Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Peter Frølich, Guro Angell Gimse og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Jenny Klinge og Emilie Enger Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om ikke å innføre nytt gebyr for skifteattest. Det foreslås i representantforslaget at Stortinget ber regjeringen stanse arbeidet med forslaget om å innføre gebyr på utstedelse av skifte- og uskifteattester og på utstedelse av fullmakt til å disponere over bo av mindre verdi.

Komiteen registrerer at forslagsstillerne viser til Justis- og beredskapsdepartementet sin utsendte høring, som omhandler et forslag om å innføre et gebyr på 1 130 kroner (et rettsgebyr) for domstolens utstedelse av skifte- og uskifteattester og ved tingrettens utstedelse av fullmakter til å disponere over bo av mindre verdi. Videre viser forslagsstillerne til at høringsnotatet omhandler et forslag om å innføre et slikt gebyr fra 1. juli 2018, og at gebyret er omtalt i Justis- og beredskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2018.

Komiteen vil vise til statsrådens svarbrev til komiteen av 9. april 2018 (vedlagt) om at høringssvarene nå er til vurdering i departementet. I det samme svarbrevet fra departementet fremholder statsråden rimeligheten ved at det betales et gebyr som tilsvarer utgiftene det offentlige påføres ved slike myndighetshandlinger, og at ressursbruken ved slike utstedelser ikke er av ubetydelig karakter. Statsråden peker i det videre på sammenliknbare gebyr og at han ikke ser avgjørende argumenter for at gebyrene som er omtalt i representantforslaget, bør stilles annerledes enn disse. Statsråden viser videre til at det i Perspektivmeldingen 2017 varsles at handlingsrommet i de nærmeste årene vil bli mer begrenset, og at dette må tas i betraktning vedrørende hvordan norsk tjenesteyting bør finansieres i fremtiden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser som forslagsstillerne til at det ikke er gjort noe vedtak om å innføre et slikt rettsgebyr som omtales i forslaget og departementets høring. Det er heller ikke gitt noen henvisning til Stortingets behandling i høringsnotatet. Flertallet merker seg at forslagsstillerne peker på at et slikt nytt gebyr vil ramme sosialt skjevt, og kanskje særlig oppleves som urimelig i de tilfeller gjenlevende ektefelle skal sitte i uskiftet bo.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det er vanlig at det offentlige belaster et gebyr tilsvarende ressursbruken i det offentlige i forbindelse med ulike tjenester. Disse medlemmer viser til statsrådens brev av 9. april 2018, hvor han ikke ser avgjørende argumenter for at gebyrene som er omtalt i representantforslaget, bør stilles annerledes enn gebyrer for andre gebyrpålagte tjenester fra det offentlige.

Disse medlemmer viser også til at Stortingets flertall, bestående av dagens regjeringspartier og Kristelig Folkeparti, fjernet arveavgiften i statsbudsjettet for 2014. Dette fjernet en stor, og urimelig, belastning på mange norske familier og borgere i forbindelse med at en av deres nærmeste gikk bort. Arveavgiften rammet mange både overraskende og uten hensyn til den enkeltes inntekt eller disponible midler, og kunne for mange utgjøre en svært høy sum som følge av utviklingen av boligprisene de siste tiårene.

Disse medlemmer viser til at skattene og avgiftene er blitt redusert med over 20 mrd. kroner siden regjeringsskiftet i 2013, og at et forutsigbart og begrenset gebyr som belastes for å dekke faktiske utgifter som det offentlige har i forbindelse med ulike tjenester, stiller seg i et helt annet lys enn avgifter som kan utgjøre svært høye summer og som ikke har et øvre tak nominelt, noe som gjaldt arveavgiften som regjeringen nå har fjernet.

Disse medlemmer viser videre til at gebyr for skifteattest genererer ca. 40 mill. kroner i inntekter på årlig basis, og at samtlige partier på Stortinget baserte sine budsjett for 2018 på de inntektene gebyr for skifteattest gir. Disse medlemmer har dermed vanskelig for å se at Senterpartiet har inndekning i sitt alternative budsjett til å gjennomføre den endringen de her foreslår, med de budsjettkonsekvenser det vil ha. Disse medlemmer stiller således spørsmålstegn ved troverdigheten bak Senterpartiets forslag uten tilhørende inndekning, og viser til at skiftegebyret de angriper i forslaget, er med på å finansiere deres alternative budsjett.

Disse medlemmer peker videre på at dersom noen av partiene ønsker å gå tilbake på sitt tidligere standpunkt, bør dette gjøres i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett samt i forbindelse med den varslede lovsaken for å gi hjemmel for skifteattestgebyret, som kommer til behandling i Stortinget i mai 2018. Disse medlemmer skal følge nøye med på om Senterpartiet, eller øvrige partier som slutter seg til forslaget, har forslag til alternativ inndekning i sine alternative budsjetter. Om de ikke kan fremvise en troverdig inndekning for disse om lag 20 mill. kronene i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, og de om lag 40 mill. kronene i høstens behandling av statsbudsjettet for 2019, vil disse medlemmer sette spørsmålstegn ved troverdigheten bak både forslaget og måten forslagsstillerne kommuniserer til norske velgere på.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er imot innføringen av det såkalte «dødsgebyret». Disse medlemmer viser til at det må en lovendring til i Stortinget for å kunne kreve inn dette gebyret. I Vårt Land, datert 28. februar 2018, kommer det frem at alle opposisjonspartiene i Stortinget går imot regjeringens varslede lovforslag om innføring av et slikt gebyr for skifteattest. Disse medlemmer viser til at det med dette er flertall mot regjeringens forslag i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener, på lik linje med Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, at gebyret er usosialt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ikke innføre gebyr på utstedelse av skifte- og uskifteattester og på utstedelse av fullmakt til å disponere over bo av mindre verdi.»

Flertallet viser til at regjeringen har fremmet et forslag om at staten fra 1. juli 2018 skal begynne å pålegge pårørende et gebyr for å utstede skifteattest når en person dør. Dette er en attest alle som skal arve og få fullmakt over boet, selv må innhente. Leder i Senior Norge har uttalt at det er «som å skattlegge døden» til Vårt Land, 15. februar 2018. Flertallet mener det er en rimelig beskrivelse. I stedet for å gjeninnføre arveavgiften, hvor man frem til 2013 kunne arve inntil 470 000 kroner uten å betale arveavgift og man dermed sørget for at de som har liten eller normal formue, kunne unngå å betale noe, så vil regjeringen at alle som skal arve – uavhengig av hvor lite man har – skal betale et gebyr til staten for å få gjøre det. Flertallet vil bemerke at en slik «dødsskatt» vil ramme usosialt. Dette er tydelig i tråd med regjeringens politikk om at det er den økonomiske eliten som skal få skattekutt, mens resten av befolkningen får høyere, usosiale gebyrer og avgifter. Dette gjør byrden større for de lavtlønnede. Flertallet vil derfor støtte forslaget om å ikke arbeide videre med innføringen av et slikt gebyr.