Lisbet Rugtvedt (SV):
Jeg vil stille
følgende spørsmål til justisministeren:
I en uttalelse fra mars 1997 uttaler
UNHCR at asylsøkere fra Sri Lanka som har fått avslag på sin søknad, bare
kan sendes tilbake dersom de besitter gyldige srilankiske reisedokumenter.
Allikevel sender Norge ut personer til Sri Lanka som ikke har gyldige
reisedokumenter.
Hvorfor følger ikke
Justisdepartementet UNHCRs anbefalinger på dette punktet, og hvordan
vurderer justisministeren situasjonen i området i dag?
Statsråd Aud-Inger Aure:
Det er
riktig at FNs høykommissær for flyktninger mener at personer som må
returnere, bør være i besittelse av et gyldig srilankisk reisedokument.
Norske utlendingsmyndigheter deler de vurderinger som ligger til grunn for
UNHCRs anbefalinger på dette punktet. Alle tamilske asylsøkere som nektes
opphold i Norge, blir derfor gjort kjent med at retur uten gyldig
reisedokument kan medføre reaksjoner for brudd på hjemlandets inn- og
utreisebestemmelser. Videre blir alle oppholdsnektede tamiler som har
opplyst at de ikke har pass, anmodet om å søke om reisedokument ved den
srilankiske ambassaden i Stockholm. Utlendingsmyndighetene har lagt opp til
stor grad av fleksibilitet, f.eks ved fastsettelse av utreisefrister, om
oppholdsnektede tamiler ønsker å søke om pass.
I den foreliggende situasjon har
departementet foretatt en konkret vurdering av alle menneskerettsrelaterte
og sikkerhetsmessige aspekt knyttet til tamiler som returnerer til
hjemlandet uten gyldig reisedokument. Justisdepartementets oppfatning er at
et gyldig reisedokument i all hovedsak har betydning i forbindelse med den
ordinære immigrasjonskontroll ved grensen. Srilankiske borgere som ankommer
uten pass, kan bli holdt tilbake av immigrasjonsmyndighetene inntil deres
identitet og bakgrunn er brakt på det rene. Slike undersøkelser vil normalt
ta fra noen få timer til tre-fire dager. Så langt har kun to av de tamilene
som har blitt returnert uten reisedokumenter, blitt tilbakeholdt lenger enn
en time. Begge hadde gitt uriktige opplysninger både om pass og om utreisen
fra hjemlandet. De ble løslatt etter to dager. Om den returnerte etter
grensepassering blir kontrollert, vil et gyldig reisedokument være av langt
mindre betydning enn f.eks et nasjonalt ID-kort.
Departementet anser verken muligheten
for reaksjoner for brudd på ut- og innreisebestemmelser eller muligheten for
å bli tilbakeholdt for immigrasjonskontroll, som tiltak som innebærer at
utlendingslovens vern mot utsendelse bør komme til anvendelse. UNHCRs
kontor på Sri Lanka er for øvrig orientert om norsk praksis på dette feltet,
samt om de prosedyrer som norske myndigheter følger ved retur av
oppholdsnektede tamiler. Vår praksis er basert på en bred vurdering av
situasjonen på Sri Lanka, spesielt de forhold som har betydning for sivile
tamilers generelle sikkerhets- og menneskerettighetssituasjon, og den er i
samsvar med praksis i de øvrige nordiske og andre europeiske land. FNs
høykommissær for flyktninger har dessuten gitt uttrykk for at situasjonen på
Sri Lanka ikke er til hinder for tilbakesendelse til hjemlandet for dem som
får avslag på sine søknader etter en grundig individuell vurdering.
Presidenten: Tida er omme.
Statsråd Aud-Inger Aure:
Jeg har
behov for noen få sekunder i tillegg for å fullføre svaret mitt.
Presidenten: Med Stortingets løyve
skal statsråden få det.
Statsråd Aud-Inger Aure:
Med hensyn
til den aktuelle situasjon ser jeg med uro både på utviklingen av den
militære konflikten i de østlige og nordlige provinser og på omfanget av
meldinger om brudd på menneskerettighetene spesielt i østprovinsen.
Menneskerettighetsbrudd er begått av representanter for begge parter i den
tragiske konflikten. Samtidig er det også lyspunkt i enkelte av de områder
som har vært rammet hardest av den militære konflikten. Det er nylig
avholdt valg på Jaffna. Valget må i srilankisk sammenheng anses som meget
fredelig.
Jeg forsikrer om at departementet
fremdeles vil følge utviklingen i konflikten meget nøye.
Lisbet Rugtvedt (SV):
Jeg takker for
svaret fra justisministeren.
Jeg registrerer justisministerens uro
over utviklingen på Sri Lanka. Det pågår i øyeblikket en demonstrasjon
utenfor Stortinget, hvor tamiler demonstrerer mot hjemsendelse.
Jeg vil også minne om at
organisasjoner som NOAS, Amnesty Internasjonal, det britiske flyktningerådet
og Mellomkirkelig Råd mener at det ikke er trygt å returnere tamiler i
dagens situasjon.
Mener justisministeren at situasjonen
ligger til rette for en snarlig og omfattende hjemsendelse av tamilske
asylsøkere, eller er Regjeringen villig til å se situasjonen an før en
sender et stort antall mennesker ut til en svært utrygg situasjon?
Statsråd Aud-Inger Aure:
Som det
kanskje er kjent, har Norge tatt seg en pause når det gjelder tilbakesending
av tamiler fordi vi hadde et visst behov for å forsikre oss om at det var
ikke bare 100 % trygt, men 150 % trygt å sende dem tilbake.
Når vi har konkludert likeens som
Høykommissæren for flyktninger og likeens som andre nordiske og andre
europeiske land som har tamiler innenfor sine grenser, tilsier det at vi
kunne fortsette den retur av tamiler som vi i prinsippet har drevet hele
tiden. Jeg konstaterer at noen organisasjoner her i Norge er uenig med oss.
Men vi bygger på de internasjonale vurderinger som ingen andre enn en
opposisjon i Norge har motforestillinger om. Min konklusjon må derfor kort
og godt være at det er ingen grunn til å tro at tamiler som er blitt nektet
opphold i Norge, skal være i større fare enn tamiler fra et hvilket som
helst annet land.