Per Sandberg (Frp): Jeg vil gjerne få lov til å stille følgende
spørsmål til miljøvernministeren:
«I nærmere tre år
har fylkesmannsembetet ved miljøvernavdelingen i Nord-Trøndelag
holdt skjult et positivt vedtak fra departementet om byggetillatelse
av hytte for et ektepar fra Nord-Trøndelag.
Hva mener statsråden om en slik opptreden
fra miljøvernavdelingen i Nord-Trøndelag?»
Statsråd Guro Fjellanger: Miljøverndepartementet har tatt saken
opp med fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Det viser seg at
det ikke ble sendt kopi av departementets vedtak til tiltakshaverne.
En avsluttende setning i departementets vedtak, hvor fylkesmannen
ble bedt om å underrette kommunen og tiltakshaver, ble
oversett. Saken ble tatt til etterretning og lagt til arkiv. Dette
er selvsagt ikke akseptabelt. Fylkesmannen har både overfor
departementet, søkerne og kommunen beklaget det inntrufne.
Det er helt på det rene at det her
foreligger en feil fra forvaltningens side. Miljøverndepartementet
har, uavhengig av denne saken, endret sine rutiner slik at det i dag
sendes kopi av alle avgjørelser direkte til partene. Dette
vil redusere muligheten for at denne type feil oppstår
i framtiden.
Per Sandberg (Frp): Jeg takker for svaret.
Jeg har selvsagt registrert at miljøvernsjefen
og fylkesmannen i Nord-Trøndelag har uttrykt sin beklagelse
i saken, det samme som statsråden her gjør. Ut
fra statsrådens svar tolker jeg det slik at en slik beklagelse
veier opp for det store overtrampet som her er begått mot
ekteparet Gjertsås i Nord-Trøndelag.
Jeg har lyst til å få svar
på følgende spørsmål fra statsråden:
Betrakter hun dette som en tjenesteforsømmelse overhodet,
eller er det noe som naturlig kan forekomme?
Så vidt jeg vet, skal et slikt vedtak
automatisk videreformidles til dem det angår. I tilfelle
dette er en tjenesteforsømmelse – i hvilken kategori
vil statsråden plassere det: lite grov, middels grov eller
sterkt grov? Jeg kunne også tenkt meg å få avklart
ansvarsforholdet i denne sammenhengen. Derfor vil jeg spørre
statsråden: Hvor vil statsråden plassere ansvaret
i denne saken, og burde ikke dette få følger for
ansvarshavende?
Statsråd Guro Fjellanger: Jeg er nå i ferd med å se på saken,
ikke minst på hva som har skjedd, når og hvem som
har ansvaret for det. Og derfor ønsker jeg ikke fra Stortingets
talerstol å konkludere konkret når det gjelder de
spørsmålene som representanten her stilte, før
jeg har fått gjort det ferdig. Men jeg kommer gjerne tilbake
til spørsmålene.
Jeg har lyst til å understreke at
det er viktig for alle deler av forvaltningen å jobbe på en
måte som inngir tillit, og at vi derfor vil gjøre
vårt ytterste for å endre rutiner, slik at risikoen
for at noe liknende kan skje i framtiden, vil bli mindre. Samtidig
er det som kjent menneskelig å feile. Resultatene av de
feilene man gjør, må selvsagt vurderes opp mot
hvor grove de er, og hvor hardt de går ut over den andre
part, før man tar stilling til hvilke konsekvenser de eventuelt
kan få.
Per Sandberg (Frp): Jeg takker igjen for svaret, som beklageligvis
hadde et innhold som jeg på forhånd fryktet. Statsråden
ser altså heller ikke at det er nødvendig med
noen ansvarsplassering foreløpig. Det er jo det som kanskje
kjennetegner den offentlige forvaltning etter hvert.
Men når en ikke ønsker å plassere
dette ansvaret, vil jeg dreie spørsmålet inn på et
annet spor. Jeg antar at det er enighet om at ekteparet Gjertsås
er blitt offer for – la oss nå i denne omgang
kalle det – en glipp. Da skulle det kanskje være
enighet om at ekteparet her har lidd et tap i saken. Dette kan dreie
seg om verdiøkning av hytta, prisstigning og renteutvikling,
i tillegg til den urett de har vært utsatt for. Mener statsråden
det ville være riktig å vurdere en form for erstatning
til ekteparet Gjertsås, både i sammenheng med
de tap de har hatt, og for å bygge opp tilliten til miljøvernavdelingen
i Nord-Trøndelag?
Statsråd Guro Fjellanger: Jeg sa faktisk ikke fra talerstolen at det
ikke var nødvendig med ansvarsplassering, men at jeg synes
det er nødvendig å se nærmere på saken
før jeg eventuelt foretar en slik plassering, og at jeg
ikke ønsker å ta det fra Stortingets talerstol.
Når det gjelder et eventuelt spørsmål
om erstatning, har ikke departementet nok opplysninger om saken
i dag til å kunne gi en vurdering av dette. Dersom det
skulle komme opp et slikt spørsmål, vil det bli
behandlet etter de reglene som gjelder på dette området.
Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål
4.