, under ny nettolønnsordning for seilskip.»

«Stortinget viser til den situasjonen man nå har i oppdragsmarkedet for offshorefartøy, og ber regjeringen vurdere å utvide nettolønnsordningen for sjøfolk til også å omfatte offshorefartøy.»

Disse medlemmer foreslår følgende omprioriteringer innenfor en uendret pengebruk. Satsingsforslagene er i hovedsak rettet mot den økende ledigheten, spesielt blant unge. Blant inndekningsforslagene foreslår disse medlemmer å kutte i unødvendig byråkrati som denne regjeringen foreslår, samt å gjenta noen avgiftsforslag fra i høst som kan bidra til grønnere og sunnere valg.

Satsinger pakke mot ungdomsledighet og pakke for næringsutvikling og omstilling

Dep.

Kap.

Post

Beskrivelse

Endringer i kr

634

76

Arbeidsmarkedstiltak, 2000 ekstra plasser

90,8 mill.

605

1

Administrasjon av nye plasser

13 mill.

605

1

Ungdomsløftet

10 mill.

634

76

Bedriftsintern opplæring, 300 ekstra plasser

25,325 mill.

572

60

Økt lærlingtilskudd

130 mill.

572

60

Fagskoleplasser, 1000 ekstra

32 mill.

260

50

Studieplasser, 3000 ekstra

100,5 mill.

2410

50

Stipend lånekassen

43,776 mill.

2410

72

Rentestøtte lånekassen

0,81 mill.

900

21

Akseleratorprogram

25 mill.

2421

72

IFU/OFU

10 mill.

920

50

Forny2020

10 mill.

2421

74

Reiseliv

10 mill.

920

50

Prosess21

2,5 mill.

2421

75

Marint verdiskapingsprogram

10 mill.

919

75

Næringstiltak i fiskeriene

5 mill.

1149

71

Skogpakke, FoU mat og skog

17,5 mill.

2421

76

Styrking av miljøteknologiordningen

100 mill.

1144

77

Arktisk landbruk

4 mill.

SUM

640,211 mill.

Låneopptak

Dep.

Kap.

Post

Beskrivelse

Endringer i kr

2410

90

Lån lånekassen

131,733 mill.

2430

90

Akseleratorprogram

125 mill.

SUM

256,733 mill.

Andre satsinger

Dep.

Kap.

Post

Beskrivelse

Endringer i kr

1790

1

Kystvakta - økt seiling

5 mill.

1618

21

Tiltak mot økonomisk kriminalitet

5 mill.

225

74

First Scandinavia, Bodø

2,50 mill.

253

70

Oppstart SKAP folkehøgskole med vekt på industridesign, Mandal

0,70 mill.

257

70

Basiskompetanse i arbeidslivet

2,00 mill.

260

50

Senter for bioøkonomi, Høgskolen i Hedmark: Midler til kommersialisering av forskning

2,00 mill.

270

75

300 flere studentboliger

17,1 mill.

285

53

Klimaforskning

10,00 mill.

320

73

Mela-huset

5,00 mill.

323

78

Kristiansund kirke, kunst, kulturfestival

1,50 mill.

328

70

Lysbuen museum, Telemark - fullfinansiering av konsolideringsprosess

1,50 mill.

328

70

Outsider Art, Tromsø

1,00 mill.

328

70

Måløyraidsenteret. Midlene kanaliseres gjennom Musea i Sogn og Fjordane, som også forutsettes å forestå den videre driften av denne museumsenheten i Måløy.

2,00 mill.

340

71

Sjømannskirken

2,50 mill.

440

1

Statens barnehus

5,00 mill.

451

70

Rygge beredskapssenter

2,00 mill.

490

1

Driftsmidler, UDI (raskere saksbehandling familiegjenforening)

5,00 mill.

571

60

Økte frie midler til kommunene, tilleggsbeløp per innbygger innenfor innbyggertilskuddet

100,00 mill.

572

60

Tapskompensasjon fylkeskommuner

10,00 mill.

761

68

Eldresentere, innovasjon- og kompetansetilskudd

10,80 mill.

765

72

Psykisk helse og rusarbeid

5,00 mill.

781

79

Stiftelsen organdonasjon

1,00 mill.

1320

63

Tilskudd til fylkeskommunale gang- og sykkelveier

10,00 mill.

1410

21

Miljøovervåking

10,00 mill.

1420

82

Truede arter/naturtyper

5,00 mill.

5538

70

Veibruksavgift på bensin, endret avgift enighet biodrivstoff

8,00 mill.

5543

70

CO2-avgift, endret avgift enighet biodrivstoff

12,00 mill.

320

73

OL-museum

5 mill.

340

70

Åpen folkekirke

1 mill.

328

70

Skibladner

1 mill.

2445

34

Naturhistorisk museum, Bergen

4 mill.

490

1

SUA-kontor, Trondheim

2 mill.

1350

23

Jernbanevedlikehold

50 mill.

SUM

304,6 mill.

Inndekninger

Dep.

Kap.

Post

Beskrivelse

Endringer i kr

21

1

Statsrådet

2 mill.

571

60

Innbyggertilskudd (økt byråkrati bhg)

41,7 mill.

600

1

Driftsutgifter AD

6 mill.

605

1

Driftsutgifter Nav (barnetillegget)

24,2 mill.

1320

30

Riksveiinvesteringer (OPS-forberedelser)

90 mill.

1610

1

Driftsutgifer Toll- og avgiftsetaten

25 mill.

1618

1

Driftsutgifter Skatteetaten

120 mill.

5538

70

Prisjustering bensinavgiften

43,5 mill.

5538

71

Prisjustering dieselavgiften

86,5 mill.

5526

70

Økt alkoholavgift, 3 pst

95 mill.

5531

70

Økt tobakksavgift 5 pst.

105 mill.

5541

70

Gå imot økt el-avgift

- 75 mill.

41

45

Stortinget, utstyrsanskaffelsr

10 mill.

100

1

Drift, utenriksforvaltningen

15 mill.

118

70

Redusert støtte, prosjektsamarbeid Russland

10 mill.

226

63

Kommer først til anvendelse i 2016

50 mill.

440

1

Politiet, redusert bruk av konsulenttjenester

5 mill.

500

21

KMD, spesielle driftsutgifter

4 mill.

595

2

Statens kartverk, generell innsparing

2 mill.

604

45

IKT-modernisering Nav

20 mill.

605

70

Omdisponering "raskere tilbake"

30 mill

1360

30

Ikke full fremdrift farledsprosjektet innseiling til Borg del II

30,5 mill.

1633

1

Mva-post, farledsprosjektet Borg del II

15 mill.

1618

1

Skatteetaten, generell innsparing

7 mill.

1620

1

SSB, generell innsparing

1 mill.

1700

1

Grev Wedelsplass 1 Militærhospitalet

15 mill.

1830

50

Redusert støtte, petroleumsforskning

10 mill.

2309

1

Ymse

100 mill.

5538

71

Veibruksavgift, autodiesel (enighet biodrivtstoff)

41 mill.

1320

30

Fornying

20 mill.

SUM

949,4 mill.

Omtalesak: helhetlig gjennomgang av bilavgiftene

Disse medlemmer merker seg at også Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, nå har foretatt en helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene der siktemålet sies å være endringer for å stimulere til bruk av ny teknologi, en sikrere bilpark og mer miljøvennlige valg. Disse medlemmer vil peke på at samarbeidspartiene i statsbudsjettet for 2015 reduserte avgiftene på bensin og diesel, og ga avgiftslettelser til snøscootere og motorsykler. Disse medlemmer har derfor en forventning om at samarbeidspartiene nå vil legge om avgiftspolitikken til en annen og mer miljøvennlig profil, mer i tråd med den avgiftspolitikken som regjeringen Stoltenberg II førte fram til regjeringsskiftet. Regjeringen Stoltenberg II foretok i 2006 en gjennomgang av bilavgiftene i samarbeid med berørte organisasjoner, der de la grunnlaget for en gradvis og forutsigbar omlegging av avgiftspolitikken, som stimulerte til en miljøvennlig og sikker bilpark fram til 2013. Denne omleggingen karakteriseres som veldig vellykket. Sammen med teknologiutvikling som er skjedd i samme periode, indikerer analyser gjort blant annet av SSB, at endringene i engangsavgiften som er gjennomført etter 2006 kan forklare størstedelen av reduksjonen i gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler. Det viser at en bevisst avgiftspolitikk i miljøvennlig retning virker. Før 2006 lå gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler i Norge om lag 15 g/km over til-svarende gjennomsnitt for medlemslandene i EU. I 2011 og 2012 lå Norge rett under gjennomsnittet for EU. Uten avgiftsendringene ville differansen i gjennomsnittlig CO2-utslipp mellom Norge og EU på 15 g/km økt og ikke forsvunnet slik den har gjort. Gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler er redusert betydelig de siste årene, fra 177 g/km i 2006 til 123 g/km i 2013. I de første åtte månedene av 2014 er gjennomsnittlig utslipp fra nye personbiler i Norge redusert til 111 g/km. Dette er en nedgang på 37 pst. siden 2006. Reduksjonen i gjennomsnittlig CO2- utslipp fra nye personbiler de siste to årene skyldes i stor grad økt salg av elbiler. Beholdningen av personbiler har vokst fra i underkant av 1,7 mill. biler i 1995 til 2,5 mill. biler i 2013. Dette er en økning på nesten 50 pst. De samlede utslippene av CO2 fra personbilparken har økt med i underkant av 8 pst. fra 2001 til 2012. Det er derfor behov for fortsatt å stimulere til produksjon og kjøp av nullutslippsbiler og miljøvennlige valg av biler og drivstoff.

Disse medlemmer vil fortsette den avgiftspolitikken regjeringen Stoltenberg II startet, med en gradvis og forutsigbar omlegging. Prinsippene for bilavgiftene ligger fast. De skal både gi staten inntekter og dekke kostnadene bilbruken påfører samfunnet i form av ulykker, kø og utslipp. Disse medlemmer konstaterer at også Fremskrittspartiet mener dette er et riktig prinsipp nå. Disse medlemmer støtter at bilavgiftene skal bidra til å forsterke klima- og miljømålene fra klimaforliket og at Norge når klimamålet for 2030. Disse medlemmer vil stimulere til en gradvis omlegging av de bruksuavhengige avgiftene over tid (forutsigbarhet) der det stimuleres til en miljøvennlig og trafikksikker bilpark gjennom en teknologinøytral innretning der alle typer nullutslippsbiler stimuleres. Disse medlemmer støtter å beholde avgiftsfordelene for elbiler slik de er vedtatt i klimaforliket uendret ut 2017. Gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler i Norge er redusert betydelig de siste årene, fra 177 g/km i 2006 til 111 g/km i 2014. Dette skyldes i stor grad økt salg av elbiler. Innen 2020 skal vi nå målet om 85 gram /km jf. klimaforliket. Disse medlemmer vil vurdere å forsterke målet i klimaforliket om at nye biler i snitt skal slippe ut 85g CO2/km i 2020. Disse medlemmer vil vurdere når det er realistisk at vi kan nå et mål om nullutslipp fra nye personbiler, og vil stimulere til det gjennom en gradvis omlegging av engangsavgiften fra vekt og effekt til utslipp.

Komiteens medlem fra Senterpartiet konstaterer at det er en økende oppmerksomhet om behovet for omstilling i næringslivet, som følge av redusert aktivitet i olje- og gassrelaterte næringer. Sentralbanksjefen opplyste på høring med finanskomiteen at IMF mener at risikoen for finansiell ustabilitet har økt. Sentralbanksjefen viste også til at økonomien i euro-området har lav vekst og at nedbelåning vil bidra til å bremse økonomien i lang tid framover. Tilpasningen til lavere aktivitetsnivå i oljenæringene gir negative ringvirkninger til fastlandsøkonomien. Som følge av endringene i kronekursen bidrar pengepolitikken til at omstillinger i næringslivet blir enklere, og sentralbanksjefen påpekte at «så lenge det er tillit til at inflasjonen holder seg lav og stabil over tid, kan en markert svekkelse av kronekursen gå sammen med en lav rente».

Dette medlem vil understreke betydningen av at Norge har egen valuta, og at en svakere kronekurs blant annet som følge av lav rente, i realiteten har styrket konkurranseutsatt næringsliv allerede. Dette medlem vil minne om at denne handlefriheten er et direkte resultat av folkeavstemningen om EU i 1994, der et flertall sa nei til norsk EU-medlemskap til tross for at et stort flertall på Stortinget ønsket å melde Norge inn i unionen. Dette medlem viser også til at Norge har en svært stor økonomisk handlefrihet som følge av oljefondet. Det er økende arbeidsledighet og begrenset behov for generelle tiltak for å stimulere etterspørselen nå. Dette medlem vil understreke at det ikke kan utelukkes at det i løpet av året, eller neste år, kan oppstå et sterkt behov for ulike og kraftige virkemidler i finanspolitikken.

Dette medlem viser til at regjeringen peker på skatte- og avgiftslettelser på 12,5 mrd. kroner og regjeringens ulike reformforslag som er «underveis» som sitt bidrag til omstilling av norsk økonomi. Dette medlem anser at regjeringens reformforslag først og fremst legger opp til en massiv sentralisering og at skattelettelsene har fått en meget skjev fordeling. Dersom det skal gis skattelettelser for å stimulere økonomien, så vil skattelettelser til lavinntektsgrupper være mer effektivt. Grupper med lav inntekt er mer tilbøyelig til å bruke økte inntekter til forbruk. Senterpartiet foreslo allerede i sitt alternative statsbudsjett en omfordeling av skattebyrden til fordel for lavinntektsgrupper. Inntektene er også ujevnt fordelt i landet, og skattelettelser til lavinntektsgrupper vil stimulere økonomien noe mer i de områdene hvor behovet er størst.

Dette medlem viser til at det også kan være aktuelt å øke utgiftene på statsbudsjettet for å stimulere aktiviteten slik det skjedde under finanskrisen. Senterpartiet understreket i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet i fjor høst at det var de eldre som var statsbudsjettets virkelige tapere. Bakgrunnen for dette var utfordringene i kommuneøkonomien som blant annet skyldes «skattesvikt» på flere milliarder kroner. Dette medlem vil vise til at helse- og sosialtjenester utgjør nær halvparten av kommuneøkonomien, og kommunene vil derfor ofte kutte i tjenestene til eldre og syke når de må tilpasse sin aktivitet. Dette medlem viser til at skattesvikten har fortsatt utover i året 2015 og understreker at problemene i kommuneøkonomien må tas på alvor. Senterpartiet foreslår derfor nå en kraftig styrking av kommuneøkonomien.

Dette medlem viser til at bevilgningene til kommunesektoren tradisjonelt har vært en del av den finanspolitiske tilpasningen. Det har ført til at man øker bevilgningene når det er behov for å stimulere økonomien, og omvendt. Økte bevilgninger til kommunene kan derfor være en del av en finanspolitisk tilpasning til økende arbeidsledighet eller fallende etterspørsel.

Dette medlem viser til at det også vil være en naturlig del av en effektiv omstillingspolitikk å øke investeringene i moderne infrastruktur innenfor samferdsel. Det er fortsatt behov for å forbedre mobildekningen i store deler av landet og det er også mangelfull tilgang på bredbånd. Denne typen infrastruktur er av stadig økende betydning for alle former for næringsaktivitet, og for befolkningens tilgang til tjenester både fra private og offentlige tjenesteytere. Dette medlem understreker at teknologien reduserer avstandsulemper og bidrar til å opprettholde bosetting – og den er av stadig større betydning for reiselivsnæringene i distriktene. Senterpartiet foreslår derfor kraftig økte bevilgninger til slik moderne infrastruktur sammen med en rekke andre næringspolitiske tiltak.

Dette medlem anser at regjeringens ulike initiativ for å fremme sentralisering innenfor politiet, høyskolene, kommuner og fylker, helsevesen og samferdsel er en spesiell utfordring for landet. Regjeringen foreslår en ny modell for å gjøre selskapsskatten «kommunal». Dette har i seg selv en kraftig sentraliserende virkning. Dette medlem vil påpeke at fordelingen av statlige arbeidsplasser allerede er svært skjev i landet og at dette nå forsterkes stadig mer. Boligprisutviklingen er et temperaturmål også på dette.

Dette medlem viser til at arbeidsledigheten i Norges ventes å øke både inneværende år og neste år. Arbeids- og velferdsetaten publiserte 2. juni 2015 meldingen «Ledigheten vil fortsette å øke». Ingressen i meldingen lyder:

«Flere blir arbeidsledige i år og til neste år som følge av dårligere tider i oljesektoren. Samtidig gir svak krone bedre vilkår for eksportindustrien.»

Arbeids- og velferdsetaten venter at den registrerte ledigheten vil vokse fra 3,0 pst. i 2015 til 3,3 pst. i 2016. Etaten forventer at det vil være 10 000 flere arbeidsledige ved utgangen av 2015 enn det er i dag. Dette medlem vil vise til at konkurransen i det norske arbeidsmarkedet har økt betydelig det siste tiåret som følge av stor nettoinnvandring fra EØS. Dette er en konsekvens av den betydelige utvidelsen av Den europeiske union (EU) østover i 2004, med senere utvidelse i 2007. Innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) skal det i prinsippet være fri bevegelse av personer, tjenester, varer og kapital.

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet er motstander av EØS-avtalen og vil erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale. Med inngåelsen av EØS-avtalen gav Stortinget fra seg norsk suverenitet, og folkestyret ble svekket.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener tiden er inne for å prioritere rettferdighet og velferd, flere arbeidsplasser og omstilling til grønn industri, og solidaritet med verdens flyktninger. Dette medlem foreslår derfor en pakke for grønn omstilling og bekjempelse av arbeidsløshet på i alt over 1 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre bevilgninger som gjør det mulig å ta imot 10 000 flyktninger fra Syria over to år. Dette medlem foreslår å sikre velferden i kommunene ved fullt ut å kompensere sviktende skatteinntekter.

Dette medlem mener at vedvarende og økende arbeidsløshet er sosialt ødeleggende og en personlig belastning for dem som rammes, og har sterke negative konsekvenser i tusenvis av nordmenns liv. Dette medlem merker seg at regjeringen ut fra sine forslag ikke tar den ødeleggende kraften i arbeidsløshet inn over seg, og at de heller prioriterer store skatte- og avgiftskutt til landets mest velstående.

Dette medlem har merket seg at regjeringen endog skaper økt fattigdom hos utsatte grupper. Kuttene i barnetillegget for uføre, som vil tre i kraft fra nyttår, vil trass i støttepartienes selvtilfredse lovnader føre til økt fattigdom i mange familier. Samtidig senker regjeringen pensjonistenes kjøpekraft i årets trygdeoppgjør. Dette medlem finner det oppsiktsvekkende at Fremskrittspartiet, som tidligere har profilert seg på bedre kår for landets pensjonister, nå sørger for at denne gruppen får mindre å rutte med, samtidig som millionærene får store skattekutt. Dette medlem konstaterer at Fremskrittspartiet med dette viser hva de egentlig mener er viktigst, og at kontrasten til trygdeoppgjørene under Sosialistisk Venstrepartis styre i Finansdepartementet, som i sin tid ble omtalt som «historisk gode», knapt kunne vært større.

Dette medlem viser til egne merknader i Innst. 260 S (2013–2014), herunder:

«Dette medlem mener de foreslåtte endringer i statsbudsjettet 2014 ikke synliggjør ambisjoner om å redusere økonomiske forskjeller og bidra til et mer rettferdig Norge og en mer rettferdig verden. Dette medlem viser til den humanitære krisen i Syria, og merker seg at regjeringen ikke har funnet rom for å verken ta imot flere flyktninger som trenger hjelp og beskyttelse, eller gi mer økonomisk nødhjelp til ofrene for borgerkrigen. Dette medlem vil påpeke at Syrias naboland, som alle er i en helt annen økonomisk og sosial situasjon enn Norge, har tatt imot den klart største andelen syriske flyktninger, i alt 2,5 millioner mennesker til nå, og mener Norge både har plass og råd til å hjelpe flere mennesker. Dette medlem mener det reviderte nasjonalbudsjettet i større grad bør gjenspeile Norges mulighet til å vise internasjonal solidaritet, og vil ta til orde for å prioritere dem som trenger det mest.»

Dette medlem har merket seg at Norges innsats for å avhjelpe den største flyktningkatastrofen siden andre verdenskrig fortsatt er utilstrekkelig. Dette medlem mener situasjonen i Syria er rystende, og krever rask og bestemt solidarisk handling. Dette medlem viser til Dokument 8:95 S (2014–2015) fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Bård Vegar Solhjell og Karin Andersen om å ta imot flere syriske flyktninger.

Dette medlem vil med Sosialistisk Venstrepartis forslag til endringer synliggjøre at det er fullt mulig å både ta imot flere syriske flyktninger, styrke velferden og bekjempe økende arbeidsløshet hjemme.

Dette medlem mener regjeringens tiltak for å møte økende arbeidsløshet og endringer i norsk økonomi er påfallende svakt, spesielt med tanke på regjeringspartienes tidligere ivrige agitasjon for mer økonomisk omstilling, og omlegging fra fossil økonomi til fornybar økonomi. Dette medlem viser til trontalen, der det heter at

«Oljeaktiviteten vil ikke lenger være motoren for vår økonomiske vekst. Og vi må tilpasse oss det jordkloden tåler av karbonutslipp.

For vårt samfunn vil hver og en av disse endringene kreve mye av oss. Til sammen vil de prege Norge fra i dag og i tiårene som kommer».

Dette medlem kan ikke se at regjeringen og de to samarbeidspartiene tar inn over seg dette i utformingen av sin budsjettavtale, og at de ikke på langt nær gjør nok for å hindre arbeidsløshet og å skape nye arbeidsplasser. Dette medlem konstaterer at samarbeidspartienes ideologiske tro på laissez-faire-kapitalistisk tankegods der skattekutt alene er ment å skape et godt samfunn, trumfer flere tiår med praktiske politiske erfaringer i Norge der arbeidsplasser sikres ved politisk styring og partssamarbeid, og miljøpolitikk hviler på tydelige politiske krav og vilje til å bruke ressurser på utvikling og teknologi.

Dette medlem vil peke på at arbeidsløsheten p.t. er høyere enn på noe tidspunkt under finanskrisen, og er svært bekymret over de sosiale og økonomiske konsekvensene dette har for menneskene som mister arbeidet. Dette medlem viser til at den økonomiske nedgangen, især på Vestlandet, i all hovedsak henger sammen med fallende oljepriser, med de virkninger det har for en petroleumsdominert økonomi. Behovet for en styrt nedtrapping av norsk petroleumsaktivitet tydeliggjøres av den raske økningen i arbeidsløshet som følger av et fall i oljeprisen. Dette medlem vil minne om at advarslene om en for oljeavhengig økonomi over ei årrekke har blitt møtt med skuldertrekk fra flertallet av partiene på Stortinget, og må konstatere at advarslene om raskt stigende arbeidsløshet ved konjunkturfall i petroleumsnæringen ikke har blitt tatt på alvor. Dette medlem mener Norge er avhengig av en mer mangfoldig økonomi og industriproduksjon, for å sikre trygge arbeidsplasser og muliggjøre overgangen til et klimavennlig samfunn.

Dette medlem mener på denne bakgrunn, og i motsetning til regjeringen, at det er behov for umiddelbare tiltak, og vil derfor foreslå en ikke utfyllende liste over forslag innen tre hovedfelt: sosiale tiltak og bekjempelse av arbeidsløshet, mer kunnskap og opplæring, og en aktiv industripolitikk for trygge, grønne arbeidsplasser.

Dette medlem vil vise til «Transferit», forslaget til omstillingspakke fra Norsk Industri, Norsk olje og gass, Abelia og Tekna. Dette medlem mener forslaget er et positivt initiativ og foreslår å følge opp partenes ønske om finansiering av programmet, på 35 mill. kroner i 2015.

Dette medlem viser til at behovet for å plugge brønner på norsk sokkel er en miljøvennlig og økonomisk effektiv måte å motsvare konjukturendringene i petroleums- og riggsektoren på som følge av lavere oljepris. Dette medlem mener ledig riggkapasitet og lavkonjukturen som nå preger norsk petroleumssektor tilsier at ledig kapasitet bør brukes på å hente inn etterslep innen plugging av oljebrønner, som er et viktig miljøtiltak.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at oljeselskapene raskt tar i bruk ledig riggkapasitet for permanent å plugge brønner som i dag er midlertidig plugget på norsk sokkel.»

Dette medlem vil peke på at norsk industri over flere tiår er bygd opp i et samspill mellom private selskap og tydelig politisk styring og nasjonal kontroll over naturressursene. Dette medlem mener det sterke offentlige eierskapet til naturressursene, samt viljen til politiske reguleringer av viktige nøkkelindustrier, har vært en viktig forutsetning for å bygge opp dagens ledende industrinæringer i Norge. Dette medlem mener det er et politisk ansvar å legge til rette for at utnyttelse av norske naturressurser kommer det norske fellesskapet til gode i så stor grad som mulig, og at det spesielt i tider med økonomisk omstilling og nedgang er viktig å sikre arbeidsplasser.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ved eierstyring sørge for at Statoil i så stor grad som mulig benytter seg av lokale leverandører.»

Dette medlem er bekymret over stigende arbeidsløshet blant ungdom, og mener det er et politisk ansvar å legge til rette for at flere ungdommer får en trygg vei inn i arbeidslivet. Dette medlem vil vise til det store behovet framover for fagarbeidere i Norge, både i offentlig og privat sektor.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre strengere krav om bruk av lærlinger som betingelse ved offentlige anbud.»

«Stortinget ber regjeringen påse at kommuner og fylkeskommuner tar inn flere lærlinger i sine velferdstilbud.»

Dette medlem viser til Dokument 8:98 S (2013–2014), representantforslag fra Karin Andersen og Snorre Serigstad Valen om å gi unge under 25 år som ikke er i skole eller arbeid, rett til utdanning, kompetansegivende aktivitet, veiledning og/eller jobbtilbud innen tre måneder. Om dette forslaget ble vedtatt, ville det kunne styrket tilbudet til de mange unge som nå står uten arbeid eller utdanning. Dette medlem mener mer av innsatsen må rettes mot arbeidsløs ungdom. Dette medlem påpeker at økt deltakelse i arbeidslivet blant ungdom er et viktig bidrag i arbeidet med å hindre fattigdom. Selv om mange unge har godkjent aktivitetsplan, er ventetiden for meningsfull kompetansehevende aktivitet eller arbeid altfor lang. Derfor trengs en forsterket ungdomsgaranti som vil gi ungdom hjelp til å komme i arbeid eller utdanning. Ungdom er en spesiell gruppe som må tas tak i raskt. Derfor må en ungdom som blir arbeidsløs, ha rett til de nødvendige tiltak innen en frist som hindrer passivitet og som gir dårligere muligheter i arbeidslivet. Det er nødvendig med en ungdomsgaranti for å utløse en statlig garanti av finansiering av tiltak rettet mot ungdom.

Dette medlemmener at en av samfunnets sterkeste forsikringer mot økonomisk krise er å sørge for at så mange innbyggere som mulig får delta i arbeidslivet. Ungdom er spesielt utsatt når arbeidsledigheten øker og rammes også hardt hvis de ikke får fotfeste i arbeidslivet eller ikke er under utdanning.

Nå går arbeidsledigheten opp, og ungdom rammes spesielt. Erfaringene viser at medisinen mot arbeidsledighet er aktive tiltak for økt sysselsetting og økonomisk trygghet, ikke kutt og dårligere økonomisk trygghet for mennesker som er utsatt i arbeidslivet.

Å sikre at unge mennesker som ikke er i skole eller arbeid, raskt blir fanget opp og gis tilbud om meningsfull og kompetansehevende aktivitet eller arbeid, er nødvendig. Det vil øke deltagelse i arbeidslivet blant ungdom og vil være et viktig bidrag i arbeidet med å hindre fattigdom. Det er også viktig for stabil økonomisk utvikling i landet, for langsiktig sysselsetting og ved det, bedre muligheter for alle innbyggere.

Derfor mener dette medlemat det nå er et stort behov for Sosialistisk Venstrepartis forsterkede ungdomsgaranti, som vil gi unge under 25 år som ikke er i skole eller arbeid, rett til utdanning, kompetansegivende aktivitet, veiledning og/eller jobbtilbud innen tre måneder, og viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår 150 mill. kroner til dette i årets reviderte budsjett.

Dette medlemmener at den beste medisinen for arbeid, og mot fattigdom, er å sørge for rask oppfølging med trygghet for egen økonomi og riktige tiltak for å styrke mulighetene til å få seg et arbeid.

I dag er ventetiden for tiltak altfor lang. Det er ikke en holdbar situasjon. Lediggang gjør ingen godt, og nødvendig aktivitet som kan føre til arbeid, kan ikke gjennomføres uten at det er tiltak tilgjengelig. Derfor støtter Sosialistisk Venstreparti regjeringen og støttepartienes avtale om å øke tallet på ordinære tiltaksplasser med 500. Utover dette foreslår dette medlem å øke antall plasser med 2 000 utover regjeringens forslag, til totalt 3 000 flere plasser andre halvår 2015 i forhold til 2014.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre rett til utdanning, kompetansegivende aktivitet og/eller veiledning og arbeidstilbud innen tre måneder for ungdom under 25 år som ikke er i utdanning eller arbeid. Denne retten skal ikke erstatte ordinær studiefinansiering.»

Dette medlem viser til at norsk eksportindustri innen flere sektorer har blitt bygd opp i et samspill mellom privat initiativ, statlig støtte og tydelig politiske føringer. Dette medlem mener Norge trenger en mer offensiv og samlet industripolitikk, som muliggjør nye arbeidsplasser innen eksportrettet industri. Dette medlem mener, i likhet med Tekna, at overføringsverdien fra petroleumsnæringen til ny fornybar industri er stor, og at det trengs politisk vilje for å muliggjøre slike nye industrier. Dette medlem vil videre vise til den alvorlige situasjonen i verftsindustrien, og mener en satsing på havvindteknologi både er en riktig satsing for Norge gitt de naturgitte forutsetningene, og mulighetene for framtidige oppdrag i norsk leverandørindustri. Dette medlem mener det er nødvendig å bygge opp et lokalt marked for løsninger innen havvindteknologi for at større, eksportrettet virksomhet skal bli mulig. Dette medlem foreslår at Stortinget gir en tilsagnsfullmakt for fullskala demonstrasjonsanlegg for havvind, og at en naturlig oppfølging er et teknologidrivende tariffsystem per produsert kwh for utvalgte fornybare teknologier.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2015 kan pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret på opptil 400 mill. kroner for investeringer i å bygge opp et fullskala demonstrasjonsanlegg for havvind.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2016 legge fram forslag til teknologidrivende støtteordninger for fornybar energi og teknologi for innføring i 2020.»

Dette medlem vil understreke viktigheten av å sørge for ny industriell aktivitet og øvrig næringsaktivitet når det er nedgang i en så dominerende næring som petroleumssektoren har vært. Dette medlem mener tiden er inne for å bruke mer ressurser på å sikre ny industri og produksjon i Norge, og at denne satsingen spesielt bør komme på Vestlandet, som er klart mest utsatt for økt arbeidsløshet, til gode.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å opprette et investeringsfond for Vestlandet under Innovasjon Norge på 5 000 000 000 kroner.»

Dette medlem viser til at Norge har hatt en periode med godt forsknings- og utviklingsarbeid innen miljøvennlig energi- og miljøteknologi. Ofte stopper det opp før resultatene blir industrialiserte. Klimateknologifondet ENOVA som den rød-grønne regjeringen opprettet har en viktig funksjon her. I tillegg til de støtteordningene vi har i dag, er det behov for risikovillig investeringskapital som satser spesielt på pilotering og oppskalering av prosjekter med potensial innen miljøvennlig energi og miljøteknologi. NHO har lansert tanken om et fond spesielt for investering i pilotanlegg, et Pilotinvest. Dette mener Sosialistisk Venstreparti er et viktig og godt forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å opprette et Pilotinvest-fond under Innovasjon Norge på 3 500 000 000 kroner, og der avkastningen skal brukes på fornybar energi, ENØK og annen miljøteknologi.»

Dette medlem viser til at kunnskapsinnhentinga for Nord-Norge viste at Nord-Norge er en landsdel som er svært rik på naturressurser og muligheter, men som har dårlig tilgang på kapital. For å realisere verdiskapingspotensialet vil Sosialistisk Venstreparti styrke nordnorsk eierskap og utviklingskraft. Målet med investeringsfondet for Nord-Norge er å bidra til å utvikle landsdelens marine næringer, reiseliv, fornybar energi og miljøteknologier.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å opprette et investeringsfond for Nord-Norge under Innovasjon Norge på 5 000 000 000 kroner.»

Dette medlem viser til at mens mange ingeniører i petroleumsnæringen er sagt opp, er det et betydelig etterslep i landets kommuner innen viktig vedlikehold av vann og avløp. Dette medlem mener det må legges til rette for at kommunene kan hente inn dette etterslepet uten for stor økonomisk belastning, og at dette samtidig kan være et viktig tiltak for å sysselsette kompetent arbeidskraft som har mistet jobben det siste året.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilby rentekompensasjon til kommuner for å lånefinansiere etterslep i vedlikehold av vann og avløp på inntil 2 mrd. kroner i 2015.»

Dette medlem vil vise til at Norge har mye skog og lange skogindustritradisjoner. Samtidig har store deler av norsk skogindustri blitt vesentlig svekket som følge av konkurranse med land med lavere kostnader. Nye industrielle metoder og teknologier gjør det nå interessant å utforske en gjenreisning av denne industrien. Trevirke er et fornybart materiale som utnyttes til husbygging, møbler, papir og brensel, og interessen er voksende for andre bruksområder, som drivstoff, kjemikalier, plast og tekstiler. Verdiskapingsprogram for trevirke har som mål å gi støtte til ulike tiltak som bidrar til at trevirke og annen biomasse kan fremme en bioøkonomi, både for å fremme klima og næringsliv.

Dette medlem viser til at mange kommuner sliter med for høye nivåer av svevestøv, og en hovedkilde til forurensningen er bruk av piggdekk. Noen kommuner har vurdert behovet for å innføre høyere satser for piggdekkavgift, for slik å kunne øke piggfriandelen mer. Andre kommuner har ikke innført piggdekkavgift, til tross for at dette ville være et viktig virkemiddel for å hindre utslipp. Det kan være at større kommunalt selvstyre på innretningen av avgiften ville øke bruken og virkningen av dette virkemiddelet.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene tillatelse til selv å fastsette nivået på lokalt innførte piggdekkgebyr.»

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene flere ulike satser å velge mellom ved innføring av piggdekkgebyr.»

Dette medlem viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2015 gjennomgår prinsipper for avgiftspolitikken på bilområdet, og herunder bruken av engangsavgiften som klimapolitisk virkemiddel. Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen er for lite ambisiøs med hensyn til hvor raskt man skal stimulere det grønne skiftet i nybilsalget.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre målsettingen for engangsavgiften fra 85 gram CO2 per km til at 9 av 10 nye biler som selges i 2020, skal være nullutslippsbiler.»

Dette medlem foreslår å prioritere sysselsetting, grønn omstilling, humanitær innsats og velferd. Dette dekkes inn ved omprioriteringer og avgifter som gjør forurensning dyrere. Prioriteringene skjer med uendret pengebruk.

Kap.

Post

Formål

Beløp, mill. kr

Grønn omstilling

260, 2410

3 000 nye studieplasser (2 500 studieplasser over budsjettforliket)

153,6

260

50

Senter for bioøkonomi, Høgskolen i Hedmark: Midler til kommersialisering av forskning

2

1820

22

Klimakartlegging, geologisk kartlegging flom og klimaendringer

50

1825

32 (NY)

Styrking av ENOVA rettighetsbaserte energitiltak i husholdningene – solenergi

100

2421

50

Pilotinvest: 3,5 mrd. kroner

50

2421

50

Nordnorsk investeringsfond: 5 mrd. kroner

75

2421

50

Vestlandsfond: 5 mrd. kroner

75

576

60

2 mrd. i rentefrie lån til kommunene, vedlikehold vann og avløp

7,5

920

53 (NY)

Transferit (teknologioverføringsprogram for petroleumssektoren, administrert av Forskningsrådet)

35

1149

72,73,74

Verdiskapingstiltak i skogbruket og industriell bruk av trevirke

20

257

70

Basiskompetanse i arbeidslivet

2

285

53

Klimaforskning

10

572

60

Økt lærlingetilskudd og flere lærlingekontrakter

69,35

920

50

Næringsrettet forskning Forny 2020

25

2421

76

Miljøteknologiordningen, Innovasjon Norge

20

276, 2410

1 000 nye fagskoleplasser

56,9

Sum grønn omstilling

751,35

Sysselsetting

634

76

Forsterket ungdomsgaranti: Alle under 25 år skal ha rett til utdanning, jobb eller kompetansegivende aktivitet

135

642

1

Saksbehandlingskapasitet Petroleumstilsynet for gjennomføring av etterslep plugging norsk sokkel

2,6

634, 605

3 000 tiltaksplasser (2 000 over regjeringens forslag)

103,8

Sum sysselsetting

241,4

Flyktninger og humanitær innsats

167, m.fl.

10 000 flyktninger fra Syria i 2015 og 2016. Inntil 4 000 i 2015

546

163

70

Ekstraordinær humanitær innsats

400

440

1

Ekstra båt til Middelhavet

10

Sum flyktninger og humanitær innsats

956

Velferd og kommuneøkonomi

2670, m.fl.

Sikre kjøpekraften etter årets trygdeoppgjør

313

571

60

200 mill. til kommunene (100 mill. over budsjettforliket)

200

2421

90

5 mrd. kroner i økt låneramme Husbanken

761

68

Ekstra halvtime i hjemmehjelpen. Prøveprosjekt med klippekort

50

Sum velferd og kommuneøkonomi

563

Andre prioriteringer

440, m.fl.

Pakke mot voldtekt

22

115

70

Internasjonal kultursatsing

16

732

72

Prosjektering av lokalsykehusfunksjoner for Groruddalen på Aker-tomten

5

2445

31

Oppstart arkivbygg Tynset

5

253

70

Oppstart Kreativ folkehøyskole i Mandal (SKAP)

0,7

2445

34

Naturhistorisk museum Universitetet i Bergen

4

440

1

Statens barnehus

5

270

75

200 flere studentboliger

11,4

100

71

Oslo Freedom Forum

0,5

490

1

Driftsmidler UDI (raskere saksbehandling familiegjenforening)

10

572

60

Tapskompensasjon fylkeskommuner

10

1410

21

Miljøovervåking

10

1420

82

Truede arter arter/naturtyper

5

1320

63

Tilskudd til fylkeskommunale gang- og sykkelveier

10

1320

63

Elsykkel i bysykkelordning, prøveprosjekt

10

1320

23

Streknings-ATK

10

1320

31

Rassikring E16

15

1350

23

Jernbane og rassikring

65

Sum andre saker

214,6

Sum økte utgifter

272,35

Kap.

Post

Inndekning, omprioritering

Beløp mill. kr

Omprioriteringer og kutt

41

45

Stortinget, større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

10

100

1

Redusert driftsbudsjett for utenriksforvaltningen

15

226

63

50 mill. av posten kommer først til anvendelse i 2016

50

320

86

Kutt Virtuossatsing

13,5

440

1

Politiet: Redusert bruk av konsulenttjenester (4 mill. kroner) og redusert publisering på papir (1 mill. kroner)

5

500

21

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, spesielle driftsutgifter. Klart språk i staten, tidstyvarbeidet, program for bedre styring og ledelse

2

500

21

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, spesielle driftsutgifter. Som følge av forsinkelse digitaliseringsprogrammet

2

571

60

Dobbeltrom eldre

15

595

2

Statens kartverk, generell innsparing

2

600

1

Effektivisere administrasjon i arbeidsdepartementet

10

601

21

Kutte forskning i Arbeids- og sosialsdepartementet

5

604

45

Redusere bevilgningen til IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten

20

605

1

Kutt i byråkratikostnader pga. kutt i barnetillegg

24,2

605

1

Gå mot normert sykemelding

5

605

1

Kutt forsøk med overprøving, sykemeldinger

8

605

70

Omdisponere deler av bevilgning «Raskere tilbake»

30

725

1

Psykisk helse og rusarbeid

1,8

800

1

Administrasjon BLD

0,5

821

71

Human Rights Service

0,5

915

1

Kutt regelråd for næringslivet

7

1320

30

Fornying

20

1320

30

Omprioritering fra byråkrati (OPS) til samferdsel

90

1360

30

Ikke starte opp farledsprosjektet Innseiling Borg del II. Eks mva.

45,5

1610

1

Engangsutgift – overføring av ansvaret for særavgiftene fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten

25

1618

1

Engangsutgift til forberedelse av reformer, Skatteetaten

120

1633

1

Mva-post: Ikke starte opp farledsprosjektet Innseiling Borg del II

9,7

1700

1

Grev Wedels plass 1 Militærhospitalet

15

1710

1

Effektivisering av Forsvarsbyggs kommunikasjonsavdeling

12,8

1792

1

Trekke norske styrker ut av Afghanistan

50

1810

21

Kutt bevilgninger til seismikk

39,25

1830

72

Kutt Intsok

8,5

1830

50

Redusert støtte til energi og petroleumsforskning

10

2309

1

Ymse

100

5615

80

Renteinntekter i Husbanken

11

5617

80

500 nye studieplasser, økte renteinntekter Statens lånekasse

0,1

Sum omprioritering og kutt

783,35

Økte avgifter

5521, 5526, 5531

Reversere fjorårets økning av taxfreekvote

60

5536

71

Reversere reduksjon i engangsavgift på snøscooter og motorsykkel

40

5536

71

Redusere innslagspunkt i engangsavgiften fra 105 til 95 g/km

310

5537

71

Reversere fjorårets reduksjon i avgift på båtmotor

75

5538

71

Veibruksavgift på autodiesel, endret avgift budsjettforliket biodrivstoff

41

5538

70

Veibruksavgift på bensin, endret avgift budsjettforliket biodrivstoff

-8

5543

70

Øke CO2-avgift med 20 øre

550

5543

70

CO2-avgift, endret avgift budsjettforliket biodrivstoff

-12

5548

70

Øke avgift HFK/PFK til 500 kr

70

5561

70

Innføre flyseteavgift på 100 kr per billett fra 1. september

817

Sum økte avgifter

1943

Sum inndekning

2726,35

3. Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015

3.1 Sammendrag fra Prop. 119 S (2014–2015)

3.1.1 Rammer for finanspolitikken

Norge er et land med store muligheter. Vi har en åpen økonomi, en høyt utdannet befolkning og store naturressurser. Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velstandsutviklingen i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere enn før. Regjeringen vil derfor særlig prioritere tiltak som fremmer verdiskaping og økt produktivitet i norsk økonomi. Regjeringen vil bidra til å skape et omstillingsdyktig og mangfoldig næringsliv og en effektiv offentlig sektor. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for fremtiden.

Regjeringen vil føre en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. Budsjettpolitikken må innrettes slik at den styrker grunnlaget for et vekstkraftig næringsliv og gjør offentlig sektor mer effektiv. Den økte bruken av oljepenger skal vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser. Innenfor handlingsregelens rammer skal den offentlige pengebruken tilpasses situasjonen i økonomien. Regjeringen legger til grunn et generasjonsperspektiv i den økonomiske politikken.

Det vises til Meld. St. 2 (2014–2015) Revidert nasjonalbudsjett 2015 for nærmere omtale av den økonomiske politikken mv. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av olje- og fondsinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen av underskuddet korrigeres det bl.a. for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd. Endringen i dette underskuddet er et enkelt mål på budsjettets virkning på økonomien.

I saldert budsjett 2015 utgjorde det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 163,7 mrd. kroner. Dette innebar en budsjettimpuls på 1/2 pst., målt som endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Bruken av olje- og fondsinntekter ble anslått 58,1 mrd. kroner lavere enn banen for forventet fondsavkastning.

Regjeringens forslag til revisjon av 2015-budsjettet innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 168,8 mrd. kroner. Det er 5,1 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Lavere strukturelle skatter og avgifter bidrar til å øke underskuddet, mens blant annet lavere utgifter under folketrygden og økte utbytter trekker i motsatt retning. Utover dette har regjeringen funnet det riktig å foreslå økte utgifter på noen særskilte områder.

Budsjettimpulsen for 2015 anslås nå til 1/2 pst, tilsvarende som i saldert budsjett. Forventet fondsavkastning i 2015 anslås til 257,2 mrd. kroner. Bruken av olje- og fondsinntekter tilsvarer 2,6 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland, og anslås 88,4 mrd. kroner under banen for forventet fondsavkastning.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske overføringen av olje- og fondsinntekter til statsbudsjettet, som sørger for at statsbudsjettet går i balanse.

Det oljekorrigerte underskuddet i 2015 anslås nå til 180,9 mrd. kroner, mot 174,2 mrd. kroner i saldert budsjett. Økningen i underskuddet skyldes blant annet at anslaget for skatte- og avgiftsinntekter er redusert med om lag 20 mrd. kroner, mens økte inntekter utenom skatter og avgifter på 11,9 mrd. kroner trekker i motsatt retning. De økte inntektene gjelder i hovedsak økte utbytter og økt overføring fra Norges Bank. Holdes petroleumsvirksomheten utenom, reduseres utgiftene med 1,4 mrd. kroner.

I det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye anslag for rentene for statens kontantbeholdning mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2014 til 2015 anslås til 2,8 pst., mot 2,5 pst. i saldert budsjett. Dette må blant annet ses i sammenheng med lavere anslått lønnsvekst. Den nominelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 5,4 pst., mot 5,5 pst. i saldert budsjett.

3.1.2 Anmodningsvedtak

I proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak:

Anmodningsvedtak nr. 453, 10. juni 2014 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til tiltak som sikrer at ny statlig virksomhet som hovedregel legges utenfor Oslo og bygger opp under livskraftige regioner.»

Anmodningsvedtak nr. 454, 10. juni 2014 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringa utarbeide en strategi for lokalisering av statlege arbeidsplassar som gjer at ein kan redusere presset i Oslo-regionen og styrke fagmiljø og kompetanse i heile landet.»

Anmodningsvedtak nr. 496, 16. juni 2014 (Nærings- og fiskeridepartementet):

«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.»

Anmodningsvedtak nr. 15, 13. november 2014 (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet):

«Stortinget ber om at det våren 2015 utlyses nytt felles anbud på kjøp av faste barnevernsplasser for kommersielle og ideelle aktører. Forutsetningen for felles anbud er at det avklares en løsning for de ideelle aktørenes historiske pensjonsforpliktelser som følge av tidligere krav for å få levere barnevernstjenester. Dersom dette ikke er på plass, forutsettes det at det utlyses skjermet anbud for de ideelle i en tidsperiode på minimum 4 + 2 år. Hvis pensjonsutfordringene løses i avtaleperioden, gis det en gjensidig oppsigelsesmulighet som gir forutsigbarhet for begge parter.»

Anmodningsvedtak nr. 16, 13. november 2014 (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen, når nytt felles anbud på kjøp av faste barnevernsplasser blir utlyst, å legge til grunn at kontraktene gjøres langsiktige/løpende, med jevnlig kontraktsoppfølging og gjensidig oppsigelsesmulighet som ivaretar barnas behov for langsiktighet.»

Anmodningsvedtak nr. 39, 1. desember 2014 (Kunnskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen frem til RNB avklare rammer og finansiering for en ny folkehøyskole, SKAP, i et samarbeid mellom det offentlige og næringslivet i Lindesnesregionen.»

Anmodningsvedtak nr. 48, 1. desember 2014 (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen om, på egnet måte, å gi en oversikt over den samlede kapasiteten til å ta imot flyktninger i alle landets kommuner.»

Anmodningsvedtak nr. 49, 1. desember 2014 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen sikre at omleggingen av skattesystemet for uføretrygdede i 2015 i minst mulig grad påvirker fordelingen av frie inntekter mellom kommunene.»

Anmodningsvedtak nr. 61, 1. desember 2014 (Nærings- og fiskeridepartementet):

«Stortinget ber regjeringen om å utrede om GIEK og Eksportkreditt Norges mandater kan utvikles for å fremme økte investeringer i fornybar energi, innenfor virksomhetenes formål. Utredningen bør blant annet se på hvordan selskapene også kan dekke kommersiell risiko knyttet til investeringer i fornybar energi, i tillegg til andre risikoavlastende og investeringsfremmende tiltak.»

Anmodningsvedtak nr. 436, 3. mars 2015 (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen senest i løpet av 2016 etablere en gratis tilgjengelig informasjonsportal for dagligvarer med nødvendig elektronisk informasjon om varer ment for salg i detaljhandel innen dagligvarer.»

3.1.3 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til etterretning.

3.2 Avgiftsendringer

3.2.1 Vegbruksavgift på drivstoff

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 120 LS (2014–2015) kap. 4 og 5.

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive merknader under kap. 5538 post 70 og 71.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til §§ 2, 3 og 4, jf. forslag til avgiftsvedtak under kapittel 5 Komiteens tilråding.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I

Frå 1. juli 2015 gjer ein følgjande endringar i Stortingets vedtak 15. desember 2014 om veibruksavgift på drivstoff romertall I for budsjettåret 2015:

§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:

  • b) olje til framdrift av motorvogn (autodiesel)

    • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel) og biodiesel som ikke oppfyller bærekraftskriteriene: kr 3,36,

    • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,41,

    • 3. annen mineralolje: kr 3,41,

    • 4. biodiesel som oppfyller bærekraftskriteriene: kr 1,68.

II

Frå 1. juli 2015 vert Stortingets vedtak 15. desember 2014 om veibruksavgift på drivstoff for budsjettåret 2015 romartal Il oppheva.

III

Fra 1. oktober 2015 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 15. desember 2014 om veibruksavgift på drivstoff for budsjettåret 2015 romertall I:

§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:

  • b) mineralolje til framdrift av motorvogn (autodiesel)

    • l. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,36,

    • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,41,

    • 3. annen mineralolje: kr 3,41.

§ 1 første ledd ny bokstav c og d skal lyde:

  • c) for bioetanol som omfattes av omsetningskravet i produktforskriften § 3-3 svares avgift etter satsene som gjelder for bensin.

  • d) for biodiesel som omfattes av omsetningskravet i produktforskriften § 3-3 svares avgift etter satsene som gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn.

§ 1 andre ledd skal lyde:

Andelen innblandet bioetanol i bensin og andelen innblandet biodiesel i mineralolje inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregningen av avgiften etter bokstav a og b.

Nåværende andre og tredje ledd blir tredje og nytt fjerde ledd.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,viser til at regjeringen ikke har funnet EØS-rettslig grunnlag for å følge opp avtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre om budsjettet for 2015, som inntatt i anmodningsvedtak XXV, se Innst. 3 S (2014–2015). Etter anmodningsvedtakene ønsket avtalepartene å frita biodiesel fra veibruksavgift, og også gjøre lettelser for bioetanol. Som følge av avtalen vedtok Stortinget samtidig å utvide veibruksavgiften til også å omfatte fossil gass (autogass), med iverksettelse fra det tidspunkt departementet bestemmer. Flertallet tar regjeringens orientering i Prop. 120 LS (2014–2015) og Meld. St. 2 (2104–2015) kapittel 4.1. om de EØS-rettslige forholdene til etterretning. Flertallet ser at det EØS-rettslig er problematisk å kombinere avgiftsfritak med et samtidig omsetningskrav for biodrivstoff. Flertallet tar også til etterretning at regjeringen foreløpig ikke har funnet løsninger som kan ivareta et skille mellom gass til veibruk og gass til andre formål, og at regjeringen vil komme tilbake til saken i budsjettet for 2016.

Flertallet viser til at veibruksavgiften i tillegg til å skaffe staten inntekter, og i tråd med prinsippet om at forurenser skal betale, har til hensikt å stille brukeren overfor de eksterne kostnadene som kjøring på vei medfører. Flertallet viser også til at CO2-utslipp i utgangspunktet prises gjennom CO2-avgiften, men at dagens utforming av både engangsavgiften og veibruksavgiften bidrar til å innfase mer klimavennlige biler og drivstoff.

Flertallet ønsker å stimulere til bruk av biodrivstoff inntil videre, og samtidig unngå dobbel virkemiddelbruk for biodrivstoff som omfattes av omsetningspåbudet. Flertallet mener at veibruksavgiften fram til den varslede evalueringen 2020 bør innrettes i tråd med dette, og fremmer derfor forslag om at avgiften skal gjelde fossilt drivstoff og drivstoff som er omfattet av omsetningskravet, med iverksettelse fra 1. oktober.

Siden avgiften nå knyttes til fossilt drivstoff, mener flertallet at det følgelig heller ikke skal betales veibruksavgift for biodrivstoff som er blandet inn i drivstoffet, enten det er biodiesel eller etanol.

Flertallet mener imidlertid at det bør betales veibruksavgift for alt biodrivstoff som innrapporteres for oppfyllelse av omsetningskravet. For drivstoff som allerede er omfattet av et omsetningskrav, er det ikke behov for ytterligere avgiftsstimulanser gjennom unntak fra avgift. En avgiftsplikt for dette drivstoffet bidrar samtidig til at provenyet fra avgiften ikke svekkes i særlig grad, og til full avgiftsmessig likebehandling mellom fossilt drivstoff og biodrivstoff omfattet av omsetningskravet, slik at de eksterne kostnadene ved veibruk ivaretas også for brukere av drivstoff omfattet av omsetningskravet.

Flertallet mener at denne innretningen av avgiften kan eksistere ved siden av omsetningskravet, som flertallet nå legger til grunn blir økt fra samme tidspunkt som avgiftsendringene skal iverksettes. Flertallet legger til grunn at en økning av omsetningspåbudet i seg selv ikke innebærer statsstøtte, og at de EØS-rettslige sider ved å øke omsetningspåbudet må vurderes i lys av de endringer som nå gjennomføres i veibruksavgiften på drivstoff.

Flertallet viser til at omsetningskravet gjelder drivstoff som oppfyller bærekraftkriteriene i produktforskriften, og at flertallets forslag til innretning av veibruksavgiften vil innebære at det skal betales avgift for alt biodrivstoff som omfattes av omsetningskravet. Annet biodrivstoff avgiftsbelegges ikke. Flertallet er oppmerksomme på at dette kan bidra til økt bruk av ikke bærekraftig drivstoff. Det vil være en uønsket konsekvens, og flertallet ber derfor regjeringen overvåke bruken av slikt ikke bærekraftig drivstoff, og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med forslag om tiltak som kan begrense dette.

3.2.2 Avgift på elektrisk kraft

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 120 LS (2014–2015) kapittel 8.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknad under kap. 5541 post 70.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til avgiftsvedtak under kapittel 5 Komiteens tilråding.

3.2.3 CO2-avgift på mineralske produkter

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 120 LS (2014–2015) kapittel 5, 6 og 7.

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive merknader under kap. 5543 post 70.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til avgiftsvedtak under kapittel 5 Komiteens tilråding.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2015 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 15. desember 2014 om CO2-avgift på mineralske produkter:

  • a) mineralolje (generell sats): kr 1,10 per liter.

    Mineralolje

    • til innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,25 per liter,

    • til annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 1,25 per liter,

    • til treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien: kr 0,51 per liter,

    • til fiske og fangst i nære farvann: kr 0,47 per liter,

    • som ilegges veibruksavgift på drivstoff: kr 1,29 per liter,

  • b) bensin: kr 1,15 per liter,

  • c) naturgass: kr 1,02 per Sm3,

  • d) LPG: kr 1,43 per kg.»

3.2.4 Oppheving av vedtak om miljøavgift på plastposer og papirposer

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 120 LS (2014–2015) kapittel 3.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under kap. 5560 post 70 og 71.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til avgiftsvedtak under kapittel 5 Komiteens tilråding.

3.2.5 Avgift på motorvogner mv.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å senke innslagspunktet for CO2-komponenten fra 105 gram CO2 per kilometer til 95 g/km, samt reversere engangsavgiften på motorsykler og snøscootere tilbake til 2014-nivå, og fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2015 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 15. desember 2014 om avgift på motorvogner mv. A. Engangsavgift for budsjetterminen 2015

§ 2 første ledd skal lyde:

§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp:

Avgiftsgrupper

Egen- vekt (kg)

Motor- effekt (kW)

NOX- utslipp (mg/km)

CO2- utslipp (g/km)

Slag- volum (cm3)

Sats per enhet (kr)

Vrakpant-avgift (kr)

Avgiftsgruppe A

2 400

Personbiler, varebiler klasse 1, busser under 6 m med inntil 17 seteplasser

0 – 1 150

39,10

1 151 – 1 400

85,25

1 401 – 1 500

170,52

over 1 500

198,31

0 – 70

0

71 – 100

245,04

101 – 140

709,60

over 140

1 756,12

over 0

47,11

Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med

- utslipp 95 g/km og over

0 – 95

0

96 – 120

795,36

121 – 160

801,49

161 – 230

1 868,43

over 230

2 999,70

- CO2 -utslipp under 95 g/km t.o.m 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 95 g/km t.o.m 50 g/km

846,41

- CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km

1 004,66

Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp

- bensindrevne

0 – 950

15,19

951 – 1 600

50,59

1 601 – 2 000

118,75

over 2 000

128,09

- ikke bensindrevne

0 – 950

11,64

951 – 1 600

41,31

1 601 – 2 000

96,93

over 2 000

100,83

Avgiftsgruppe B

2 400

Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm

22 pst. av A

22 pst. av A

30 pst. av A

Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med

- utslipp 95 g/km og over

0 – 95

0

96 – 120

238,61

121 – 160

240,45

over 160

467,11

- CO2 -utslipp under 95 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 95 g/km t.o.m. 50 g/km

253,92

- CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50

301,40

Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp

30 pst. av A

Avgiftsgruppe C

2 400

Campingbiler

22 pst. av A

22 pst. av A

0 pst. av A

22 pst. av A

22 pst. av A

Avgiftsgruppe D (Opphevet)

Avgiftsgruppe E

0

Beltebiler

36 pst. av verdiavgifts-grunnlaget

Avgiftsgruppe F

0

Motorsykler

11 275

0 – 11

0

over 11

501,76

0 – 125

0

126 – 900

38,73

over 900

84,92

Avgiftsgruppe G

2 400

Beltemotorsykler

0 – 100

15,89

101 – 200

31,78

over 200

63,54

0 – 20

42,38

21 – 40

84,73

over 40

169,45

0 – 200

3,32

201 – 400

6,63

over 400

13,24

Avgiftsgruppe H

2 400

Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede

40 pst. av A

40 pst. av A

100 pst. av A

Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med

- utslipp 95 g/km og over

0 – 95

0

96 – 120

795,36

over 120

801,49

- CO2 -utslipp under 95 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 95 g/km t.o.m. 50 g/km

846,41

- CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50

1 004,66

Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp

100 pst. av A

Avgiftsgruppe I

2 400

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre

3 713

Avgiftsgruppe J

2 400

Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen

40 pst. av A

40 pst. av A

0 pst. av A

Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med

- utslipp 95 g/km og over

0 – 95

0

96 – 120

318,14

121 – 160

320,60

over 160

747,37

- CO2 -utslipp under 95 t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 95 g/km t.o.m. 50 g/km

338,56

- CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km

401,86

Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp

40 pst.

av A»

3.2.6 Avgift på båtmotorer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å reversere fjerningen av særavgiften på båtmotorer og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortingets vedtak om avgift på båtmotorer skal lyde:

§ 1 Fra 1. juli 2015 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av båtmotorer (framdriftsmotorer) på minst 9 hk med kr 165,00 per hk. Avgiftsplikten omfatter også båtmotorer til bruk i vannscootere eller jetski og motorblokker til båtmotorer, men ikke elektriske motorer.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på båtmotorer som

  • a) fra produsents, importørs eller forhandlers lager

1. utføres til utlandet,

2. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

  • b) innføres som reisegods, flyttegods eller arvegods etter tolloven § 5-1,

  • c) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av

    • 1. diplomater,

    • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 3. Den nordiske investeringsbank,

  • d) kommer i retur til produsents, importørs eller forhandlers lager,

  • e) skal gjenutføres etter reglene i tolloven kapittel 6,

  • f) fra produsents, importørs eller forhandlers lager leveres til bruk i fartøy som er registrert i registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster, unntatt utenbordsmotorer og hekkaggregater,

  • g) fra produsents, importørs eller forhandlers lager leveres til bruk i fartøy mv. som er registrert i skipsregisteret, unntatt fritidsbåter,

  • h) brukes i Forsvarets marinefartøy,

  • i) returneres til selger i utlandet på grunn av reklamasjon.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»

3.2.7 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke avgiften på HFK og PFK til 500 kroner per tonn CO2-ekvivalenter og fremmer følgende forslag:

«§ 1 Fra 1. juli 2015 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift på HFK og PFK betales med kr 0,500 per kg multiplisert med den GWP-verdi (global warming potential) den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen representerer.»

3.2.8 Avgift på flyging

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag fra Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 om innføring av flyseteavgift på 100 kroner per billett, og foreslår at dette innføres fra og med 1. september 2015.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Ǥ 1

Fra 1. september 2015 skal det i henhold til lov 19. mai nr. 11 om særavgift betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norske lufthavner med kr 100 per billett.

Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som ervervsmessig flyging og om avgrensing av avgiftsplikten.

§ 2

Det gis fritak for avgift på:

  • a) flyging av luftbefordrerens ansatte på tjenestereise.

  • b) flyging av barn under 2 år.

  • c) flyging av transitt- og transferpassasjerer, såfremt reisen står i direkte forbindelse med annen flyreise. Fritaket gjelder ikke for flyging som nevnt under bokstav d i direkte tilknytning til annen avgiftspliktig reise.

  • d) flyging av mannskap til og fra anlegg eller innretning på kontinentalsokkelen i Nordsjøen i tilknytning til utnyttelse av naturforekomster der.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»

3.3 Forslag under det enkelte departement

3.3.1 Utenriksdepartementet

3.3.1.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet
Post 1 Driftsutgifter, post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Sammendrag
Nettoordningen for merverdiavgift

Ved overgangen til nettoføring av merverdiavgift i staten fra 1. januar 2015 ble enkelte av Utenriksdepartementets utgifter til merverdiavgift anslått for høyt. Dette skyldes i hovedsak at utgifter til leie av lokaler fra Statsbygg og kostnader ved utenriksstasjonene ved en feil ble tatt med i beregningsgrunnlaget. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 100 med til sammen 16 mill. kroner, fordelt som følger:

  • Post 1 Driftsutgifter, 11,5 mill. kroner

  • Post 21 Spesielle driftsutgifter, 1,5 mill. kroner

  • Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, 3 mill. kroner

Rammeoverføring – flytting av stilling fra Riksantikvaren til Utenriksdepartementet

Det foreslås å overføre en stilling fra Riksantikvaren til Utenriksdepartementet. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 100 post 1 med 0,7 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 1429 post 1.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 100 post 1 økt med 12,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen foreslår å redusere bevilgningen til driftsbudsjettet for utenriksforvaltningen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 2,79 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

100

Utenriksdepartementet

1

Driftsutgifter, reduseres med

2 790 000

fra kr 1 930 000 000 til kr 1 927 210 000»

Post 71 Diverse tilskudd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, foreslår å øke bevilgningen til Oslo Freedom Forum med 0,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 0,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

100

Utenriksdepartementet

71

Diverse tilskudd, økes med

500 000

fra kr 18 075 000 til kr 18 575 000»

3.3.1.2 Kap. 115 Næringsfremme-, kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål
Post 70 Tilskudd til næringsfremme-, kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 1

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen gjennom to budsjett har kuttet kraftig i Utenriksdepartementets budsjettkapittel for næringsfremme, kultur-, norgesfremme- og informasjonsføremål (kap. 115 post 70). Et av kapitlets hovedformål er å styrke norsk kulturlivs internasjonale muligheter. Kuttene gjennom to år, som ikke reverseres i revidert nasjonalbudsjett for 2015, gjør det umulig å nå målsettingen regjeringen selv skisserer om å styrke norsk kulturlivs internasjonale muligheter og bidra til at norsk kultur er en del av den globale utvikling innenfor de ulike kulturfeltene.

Dette medlem foreslår derfor en økning på 16 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 16 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

115

Næringsfremme-, kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål

70

Tilskudd til næringsfremme-, kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 1, økes med

16 000 000

fra kr 38 136 000 til kr 54 136 000»

3.3.1.3 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner
Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner
Sammendrag

Svekket kronekurs innebærer at utgiftene til pliktige bidrag til internasjonale organisasjoner øker. Det foreslås derfor økte bevilgninger til blant annet følgende organisasjoner:

  • FN (+28 mill. kroner), Europarådet (+5,1 mill. kroner), OECD (+4,5 mill. kroner), FAO (+2,6 mill. kroner), WTO (+2,5 mill. kroner), WHO (+1,1 mill. kroner), og Det internasjonale atomenergibyrået IAEA (+1,3 mill. kroner).

Videre ble det i 2014 bevilget tilskudd til byggingen av nytt NATO-hovedkvarter. På grunn av forsinkelser ble ikke alle midlene utbetalt. Det foreslås derfor at 16,7 mill. kroner, tilsvarende beløpet som ikke ble utbetalt i 2014, bevilges på nytt i 2015.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med til sammen 64 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.4 Kap. 117 EØS-finansieringsordningene
Post 75 og 76 EØS-finansieringsordningene

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sine merknader om finansieringsordningene for EØS i statsbudsjettet for 2015 og foreslår å redusere post 75 og 76 med 340 mill. kroner hver, til sammen 680 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på to ganger 340 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

117

EØS-finansieringsordningene

75

EØS-finansieringsordningen 2009–2014, kan overføres, reduseres med

340 000 000

fra kr 2 350 000 000 til kr 2 010 000 000

76

Den norske finansieringsordningen 2009–2014, kan overføres, reduseres med

340 000 000

fra kr 2 150 000 000 til kr 1 810 000 000»

3.3.1.5 Kap. 118 Nordområdetiltak mv.
Post 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres, kan nyttes under post 1

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, foreslår å redusere bevilgningen til støtte til prosjektsamarbeid med Russland med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

118

Nordområdetiltak mv.

70

Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres, kan nyttes under post 1, reduseres med

10 000 000

fra kr 355 688 000 til kr 345 688 000»

3.3.1.6 Kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen
Post 1 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Sammendrag
Nettoordningen for merverdiavgift

Ved overgangen til nettoføring av merverdiavgift i staten fra 1. januar 2015 ble enkelte av Utenriksdepartementets utgifter til merverdiavgift anslått for høyt. Dette skyldes i hovedsak at utgifter til leie av lokaler fra Statsbygg og kostnader ved utenriksstasjonene ved en feil ble tatt med i beregningsgrunnlaget. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 140 med til sammen 15,5 mill. kroner, fordelt som følger:

  • Post 1 Driftsutgifter, 13,5 mill. kroner

  • Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, 2 mill. kroner

Rammeoverføring – klima- og skogsatsingen

Det foreslås overført 1,1 mill. kroner fra kap. 140 post 1 til kap. 1482 post 1. Utgiftene skal dekke ett årsverk og annen ressursbruk i Klima- og miljødepartementets arbeid med klima- og skogsatsingen.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 140 post 1 økt med 12,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.7 Kap. 141 Direktoratet for utviklingshjelp (Norad)
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Det foreslås overført 2,2 mill. kroner fra kap. 141 post 1 til kap. 1482 post 1. Utgiftene skal dekke husleieandelen for 12,5 årsverk i Norad tilknyttet klima- og skogsatsingen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.8 Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter
Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres
Sammendrag

Borgerkrigen i Syria har ført til en av de største humanitære krisene verden har sett etter andre verdenskrig. FN har i år bedt verden bidra med 59 mrd. kroner for å imøtekomme de humanitære behovene i Syria og nabolandene. Kun 16 pst. av FNs appell om midler til Syria er dekket så langt i år. Økte bidrag er derfor nødvendig.

Regjeringen foreslår å øke støtten til humanitær innsats og utviklingstiltak i Syria og nabolandene med 250 mill. kroner, slik at den totale norske støtten i år blir på én mrd. kroner. Støtten går blant annet til mat, helse, husly, utdanning, vann og sanitære tjenester. Norge er en av de største giverne til Syria-krisen. Med dette forslaget vil Norge ved utgangen av 2015 ha bidratt med nesten 3 mrd. kroner i bistand til Syria og regionen siden borgerkrigen startet.

Det foreslås en tilleggsbevilgning på 250 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at 51 millioner mennesker er på flukt. Det er et historisk høyt tall, og det er først og fremst borgerkrigen i Syria som har bidratt til den store økningen, en krig som av mange blir kalt den verste humanitære katastrofen siden den andre verdenskrig. Anslaget er at om lag halvparten av landets befolkning er drevet på flukt. Disse medlemmer viser til forhandlingene mellom partiene på Stortinget, og forutsetter at det kommer på plass en avtale før sommeren som inneholder nødvendige ressurser til at Norge kan ta sin del av ansvaret for gjenbosetting av flyktninger.

Disse medlemmer ber regjeringen sikre at en andel av de 250 mill. kroner som foreslås bevilget ekstra i revidert nasjonalbudsjett til Syria og nærområdene, går til grensekryssende bistand.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vi aldri tidligere i vår levetid har hatt så mange parallelle humanitære kriser. Krisene vi ser i dag i Syria, Den sentralafrikanske republikk, Sør-Sudan og Irak er definert av FN som nivå 3-kriser, noe som er det høyeste krisenivået ifølge FNs kriterier. Dette medlem mener dagens situasjon krever ekstraordinære bevilgninger. Dette medlem foreslår derfor en økning på 400 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 650 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

163

Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

70

Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres, økes med

650 000 000

fra kr 3 339 042 000 til kr 3 989 042 000»

3.3.1.9 Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati
Post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres
Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 24,3 mill. kroner for å finansiere andre bistandsformål. Reduksjonen vil kunne innebære at enkelte tiltak blir noe forskjøvet i tid.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.10 Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering
Post 71 Faglig samarbeid, kan overføres
Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 20 mill. kroner for å finansiere andre bistandsformål. Reduksjonen vil kunne innebære at enkelte tiltak blir noe forskjøvet i tid.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.11 Kap. 166 Miljø- og bærekraftig utvikling mv.
Post 70 Ymse tilskudd, kan overføres
Sammendrag

Bevilgningen på denne posten kan benyttes til uforutsette utgifter, jf. romertallsvedtak III i Prop. 1 S (2014–2015). Det foreslås å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner for å dekke inn merbehov på kap. 171 post 71 Regionale banker og fond.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres
Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 10 mill. kroner for å finansiere andre bistandsformål. Av dette reduseres bidragene til UN-Habitat med 6 mill. kroner, i påvente av reformer. Det har så langt vært manglende resultater under programmet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 74 Fornybar energi, kan overføres
Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 150 mill. kroner for å finansiere andre bistandsformål. Overført beløp fra 2014 på denne posten utgjorde i overkant av 65 mill. kroner. Forslaget innebærer å redusere samarbeidet i land der prosjektframdrift og oppnådde resultater tilsier en slik nedtrapping. Det kan også være aktuelt å redusere antall samarbeidsland. Bidragene til multilaterale initiativ, som Verdensbankens Climate Investment Funds, vil bli redusert. Videre vil enkelte prosjekter i samarbeidslandene bli noe forskjøvet i tid.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.12 Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Sammendrag

Etter OECDs regelverk kan visse typer oppholdsutgifter til asylsøkere og flyktninger i Norge klassifiseres som utviklingshjelp (ODA) og belastes bistandsbudsjettet. De ODA-godkjente utgiftene i 2015 er anslått å øke med 259,3 mill. kroner fra saldert budsjett 2015.

Det vises for øvrig til nærmere omtale av bevilgningene under Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 259,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Representantforslag 8:95 S (2014–2015) fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Bård Vegar Solhjell og Karin Andersen om at Norge tar imot 10 000 flyktninger fra Syria over de to neste årene, og om å øke den økonomiske innsatsen i nærområdene kraftig i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem viser til at krigen i Syria nå er inne i sitt femte år. Den humanitære krisen blir stadig verre. Det er ingen politisk løsning i sikte, og de militære konfrontasjonene og voldsbruken øker i styrke. UNHCR understreker at alt tyder på at 2015 vil være et år der antall mennesker som rammes av krigens herjinger vil øke ytterligere. Tapstallene er allerede uforståelig store, og den humanitære situasjonen er prekær. Flyktninghjelpen viser til at minst 76 000 mennesker ble drept bare i 2014. Til sammen har 220 000 mennesker mistet livet siden krigen brøt ut. Tre fjerdedeler av Syrias befolkning trenger humanitær støtte for å dekke de mest grunnleggende behov. 7,6 millioner mennesker er på flukt inne i landet. I tillegg har nesten 4 millioner mennesker flyktet til Syrias naboland. Det finnes ingen tilsvarende menneskeskapte humanitære katastrofer i vår levetid. Som et lite land helt nord i Europa, og ett av verdens rikeste land med en nedgang i asylankomster, kan vi bidra. Regjeringen har prioritert å sende økonomisk hjelp til Syria og nabolandene. I år blir støtten på 750 mill. kroner. Prioriteringen er forståelig og viktig. Den humanitære responsen til Syria er fremdeles alvorlig underfinansiert. FN-appellene Syrian Response Plan (SRP) og Refugee Response and Resilience Plan (3RP) på til sammen over 68 mrd. kroner utgjør dermed en av de største FN-appellene noensinne. Dette medlem mener det er riktig og viktig at Norge øker sine bidrag. Norge har ressurser og kapasitet til å bidra ytterligere og foreslår derfor at regjeringen øker den økonomiske innsatsen i nærområdene kraftig i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem vil påpeke at det er viktig å senke terskelen for å motta flyktninger til Norge. Kun to prosent av registrerte flyktninger blir i dag tilbudt gjenbosetting, eller andre alternativer, og mange har behov som ikke kan møtes i Syrias naboland. Flyktninghjelpen understreker at rike land må sørge for at minst fem prosent av flyktningene får beskyttelse utenfor regionen i 2015. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i mars 2014 fremsatte et forslag for Stortinget der regjeringen ble bedt om å sørge for at Norge skulle ta imot inntil 5 000 flyktninger. Situasjonen i Syria har siden den gang blitt verre. Flyktninghjelpens rapport «Failing Syria» viser at 2014 til tross for flere FN-vedtak (UNSCR 2139, UNSCR 2165 og UNSCR 2191) var et år preget av en stadig forverring. I de 12 månedene som har gått siden den første sikkerhetsrådsresolusjonen, har det humanitære behovet økt med nesten en tredjedel. Antall mennesker på flukt øker samtidig som naboland rundt Syria stadig gjør det vanskeligere å søke asyl, og mange har ingen mulighet for å flykte fra landet.

Dette medlem viser til at det er over 1,2 millioner registrerte flyktninger i Libanon, det land i verden som huser flest flyktninger per innbygger. Hver fjerde innbygger i landet er flyktning. I noen mindre byer og tettsteder er det flere flyktninger enn innbyggere, en situasjon som skaper konflikt og uro, da konkurransen om grunnleggende ressurser og tjenester som vann, elektrisitet, helsehjelp og utdanning øker.

Den stadig forverrede situasjonen i Syria gjør at det haster med å sette i gang dette arbeidet.

Dette medlem viser til at i 1993 tok Norge mot 12 000 flyktninger fra Bosnia. I 1999 tok vi imot 6 000 fra Kosovo. Det viser at det er fullt mulig å øke mottaket langt utover det regjeringen sier. Dette medlem viser også til at da ble frivillig sektor invitert til et samarbeid med staten og kommunene om bosetting og integrering. Dette medlem mener regjeringen må ta initiativ til et tilsvarende samarbeid nå.

Dette medlem foreslår derfor en økning på 272,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 532,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

167

Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

21

Spesielle driftsutgifter, økes med

532 100 000

fra kr 1 689 197 000 til kr 2 221 297 000»

3.3.1.13 Kap. 170 FN-organisasjoner mv.
Post 81 Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres
Sammendrag

Det foreslås en reduksjon på 15 mill. kroner i bevilgningen til landbruksforskning for å finansiere andre bistandsformål.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.14 Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner
Post 70 Verdensbanken, kan overføres
Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 3,3 mill. kroner til dekning av økte utgifter under kap. 171 post 71, jf. nærmere omtale under.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Regionale banker og fond, kan overføres
Sammendrag

Kapitalpåfyllingene i de fleste utviklingsbankene er forpliktet i fremmed valuta, jf. romertallsvedtak XIV i Prop. 1 (2014–2015). Det samme gjelder påfyllinger til Nordic Development Fund (NDF).

Det foreslås å øke bevilgningen med 8,3 mill. kroner til dekning av merutgifter som følge av endrede valutakurser.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres
Sammendrag

Bevilgningen finansierer strategisk samarbeid med multilaterale utviklingsbanker, hovedsakelig Verdensbanken, innenfor prioriterte utviklingspolitiske temaer. Det legges vekt på godt styresett, utvikling i privat sektor og jobbskaping i utviklingsland. Det er rom for å redusere bevilgningen uten at dette går ut over allerede inngåtte avtaler.

Bevilgningen foreslås redusert med 40 mill. kroner for å finansiere andre bistandsformål.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Andre saker

Den tiende kapitalpåfylling til FNs fond for jordbruksutvikling IFAD (IFAD10)

Sammendrag

Det er gjennomført konsultasjoner om en tiende kapitalpåfylling til IFAD (IFAD10) som dekker perioden 2016–2018. Forhandlingene ble avsluttet i Roma 19. desember 2014 og det foreslås at Norge gir sin tilslutning til avtalen. For Norges del innebærer avtaleutkastet et samlet bidrag på 315 mill. kroner i perioden 2016–2018, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II Utenriksdepartementet.

Reallokering av aksjer i Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB)

Aksjer i Den afrikanske utviklingsbanken skal reallokeres fordi enkelte ikke-regionale medlemsland ikke har opprettholdt sine forpliktelser, herunder betaling av årlige kapitalinnskudd under avtalen om bankens sjette kapitaløkning, jf. romertallsvedtak XIV, pkt. 1 i Prop. 1 S (2014–2015).

Slike aksjer gjøres tilgjengelig for salg basert på etablert prosedyre, slik disse er nedfelt i «African Development Bank Share Transfer Rules». Hvert enkelt medlemsland står fritt til å bestemme om det vil øke sin forholdsmessige andel av slike aksjer. Norge har indikert interesse, med forbehold om Stortingets samtykke.

Norges valggruppe er minst blant de ikke-regionale (4,64 pst.), noe som gjør oss sårbare for sammenslåing og eventuelle nye medlemskap. Det er derfor viktig at Norge opprettholder aksjeandelen i Afrikabanken.

De årlige utgiftene på om lag 560 000 kroner dekkes innenfor gitt bevilgning på kap. 171 post 71. Det bes også om samtykke til å kjøpe aksjer i 2016, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III Utenriksdepartementet.

Multilateral Debt Relief Initiative (MDRI)

Sammendrag

Som ledd i IMFs ebolarespons opprettet IMF i februar 2015 et nytt katastrofefond «Catastrophe Containement and Relief Trust» (CCR). CCR er arvtageren til IMFs tidligere katastrofefond «Post Catastrophe Debt Relief Trust» (PCDR), som ble opprettet i 2010 etter jordskjelvet på Haiti. I lys av ebolakrisen ble PCDR-verktøyet vurdert til å ha et for begrenset mandat. Det nye CCR har som mandat å finansiere gjeldsettergivelser til IMF for land som er rammet av naturkatastrofer eller helsekriser/pandemier. IMF har utbetalt om lag USD 100 mill. til de tre ebolarammede landene fra CCR-fondet.

IMF anslår finansieringsbehovet til CCR-fondet til om lag USD 340 mill. IMF foreslår at fondet finansieres ved (1) å overføre midlene i PCDR Trust, samt (2) avsatte gjeldslettemidler fra Multilateral Debt Relief Initiative (MDRI), der behovene framover er noe nedjustert, og (3) bilaterale bidrag. Overføringene av PCDR- og MDRI-midlene, og likvideringen av disse to fondene, krever godkjenning fra bidragsyterne til fondene.

Det stod om lag USD 144 mill. igjen i det tidligere PCDR-fondet, og disse midlene er nå overført til CCR-ordningen, samtidig som PCDR-fondet er likvidert. IMF har videre bedt om at bilaterale midler øremerket gjeldsslette for fattige land (MDRI), skal overføres til CCR-ordningen. Av det opprinnelige norske bidraget på USD 15,7 mill. var det ved utgangen av 2014 kun USD 0,79 mill., eller om lag 5,4 mill. kroner igjen. Norge har allerede godkjent likvideringen av MDRI-fondet, men den norske andelen i fondet på 5,4 mill. kroner er ikke allokert. Det bes derfor om samtykke til dette, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV Utenriksdepartementet.

Konsentrasjon av bistand og fokusland

Sammendrag

Ved behandlingen av 2015-budsjettet ga utenriks- og forsvarskomiteen sin støtte til regjeringens forslag om en forsiktig geografisk konsentrasjon av norsk bistand, jf. Innst. 7 S (2014–2015). Samtidig ba Stortinget om en utdypning av forutsetningene for forslaget. Det ble videre oppnådd enighet om at konsentrasjonen verken skal omfatte norske, frivillige organisasjoner eller humanitær støtte.

I budsjettet for 2015 beskrives regjeringens mål om at norsk bistand skal bidra til en effektiv utviklingspolitikk som gir resultater. OECD konkluderer i de to siste gjennomgangene av norsk bistand (2008 og 2013) med at Norge sprer sin bistand på for mange land og formål. En hovedanbefaling var derfor at Norge burde utarbeide en klar og faglig basert strategi for sitt bilaterale utviklingssamarbeid. OECD har påpekt at de 20 viktigste mottakerland siden århundreskiftet har fått en stadig mindre del av norsk bilateral bistand. I 2014 ble norske bistandsmidler kanalisert til 116 av de 146 landene som er godkjent for å motta slik støtte. Dette gjør bistanden fragmentert, gir omfattende forvaltning og gjør det vanskelig å følge opp tiltak og å sammenfatte resultater.

Det arbeides med å effektivisere utviklingspolitikken langs flere linjer. Reduksjon av antall land som mottar norsk bistand, styrking av innsatsen i en gruppe prioriterte land kalt fokusland samt økt innsats for å forenkle og forbedre bistandsforvaltningen, er regjeringens viktigste grep.

Det vises til Prop. 119 S (2014–2015) for nærmere omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.3.1.15 Merknader fremkommet under komiteens behandling
1 pst. av BNI til bistand

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker viktigheten av målet om at en prosent av BNI skal gå til bistand. Disse medlemmer viser til sine respektive merknader til budsjettet for 2015, jf. Innst. 2 S (2014–2015) til Prop. 1 S (2014–2015), og vil særlig understreke viktigheten av en sterkere innsats for humanitær nødhjelp til de store og prekære humanitære katastrofene verden står overfor, og et bredt bistandsforlik i Stortinget.

3.3.2 Kunnskapsdepartementet

3.3.2.1 Kap. 200 Kunnskapsdepartementet
Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold, kan overføres
Sammendrag

Regjeringen foreslår 9,8 mill. kroner til å oppgradere og modernisere IKT-løsningen for de departementene som er på felles plattform. Utgiftene foreslås delt mellom de berørte departementene og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 907 000 kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf. nærmere omtale under kap. 510 post 45.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.2 Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen
Post 64 Tilskudd til opplæring til barn og unge som søker opphold i Norge
Sammendrag

Endrede prognoser viser et lavere belegg i mottak og omsorgssentre. Dette reduserer behovet for tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 3,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 65 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres
Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 22,7 mill. kroner på grunn av lavere rente enn lagt til grunn i saldert budsjett 2015.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med spesielle behov
Sammendrag

Det forventes å komme flere søknader enn det som lå til grunn for bevilgningen i saldert budsjett 2015. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 6 mill. kroner for å unngå reduksjon i tilskuddsutbetaling til den enkelte søker som følge av mange søknader.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 74 Tilskudd til organisasjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen til First Scandinavia, Bodø med 2,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 2,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

225

Tiltak i grunnopplæringen

74

Tilskudd til organisasjoner, økes med

2 500 000

fra kr 15 432 000 til kr 17 932 000»

3.3.2.3 Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen
Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter
Sammendrag

Bevilgningen justeres på bakgrunn av bevilgningsbehovet for tilskuddet til opplæring av barn og unge asylsøkere på kap. 225 post 64. Blant annet på grunn av en forventet høyere andel av asylsøkere fra land som er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp (ODA), foreslås det å øke bevilgningen på kap. 3225 post 4 med 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.4 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Sammendrag

Kunnskapsdepartementet vil innenfor bevilgningen på posten tildele 2,3 mill. kroner til Foreningen !les. Midlene skal videreføre pågående lesestimuleringstiltak i regi av foreningen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Post 22 Videreutdanning for lærere og skoleledere
Sammendrag

Det foreslås å åpne for en viss fleksibilitet i fordelingen av bevilgningen mellom vikarordningen og stipendordningen for videreutdanning av lærere, som kan gi en bedre bruk av bevilgningen. Det foreslås derfor å øke tilsagnsfullmakten med 20 mill. kroner. Dette vil gjøre det mulig å øke antall stipenddeltakere.

Det er bevilget 50 mill. kroner i 2015 til kompetanseutvikling av ikke-kvalifisert undervisningspersonell. Midlene benyttes til å etablere en stipendordning hvor ansatte i undervisningsstilling som mangler lærerutdanning kan søke om stipend til å gjennomføre lærerutdanning eller praktisk pedagogisk utdanning. Stipendet til ikke-kvalifisert undervisningspersonell utbetales til skoleeier i takt med progresjonen til studenten, som normalt antas å være 60 studiepoeng over to år. Siste halvdel av stipendet til de som starter i 2015, vil først utbetales i 2017. Det foreslås at Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2015 innenfor stipendordningen til ikke-kvalifisert undervisningspersonell, kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitt bevilgning slik at samlet ramme for gammelt og nytt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke tilsagnsfullmakten med 70 mill. kroner til 169,8 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II Kunnskapsdepartementet.

Post 63 Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats fra 1.–4. trinn
Sammendrag

Det er bevilget 200 mill. kroner på posten i saldert budsjett 2015. Midlene skal bidra til å sette kommuner i stand til å øke lærertettheten på 1.–4. trinn. Hoveddelen av midlene gis til kommuner som ligger over landsgjennomsnittet for beregnet gruppestørrelse 2 på 1.–4.trinn (gjennomsnitt av tre siste skoleår). 100 kommuner omfattes av ordningen, og midlene fordeles mellom kommunene etter elevtall på 1.–4. trinn (gjennomsnitt av tre siste skoleår). Inntil 25 pst. (dvs. om lag 50 mill. kroner i 2015) av midlene på posten innrettes slik at det kan forskes på effekten av økt lærertetthet. Kunnskapsdepartementet samarbeider med Forskningsrådet om utformingen av forskningsoppdraget. Det tas sikte på oppstart høsten 2016. Det foreslås at posten tilføyes stikkordet «kan overføres» for å gjøre det mulig å overføre midler knyttet til forskning fra 2015 til 2016, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak IV Kunnskapsdepartementet.

Komiteen foreslår videre å redusere bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, som følge av at beløpet først kommer til anvendelse i 2016.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

63

Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats fra 1.-4. trinn, reduseres med

50 000 000

fra kr 200 000 000 til kr 150 000 000»

3.3.2.5 Kap. 228 Tilskudd til private skoler mv.
Post 71 Private videregående skoler, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår å øke bevilgningen til musikklinje, Oslo Steinerskole med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Bevilgningen innebærer en likebehandling av Oslo Steinerskole med Kongshaug musikkgymnas.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

228

Tilskudd til private skoler mv.

71

Private videregående skoler, overslagsbevilgning, økes med

2 000 000

fra kr 1 468 254 000 til kr 1 470 254 000»

Post 78 Kompletterende undervisning
Sammendrag

I Prop. 84 L (2014–2015) Endringer i privatskolelova mv. har Kunnskapsdepartementet foreslått at det ikke lenger skal være hjemmel til å gi tilskudd til kompletterende undervisning ved internasjonale skoler godkjent etter opplæringsloven § 2-12. Med forbehold om Stortingets behandling av lovproposisjonen vil det ikke være hjemmel til å utbetale tilskudd til kompletterende undervisning ved Den franske skolen i Oslo og Den tyske skolen i Oslo fra og med høsten 2015. For at disse skolene ikke skal få redusert tilskuddsutbetaling totalt sett, foreslås det at skolene får utbetalt tilskudd til kompletterende undervisning fra kap. 228 post 78 ut 2015. Kunnskapsdepartementet vil i forslaget til statsbudsjett for 2016 komme tilbake til hvordan finansieringen av de to skolene kan videreføres.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.3.2.6 Kap. 252 EUs utdannings- og ungdomsprogram
Post 70 Tilskudd
Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 49,3 mill. kroner i 2015. Mindrebehovet skyldes i hovedsak oppdaterte prognoser for Norges kontingentforpliktelser i 2015 fra EFTA-sekretariatet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.7 Kap. 253 Folkehøyskoler
Post 70 Tilskudd til folkehøyskoler

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, foreslår å øke bevilgningen til oppstart av SKAP folkehøgskole med vekt på industridesign i Mandal med 0,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 0,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

253

Folkehøyskoler

70

Tilskudd til folkehøyskoler, økes med

700 000

fra kr 766 016 000 til kr 766 716 000»

3.3.2.8 Kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet
Post 70 Tilskudd, kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, foreslår å øke bevilgningen til basiskompetanse i arbeidslivet med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

257

Program for basiskompetanse i arbeidslivet

70

Tilskudd, kan overføres, økes med

2 000 000

fra kr 163 518 000 til kr 165 518 000»

3.3.2.9 Kap. 258 Tiltak for livslang læring
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 1
Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1,3 mill. kroner fordi enkelte prosjektkostnader ikke vil påløpe i 2015, men i senere år.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.10 Kap. 260 Universiteter og høyskoler
Post 50 Statlige universiteter og høyskoler
Sammendrag
Framtidig campus for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Det foreligger en konseptvalgutredning inkludert tilleggsutredninger for framtidig campusløsning for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Ekstern kvalitetssikring (KS1) skal avsluttes innen høsten 2015. På grunnlag av dette vil regjeringen gjøre et konseptvalg. Planlegging av valgt campusløsning bør starte snarest mulig etter dette. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 5 mill. kroner til planlegging av fremtidig campus for NTNU.

Ingeniørutdanning i Florø

Høgskolen i Bergen (HiB) tilbyr desentralisert ingeniørutdanning i undervannsteknologi i Florø. Lokalt næringsliv har bidratt til etableringen av utdanningen. Kompetansen dette studietilbudet frambringer er viktig for næringer som nå møter tøffere rammebetingelser og økt konkurranse. For å videreføre tilbudet foreslås det å øke bevilgningen med 804 000 kroner til 24 treårige studieplasser i 2015. I tillegg kommer utgifter til utdanningsstøtte, se omtale under kap. 2410. Fullt utbygd, inkludert utgifter gjennom Lånekassen, strategisk tildeling til HiB og anslått resultatbasert uttelling for studiepoeng, innebærer dette en årlig kostnad på om lag 10 mill. kroner fra 2020.

Høgskolesenteret i Kristiansund (HIKSU)

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 4,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 281 post 70 ettersom HIKSU ikke regnes som en statlig høyskole. Se omtale under kap. 281 post 70.

Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåinger

Det vises til omtale under kap. 260 post 70 angående intensjon om fusjonsvedtak ved private høyskoler. I den sammenheng foreslås det at 9 mill. kroner flyttes fra kap. 260 post 50 til kap. 260 post 70 for 2015.

Professorat ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Internasjonalt reindriftssenter

Som følge av omorganiseringen av Norges veterinærhøyskole, som i hovedsak er slått sammen med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), overføres et professorat fra NMBU. 80 pst. av stillingen skal knyttes til Internasjonalt reindriftssenter og 20 pst. av stillingen til Samisk Høgskole.

Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 260 post 50 med 578 000 kroner mot en tilsvarende økning over kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter post 1 Driftsutgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det tas sikte på å overføre helårseffekten av stillingen i forslaget til statsbudsjett for 2016. Se også omtale under kap. 563 post 1.

Senter for nordområdelogistikk

Centre for High North Logistics (CHNL) ble etablert for å utvikle et internasjonalt kunnskapssenter om transport og logistikk i nordområdene.

CHNL ble opprettet i 2008 med midler fra Utenriksdepartementet og næringslivet. Støtten fra Utenriksdepartementet utløp i 2013. For å opprettholde senterets videre drift foreslår regjeringen at senteret innlemmes i universitetsstrukturen som en del av Universitetet i Nordland (UiN). Forslaget innebærer at midler til drift av CHNL legges inn i rammebevilgningen til UiN. Forslaget forutsetter at CHNL i løpet av kort tid avvikles som stiftelse. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 2,5 mill. kroner i 2015. Helårseffekten er 5 mill. kroner fra og med 2016.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 260 post 50 med 5,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen foreslår å øke bevilgningen til Senter for bioøkonomi ved Høgskolen i Hedmark, midler til kommersialisering av forskning, med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår videre å øke bevilgningen til 470 nye studieplasser med 18,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 15,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Flertallet viser til at det er godkjent et nytt toårig masterprogram for brannsikkerhet ved Høgskolen Stord-Haugesund. Flertallet legger til grunn at det innenfor rammen av de nye studieplassene prioriteres inntil 15 plasser til dette programmet.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler, økes med

15 204 000

fra kr 29 823 046 000 til kr 29 844 250 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen til Senter for bioøkonomi ved Høgskolen i Hedmark, midler til kommersialisering av forskning, med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til egen pakke mot ungdomsledighet, hvor det foreslås 3 000 nye studieplasser.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 102,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 97,104 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler, økes med

97 104 000

fra kr 29 829 046 000 til kr 29 926 150 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er bekymret for den økende arbeidsløsheten blant ungdom. Dette medlem mener regjeringen ikke gjør nok for å møte arbeidsløsheten med tiltak som kan gi trygt arbeid, og foreslår i alt 3 000 nye studieplasser ut over regjeringens forslag. Dette medlem viser til at nesten 128 000 personer har søkt høyere utdanning til høsten. Det er 8 000 flere søkere enn i 2014, og tidenes høyeste søkertall ifølge Samordna opptak (SO). Det er 13 fagområder som spesielt opplever vekst, blant dem både sykepleie, pedagogiske fag og informasjonsteknologi. Alle tre områdene har rundt 17 prosent økning fra 2014-tallene. Dette er i utgangspunktet gode nyheter ettersom Norge trenger flere med denne kompetansen, men økte søkertall hjelper lite om de ikke har et sted å studere. Slik det ligger an nå kommer det til å bli rekordmange som ikke får studieplass høsten 2015. I tillegg til de 500 studieplassene i budsjettforliket foreslås det her 2 500 nye studieplasser. 150 nye studieplasser foreslås opprettet innenfor kategori C (master i luftfart, realfag, teknologi, IKT, og fiskerifag på høyere grads nivå), 350 innenfor kategori D (studieplasser innen 5-årige masterprogram i teknologi, fysioterapi, bioingeniør, ergoterapi, radiografi, audiograf, tannteknikk, tannpleie, jordmor, grunnskolelærerutdanning, faglærerutdanning i kunst- og håndverksfag, allmennlærerutdanning med fordyping i musikk, 5-årig integrert lærerutdanning, samt årsstudium i praktisk pedagogisk utdanning) og 2 000 studieplasser innen kategori E (innen sykepleier-, vernepleier-, allmennlærer-, førskolelærer-, yrkesfaglærer, faglærerutdanning i praktisk-estetiske fag og kroppsøving, ingeniørutdanning, teknologisk og maritim utdanning, realfag, landbruksfag, skogfag, husdyrfag og fiskerifag på lavere grads nivå).

Dette medlem foreslår derfor en økning på 109,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 104,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler, økes med

104 404 000

fra kr 29 829 046 000 til kr 29 933 450 000»

Post 70 Private høyskoler
Sammendrag
Fjellhaug internasjonale høgskole

Universiteter og høyskoler får resultatbasert uttelling for forskningsresultater gjennom en regelbasert omfordelingsordning. I beregningsgrunnlaget for 2015 ble det lagt til grunn resultater fra Fjellhaug internasjonale høgskoles (FIH) avdeling i København i tillegg til høyskolens virksomhet i Norge. Resultater fra virksomheten i Danmark skal imidlertid ikke gi uttelling i finansieringssystemet. FIH fikk derfor en uttelling i RBO for 2015 som var 105 000 kroner for høy. Det foreslås at bevilgningen på kap. 260 post 70 reduseres med 105 000 kroner i 2015.

Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåinger

I 2015 er det bevilget 75 mill. kroner for å bidra til samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåinger i universitets- og høyskolesektoren (SAKS). Midlene er bevilget over kap. 260 post 50. SAKS-midlene skal imidlertid ikke være forbeholdt statlige universiteter og høyskoler. Det er ønskelig å stimulere sammenslåingsprosesser også blant de private høyskolene. Diakonhjemmet Høgskole, Haraldsplass Diakonale Høgskole, Høgskolen Betanien og Misjonshøgskolen har søkt om om lag 9 mill. kroner til sammenslåingsprosessen for disse fire institusjonene. Institusjonene legger opp til et fusjonsvedtak i september 2015 med virkning fra 1. januar 2016. Det foreslås at 9 mill. kroner flyttes fra kap. 260 post 50 til kap. 260 post 70 for 2015. Det vises til omtale under kap. 260 post 50.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 260 post 70 med 8,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, foreslår å øke bevilgningen til 30 studieplasser til private høyskoler med 1,2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

260

Universiteter og høyskoler

70

Private høyskoler, økes med

10 095 000

fra kr 1 228 002 000 til kr 1 238 097 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.11 Kap. 270 Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter
Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen til 200 flere studentboliger med 11,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 11,4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

270

Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter

75

Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, økes med

11 400 000

fra kr 408 500 000 til kr 419 900 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til eget forslag om 300 flere studentboliger sammenlignet med regjeringens forslag, 100 flere enn i forliket.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 17,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 17,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

270

Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter

75

Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, økes med

17 100 000

fra kr 408 500 000 til kr 425 600 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å sette av midler til 1 000 nye fagskoleplasser som et tiltak mot økende arbeidsløshet blant ungdom. Dette medlem foreslår derfor en økning på 42 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 42 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

276

Fagskoleutdanning

72

Annen fagskoleutdanning, økes med

42 000 000

fra kr 66 747 000 til kr 108 747 000»

3.3.2.12 Kap. 280 Felles enheter
Post 73 Tilskudd til NORDUnet, kan overføres
Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 5,4 mill. kroner på grunn av høyere eurokurs enn lagt til grunn i saldert budsjett 2015.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.13 Kap. 281 Felles tiltak for universiteter og høyskoler
Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70
Sammendrag
NOKUT

I statsbudsjettet for 2015 ble bevilgningen på kap. 281 post 1 økt med 22,2 mill. kroner til investering i et nytt IKT-system for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Forsinkelser i prosjektet har ført til at utgiftsbehovet til prosjektet har forskjøvet seg i tid. Totalrammen for prosjektet er uendret, men det vil påløpe kostnader i både 2015 og 2016, mot tidligere anslag om at hele kostnaden ville komme i 2015. Det foreslås derfor at bevilgningen på posten reduseres med 5,8 mill. kroner i 2015.

Utbygging av St. Olavs hospital

Utbygging av ny universitetsklinikk i Trondheim avsluttes i 2015. Universitets- og høyskolearealene i sykehuset finansieres over Kunnskapsdepartementets budsjett. Sluttregnskapet for byggefase 2 viser at det gjenstår et mindre beløp av statens andel av investeringskostnadene. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 281 post 1 økes med 524 000 kroner i 2015.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 281 post 1 med 5,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Andre overføringer, kan nyttes under post 1
Sammendrag

Tilskudd til Høgskolesenteret i Kristiansund (HIKSU) forvaltes i dag av Høgskolen i Molde (HiM). Midler til HIKSU inngår som en del av rammebevilgningen til HiM over kap. 260 post 50. I statsbudsjettet for 2014 ble bevilgningen på kap. 260 post 50 økt med 3 mill. kroner til HIKSU, jf. Innst. 12 S (2013–2014). I tillegg kommer kostnader til husleie og IKT-tjenester på 1,1 mill. kroner. Direkte tilskudd til private mottakere utbetales ikke over kap. 260 post 50. Det foreslås derfor at midlene som Stortinget har bevilget til HIKSU, flyttes fra kap. 260 post 50 til kap. 281 post 70 i tråd med praksis. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 4,1 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 260 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Tilskudd til internasjonale programmer
Sammendrag

Norge betaler årlig kontingent til Nordisk avtale om adgang til høyere utdanning. Kontingenten betales i danske kroner. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1,1 mill. kroner som følge av endringer i kursen for danske kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.14 Kap. 283 Meteorologiformål
Post 50 Meteorologisk institutt
Sammendrag

Meteorologisk institutt ble i 2014 utpekt av Kunnskapsdepartementet som en statsinstitusjon som huser skjermingsverdige objekter. For å oppfylle kravene i sikkerhetsloven og forskrift om objektsikkerhet må instituttet iverksette sikringstiltak. Det foreslås derfor at bevilgningen på posten økes med 8 mill. kroner.

Det foreslås videre å øke bevilgningen på posten med 5,3 mill. kroner til nødvendig reparasjon av værradaren på Andøya. Værradaren Trolltind på Andøya har som følge av storm og lynnedslag våren 2015 fått omfattende skader. Den er satt ut av drift inntil skadene er utbedret.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 13,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Internasjonale samarbeidsprosjekt
Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2,7 mill. kroner grunnet endringer i valutakurser og kontingentkrav i lokal valuta for deltakelse i de ulike internasjonale meteorologiske organisasjonene. Det er særlig kontingent for deltakelse i the European Centre for Medium-Range Weather Forecasts som har økt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.15 Kap. 285 Norges forskningsråd
Post 53 Strategiske satsinger
Sammendrag

Etter terrorangrepet 22. juli 2011 er det et økt behov for kunnskap om høyreekstremisme og formidling av slik kunnskap. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Norges forskningsråd utredet mulighetene for å opprette et senter for forskning på høyreekstremisme og relaterte fagfelt. På bakgrunn av anbefalingene foreslås det å øke bevilgningen på posten med 5 mill. kroner til opprettelsen av et slikt senter i 2015, med en årlig bevilgning på 10 mill. kroner. Forskningsrådet vil forvalte midlene.

Forslaget må sees i sammenheng med forslaget under Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å opprette et 22. juli-senter i regjeringskvartalet for formidling om hendelsene 22. juli 2011.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, foreslår å øke bevilgningen til klimaforskning med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

285

Norges forskningsråd

53

Strategiske satsinger, økes med

15 000 000

fra kr 1 004 814 000 til kr 1 019 814 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.16 Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71
Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1,4 mill. kroner. Ubrukt bevilgning i 2014 ble ikke overført til 2015 i forbindelse med statsregnskapet 2014. Det viser seg likevel å være behov for de ubrukte midlene i 2015. Posten er gitt stikkordet «kan overføres», fordi bevilgningene på posten blant annet går til prosjekter eller andre tiltak med usikker fremdrift og utbetalingstakt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 53 NUPI
Sammendrag

Den siste tidens endringer i sikkerhetssituasjonen i Europa og Norge medfører behov for å utbedre den fysiske sikringen av NUPIs lokaler. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 875 000 kroner til sikring av instituttets lokaler i Oslo.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.17 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak
Post 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner
Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 45,2 mill. kroner grunnet endrede valutakurser og økte kontingentkrav. Store deler av det økte bevilgningsbehovet skyldes Norges kontingent til CERN, hvor den norske kronen har svekket seg betydelig mot sveitsiske franc.

Post 73 EUs rammeprogam for forskning, kan overføres
Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 344,3 mill. kroner. Merbehovet skyldes etterberegninger for kontingenten i 2013. Europakommisjonen betalte ut mer til EUs rammeprogram for forskning i 2013 enn det som var forutsett da Norge betalte for deltakelsen sommeren 2013. Dette må dekkes inn i 2015-budsjettet. Det understrekes at endringene i de årlige utbetalingene skjer innenfor de fastsatte totalrammene for EUs rammeprogram for forskning. I tillegg har eurokursen økt fra det som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2015.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 75 UNESCO-kontingent
Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2,6 mill. kroner grunnet endringer i valutakurser.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.18 Kap. 3288 Internasjonale samarbeidstiltak
Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter
Sammendrag

Refusjonen utgjør 25 pst. av UNESCO-kontingenten, jf. kap. 288 post 75. Det foreslås å øke bevilgningen med 0,6 mill. kroner som følge av økningen i UNESCO-kontingenten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.19 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 7,9 mill. kroner for å dekke økte administrative kostnader i forbindelse med overgang fra kvartalsvis til månedlig terminforfall på 7,5 mill. kroner, samt 420 000 kroner til å dekke endringen i ordningen med sykestipend på, jf. Prop.1 S (2014–2015) for Kunnskapsdepartementet.

Det foreslås videre å redusere bevilgningen på posten med 330 000 kroner som i Prop. 1 S (2014–2015) var avsatt til utviklingskostnader knyttet til behovsprøving av bostipend til elever og lærlinger i videregående opplæring. Dette forslaget ble reversert da Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2015, uten at de administrative utgiftene ble redusert. Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 7,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning
Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 44,9 mill. kroner. Merbehovet skyldes i hovedsak redusert anslag for lån som ikke blir omgjort til stipend.

Videre foreslås det å øke bevilgningen med 910 000 kroner for at studenter som tar utdanning ved American College of Norway (ACN) i Moss, fortsatt skal ha rett til utdanningsstøtte fra og med undervisningsåret 2015–2016. Det vises til flertallsmerknaden i Innst. 12 S (2014–2015) der komiteen «ber departementet vurdere hva som er nødvendig for å legge til rette for at studenter ved ACN gis rett til utdanningsstøtte også fra undervisningsåret 2015/ 2016, og komme tilbake til dette på egnet måte».

Bevilgningen på posten foreslås økt med 350 000 kroner som følge av forslag om å øke antall studieplasser ved ingeniørutdanningen i Florø, jf. omtale under kap. 260 post 50.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 46,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen til 500 nye studieplasser med 7,3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 53,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med

53 451 000

fra kr 5 850 065 000 til kr 5 903 516 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen pakke mot ungdomsledighet, hvor det foreslås 3 000 nye studieplasser.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 43,776 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 89,927 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med

89 927 000

fra kr 5 850 065 000 til kr 5 939 992 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget om 3 000 nye studieplasser og 1 000 nye fagskoleplasser. Dette medlem foreslår derfor en økning på 58 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 104 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med

104 551 000

fra kr 5 850 065 000 til kr 5 954 616 000»

Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning
Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 56,6 mill. kroner. Det er færre mottakere av grunnstipend, utstyrsstipend og bostipend enn tidligere, og anslaget for stipend til elever i videregående opplæring reduseres derfor med 98,1 mill. kroner. Det er også færre mottakere av foreldrestipend og forsørgerstipend. Samtidig er det flere mottakere av flyktningstipend, sykestipend og stipend til personer med nedsatt funksjonsevne som trekker utviklingen på posten i motsatt retning.

I statsbudsjettet for 2015 ble egenandelen på reisestipend for studenter i Norge økt. Dette ga en reduksjon i bevilgningen på post 70, mens det korrekte ville vært å redusere bevilgningen på post 71. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på post 70 med 11 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på post 71.

Det foreslås videre å øke bevilgningen på posten med 312 000 kroner for at en elevgruppe ved Sørumsand videregående skole skal få utdanningsstøtte til et seks måneders studieopphold ved Helderberg International School i Sør Afrika.

Det foreslås midler til utdanningsstøtte til elever i videregående opplæring som deltar i et utvekslingssamarbeid mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og Scandinavian School of Brussels i Belgia. Midlene har tidligere gått til elever ved Storhamar videregående skole i Oppland i et tilsvarende samarbeid med videregående skoler i Ontario i Canada.

Samlet foreslås det å redusere posten med 45,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning
Sammendrag

Som følge av flere studenter i utlandet øker utgiftene til skolepengestipend og tilleggsstipend med 37 mill. kroner, mens anslaget for de øvrige stipendene reduseres med 13 mill. kroner. Anslaget for reisestipend i utlandet reduseres med om lag 11 mill. kroner. I tillegg foreslås det å flytte 11 mill. kroner fra post 71 til post 70, jf. omtale under post 70 om økt egenandel på reisestipend for studenter i Norge.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 99 000 kroner for at en elevgruppe ved Sørumsand videregående skole skal få utdanningsstøtte til å ta et seks måneders studieopphold ved Helderberg International School i Sør Afrika.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 1,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning
Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 73 mill. kroner som følge av økt anslag for ikke-rentebærende lån. I bevilgningsendringen inngår en økning på 30 000 kroner for at studenter som tar utdanning ved ACN fortsatt skal ha rett til utdanningsstøtte fra og med undervisningsåret 2015–2016.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen til 500 nye studieplasser med 0,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 73,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

72

Rentestøtte, overslagsbevilgning, økes med

73 098 000

fra kr 894 280 000 til kr 967 380 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen pakke mot ungdomsledighet, hvor det foreslås 3 000 nye studieplasser.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 0,81 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 73,808 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

72

Rentestøtte, overslagsbevilgning, økes med

73 808 000

fra kr 894 282 000 til kr 968 090 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslagene om 3 000 nye studieplasser og 1 000 nye fagskoleplasser. Dette medlem foreslår derfor en økning på 1,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 74 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

72

Rentestøtte, overslagsbevilgning, økes med

74 098 000

fra kr 894 282 000 til kr 968 380 000»

Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning
Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 21,2 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak lavere anslag for ettergivelse på grunn av uførhet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 74 Tap på utlån
Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 12,5 mill. kroner. Merbehovet skyldes i hovedsak økt avskrivning av lån etter gjeldsordningsloven og utenrettslig gjeldsordning.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning
Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 401,7 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak økt beholdning av rentegjeld i tillegg til nye anslag på utdanningslån, skolepengelån m.m.

Det foreslås videre å øke bevilgningen på posten med 5,2 mill. kroner for at studenter som tar utdanning ved ACN, fortsatt skal ha rett til utdanningsstøtte fra og med undervisningsåret 2015–2016.

Bevilgningsbehovet på posten vil også øke med 1,1 mill. kroner som følge av forslag om å øke antall studieplasser ved ingeniørutdanningen i Florø.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 395,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen til 500 nye studieplasser, økte utlånsrammer Statens lånekasse for utdanning, med 22 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 373,4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, reduseres med

373 410 000

fra kr 23 583 114 000 til kr 23 209 704 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen pakke mot ungdomsledighet, hvor det foreslås 3 000 nye studieplasser.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 131,733 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 263,677 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, reduseres med

263 677 000

fra kr 23 583 114 000 til kr 23 319 437 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslagene om 3 000 nye studieplasser og 1 000 nye fagskoleplasser. Dette medlem foreslår en økning på 131,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 263,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, reduseres med

263 610 000

fra kr 23 583 114 000 til kr 23 319 504 000»

3.3.2.20 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning
Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter
Sammendrag

På bakgrunn av regnskapstall for 2014 foreslås det å øke bevilgningen på posten med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 29 Termingebyr
Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 19 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at flere kunder benytter eFaktura eller AvtaleGiro enn tidligere anslått.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 89 Purregebyrer
Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 76,4 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at færre kunder mottar andre- og tredjegangs betalingsvarsel enn tidligere anslått.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Redusert lån og rentegjeld
Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 216,3 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes i hovedsak reduksjon i anslaget for redusert rentegjeld for tidligere perioder og reduksjon i anslag for innbetalinger.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 93 Omgjøring av utdanningslån til stipend
Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen til lån som omgjøres til stipend ved avlagt eksamen med 87,9 mill. kroner. Merbehovet skyldes nye anslag for omgjøring av lån til stipend og likningskontroll.

Bevilgningsbehovet på posten vil også øke med 350 000 som følge av forslag om å øke antall studieplasser ved ingeniørutdanningen i Florø.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 88,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, foreslår å øke bevilgningen til 500 nye studieplasser, omgjøring av utdanningslån til stipend, med 7,3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 95,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5310

Statens lånekasse for utdanning

93

Omgjøring av utdanningslån til stipend, økes med

95 580 000

fra kr 5 474 074 000 til kr 5 569 654 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslagene om 3 000 nye studieplasser og 1 000 nye fagskoleplasser. Dette medlem støtter som en del av dette forslaget fra budsjettforliket om 500 studieplasser og økningen på 7,3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 95,58 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.21 Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning
Post 80 Renter
Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 192,7 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak økning i påløpte og innbetalte renter fra kundene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, foreslår å øke bevilgningen til 500 nye studieplasser, økte renteinntekter Statens Lånekasse, med 0,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 192,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

80

Renter, økes med

192 837 000

fra kr 3 757 151 000 til kr 3 949 988 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslagene om 3 000 nye studieplasser og 1 000 nye fagskoleplasser. Dette medlem støtter som en del av dette forslaget fra budsjettforliket om 500 studieplasser og økningen på 0,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 192,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Andre saker

Gratis kjernetid i barnehage for 4- og 5-åringer fra husholdninger med lav inntekt

Sammendrag

I statsbudsjettet for 2015 er det bevilget 51 mill. kroner til innføring av en ordning med gratis kjernetid i barnehage for 4- og 5-åringer fra husholdninger med lav inntekt. Ordningen er planlagt innført fra 1. august 2015. Inntektsgrensen er foreslått fastsatt årlig av Stortinget. For 2015 foreslår regjeringen en inntektsgrense på 405 000 kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III Kunnskapsdepartementet.

Studentboliger

Sammendrag

På bakgrunn av endringer i budsjetteringsmodellen for studentboliger ble tilsagnsfullmakten beregnet med utgangspunkt 1 500 studentboliger i Prop. 1 S (2014–2015). Tilsagnsfullmakten ble ikke endret da Stortinget vedtok å øke bevilgningen til bygging av ytterligere 500 studentboliger i saldert budsjett 2015. Tilsagnsfullmakten for 2015 foreslås derfor økt med 23,6 mill. kroner, til 566,6 mill. kroner, jf, forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II Kunnskapsdepartementet.

Oppfølging av anmodningsvedtak

Sammendrag

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015 fattet Stortinget et anmodningsvedtak, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) – anmodningsvedtak – vedtak nr. 39 (2014–2015):

«Stortinget ber regjeringen frem til RNB avklare rammer og finansiering for en ny folkehøyskole, SKAP, i et samarbeid mellom det offentlige og næringslivet i Lindesnesregionen.»

SKAP har søkt om godkjenning som ny folkehøyskole fra høsten 2016. I søknaden tas det sikte på en gradvis opptrapping over tre år. Ved full drift legges det opp til et elevgrunnlag på 100 elever. Dette vil kreve 8,6 mill. kroner i statlig tilskudd. Skolen vil ha samarbeid med lokalt næringsliv. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at dette gjelder faglig samarbeid tilknyttet aktivitetene ved skolen. Folkehøyskoleloven og gjeldende tilskuddsmodell legger ikke til rette for å finansiere folkehøyskoler i samarbeid med lokale aktører. Søknaden er til behandling i Kunnskapsdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Nytt helse- og sosialfagsbygg for Høgskolen i Sør-Trøndelag

Sammendrag

Det vises til forslag på Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 2445 post 30 om å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til prosjektering av nybygg for helse- og sosialfag ved HiST. Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har behov for oppdaterte lokaler for sine helse- og sosialfagsutdanninger. Det er planlagt et nybygg på Øya i Trondheim, et område der både NTNU og HiST har sine øvrige helseutdanninger i dag. Samlet prosjekteringskostnad anslås til om lag 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Urbygningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Sammendrag

Det vises til forslag under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 530 post 33 om å øke kostnadsrammen for rehabiliteringen av Urbygningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. På grunn av utfordringer underveis i prosjektet foreslås det å øke kostnadsrammen til 470 mill. kroner (prisnivå per november 2015).

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknad under.

3.3.3 Kulturdepartementet

3.3.3.1 Kap. 300 Kulturdepartementet
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Sammendrag

Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg for å utrede grunnlaget for en eventuell statlig dekning av ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader. Utvalget skal levere sin innstilling innen utgangen av juni 2016. Det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til ekspertutvalgets arbeid, inkludert utgifter til nødvendig informasjonsinnhenting samt drift av sekretariatet.

Regjeringen foreslår 9,8 mill. kroner til å oppgradere og modernisere IKT-løsningen for de departementene som er på felles plattform. Utgiftene foreslås delt mellom de berørte departementene og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 300 Kulturdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter med 463 000 kroner, mot tilsvarende økning under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf. nærmere omtale under kap. 510 post 45.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under posten med 2,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg i Prop. 1 S (2013–2014) varslet en arbeidsgruppe for vurdering av pensjonsutfordringene til ideelle organisasjoner, og konstaterer at regjeringen nå velger å realisere en slik.

Disse medlemmer viser videre til behandlingen av Dokument 8:85 S (2013–2014), og anmodningsvedtak nr. 15, hvor det understrekes at ideelle aktørers historiske pensjonsforpliktelser må avklares, før det utlyses nytt felles anbud. I samband med den kommende anskaffelsen av kjøp av institusjonsplasser, forventer disse medlemmer at den skjermede anbudsrunden blir reell og i tråd med Stortingets vedtak.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Dokument 8:85 S (2013–2014) anmodningsvedtak nr. 15 og 16, og viser til at Stortingets intensjon med vedtakene er at de ideelles stilling ikke forverres frem til det er funnet en løsning på de historiske pensjonsforpliktelsene, og at andelen barnevernstjenester fra ideelle aktører ikke reduseres. Dette medlem vil derfor understreke at det er de faste plassene, dvs. det samme antallet institusjonsplasser, som skulle lyses ut våren 2015 som skal lyses ut på nytt. Dette medlem vil understreke at barnets beste er et grunnleggende hensyn, og at kvalitet skal vektlegges mer enn pris ved kjøp av barnevernstjenester.

3.3.3.2 Kap. 310 Tilskudd til trossamfunn m.m.
Post 60 Tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom
Sammendrag

Bevilgningen under posten skal legge til rette for at det etableres flere livssynsnøytrale seremonirom i kommunene. Ordningen er en prøveordning som har vært virksom siden 2012. Det er fylkeskommunene som forvalter tilskuddet og behandler søknader. Kulturdepartementet vil i løpet av 2015 ta stilling til tilskuddsordningens framtidige innretning. Flere av fylkeskommunene har utbetalt færre tilskudd enn forutsatt, og en av fylkeskommunene mottok ikke søknader på utlysningen i 2014. Kulturdepartementet vil derfor gjennomføre en ny utlysning av tilskudd til planlegging og etablering av livssynsnøytrale seremonirom i 2015. Denne utlysningen vil ikke være begrenset til de fem fylkeskommunene som deltar i prøveordningen. Som følge av mindreforbruket under posten foreslås det å redusere bevilgningen med 4 mill. kroner mot tilsvarende økt bevilgning på kap. 315 post 79, jf. omtale nedenfor.

Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 310 post 60 med 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.3.3 Kap. 314 Kultursamarbeid i nordområdene og kulturnæring
Post 71 Kulturnæringsprosjekter
Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 323 post 70 nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.3.4 Kap. 315 Frivillighetsformål
Post 75 (Ny) Herreløs arv til frivillige organisasjoner
Sammendrag

Stortinget vedtok våren 2015 endringer i arveloven, som innebærer at såkalt herreløs arv skal tilfalle frivillige organisasjoner som arbeider for barn og unge, jf. Innst. 183 L (2014–2015) og Prop. 18 L (2014–2015). Det er lagt opp til at de regnskapsførte inntektene fra herreløs arv to år før budsjettåret skal legges til grunn for tildelingen til de frivillige organisasjonene. Inntektene fra herreløs arv i 2013 utgjorde 6,5 mill. kroner. Regjeringen foreslår at tilskuddet utbetales til Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), som vil være ansvarlig for å fordele midlene. Det opprettes en ny post til formålet.

Det foreslås på denne bakgrunn å bevilge 6,5 mill. kroner under kap. 315 post 75.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke viktigheten av å bidra til å styrke de frivillige organisasjoner, og av å fortsette kulturløftet, slik det også fremgår av Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2015. Disse medlemmer støttet ikke forslaget om å endre arveloven, slik at herreløs arv tilfaller organisasjonene.

Post 78 Ymse faste tiltak
Sammendrag

Stortinget bevilget i 2014 et driftstilskudd på 16,1 mill. kroner til Norsk teaterråd under kap. 315 Frivillighetsformål, post 78.

Kulturdepartementet bestilte i 2014 en gjennomgang av regnskapsførsel, funksjoner og roller i Norsk teaterråd i årene 2011, 2012 og 2013. Rapporten viste at Norsk teaterråd brøt med departementets retningslinjer for tilskuddsmottakere på vesentlige områder. Dette gjaldt manglende kontroll med den økonomiske situasjonen, manglende overholdelse av bokføringsloven og skattebetalingsloven, manglende rapportering for bruk av midler og bruk av midler til andre formål enn de er bevilget til. Gjennomgangen viser blant annet at 2,9 mill. kroner fra ordningen Frifond teater er brukt til å forskuttere utbetaling i en annen ordning. Norsk teaterråd er fratatt oppgaven med å fordele Frifond-midler og Kulturdepartementet har krevd tilbakebetalt beløpet som ikke er benyttet til formålet.

1,7 mill. kroner av driftstilskuddet ble ikke utbetalt i 2014 fordi Kulturdepartementet ikke mottok rapportering som viste tilfredsstillende økonomistyring. Norsk teaterråd har i mars 2015 lagt fram revidert regnskap for 2014 og i den forbindelse anmodet om at Kulturdepartementet utbetaler de tilbakeholdte driftsmidlene for 2014.

Regnskap og revisjonsberetning for 2014 viser at det fortsatt er knyttet stor usikkerhet til Norsk teaterråds økonomistyring. Revisor har avgitt beretning med flere forbehold. Det tas forbehold om underlaget for flere av eiendels- og gjeldspostene, og det påpekes at utgående balanse pr. 31. desember 2013 ikke er tilfredsstillende dokumentert. Revisor har ikke kunnet fastslå betydningen av dette for resultatet. Kulturdepartementet mener det er usikkert om regnskapet viser det korrekte bildet av organisasjonens økonomiske stilling.

Norsk teaterråds rapportering gir ikke tilfredsstillende grunnlag for å melde til Stortinget at midlene er brukt i tråd med bevilgningsvedtak og forutsetninger. Kulturdepartementet har derfor besluttet at de tilbakeholdte driftsmidlene ikke utbetales til Norsk teaterråd. Det er ikke øremerket driftstilskudd til Norsk teaterråd i budsjettet for 2015.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til etterretning.

Post 79 Til disposisjon

Regjeringen la i juni 2014 fram en handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Ett av tiltakene i planen er å styrke tros- og livssynsdialogen. Kulturdepartementet lyste høsten 2014 ut midler til dialogtiltak og tiltak mot radikalisering og ekstremisme. Ved utlysningen mottok departementet søknader på ulike prosjekter fra tros- og livssynssamfunn, frivillige organisasjoner og kommuner med en samlet søknadssum på rundt 16 mill. kroner. Av dette tildelte Kulturdepartementet 2,2 mill. kroner til 13 ulike prosjekter.

Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen under posten med 4 mill. kroner, slik at flere dialogtiltak og tiltak mot radikalisering og ekstremisme kan få støtte i 2015. Forslaget dekkes inn gjennom en tilsvarende reduksjon under kap. 310 post 60, jf. omtale ovenfor.

Deltakelse i frivillige organisasjoner og aktiviteter gir barn og unge opplevelser, følelse av mestring og sosial tilhørighet. Regjeringen vil at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i fritidsaktiviteter.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen under posten med 5 mill. kroner for å støtte tiltak som bidrar til at flere barn og unge får mulighet til å delta i organisert frivillighet. Den økte bevilgningen skal benyttes til å støtte de frivillige organisasjonenes egne løsninger for å inkludere flere barn og unge som i dag står utenfor den organiserte frivilligheten. Bevilgningen skal tilfalle frivillige organisasjoner som ikke mottar midler over idrettens andel av spillemidlene og som tilbyr andre aktiviteter enn idrett.

Kulturdepartementet vil vektlegge ubyråkratiske inkluderingstiltak som frivillige organisasjoner selv utvikler. Deler av bevilgningen vil bli nyttet til å styrke arbeidet til Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge, som er et initiativ som en rekke av de frivillige organisasjonene står bak for å inkludere barn og unge i frivillig aktivitet.

Samlet foreslås bevilgningen under posten økt med 9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 81 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen og forslaget om å øke bevilgningen med 25 mill. kroner til en samlet bevilgning på 125 mill. kroner, mens de innkomne søknadene beløper seg til 192 mill. kroner. Dette medlem viser til at dette betyr at regjeringens bevilgningsforslag ikke på langt nær er tilstrekkelig for å imøtekomme de innkomne 451 søknadene for inneværende år. En underbudsjettering fra regjeringen vil dermed føre til en stor avkortning for de søkerne som venter på momskompensasjon. Dette påvirker økonomien i anleggsprosjektene svært negativt.

Dette medlem mener det er urimelig at idrettslagene risikerer å straffes økonomisk gjennom avkortning i momsrefusjon som følge av at bevilgningen er for liten. En underfinansiert rammestyrt ordning oppleves som urettferdig og vilkårlig. For å unngå en slik usikkerhet, og sikre frivillige organisasjoner samme vilkår som kommuner og private utbyggere, har derfor Senterpartiet foreslått å gjøre ordningen med kompensasjon til en rettighet og ikke avhengig av årlige bevilgninger. Dette medlem viser i den forbindelse til Senterpartiets representantforslag i Dokument 8:22 S (2014–2015) og Innst. 241 S (2014–2015) der Senterpartiet fikk gjennomslag for forslaget om å gjøre ordningen regelstyrt. Dette vil gi større forutsigbarhet og bedre understøtte den lokale og frivillige innsatsen som er avgjørende for å realisere sårt tiltrengte idrettsanlegg.

Dette medlem er derfor overrasket over at regjeringen ikke følger opp flertallsinnstillingen og sørger for å etterbevilge tilstrekkelige midler til å imøtekomme behovet for budsjettåret 2015, men isteden opprettholder usikkerhet for de idrettslag som har søkt om refusjon av sine momsutgifter.

For å sikre økonomien i de anleggene som har søkt om merverdiavgiftskompensasjon for inneværende år, foreslår dette medlem å øke bevilgningen under kap. 315 post 82 med 50 mill. kroner utover regjeringens forslag i proposisjonen, tilsvarende en økning på 75 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

315

Frivillighetsformål

82

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, økes med

75 000 000

fra kr 100 018 000 til kr 175 018 000»

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg
Sammendrag

Ordningen for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg ble opprettet i 2010. Formålet med ordningen er å lette finansieringen av anleggsinvesteringer for idrettslag og foreninger.

I saldert budsjett 2015 er det bevilget 100 mill. kroner til ordningen. Dette er en vellykket ordning for idrettslagene, og det forventes nå en større etterspørsel etter tilskuddsordningen i 2015 enn det som opprinnelig ble lagt til grunn.

For å imøtekomme økt etterspørsel foreslås det å øke bevilgningen under posten med 25 mill. kroner. Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortningen være lik for alle godkjente søknader.

Det foreslås å øke bevilgningen under posten med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at statsråd Widvey i debatten om å gjøre ordningen regelstyrt, opplyste at søknadsinngangen var langt høyere enn budsjettert, og at det endelige beløp først ville være klart etter at søknadene er gjennomgått i departementet. Disse medlemmer viser til Innst. 241 (2024–2015) der mindretallet foreslo at ordningen ble omgjort til regelstyrt. Flertallet ba der regjeringen vurdere mer forutsigbarhet, herunder mindretallets forslag, senest i statsbudsjettet for 2016. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen på samme måte som i 2014 kommer tilbake med en løsning i saldert budsjett.

3.3.3.5 Kap. 320 Allmenne kulturformål
Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres
Sammendrag

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til utredninger, utvalg, forskningsoppdrag og andre oppgaver som Norsk kulturråd eller Kulturdepartementet ivaretar på vegne av andre. Deler av bevilgningen finansieres av eksterne midler.

Som rådgivende organ på kunst- og kulturfeltet utfører Norsk kulturråd i økende grad oppdrag og utredninger på vegne av andre, i tillegg til ordinær drift. Norsk kulturråd er også koordinator for ulike typer samarbeidsprosjekter på kulturfeltet, som finansieres av eksterne midler. Det er behov for å øke bevilgningen under posten med 6,7 mill. kroner, mot opprettelse av en tilsvarende inntektsbevilgning under kap. 3320 post 2. Regjeringen foreslår videre at det knyttes en merinntektsfullmakt til posten, som innebærer at utgiftsbevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3320 post 2, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under posten med 6,7 mill kroner, mot tilsvarende økning under kap. 3320 post 2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og II Kulturdepartementet.

Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår å øke bevilgningen til Mela-huset med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Melahuset vil samle, bearbeide og utvikle og formidle kunnskap om kulturelt mangfold, og gi råd og veiledning til private og offentlige virksomheter, utøvere og publikum. Bevilgningen skal benyttes i arbeidet med ferdigstillelse av huset, og til igangsetting av aktiviteter.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

320

Allmenne kulturformål

73

Nasjonale kulturbygg, kan overføres, økes med

5 000 000

fra kr 210 216 000 til kr 215 216 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen til Mela-huset med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at statsråd Widvey har offentliggjort at regjeringen vil bevilge 15 mill. kroner for å starte flytting og opprustning av OL-museet på Lillehammer. Disse medlemmer er overrasket over at dette ikke er fulgt opp i RNB, og mener det er nødvendig med en oppstartsbevilgning nå, for at dette skal være ferdig til Ungdoms-OL i februar 2016. Disse medlemmer foreslår en oppstartsbevilgning på 5 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

320

Allmenne kulturformål

73

Nasjonale kulturbygg, kan overføres, økes med

10 000 000

fra kr 210 216 000 til kr 220 216 000»

Post 79 Til disposisjon, kan nyttes under post 1
Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen under posten med 2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 323 post 70 nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen til Kristiansund kirke, kunst, kulturfestival med 1,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 500 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

320

Allmenne kulturformål

79

Til disposisjon, kan nyttes under post 1, reduseres med

500 000

fra kr 7 641 000 til kr 7 141 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Post 86 Talentutvikling

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det allerede er bygget opp god infrastruktur for å fange opp talenter og ser ikke behovet for et nytt talentprogram. Videre viser dette medlem til at regjeringen har kuttet kraftig i reisestøtteordningen gjennom Utenriksdepartementet – en talentsatsing i praksis.

Dette medlem foreslår derfor å avvikle bevilgningen til talentprogrammet.

Dette medlem foreslår en reduksjon på 13,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 13,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

320

Allmenne kulturformål

86

Talentutvikling, reduseres med

13 500 000

fra kr 30 000 000 til kr 16 500 000»

3.3.3.6 Kap. 3320 Allmenne kulturformål
Post 2 (Ny) Inntekter ved oppdrag
Sammendrag

Posten gjelder inntekter ved oppdrag, prosjekter, utvalg og utredninger i Norsk kulturråd og Kulturdepartementet, som finansieres av eksterne midler. Som følge av økende aktivitet på området foreslår regjeringen at det opprettes en ny inntektspost 2 Inntekter ved oppdrag, og at inntektsbevilgningen settes til 7 mill. kroner. Bevilgningen motsvares av utgiftsøkningen på 6,7 mill. kroner under kap. 320 post 21, jf. omtale ovenfor. Differansen mellom beløpene skyldes at deler av utgiftene faller inn under nettoordningen for merverdiavgift.

Det foreslås å bevilge 7 mill. kroner under kap. 3320 post 2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.3.7 Kap. 321 Kunstnerformål
Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 19,3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 321 post 74 nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 74 Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning
Sammendrag

Som varslet i Meld. St. 23 (2011–2012) Visuell kunst skal ordningen med garantiinntekter utfases og erstattes av nye stipendordninger for etablerte kunstnere og seniorkunstnere, jf. Prop. 1 S (2012–2013) for Kuturdepartementet. Fra og med 2013 er det ikke tildelt nye garantiinntektshjemler under posten. Midler fra frigjorte hjemler er omdannet til tiårige stipendordninger, som tidligere har vært budsjettert under kap. 321 post 73.

I henhold til forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere er det også gitt adgang til at garantiinntektsinnehavere kan få sin hjemmel omdannet til stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere fra 1. januar 2015. 139 kunstnere har søkt og fått medhold om å få omgjort sin hjemmel i 2015. Disse stipendordningene har samme størrelse som garantiinntekten og skal lønnsjusteres tilsvarende.

Da et økende antall kunstnere vil bli overført til de nevnte stipendordningene fram til garantiinntektsordningen endelig utfases i 2039, bør de to ordningene heretter budsjetteres under samme post. Med bakgrunn i dette foreslår regjeringen at de budsjetterte bevilgningene til stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere omposteres fra post 73 til post 74. Navnet på posten foreslås samtidig endret fra Garantiinntekter til Garantiinntekter og langvarige stipend.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under post 74 med 19,3 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under post 73.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.3.8 Kap. 323 Musikkformål
Post 70 Nasjonale institusjoner
Sammendrag

Oslo-Filharmonien har forhandlet fram ny husleieavtale med Oslo konserthus, med virkning fra 1. april 2015. For å dekke utgiftene til økt husleie er det behov for å øke tilskuddet til Oslo-Filharmonien.

Det foreslås å øke bevilgningen under posten med 2,5 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjoner under kap. 314 post 71 og kap. 320 post 79.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.3.9 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Under posten er det fra 2015 tatt hensyn til nettoordningen for merverdiavgift. På posten omfatter det Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) og Språkrådet. I beregningsgrunnlaget for NLB var det ved en feil beregnet utgifter til merverdiavgift for både husleie og honorarer til innlesere. Disse utgiftene er uten merverdiavgift. Det innebærer at det er behov for å øke bevilgningen med 1,6 mill. kroner.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under posten med 1,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår å øke bevilgningen til Kristent Arbeid Blant Blinde med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

78

Ymse faste tiltak, økes med

1 000 000

fra kr 72 394 000 til kr 73 394 000»

3.3.3.10 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål
Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen til Lysbuen museum, Telemark, fullfinansiering av konsolideringsprosess med 1,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Flertallet foreslår videre å øke bevilgningen til Outsider Art, Tromsø, med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Flertallet foreslår i tillegg å øke bevilgningen til Måløyraidsenteret med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 4,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Midlene kanaliseres gjennom Musea i Sogn og Fjordane, som også forutsettes å forestå den videre driften av denne museumsenheten i Måløy.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

328

Museums- og andre kulturvernformål

70

Det nasjonale museumsnettverket, økes med

4 500 000

fra kr 1 082 552 000 til kr 1 087 052 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår i tillegg å øke bevilgningen til Skibladner med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 5,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

328

Museums- og andre kulturvernformål

70

Det nasjonale museumsnettverket, økes med

5 500 000

fra kr 1 082 552 000 til kr 1 088 052 000»

3.3.3.11 Kap. 329 Arkivformål
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Sammendrag

Bevilgningen under posten skal dekke utgiftene til Arkivverkets oppdragsvirksomhet. Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det skaffes inntekter fra oppdragsvirksomheten. I saldert budsjett 2015 er det et mindre avvik mellom utgiftsbevilgningen under posten og korresponderende inntektsbevilgning under kap. 3329 post 2.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under posten med 21 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.3.12 Kap. 334 Film- og medieformål
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 334 post 21 nedenfor.

Det foreslås å redusere bevilgningen under posten med 2,9 mill. kroner, mot tilsvarende økning under post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Sammendrag

Driften i Medietilsynet er i økende grad knyttet til oppdragsvirksomhet som finansieres av eksterne midler. Deler av denne virksomheten har tidligere vært budsjettert under kap. 334 post 1. Som følge av at oppdragsvirksomheten nå har fått mer varig karakter, foreslås bevilgningen på post 1 redusert med 2,9 mill. kroner mot tilsvarende økt bevilgning på post 21. Det vises også til omtale under kap. 3334, postene 1 og 2.

Bevilgningen under posten kan bare nyttes i samme omfang som det skaffes inntekter fra oppdragsvirksomheten. I saldert budsjett for 2015 er det et mindre avvik mellom utgiftsbevilgningen på posten og korresponderende inntektsbevilgning på kap. 3334 post 2. For å korrigere for avviket foreslås bevilgningen økt med 9 000 kroner, utover det som er foreslått omdisponert fra kap. 334 post 1.

Samlet foreslås det på denne bakgrunn å øke bevilgningen under posten med 2,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 78 Ymse faste tiltak
Sammendrag

Posten dekker ulike faste tiltak innenfor film- og medieområdet, blant annet tilskudd til å dekke utgifter ved medlemskap i internasjonale programmer. Medlemsavgiften ved deltakelse i Nordisk Film & TV Fond utbetales i danske kroner, mens medlemsavgiften ved deltakelse i Europarådets programmer, Eurimages og Det Audiovisuelle Observatoriet, utbetales i euro. Som følge av lavere kronekurs enn lagt til grunn, er utgiftene til å dekke disse medlemsavgiftene høyere enn budsjettert.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen under posten med 1,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.3.13 Kap. 3334 Film- og medieformål
Post 1 Ymse inntekter
Sammendrag

Det vises til omtale under post 2 nedenfor.

Det foreslås å redusere bevilgningen under posten med 3,2 mill. kroner, mot tilsvarende økning under kap. 3334 post 2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 2 Inntekter ved oppdag
Sammendrag

Medietilsynet utfører i økende grad oppdrag som er finansiert av eksterne midler. Inntektene fra slike oppdrag har tidligere vært ført under kap. 3334 post 1, men oppdragene har nå fått en mer permanent karakter, jf. omtale under kap. 334 post 21 ovenfor. Differansen mellom økningen i inntektsbevilgningen under posten og økningen i utgiftsbevilgningen under kap. 334 post 21 skyldes at deler av utgiftene faller inn under nettoordningen for merverdiavgift.

Det foreslås å øke bevilgningen under posten med 3,2 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.3.14 Kap. 335 Mediestøtte
Post 74 Tilskudd til lokalkringkasting, kan overføres
Sammendrag

Tilskudd til lokalkringkasting var fram til og med 2014 bevilget under kap. 334 Film- og medieformål, post 71 Filmtiltak m.m. I saldert budsjett 2015 bevilges tilskuddet på egen post til formålet. Ved opprettelse av ny post i Prop. 1 S (2014–2015) ble det ved en feil ikke foreslått at stikkordet kan overføres knyttes til posten. Tilskuddsordningen er innrettet slik at siste del av tilskuddet først vil komme til utbetaling i påfølgende budsjettermin.

Det foreslås derfor at bevilgningen under posten tilføyes stikkordet kan overføres, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak IV Kulturdepartementet.

3.3.3.15 Kap. 339 Lotteri- og stiftelsestilsynet
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Sammendrag

Bevilgningen under posten skal dekke utgiftene ved Lotteri- og stiftelsestilsynets oppdragsvirksomhet. Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det skaffes inntekter. I saldert budsjett for 2015 er det et mindre avvik mellom utgiftsbevilgningen på posten og budsjetterte inntekter.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 339 post 21 med 7 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.3.16 Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser
Post 2 Gebyr – lotterier
Sammendrag

Bevilgningen gjelder inntekter fra gebyrer for bl.a. behandling av søknader om godkjenning og autorisasjon av aktører i lotterimarkedet. Inntektene under posten skal sammen med inntektene fra kap. 3339 post 4 og kap. 5568 postene 71 og 73 dekke tilsvarende utgifter under kap. 339 post 1. I saldert budsjett for 2015 er det et mindre avvik mellom inntektsbevilgningene under kap. 3339 post 2 og 4 og den korresponderende utgiftsbevilgningen under kap. 339 post 1.

Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen under kap. 3339 post 2 med 57 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 4 Gebyr – stiftelser
Sammendrag

Det vises til omtale ovenfor under kap. 3339 post 2.

Det foreslås å redusere bevilgningen under posten med 2 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.3.17 Kap. 340 Den norske kirke
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Oppheving av boplikt for prester framgår av eget rundskriv fra Kulturdepartementet med virkning fra 1. september 2015. I forberedelsene til avviklingen av boplikten har det vært forhandlet med prestenes tjenestemannsorganisasjoner, da tjenestebolig- og bopliktordningen regnes for å være en del av prestenes generelle lønns- og arbeidsvilkår. Det er oppnådd enighet med tjenestemannsorganisasjonene om en lønnsmessig kompensasjon ved avvikling av boplikten, med virkning fra 1. september 2015. Avtalen har en årlig budsjettvirkning på 68,5 mill. kroner, inklusive arbeidsgiveravgiften. Budsjettvirkningen for 2015 er på 22,8 mill. kroner, inklusive arbeidsgiveravgiften.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under posten med 22,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Kirkevalg, kan overføres, kan nyttes under post 1

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Åpen folkekirke stiller lister i 9 av 11 bispedømmer ved høstens kirkevalg. Som velger vil en på valgdagen ha mulighet til å velge mellom Åpen folkekirkes liste og nominasjonskomiteens liste. De får ingen støtte fra Kirken eller andre offentlige instanser. Disse medlemmer foreslår å øke post 70 med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, for å styrke Åpen folkekirkes arbeid.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 22 800 000 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

340

Den norske kirke

1

Driftsutgifter, økes med

22 800 000

fra kr 1 207 676 000 til kr 1 230 476 000»

Post 71 Tilskudd til sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen til Sjømannskirken med 2,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 2,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

340

Den norske kirke

71

Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet, økes med

2 500 000

fra kr 81 297 000 til kr 83 797 000»

Andre saker

Utvidelse av tilsagn om statstilskudd til Ungdoms-OL 2016

Sammendrag

Stortinget vedtok høsten 2011 å gi statsgaranti og tilsagn om statstilskudd til arrangementet Ungdoms-OL på Lillehammer i 2016, jf. Innst. 33 S (2011–2012) og Prop. 153 S (2010–2011). Med bakgrunn i en ekstern kvalitetssikring ble det statlige garantiansvaret beregnet til 409 mill. kroner og det statlige tilskuddet til arrangementet til 232 mill. kroner, begge beløp i 2010-kroner.

I tråd med forutsetningene i proposisjonen er det opprettet et aksjeselskap under navnet Lillehammer Ungdoms-OLs organisasjonskomité AS (LYOGOC), der staten eier 51 pst. av aksjene. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) og Lillehammer kommune eier 24,5 pst. av aksjene hver. Selskapet har ansvar for planlegging og gjennomføring av Ungdoms-OL.

LYOGOC har nylig gjort Kulturdepartementet kjent med et behov for å utvide det statlige tilskuddet til lekene. Selskapet viser blant annet til at sponsorinntektene trolig vil bli vesentlig lavere enn det som var forutsatt. Dersom arrangementet må gjennomføres innenfor de til nå gitte rammer, vil selskapet måtte beslutte innsparinger på kostnadssiden som vil redusere kvaliteten på arrangementet.

Regjeringen legger vekt på at Ungdoms-OL skal være et arrangement som bidrar til å styrke den helhetlige idrettssatsingen på ungdom. Regjeringen mener derfor det er viktig at arrangementet kan gjennomføres på en måte som ivaretar de positive effektene som lekene forventes å ha for denne målgruppen. Med bakgrunn i dette foreslår regjeringen å øke det statlige tilskuddet til arrangementet med 20 mill. kroner. Tilskuddsøkningen vil bli finansiert ved tildeling av spillemidler til idrettsformål i 2015, innenfor idrettens andel.

Omregnet til 2015-kroner utgjør gjeldende tilsagnsfullmakt 252,3 mill. kroner. Regjeringen foreslår med bakgrunn i dette at Stortinget gir samtykke til å øke tilsagnsrammen for det statlige tilskuddet med 20 mill. kroner, til i alt 272,3 mill. kroner (prisnivå 2015), jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.1 Kulturdepartementet.

Tilsagn om statstilskudd til Homeless World Cup 2017

Sammendrag

Homeless World Cup, eller VM i Gatefotball, er et årlig internasjonalt fotballmesterskap for landslag med spillere som har sosiale- og/eller rusproblemer. Frelsesarmeen ønsker å arrangere VM i Gatefotball i Oslo i 2017 og har søkt om statstilskudd til arrangementet.

Regjeringen ønsker å bidra med 15 mill. kroner til forberedelse og gjennomføring av arrangementet. Det foreslås at Stortinget samtykker i at det gis tilsagn om et statstilskudd på 15 mill. kroner, under forutsetning av at Frelsesarmeen tildeles arrangementet, jf. forslag til romertallsvedtak. Tilskuddet vil i tilfelle komme til utbetaling i 2016 og 2017. Tilskuddet vil være i løpende priser og vil ikke bli prisjustert.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak III.2 Kulturdepartementet.

3.3.4 Justis- og beredskapsdepartementet

3.3.4.1 Kap. 61 Høyesterett
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Lønnsjustering

Lønnsjustering for høyesterettsdommere fastsettes av Stortinget. Lønnen til dommere i Høyesterett ble regulert med virkning fra 1. oktober 2014, jf. Innst. 166 S (2014–2015) Innstilling fra Stortingets presidentskap om regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer. Virkningen for perioden 1. oktober 2014 til 31. desember 2015 utgjør 1,6 mill. kroner. Det er ikke tatt høyde for dette i saldert budsjett 2015.

I bevilgningsforslaget i Prop. 1 S (2014–2015) var det ved en feil ikke kompensert for lønnsoppgjøret for dommerne i Høyesterett per 1. oktober 2013. Helårsvirkningen i 2015 anslås til 1,5 mill. kroner.

Markering av Høyesteretts 200-årsjubileum

I forbindelse med Høyesteretts 200-årsjubileum påløper det utgifter til et jubileumsskrift, markering av jubileet og etablering av en utstilling. Det foreslås å øke bevilgningen med 1,3 mill. kroner til formålet mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 410 post 1.

Sikkerhets- og adgangskontroll i Høyesteretts hus

I 2014 ble det bevilget 4,7 mill. kroner til sikkerhets- og adgangskontroll i Høyesteretts hus. Deler av bevilgningen er overført fra 2014 til 2015. Etableringen av sikkerhetstiltakene er blitt dyrere enn tidligere antatt, blant annet som følge av at Høyesteretts hus er verneverdig. Prosjekteringen viser nå at det er behov for å øke bevilgningen på posten med 2,9 mill. kroner for å kunne etablere en funksjonell sikkerhets- og adgangskontroll.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 61 post 1 med 7,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.2 Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Støttegruppen etter Scandinavian Star arrangerte 7. april 2015 en 25-årsmarkering etter katastrofen. Det foreslås å støtte arrangementet ved å øke bevilgningen på kap. 400 post 71 med 50 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 400 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 (Ny) Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Sammendrag

Justis- og beredskapsdepartementet bistår internasjonale organisasjoner og utvalgte land med rettsstatsutvikling ved å tilby ekspertise fra justissektoren (Styrkebrønnen). Justis- og beredskapsdepartementet har arbeidsgiveransvaret for personell som er i oppdrag.

Oppdragene finansieres over Utenriksdepartementets budsjett (bistandsbudsjettet), og Justis- og beredskapsdepartementet har til nå hatt fullmakt til å belaste utgiftene på Utenriksdepartementets budsjett. Denne budsjetteringspraksisen er imidlertid ikke i tråd med retningslinjene for bruk av belastningsfullmakter, jf. Finansdepartementets rundskriv 111 Bruk av belastningsfullmakter og betalinger mellom statlige virksomheter.

Det foreslås derfor å endre budsjetteringen av ordningen slik at Utenriksdepartementet utbetaler midler til Justis- og beredskapsdepartementet, som inntektsføres på kap. 3400 post 3. Videre foreslås det at Justis- og beredskapsdepartementet i 2015 får fullmakt til å benytte merinntektene på kap. 3400 post 3 til å overskride bevilgningen på kap. 400 post 21 tilsvarende. Det vises til omtale under kap. 3400 post 3.

Utgiftene til formålet i 2015 anslås på usikkert grunnlag til 15 mill. kroner. Det foreslås at det bevilges 15 mill. kroner på post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner
Sammendrag

Støttegruppen etter Scandinavian Star arrangerte 7. april 2015 en 25-årsmarkering etter katastrofen. Det foreslås i den forbindelse å øke bevilgningen på kap. 400 post 71 med 50 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 400 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.3 Kap. 3400 Justis- og beredskapsdepartementet
Post 3 (Ny) Refusjon av utgifter knyttet til Styrkebrønnsarbeidet
Sammendrag

Bevilgningen gjelder refusjoner fra Utenriksdepartementet knyttet til Styrkebrønnsarbeidet. Det vises til nærmere omtale under kap. 400 post 21. Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2015 får fullmakt til å benytte merinntektene på kap. 3400 post 3 til å overskride bevilgningen på kap. 400 post 21 tilsvarende, jf. forslag til romertallsvedtak. Det foreslås en bevilgning på posten på 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og II.1 Justis- og beredskapsdepartementet.

3.3.4.4 Kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Lønnsjustering

Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsatte 4. desember 2014 lønnsendringer for dommere i tingrettene og lagmannsrettene med virkning fra 1. oktober 2014. Virkningen for perioden 1. oktober 2014 til 31. desember 2015 er beregnet til å utgjøre 29,6 mill. kroner. Det er ikke tatt høyde for disse utgiftene i saldert budsjett 2015. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 29,6 mill. kroner.

Markering av Høyesteretts 200-årsjubileum

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 61 post 1. Det vises til nærmere omtale under kap. 61 post 1.

Avhør av særlig sårbare vitner og fornærmede i straffesaker

Prop. 112 L (2014–2015) Endringer i straffeprosessloven (avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner) er til behandling i Stortinget. Dersom forslaget vedtas, vil lovendringen etter planen tre i kraft 2. oktober 2015.

Lovforslaget innebærer at ansvaret for avhør av barn og særlig sårbare fornærmede og vitner i straffesaker overføres fra domstolene til politiet. Det er anslått at endringene på sikt medfører en reduksjon i de årlige driftsutgiftene for domstolene på om lag 23 mill. kroner. Videre anslås statens utgifter til advokater på sikt å bli redusert med 10 mill. kroner årlig. Endringene medfører investeringsutgifter på 6 mill. kroner samt økte årlige driftsutgifter i intervallet 35 til 40 mill. kroner. Merutgiftene i politiet er i hovedsak knyttet til den forventede økningen i antall avhør.

Merutgiftene for politiet knyttet til den nye ordningen vil bli dekket innenfor Justis- og beredskapsdepartementets gjeldende budsjettrammer i 2015, herunder ved omdisponering av ressurser fra domstoler og statens utgifter til advokater. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 410 post 1 med 1 mill. kroner og bevilgningen på kap. 466 post 1 med 2 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 440 post 1. Det vises til omtale under kap. 440 post 1 og kap. 466 post 1. Øvrige merutgifter for politiet dekkes innenfor gjeldende bevilning på kap. 440 post 1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 410 post 1 med 27,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter
Sammendrag

I forbindelse med innføringen av nettoordningen for merverdiavgift ble det gjort en feil i bevilgningsforslagene i Prop. 1 S (2014–2015) på kap. 410 post 21 og kap. 440 post 23. For å rette feilen foreslås det at bevilgningen på kap. 410 post 21 reduseres med 11,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 440 post 23.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.5 Kap. 413 Jordskiftedomstolene
Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Senterpartiet er bekymret for situasjonen i jordskiftedomstolene. Innføringen av ny jordskiftelov og rettsmiddelordning krever økte ressurser, blant annet til kompetansehevende tiltak. Dette er viktig av hensyn til rask og trygg innføring av loven. Det henvises for øvrig til Domstoladministrasjonens innspill ved budsjettbehandlingen høsten 2014.

Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning med 3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

413

Jordskiftedomstolene

1

Driftsutgifter, økes med

3 000 000»

3.3.4.6 Kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

I forbindelse med innføring av nettoordningen for merverdiavgift ble det gjort en feil i vurderingen av bevilgningsbehovet på posten. For å rette opp feilen foreslås det å redusere bevilgningen med 13 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.7 Kap. 430 Kriminalomsorgen
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Det foreslås å bevilge til sammen 2 mill. kroner til et forsøksprosjekt med en mentorordning i kriminalomsorgen. Formålet er å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Ordningen skal rette seg mot unge innsatte som antas å være i faresonen for å bli radikalisert. Målgruppen vil bli tilbudt mentorer, som vil gi regelmessig oppfølging i fengsel. Det vil bli forsøkt å opprettholde oppfølgingen etter løslatelse. Ordningen er et prøveprosjekt over tre år. Prosjektet vil bli evaluert. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 1 mill. kroner. Det vises også til omtale under kap. 432 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.8 Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 430 post 1 om et forsøksprosjekt med en mentorordning i kriminalomsorgen. Det foreslås å etablere ett årsverk ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS), med ansvar for å øke kunnskapen om hva kriminalomsorgen kan gjøre for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 432 post 1 med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.9 Kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Økt beredskap i politiet

Det skjerpede trusselbildet medfører behov for økt beredskap og vakthold, blant annet på Stortinget, ved demokratiske symbolbygg og andre objekter med beskyttelsesbehov i hovedstaden. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til politiet med 38,8 mill. kroner.

Forebygge radikalisering og rekruttering av fremmedkrigere

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til lokale PST- enheter i politidistriktene med 1,2 mill. kroner for å forebygge radikalisering og rekruttering av fremmedkrigere. Forslaget gjelder etablering av fem nye stillinger med virkning fra 1. oktober 2015.

Norsk bidrag til fellesoperasjon i Middelhavet

Regjeringen har besluttet at Norge skal delta med et skip i fellesoperasjonen Triton i regi av EU-organet Frontex. Det er planlagt at et sivilt skip skal delta i operasjonen i seks måneder. Skipet vil bli bemannet av personell fra forsvaret og politiet samt et sivilt mannskap. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner for å dekke anslåtte utgifter til leie av sivilt mannskap i forbindelse med operasjonen. Der er knyttet usikkerhet til beløpet. Utgiftene til leie av selve skipet vil bli dekket innenfor gjeldende bevilgning på posten, og vil senere bli refundert av Frontex. Utgiftene til deltakelse av norsk personell fra justissektoren og forsvarssektoren dekkes innenfor gjeldende bevilgninger under Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Det foreslås også å øke det norske bidraget til Frontex med ytterligere 6 mill. kroner som følge av at Europarådet 23. april 2015 besluttet å tredoble budsjettene til operasjonene Triton og Poseidon. Det foreslås videre 10 mill. kroner til andre aktuelle tiltak for å bedre migrasjonssituasjonen ved Middelhavet, herunder forebygging av farefulle overfarter og assistanse til særlig utsatte EU-land. Samlet foreslår regjeringen å øke bevilgningen til norsk bidrag til Frontex og tiltak knyttet til migrasjonssituasjonen ved Middelhavet med 21 mill. kroner.

Pilotprosjekt for dyrepoliti

Regjeringen vil gjennomføre et pilotprosjekt som skal arbeide for å få best mulig behandling av straffesaker som gjelder overgrep mot dyr. Målet med tiltaket er å utvikle system og rutiner for behandling av dyrekrimsaker, slik at alvorlig kriminalitet mot dyr skal føre til straffesak og domfellelse. Prosjektet skal legges til Sør-Trøndelag politidistrikt. Samlet foreslås det bevilgninger på 3 mill. kroner til tiltaket i 2015, fordelt med 2 mill. kroner til politiet og 1 mill. kroner til Mattilsynet, jf. omtale under kap. 1115 post 1.

Endringer i regelverk om avhør av særlig sårbare vitner og fornærmede i straffesaker

Det vises til omtale av forslag om endringer i straffeprosessloven om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner under kap. 410 post 1 og kap. 466 post 1. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 med 3 mill. kroner mot en reduksjon av bevilgningen på kap. 410 post 1 med 1 mill. kroner og en reduksjon av bevilgningen på kap. 466 post 1 med 2 mill. kroner.

Økte utgifter mot økte refusjoner

Justis- og beredskapsdepartementet har fullmakt til å kunne overskride bevilgningen på kap. 440 post 1 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3440 post 2. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 med 26,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 3440 post 2. Det vises til nærmere omtale under kap. 3440 post 2.

Økte utgifter mot økte salgsinntekter

Justis- og beredskapsdepartementet har fullmakt til å kunne overskride bevilgningen på kap. 440 post 1 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3440 post 3. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 med 87,6 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 3440 post 3. Det vises til nærmere omtale under kap. 3440 post 3.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 med 180,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteenforeslår å øke bevilgningen til Statens barnehus med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti,foreslår i tillegg å redusere politiets driftsutgifter med til sammen 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Det vises til at dette kan skje ved å redusere bruk av konsulenttjenester med 4 mill. kroner og redusert publisering på papir med 1 mill. kroner.

Flertallet viser til at påplussingen og besparelsen i forliket under kap. 440 post 1 er like store, og støtter dermed regjeringens forslag til bevilgning på posten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er bekymret over det store antallet kvinner som blir utsatt for vold, voldtekt og seksuell trakassering. Tall fra omfangsundersøkelsen om vold og voldtekt som NKVTS kom med for over ett år siden, viste at én av ti kvinner i Norge har blitt voldtatt.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under behandlingen av statsbudsjettet for 2015 foreslo å bevilge 21,4 mill. kroner til kamp mot voldtekt, samt 4 mill. kroner til å utvikle et nasjonalt program mot seksuell trakassering.

Seksuell trakassering, voldtekt og vold mot kvinner er alvorlige samfunnsproblemer. Dette medlem ønsker et landsdekkende program mot seksuell trakassering.

Politiets kompetanse på etterforskning av voldtekt må styrkes og voldtektssaker må prioriteres høyere. Dette medlem vil derfor styrke Politiets enhet mot seksualisert vold og styrke sedelighetsavdelingene i distriktene.

Dette medlem viser for øvrig til merknader kap. 167 om å ta imot 10 000 syriske flyktninger over to år.

Dette medlem viser til at situasjonen i Middelhavet har forverret seg fra 2014 til 2015, slik det var varslet. I 2014 druknet over 3 500 mennesker i forsøket på å ta seg over havet. Flere enn 1 800 mennesker har mistet livet i båtulykker utenfor Libya hittil i år, dette er minst fem ganger så mange som den samme perioden i 2014 da 425 migranter døde.

Dette medlem viser til at Middelhavet er i dag verdens farligste grense mellom land som ikke er i krig, og situasjonen beskrives som den største humanitære krisen i vår del av verden. Gjennom EØS-avtalen og Schengen-samarbeidet er Middelhavet også Norges grense. Derfor hviler det et stort ansvar på Norge.

Dette medlem viser til at bidraget Norge nå sender er prisverdig, men svært begrenset. Italias Mare Nostrum-operasjon som ble lagt ned i november 2014 reddet over 150 000 mennesker i havsnød i over 400 redningsoperasjoner over to år. I begynnelsen av mars hadde Triton-operasjonen i Frontex-regi kun reddet 6 000 av de 19 000 menneskene som var reddet siden november. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger, António Guterres, er EUs operasjon Triton en fullstendig utilstrekkelig erstatning for Italias Mare Nostrum.

Dette medlem viser til Innst. 16 S (2014–2015) og forslag 27 fra Sosialistisk Venstreparti, og understreker at regjeringen bør initiere en omfattende internasjonal søk- og redningsaksjon for å redde mennesker i havsnød på flukt over Middelhavet. Videre må regjeringen sørge for at norske bidrag i hovedsak styrker søk og redning i fellesoperasjonene i Middelhavet.

Dette medlem mener Norge bør bidra til å styrke Schengen-landenes felles søk- og redningsoperasjoner i Middelhavet økonomisk og praktisk i større grad enn i dag.

Dette medlem foreslår som første steg at regjeringen øker kap. 440 post 1 med ytterligere 10 mill. kroner for å finansiere en ekstra båt for å bistå med søk og redning.

Dette medlem foreslår derfor en økning på 26,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 207 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

1

Driftsutgifter, økes med

207 253 000

fra kr 13 384 176 000 til kr 13 591 429 000»

Post 23 Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål
Sammendrag

Bevilgningen gjelder i hovedsak sideutgifter i forbindelse med tvangsforretninger og utgifter i forbindelse med gjeldsordningssaker. Det foreslås å øke bevilgningen med 11,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 410 post 21. Det vises til nærmere omtale under kap. 410 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 60 Tilskudd til kommuner

Regjeringen foreslår å etablere en tilskuddsordning for kommunene til lokalt arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme, med en ramme på 10 mill. kroner. Midlene vil bli tildelt konkrete prosjekter innen forebygging og bekjempelse av radikalisering og voldelig ekstremisme. Tilskuddsordningen vil bli evaluert slik at erfaringer fra prosjektene kan nedfelles og deles med andre kommuner.

Som følge av etableringen av en ny tilskuddsordning under posten foreslås det at post 60 endrer navn fra Tilskudd til kommuner til SLT-tiltak til Tilskudd til kommuner. Tilskuddsordningen vil bli forvaltet av Justis- og beredskapsdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd
Sammendrag

Ansvaret for forvaltning av tilskudd til botilbud til ofre for menneskehandel (Lauras hus) er i dag delt mellom Justis- og beredskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får ansvaret for forvaltningen av det samlede tilskuddet til formålet. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440 post 70 med 2,8 mill. kroner. Det vises til tilsvarende forslag om reduksjon i bevilgningene under kap. 765 post 75, kap. 621 post 21 og kap. 840 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Tilskudd til EUs grense- og visumfond
Sammendrag

I saldert budsjett 2015 er det bevilget 116,6 mill. kroner i tilskudd til EUs grense- og visumfond. Fondet vil erstatte Yttergrensefondet. Det er foreløpig ikke utbetalt midler til fondet i 2015. De pågående forhandlingene mellom EU og de assosierte landene tilsier at neste betaling til fondet først vil bli foretatt i 2016. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 116,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.10 Kap. 3440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
Post 2 Refusjoner
Sammendrag

Bevilgningen gjelder inntekter fra refusjoner som politiet får for politioppdrag utført for organisasjoner, lag, entreprenører og offentlige etater i samsvar med særskilt hjemmel. En del av inntektene er også knyttet til refusjon av utgifter internt i etaten. Anslaget som ligger til grunn for bevilgningen i saldert budsjett 2015, var blant annet gjort med bakgrunn i regnskapsførte inntekter fra første halvår 2014. Regnskapstall for hele 2014 og andre forventede endringer i refusjonsinntektene tilsier at bevilgningen bør økes med 26,9 mill. kroner. Justis- og beredskapsdepartementet har fullmakt til å kunne overskride bevilgningen på kap. 440 post 1 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3440, post 2 Refusjoner. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3440 post 2 med 26,9 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 440 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 3 Salgsinntekter
Sammendrag

Bevilgningen gjelder inntekter fra innbytte og salg av utskiftede kjøretøy m.m. Inntekter fra salg av spesialutstyr til politidistriktene (internfakturering), kriminalomsorgen, tollvesenet mv. utgjør den største delen av det som inntektsføres på posten. Anslaget som ligger til grunn for bevilgningen i saldert budsjett 2015, er gjort med bakgrunn i regnskapsførte inntekter fra første halvår 2014. Regnskapstall for hele 2014 tilsier at bevilgningen på posten bør økes med 87,6 mill. kroner. Justis- og beredskapsdepartementet har fullmakt til å kunne overskride bevilgningen på kap. 440 post 1 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3440 post 3 Salgsinntekter. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3440 post 3 med 87,6 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 440 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.11 Kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Tilleggslokaler PST og flere stillinger til arbeidet med fremmedkrigere

Norge har i over ett år hatt et skjerpet trusselbilde. Radikalisering, økt innslag av fremmedkrigere i norske miljøer og økende polarisering mellom ekstreme miljøer påvirker situasjonen i landet. Stadig flere personer har dratt fra Norge til Syria og Irak for å delta i kamper som fremmedkrigere. Regjeringen foreslår 13,6 mill. kroner til etablering av til sammen 30 nye stillinger til PST til arbeid med fremmedkrigere.

PST har som følge av bemanningsøkning og etablering av operasjonssenter behov for tilleggslokaler. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til PST med 63,5 mill. kroner til nye tilleggslokaler. Tilleggslokaler vil medføre merutgifter i påfølgende år. Regjeringen foreslår derfor en fullmakt for at PST kan pådra staten forpliktelser knyttet til tilleggslokalene fra 2016 utover gitt bevilgning.

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2015 kan inngå avtale om leie og kjøp av tjenester (drift/forvaltning) knyttet til tilleggslokaler for PST tilsvarende årlige utgifter på inntil 38 mill. kroner utover gitt bevilgning på kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste, post 1 Driftsutgifter, jf. forslag til romertallsvedtak.

Økte utgifter mot økte refusjoner

Justis- og beredskapsdepartementet har fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 444 post 1 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3444 post 2. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 444 post 1 med 8 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 3444 post 2. Det vises til nærmere omtale under kap. 3444 post 2.

Nettoordningen for merverdiavgift

I forbindelse med innføring av nettoordningen for merverdiavgift i staten ble bevilgningen redusert med 26,5 mill. kroner i bevilgningsforslaget i Prop. 1 S (2014–2015). På bakgrunn av en feil i beregningen av uttrekk av merverdiavgift fra posten foreslås det å øke bevilgningen med 7,5 mill. kroner.

Uttak av kvoteflyktninger

Ved Stortingets behandling av budsjettet for 2015 ble det besluttet å øke mottaket av kvoteflyktninger fra Syria med 500, sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2014–2015).

Det økte uttaket av kvoteflyktninger medfører økte utgifter for PST på 0,5 mill. kroner. Disse merutgiftene er imidlertid ikke hensyntatt i bevilgningen til PST i saldert budsjett 2015. Det foreslås at bevilgningen økes med 0,5 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 444 post 1 med 77,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og III Justis- og beredskapsdepartementet.

3.3.4.12 Kap. 3444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Post 2 Refusjoner
Sammendrag

Bevilgningen gjelder inntekter som Politiets sikkerhetstjeneste får refundert for enkeltoppdrag og særskilt bistand til Utenriksdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet har fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 444 post 1 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3444 post 2. Anslaget som ligger til grunn for bevilgningen i saldert budsjett 2015, var blant annet gjort med bakgrunn i regnskapsførte inntekter fra første halvår 2014. Regnskapstall for hele 2014 og andre forventede endringer i refusjonsinntektene tilsier at bevilgningen bør reduseres med 8 mill. kroner. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 3444 post 2 med 8 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 444 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.13 Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Post 70 Overføringer til private

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen til Rygge beredskapssenter med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

70

Overføringer til private, økes med

2 000 000

fra kr 13 280 000 til kr 15 280 000»

3.3.4.14 Kap. 454 Redningshelikoptertjenesten
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

I forbindelse med innføring av nettoordningen for merverdiavgift i staten ble bevilgningen på posten foreslått redusert med 150,7 mill. kroner i Prop. 1 S (2014–2015). På bakgrunn av en ny vurdering av uttrekket av merverdiavgift foreslås det å redusere bevilgningen med ytterligere 7,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.15 Kap. 456 Direktoratet for nødkommunikasjon
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Utbyggingen av Nødnett pågår. Prosjektet gjennomføres innenfor de rammer Stortinget har fastsatt. Målsettingen er at nettet skal være bygd ut i hele landet innen utgangen av 2015. Bevilgningen til drift av Nødnett foreslås redusert som følge av endrede investeringsmilepæler og forventede refusjoner som reduserer driftsutgiftene i 2015. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 456 post 1 med 90 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.16 Kap. 3456 Direktoratet for nødkommunikasjon
Post 1 Brukerbetaling
Sammendrag

Oppdaterte prognoser viser lavere brukerinntekter til Nødnett enn tidligere antatt. Det er forventet at brukerne tar i bruk nettet noe senere enn planlagt. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 3456 post 1 med 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.17 Kap. 460 Spesialenheten for politisaker
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2014 ble bevilgningen på posten økt med 17,8 mill. kroner til ekstraordinære merutgifter knyttet til en pågående etterforskning av en sak om grov korrupsjon. På tidspunktet Prop. 1 S (2014–2015) ble lagt fram for Stortinget var det ikke forventet behov for økte bevilgninger til formålet i 2015. Etterforskningen har vært omfattende og tatt lengre tid enn forventet. Både Kripos, Økokrim og politiet har avgitt personell til etterforskningen. De ekstraordinære merutgiftene til Spesialenheten for politisaker er beregnet til 6,4 mill. kroner og omfatter overtid, reisekostnader og avgitt personell fra politiet. For å dekke deler av merutgiftene foreslås det å øke bevilgningen med 4,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.18 Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Nettoordningen for merverdiavgift

Ved innføring av nettoordningen for merverdiavgift ble det ved en feil trukket ut for lite merverdiavgift fra posten. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 466 post 1 med 200 mill. kroner for å rette opp feilen.

Endringer i straffeprosessloven om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner

Det vises til omtale av forslag om endringer i straffeprosessloven om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner under kap. 440 post 1 og kap. 410 post 1. Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 440 post 1.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 466 post 1 redusert med 202 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.19 Kap. 467 Norsk Lovtidend
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Bevilgningen på posten dekker utgifter til bearbeiding av manuskripter og arbeidet med den elektroniske utgaven av Norsk Lovtidend. Bevilgningsanslaget tar utgangspunkt i antall produserte sider i foregående år og lønnsstatistikk for heltidsansatte i staten. På bakgrunn av oppdaterte prognoser foreslås det å øke bevilgningen på kap. 467 post 1 med 1,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.20 Kap. 469 Vergemålsordningen
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

I forbindelse med innføring av nettoordningen for merverdiavgift i staten ble bevilgningen på posten redusert med 19,5 mill. kroner. På bakgrunn av en ny vurdering av uttrekket av merverdiavgift foreslås det å øke bevilgningen på kap. 469 post 1 med 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter
Sammendrag

I forbindelse med innføring av nettoordningen for merverdiavgift i staten ble bevilgningen på posten redusert med 2,3 mill. kroner. På bakgrunn av feil i beregningen av uttrekket foreslås det å øke bevilgningen med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.21 Kap. 470 Fri rettshjelp
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

I Prop. 1 S (2014–2015) for Justis- og beredskapsdepartementet ble det foreslått at bevilgningene på kap. 470 postene 1, 70 og 71 skulle slås sammen. I forbindelse med innføring av nettoordningen for merverdiavgift ble det trukket ut for lite merverdiavgift. For å rette opp feilen foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 470 post 1 med 102 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak
Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,2 mill. kroner til å opprette en ny tilskuddsordning for frivillige organisasjoner med formål å ivareta lengeværende barns interesser ved retur, gjennom å gi informasjon og eventuelt yte juridisk bistand i forbindelse med retur og behandling av omgjøringsanmodning i Utlendingsnemnda. Ordningen skal også omfatte bistand til barn uttransportert i perioden 1. juli 2014 til 18. mars 2015. Utgiftene til ordningen ventes å bli 0,5 mill. kroner i 2015, hvorav 0,3 mill. kroner dekkes innenfor uendret bevilgning på posten. Tilskuddsordningen skal forvaltes av Statens sivilrettsforvaltning. Regelverk og søknadsfrist for tilskuddsordningen vil bli lagt ut på nettsidene til Justis- og beredskapsdepartementet og Statens sivilrettsforvaltning.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.22 Kap. 472 Voldsoffererstatning og rådgivning for kriminalitetsofre
Post 70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning
Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til erstatning i saker etter voldsoffererstatningsloven. Oppdaterte prognoser for forventet antall behandlede saker i 2015 og gjennomsnittlig utbetaling i sakene tilsier at utgiftene vil bli lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2015. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 472 post 70 med 65 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.23 Kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Ved en feil ble det i Prop. 1 S (2014–2015) foreslått en fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 473 post 21 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3473 post 1. Riktig utgiftspost skal være post 1, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II Justis- og beredskapsdepartementet.

3.3.4.24 Kap. 474 Konfliktråd
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Sekretariatet for konfliktrådene utførte tidligere IKT-tjenester for Statens sivilrettsforvaltning. Denne ordningen har opphørt og inntektene har derfor bortfalt. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 474 post 1 med 2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 3474 post 2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.25 Kap. 3474 Konfliktråd
Post 2 Refusjoner
Sammendrag

Inntektene på posten er refusjoner som skal dekke konfliktrådenes utgifter i forbindelse med kurs og konferanser. Sekretariatet for konfliktrådene utførte tidligere IKT-tjenester for Statens sivilrettsforvaltning. Denne ordningen har opphørt og inntektene har derfor bortfalt. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 3474 post 2 med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.26 Kap. 475 Bobehandling
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder statens ansvar for utgifter til konkursbehandling i tilfeller hvor boet eller den som begjærer konkurs (rekvirenten) ikke dekker utgiftene.

I forbindelse med innføring av nøytral merverdiavgift i staten ble bevilgningen på posten ved en feil redusert med 11 mill. kroner i budsjettet for 2015. Videre tilsier oppdaterte prognoser for forbruket på posten at utgiftene vil bli 3 mill. kroner lavere enn tidligere antatt. Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 475 post 1 med 8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.27 Kap. 480 Svalbardbudsjettet
Post 50 Tilskudd
Sammendrag
Gratis kjernetid i barnehage på Svalbard

Fra 1. august 2015 skal det innføres gratis kjernetid i barnehage for alle 4- og 5-åringer i familier med inntekt under en grense fastsatt av Stortinget. Kunnskapsdepartementet er ansvarlig for ordningen, mens midlene til ordningen i statsbudsjettet for 2015 er bevilget over Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 480 post 50 med 30 000 kroner. Det vises til forslag om tilsvarende reduksjon på kap. 821 post 62.

Redusert foreldrebetaling i barnehage

Fra 1. mai 2015 er det innført et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage. Foreldrebetalingen for første barn skal maksimalt utgjøre 6 pst. av husholdningens samlede skattepliktige kapital- og personinntekt, med maksimalprisen som øvre grense. For å lette innføringen av ordningen for barnehagene på Svalbard foreslås det å øke bevilgningen med en engangssum på 20 000 kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 480 post 50 økt med 50 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.28 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Prognosen for antall innkomne utvisningssaker til Utlendingsdirektoratet (UDI) har økt fra 9 200 saker lagt til grunn i saldert budsjett til 11 350 saker. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på kap. 490 post 1 med 11,3 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet.

Det foreslås videre en tilleggsbevilgning på 5,6 mill. kroner til UDI for å håndtere tilpasningsbehov i samhandlingsløsninger, som følge av innføringen av nye løsninger for elektronisk dialog med arbeidsgiver (EDAG) og sikker digital post. Utgiftsøkningen motsvares delvis av forslag om å redusere bevilgningen på kap. 491 post 1 med 2 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 490 post 1 med 16,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen til driftsmidler UDI for raskere saksbehandling i forbindelse med familiegjenforening, med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 21,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

490

Utlendingsdirektoratet

1

Driftsutgifter, økes med

21 900 000

fra kr 850 509 000 til kr 872 409 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at UDI har opparbeidet seg et stort antall restanser i flere typer av saker. Disse medlemmer understreker at økningen i ventetiden er belastende for publikum og bidrar til å vanskeliggjøre integrering. I Finansdepartementets svar på finanskomiteens spørsmål går det fram at etterslepet skyldes for få saksbehandlere.

Målet for behandling av familiegjenforeningssaker er at 80 pst. av sakene skal behandles innen 6 måneder. Ingen saker skal bli eldre enn 12 måneder, med mindre det foreligger særskilte grunner ifølge UDI. For 2014 oppgir UDI i sin virksomhetsrapport at 61 prosent av sakene er behandlet innen 6 måneder. 89 prosent er behandlet innen 12 måneder, mens 11 prosent av sakene har saksbehandlingstid på 12 måneder eller mer. Disse medlemmer mener at den manglende måloppnåelsen i 2014 i stor grad er en konsekvens av budsjettsituasjonen.

Disse medlemmer registrerer at Justisdepartementet mener det er behov for 280 flere saksbehandlere for å få saksbehandlingstiden ned i snitt på seks måneder.

Disse medlemmer viser for øvrig til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2015, hvor det foreslås bevilget 10 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet i UDI.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til driftsmidler UDI for raskere saksbehandling for familiegjenforening, med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 2 mill. kroner til et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA) i Trondheim.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 23,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

490

Utlendingsdirektoratet

1

Driftsutgifter, økes med

23 900 000

fra kr 850 509 000 til kr 874 409 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er bekymret over at saksbehandlingstiden i Utlendingsdirektoratet gjennom 2014 og 2015 har steget. For enkelte sakstyper har økningen i behandlingstid vært betydelig. Særlig har ventetiden for å komme på asylintervju steget, i likhet med saksbehandlingstiden for søknader vedrørende familieinnvandring.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under behandlingen av statsbudsjettet for 2015 foreslo å øke bevilgningene til saksbehandling i UDI med 20 mill. kroner.

Dette medlem er glad for at regjeringen i fremlegget til revidert budsjett har foreslått å øke bevilgningene til saksbehandling i UDI med 11,3 mill. kroner. Dette medlem mener, i motsetning til regjeringen, at tilleggsbevilgningene bør brukes til saker vedrørende familieinnvandring, og til å få ned ventetiden for asylintervju.

Dette medlem viser til at det som følge av forhandlinger mellom regjeringen og støttepartiene nå er flertall for en økning på 5 mill. kroner, slik at den samlede tilleggsbevilgningen til UDIs saksbehandling i revidert budsjett blir 16,3 mill. kroner. De 5 mill. kronene skal ifølge avtalen mellom flertallspartiene brukes til raskere behandling av familieinnvandringssaker.

Dette medlem mener det er bra at det er oppnådd enighet om å bevilge mer penger til behandling av familieinnvandringssaker. Dette medlem mener likevel at etterslepet i utlendingsforvaltningen har blitt så stort at det er påkrevd med en større økning for å få saksbehandlingstidene ned til et akseptabelt nivå. Dette medlem foreslår derfor ytterligere fem millioner kroner til saksbehandling i UDI, slik at den samlede økningen blir på 21,3 mill. kroner. Av dette foreslås 10 mill. kroner øremerket til raskere behandling av søknader om familieinnvandring, og 5 mill. kroner øremerket til raskere gjennomføring av asylintervju.

Dette medlem viser for øvrig til merknader i kapittel 167 om å ta imot 10 000 syriske flyktninger over to år.

Dette medlem foreslår derfor en økning på 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 47 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

490

Utlendingsdirektoratet

1

Driftsutgifter, økes med

46 900 000

fra kr 850 509 000 til kr 897 409 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak
Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder statens utgifter til drift av asylmottak. I saldert budsjett 2015 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig belegg i mottak på 13 630 beboere, hvorav 310 i mottak for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Oppdaterte prognoser viser at det kan ventes et belegg i mottak på om lag 14 090 beboere, hvorav 490 enslige mindreårige mellom 15 og 18 år. Økningen i belegg skyldes i hovedsak nedjustert anslag for bosetting fra mottak sammenliknet med forutsetningene i saldert budsjett. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 490 post 21 med 113 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak
Sammendrag

Vertskommunetilskuddet skal dekke kommunenes utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av mottak i kommunen. Til tross for at oppdaterte prognoser tilsier et noe høyere gjennomsnittlig belegg i mottak, anslås det et redusert bevilgningsbehov på kap. 490 post 60. Dette skyldes blant annet en nedgang i antall kommuner med asylmottak, reduksjon i antall barnehageplasser stilt til disposisjon for barn i mottak og lavere antall alternative mottaksplasseringer (AMOT). Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 490 post 60 med 7,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Stønader til beboere i asylmottak
Sammendrag

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til økonomiske ytelser til beboere i asylmottak. Oppdaterte prognoser tilsier flere beboere i mottak enn lagt til grunn i saldert budsjett 2015, jf. omtale under kap. 490 post 21. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 490 post 70 med 13,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 821 post 60

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kap. 167 om å ta imot 10 000 syriske flyktninger over to år. Dette medlem foreslår derfor en økning på 18,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 18,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

490

Utlendingsdirektoratet

73

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 821 post 60, økes med

18 500 000

fra kr 14 407 000 til kr 32 907 000»

Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres
Sammendrag

Bevilgningen gjelder reiseutgifter for overføringsflyktninger og for flyktninger som vender tilbake til hjemlandet. Reiseutgiftene forventes å bli høyere enn prognosen som lå til grunn for saldert budsjett 2015, blant annet på grunn av at flere overføringsflyktninger forventes å ankomme Norge. Det foreslås å øke bevilgningen med 6,3 mill. kroner.

Regjeringen legger opp til å innføre en bestemmelse i utlendingsregelverket som innebærer at barn som er uttransportert mellom 1. juli 2014 og 18. mars 2015, som har oppholdt seg i Norge i mer enn fire år og som ikke har fått sin sak prøvd etter utlendingsforskriften§ 8-5 etter 8. desember 2014, ved fremsettelse av omgjøringsanmodning fra utlandet skal få sine saker om opphold behandlet på nytt etter utlendingsloven § 38 og utlendingsforskriften § 8-5. Ordningen skal etter planen tre i kraft i juni 2015. Det foreslås i denne forbindelse å utvide formålet med bevilgningen på kap. 490 post 75 til også å gjelde reiseutgifter for retur til Norge, for barn og deres familiemedlemmer som gis oppholdstillatelse etter denne ordningen. Det er usikkert hvor mange som vil få opphold på denne bakgrunn og hva eventuelle reiseutgifter for familiene vil bli i 2015. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 490 post 75 med 450 000 kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 490 post 75 med 6,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i kap. 167 om å ta imot 10 000 syriske flyktninger over to år. Dette medlem foreslår derfor en økning på 15,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 22 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

490

Utlendingsdirektoratet

75

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres, økes med

22 187 000

fra kr 14 302 000 til kr 36 489 000»

3.3.4.29 Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet
Post 3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter
Sammendrag

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter). Inntektene på kap. 3490 post 3 motsvares av utgifter under Utenriksdepartementet, jf. omtale under kap. 167 post 21. På bakgrunn av oppdaterte prognoser foreslås det å øke bevilgningen på kap. 3490 post 3 med 6,6 mill. kroner, jf. omtale under kap. 490 post 75.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kap. 167 om å ta imot 10 000 syriske flyktninger over to år.

Dette medlem foreslår derfor en økning på 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 22 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

3490

Utlendingsdirektoratet

3

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter, økes med

21 805 000

fra kr 15 584 000 til kr 37 389 000»

Post 4 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter
Sammendrag

Inntektene på kap. 3490 post 4 motsvares av utgifter på kap. 167 post 21 under Utenriksdepartementet. På bakgrunn av endringer i utgiftsanslag under kap. 490 postene 21, 60 og 70 foreslås det å øke bevilgningen på kap. 3490 post 4 med 132,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 6 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kap. 167 om å ta imot 10 000 syriske flyktninger over to år.

Dette medlem foreslår derfor en økning på 18,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 18,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

3490

Utlendingsdirektoratet

6

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter, økes med

18 500 000

fra kr 14 407 000 til kr 32 907 000»

3.3.4.30 Kap. 491 Utlendingsnemnda
Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21
Sammendrag

Prognosen for innkomne saker til Utlendingsnemnda (UNE) er nedjustert. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 491 post 1 med 2 mill. kroner som delvis inndekking for økte utgifter under kap. 490 post 1, jf. omtale ovenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Andre saker

Vergemålsreformen

Sammendrag

I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2015 hadde kommunal- og forvaltningskomiteen følgende merknad i Innst. 16 S (2014–2015):

«Flertallet ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett gi Stortinget tilbakemelding for hvordan arbeidet med vergemål hos Fylkesmannen nå står med hensyn til restanser, behandlingstid, kapasitet og opplæring av verger.»

Vergemålsområdet omfatter i dag over 60 000 vergemålsaker og forvaltning av 17,6 mrd. kroner. Samtidig med gjennomføringen av vergemålsreformen ble det utviklet og implementert ny saksbehandlingsløsning for lokal og sentral vergemålsmyndighet. Dataløsningen viste seg å være mangelfull, noe som medførte økte restanser og en vanskelig arbeidssituasjon for saksbehandlerne i fylkesmannsembetene.

Restansene lå ved utgangen av mars 2015 på et noe lavere nivå enn samme tidspunkt året før. Det har også vært en reduksjon i restansene de første månedene av 2015. Det er variasjoner i restanser mellom de enkelte fylkesmannsembetene og i type aktiviteter. Kapasitetsutfordringene hos fylkesmennene er imidlertid fortsatt store blant annet på grunn av svakheter ved vergemålsapplikasjonen. Flere fylkesmannsembeter melder også om mange henvendelser til embetene som gjelder vergemål. Departementet følger situasjonen nøye, blant annet gjennom fylkesmennenes tertialvise rapportering. Ved flere anledninger de senere årene er det gitt økte bevilgninger til embetene for å bedre oppfølgingen av reformen.

Justis- og beredskapsdepartementet arbeider tett med vergemålsmyndigheten for at målene med vergemålsreformen skal innfris. Fylkesmennene organiserer opplæring av verger forskjellig. De fleste embeter gjennomfører regelmessige samlinger for faste og/eller alminnelige verger, og flere embeter har rutiner for individuelle samtaler med alle nye verger. Vergene har også tilgang på e-læringsprogram og informasjonsmateriell gjennom vergemålsportalen www.vergemal.no.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.3.5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

3.3.5.1 Kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Posten dekker i hovedsak lønn, husleie og andre faste driftsutgifter i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Som følge av overføring av oppgaver fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Direktoratet for byggkvalitet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 360 000 kroner mot en tilsvarende økning av kap. 587 Direktorat for byggkvalitet post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 587 post 1.

Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 9,8 mill. kroner til å oppgradere og modernisere IKT-løsningen for de departementene som er på felles plattform. Utgiftene foreslås delt mellom de berørte departementene og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,2 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, jf. nærmere omtale under kap. 510 post 45.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,56 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Sammendrag
Overføring til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Ved behandling av Prop. 1 S (2014–2015) ba flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen om at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 som et engangstiltak skal overføres 5 mill. kroner fra posten til kap. 587 Barne- og ungdomstiltak under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet for å støtte organisasjoner som arbeider for å forhindre marginalisering og skape gode oppvekstvilkår og trygge lokalsamfunn, jf. Innst. 16 S (2014–2015). På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 857 post 71 under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, jf. omtale under kap. 857 post 71.

Mulighetsstudie og konseptvalgutredning av ny IKT-løsning

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 510 post 1.

Tilskudd til forvaltningsutvikling og samordning av IKT-politikken

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 541 IKT-politikk, ny post 70 Tilskudd til forvaltningsutvikling og samordning av IKT-politikken, jf. omtale under kap. 541, ny post 70.

Ferdigstille modernisering av Datatilsynets IKT-arkitektur

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 545 Datatilsynet post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 545 post 1.

Administrasjon av Merkur-programmet

Det foreslås å øke bevilgningen posten med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, jf. omtale under kap. 552 post 72.

Styrke dialogen og ivareta interesser ifm. næringsutvikling i nord

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 560 Sametinget post 50 Sametinget, jf. omtale under kap. 560 post 50.

Sikringstiltak for Det Mosaiske Trossamfund

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 0,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 567 Nasjonale minoriteter, post 72 Det Mosaiske Trossamfund, jf. omtale under kap. 567 post 72.

Medlemskontingent International Hydrographic Organization

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 99 000 kroner mot en tilsvarende økning på kap. 590 Planlegging og byutvikling, post 71 Internasjonale organisasjoner, jf. omtale under kap. 590 post 71.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen foreslår å redusere bevilgningen til Klart språk i staten, tidstyvarbeidet, og program for bedre styring og ledelse, med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteen vil i tillegg foreslå å redusere spesielle driftsutgifter, som følge av forsinkelse i digitaliseringsprogrammet, med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt foreslår komiteen å redusere bevilgningen på posten med 4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 5,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

500

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med

5 499 000

fra kr 109 860 000 til kr 104 361 000»

3.3.5.1.1 Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Mulighetsstudie og konseptvalgutredning av ny IKT-løsning

I budsjettet for 2015 er det bevilget 10 mill. kroner til de høyest prioriterte tiltakene for å forbedre dagens IKT-løsning samt dekning av kostnadene til vurdering av framtidige alternativer for de 11 departementene på felles IKT-plattform. Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal benytte deler av bevilgningen til å gjennomføre en mulighetsstudie av dagens IKT-løsning for departementene på felles plattform, samt til en konseptvalgutredning for å vurdere framtidig IKT-løsning for alle departementene og Statsministerens kontor.

For å dekke utgiftene til mulighetsstudien og konseptvalgutredningen over departementets budsjettkapittel foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 510 post 1 med 5 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 500 post 21.

Utbedring av eksisterende felles IKT-løsning

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 2,3 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, jf. nærmere omtale under post 45.

Nettoordningen for merverdiavgift

I forbindelse med innføring av nettoordningen for merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer i 2015 ble bevilgningen til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) nedjustert med utgangspunkt i regnskapstall for 2013. Som følge av hendelsene 22. juli 2011 var 2013 et spesielt år for DSS med stort omfang av hasteoppgaver, blant annet økt vakthold. I 2013 ble det derfor kjøpt tjenester i et større omfang enn normalt. Uttrekket knyttet til innføring av ordningen, som ble basert på regnskapstall for 2013, ble derfor for høyt. På dette grunnlaget foreslås det at kap. 510 post 1 økes med 27,2 mill. kroner.

Elektroniske sikringsanlegg og sperresystemer

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 510 post 1 med 8 mill. kroner mot tilsvarende bevilgning på kap. 510, ny post 46, jf. omtale under ny post 46.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 11,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 23 (Ny) 22. juli-senteret
Sammendrag

Regjeringens konseptvalg for nytt regjeringskvartal innebærer blant annet at Høyblokka og den åpne plassen mot Akersgata skal bevares. I planleggings- og byggeperioden på opp mot 10 år ønsker Kommunal- og moderniseringsdepartementet at området skal framstå som åpent og inviterende. Det skal være tilgang på god informasjon til besøkende og brukere av området om hva som skjer i regjeringskvartalet i perioden fram til nytt regjeringskvartal tas i bruk. Regjeringen vil derfor etablere et informasjonssenter om 22. juli.

Departementet har inngått avtale med minnestedsforskningsmiljøet ved NTNU i Trondheim om utvikling av utstillingen i informasjonssenteret og utvikling av en nettressurs til bruk i undervisning på ungdomstrinnet i forbindelse med besøk i informasjonssenteret. Utstillingen vil utvikles i dialog med Nasjonal støttegruppe og AUF. Informasjonssenteret skal formidle en nøytral og objektiv framstilling av hendelsene 22. juli 2011. I tillegg skal det være informasjon om planleggings- og byggeprosessen for nytt regjeringskvartal.

I 2015 er det behov for 10,5 mill. kroner til etablering og drift av informasjonssenteret, hvorav 8 mill. kroner er knyttet til etableringen av senteret og 2,5 mill. kroner til drift. For raskt kunne inngå avtale med NTNU og få informasjonssenteret på plass til 22. juli 2015 har Kommunal- og moderniseringsdepartementet finansiert 5 mill. kroner til prosjektet innenfor bevilgningen på kap. 500 post 21.

Det foreslås å bevilge 5,5 mill. kroner på kap. 510, ny post 23, 22. juli-senteret.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Sammendrag

Det er behov for å utbedre dagens felles IKT-løsning som benyttes av 11 departementer og som driftes av Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bedt konsulentselskapet Devoteam AS om å utrede enkelte spørsmål når det gjelder IKT-løsningen. Rapporten fra Devoteam oppsummerer bl.a. med at det i løpet av 2015 er behov for å oppgradere lagringsløsningen. I dag ivaretar ikke denne departementenes lagringsbehov på en tilfredsstillende måte.

Utgiftene til ny lagringsløsning for de 11 departementene på felles plattform anslås til 9,8 mill. kroner, hvorav 7,5 mill. kroner foreslås dekket av tjenestebrukere og 2,3 mill. kroner dekkes innenfor DSS sine rammer.

På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på kap. 510 post 45 med 9,8 mill. kroner. Det foreslås en reduksjon av bevilgningen på kap. 510 post 1 på 2,3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 510 post 1. I tillegg foreslås det overført til sammen 7,5 mill. kroner fra berørte departementers budsjettkapitler.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 46 (Ny) Sikringsanlegg og sperresystemer i regjeringsbyggene, kan overføres
Sammendrag

Etter 22. juli 2011 ble det anskaffet og satt i drift et stort antall sperresystemer og elektroniske sikringsanlegg uten at det ble medregnet kostnader for drift og vedlikehold. Etterslepet av vedlikehold på eksisterende systemer er økende. Sperresystemene viser tegn på manglende vedlikehold og enkelte komponenter må skiftes ut. De elektroniske sikringsanleggene var ikke dimensjonert eller strukturert for å ivareta de utvidelser som ble foretatt i etterkant av 22. juli 2011.

Det foreslås å bevilge 8 mill. kroner på ny post 46 mot tilsvarende reduksjon av kap. 510 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.5.2 Kap. 3510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
Post 2 Ymse inntekter
Sammendrag

På posten føres bl.a. inntekter fra betaling for standard- og tilleggsytelser til Stortinget, Regjeringsadvokaten, Høyesterett og driftsinntekter for Statens servicesenter i Engerdal.

Fra 1. januar er det innført en ordning med nettoføring av merverdiavgift i ordinære statlige forvaltningsorganer, som bl.a. innebærer en reduksjon av både utgifts- og inntektsbevilgningene for virksomhetene som er omfattet av ordningen.

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon har en forholdsvis stor andel brukerbetaling. Merverdiavgift skal ikke inngå i viderefakturerte beløp når betaling for en vare eller tjeneste deles mellom virksomheter som er omfattet av ordningen. Dette ble det ved en feil ikke tatt hensyn til ved budsjetteringen av inntektene som føres over kap. 3510 post 2 og post 3 i saldert budsjett 2015.

På bakgrunn av dette foreslås det at bevilgningen på kap. 3510 post 2 reduseres med 0,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 3 Brukerbetaling for tilleggstjenester fra departementene
Sammendrag

På posten føres brukerbetaling for tilleggsytelser til statsministerens kontor og departementene. Det foreslås at inntekten på posten reduseres med 10,8 mill. kroner i 2015. Det vises til nærmere omtale under post 2 ovenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.5.3 Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres
Sammendrag

Bevilgningen dekker midler til videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å starte opp. Det vil påløpe kostnader til å rette opp feil og mangler på det nye informatikkbygget (IFI II) ved Universitetet i Oslo. Bevilgningen foreslås derfor økt med 40 mill. kroner. Det pågår prosess overfor entreprenør med sikte på å få dekket kostnadene som skyldes feil og mangler.

Urbygningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Stortinget vedtok å restaurere Urbygningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, jf. Prop. 1 S (2012–2013) for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Innst. 16 S (2012–2013). Gjeldende kostnadsramme er 383,3 mill. kroner (prisnivå per november 2015). Det vil ikke være mulig å gjennomføre rehabiliteringen av Urbygningen innenfor vedtatt kostnadsramme. Kostnadsøkningen skyldes at byggets konstruksjon er annerledes enn antatt og at byggets tilstand på flere områder er dårligere enn forutsatt. Det er blant annet avdekket dårlig fundamentering av kjeller og svakheter i takkonstruksjon. Det foreslås derfor at kostnadsrammen økes til 470 mill. kroner (prisnivå per 1. november 2015), jf. forslag til romertallsvedtak. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i nysalderingen dersom det er behov for å øke bevilgningen til rehabiliteringsprosjektet i 2015.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og IV Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

3.3.5.4 Kap. 2445 Statsbygg
Post 24 Driftsresultat
Sammendrag
Konsekvenser av å innføre nye statlige regnskapsstandarder

Statsbygg innførte nye statlige regnskapsstandarder fra 1. januar 2015. Innføringen medfører blant annet mer korrekte avskrivninger ved at bygningskropp og tekniske anlegg gis ulik avskrivningstid, basert på bygningskomponentenes forventede levealder. Før innføringen ble bygg i sin helhet avskrevet over 60 år, mens komponenter med kortere levetid nå avskrives over 30 år. Dette er beregnet å medføre 164 mill. kroner i høyere avskrivninger i 2015 på underpost 24.3 Avskrivninger. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på post 24 Driftsresultat med 164 mill. kroner. Ettersom resultatkravet til Statsbygg framkommer som en negativ bevilgning, betyr dette at Statsbyggs driftsresultat blir 164 mill. kroner lavere. Utgiftsøkningen på underpost 24.3 motsvares av en tilsvarende inntektsøkning på Finansdepartementets kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift, post 30 Avskrivninger, jf. omtale under kap. 5491 post 30.

Nedskrivning av Statsbyggs balanse

Byggene i regjeringskvartalet er nedskrevet i Statsbyggs balanse i to omganger, senest i 2014, jf. Prop. 27 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet 2014 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Innst. 106 S (2014–2015). Som følge av nedskrivningen og lavere driftskostnader foreslås det å redusere bevilgningen på post 24 Driftsresultat med 18,2 mill. kroner slik at Statsbyggs driftsresultat blir 18,2 mill. kroner høyere.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på post 24 Driftsresultat med 145,8 mill. kroner. Dette innebærer en tilsvarende reduksjon av resultatkravet til Statsbygg.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres
Sammendrag
Nytt regjeringskvartal

I saldert budsjett 2015 er det bevilget 55 mill. kroner til arbeidet med planprogram, reguleringsplan, rom- og funksjonsprogram og tilrettelegging for eiendomserverv. Framdriften i planfasen for nytt regjeringskvartal gir behov for ytterligere 17 mill. kroner i år. Økningen skyldes at timeanslaget for plankonsulentene er oppjustert, og at kostnadene ved sikkerhetsfaglige vurderinger er høyere enn tidligere lagt til grunn. Arbeidet pågår ut 2016. Det forslås å øke bevilgningen til formålet med 17 mill. kroner.

Helse- og sosialfagbygg ved Høgskolen i Sør-Trøndelag

Det foreslås 5 mill. kroner til prosjektering av helse- og sosialfagbygg ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Samlet prosjekteringskostnad anslås til om lag 25 mill. kroner.

Bevilgningen på posten foreslås samlet økt med 22 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår en bevilgning på 20 mill. kroner til oppstart av Arkiv på Tynset i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 42 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2445

Statsbygg

30

Prosjektering av bygg, kan overføres, økes med

42 000 000

fra kr 155 400 000 til kr 197 400 000»

Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til arkivbygget på Tynset, som skal inneholde fellesdepot for Arkivverket og Norsk Helsearkiv, noe regjeringen har trenert.

Dette medlemforeslår derfor en økning på 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2445

Statsbygg

31

Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, økes med

5 000 000

fra kr 49 000 000 til kr 54 000 000»

Post 32 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres
Sammendrag

Bevilgningen gjelder midler til prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter på oppdrag fra departementene. Bevilgningen foreslås økt med 25 mill. kroner til oppstart av Framsenteret i Tromsø. Prosjektet har en kostnadsramme på 499,8 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale under Klima- og miljødepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres
Sammendrag

Bevilgningen dekker videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å starte opp. Med bakgrunn i ny vurdering av likviditetsbehovet foreslås posten redusert med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 34 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres
Sammendrag

Bevilgningen dekker videreføring av kurantprosjekter som er startet opp i tidligere budsjetterminer. Kurantprosjekter er statlige byggeprosjekter der leietakeren forplikter seg til å dekke husleieutgiftene innenfor sine økonomiske rammer. Etterspørsel etter denne typen prosjekter er større enn forutsatt og det foreslås å øke bevilgningen med 200 mill. kroner. Forslaget omfatter Arendal politistasjon, nytt hybelbygg ved Høgskolen i Hedmark, Evenstad og utvidelse av Kongsvinger trafikkstasjon.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår å bevilge 4 mill. kroner til Naturhistorisk museum i Bergen.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 204 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2445

Statsbygg

34

Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres, økes med

204 000 000

fra kr 450 000 000 til kr 654 000 000»

3.3.5.5 Kap. 541 IKT-politikk
Post 22 Samordning av IKT-politikken, kan overføres
Sammendrag

Bevilgningen skal benyttes til politikkutvikling samt tverrsektorielle tiltak innenfor IKT-politikken. Bevilgningen foreslås redusert med 0,25 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 541, ny post 70 Tilskudd til forvaltningsutvikling og samordning av IKT-politikken, jf. omtale under kap. 541, ny post 70. Bevilgningen foreslås videre redusert med 0,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 545 Datatilsynet post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 545 post 1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 1,15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 (Ny) Tilskudd til forvaltningsutvikling og samordning av IKT-politikken
Sammendrag

Det foreslås å opprette en ny post 70 som skal benyttes til tilskudd til forvaltningsutvikling og samordning av IKT-politikken.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sikte på å gi tilskudd på 250 000 kroner til Nasjonalt program for leverandørutvikling ved Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Programmet skal gi praktisk bistand til å gjennomføre offentlige anskaffelser på en innovativ og samfunnsøkonomisk lønnsom måte, med økt effektivisering og kvalitetsforbedring av offentlige tjenester og økt bærekraftig næringsutvikling som resultat. Det er videre et mål at innovative offentlige anskaffelsesprosesser blir innarbeidet som varig praksis i offentlige etater og i næringslivet, med fokus på blant annet digitalisering og velferdsteknologi. NHO, KS og Difi er initiativtagere til programmet, som gjennomføres med et partnerskap av nasjonale innovasjonsaktører, statlige virksomheter, større kommuner og næringsliv. Programmet mottar også tilskudd på 250 000 kroner fra kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, jf. Prop. 1 S (2014–2015) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Samlet tilskudd til Nasjonalt program for leverandørutvikling fra departementet blir dermed 0,5 mill. kroner i 2015.

Det foreslås på denne bakgrunn at det bevilges 0,25 mill. kroner på posten mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 541 post 22, jf. omtale under kap. 541 post 22.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil også gi et tilskudd på 0,3 mill. kroner til et råd som skal bistå regjeringen i arbeidet med åpenhet i forvaltningen gjennom Open Government Partnership (OGP). Rådet har medlemmer fra International Law and Policy Institute (ILPI), Transparency International og IKT Norge. ILPI vil være mottaker av tilskuddet.

Det foreslås derfor at det bevilges 0,3 mill. kroner på posten mot en tilsvarende reduksjon under kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. omtale under kap. 500 post 21.

Samlet foreslås det en bevilgning på 0,55 mill. kroner på posten i 2015.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.5.6 Kap. 545 Datatilsynet
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Ferdigstille modernisering av Datatilsynets IKT-arkitektur

Datatilsynet igangsatte i 2014 investeringer i ny IKT-arkitektur. For å ferdigstille dette arbeidet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 1,8 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter med 0,9 mill. kroner og bevilgningen under kap. 541 IKT-politikk, post 22 Samordning av IKT-politikken med 0,9 mill. kroner, jf. omtale under kap. 500 post 21 og kap. 541 post 22.

Nettoordningen for merverdiavgift

Ved innføring av nettoordningen for merverdiavgift i staten ble det anslått merverdiavgift for Kommunal- og moderniseringsdepartementets kapitler i 2015. Beløpene ble trukket ut av rammene og budsjettert sentralt på Finansdepartementets kap. 1633 Statlig betalt merverdiavgift post 1 Driftsutgifter. Det viser seg at det ble trukket ut 1,03 mill. kroner for mye fra kap. 545 post 1. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 1,03 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 2,83 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.5.7 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping
Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling
Sammendrag

Lierne kommune har utfordringer i forbindelse med nedleggelsen av Lierne bakeri i 2015. Nord-Trøndelag fylkeskommune har på bakgrunn av dette søkt om ekstraordinære omstillingsmidler på 30 mill. kroner til Lierne kommune.

Trøndelag Forskning og Utvikling har beregnet at en nedleggelse av 85–100 arbeidsplasser ved Lierne Bakeri kan gi samlet sysselsettingsnedgang i kommunen på 97–13 på kort sikt og 110–128 på mellomlang sikt (2025). Dette utgjør 17–20 pst. av dagens sysselsetting i kommunen. I tillegg har kommunen de senere årene hatt en nedgang i sysselsettingen innen jord- og skogbruk.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 551 post 60 med 15 mill. kroner til omstillingsarbeid i Lierne kommune. Økningen dekkes delvis av en innsparing på 5 mill. kroner på kap. 552 post 72. Regjeringen er innstilt på å bidra med ytterligere 15 mill. kroner i statsbudsjettet for 2016. Midlene vil overføres til Nord-Trøndelag fylkeskommune, som får ansvaret for bruken av midlene i samarbeid med bl.a. kommunen og Innovasjon Norge.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.5.8 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
Post 72 Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling, kan overføres
Sammendrag

Investerings- og utviklingstilskudd for utkantbutikker (Merkur-programmet) er ett av programmene som finansieres på denne posten. Programmet administreres av Mentor AS. Administrasjonskostnadene skal dekkes på kap. 500 post 21. I forbindelse med ny kontraktsperiode er utgiftene til administrasjon økt med 1,5 mill. kroner.

På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 552 post 72 med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 500 post 21.

Det foreslås videre å redusere bevilgningen på kap. 552 post 72 med 5 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 551 post 60. Reduksjonen tas fra rammen som er satt av for 2015 til utviklingsprogrammet for byregioner. Overføringen vil bidra til delvis inndekning av omstillingsmidler til Lierne kommune.

Kap. 552 post 72 foreslås dermed totalt redusert med 6,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett avsatte 100 mill. kroner i økte rammer til Nasjonalt samarbeid for regional utvikling, ut over regjeringens forslag. Dette medlem foreslår derfor på ny å øke bevilgningen med 100 mill. kroner, tilsvarende en økning på 93 500 000 kroner i forhold til vedtatt budsjett:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

552

Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

72

Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres, økes med

93 500 000

fra kr 486 650 000 til kr 580 150 000»

3.3.5.9 Kap. 560 Sametinget
Post 50 Sametinget
Sammendrag

Grunnbevilgningen til Sametinget skal blant annet dekke driften av det politiske arbeidet og administrasjonen i Sametinget. Det foreslås å øke bevilgningen slik at Sametinget kan gi tilskudd til institusjoner og organisasjoner som skal styrke dialogen og kan bistå samiske interesser i saker om utnyttelse av naturressurser og andre inngrep i tradisjonelt samiske områder. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 1 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.5.10 Kap. 562 Gáldu – Kompetansesenter for urfolks rettigheter
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Under kap. 562 Gáldu – Kompetansesenter for urfolks rettigheter ble det i 2014 opprettet en egen post 21 Spesielle driftsutgifter for utgiftsføring av eksternt finansierte prosjekter. Det ble samtidig gitt en merinntektsfullmakt slik at bevilgningen på post 21 kunne overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3562 Gáldu – Kompetansesenter for urfolks rettigheter post 2 Diverse inntekter. Den vesentligste inntekten for Gáldu som inntektsføres under kap. 3562 post 2 er tilskudd fra Utenriksdepartementet. Tilskuddet fra Utenriksdepartementet skal både dekke driftsutgifter på post 1 Driftsutgifter og prosjektutgifter på post 21 Spesielle driftsutgifter.

For at inntektene under kap. 3562 post 2 skal kunne benyttes til å overskride bevilgningen på begge postene 1 og 21, foreslås det at merinntektsfullmakten på kap. 3562 post 2 utvides til også å omfatte kap. 562 post 1, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

3.3.5.11 Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Som følge av omorganiseringen av Norges veterinærhøyskole, som i hovedsak er slått sammen med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), overføres et professorat fra NMBU til Internasjonalt reindriftssenter (80 pst.) og Samisk høgskole (20 pst.). For den delen av stillingen som blir lagt til Internasjonalt reindriftssenter, foreslås det at 578 000 kroner overføres fra Kunnskapsdepartementets kap. 260 Universiteter og høyskoler, post 50 Statlige universiteter og høyskoler til kap. 563 post 1, jf. omtale under kap. 260 post 50.

Videre foreslås posten økt med 350 000 kroner til å dekke husleie knyttet til utleide lokaler. Utgiften motsvares av tilsvarende økte inntekter under kap. 3563, ny post 3 Leieinntekter. Det foreslås at Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan overskride bevilgningen på posten mot tilsvarende merinntekter under kap. 3563, ny post 3, jf. forslag til romertallsvedtak.

På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 0,93 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og III.2 Kommunal og moderniseringsdepartementet.

3.3.5.12 Kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter
Post 3 (Ny) Leieinntekter
Sammendrag

Internasjonalt reindriftssenter leier ut kontorarealer ved det samiske vitenskapsbygget Diehtosiida i Kautokeino. Det foreslås å opprette en ny inntektspost 3 Leieinntekter med en bevilgning på 350 000 kroner. Det foreslås at Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan overskride bevilgningen under kap. 563 post 1 mot tilsvarende merinntekter på posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og III.2 Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

3.3.5.13 Kap. 567 Nasjonale minoriteter
Post 72 Det Mosaiske Trossamfund
Sammendrag

På bakgrunn av angrep mot jødiske miljøer i Paris og København på nyåret 2015 er det ønskelig å styrke sikkerheten også ved synagogen i Oslo. Dette kommer i tillegg til økt politivakthold ved synagogen. Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 1,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.5.14 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner
Post 60 Innbyggertilskudd
Sammendrag
Styrking av kommuneøkonomien

Kommunesektorens skatteinntekter i 2015 er nedjustert med 1,6 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i saldert budsjett. Nedjusteringen skyldes i hovedsak lavere anslått lønnsvekst i norsk økonomi, samt endret anslag for virkningen av ny uføretrygd. For 2015 er den kommunale deflatoren nedjustert med 0,1 prosentenheter, noe som skyldes at anslått lønnsvekst er justert ned fra 3,3 til 3,2 pst. Dette tilsvarer lavere kostnader på 0,3 mrd. kroner. Kostnadsveksten ville blitt redusert vesentlig mer dersom kommunene hadde avtalt en lønnsvekst for 2015 mer på linje med øvrige sektorer. Det er en godt innarbeidet praksis og i tråd med intensjonene i det lokale selvstyret at kommunesektoren får beholde merskatteinntekter i år hvor skatteinntektene er høyere enn varslet. På samme måte må kommunene ta høyde for å kunne håndtere at skatteinntektene noen år kan bli lavere enn anslått. Etter en samlet vurdering av kommuneøkonomien i 2015 foreslår regjeringen å øke rammeoverføringene til kommunesektoren med 1,1 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015. Av dette er 400 mill. kroner en kompensasjon for lavere skatteinntekter fra uførereformen enn tidligere anslått.

Økningen i rammeoverføringene foreslås fordelt med 907,8 mill. kroner til kommunene og 192,2 mill. kroner til fylkeskommunene.

Av økningen i rammeoverføringene til kommunene foreslås 853 mill. kroner fordelt etter kommunenes andel av skatteinntektene (inkl. inntektsutjevning) i 2014. Videre foreslår regjeringen at 54,8 mill. kroner i 2015 fordeles som delvis kompensasjon til kommuner som taper på omleggingen av uførebeskatningen.

Omlegging av skattesystemet for uføre

Endringer i regelverket for skattlegging av uføretrygd fra 1. januar 2015 har ført til en omfordeling av skatteinntekter mellom kommunene. Endringen i skattereglene for uføre vil isolert sett gi økte skatteinntekter til kommunesektoren. For å sikre at skatteandelen blir holdt på om lag 40 pst. ble det i statsbudsjettet for 2015 gjort endringer i skattøren for kommunene. Samlet har disse endringene ført til en omfordeling av inntekter fra kommuner som har høyere skatteinntekter og en lavere andel av uføretrygdede til kommuner med flere uføre og lavere skatteinntekter. Førstnevnte kommuner får en større reduksjon i skatteinntekter gjennom en reduksjon i den kommunale skattøren enn det de får igjen i form av økt skatt fra uføre.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015 fattet Stortinget anmodningsvedtak nr. 49 (2014–2015):

«Stortinget ber regjeringen sikre at omleggingen av skattesystemet for uføretrygdede i 2015 i minst mulig grad påvirker fordelingen av frie inntekter mellom kommunene.»

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ved behandlingen av Innst. 16 S (2014–2015) 9. desember 2014 følgende flertallsmerknad:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 med en vurdering av hvilke tiltak som kan gjennomføres for at omleggingen av skattesystemet for uføretrygdede i 2015 i minst mulig grad skal påvirke fordelingen av frie inntekter mellom kommunene.»

For å begrense de negative virkningene for enkeltkommuner foreslår regjeringen at kommuner som anslagsvis har tap utover 35 kroner per innbygger blir kompensert for dette tapet i 2015. Samlet utgjør dette 54,8 mill. kroner.

Kompensasjon for administrative utgifter ved innføring av nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage

Fra 1. mai 2015 er det innført et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage. Foreldrebetalingen for første barn skal maksimalt utgjøre 6 pst. av husholdningens samlede skattepliktige kapital- og personinntekt, med maksimalprisen som øvre grense. Innføringen av ordningen vil kunne medføre økte administrative utgifter i en overgangsperiode siden kommunene må tilpasse seg en ny ordning underveis i et barnehageår. Det foreslås derfor å øke kap. 571 post 60 med en engangsbevilgning på 41,7 mill. kroner.

Gratis kjernetid i barnehage

Fra 1. august 2015 skal det innføres gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i familier med inntekt under en grense fastsatt av Stortinget. Kunnskapsdepartementet er ansvarlig for ordningen, mens midlene til ordningen i statsbudsjettet for 2015 er bevilget over Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett. Det foreslås å overføre 51 mill. kroner fra kap. 821 post 62 til kap. 571 post 60.

På bakgrunn av dette foreslår regjeringen at bevilgningen på kap. 571 post 60 økes med til sammen 1 000,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen til frie midler til kommunene, tilleggsbeløp per innbygger innenfor innbyggertilskuddet, med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1 100,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

1 100 500 000

fra kr 115 236 851 000 til kr 116 337 351 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konstaterer at den økonomiske situasjonen i kommunene er krevende. Dette skyldes hovedsakelig de trange økonomiske rammene gitt av regjeringen, og en omfattende skattesvikt i kommunene for andre året på rad samt at behovene øker.

Disse medlemmer viser til at den gjennomsnittlige veksten i kommunesektorens samlede inntekter i den åtteårige rød-grønne regjeringsperioden var på 2,5 pst. Tilsvarende tall så langt for regjeringen Solberg er 1,7 pst. Den gjennomsnittlige veksten i kommunesektorens frie inntekter i den åtteårige rød-grønne regjeringsperioden var på 1,8 pst. Tilsvarende tall så langt for regjeringen Solberg er 1,2 pst. For 2016 er det varslet en vekst i de frie inntektene på 1,3–1,5 pst. Dette viser for det første at Høyre- og Fremskrittspartiregjeringen har senket nivået på overføringene til kommunene. Det viser for det andre at når regjeringen har prioritert 12,5 mrd. i skattekutt siden den tiltrådte, så gir det mindre rom for å satse på skole og kommunale velferdstjenester. Det viser for det tredje at det er stor avstand mellom tverrpolitisk uttalte ambisjoner om å satse på skole og eldreomsorg, og regjeringens vilje til å prioritere skole og eldreomsorg i budsjettene.

Disse medlemmer er bekymret over magre kommuneopplegg fra regjeringens side, kombinert med prinsipiell motvilje mot å kompensere svikt i kommunesektorens skatteinntekter.

Disse medlemmer konstaterer at pensjonsutfordringene og gjeldsbelastningen til kommunesektoren øker. Disse medlemmer har også merket seg at flere av fylkeskommunene har for lite penger til å løse sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Dette skyldes trange økonomiske rammer kombinert med at endringene i de fylkeskommunale kostnadsnøklene slår svært negativt ut for flere fylker.

Disse medlemmer viser til at kommunenes inntektssvikt i 2014 endte på 2 mrd. kroner (skattesvikt korrigert for mindre kostnader enn forventet på andre områder). Disse medlemmer registrerer at det er uenighet mellom regjeringen og KS om hvordan skattesvikten vil forventes å utvikle seg for 2015. Ifølge KS kan skattesvikten også i år bli på nærmere 2 mrd. kroner, mens regjeringen baserer seg på et estimat på 1,3 mrd. kroner.

Disse medlemmer minner om at regjeringen bommet på sine anslag i fjor. Disse medlemmer slår fast at den foreslåtte ekstrabevilgningen på 1,1 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett samt 100 mill. kroner etter forhandlingene med støttepartiene, vil avhjelpe den akutte situasjonen i kommunene noe.

På grunn av regjeringens prinsipielle motstand mot å kompensere bortfall av skatteinntekter i kommunene er det fortsatt uvisst om kommunene og fylkeskommunene kan gjennomføre de budsjettene de har vedtatt.

Disse medlemmer vil ved behandlingen av saldert budsjett når en har et bedre bilde av den reelle skattesvikten for 2015, gå inn for kompensasjon for inntektssvikten.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til frie midler til kommunene, tilleggsbeløp per innbygger innenfor innbyggertilskuddet, med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet i Innst. 2 S (2014–2015) fra Familie- og kulturkomiteen på Statsbudsjettet for 2015 ikke støttet regjeringens forslag om å innføre et nasjonalt minstekrav for redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt, og at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår en engangsbevilgning for administrative utgifter knyttet til denne ordningen. Disse medlemmer viser til egen inndekningstabell, hvor det foreslås at kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertjenester, reduseres med 41,7 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 58,3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1 058,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

1 058 800 000

fra kr 115 236 851 000 til kr 116 295 651 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at skattesvikten for kommunesektoren ble på 2,7 mrd. kroner i 2014. Dette er ikke kompensert. Stortingsflertallet avviste forslag fra Senterpartiet sammen med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti om å kompensere 2 mrd. kroner ved behandlingen av salderingsproposisjonen i desember 2014.

For 2015 ligger det an til en skattesvikt i kommunesektoren på mellom 1,6 til 1,8 mrd. kroner Dette er foreløpige tall som vil øke med økt arbeidsledighet. Kommunene får sparte kostnader på 300 mill. kroner siden lønnsoppgjøret ble billigere enn det som er lagt inn i budsjettforutsetningene. Kommunene melder om økte sosialhjelpsutbetalinger pga. ledigheten, og KS har i Stortingets høring vist til at dette kan beløpe seg til 400 mill. kroner som må dekkes innenfor rammene de har. Regjeringens forslag til skattekompensasjon på 1,1 mrd. kroner dekker altså ikke inntektssvikten som kommunesektoren får. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 1,1 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 2 000 500 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

2 000 500 000

fra kr 115 236 851 000 til kr 117 237 351 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er bekymringsverdig at regjeringen konsekvent underkompenserer kommunene for sviktende skatteintekter, især i en tid der det er en risiko for at lavkonjuktur i petroleumsindustrien kan smitte over i økonomien for øvrig. Dette medlem mener kommunene bør kompenseres fullt ut for sviktende skatteinntekter, for å ivareta gode velferdstilbud og en ansvarlig gjennomføring av lovpålagte oppgaver. Dette medlem foreslår derfor å i sin helhet dekke skattesvikten i kommunene og fylkeskommunene på 1,3 mrd. kroner. Dette medlem viser for øvrig til merknader i kap. 167 om å ta imot 10 000 syriske flyktninger over to år.

Dette medlem foreslår derfor en økning på 185 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1 185 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

1 185 500 000

fra kr 115 236 851 000 til kr 116 422 351 000»

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64
Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 3 mill. kroner i forbindelse med opprettelsen av et valgdirektorat mot en tilsvarende økning av nytt kap. 578 Valgdirektorat, ny post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 578 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.5.15 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner
Post 60 Innbyggertilskudd
Sammendrag
Styrking av kommuneøkonomien

Regjeringen foreslår en økning av rammetilskuddet til fylkeskommunene i 2015 på 192,2 mill. kroner, hvorav 187,3 mill. kroner foreslås fordelt etter skatteandel (inkl. inntektsutjevning) i 2014. Det foreslås å fordele 4,9 mill. kroner til fire fylkeskommuner som ferjeavløsningsmidler.

Ferjeavløsningsmidler – fire fylkeskommuner

Ved forvaltningsreformen i 2010 overtok flere fylkeskommuner ansvar for noen tidligere riksvegprosjekter der ferjeavløsningsmidler inngår i finansieringsgrunnlaget. Midlene ble lagt til særskilt fordeling i inntektssystemet til fylkeskommunene i perioden 2010–2014. For 2015 er midlene fordelt etter generelle kriterier, noe som fører til at de aktuelle fylkeskommunene får noe lavere inntekter enn om midlene hadde lagt til særskilt fordeling for 2015. Regjeringen foreslår å kompensere de fire fylkeskommunene med fem ferjeavløsningsprosjekter for inntektsnedgangen. Etter at det tas hensyn til overgangsordning og tapskompensasjonsordning i inntektssystemet til fylkeskommunene, utgjør inntektsnedgangen som foreslås kompensert 4,9 mill. kroner. Regjeringen foreslår å etablere en ferjeavløsningsordning for fylkesveger fra 2016.

Kjøp av plasser – ideelle sentre

Det er spesifisert i Innst. 14 S (2014–2015) fra familie- og kulturkomiteen at det bevilges 35 mill. kroner i 2015 på kap. 858 post 1 under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til kjøp av plasser fra fem navngitte ideelle sentre for foreldre og barn. To av disse sentrene er i Oslo kommune. For å sikre korrekt postbruk foreslås det å overføre 14 mill. kroner fra kap. 858 post 1 til kap. 572 post 60 for å legge til rette for at Oslo kommune skal kunne kjøpe plasser fra sentrene i kommunen.

CO2-avgift naturgass

Regjeringen foreslår å øke CO2-avgiften på LPG og naturgass med 0,15 kroner per Sm3 for naturgass og med 0,22 kroner per kg for LPG fra 1. juli 2015. Avgiftsøkningen vil berøre gassdrevne busser, og vil derfor kunne medføre reforhandling av kontrakter om offentlig kjøp av persontransport og dermed økte kostnader for fylkeskommunene. Regjeringen foreslår å kompensere berørte fylkeskommuner for denne kostnadsøkningen, som er beregnet til 1 mill. kroner i 2015. Beløpet foreslås bevilget over rammetilskuddet. Fordelingen av kompensasjonen til fylkeskommunene for økningen i CO2-avgift vil skje etter en særskilt fordeling.

På bakgrunn av dette foreslås det at bevilgningen på kap. 572 post 60 Innbyggertilskudd økes med 207,2 mill. kroner i 2015.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen til Tapskompensasjon fylkeskommuner med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår videre å øke bevilgningen til lærlingtilskudd med 2 500 kroner per kontrakt med virkning fra 1. juli 2015. Forslaget medfører en økning på 34,35 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 241,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

241 550 000

fra kr 30 522 308 000 til kr 30 763 858 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen pakke mot ungdomsledighet, hvor det foreslås å øke lærlingtilskuddet med 130 mill. kroner, samt å opprette 1 000 nye fagskoleplasser.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 172 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 379,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

379 200 000

fra kr 30 522 308 000 til kr 30 901 508 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslår å øke bevilgningen til fylkeskommunene med 100 mill. kroner i økte rammer ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Stortinget våren 2013 sluttet seg til forslag fra den rød-grønne regjeringen om å åpne opp for den såkalte vekslingsmodellen som alternativ til hovedmodellen med to år på skole og to år i lærebedrift for elever på yrkesfag. Dette medlem viser til at det fortsatt kun er 13 fylker på til sammen 24 skoler som tilbyr vekslingsmodell for sine elever. Dette medlem viser til at det er en reduksjon på 1 skole fra 2014. Dette medlem viser til at både bransjeorganisasjoner og skoler i flere år har etterspurt en slik fleksibel modell med mulighet for veksling mellom opplæring i skole og i lærebedrift gjennom hele opplæringsløpet. Dette medlem mener derfor at dette tilsier at langt flere skoler bør tilby sine elever en slik modell. Dette medlem viser til at regjeringen ikke har lagt inn kompensasjon til fylkeskommunene for den merkostnaden det påløper skolene å drifte ulike modeller og parallelle kostnader for opplæringen i bedrift og i skole. Dette medlem er bekymret for at dette fører til at skoler vegrer seg for å tilby vekslingsmodellen som alternativ til hovedmodellen og at dette er årsaken til at modellen ikke tilbys.

Dette medlem foreslår derfor at 50 mill. kroner av denne bevilgningen dekker innføring av vekslingsmodellen i alle fylker.

Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 331 550 000 kroner i forhold til vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

331 550 000

fra kr 30 522 308 000 til kr 30 853 858 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår en økning på 79,35 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 286,55 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

286 550 000

fra kr 30 522 308 000 til kr 30 808 858 000»

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64
Sammendrag

Dagens retningslinjer for regionalstøtte medfører økte kostnader for transportsektoren. Der det er inngått avtaler med det offentlige om kjøp av transporttjenester, vil merkostnadene for transportselskapene kunne resultere i økte kostnader for fylkeskommunene. Basert på innspill fra fylkeskommunene ble det beregnet at fylkeskommunene ville få 44 mill. kroner i økte kostnader i 2014 og 136 mill. kroner i 2015 som følge av dette, jf. Prop. 118 S (2013–2014) og Innst. 311 S (2013–2014).

Ved behandling av forslag om tilleggsbevilgning i Prop. 118 S (2013–2014) fattet Stortinget følgende vedtak (vedtak 603), jf. Innst. 311 S (2013–2014):

«Stortinget ber regjeringen kvalitetssikre hva fylkeskommunenes økte kostnader til kjøp av transporttjenester blir i 2014 som følge av endringene i DA-ordningen, og eventuelt komme tilbake til Stortinget i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet 2014. Stortinget ber regjeringen også vurdere hvordan man kan sikre at kompensasjonen kommer bedriftene til gode.»

På bakgrunn av oppdaterte anslag innhentet fra Samferdselsdepartementet ble det i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2014 anslått at fylkeskommunene vil få økte kostnader på til sammen 61 mill. kroner i 2014. Det ble vedtatt å øke kompensasjonen til fylkeskommunene med 17 mill. kroner i 2014, fra 44 mill. kroner til 61 mill. kroner, jf. Prop. 27 S (2014–2015) og Innst. 106 S (2014–2015).

I Prop. 27 S (2014–2015) varslet regjeringen også at den vil vurdere å justere kompensasjonen for 2015 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015.

Nye anslag viser at fylkeskommunenes utgifter for 2015 vil være om lag 139 mill. kroner, dvs. 3 mill. kroner mer enn tidligere anslått.

På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene, post 64 Skjønnstilskudd med 3 mill. kroner i 2015.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.5.16 Kap. 573 (Nytt) Kommunereform
Post 60 (Ny) Engangskostnader og reformstøtte ved kommunesammenslåing
Sammendrag

I kommuneproposisjonen for 2015 presenterte regjeringen forslag til tre økonomiske virkemidler i kommunereformen – inndelingstilskudd, engangsstøtte og reformstøtte. Kommuner som slår seg sammen, får mellom 20 og 65 mill. kroner når det er gjort nasjonale vedtak om sammenslåing (engangskostnader). I tillegg vil de nye kommunene få mellom 5 og 30 mill. kroner når sammenslåingen er gjennomført (reformstøtte).

Kommunene Stokke, Andebu og Sandefjord leverte 6. februar 2015 søknad om sammenslåing av de tre kommunene. Sammenslåingen ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24. april 2015. Kommunene vil formelt bli en ny kommune fra 1. januar 2017.

Den nye kommunen vil få i overkant av 62 000 innbyggere etter sammenslåingen. I tråd med de økonomiske virkemidlene Stortinget har sluttet seg til, vil vedtaket utløse 40 mill. kroner til dekning av engangskostnader i 2015. Reformstøtte på 30 mill. kroner vil utbetales i 2017.

Det foreslås å opprette et nytt kapittel 573 Kommunereform og en ny post 60 Engangskostnader og reformstøtte ved kommunesammenslåing. Det foreslås en bevilgning på 40 mill. kroner på posten i 2015 for å dekke engangskostnader ved sammenslåing av kommunene Stokke, Andebu og Sandefjord.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.5.17 Kap. 576 Vedlikehold og rehabilitering
Post 60 (Ny) Rentekompensasjon

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at mens mange ingeniører i petroleumsnæringen er sagt opp, er det et betydelig etterslep i landets kommuner innen viktig vedlikehold av vann og avløp. Dette medlem mener det må legges til rette for at kommunene kan hente inn dette etterslepet uten for stor økonomisk belastning, og at dette samtidig kan være et viktig tiltak for å sysselsette kompetent arbeidskraft som har mistet jobben det siste året. Dette medlem vil foreslå en rentekompensasjonsordning til kommunene for lån inntil 2 mrd. kroner Dette medlem foreslår derfor en økning på 7,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 7,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

576

Vedlikehold og rehabilitering

60

(Ny) Rentekompensasjon, bevilges med

7 500 000»

3.3.5.18 Kap. 578 (Nytt) Valgdirektorat
Post 1 (Ny) Driftsutgifter
Sammendrag

Regjeringen vil opprette et nytt valgdirektorat i Tønsberg i 2015. Direktoratet skal etter planen være i full drift til stortingsvalget i 2017. Direktoratet skal ha ansvaret for operativ planlegging, gjennomføring og evaluering av valg etter valgloven, herunder utvikling og drift av det elektroniske valgadministrative systemet (EVA). Bakgrunnen for beslutningen er at operativ gjennomføring av valg bør gjøres av en egen faglig enhet og ikke av et departement for å få en hensiktsmessig oppgaveløsning.

For å synliggjøre bevilgninger til det nye direktoratet foreslås det at det opprettes et nytt kap. 578 Valgdirektorat og en ny post 1 Driftsutgifter. Direktoratet vil ha ansvar for en del oppgaver som departementet har ansvaret for i dag. Direktoratet vil derfor bli finansiert ved å overføre midler fra departementets arbeid med valg.

I 2015 skal det bl.a. tilsettes en direktør for Valgdirektoratet. For å dekke utgiftene til lønn, drift og oppstart i 2015 foreslås det at det bevilges 3 mill. kroner på posten mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 64 Skjønnstilskudd, jf. omtale under kap. 571 post 64.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.5.19 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak
Post 76 Tilskudd til utleieboliger, kan overføres
Sammendrag

Tilskudd til utleieboliger skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Bevilgningen på posten er 669,5 mill. kroner i 2015, og tilsagnsrammen er 702,4 mill. kroner. Denne rammen gir rom for å gi tilsagn om tilskudd til om lag 1 200 utleieboliger for vanskeligstilte i 2015.

Kommunene skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Mange kommuner disponerer for få egnede utleieboliger til vanskeligstilte. Regjeringen foreslår derfor å styrke tilskuddet til utleieboliger. Dette vil blant annet kunne bidra til å øke bosettingen av flyktninger som har fått lovlig opphold i Norge. Forslaget støtter også opp om regjeringens nye strategi mot barnefattigdom og den nasjonale boligsosiale strategien Bolig for velferd (2014–2020), der tiltak rettet mot barnefamilier og unge er prioritert.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 50 mill. kroner fra 669,5 mill. kroner til 719,5 mill. kroner. Styrkingen innebærer at tilsagnsrammen økes med 111,1 mill. kroner til 813,5 mill. kroner i 2015. Dette er en varig økning i tilsagnsrammen som innebærer at det kan gis tilsagn til om lag 200 flere utleieboliger i 2015. Økningen gir rom for at det kan gis tilsagn til om lag 1 400 utleieboliger årlig.

Tilsagnsfullmakten foreslås økt med 61,1 mill. kroner, fra 552,7 mill. kroner til 613,8 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til romertallsvedtak I og II Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at behovet for kommunale utleieboliger er stort og at tilskuddsrammene ikke er tilstrekkelige til å dekke behovet. KS peker på manglende boligkapasitet som en hovedutfordring i mottaket av flyktninger. Dette medlem mener den ekstra satsingen regjeringen foreslår gjennom å øke tilsagnsrammen slik at det kan bygges 200 flere utleieboliger i 2015, ikke er tilstrekkelig. Dette medlem ber regjeringen gi en oppdatert vurdering av behovet for tilskudd og forslag til økte rammer til utleieboliger i budsjettet for 2016.

Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 100 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

581

Bolig- og bomiljøtiltak

76

Tilskudd til utleieboliger, kan overføres, økes med

100 000 000

fra kr 669 500 000 til kr 769 500 000»

3.3.5.20 Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Bevilgningen dekker lønn, husleie og andre faste utgifter for Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Bevilgningen på posten er 84,9 mill. kroner.

I 2015 har DiBK fått et større ansvar for utvikling og forvaltning av forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK) og forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (DOK). Som følge av dette foreslås det å overføre ressurser fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til DiBK tilsvarende én stilling med virkning fra 1. juli 2015.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 360 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 500 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.5.21 Kap. 3587 Direktoratet for byggkvalitet
Post 1 (Ny) Diverse inntekter
Sammendrag

Ved lov av 20. juni 2014 nr. 52 om endringer i plan- og bygningsloven ble innkrevingshjemmelen i pbl. § 29-7 endret, jf. Prop. 99 L (2013–2014) og Innst. 270 L (2013–2014). Tidligere har tvangsmulkt og overtredelsesgebyr tilfalt kommunen. Etter lovendringen er det gitt hjemmel for at både tvangsmulkt og overtredelsesgebyr i forbindelse med DiBKs tilsyn med produkter til byggverk tilfaller staten. Statens innkrevingssentral vil ha ansvaret for innkreving av de statlige kravene.

På bakgrunn av dette foreslås det å opprette en ny post 1 Diverse inntekter med en bevilgning på 50 000 kroner i 2015.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.5.22 Kap. 2412 Husbanken
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Sammendrag

Bevilgningen benyttes til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold i Husbanken, blant annet til IKT-utstyr og IKT-systemer. Bevilgningen i 2015 er 34,1 mill. kroner.

Ved behandling av søknader om bostøtte og beregning av bostøtte legger Husbanken inntektsopplysningene i skatteoppgjøret til grunn. Disse kan være inntil to år gamle. For at bostøtten i større grad kan utmåles i tråd med mottakernes behov, har Husbanken utredet konsekvensene av å legge mer oppdaterte inntektsopplysninger til grunn. A-opplysningsloven som trådte i kraft 1. januar 2015, innebærer blant annet at Skatteetaten får tilgang til månedlig oppdaterte inntektsopplysninger fra arbeidsgiverne. I Prop. 75 L (2014 – 2015) Endringar i bustøttelova foreslår Kommunal- og moderniseringsdepartementet bestemmelser som innebærer at disse opplysningene kan videreformidles til Husbanken.

Merutgiftene for nødvendige tilpasninger i Husbankens IKT-system for å kunne få tilgang til månedlige opplysninger om inntekt fra Skatteetaten er anslått til 6,7 mill. kroner i 2015 og 8 mill. kroner i 2016.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 6,7 mill. kroner i 2015 til 40,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning
Sammendrag

Bevilgningen på posten skal dekke utbetaling av lån og beregnede opptjente, ikke betalte renter fra kundene i Husbanken. Bevilgningen er på 18 216 mill. kroner i 2015.

Husbanken har oppdatert anslaget for posten med utgangspunkt i endelige regnskapstall for 2014 og oppdaterte renteberegninger. Som følge av dette foreslås det at bevilgningen reduseres med 30 mill. kroner til 18 186 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner. Dette medlem vil foreslå en økning på 1 101 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1 071 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2412

Husbanken

90

Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning, økes med

1 071 000 000

fra kr 18 216 000 000 til kr 19 287 000 000»

3.3.5.23 Kap. 5312 Husbanken
Post 11 Tilfeldige inntekter
Sammendrag

På posten blir det inntektsført tilfeldige inntekter, for eksempel tilbakebetalt tilskudd og bostøtte. Bevilgningen er i 2015 på 4,2 mill. kroner.

Innføring av maskinell etterkontroll av bostøtteutbetalingene har ført til betydelig økning av tilbakebetalt bostøtte. Det foreslås derfor at bevilgningen på posten økes med 15 mill. kroner til 19,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Avdrag
Sammendrag

Posten omfatter ordinære og ekstraordinære avdrag, tilbakebetaling av opptjente, ikke betalte renter samt tap. Bevilgningen på posten er 11 038 mill. kroner.

På bakgrunn av endelige regnskapstall for låneporteføljen og opptjente, ikke betalte renter ved per 31. desember 2014, foreslås det å nedjustere bevilgningen på posten med 358 mill. kroner til 10 680 mill. kroner. Nedjusteringen skyldes i hovedsak noe lavere innbetaling av ordinære avdrag i 2014 og noe mindre utlånsportefølje enn forutsatt.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner. Dette medlem vil foreslå en økning på 7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 351 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5312

Husbanken

90

Avdrag, reduseres med

351 000 000

fra kr 11 038 000 000 til kr 10 687 000 000»

3.3.5.24 Kap. 5615 Husbanken
Post 80 Renter
Sammendrag

Posten omfatter mottatte renter fra kunder, beregnet rentestøtte og opptjente, ikke betalte renteinntekter. Bevilgningen er 3 516 mill. kroner i 2015.

Som følge av oppdaterte renteanslag foreslås det å nedjustere bevilgningen med 145 mill. kroner til 3 371 mill. kroner. Dette skyldes både at gjennomsnittsrenten i utlånsporteføljen er noe lavere enn tidligere forutsatt og en noe mindre utlånsportefølje enn forutsatt.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner. Dette medlem vil foreslå en økning på 11 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 134 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5615

Husbanken

80

Renter, reduseres med

134 000 000

fra kr 3 516 000 000 til kr 3 382 000 000»

3.3.5.25 Kap. 590 Planlegging og byutvikling
Post 71 Internasjonale organisasjoner
Sammendrag

I 2015 er bevilgningen på posten 700 000 kroner. Bevilgningen dekker Norges medlemskap i International Hydrographic Organization, en rådgivende og teknisk organisasjon som skal sørge for at sjø- og havområdene blir målt og at fartøy får tilgang til autoriserte sjøkart. Kontingenten betales i euro og er bl.a. basert på samlet norsk tonnasje. På grunn av økning i eurokursen er kontingenten for 2015 nå beregnet til 798 385 kroner.

På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 99 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 500 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.5.26 Kap. 595 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Sammendrag

I 2015 er bevilgningen på posten 462,5 mill. kroner. Posten dekker lønn, pensjon og andre driftsutgifter knyttet til etablering og drift av nasjonal infrastruktur for geografisk informasjon, bl.a. til sjøkartlegging, flyfotografering, føring av matrikkel og sikring av geodetisk grunnlag for Norge.

En rekke statlige og kommunale etater, herunder bl.a. Nav og Statistisk sentralbyrå, henter informasjon fra matrikkelen for å kunne levere tjenester til innbyggere og næringslivet. Flere etater må endre sine IKT-systemer som følge av kommunereformen og endringer i matrikkelen. For at etatene skal kunne levere tjenester uten avbrudd, er det viktig at de får muligheten til å teste de nye IKT-systemene i løpet av 2016, i forkant av de første kommuneendringene ved årsskiftet 2016/2017. Det er derfor behov for å utvikle en såkalt skyggedatabase i 2015.

For å dekke utgifter til utvikling av en skyggedatabase foreslås det å øke bevilgningen på posten med 12 mill. kroner i 2015.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å redusere bevilgningen til Statens Kartverk, generell innsparing, med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

595

Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med

10 000 000

fra kr 462 541 000 til kr 472 541 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Andre saker

Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

Sammendrag

I Prop. 1 S (2014–2015) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet er det oppgitt feil beløp under budsjettforslag på kap. 551 Regional utvikling og nyskaping, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling. Det er oppgitt at budsjettforslaget innebærer at departementet disponerer en ramme på 272,7 mill. kroner til nye tilsagn i 2015. Det riktige beløpet skal være 348,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Oppfølgning av anmodningsvedtak nr. 453 og 454, 10. juni 2014.

Sammendrag

Ved behandlingen av Dokument 8:47 S (2013–2014) 10. juni 2014 om en plan for fordeling av statlige arbeidsplasser og statlige kompetansemiljøer i hele landet, vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak:

Nr. 453:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til tiltak som sikrer at ny statlig virksomhet som hovedregel legges utenfor Oslo og bygger opp under livskraftige regioner.»

Nr. 454:

«Stortinget ber regjeringa utarbeide en strategi for lokalisering av statlege arbeidsplassar som gjer at ein kan redusere presset i Oslo-regionen og styrke fagmiljø og kompetanse i heile landet.»

Regjeringen fastsatte den 28. november 2014 nye Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon ved kongelig resolusjon.

De nye retningslinjene skal bidra til å sikre tilstrekkelige vurderinger av lokaliseringsspørsmålet i ulike endringsprosesser, sikre forutsigbarhet og likebehandling, samt at kriterier for valg av lokaliteter og prosedyrer for oppfølgning blir tydeligere. Den statlige lokaliseringspolitikken skal, gjennom disse retningslinjer, bidra til

  • en fordeling av statlige arbeidsplasser som bidrar til å utvikle robuste arbeidsmarkeder i alle deler av landet,

  • en statlig tjenesteproduksjon som i størst mulig grad sikrer innbyggerne i alle deler av landet god tjenestetilgang,

  • at nye og omlokaliserte statlige virksomheter i hovedsak blir lokalisert utenfor Oslo,

  • at kostnadseffektivitet og at effektiv oppgaveløsning blir inkludert i lokaliseringsvurderinger.

De nye retningslinjene presiserer og videreutvikler fagdepartementenes ansvar og de prosedyrer som gjelder ved saker som er omfattet av retningslinjene. Fagdepartementene skal nå bl.a. gjøre de endelige vedtakene om lokalisering av underliggende virksomheter. Dette gjelder likevel ikke for universiteter og høyskoler, der styrene kan fatte endelig vedtak med hjemmel i universitets- og høyskoleloven. Ved avgjørelse om lokalisering av større strukturendringer og ved nyetablering av statlige virksomhet, skal saken forelegges regjeringen. Forslag om å etablere eller flytte statlige virksomheter til Oslo skal alltid forelegges regjeringen.

De nye retningslinjene forenkler og tydeliggjør videre tidligere lokaliserings- og avveiningskriteriene og presiserer at det alltid skal ligge en skriftlig vurdering til grunn, der flere lokaliseringsalternativ er vurdert og ulike hensyn veies mot hverandre. Regelen om at dersom en virksomhet unntaksvis må opprettes i Oslo, så bør denne lokaliseres i Groruddalen, er videreført. Denne regelen er dessuten utvidet til å omfatte tilsvarende områder i Oslo der lokalisering av statlig virksomhet kan gi størst bidrag til byutviklingen.

De reviderte retningslinjene og implementeringen av disse vil utgjøre grunnlaget for oppfølgningen om Stortingets vedtak.

Tilskudd til Ruijan Kaiku

Den kvenske avisen Ruijan Kaiku har fått støtte til drift over tilskuddsposten til nasjonale minoriteter i mange år. Støtten var ment videreført i 2015 på kap. 567 post 73. Ved en feil ble tilskuddet ikke omtalt i Prop. 1 S (2014–2015) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det informeres derfor om at det legges opp til at Ruijan Kaiku vil få tilskudd fra denne posten også i 2015.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Stortingets to anmodningsvedtak om etablering av ny statlig virksomhet utenfor Oslo og om å be regjeringen utarbeide en strategi for lokalisering av statlige arbeidsplasser som gjør at en kan redusere presset i Oslo-regionen og styrke fagmiljø og kompetanse i hele landet. Regjeringens oppfølging, slik dette presenteres i proposisjonen, er lite offensiv og det vises ikke til noen resultater av regjeringens vedtatte retningslinjer. Dette medlem ber på denne bakgrunn om at regjeringen i statsbudsjettet for 2016 redegjør for hvordan nye retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser utenfor Oslo følges opp og hvilke resultater som er oppnådd.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2016 redegjøre for hvordan nye retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser utenfor Oslo følges opp og hvilke resultater som er oppnådd med de nye retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser.»

3.3.6 Arbeids- og sosialdepartementet

3.3.6.1 Kap. 600 Arbeids- og sosialdepartementet
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 180,9 mill. kroner. Departementet er fra mars 2015 samlokalisert i Akersgata 64. Dette har medført enkelte merkostnader. Videre har det vært en betydelig økning i utvalgsutgifter de siste årene.

Bevilgningen under kap. 600 post 1 foreslås økt med 6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringens forslag om å kompensere administrative merkostnader i Arbeids- og sosialdepartementet, viser til egen inndekningstabell hvor en går imot dette, og foreslår at kap. 600 Arbeids- og sosialdepartementet, post 1 Driftsutgifter reduseres med 6 mill. kroner.

Disse medlemmer går imot regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår en reduksjon på 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

600

Arbeids- og sosialdepartementet

1

Driftsutgifter, reduseres med

4 000 000

fra kr 180 942 000 til kr 176 942 000»

3.3.6.2 Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Sammendrag
Deltakelse i EaSI-programmets PROGRESS-akse

Bevilgningen på posten er 67,1 mill. kroner. Det foreslås overført 4 mill. kroner fra kap. 601 post 21 til kap. 601 post 70 til finansiering av deltakelse i EaSI-programmets PROGRESS-akse, jf. omtale under kap. 601 post 70.

Bevilgningen under kap. 601 post 21 foreslås redusert med 4 mill. kroner knyttet til EaSI.

Talegjenkjenning på norsk

Bevilgningen under kap. 601 post 21 foreslås redusert med 10,4 mill. kroner knyttet til utvikling av talegjenkjenning på norsk, jf. omtale under kap. 601 post 70.

Samlet foreslås det at bevilgningen under kap. 601 post 21 reduseres med 14,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår en reduksjon på 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 19,4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

601

Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

21

Spesielle driftsutgifter, reduseres med

19 400 000

fra kr 67 108 000 til kr 47 708 000»

Post 70 Tilskudd
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 27,7 mill. kroner.

Talegjenkjenning på norsk

I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget 13 mill. kroner til utvikling av talegjenkjenning på norsk. I Prop. 1 S (2014–2015) gikk det fram at midlene i henhold til lov om offentlige anskaffelser skal lyses ut i åpen anbudskonkurranse innenfor EØS-området. Etter en ny vurdering har Arbeids- og sosialdepartementet imidlertid konkludert med at oppdraget ikke faller inn under lov om offentlige anskaffelser. Midlene vil dermed lyses ut som et tilskudd. Midlene til formålet foreslås derfor overført til en tilskuddspost.

Bevilgningen under kap. 601 post 70 foreslås økt med 13 mill. kroner knyttet til utvikling av talegjenkjenning på norsk.

Deltakelse i EaSI-programmets PROGRESS-akse

Regjeringen har foreslått at Norge fra 2015 deltar i EaSI-programmets PROGRESS-akse (2015–2020), jf. Prop. 1 S (2014–2015) Arbeids- og sosialdepartementet og Prop. 76 S (2014–2015). EU-programmet for sysselsetting og sosial innovasjon (Employment and Social Innovation – EaSI) har til formål å bidra til gjennomføringen av Europa 2020-strategien gjennom å gi bistand til oppfyllelse av mål om å fremme et høyt sysselsettingsnivå, sikre anstendig sosial beskyttelse, bekjempe sosial utstøting og fattigdom og forbedre arbeidsvilkårene. PROGRESS-aksen støtter spesielt opp under tiltak på arbeidslivs- og sosialpolitiske områder.

Bevilgningen for deltakelse i PROGRESS-aksen anslås til å utgjøre om lag 21 mill. kroner i gjennomsnitt per år i perioden 2015–2020. Kontingentens størrelse vil variere noe fra år til år over perioden avhengig av aktiviteten og valutakursen. Budsjettmidler til dekning av kontingenten omfatter 14 mill. kroner under kap. 601 post 70. Det er i tillegg satt av 4 mill. kroner under kap. 601 post 21,2 mill. kroner under kap. 605 post 1 og 1 mill. kroner under kap. 640 post 1 til deltakelse i PROGRESS-aksen.

Det foreslås at bevilgningen for deltakelse i PROGRESS samles under kap. 601 post 70. På denne bakgrunn økes bevilgningen under kap. 601 post 70 med 7 mill. kroner mot en reduksjon på 4 mill. kroner under kap. 601 post 21, 2 mill. kroner under kap. 605 post 1 og 1 mill. kroner under kap. 640 post 1.

Bevilgningen under kap. 601 post 70 foreslås økt med 7 mill. kroner knyttet til EaSI.

Skrivetolkutdanning ved Høgskolen i Bergen

I statsbudsjettet for 2014 ble det bevilget 520 000 kroner over kap. 601 post 70 til et pilotprosjekt med en ettårig skrivetolkutdanning ved Høgskolen i Bergen for studieåret 2014/2015. Det foreslås å videreføre pilotprosjektet for studieåret 2015/2016 innenfor rammen på posten.

Utbedring av felles IKT-løsning

Regjeringen foreslår å bevilge 9,8 mill. kroner til å oppgradere og modernisere IKT-løsningen for de departementene som er på felles plattform. Utgiftene foreslås delt mellom de berørte departementene og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 583 000 kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf. nærmere omtale under kap. 510 post 45.

Samlet foreslås det at bevilgningen under kap. 601 post 70 økes med 19,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet er imot norsk deltaking i EaSI-programmets PROGRESS-akse, jf. Innst. 277 S (2014–2015). Denne medlemen føreslår på denne bakgrunn å redusera løyvinga under kap. 601 post 70 med 21 mill. kroner samanlikna med regjeringas forslag, tilsvarande en reduksjon på 1 583 000 kroner i høve til tidlegare vedtatt budsjett.

Denne medlemen fremjar følgjande forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

601

Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

70

Tilskudd, reduseres med

1 583 000

fra kr 27 710 000 til kr 26 127 000»

3.3.6.3 Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, foreslår å redusere bevilgningen til IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

604

Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21, reduseres med

20 000 000

fra kr 142 500 000 til kr 122 500 000»

3.3.6.4 Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 11 154,5 mill. kroner.

Endringer i barnetillegget for uføre

I forbindelse med statsbudsjettet for 2015 ble det vedtatt å innføre endringer i barnetillegget for uføre fra 1. januar 2016. Endringen innebærer at dersom uføretrygd tillagt barnetillegg utgjør mer enn 95 pst. av inntekt før uførhet, reduseres uføretrygden. For uføre med barnetillegg ved tidspunktet for regelendring, blir det en overgangsperiode til nytt regelverk. Omleggingen av det behovsprøvde barnetillegget medfører merarbeid i Arbeids- og velferdsetaten. Bl.a. vil det å trygge datakvaliteten før omregningen og å utføre etterarbeid etter innføring av endret barnetillegg for uføre, kreve omfattende manuelt arbeid.

Bevilgningen under kap. 605 post 1 foreslås økt med 24,2 mill. kroner knyttet til endringer i barnetillegget for uføre.

Utviklingsarbeidet for beslutningsstøtte for sykmeldere

Det er iverksatt et utviklingsarbeid med sikte på å innføre et beslutningsstøttesystem for sykmeldere så snart det er faglig forsvarlig. Arbeidet ledes av Helsedirektoratet med bistand fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det foreslås at midlene til formålet samles på én post under Helse- og omsorgsdepartementet. Kap. 605 post 1 foreslås redusert med 10 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 762 post 21.

EESSI

EESSI-prosjektet (Electronic Exchange of Social Security Information) har som mål å muliggjøre elektronisk utveksling av trygdeopplysninger mellom Norge og EU/EØS-land. Siden EESSI fra EUs side planlegges igangsatt på nytt først i 2017, er det ikke behov for midler til dette formålet i 2015.

Bevilgningen under kap. 605 post 1 foreslås redusert med 3 mill. kroner knyttet til EESSI.

Deltakelse i EaSI-programmets PROGRESS-akse

Det foreslås overført 2 mill. kroner fra kap. 605 post 1 til kap. 601 post 70 til finansiering av deltakelse i EaSI-programmets PROGRESS-akse, jf. omtale under kap. 601 post 70.

Arbeids- og utdanningsreiser

Det foreslås at Arbeids- og velferdsetatens kostnader til administrasjon av ordningen med arbeids- og utdanningsreiser overføres fra kap. 634 post 78 til kap. 605 post 1 fra og med budsjettåret 2015. Løsningen som ble valgt for administrasjon av arbeids- og utdanningsreiser i den permanente ordningen medfører stort behov for ressurser til etterkontroll av utgiftene. Det er behov for fire årsverk i Arbeids- og velferdsetaten for å administrere ordningen.

Bevilgningen under kap. 605 post 1 foreslås økt med 2,6 mill. kroner knyttet til arbeids- og utdanningsreiser.

Tiltaksplasser

Det er behov for økte personellressurser tilsvarende 20 nye stillinger i andre halvår 2015 i Arbeids- og velferdsetaten, jf. omtale under kap. 634 post 76. Som følge av dette foreslås bevilgningen under kap. 605 post 1 økt med 6,5 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 605 post 1 økt med 18,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltaksplasser, 500 flere ordinære plasser i andre halvår (administrative ressurser), med 3,25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 21,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

605

Arbeids- og velferdsetaten

1

Driftsutgifter, økes med

21 550 000

fra kr 11 154 507 000 til kr 11 176 057 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i behandlingen av statsbudsjettet for 2015 gikk imot regjeringens forslag om endringer i det behovsprøvde barnetillegget for uføre, og at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett varsler økte driftsutgifter i Nav knyttet til disse endringene. Disse medlemmer viser til egen inndekningstabell, hvor en på denne bakgrunn foreslår at kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 1 Driftsutgifter reduseres med 24,2 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til egen pakke mot ungdomsledighet, hvor det foreslås 13 mill. kroner til administrasjon av 2 000 nye tiltaksplasser, samt en styrking av Ungdomsløftet med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningen med 1,2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 17,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

605

Arbeids- og velferdsetaten

1

Driftsutgifter, økes med

17 100 000

fra kr 11 154 507 000 til kr 11 171 607 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har liten forståelse for ideologiske forsøk som går ut på å standardisere folks sykdom til en «norm» alle skal passe inn i. Dette medlem vil avslutte forsøkene med normert sykemelding og overprøving av sykemeldinger. Videre mener dette medlem at kuttene i det behovsprøvde barnetillegget, som Venstre og Kristelig Folkeparti visstnok skal ha «reddet», viser det borgerlige flertallet fra en spesielt usosial side. Dette medlem ser ingen grunn til å bevilge midler til det administrative arbeidet med å forberede kutt i en velferdsordning av et slikt omfang at det vil gi kraftig økt barnefattigdom i Norge. Dette tilsier et redusert behov på posten på til sammen 37,2 mill. kroner.

Dette medlem mener den økende arbeidsløsheten er grunnlag for større bekymring enn det flertallet ser ut til å vise, og viser til eget forslag om 3 000 nye tiltaksplasser.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn en økning på 34 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 52 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

605

Arbeids- og velferdsetaten

1

Driftsutgifter, økes med

52 450 000

fra kr 11 154 507 000 til kr 11 206 957 000»

Post 70 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, foreslår å redusere deler av bevilgningen til «Raskere tilbake» med 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

605

Arbeids- og velferdsetaten

70

Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, kan overføres, reduseres med

30 000 000

fra kr 215 690 000 til kr 185 690 000»

3.3.6.5 Kap. 611 Pensjoner av statskassen
Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 13,5 mill. kroner. Posten skal dekke utbetalinger for visse grupper som ikke har opptjente pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse. På grunnlag av oppdatert anslag foreslås det å øke bevilgningen.

Bevilgningen under kap. 611 post 1 foreslås økt med 4,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.6 Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse
Sammendrag

Bevilgningen under kapitlet foreslås redusert på grunn av følgende anslagsendringer:

Inntekter fra medlemsinnskuddet og arbeidsgiverpremie, inkludert AFP-premien, oppjusteres med 289 mill. kroner. Økningen i budsjetterte premieinntekter skyldes i hovedsak flere årsverk i premiegrunnlaget enn tidligere lagt til grunn.

Inntekter fra refusjoner av pensjoner utbetalt på vegne av andre pensjonsordninger anslås økt med 22 mill. kroner.

Utbetalinger til alders-, uføre- og etterlattepensjoner anslås redusert med 90 mill. kroner. Reduksjonen skyldes blant annet at anslaget for utbetaling av uførepensjoner er lavere enn tidligere lagt til grunn. I motsatt retning er det lagt til grunn en økning i utbetaling av alderspensjoner. Dette kan blant annet knyttes til at knapt 8 000 uførepensjonister mellom 67 og 70 år ved årsskiftet 2014/2015 ble overført til alderspensjon.

Utbetalinger til AFP-pensjoner anslås redusert med 254 mill. kroner.

Øvrige endringer på kap. 612 medfører en netto nedjustering av utgiftsanslaget med 6 mill. kroner.

Anslagsendringene over gir følgende utslag på post 1 og post 70:

Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 10 059 mill. kroner.

Bevilgningen under kap. 612 post 1 foreslås redusert med 654 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader om et anstendig trygdeoppgjør som sikrer pensjonistenes kjøpekraft. Dette medlem foreslår en økning på 33 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 621 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

612

Tilskudd til Statens pensjonskasse

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning, reduseres med

621 000 000

fra kr 10 059 000 000 til kr 9 438 000 000»

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 112 mill. kroner.

Bevilgningen under kap. 612 post 70 foreslås redusert med 7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.7 Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden
Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 1 094 mill. kroner. Posten omfatter en teknisk beregnet arbeidsgiveravgift av pensjonspremie for ikke-premiebetalende virksomheter. Bevilgningsbehovet er økt som følge av at premiegrunnlaget har økt mer enn tidligere lagt til grunn.

Bevilgningen under kap. 613 post 1 foreslås økt med 22 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.8 Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 66 mill. kroner og gjelder utgifter til administrasjon av boliglånsordningen. Anslaget på posten er basert på samme volumforutsetninger som for post 90 Utlån.

Bevilgningen under kap. 614 post 1 foreslås redusert med 18 mill. kroner som følge av lavere etterspørsel etter boliglån enn tidligere forutsatt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 20 100 mill. kroner og omfatter utbetaling av nye lån og beregnede opptjente renter ved utgangen av året. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 11 400 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak at anslaget for antall utbetalte nye lån per uke i 2015 er redusert fra 270 til 120.

Beregnede opptjente renter ved utgangen av 2015 er anslått til om lag 138 mill. kroner. Til sammenligning var anslaget i saldert budsjett 199 mill. kroner.

Bevilgningen under kap. 614 post 90 foreslås redusert med 11 400 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.9 Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
Post 1 Gebyrinntekter, lån
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 57 mill. kroner og gjelder innbetaling av gebyrer for låntakere i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse.

Bevilgningen under kap. 3614 post 1 foreslås redusert med 17 mill. kroner som følge av lavere etterspørsel etter boliglån og flere innfrielser av boliglån enn tidligere forutsatt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Tilbakebetaling av lån
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 9 800 mill. kroner og omfatter innfrielser og avdrag samt tilbakeføring av opptjente renter ved inngangen til året. Bevilgningen foreslås økt med 11 900 mill. kroner.

Dette skyldes i hovedsak at det er lagt til grunn en økning i antall innfrielser per måned fra 470 til 1 340, samt en økning i gjennomsnittlig innfridd beløp fra 915 000 kroner til 1 090 000 kroner. Dette innebærer at budsjetterte innfrielser øker med om lag 12 400 mill. kroner. I motsatt retning er anslaget for avdrag på lån redusert med om lag 460 mill. kroner.

Basert på faktisk opptjente renter per 31. desember 2014 utgjør tilbakeføring av opptjente renter ved inngangen til 2015 om lag 151 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 24 mill. kroner sammenlignet med anslaget i saldert budsjett.

Bevilgningen under kap. 3614 post 90 foreslås økt med 11 900 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.10 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
Post 80 Renter
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 3 012 mill. kroner og gjelder innbetaling av renter fra lånekundene i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Innbetalinger av renter anslås å reduseres med 549 mill. kroner. Dette skyldes at det er anslått en reduksjon i netto utlån, mens det tidligere var anslått en vekst i netto utlån. Det vises til nærmere omtale under kap. 614 og 3614. Det er budsjettert med en effektiv rente eksklusive gebyrer på 2,75 pst. for 2015.

Bevilgningen under kap. 5607 post 80 foreslås redusert med 549 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.11 Kap. 615 Yrkesskadeforsikring
Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 100 mill. kroner og gjelder utgifter til yrkesskadeutbetalinger og Statens pensjonskasses kostnader ved å administrere yrkesskadeordningen. Bevilgningen foreslås redusert med 10 mill. kroner. Anslaget er basert på utbetalte erstatninger de seneste årene. Det er knyttet stor usikkerhet til utbetalte yrkesskadeerstatninger.

Bevilgningen under kap. 615 post 1 foreslås redusert med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.12 Kap. 3616 Gruppelivsforsikring
Post 1 Premieinntekter
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 98 mill. kroner og gjelder innbetaling av premie på gruppelivsforsikring. Bevilgningen foreslås økt med 11 mill. kroner. Anslaget er basert på fakturert premie for 2014 justert for effekten av nye premiesatser i 2015.

Bevilgningen under kap. 3616 post 1 foreslås økt med 11 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.13 Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 73,4 mill. kroner. Lauras hus er et botiltak for personer med prostitusjonserfaring, og som har vært utsatt for menneskehandel. Prosjektet ble etablert i 2009. Ansvaret for forvaltning av tilskudd til botilbud til ofre for menneskehandel er i dag delt mellom Justis- og beredskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får ansvaret for forvaltningen av det samlede tilskuddet til formålet.

Bevilgningen under kap. 621 post 21 foreslås redusert med 0,9 mill. kroner, mot en tilsvarende økning under kap. 440 post 70. Det vises til tilsvarende forslag om reduksjon i bevilgningene under kap. 765 post 75 og kap. 840 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.14 Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak
Post 21 Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 52,2 mill. kroner. Fra 2014 til 2015 ble det overført 28 mill. kroner. Deler av dette beløpet er bundet opp i gitte tilsagn fra 2014.

Bevilgningen under kap. 634 post 21 foreslås redusert med 8,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres
Sammendrag

I saldert budsjett gir bevilgningen under kap. 634 post 76 rom for å gjennomføre et samlet tiltaksnivå på om lag 60 500 plasser i gjennomsnitt i 2015, inkludert 500 plasser knyttet til forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd. Av det samlede tiltaksnivået er 12 000 plasser rettet mot ledige. De øvrige plassene er rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne.

Utsiktene for den økonomiske utviklingen for 2015 framstår som svakere nå enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2015. Arbeidsmarkedet blir gradvis mindre stramt. Omstillinger i oljenæringen innebærer at mange finner seg andre jobber, men slår også ut i litt høyere ledighet for enkelte fylker og grupper. Veksten i sysselsettingen vil trolig bli svakere enn det vi har sett de siste årene. Samlet anslås ledigheten i 2015 å ta seg litt opp fra i fjor. I lys av utviklingen på arbeidsmarkedet foreslår regjeringen å styrke tilbudet til ledige med 1 000 plasser i andre halvår 2015. Dette tilsvarer en økning på 500 plasser i gjennomsnitt på årsbasis. Det planlagte tiltaksnivået for helt ledige økes dermed til 12 500 i gjennomsnitt i 2015.

Forslaget innebærer isolert sett et økt bevilgningsbehov på 45,4 mill. kroner under kap. 634 post 76. Som følge av økt tiltaksnivå foreslås det også å øke bevilgningen til administrative ressurser i Arbeids- og velferdsetaten med 6,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 605 post 1.

Det er overført et mindreforbruk på 202,7 mill. kroner under post 76 fra 2014 til 2015. Det er ikke behov for hele det overførte mindreforbruket i 2015. Samlet foreslås det at bevilgningen på kap. 634 post 76 reduseres med 103,7 mill. kroner. I tillegg foreslås det å øke tilsagnsfullmakten til regnskapsmessig etterslep med utbetaling i 2016 med 26,3 mill. kroner, og øke tilsagnsfullmakten for å opprettholde tiltaksnivået over årsskiftet 2015/2016 med 29,3 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Korrigering av tilsagnsfullmakt under kap. 634 post 76

I Innst. 15 S (2014–2015) vedtak V Tilsagnsfullmakter, er det ved en inkurie oppgitt feil tilsagnsfullmakt under kap. 634 post 76 og post 77. Det ble lagt til grunn en tilsagnsfullmakt på kap. 634 på 2 534,9 mill. kroner under post 76 og 688,8 mill. kroner under post 77. Korrekt tilsagnsfullmakt under post 76 skulle vært 2 563,5 mill. kroner og 701,6 mill. kroner under post 77.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II Arbeids- og sosialdepartementet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltaksplasser, 500 flere ordinære plasser i andre halvår, med 22,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 81 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

634

Arbeidsmarkedstiltak

76

Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, reduseres med

80 950 000

fra kr 6 401 000 000 til kr 6 320 050 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen pakke mot ungdomsledighet, hvor det foreslås å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltaksplasser, 2 000 nye plasser, med 90,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, og hvor det foreslås å øke bevilgningen til bedriftsintern opplæring, 300 nye plasser, med 25,325 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 116,125 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 12,475 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

634

Arbeidsmarkedstiltak

76

Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, økes med

12 475 000

fra kr 6 401 000 000 til kr 6 413 475 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader om behovet for en utvidet ungdomsgaranti for å bekjempe arbeidsløshet blant ungdom. Dette medlem viser videre til forslaget om 3 000 nye tiltaksplasser. Dette medlem foreslår derfor en økning på 167,45 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 63,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

634

Arbeidsmarkedstiltak

76

Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, økes med

63 800 000

fra kr 6 401 000 000 til kr 6 464 800 000»

Post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 67,4 mill. kroner. Det er behov for fire årsverk i Arbeids- og velferdsetaten for å administrere arbeids- og utdanningsreiser, jf. omtale under kap. 605 post 1.

Bevilgningen under kap. 634 post 78 foreslås redusert med 2,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.15 Kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak
Post 85 Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 0,2 mill. kroner. I 2014 var inntekten på 0,5 mill. kroner.

Bevilgningen under kap. 3634 post 85 foreslås økt med 0,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.16 Kap. 635 Ventelønn
Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 60 mill. kroner. Tilgangen til ordningen hittil i 2015 har vært høyere enn lagt til grunn i Prop. 1 S (2014–2015). Dette skyldes effekten av flere statlige omorganiseringer mv.

Bevilgningen under kap. 635 post 1 foreslås økt med 6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.17 Kap. 3635 Ventelønn mv.
Post 1 Refusjon av statlig virksomhet mv.
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 27,9 mill. kroner. Utviklingen i gjennomsnittlig refusjonsgrad avhenger av flere usikre forhold, men det forventes en viss økning i refusjonsgraden framover.

Bevilgningen under kap. 3635 post 1 foreslås økt med 2,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 Innfordring av feilutbetaling av ventelønn
Sammendrag

Bevilgningen under posten er 0,6 mill. kroner. Omfanget av feilutbetalinger av ventelønn varierer fra år til år, og kan være vanskelige å anslå.

Bevilgningen under kap. 3635 post 85 foreslås redusert med 0,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.18 Kap. 640 Arbeidstilsynet
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 540,6 mill. kroner. Det foreslås overført 1 mill. kroner fra kap. 640 post 1 til kap. 601 post 70 til finansiering av deltakelse i EaSI-programmets PROGRESS-akse, jf. omtale under kap. 601 post 70.

Bevilgningen under kap. 640 post 1 foreslås redusert med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2015, jf. Innst. 15 S (2014–2015), føreslo å auka løyvingane til Arbeidstilsynet med 75 mill. kroner for å styrkja arbeidet for å avdekkja og motarbeida arbeidsmarknadskriminalitet inkl. sosial dumping. Problema med arbeidsmarknadskriminalitet inkl. sosial dumping har auka mykje det siste tiåret. Dette har skjedd i etterkant av utvidingane av Den europeiske unionen (EU) austover i 2004 og 2007. Som følgje av Noregs deltaking i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) medførte utvidingane av EU austover ei særs stor EØS-innvandring til Noreg det siste tiåret. Denne store EØS-innvandringa har gjeve eit tilbodssjokk i norsk arbeidsmarknad og medført auka problem med arbeidsmarknadskriminalitet inkl. sosial dumping. For å styrkja Arbeidstilsynet si kraft i arbeidet mot arbeidsmarknadskriminalitet inkl. sosial dumping føreslår denne medlemen å auka løyvinga under kap. 640 post 1 med 21 mill. kroner, tilsvarande en auke på 20 mill. kroner i høve til tidlegare vedtatt budsjett.

Denne medlemen fremjar følgjande forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

640

Arbeidstilsynet

1

Driftsutgifter, økes med

20 000 000

fra kr 540 620 000 til kr 560 620 000»

3.3.6.19 Kap. 642 Petroleumstilsynet
Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at behovet for å plugge brønner på norsk sokkel er en miljøvennlig og økonomisk effektiv måte å motsvare konjukturendringene i petroleums- og riggsektoren på som følge av lavere oljepris. Dette medlem mener ledig riggkapasitet og lavkonjukturen som nå preger norsk petroleumssektor, tilsier at ledig kapasitet bør brukes på å hente inn etterslep innen plugging av oljebrønner, som er et viktig miljøtiltak, og foreslår å øke Petroleumstilsynets administrative kapasitet for å effektivt kunne iverksette pålegg om dette. Dette medlem foreslår derfor en økning på 2,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag og tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

642

Petroleumstilsynet

1

Driftsutgifter, økes med

2 600 000

fra kr 215 185 000 til kr 217 785 000»

Post 21 Spesielle driftsutgifter
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 21,3 mill. kroner. På bakgrunn av forventet økt aktivitet knyttet til oppdrags- og samarbeidsvirksomhet som utføres i forbindelse med bl.a. NORADs virksomhet og Olje for utvikling, foreslås det at bevilgningen på post 21 økes mot en tilsvarende økning av inntektene under kap. 3642 post 2.

Bevilgningen under kap. 642 post 21 foreslås økt med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.20 Kap. 3642 Petroleumstilsynet
Post 2 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 0,9 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 3642 post 2 foreslås økt med 5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 642 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 3 Gebyr tilsyn
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 50,1 mill. kroner. Petroleumstilsynet har ved nærmere planlegging av aktiviteter for 2015 sett det som nødvendig å prioritere tilsyn rettet mot enkeltaktører i næringen (gebyrfinansiert aktivitet) mot et tilsvarende redusert aktivitetsnivå innenfor sektoravgiftsfinansierte aktiviteter.

Bevilgningen under kap. 3642 post 3 foreslås økt med 8 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 5571 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.21 Kap. 5571 Sektoravgifter under Arbeids- og sosialdepartementet
Post 70 Petroleumstilsynet – sektoravgift
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 89,2 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 5571 post 70 foreslås redusert med 8 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3642 post 3.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.22 Kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen
Post 1 (Ny) Driftsutgifter, kan overføres
Sammendrag

Det er ingen bevilgning på posten. I forbindelse med avslutningen av arbeidet til nemnd for pionerdykkere er det i 2015 påløpt utgifter på omlag 90 000 kroner og 30 000 kroner til et avslutningsarrangement på Norsk Oljemuseum. Nemnda avsluttet sitt arbeid 15. januar 2015.

Det foreslås å omdisponere 120 000 kroner fra kap. 646 post 72 til post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Tilskudd, kan overføres
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 3,3 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 646 post 72 foreslås redusert med 120 000 kroner, jf. omtale under kap. 646 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.23 Kap. 660 Krigspensjon
Post 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 265 mill. kroner. Anslaget for 2015 justeres opp både fordi tallet på mottakere og gjennomsnittlig ytelse ser ut til å bli litt høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen under kap. 660 post 71 foreslås økt med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.24 Kap. 666 Avtalefestet pensjon
Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 1 510 mill. kroner. Anslaget for 2015 nedjusteres fordi antall mottakere, gjennomsnittlig ytelse og statlig bidrag ser ut til å bli litt lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen under kap. 666 post 70 foreslås redusert med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader om et anstendig trygdeoppgjør som sikrer pensjonistenes kjøpekraft. Dette medlem foreslår en økning på 4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

666

Avtalefestet pensjon (AFP)

70

Tilskudd, overslagsbevilgning, reduseres med

6 000 000

fra kr 1 510 000 000 til kr 1 504 000 000»

3.3.6.25 Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år
Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 437,4 mill. kroner. Anslaget for 2015 justeres ned fordi både antall mottakere og gjennomsnittlig ytelse ser ut til å bli litt lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen under kap. 667 post 70 foreslås redusert med 27,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.26 Kap. 2470 Statens pensjonskasse
Post 24 Driftsresultat
Sammendrag

Bevilgningen på kap. 2470 post 24 foreslås videreført fra saldert budsjett 2015. Det foreslås imidlertid følgende endringer på underpostnivå:

Post 24.1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning

Driftsinntektene er budsjettert med 650,7 mill. kroner. Inntektene foreslås redusert med 18 mill. kroner. Dette skyldes at anslaget for inntekter fra låneområdet er redusert som følge av redusert volum under boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, jf. omtale under kap. 614 og 3614.

Bevilgningen under kap. 2470 post 24.1 foreslås redusert med 18 mill. kroner.

Post 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Driftsutgiftene er budsjettert med 479,8 mill. kroner. Utgiftene foreslås redusert med 9,9 mill. kroner, jf. omtale under post 24.1 Driftsinntekter.

Bevilgningen på kap. 2470 post 24.2 foreslås redusert med 9,9 mill. kroner.

Post 24.3 Avskrivninger

Avskrivningene er budsjettert med 121,5 mill. kroner. De foreslås redusert med 5,4 mill. kroner, blant annet som følge av lavere avskrivningsgrunnlag enn tidligere lagt til grunn.

Bevilgningen under kap. 2470 post 24.3 foreslås redusert med 5,4 mill. kroner.

Post 24.4 Renter av statens kapital

Anslaget for renter av statens kapital er budsjettert med 13,5 mill. kroner. Det foreslås redusert med 2,7 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak at finansieringen av investeringer som det beregnes rente av fra 2010, konverteres til ny lavere rentesats etter 5 år.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.27 Kap. 2541 Dagpenger
Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 12 400 mill. kroner. Som følge av økt ledighetsanslag og forventninger om en økt andel ledige med dagpengerettigheter, foreslås bevilgningen økt med 1 400 mill. kroner i 2015.

I årene framover må Norge være forberedt på lavere etterspørsel fra oljevirksomheten. Deler av arbeidsmarkedet står overfor nye utfordringer og mange bedrifter må vende seg mot nye markeder. For å gjøre det lettere for bedrifter å planlegge arbeidskraftbehovet, foreslår regjeringen å redusere arbeidsgiverperioden under permittering fra 20 til 10 dager ved alle permitteringer, med virkning fra 1. juli 2015. Isolert sett vil dette medføre en anslått utgiftsøkning på 85 mill. kroner i 2015. Regjeringen foreslår også å øke perioden arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikt under permittering fra 26 uker til 30 uker i løpet av en 18 måneders periode, fra 1. juli 2015. Dette vil medføre en anslått utgiftsøkning på 18 mill. kroner i 2015.

Samlet sett foreslås bevilgningen under kap. 2541 post 70 økt med 1 503 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.28 Kap. 5705 Refusjon av dagpenger
Post 70 Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 60 mill. kroner. Arbeids- og velferdsetaten forskutterer dagpenger til personer som blir omfattet av konkurs. Inntektene under denne posten er knyttet til refusjon av dagpenger i forbindelse med lønnsgaranti ved konkurs. Det er vanligvis et etterslep fra åpnede konkurser til faktisk innbetalte refusjoner av dagpenger.

Regnskapstallene hittil i år viser en betydelig nedgang i innbetalte refusjoner av dagpenger i forbindelse med lønnsgaranti ved konkurs. Denne nedgangen har trolig sammenheng med at det ble innført rutineendringer på dette området i Arbeids- og velferdsetaten, som førte til en nedgang i utbetalingene av dagpenger som forskudd på lønnsgaranti i 2014.

Bevilgningen under kap. 5705 post 71 foreslås redusert med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 6 mill. kroner. Arbeids- og velferdsetaten kan søke refusjon for utbetalte dagpenger til personer som er bosatt i Norge, og som har blitt helt arbeidsledige fra arbeid i et annet EØS-land. Ved utgangen av februar 2015 var det ikke regnskapsført refusjoner under denne ordningen, og Arbeids- og velferdsdirektoratet venter et begrenset omfang refusjoner for året som helhet.

Bevilgningen under kap. 5705 post 70 foreslås redusert med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.29 Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 710 mill. kroner. I 2014 var det 5,6 pst. flere foretakskonkurser enn i 2013, mens antall ansatte berørt av konkurs gikk ned med 13,8 pst. Forventet økning i antall konkurser og antall saker til behandling samlet for 2015 tilsier likevel en moderat økning i utgiftene i 2015.

Bevilgningen under kap. 2542 post 70 foreslås økt med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.30 Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far
Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 2 460 mill. kroner. Regnskapstall så langt trekker i retning av høyere gjennomsnittlig ytelse i 2015 enn tidligere lagt til grunn. I motsatt retning trekker noe færre mottakere.

Bevilgningen under kap. 2620 post 70 foreslås økt med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 76 Forskuttering av underholdsbidrag
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 750 mill. kroner. Antall mottakere i 2015 ser ut til å bli høyere enn anslått. I saldert budsjett 2015 ble det lagt til grunn en nedgang i antall mottakere på om lag 5 pst. fra 2014 til 2015, mens det nå anslås at antallet mottakere blir på samme nivå som i 2014. Videre ble utgiftene i 2014 litt høyere enn forventet, noe som gir et høyere inngangsnivå i 2014 enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen under kap. 2620 post 76 foreslås økt med 60 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.31 Kap. 2650 Sykepenger
Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 35 190 mill. kroner. Det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt økte med 0,7 pst. fra 2013 til 2014, mot antatt nullvekst i saldert budsjett. Et høyere inngangsnivå fra 2014 medfører høyere utgifter på posten enn anslått i saldert budsjett. Basert på regnskapstall hittil i år opprettholdes anslag om nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet i 2015. Forventet økning i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst blant sykmeldte) nedjusteres fra 3,3 pst. i saldert budsjett til 2,7 pst. nå, mens sysselsettingsveksten er nedjustert fra 0,8 pst. til 0,6 pst. Samlet sett innebærer dette en mindre økning i bevilgningen.

Bevilgningen under kap. 2650 post 70 foreslås økt med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 1 640 mill. kroner. Det legges nå til grunn at det trygdefinansierte sykefraværet blant selvstendige i 2015 reduseres med 5 pst. mot en forventet reduksjon på 3 pst. i saldert budsjett. Videre nedjusteres anslått vekst i sykepengegrunnlaget og sysselsettingen, jf. omtale under post 70.

Bevilgningen under kap. 2650 post 71 foreslås redusert med 50 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 554,1 mill. kroner. Det legges nå til grunn en reduksjon i antall mottakere av omsorgs- og pleiepenger på 5 pst. i 2015 mot en antatt nullvekst i saldert budsjett. Videre nedjusteres økningen i omsorgs- og pleiepengegrunnlaget fra 3,3 pst. til 2,7 pst.

Bevilgningen under kap. 2650 post 72 foreslås redusert med 44,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.32 Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger
Post 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 33 387,3 mill. kroner. I 2014 var det i gjennomsnitt om lag 157 300 mottakere av arbeidsavklaringspenger. Det anslås nå at gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2015 blir om lag 150 200, en økning på 1 350 mottakere sammenlignet med saldert budsjett. Dette skyldes hovedsakelig at forventet overgang fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd på slutten av 2014 og i begynnelsen av 2015 kommer noe senere enn tidligere lagt til grunn. Denne økningen på arbeidsavklaringspenger motsvares altså av en redusert tilgang til uføretrygd. I motsatt retning trekker at anslaget for gjennomsnittlig utbetaling per mottaker er redusert fra det som ble lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen under kap. 2651 post 70 foreslås økt med 172,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Legeerklæringer
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 400,5 mill. kroner. Det anslås nå at utgiftene vil bli noe lavere enn bevilgningen i saldert budsjett.

Bevilgningen under kap. 2651 post 72 foreslås redusert med 30,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.33 Kap. 2655 Uførhet
Post 70 Uføretrygd, overslagsbevilgning
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 78 020 mill. kroner. Anslaget for økning i bruttoytelse for uføretrygd som følge av uførereformen og endret skattlegging av ytelsen nedjusteres med anslagsvis 1,6 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett. Denne nedjusteringen motsvares i hovedsak av reduserte skatteinntekter. Videre reduseres utgiftene med 0,8 mrd. kroner fordi anslaget for antall mottakere nedjusteres. Det anslås nå gjennomsnittlig 311 000 mottakere av uføretrygd i 2015, en reduksjon på 3 500 mottakere sammenlignet med saldert budsjett. Nedjusteringen har sammenheng med lavere overgang fra arbeidsavklaringspenger til uførepensjon enn forventet mot slutten av 2014. Utgiftsanslaget reduseres videre med 0,3 mrd. kroner grunnet en nedjustering av anslaget for gjennomsnittsytelse som ikke har sammenheng med ny uføretrygd.

For å gjøre overgangen til ny uføretrygd og nye skatteregler enda enklere vil regjeringen redusere beløpsgrensen i overgangsreglene fra 6 000 til 4 000 kroner. Det innebærer at noen flere blir omfattet av overgangsreglene, og de som er omfattet vil få et større skattefradrag. Det vises til nærmere omtale av overgangsordningen for ny uføretrygd i Prop. 120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

Uførereformen har virkninger også for personer som deltar på varig tilrettelagt arbeid (VTA). VTA-deltakere som mottar uføretrygd fra folketrygden, mottar i tillegg en mindre bonuslønn fra virksomheten de arbeider i. Også for VTA-deltakere avhenger effekten av overgangen til ny uføretrygd av flere forhold, blant annet størrelsen på ytelsen, størrelsen på bonuslønnen og eventuelle renteutgifter. Uføretrygdede på VTA kan tjene inntil 1 G årlig i tillegg til uføreytelsen uten at ytelsen reduseres. For andre uføretrygdede er regelen at arbeidsinntekt over en beløpsgrense på 0,4 G årlig fører til reduksjon av uføretrygden (grensen er 60 000 kroner fram til og med 2018 for uføretrygdede med en omregnet uførepensjon).

Tiltaket VTA er ikke tidsbegrenset. Det skal likevel jevnlig vurderes om det er aktuelt med overføring til andre arbeidsrettede tiltak, utdanning eller ordinært arbeid. Ordinær skattemessig behandling vil kunne gjøre at utøverne i større grad opplever tiltaket som en ordinær arbeidssituasjon, noe som kan gi mestringsfølelse og redusere terskelen for overgang til ordinært arbeid. Regjeringen vil komme tilbake med mer informasjon om virkningene av uførereformen for denne gruppen når dette foreligger.

Bevilgningen under kap. 2655 post 70 foreslås redusert med 2 720 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti inviterte til høring på Stortinget om virkningene av uførereformen den 17. mars 2015. På denne høringen deltok også Kristelig Folkeparti. 15 interesseorganisasjoner kom med tilbakemeldinger om erfaringene etter at uførereformen trådte i kraft. Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet tok initiativ til at reformen skulle debatteres i Stortinget i henhold til forretningsordenen § 22 (såkalt initiativdebatt), som ble gjennomført 7. april 2015. Arbeiderpartiet ba der om at statsråden måtte utrede eventuelle uforutsette utslag av reformen. Disse medlemmer viser til overgangsreglene for en netto inntektsreduksjon på over 6 000 kroner for uføre med gjeld. Regjeringen foreslår i forbindelse med RNB å utvide denne ordningen gjennom å senke tapsbeløpsgrensen til 4 000 kroner. Det innebærer at om lag 10 000 flere uføre vil få skattelettelser i form av et individuelt beregnet skattefradrag. Disse medlemmer ønsker velkommen forslaget om utvidelse av overgangsordningen, men påpeker samtidig at regjeringen ikke har avklart spørsmålet om forlengelse av overgangsperioden ut over 3 år, eventuelt å gjøre ordningen permanent.

Disse medlemmer støtter regjeringens utvidelse av overgangsordningen for uføre med gjeld, og fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede uforutsette virkninger av uførereformen og eventuelle kostnader ved ulike alternative tapsbeløpsgrenser på 0, 1 000, 2 000 eller 3 000 kroner når det gjelder gjeldsordningen, og når det gjelder andre mulige uforutsette tap.»

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av at overgangsordningen for uføre med gjeld forlenges ut over tre år, eller gjøres permanent.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av konsekvensene som følge av økt bruttotrygd på kommunale og statlige egenandeler, støtteordninger og tjenestetilbud.»

Disse medlemmer støtter merknad fra samarbeidspartiene som ber regjeringen vurdere utslagene av uførereformen for dem med de laveste ytelsene og komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2016.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i behandlingen av statsbudsjettet for 2015 (jf. Innst. S 16 (2014–2015) fra kommunal- og forvaltningskomiteen) forutsatte at uføre ikke skulle tape bostøtte ved at brutto uføretrygd ble økt med virkning fra 1. januar 2015 (uførereformen). Disse medlemmer viser i den forbindelse til Dok. nr. 15:780 (2014–2015), der kommunal- og moderniseringsministeren redegjør for hvordan regjeringen har fulgt opp dette, og at regjeringen planlegger å fremme egen sak til Stortinget, som sikrer at ingen vil tape bostøtte som følge av uførereformen.

Post 75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 115 mill. kroner. Regnskapsutviklingen mot slutten av 2014 og så langt i 2015 tilsier lavere utgifter enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett for 2015.

Bevilgningen under kap. 2655 post 75 foreslås redusert med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.34 Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
Post 74 Tilskudd til biler
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 740 mill. kroner. Stønad til biler med firehjulstrekk gis etter retningslinjer gitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det foreslås en viss oppmykning av dagens vilkår, slik at noen flere får rett til firehjulsdrevet bil. Endringen iverksettes fra 1. juli 2015, og er beregnet å gi en utgiftsøkning på 2,5 mill. kroner i 2015.

Det legges nå til grunn en reduksjon i antall mottakere på 1 pst. i 2015, mot en antatt nullvekst i saldert budsjett.

Bevilgningen under kap. 2661 post 74 foreslås redusert med 42,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 78 Høreapparater
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 540,7 mill. kroner. Det anslås nå at utgiftene vil bli noe høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen under kap. 2661 post 78 foreslås økt med 24 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.35 Kap. 2670 Alderdom
Sammendrag

Det foreslås en reduksjon av bevilgningen til alderspensjon på til sammen 660 mill. kroner. Anslagene på post 70 Grunnpensjon og post 73 Særtillegg med mer økes med hhv. 40 og 160 mill. kroner, mens post 71 Tilleggspensjon reduseres med 860 mill. kroner.

Samlet sett skyldes 70 mill. kroner av endringen lavere antall pensjonister, og 590 mill. kroner skyldes lavere gjennomsnittlig pensjon enn det som lå til grunn for saldert budsjett.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 63 160 mill. kroner. Anslag for gjennomsnittlig antall med grunnpensjon nedjusteres, mens anslag for gjennomsnittlig grunnpensjon oppjusteres noe sammenlignet med saldert budsjett.

Bevilgningen under kap. 2670 post 70 foreslås økt med 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Fremskrittspartiet i regjering senker pensjonistenes kjøpekraft. Dette medlem finner det oppsiktsvekkende at partiet, som tidligere har profilert seg på bedre kår for landets pensjonister, nå sørger for at denne gruppen får mindre å rutte med, samtidig som millionærene får store skattekutt. Dette medlem konstaterer at Fremskrittspartiet med dette viser hva de egentlig mener er viktigst, og at kontrasten til trygdeoppgjørene under Sosialistisk Venstrepartis styre i finansdepartementet, som i sin tid ble omtalt som «historisk gode», knapt kunne vært større.

Dette medlem mener pensjonistenes kjøpekraft må ivaretas. Dette medlem foreslår derfor en økning på 276 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 316 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2670

Alderdom

70

Grunnpensjon, overslagsbevilgning, økes med

316 000 000

fra kr 63 160 000 000 til kr 63 476 000 000»

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 121 570 mill. kroner. Anslag for gjennomsnittlig antall personer med tilleggspensjon økes, mens anslag for gjennomsnittlig tilleggspensjon reduseres sammenlignet med saldert budsjett.

Bevilgningen under kap. 2670 post 71 foreslås redusert med 860 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 5 440 mill. kroner. Anslag for gjennomsnittlig antall med særtillegg, pensjonstillegg mv. reduseres noe, mens anslag for gjennomsnittlig særtillegg, pensjonstillegg m.m. økes noe sammenlignet med saldert budsjett.

Bevilgningen under kap. 2670 post 73 foreslås økt med 160 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.36 Kap. 2680 Etterlatte
Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 1 200 mill. kroner. Anslaget for 2015 justeres ned fordi både antall mottakere og gjennomsnittlig ytelse ser ut til å bli litt lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen under kap. 2680 post 70 foreslås redusert med 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 955 mill. kroner. Anslaget for 2015 justeres ned fordi både antall mottakere og gjennomsnittlig ytelse ser ut til å bli litt lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen under kap. 2670 post 71 foreslås redusert med 42 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.37 Kap. 2686 Gravferdsstønad
Post 70 Gravferdsstønad, overslagsbevilgning
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 165,2 mill. kroner. Anslaget for 2015 oppjusteres fordi antall mottakere, både av behovsprøvd stønad og båretransport, ser ut til å bli noe høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen under kap. 2686 post 70 foreslås økt med 6,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.6.38 Kap. 5701 Diverse inntekter
Post 73 Refusjon fra bidragspliktige
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 275 mill. kroner. Anslagene for refusjonsinntekter avhenger av forventet utbetalt bidragsforskudd på kap. 2620 post 76 i samme periode. I saldert budsjett er det lagt til grunn at refusjonene vil utgjøre om lag 37 pst. av utgiftene på kap. 2620 post 76. På bakgrunn av oppdaterte anslag forventes inntektene i 2013 å utgjøre om lag 32 pst. av anslåtte utgifter på kap. 2620 post 76.

Bevilgningen under kap. 5701 post 73 foreslås redusert med 12 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Andre saker

Prøveordning med tilskudd til tilrettelegging av bolig i stedet for trappeheis, løfteplattform eller rampe gjøres permanent

Sammendrag

Det eksisterer i dag en prøveordning som retter seg mot brukere som fyller kriteriene for trappeheis, løfteplattform eller rampe, men som ønsker og vil være bedre tjent med å få tilskudd til å få tilrettelagt boligen etter adkomst på ett plan. Prøveordningen har virket siden 2004. Tilskuddet gis som alternativ til hjelpemiddel.

Det foreslås å gjøre ordningen permanent fra 1. juli 2015. Dette vil ikke medføre økte utgifter, ettersom tilskuddets størrelse tilsvarer utgiften ved innkjøp av heis, løfteplattform eller rampe. Både tilskuddet og hjelpemidlene finansieres over kap. 2661 post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Forskyvning av kostnader som følge av omlegging av bokføringspraksis i Arbeids- og velferdsetaten

Sammendrag

Arbeids- og velferdsetaten har siden etableringen i 2006 betalt pensjonspremie til Statens pensjonskasse (SPK). I forbindelse med overgang til ny standard kontoplan fra 1. januar 2014 ble det avdekket at Arbeids- og velferdsetaten må legge om sitt føringsprinsipp når det gjelder arbeidstakers andel av pensjonspremien.

Arbeids- og velferdsetaten har endret sin praksis for bokføring og rapportering av arbeidstakers andel av pensjonspremien fra og med 1. januar 2015. Dette innebærer at arbeidstakers andel av pensjonspremien nå blir utgiftsført samtidig med lønnsutbetaling, slik at arbeidstakers premieandel for 2015 i sin helhet blir utgiftsført i bevilgningsregnskapet for 2015. Dette er ikke hensyntatt i saldert budsjett 2015.

Siste terminbeløp på 22 366 412 kroner til SPK for 2014 forfalt til betaling i januar 2015. Fremskynding av utgiftsføring av arbeidsgivers andel av pensjonspremien vil innebære en merutgift i 2015 tilsvarende siste terminbeløp for 2014.

For å unngå at dette skal redusere Arbeids- og velferdsetatens disponible bevilgning i 2015 og 2016, fremmes et forslag til romertallsfullmakt om at merutgiften som oppstår ved denne utgiftsføringen kan korrigeres for ved beregningen av overført bevilgning til 2016. Det vises til forslag til romertallsfullmakt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak III Arbeids- og sosialdepartementet.

IKT-moderniseringsprogrammet i Arbeids- og velferdsetaten

Sammendrag

Stortinget ga i 2012 sin tilslutning til at daværende Arbeidsdepartementet kunne starte opp Prosjekt 1 i IKT-moderniseringsprogrammet i Arbeids- og velferdsetaten. Kostnadsrammen var 1 750 mill. kroner (2012-kroner), jf. Prop. 111 S (2011–2012) og Innst. 375 S (2011–2012).

Arbeids- og sosialdepartementet orienterte Stortinget i Prop. 1 S (2014–2015) om at Arbeids- og velferdsdirektoratet våren 2014 ferdigstilte et revidert Sentralt styringsdokument (SSD) med oppdatert kostnadskalkyle og usikkerhetsanalyse for Prosjekt 1. Det var tidligere redegjort i Prop. 93 S (2013–2014) om at ny uføretrygd ville bli utviklet ved gjenbruk av og videreutvikling av pensjonsløsningen (Pesys) i stedet for å utvikle en ny vedtaksmodul for uføre. Hovedpunktene i de reviderte planene var at prosjektet framover skulle levere systemstøtte for ny uføretrygd fra 1. januar 2015, og at det i tillegg blant annet skulle levere selvbetjeningsløsninger for dagpenger og innsyn i egen sak. I tråd med de reviderte planene ble ny uføretrygd levert fra 1. januar 2015, og selvbetjeningsløsningene er tatt i bruk. Om lag 60 pst. av dagpengesøkerne benytter nå selvbetjeningsløsningen. Prosjekt 1 vil i juni 2015 bli fullført i henhold til nytt SSD og innenfor kostnadsanslaget som Stortinget ble orientert om høsten 2014.

Arbeids- og sosialdepartementet varslet videre i Prop. 1 S (2014–2015) at:

«Med de endringer som er gjort når det gjelder omfang og gjennomføringsstrategi for det pågående Prosjekt 1, har det vært klart at planprosessen for Prosjekt 2 vil være mer utfordrende og omfattende enn forutsatt i KS1 og KS2 for Prosjekt 1. I de opprinnelige planene skulle KS2 kunne ferdigstilles våren 2015. Departementet legger nå til grunn at planfasen må forlenges noen måneder, slik at en KS2-rapport tidligst kan foreligge i juli 2015. Det er først da det vil foreligge et formelt grunnlag for å be Stortinget om å slutte seg til oppstart av Prosjekt 2, med tilhørende kostnadsanslag.»

Planlegging av Prosjekt 2 har tatt lengre tid enn opprinnelig forutsatt. Ekstern kvalitetssikrers rapport ble avgitt 10. april 2015. Ekstern kvalitetssikrer tilrår at IKT-moderniseringen videreføres, men tilrår samtidig å redusere risikoen ved å redusere omfanget og tempoet i det videre moderniseringsarbeidet. Arbeids- og sosialdepartementet vil arbeide videre med planlegging og gjennomføring av IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten bl.a. i lys av anbefalingene fra ekstern kvalitetssikrer, herunder planleggingen av et eventuelt Prosjekt 2. KS2 for Prosjekt 2 vil ikke kunne la seg gjennomføre innen juli 2015, slik som antatt i Prop. 1 S (2014–2015). Arbeids- og sosialdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter at KS-prosessen for Prosjekt 2 er gjennomført.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.3.7 Helse- og omsorgsdepartementet

3.3.7.1 Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 0,4 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under kap. 720 post 1 knyttet til at arbeidet med Verdens helseorganisasjon flyttes fra Helsedirektoratet til Helse- og omsorgsdepartementet fra og med juni 2015.

Regjeringen foreslår 9,8 mill. kroner til å oppgradere og modernisere IKT-løsningen for de departementene som er på felles plattform. Utgiftene foreslås delt mellom de berørte departementene og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,6 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 510 post 45, jf. nærmere omtale her.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 700 post 1 med 0,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.2 Kap. 701 IKT i helse- og omsorgssektoren
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 15,8 mill. kroner til modernisering av den tekniske løsningen for formidling av elektroniske resepter og utveksling av basismeldinger (henvisning, epikriser mv.). Tiltaket skal bidra til bedre kvalitet og effektivitet i den elektroniske samhandlingen i helse- og omsorgssektoren, jf. også pasientjournalloven som trådde i kraft 1. januar 2015.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.3 Kap. 703 Internasjonalt samarbeid
Post 70 Tilskudd, kan overføres
Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 15,8 mill. kroner, knyttet til at Nordisk ministerråd har besluttet at Nordic School of Public Health skal avvikles, jf. Prop. 1 S (2014–2015) for Helse- og omsorgsdepartementet. Undervisningen er nå avsluttet, og øvrig drift er under avvikling. De nordiske ministrene har besluttet at folkehelsesamarbeidet skal videreføres, herunder enkelte utdanningstilbud på folkehelseområdet som i dag ikke eksisterer nasjonalt. Ministerrådet planlegger fortsatt et tilbud innenfor bl.a. smittevern.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.4 Kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 20,1 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under kap. 732 postene 72–75, med følgende fordeling:

  • 10,8 mill. kroner fra kap. 732 post 72

  • 3,8 mill. kroner fra kap. 732 post 73

  • 2,9 mill. kroner fra kap. 732 post 74

  • 2,6 mill. kroner fra kap. 732 post 75

Stortinget besluttet ved behandling av Prop. 74 S (2010–2011) at Rettsmedisinsk institutt skulle overføres fra Universitetet i Oslo til Folkehelseinstituttet med virkning fra 1. juni 2011. Virksomheten er lokalisert i lokalene til Oslo universitetssykehus på Rikshospitalet. Leiekostnadene har hittil vært dekket over basisbevilgningen til de regionale helseforetakene, og foreslås heretter dekket av Folkehelseinstituttet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.5 Kap. 711 Ernæring og mattrygghet
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70
Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 3 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under kap. 711 post 74, jf. omtale der.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 74 Skolefrukt, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 3 mill. kroner, mot tilsvarende økning under kap. 711 post 21. Etter at lovpålagt gratis skolefrukt for 1.–10. trinn ble avviklet med virkning fra høsten 2014, har det tatt tid å få økt antall abonnenter til skolefruktordningen. Det foreslås å yte tilskudd innenfor bevilgningen, slik at Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet kan støtte ytterligere opp om dette arbeidet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet merker seg at regjeringen oppgir at det har tatt tid å øke antall abonnementer i skolefruktordningen etter at regjeringen kuttet ordningen med gratis skolefrukt. I Folkehelsemeldingen Meld. St.19 (2014–2015) Mestring og muligheter, skriver regjeringen at alternativ bruk av midlene som bevilges til skolefruktordningen vurderes, og i proposisjonen foreslås overført 3 mill. kroner til post 21. Dette medlem mener at dersom regjeringen ikke vil gjøre ordningen gratis, bør innsatsen for å styrke abonnementsordningen øke og bli et obligatorisk tilbud på alle skoler. Dette medlem mener at regjeringen satser for lite på sosialt utjevnende folkehelsetiltak, som frukt og grønt i skolen og skolemåltid.

3.3.7.6 Kap. 715 Statens strålevern
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 4 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under post 21. Bevilgningen under post 21 ble i statsbudsjettet for 2014 styrket med 8 mill. kroner til måleutstyr, utvikling av planverk og kompetanse og øvelser med trening i felt. Av dette er 4 mill. kroner ordinære driftsutgifter som foreslås flyttet til post 1. Bevilgningen foreslås økt med 0,9 mill. kroner mot tilsvarende merinntekt under kap. 3715 post 4, knyttet til intensivert tilsyn med Haldenreaktoren.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 715 post 1 med 4,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter
Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 4 mill. kroner, mot tilsvarende økning under post 1, jf. omtale der.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.7 Kap. 3715 Statens strålevern
Post 2 Diverse inntekter
Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 2 mill. kroner, mot tilsvarende økning under post 5 som følge av nye anslag for inntekter i 2015.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 4 Gebyrinntekter
Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 0,9 mill. kroner mot tilsvarende merutgift under kap. 715 post 1, jf. omtale der.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 5 Oppdragsinntekter
Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 2 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under post 2 som følge av nye anslag for inntekter i 2015.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.8 Kap. 719 Annet folkehelsearbeid
Post 79 Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21
Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 4 mill. kroner for å styrke frivillige organisasjoners arbeid med å aktivisere eldre fysisk og sosialt. Midlene planlegges fordelt med 1 mill. kroner til Seniordans Norge og 3 mill. kroner til et samarbeid mellom Den norske turistforening og Røde Kors til gågrupper for ensomme voksne. Helse- og omsorgsdepartementet samarbeider med Klima- og miljødepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kulturdepartementet og KS om ordningen. Forslaget støtter opp om regjeringens satsing på psykisk helse, folkehelse, frivillighet og friluftsliv jf. også omtale under kap. 761 postene 21 og 71.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.9 Kap. 720 Helsedirektoratet
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,4 mill. kroner, mot tilsvarende økning under kap. 700 post 1, jf. omtale der.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 (Ny) Oppgjørsordning h-reseptlegemidler
Sammendrag

H-reseptlegemidler er legemidler som helseforetakene har finansieringsansvar for, men som benyttes utenfor sykehus, og som rekvireres på h-resept. Legemidlene utleveres på apotek, og apotekene sender faktura for legemidlene til helseforetak. Kostnadene for h-reseptlegemidlene estimeres til om lag 2 mrd. kroner på årsbasis.

I dag er oppgjørsløsning mellom apotek og helseforetak i hovedsak papirbasert (resepter og fakturaer). Det arbeides nå med å innføre en mer oversiktlig, kostnadseffektiv og sentral oppgjørsløsning for h-resepter ved å ta i bruk Helfos eksisterende elektroniske oppgjørsløsning i e-resept, med nødvendige tilpasninger for h-reseptlegemidlene. Målet er å innføre en pilot høsten 2015.

Den elektroniske oppgjørsløsningen innebærer bl.a. at Helfo i samarbeid med Nav skal sørge for kontroll og utbetalinger til apotek. Ettersom h-reseptlegemidlene forutsetningsvis skal finansieres av de regionale helseforetakene, er det nødvendig med et påfølgende oppgjør mellom Helfo og helseforetakene. Det foreslås å opprette en ny post 71 med fullmakt for nettoføring i regnskapet. Nav vil belaste posten ved løpende utgiftsføring av utbetalinger til apotek. Helfo vil kreve refusjon fra helseforetakene og inntektsføre på posten ved innbetaling fra helseforetak.

Oppgjørsløsningen vil forutsetningsvis gå regnskapsmessig i null over tid. Som følge av at utbetalinger og innbetalinger ikke vil skje samtidig, vil det for posten kunne komme fram en regnskapsmessig saldo forskjellig fra null ved periodeavslutning. Det legges opp til at staten skal motta et akonto forskudd fra helseforetakene når ordningen settes i drift, slik at netto utgiftsføring og mellomregning skal balansere rundt null. Det legges videre opp til at netto mellomregning ved årets slutt skal føres opp i kapitalregnskapet som fordring/gjeld, for at å synliggjøre balansen i ordningen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II Helse- og omsorgsdepartementet.

Post 72 (Ny) Oppgjørsordning fritt behandlingsvalg
Sammendrag

Det vises til omtale av fritt behandlingsvalg under kap. 732 Regionale helseforetak. Fritt behandlingsvalg innebærer at private aktører som tilfredsstiller kravene, kan levere nærmere definerte helsetjenester til en fastsatt pris. Utgiftene til helsetjenester i fritt behandlingsvalg skal budsjetteres og finansieres av de regionale helseforetakene.

Forvaltningen av ordningen innebærer bl.a. at Helfo i samarbeid med Nav skal betale til de private aktørene. Det er derfor nødvendig med et påfølgende oppgjør mellom Helfo og de regionale helseforetakene. Det foreslås å opprette en ny post 72 med fullmakt for nettoføring i regnskapet. Nav vil belaste posten ved løpende utgiftsføring av utbetalinger til private aktører. Helfo vil kreve refusjon fra helseforetakene og inntektsføre på posten ved innbetaling fra helseforetak.

Oppgjørsløsningen vil forutsetningsvis gå regnskapsmessig i null over tid. Som følge av at utbetalinger og innbetalinger ikke vil skje samtidig, vil det for posten kunne komme fram en regnskapsmessig saldo forskjellig fra null ved periodeavslutning. Det legges opp til at staten skal motta et akonto forskudd fra helseforetakene når ordningen settes i drift, slik at netto utgiftsføring og mellomregning skal balansere rundt null. Det legges videre opp til at netto mellomregning ved årets slutt skal føres opp i kapitalregnskapet som fordring/gjeld, for at å synliggjøre balansen i ordningen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak II Helse- og omsorgsdepartementet.

3.3.7.10 Kap. 3720 Helsedirektoratet
Post 5 Helsetjenester til utenlandsboende mv.
Sammendrag

Regnskap for 2014 og utviklingen hittil i 2015 tilsier at inntektene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.11 Kap. 723 Pasientskadenemnda
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Pasientskadenemnda behandler klager på vedtak fattet av Norsk pasientskadeerstatning. Antall saker i nemnda har derfor sammenheng med antall avviklede saker i Norsk pasientskadeerstatning. Bevilgningen foreslås økt med 7 mill. kroner til dekning av økte utgifter til IKT, samt økte kostnader til saksbehandling.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.12 Kap. 725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1,8 mill. kroner. Økningen er knyttet til at Det nasjonale kunnskapssenteret for helsetjenesten skal få i oppdrag å kartlegge og systematisere hvilke tverrfaglige prosedyrer for pasientforløp og klinisk tverrfaglig praksis som er i bruk i kommunale helse- og omsorgstjenester.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, foreslår å redusere bevilgningen til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten med 1,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Flertallet går dermed imot regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.13 Kap. 732 Regionale helseforetak
Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres
Sammendrag

Ved behandling av St.prp. nr. 1 (2008–2009) ble helseforetakenes driftskreditter hos private bankforbindelser overført til Norges Bank. Denne omleggingen var en del av det samlede opplegget for håndtering av pensjonskostnader og -premier for helseforetakene.

I tråd med den helhetlige håndteringen av pensjonskostnader og -premier som ble lagt til grunn i saldert budsjett for 2009, skal helseforetakene gis likviditet til å håndtere pensjonspremien, mens det skal tas utgangspunkt i den beregnede pensjonskostnaden for inntektsbevilgninger gjennom basisrammen. På denne måten vil det kunne settes årlige krav til regnskaper i balanse. Den likviditetsmessige forskjellen mellom pensjonskostnaden og den betalbare pensjonspremien håndteres gjennom krav om nedbetaling av driftskreditt (kap. 3732 post 86) eller mulighet for å ta opp driftskreditter (kap. 732 post 86). I tilfeller hvor pensjonspremien er lavere enn pensjonskostnaden kan det stilles krav om nedsettelse av driftskredittrammen. Dersom pensjonspremien blir større enn pensjonskostnaden og det er behov for økt likviditet, kan dette bevilges over kap. 732 post 86. For en nærmere omtale, se Prop. 23 S (2014–2015).

I saldert budsjett for 2015 er det lagt til grunn en betalbar pensjonspremie for regionale helseforetak på 14 300 mill. kroner og en pensjonskostnad på 16 700 mill. kroner. Oppdaterte beregninger fra pensjonsleverandørene innebærer et anslag for samlede pensjonskostnader på 18 450 mill. kroner for de regionale helseforetakene.

På denne bakgrunn foreslås det at basisrammen til de regionale helseforetakene økes med 1 750 mill. kroner samtidig som kravet til nedbetaling av driftskreditt økes med like mye. Den nye informasjonen om pensjonskostnad for 2015 medfører samtidig en betydelig omfordeling mellom helseregionene sammenliknet med det som tidligere er lagt til grunn for 2015.

De regionale helseforetakene har fordelt inntektsrammer og stilt resultatkrav til sine helseforetak på bakgrunn av forutsetningene i Prop. 1 S (2014–2015). Håndteringen av de endringene som nå fremmes foreslås fordelt slik at denne ikke endrer på forutsetningene som allerede er hensyntatt hos de regionale helseforetakene. En fordeling av tilleggsbevilgningen i tråd med ordinær inntektsfordelingsmodell ville gitt til dels vesentlig økte omstillingsbehov i enkelte regioner, samtidig som den ville gitt tilsvarende lettelser i i andre regioner. Dette forsterkes ytterligere av at håndteringen ikke vil bli kjent før ved fremleggelse og behandling av proposisjonen, og at de endrede rammebetingelsene således må innarbeides sent i året. Bevilgningen foreslås økt med 1 148,1 mill. kroner.

Videre foreslås det å flytte 10,8 mill. kroner til kap. 710 post 1, jf. omtale der.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 732 post 72 med 1 137,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiets mål er at pasienter ved norske sykehus skal ha et faglig medisinsk tilbud på lik linje med det beste i verden. Vi vil investere i raskere behandling, mer moderne utstyr og nye sykehusbygg. Blir du alvorlig syk, skal du være trygg på at behandlingen kommer raskt i gang og at tjenestene skal gis i et planlagt og uavbrutt pasientforløp. Norske sykehus skal ligge i front når det gjelder å ta i bruk nye løsninger, nye behandlinger og ny teknologi, i hele behandlingskjeden. Sterke offentlige sykehus er avgjørende for å sikre gode helsetjenester til alle, uansett hvor du bor.

Disse medlemmer viser til at norske sykehus hele tiden er i utvikling. Det behandles flere pasienter, flere diagnoser, ventetidene går ned, og kvaliteten øker. I Norge har vi over tiår bygd opp sterke, offentlige sykehus, som har muskler til å utvikle seg og fornye seg i takt med medisinske og teknologiske framskritt. Det vil Arbeiderpartiet bygge videre på.

Disse medlemmer viser til at både Arbeiderpartiet og nåværende regjeringsparti Høyre før valget høsten 2013 lovet å øke driftsbevilgningene til sykehusene med 12 mrd. kroner over fireårsperioden 2014–2017 (ikke iberegnet investeringslån, pensjon og budsjettekniske endringer).

Disse medlemmer viser til at mens Arbeiderpartiet har levert på sin lovnad, og at disse medlemmer med sitt alternative statsbudsjett for 2015 ville vært i rute for å nå målet, innebærer regjeringens vedtatte statsbudsjett at regjeringen ligger 1 mrd. kroner bak skjema – både for å nå egne lovnader og for å dekke det som er behovene i sykehusene. Disse medlemmer konstaterer at revidert nasjonalbudsjett ikke inneholder endringer som bedrer situasjonen.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett innebar en styrking av bevilgningene til sykehusene, gjennom de regionale helseforetakene, med 1,2 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens vedtatte budsjett. Innenfor denne rammen var det blant annet funnet rom for følgende satsinger:

  • Kvalitetspakke til sykehus, IKT, utstyr og nye behandlingsmetoder – 500 mill.

  • Raskere behandling gjennom satsing på kveldsåpne poliklinikker og pilotprosjekter for ventetidsreduksjon – 180 mill.

  • Økt satsing på medisinsk forskning – 100 mill.

  • Styrket innsats for psykisk helse og rusbehandling – 177,8 mill.

  • Bedre og tryggere kreftbehandling – 50 mill.

  • Flere turnusplasser – 50 mill.

  • Økt pasientsikkerhet – 10 mill.

I tillegg ble det etter disse medlemmers alternative statsbudsjett foreslått flere tiltak for lave egenandeler for en helsetjeneste for alle.

Disse medlemmer beklager at det ikke ble funnet rom for tilsvarende satsinger i regjeringens vedtatte budsjett. Disse medlemmer er urolig for de konsekvensene regjeringens stramme sykehusbudsjett får for sykehusene i inneværende år, og mener helseministeren må følge den økonomiske utviklingen og dens konsekvenser for pasientbehandlingen nøye.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til bekymringene rundt sykehuskapasiteten i Oslo. Den største befolkningsveksten i Oslo er i sør/øst, og det er derfor et sterkt behov for å bygge ut lokalsykehusfunksjoner på Aker. Et godt og rettferdig tilbud til hele Oslos befolkning er viktigere enn prestisjeprosjekter. Planene om storcampus på Gaustad vil koste rundt 40 mill. kroner, og dette medlem mener disse pengene heller bør brukes på å bygge ut lokalsykehusfunksjoner på Aker. Dette medlem vil derfor bevilge 5 mill. kroner til oppstart av prosjektering av lokalsykehusfunksjoner for Groruddalen på Aker-tomten. Dette medlem foreslår derfor en økning på 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1,1 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

732

Regionale helseforetak

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres, økes med

1 142 289 000

fra kr 50 886 836 000 til kr 52 029 125 000»

Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres
Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 281,1 mill. kroner knyttet til økte pensjonskostnader, jf. omtale under kap. 732 post 72. Videre foreslås det å flytte 3,8 mill. kroner til kap. 710 post 1, jf. omtale der.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 732 post 73 med 277,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres
Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 187,3 mill. kroner knyttet til økte pensjonskostnader, jf. omtale under kap. 732 post 72. Videre foreslås det å flytte 2,9 mill. kroner til kap. 710 post 1, jf. omtale der.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 732 post 74 med 184,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres
Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 133,5 mill. kroner knyttet til økte pensjonskostnader, jf. omtale under kap. 732 post 72. Videre foreslås det å flytte 2,6 mill. kroner til kap. 710 post 1, jf. omtale der.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 732 post 75 med 130,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning
Sammendrag

I saldert budsjett 2014 ble det lagt til rette for en aktivitetsvekst på 1,6 pst. i sykehusene fra 2013 til 2014 med utgangspunkt i endelig aktivitetsnivå i 2013. I tillegg kommer økt pasientbehandling som følge av opprettelse av nye døgntilbud i kommunene, anslått til 0,8 pst. Endelig aktivitet i 2013 ble om lag 0,8 pst. lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Dette innebærer at saldert budsjett 2014 legger til rette for en aktivitetsvekst i sykehusene på 1,6 pst. fra faktisk nivå 2013.

Faktisk aktivitet i 2014 viser nå en vekst i antall DRG-poeng på om lag 2,2 pst. fra endelig nivå 2013. Videre tilsier analyser at enhetsprisen for antall DRG-poeng er fastsatt 0,4 pst. for høyt i 2014. For ISF utgjør dette en økning i bevilgningsbehovet på om lag 30 mill. kroner sammenlignet med det som ble lagt til grunn etter andre tertial i Prop. 23 S (2013–2014), jf. Stortingets behandling av Innst. 72 S (2013–2014).

Faktisk aktivitet i 2014 tilsier at kommunenes utgifter til kommunal medfinansiering er 5,55 mrd. kroner. Dette er om lag 30 mill. kroner høyere enn anslått i Prop. 23 S (2014–2015).

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregning for 2014 i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2015, inkludert eventuelle justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget. Eventuelle mer- eller mindreutbetalinger i 2014 vil på vanlig måte bli motregnet mot a kontoutbetalingene til de regionale helseforetakene for 2015.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er mot den økte bruken av innsatsstyrt finansiering og viser til merknad i Innst. 224 L (2014–2015):

«Disse medlemmer vil påpeke at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ved innføring av Samhandlingsreformen vedtok en målsetting om at graden av ISF skulle reduseres til 30 prosent, fra 40 prosent. Men etter regjeringsskiftet har graden av ISF i stedet økt til 50 prosent, og dette legges nå til grunn for innføring av den nye helsereformen Fritt behandlingsvalg. Disse medlemmer er bekymret for de prioriteringsmessige konsekvensene av høyt innslag av ISF i helsetjenesten.»

Post 77 Poliklinisk virksomhet mv., overslagsbevilgning
Sammendrag

I saldert budsjett 2014 var det lagt til rette for en vekst i poliklinisk aktivitet på om lag 6 pst. fra 2013 til 2014. I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 23 S (2014–2015) ble bevilgningen økt med 97 mill. kroner som følge av høyere aktivitet. Endelige tall for hele 2014 viser at utbetalingene i 2014 var ytterligere 17 mill. kroner høyere.

I saldert budsjett 2015 ble det lagt til grunn en aktivitetsvekst på 6 pst. fra 2014 til 2015. Prognosen for 2015, basert på oppdaterte aktivitetstall per februar 2015, indikerer at utbetalingene vil bli om lag 39 mill. kroner høyere enn det som var lagt til grunn i saldert budsjett. Det foreslås at bevilgningen økes med 39 mill. kroner i 2015.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.14 Kap. 3732 Regionale helseforetak
Post 86 Driftskreditter
Sammendrag

Som omtalt under kap. 732 foreslås det å øke kravet til nedbetaling av driftskreditter med 1 750 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.15 Kap. 733 Habilitering og rehabilitering
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79
Sammendrag

I forbindelse med revidering av nasjonalfaglige retningslinjer for behandling og rehabilitering av hjerneslag har Helsedirektoratet fått i oppdrag å utarbeide pakkeforløp for pasienter med hjerneslag, etter modell av pakkeforløp for kreftområdet. Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Kjøp av opptrening mv., kan overføres
Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 1 mill. kroner knyttet til overføring av ubrukte midler fra 2014 til 2015.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.16 Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak
Post 70 Tvungen psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket
Sammendrag

Bevilgningen dekker utgifter til gjennomføring av tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket. Bevilgningen skal også dekke utgifter til hjemsendelse av utenlandske borgere med alvorlige psykiske lidelser og hjemhenting av norske borgere med alvorlige psykiske lidelser som befinner seg i utlandet. Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner for å dekke økte utgifter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.17 Kap. 761 Omsorgstjeneste
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79
Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 3 mill. kroner til utvikling og utprøving av teknologiske verktøy som kan mobilisere pårørende, unge og eldre på måter som kan motvirke ensomhet og som kan bidra til å vedlikeholde og styrke eldres muligheter til å opprettholde sitt sosiale nettverk. Tiltaket skal legge til rette for møteplasser og samhandling mellom generasjoner, for eksempel gjennom tilbud om datahjelp fra unge til eldre mennesker. Helsedirektoratet vil få i oppdrag å gjennomføre tiltaket. Tiltaket vil inngå i Pårørendeprogrammet, og ses i sammenheng med Helsedirektoratets oppdrag om å se nærmere på potensialet og utfordringene knyttet til formalisert samspill mellom brukere, pårørende og tjenesten. Tiltaket skal også ses i sammenheng med de øvrige satsingene på velferdsteknologiområdet i Prop. 1 S (2014–2015) og Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1,8 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under post 68, jf. omtale der. Bevilgningen på posten foreslås økt med 4 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under post 60, som følge av behov for anskaffelser knyttet til Mitt Livs ABC.

Det ble i statsbudsjettet for 2015 bevilget 20 mill. kroner til utredning og følgeevaluering av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Regjeringen tar sikte på å starte opp forsøket 1. mai 2016. Søknadsfrist for kommunene for å søke om deltakelse i prosjektet er satt til 1. desember 2015. Oppdaterte planer for prosjektet tilsier at det kun vil påløpe rundt 9 mill. kroner til utredning i 2015. Det foreslås derfor at bevilgningen reduseres med 11 mill. kroner.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 87 mill. kroner, mot tilsvarende økning under post 79, jf. omtale der.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 761 post 21 med 89,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår å øke bevilgningen til eldresentre, frivillige/ideelle, med 10,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 78,4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

761

Omsorgstjeneste

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79, reduseres med

78 400 000

fra kr 214 753 000 til kr 136 353 000»

Post 60 Kommunale kompetansetiltak, kan overføres
Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 4 mill. kroner, mot tilsvarende økning under kap. 761 post 21, jf. omtale der.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 67 Utviklingstiltak
Sammendrag

Det er videreført 10 mill. kroner til utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester i 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015) for Helse- og omsorgsdepartementet og Innst. 11 S (2014–2015). Ved en inkurie ble det ikke opplyst om at 3 mill. kroner av bevilgningen skal øremerkes til seks utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester som har fått status som demensfyrtårn med særlig ansvar for fagutvikling og kompetanseheving på demensområdet.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Post 68 Kompetanse og innovasjon
Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 1,8 mill. kroner, mot tilsvarende økning under post 21. Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2014–2015) for Helse- og omsorgsdepartementet, jf. Innst. 11 S (2014–2015), ble midlene til følgeevalueringen av tilskudd til utprøving av modeller for hverdagsrehabilitering ved en inkurie flyttet til post 68. Det er knyttet driftsutgifter til evalueringen og midlene foreslås derfor flyttet til post 21.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen til eldresentre, innovasjon- og kompetansetilskudd, med 10,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

761

Omsorgstjeneste

68

Kompetanse og innovasjon, økes med

9 000 000

fra kr 259 954 000 til kr 268 954 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener vi trenger en eldreomsorg som i større grad ser enkeltmennesket, og som gir rom for virkelig valgfrihet for de eldre. Pleietrengende eldre må i større grad få innflytelse over tjenestene i eldreomsorgen. I København har man innført en klippekortordning der de hjemmeboende eldre med størst hjelpebehov får tildelt en halvtime med hjemmehjelp hver uke som de selv kan disponere fritt. Dette medlem mener dette gir de eldre økt valgfrihet og bedre omsorg, og vil derfor bevilge 50 mill. kroner til forsøk med klippekortordning i eldreomsorgen. Dette medlemforeslår derfor en økning på 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 48 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

761

Omsorgstjeneste

68

Kompetanse og innovasjon, økes med

48 200 000

fra kr 259 954 000 til kr 308 154 000»

Post 71 Frivillig arbeid mv.
Sammendrag

Bevilgningen på posten forslås økt med 3 mill. kroner til tilskudd til frivillige organisasjoner som legger til rette for besøks- og aktivitetsvenner i eldreomsorgen. Tiltaket skal bidra til å styrke frivillig innsats for å redusere ensomhet blant eldre. Frivillige organisasjoner som søker må ha avtale om et samarbeid med kommunen om tiltaket. Spredning og iverksetting av gode tiltak med dokumentert effekt vil bli prioritert.

Tiltaket skal ses i sammenheng med Omsorg 2020, regjeringens plan for å bedre kvaliteten og kompetansen i omsorgstjenestene, Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet og Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter.

Helse- og omsorgsdepartementet utarbeider en strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet sammen med Frivillighet Norge og KS. Formålet er å beholde og rekruttere frivillige til helse- og omsorgsfeltet, bidra til systematisk samarbeid mellom offentlige helse- og omsorgstjenester og å redusere ensomhet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21
Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 87 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under post 21. Bevilgningen på post 79 og 21 kan nyttes under hverandre. En gjennomgang av postene viser at 87 mill. kroner bør flyttes fra post 21 til post 79.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.18 Kap. 762 Primærhelsetjeneste
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70
Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 10 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon over Arbeids- og sosialdepartementets kap. 605 post 1. Økningen er knyttet til det pågående utviklingsarbeidet for å sette i verk beslutningsstøttesystemet for sykmeldere så snart det er faglig forsvarlig. Arbeidet ledes av Helsedirektoratet, med bistand fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 63 Allmennlegetjenester
Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 12,8 mill. kroner som følge av forsinket innføring av forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.19 Kap. 765 Psykisk helse og rusarbeid
Post 72 Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen til psykisk helse og rusarbeid, frivillig arbeid mv. med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Beløpene fordeles med 3 mill. kroner til Evangeliesenteret, 1 mill. kroner til P22, Oslo, og 1 mill. kroner til No Limitation, Rogaland.

Flertallet foreslår videre å øke bevilgningen til Gatelagsatsing i regi av Norsk Toppfotball, med 3,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 8,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

765

Psykisk helse og rusarbeid

72

Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med

8 600 000

fra kr 219 223 000 til kr 227 823 000»

Post 75 Vold og traumatisk stress
Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner til tilskudd til Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene. Tilskuddet skal ikke bare være helserelatert, men også dekke annen aktivitet og kontakt med myndighetene.

Videre foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1 mill. kroner, mot tilsvarende økning under Justis- og beredskapsdepartementets kap. 440 post 70, for å samle tilskuddene til Lauras Hus under den posten. Lauras Hus er et botilbud i regi av Kirken Bymisjon til mulige ofre for menneskehandel.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 765 post 75 med 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.20 Kap. 781 Forsøk og utvikling mv.
Post 79 Tilskudd, kan nyttes under post 21

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen til Stiftelsen Organdonasjon med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

781

Forsøk og utvikling mv.

79

Tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med

1 000 000

fra kr 51 160 000 til kr 52 160 000»

3.3.7.21 Kap. 783 Personell
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79
Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 10 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under kap. 783 post 79, knyttet til flere anskaffelser enn tidligere antatt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21
Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 10 mill. kroner, mot tilsvarende økning under kap. 783 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.22 Kap. 2711 Spesialisthelsetjeneste mv.
Post 70 Spesialisthjelp
Sammendrag

Regnskap for 2014 og utgiftsutviklingen hittil i 2015 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 23 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Psykologhjelp
Sammendrag

Regnskap for 2014 og utgiftsutviklingen hittil i 2015 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Tannbehandling
Sammendrag

Regnskap for 2014 og utgiftsutviklingen hittil i 2015 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Volumveksten for 2015 anslås høyere enn tidligere antatt. Bevilgningen foreslås økt med 96 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt
Sammendrag

Regnskap for 2014 og utgiftsutviklingen hittil i 2015 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Volumveksten for 2014 for laboratorieundersøkelser anslås lavere enn tidligere forutsatt. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 56 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.23 Kap. 2751 Legemidler mv.
Post 72 Medisinsk forbruksmateriell
Sammendrag

Regnskapet for 2014 og utgiftsutviklingen hittil i 2015 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Volumveksten for 2015 anslås lavere enn tidligere antatt. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 32 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.24 Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling
Post 70 Egenandelstak 1
Sammendrag

Regnskap for 2014 og utgiftsutviklingen hittil i 2015 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Volumveksten for 2015 anslås høyere enn tidligere antatt. Bevilgningen foreslås økt med 24 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.25 Kap. 2755 Helsetjenester i kommunene mv.
Post 62 Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71
Sammendrag

Regnskap for 2014 og utgiftsutviklingen hittil i 2015 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Volumveksten for 2015 anslås lavere enn tidligere antatt. Bevilgningen foreslås redusert med 12 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Allmennlegehjelp
Sammendrag

Regnskap for 2014 og utgiftsutviklingen hittil i 2015 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Volumveksten for 2015 anslås lavere enn tidligere antatt. Bevilgningen foreslås redusert med 37 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Fysioterapi, kan nyttes under post 62
Sammendrag

Regnskap for 2014 og utgiftsutviklingen hittil i 2015 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Volumveksten for 2015 anslås lavere enn tidligere antatt. Bevilgningen foreslås redusert med 45 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Kiropraktorbehandling
Sammendrag

Regnskap for 2014 og utgiftsutviklingen hittil i 2015 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Volumveksten for 2015 anslås lavere enn tidligere antatt. Bevilgningen foreslås redusert med 7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.26 Kap. 2756 Andre helsetjenester
Post 70 Helsetjenester i annet EØS-land
Sammendrag

Regnskap for 2014 og utgiftsutviklingen hittil i 2015 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Volumveksten for 2015 anslås lavere enn tidligere antatt. Bevilgningen foreslås redusert med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Helsetjenester i utlandet mv.
Sammendrag

Regnskap for 2014 og utgiftsutviklingen hittil i 2015 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Volumveksten for 2015 anslås høyere enn tidligere antatt. Bevilgningen foreslås økt med 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Helsetjenester til utenlandsboende mv.
Sammendrag

Regnskap for 2014 og utgiftsutviklingen hittil i 2015 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Volumveksten for 2015 anslås lavere enn tidligere antatt. Bevilgningen foreslås redusert med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.27 Kap. 2790 Andre helsetiltak
Post 70 Bidrag
Sammendrag

Regnskap for 2014 og utgiftsutviklingen hittil i 2015 tilsier at utgiftene under bidragsordningen vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Volumveksten for 2015 anslås lavere enn tidligere antatt. Bevilgningen foreslås redusert med 12 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.7.28 Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet
Post 85 Statens overskuddsandel
Sammendrag

Statens andel i 2015 av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet er fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2014 før ekstraordinære poster. Bevilgningen foreslås økt med 75,7 mill. kroner som følge av at overskuddsandelen er blitt 105,7 mill. kroner, og ikke 30 mill. kroner som budsjettert. Forskjellen skyldes endret årsresultat som følge av reduserte lønns- og personalkostnader, og da i hovedsak nye og reduserte anslag for pensjonskostnader.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Andre saker

Kompetanseløft 2020

Sammendrag

Stortinget har i behandling av Prop. 1 S (2014–2015), jf. Innst. 11 S (2014–2015) vedtatt at det skal utvikles en handlingsplan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i omsorgstjenestene, Kompetanseløft 2020. Det foreslås med dette at arbeidet utvides til å omfatte hele den kommunale helse- og omsorgssektoren. Kompetanseløft 2020 skal inneholde langsiktige strategier og konkrete tiltak for kompetanseheving og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Målet er å bidra til en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste og sikre at sektoren har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Det tas sikte på å legge fram planen i forslag til statsbudsjett for 2016.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Fritt behandlingsvalg

Sammendrag

Regjeringen starter i 2015 innføringen av fritt behandlingsvalgsreformen i spesialisthelsetjenesten. Reformen skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Pasientenes rettigheter skal styrkes, kjøp fra private gjennom anskaffelser skal økes og offentlige sykehus har fått økt frihet til å behandle flere pasienter. Godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg vil fra oppstart omfatte døgnbehandling innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern samt noen somatiske tjenester. Utgiftene til pasientbehandling i 2015 som omfattes av godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg ble i Prop. 1 S (2014–2015) anslått til 150 mill. kroner, gitt at ordningen iverksettes 1. juli 2015. Det ble understreket at det var usikkerhet knyttet til anslagene og at departementet ville komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av beløpene i revidert budsjett i lys av utredningsarbeidet og eksakt tidspunkt for iverksetting.

I Prop. 56 L (2014–1015) fremmet Helse- og omsorgsdepartementet forslag om å lovfeste pasientenes rett til å velge og motta helsehjelp hos en fritt behandlingsvalgleverandør, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4. Departementet fremmet i tillegg forslag om en hjemmel til å gi forskrift om nærmere regulering av ordningen med fritt behandlingsvalg, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 4-3. Stortinget vedtok disse lovforslagene 28. april 2015.

Høringsnotat om forskrift om fritt behandlingsvalg ble sendt på offentlig høring 29. april 2015 med høringsfrist 21. august 2015. Det tas i lys av dette sikte på iverksettelse av forskriften i fjerde kvartal 2015. Dette innebærer at det vil bli begrenset omfang av pasientbehandling i ordningen i 2015. Dette utløser ikke behov for nye budsjettvedtak i revidert budsjett. De anslåtte utgiftene til aktivitet i denne ordningen er ikke øremerket på egen budsjettpost, men bevilget på budsjettpostene til de regionale helseforetakene. Midlene vil benyttes til samme formål som før, dvs. pasientbehandling, men i regi av de regionale helseforetakene.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at solid økonomi, riktige rammebetingelser og en bedre ledelse og organisering av den offentlige spesialisthelsetjenesten er det mest målrettede tiltaket for å få ned ventetidene og øke kvaliteten i pasientbehandlingen. Disse medlemmer mener Fritt behandlingsvalg utfordrer prinsippet om rettferdig prioritering i helsetjenesten, den offentlige planleggingsmuligheten og likeverdige helsetjenester uansett geografisk tilhørighet. Disse medlemmer mener Fritt behandlingsvalg er en reform for å fremme privatisering og leverandører av kommersielle helsetjenester sine interesser.

Organisering av den sentrale helseforvaltningen

Regjeringen vil legge til rette for ny organisering av den sentrale helseforvaltningen med sikte på iverksetting 1. januar 2016. Endringene inngår i regjeringens arbeid for å effektivisere offentlig sektor. Målet er en mer brukerorientert helseforvaltning. Samtidig vil reformen over tid skape grunnlag for effektivisering og en samlet reduksjon i kostnader. Ny virksomhetsstruktur rendyrker rollene til Helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt innenfor forvaltning og kunnskapsproduksjon.

Helsedirektoratet får styrket sin rolle som forvaltningsorgan og gis et mer helhetlig ansvar for nasjonal helseberedskap. Statens strålevern innlemmes som en etat i Helsedirektoratet med egen direktør, budsjett og tildelingsbrev. Ny organisering for Strålevernet vil ivareta direktoratsoppgaver og styringsmuligheter for Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Autorisasjon og godkjenning av helsepersonell skal forbedres og bli mer helhetlig, og Statens autorisasjonskontor for helsepersonell innlemmes i Helsedirektoratet. Forvaltningsoppgaver og arbeid med kvalitetsutvikling i helsetjenesten som ligger i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, overføres til Helsedirektoratet.

Nasjonalt folkehelseinstitutt får et mer helhetlig ansvar for kunnskapsproduksjon og kunnskapsoppsummeringer på helseområdet. Faglig veiledning til helsetjenesten skal fortsatt inngå i Helsedirektoratets fagrolle. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Statens institutt for rusmiddelforskning og sekretariatet for Vitenskapskomiteen for mattrygghet innlemmes i Folkehelseinstituttet. Den faglige uavhengigheten til sekretariatet og Vitenskapskomiteen for mattrygghet skal ivaretas gjennom etatsstyring, etablering av vedtekter og ved å sikre at sekretariatets ressurser er fullt ut disponible for vitenskapskomiteen. Samfunnsoppdraget til Folkehelseinstituttet utvides slik at det også omfatter kunnskapsproduksjon og kunnskapsoppsummeringer på helsetjenestefeltet. Samfunnsoppdraget skal ivareta det samfunnsvitenskapelige perspektivet innenfor rus- og rusmiddelforskning. Folkehelseinstituttet skal være kunnskapsstøtteorganisasjon for Helsedirektoratet.

Klagebehandlingen i helsesektoren samles i et større fagmiljø for å gi mer effektiv behandling og økt brukerorientering. Nasjonalt klageorgan for helsesektoren etableres som en ny etat bestående av sekretariatene for Pasientskadenemnda, Klagenemnda for behandling i utlandet, Preimplantasjonsdiagnostikknemnda og Statens helsepersonellnemnd. Relevante klagesaker som i dag behandles i Helsedirektoratet og Helfo, blir flyttet til det nye klageorganet. Det gjelder også relevante klagesaker som behandles i Helse- og omsorgsdepartementet.

Den nasjonale styringen av IKT i helsesektoren skal styrkes for å sikre økt gjennomføringskraft i digitalisering av sektoren. Det etableres et eget direktorat for IKT i helse- og omsorgssektoren. Direktoratet skal ha ansvar for gjennomføring og forvaltning av nasjonale IKT-prosjekter, herunder styring og koordinering av tiltak. Det nye direktoratet etableres med utgangspunkt i e-helsedivisjonen i Helsedirektoratet.

Regjeringen ønsker å legge til rette for mest mulig effektiv ressursbruk. Det vil derfor bli innført en modell for felles produksjon av administrative tjenester i den sentrale helseforvaltningen. Modell for dette vil bli utredet med sikte på trinnvis innføring fra 2016.

Forslag om budsjettmessige justeringer vil bli fremmet i Prop. 1 S (2015–2016). Lov- og forskriftsendringer knyttet til ny organisering vil bli sendt på høring.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2015 varsler en omfattende omorganisering av den sentrale helseforvaltningen. Den nye organiseringen skal tre i kraft allerede fra 1. januar 2016.

Disse medlemmer understreker at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter en grundig og kritisk gjennomgang av ressursbruken i helseforvaltningen. Disse medlemmer vil ha en effektiv forvaltning, som unngår dobbeltarbeid og ivaretar sitt viktige samfunnsoppdrag på en måte som sikrer høy kvalitet og sikkerhet for pasienter i Norge. Over tid har vi sett helsebyråkratiet vokse betydelig, ikke minst under nåværende regjering. Det er derfor behov for å gjennomgå hvordan vi organiserer de ulike virksomhetene. Det er i den forbindelse viktig at statlige etater lokaliseres også utenfor hovedstaden. Særlig i byer med universitet eller høgskole fins gode og kompetente miljøer, som på utmerket måte kan løse viktige oppgaver i statsforvaltningen og bidra til nødvendig distanse og transparens. Men disse medlemmer er kritiske til måten regjeringen har gått frem i denne saken på.

Disse medlemmer mener at beslutninger i denne størrelsesorden bør være grundig utredet. Det er viktig at en omorganisering styrker kvaliteten på forvaltningen, og ikke fører til nye økninger i antallet helsebyråkrater. Disse medlemmer mener det er uheldig at endringene som nå foreslås, i realiteten skjer uten at Stortinget er forelagt et reelt kunnskapsgrunnlag. Det er lite målrettet å omorganisere uten å vite hvor det er effektivisering eller andre gevinster å hente ut, og kostnadene knyttet til dette. Det er også avgjørende at ansatte ved de ulike virksomhetene tas med i prosesser rundt omorganisering. Disse medlemmer merker seg at det varsles at regjeringen skal komme tilbake med budsjettmessige justeringer i statsbudsjettet for 2016, og at forskriftsendringer skal sendes på høring. Det er imidlertid for liten tid fra statsbudsjettet for neste år vedtas sent i høst til endringene er ment å tre i kraft fra 1. januar 2016. Endringene skjer følgelig i realiteten uten Stortingets viten og medvirkning. Det mener disse medlemmer er uheldig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter at det opprettes et nytt direktorat for E-helse. Det er behov for sterkere styring, gjennomføring og forvaltning av nasjonale IKT-prosjekter i helsetjenestene, samt utvikling av lover, forskrifter og IKT-standarder på området. Det haster med gjennomføring, og forslaget har vært kjent i lengre tid.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en konsekvensanalyse for Stortinget av de foreslåtte endringene i den sentrale helseforvaltningen, med unntak for forslaget om opprettelse av et nytt direktorat for E-helse, før en omlegging settes i verk. Analysen må redegjøre for hvordan en omorganisering styrker kvaliteten på forvaltningen, at det sannsynliggjøres at omlegging ikke fører til nye økninger i antallet helsebyråkrater, at det beregnes hva kostnadene ved en omlegging vil være, hvor det er effektivisering eller andre gevinster å hente ut og hvordan omlegging kan gjennomføres uten at det går ut over pasientene – særlig når det gjelder omlegging av klageordningene.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til flyttingen av klageorganene for helsesektoren fra Oslo til Bergen. Dette medlem forutsetter at det foretas en grundig faglig og økonomisk vurdering av konsekvensene før endelig vedtak fattes, ikke minst gjelder det konsekvensene for pasientene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er uheldig at Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) nå innlemmes i Folkehelseinstituttet. Disse medlemmer viser til at SIRUS utgjør et sterkt fagmiljø som nå splittes opp.

3.3.8 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

3.3.8.1 Kap. 800 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere bevilgningen til administrasjon i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet med 0,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 0,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

800

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

1

Driftsutgifter, reduseres med

500 000

fra kr 162 556 000 til kr 162 056 000»

Post 21 Driftsutgifter
Sammendrag

Regjeringen foreslår å bevilge 9,8 mill. kroner til å oppgradere og modernisere IKT-løsningen for de departementene som er på felles plattform. Utgiftene foreslås delt mellom de berørte departementene og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 526 000 kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf. nærmere omtale under kap. 510 post 45.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.8.2 Kap. 820 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 820 post 1 med 1,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 821 post 72. Midlene skal benyttes til arbeidet med videreutvikling og modernisering av tospråklig sjekk for potensielle tolker og test i tolkens ansvarsområde.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i kap. 167 om å ta imot 10 000 syriske flyktninger over to år.

Dette medlem foreslår derfor en økning på 21 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 22 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

820

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

1

Driftsutgifter, økes med

22 000 000

fra kr 196 995 000 til kr 218 995 000»

3.3.8.3 Kap. 821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres
Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 821 post 21 med 4,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 821 post 45. Dette er ubrukte midler i 2014 som er kontraktsbundet til utviklingen av Indikatorprosjektet og Web-prosjektet i IMDi. For å samle utgiftene til utvikling av nytt IKT-system i 2015 foreslås det å flytte midlene til kap. 821 post 45.

Det vil bli satt i gang et utviklings- og utprøvingsarbeid for organisering av bo- og støttetilbudet for personer over 18 år utsatt for tvangsekteskap. Det foreslås å øke kap. 821 post 21 med 0,8 mill. kroner til dette arbeidet mot en tilsvarende reduksjon på kap. 821 post 71.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 821 post 21 med 3,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 821 post 45 med 4,7 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 821 post 21, jf. omtale under denne posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 6 881,5 mill. kroner. Det foreslås å øke antallet overføringsflyktninger med medisinsk behov fra Syria med 20 personer med familie. Økningen skjer innenfor gjeldende kvote på 1 500 kvoteflyktninger. Det legges til grunn økte utgifter på 10,6 mill. kroner årlig som følge av forslaget. Bevilgningen på kap. 821 post 60 foreslås i tråd med dette økt med 10,6 mill. kroner.

Det foreslås videre å redusere bevilgningen på kap. 821 post 60 med 304,7 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak nedjustert anslag for bosetting fra mottak sammenliknet med forutsetningene i saldert budsjett. I saldert budsjett ble det lagt til grunn at tilleggskvoten for overføringsflyktninger i 2015 ville føre til flere bosatte. Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen legger til grunn at det samlede antallet bosatte i inneværende år øker mindre enn den økte kvoten. I tillegg er det en reduksjon i antall personer som utløser integreringstilskudd år 2–5.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 821 post 60 med 294,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i kap. 167 om å ta imot 10 000 syriske flyktninger over to år.

Dette medlem foreslår derfor en økning på 417 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 123 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

821

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

60

Integreringstilskudd, kan overføres, økes med

123 522 000

fra kr 6 881 469 000 til kr 7 004 991 000»

Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 434,5 mill. kroner. Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,3 mill. kroner. Prognosen for bosetting av enslige mindreårige øker. I motsatt retning er det en reduksjon i det totale antallet enslige mindreårige som utløser tilskudd. Samlet bevilgningsbehov på posten nedjusteres.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i kap. 167 om å ta imot 10 000 syriske flyktninger over to år.

Dette medlem foreslår derfor en økning på 3,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

821

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

61

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning, økes med

2 133 000

fra kr 434 534 000 til kr 436 667 000»

Post 62 Kommunale innvandrertiltak
Sammendrag

For å forsterke den frivillige innsatsen for å forebygge at unge rekrutteres til voldelige og ekstremistiske miljø, foreslås det å øke bevilgningen med 7,5 mill. kroner. Kommuner kan søke om tilskudd til lokal forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Midlene skal stimulere til etablering av lokale arenaer for dialog, prosjekter og andre aktiviteter som retter seg inn mot ungdom. Midlene kan også benyttes til kompetanseheving for offentlig og frivillige aktører som er sentrale for å forebygge voldelig ekstremisme på lokalt nivå. Midlene forutsetter samarbeid med lokale frivillige aktører og må også sees i sammenheng med kommunens SLT-arbeid. Oppfølging og kontroll vil skje gjennom rapportering og regnskap fra tilskuddsmottagerne. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil gi nærmere retningslinjer for tilskuddsordningen.

Videre foreslås 5 mill. kroner til en forsøksordning der flere innvandrere tilbys deltakelse i grunnleggende kvalifisering. Målgruppen er de som har behov for grunnleggende kvalifisering, og som ikke fanges opp av andre kvalifiseringsordninger som introduksjonsprogrammet eller Kvalifiseringsprogrammet i regi av Nav. Satsingen inngår i strategien Barn som lever i fattigdom – regjeringens strategi (2015–2017), og skal særlig rettes mot familiegjenforente til norske og nordiske borgere.

Fra august 2015 innføres gratis kjernetid for alle 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt. KD er ansvarlig for ordningen. Midlene til ordningen foreslås overført til kommunerammen. Det foreslås å redusere kap. 821 post 62 med 51 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 571 post 60 og 30 000 kroner på kap. 480 post 50.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 821 post 62 med 38,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet
Sammendrag

Det vil bli satt i gang et utviklings- og utprøvingsarbeid for å se nærmere på gode modeller for organisering av bo- og støttetilbudet for personer utsatt for tvangsekteskap. Det foreslås å redusere kap. 821 post 71 med 0,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 821 post 21 til dette arbeidet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å kutte støtten til Human Rights Service. Dette medlem foreslår derfor en reduksjon på 0,5 mill. kroner, tilsvarende en reduksjon på 1,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

821

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

71

Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet, reduseres med

1 268 000

fra kr 49 119 000 til kr 47 851 000»

Post 72 Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m.
Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 821 post 72 med 1,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 820 post 1 for å sikre korrekt postbruk. Midlene skal benyttes til arbeidet med videreutvikling og modernisering av tospråklig sjekk for potensielle tolker og kurs i tolkens ansvarsområde.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.8.4 Kap. 3821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
Post 1 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 204,4 mill. kroner. Visse innenlandske utgifter knyttet til bosetting av overføringsflyktninger kan i henhold til retningslinjer fra OECD/DAC godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Visse innenlandske utgifter knyttet til bosetting av overføringsflyktninger kan i henhold til retningslinjer fra OECD/DAC godkjennes som offisiell utviklingshjelp.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3821 post 1 med 25,1 mill. kroner. Årsaken er at det i 2014 ankom færre overføringsflyktninger enn lagt til grunn i budsjettet. Disse er nå inkludert i det totale antall overføringsflyktninger for 2015.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i kap. 167 om å ta imot 10 000 syriske flyktninger over to år.

Dette medlem foreslår derfor en økning på 233 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 258 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

3821

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

1

Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter, økes med

258 540 000

fra kr 204 390 000 til kr 462 930 000»

Post 2 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 34,4 mill. kroner. Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til retningslinjer fra OECD/DAC godkjennes som offisiell utviklingshjelp.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 3821 post 2 økes med 12,3 mill. kroner. Årsaken er en økning i prognosen for bosetting av enslige mindreårige asylsøkere.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i kap. 167 om å ta imot 10 000 syriske flyktninger over to år.

Dette medlem foreslår derfor en økning på 5,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 18 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

3821

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

2

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter, økes med

18 019 000

fra kr 34 421 000 til kr 52 440 000»

3.3.8.5 Kap. 822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
Sammendrag

Bevilgningen på posten er på 1 572,5 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen med 129,1 mill. kroner, i hovedsak som følge av at antall deltakere med rett og plikt til norskopplæring har økt sammenliknet med forutsetningene i saldert budsjett.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i kap. 167 om å ta imot 10 000 syriske flyktninger over to år.

Dette medlem foreslår derfor en økning på 33 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 162 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

822

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

60

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, økes med

162 221 000

fra kr 1 572 481 000 til kr 1 734 702 000»

3.3.8.6 Kap. 3822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
Post 1 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter
Sammendrag

Bevilgningen på posten er 121 mill. kroner. Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til retningslinjer fra OECD/DAC godkjennes som offisiell utviklingshjelp.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3822 post 1 med 14,2 mill. kroner. Dette skyldes at antallet som utløser norskopplæring i mottak har økt siden anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2015.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.8.7 Kap. 840 Krisetiltak
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 2,5 mill. kroner. Midlene skal benyttes til å utvikle og prøve ut et veiledningsopplegg (ICDP) rettet mot foreldre og foresatte som ledd i arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 61 Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til omtale av Sosialistisk Venstrepartis forslag til tiltak for å bekjempe voldtekt omtalt i pkt. 3.3.4.8 (kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten). Dette medlem foreslår derfor en økning på 2,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag og tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

840

Krisetiltak

61

Tilskudd til incest- og voldtektsentre, overslagsbevilgning, økes med

2 500 000

fra kr 79 980 000 til kr 82 480 000»

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under kap. 858 post 1
Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 0,9 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 440 post 70 under Justis- og beredskapsdepartementet. Bakgrunnen er et ønske om å samle tilskudd til Kirkens bymisjon til drift av Lauras hus. Justis- og beredskapsdepartementet er ansvarl