Tore A. Liltved (H): Jeg skal stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Hva er begrunnelsen for at departementet har avslått en søknad om etablering av et privat gymnas i Kristiansand, mens en tilsvarende søknad om etablering i Ålesund er godkjent?

Statsråd Gudmund Hernes: I forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte heter det blant annet at det ikke kan tildeles lån og stipend til utdanning ved læresteder der skolepengene er svært høye, dersom det ikke er særlig behov for utdanningen.

Sørlandets privatgymnas søkte i august 1992 om adgang for skolens elever til å søke om lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning. I denne saken, som i andre, fant departementet at skolepengene, 27500 kr pr. undervisningsår, måtte karakteriseres som svært høye. Vi fant heller ikke at det forelå særlige behov for utdanningen. Til grunn for dette lå blant annet uttalelse fra fylkesskolesjefen i Vest-Agder og fra Statens lånekasse.

Avslag ble meddelt skolen i brev av 30. mars 1993. Skolen bad i brev av 19. april om ny behandling av saken. Departementet fastholdt i brev av 29. oktober sin tidligere avgjørelse. Det ble blant annet lagt vekt på at regionen har et godt voksenopplæringstilbud i allmennfag.

Når det gjelder Bjørknes Privatskoles avdeling i Ålesund, ble skolepengene også her vurdert som svært høye. Departementet fant imidlertid at det i denne saken kunne sies å foreligge et « særlig behov » for utdanningen. Det ble blant annet lagt vekt på at elever fra distriktet søkte seg til Bjørknes' avdeling i Oslo, noe som ble påpekt både av skolen selv og av fylkesskolesjefen i Møre og Romsdal. Den positive avgjørelsen for Bjørknes' avdeling i Ålesund satt imidlertid langt inne; dette var en sak som lå helt på kanten av hva som kunne godtas.

Jeg vil også understreke at ingen søknader er helt like, men må vurderes for seg. Og i disse to sakene var det altså slik at departementet etter en totalvurdering kom til at de to skolene havnet på hver sin side av gjerdet, om enn ikke så langt fra gjerdet noen av dem.

Tore A. Liltved (H): Jeg vil spørre statsråd Hernes om hva slags undersøkelser som blir gjort når en vurderer behovet. For oss i Høyre er det elevenes behov som er utslagsgivende, ikke hva en skolesjef eller andre måtte si. Den instans som kanskje er nærmest til å vurdere behovet, er bystyret, og bystyret har faktisk gått inn for at det skulle bli gitt anledning til å starte dette private daggymnaset. Men Hernes er jo ikke akkurat kjent for å være tilhenger av privatskoler, det ser vi også i årets budsjett, som vi nå holder på å arbeide med.

Men jeg vil gjerne vite hvordan behovet blir vurdert, og hva det tilgjengelige materialet er.

Statsråd Gudmund Hernes: Det departementet må legge vekt på, er selvsagt de uttalelser vi får fra de organer som har et faglig oversyn, og som også er i stand til å foreta sammenligninger på tvers av skoler og utdanningstyper. Det ene organ er altså da fylkesskolesjefen, det andre er Statens lånekasse. Av disse instanser har den ene særlig kompetanse i sitt distrikt, den andre når det gjelder å foreta nasjonale sammenligninger og avveininger. Det er disse vi først og fremst må legge vekt på når departementet skal innhente sakkyndige uttalelser og også på den måten foreta undersøkelser.

Tore A. Liltved (H): Det bekrefter da at det er noen institusjoner som skal avgjøre om ungdom har behov for å gå på et alternativt, privat gymnas, eller om de skal ha sine behov udekket. Jeg synes dette minner meg om det som ellers er Arbeiderpartiets politikk, at en skjermer statens egne tjenester for konkurranse. Dersom de som har et behov, ikke vil ta imot statlige tjenester og tilbud, vil de heller ikke få noen. Det synes jeg er veldig leit og faktisk ikke demokratiet verdig.

Jeg spurte også om det finnes analyser - altså direkte behovsprøver - for disse to skolene som viser forskjell i behov. Jeg vil gjerne ha et presist svar på det.

Statsråd Gudmund Hernes: Når det gjelder behovsprøvene, er det slik at vi i begge tilfeller fulgte den samme prosedyre. Vi forholdt oss til de samme organer, hvor de organer vi legger vekt på i slike saker, gav ulike anbefalinger, og vi fant at de hadde utøvd et godt skjønn.

Når det gjelder spørsmålet om hvem det er som kan foreta slike undersøkelser og behovsprøver, er det riktig at det er institusjoner som gjør det - og en av de institusjonene som etter loven skal gjøre det, er faktisk Utdanningsdepartementet selv. Der heter det også at det skal foreta en samlet vurdering. Og etter den samlede vurdering, hvor vi hadde brakt inn den beste kompetanse vi har, nemlig fylkesskolesjefen og Lånekassen, kom vi frem til at den riktige avgjørelse var den som vi har fattet.

Det innebærer ikke at man skjermer det offentlige fra konkurranse - det er en uttalelse som ligger i et grenseland for riktig saksfremstilling, for det er jo slik at vi har hatt en veldig utbygging av private skoler de senere år, og en stor økning av budsjettene. Det er faktisk slik at disse privatskolene egentlig ikke er private i annen forstand enn at de administreres privat, til tross for at de finansieres av det offentlige.