Stortinget - Møte onsdag den 11. mars 1998

Dato: 11.03.1998

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 20

Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til justisministeren:

I en uttalelse fra mars 1997 uttaler UNHCR at asylsøkere fra Sri Lanka som har fått avslag på sin søknad, bare kan sendes tilbake dersom de besitter gyldige srilankiske reisedokumenter. Allikevel sender Norge ut personer til Sri Lanka som ikke har gyldige reisedokumenter.

Hvorfor følger ikke Justisdepartementet UNHCRs anbefalinger på dette punktet, og hvordan vurderer justisministeren situasjonen i området i dag?

Statsråd Aud-Inger Aure: Det er riktig at FNs høykommissær for flyktninger mener at personer som må returnere, bør være i besittelse av et gyldig srilankisk reisedokument. Norske utlendingsmyndigheter deler de vurderinger som ligger til grunn for UNHCRs anbefalinger på dette punktet. Alle tamilske asylsøkere som nektes opphold i Norge, blir derfor gjort kjent med at retur uten gyldig reisedokument kan medføre reaksjoner for brudd på hjemlandets inn- og utreisebestemmelser. Videre blir alle oppholdsnektede tamiler som har opplyst at de ikke har pass, anmodet om å søke om reisedokument ved den srilankiske ambassaden i Stockholm. Utlendingsmyndighetene har lagt opp til stor grad av fleksibilitet, f.eks ved fastsettelse av utreisefrister, om oppholdsnektede tamiler ønsker å søke om pass.

I den foreliggende situasjon har departementet foretatt en konkret vurdering av alle menneskerettsrelaterte og sikkerhetsmessige aspekt knyttet til tamiler som returnerer til hjemlandet uten gyldig reisedokument. Justisdepartementets oppfatning er at et gyldig reisedokument i all hovedsak har betydning i forbindelse med den ordinære immigrasjonskontroll ved grensen. Srilankiske borgere som ankommer uten pass, kan bli holdt tilbake av immigrasjonsmyndighetene inntil deres identitet og bakgrunn er brakt på det rene. Slike undersøkelser vil normalt ta fra noen få timer til tre-fire dager. Så langt har kun to av de tamilene som har blitt returnert uten reisedokumenter, blitt tilbakeholdt lenger enn en time. Begge hadde gitt uriktige opplysninger både om pass og om utreisen fra hjemlandet. De ble løslatt etter to dager. Om den returnerte etter grensepassering blir kontrollert, vil et gyldig reisedokument være av langt mindre betydning enn f.eks et nasjonalt ID-kort.

Departementet anser verken muligheten for reaksjoner for brudd på ut- og innreisebestemmelser eller muligheten for å bli tilbakeholdt for immigrasjonskontroll, som tiltak som innebærer at utlendingslovens vern mot utsendelse bør komme til anvendelse. UNHCRs kontor på Sri Lanka er for øvrig orientert om norsk praksis på dette feltet, samt om de prosedyrer som norske myndigheter følger ved retur av oppholdsnektede tamiler. Vår praksis er basert på en bred vurdering av situasjonen på Sri Lanka, spesielt de forhold som har betydning for sivile tamilers generelle sikkerhets- og menneskerettighetssituasjon, og den er i samsvar med praksis i de øvrige nordiske og andre europeiske land. FNs høykommissær for flyktninger har dessuten gitt uttrykk for at situasjonen på Sri Lanka ikke er til hinder for tilbakesendelse til hjemlandet for dem som får avslag på sine søknader etter en grundig individuell vurdering.

Presidenten: Tida er omme.

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg har behov for noen få sekunder i tillegg for å fullføre svaret mitt.

Presidenten: Med Stortingets løyve skal statsråden få det.

Statsråd Aud-Inger Aure: Med hensyn til den aktuelle situasjon ser jeg med uro både på utviklingen av den militære konflikten i de østlige og nordlige provinser og på omfanget av meldinger om brudd på menneskerettighetene spesielt i østprovinsen. Menneskerettighetsbrudd er begått av representanter for begge parter i den tragiske konflikten. Samtidig er det også lyspunkt i enkelte av de områder som har vært rammet hardest av den militære konflikten. Det er nylig avholdt valg på Jaffna. Valget må i srilankisk sammenheng anses som meget fredelig.

Jeg forsikrer om at departementet fremdeles vil følge utviklingen i konflikten meget nøye.

Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg takker for svaret fra justisministeren.

Jeg registrerer justisministerens uro over utviklingen på Sri Lanka. Det pågår i øyeblikket en demonstrasjon utenfor Stortinget, hvor tamiler demonstrerer mot hjemsendelse.

Jeg vil også minne om at organisasjoner som NOAS, Amnesty Internasjonal, det britiske flyktningerådet og Mellomkirkelig Råd mener at det ikke er trygt å returnere tamiler i dagens situasjon.

Mener justisministeren at situasjonen ligger til rette for en snarlig og omfattende hjemsendelse av tamilske asylsøkere, eller er Regjeringen villig til å se situasjonen an før en sender et stort antall mennesker ut til en svært utrygg situasjon?

Statsråd Aud-Inger Aure: Som det kanskje er kjent, har Norge tatt seg en pause når det gjelder tilbakesending av tamiler fordi vi hadde et visst behov for å forsikre oss om at det var ikke bare 100 % trygt, men 150 % trygt å sende dem tilbake.

Når vi har konkludert likeens som Høykommissæren for flyktninger og likeens som andre nordiske og andre europeiske land som har tamiler innenfor sine grenser, tilsier det at vi kunne fortsette den retur av tamiler som vi i prinsippet har drevet hele tiden. Jeg konstaterer at noen organisasjoner her i Norge er uenig med oss. Men vi bygger på de internasjonale vurderinger som ingen andre enn en opposisjon i Norge har motforestillinger om. Min konklusjon må derfor kort og godt være at det er ingen grunn til å tro at tamiler som er blitt nektet opphold i Norge, skal være i større fare enn tamiler fra et hvilket som helst annet land.