Odd Einar Dørum (V): Jeg tillater meg å stille dette spørsmålet
til miljøvernministeren:
«Staten har ansvar for å påse
at Norge overholder sine forpliktelser overfor Bern-konvensjonen.
Stor salamander er en totalfredet art Bern-konvensjonen vurderer
som særlig bevaringsverdig. Likevel er staten ved fylkesmannen
i Oslo og Akershus i ferd med å tillate å fylle
igjen og ødelegge én av kun tre dammer med bestand
av stor salamander i Oslo.
Hva vil Regjeringen gjøre for å redde
bestanden av stor salamander i Møllesvingen 20 i Oslo og
unngå at Norge bryter Bern-konvensjonen?»
Statsråd Siri Bjerke: Møllesvingen i Oslo ble regulert
til boligformål i 1981. I september i fjor gav Oslo kommune
rammetillatelse for utbygging. Utbyggingen inkluderer drenering
og utfylling med planering av en dam. Søknaden er i samsvar
med reguleringsplanen, og det kreves derfor ikke dispensasjon. Kommunen
har gjennom undersøkelser sist på 1980-tallet
påvist stor og liten salamander i dammen. Vedtaket er påklagd
av Naturvernforbundet i Oslo og Akershus og ventes avgjort av
fylkesmannen i løpet av mars måned.
Stor og liten salamander er oppført
på den norske rødlisten. Stor salamander er klassifisert
som direkte truet, dvs. den strengeste kategorien, og liten salamander
som sårbar. Artene er oppført på Bern-konvensjonens
lister, som bl.a. innebærer forpliktelse til å frede
artene og sikre deres leveområder.
Bern-konvensjonens forpliktelse om å sikre
leveområder betyr at lokaliteter som er viktige for å sikre
artens langsiktige overlevelse i landet, ivaretas. Dette innebærer særlige
tiltak for å sikre disse lokalitetene. Hovedutbredelsen
av stor salamander i Norge er på Vestlandet, men også deler
av Østlandet er viktige for arten. For å ivareta Norges
viktigste område ble Geitaknottane naturreservat i Hordaland
opprettet i 1997. Dette er også et av de viktigste enkeltområder
for arten i Europa.
Enkeltlokaliteter med mindre forekomster vil
også ha vesentlig verdi. Det innebærer ikke automatisk
vern av enhver lokalitet med forekomst av en truet eller sårbar art.
Intensjonen i Bern-konvensjonen er å sikre bestandens overlevelse
i landet over tid. Tiltak i enkeltlokaliteter som nasjonalt sett
ikke har vesentlig betydning for artens totale overlevelse, kan
derfor ikke uten videre anses å være i strid med
konvensjonen.
Prinsippet i plan- og bygningsloven er at det
er kommunestyrene som har ansvaret for at planleggingen ikke kommer
i konflikt med viktige regionale eller nasjonale interesser.
Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 27-2
kan Miljøverndepartementet av eget tiltak oppheve planen
eller gjøre de endringer som finnes påkrevd dersom
planen strider mot nasjonale interesser.
Jeg vil nå avvente fylkesmannens behandling
av klagesaken. Jeg vil imidlertid understreke at jeg er
opptatt av at sårbare naturtyper ofte bygges ned bit
for bit, og at summen av dette kan virke negativt for mangfoldet
i norsk natur. Regjeringen vil derfor om kort tid legge fram en
egen stortingsmelding om biologisk mangfold. I denne meldingen vil
det bl.a. bli lagt vekt på å styrke arbeidet med
kartlegging og overvåking som grunnlag for forvaltningstiltak
i kommunene. Meldingen vil også klargjøre nasjonale
interesser og gi føringer for det videre arbeid med å ivareta
biologisk mangfold. Jeg kan også opplyse om at Regjeringen
vil ta initiativ til en helhetlig gjennomgang av lovverket på dette
området. Spørsmålet om automatisk vern
av lokaliteter som er viktige for truede og sårbare arter,
vil også bli vurdert i den forbindelse.
Odd Einar Dørum (V): Jeg er takknemlig for statsrådens
grunnholdning som kom klart fram i svaret.
Det har til og med vært gjort noen
forsøk på latterliggjøring fra offentligheten
for at dette er et lite dyr i en liten dam i Oslo, men det saklige
forholdet er jo at den største variasjon i artsmangfold
i Norge har vi i Oslofjord-området. Hvis ikke også mennesker
i byområder skal ha dyp respekt for dette, men nærmest
overlate det til andre deler av landet, så får
man ikke den forståelsen som er nødvendig. Jeg
har også fått den kunnskap at i tillegg til det
statsråden sier om disse områdene på Vestlandet,
er også Oslo og Akershus viktige områder for stor salamander
i Europa.
Når jeg tar dette opp, er det fordi
boligreguleringen i området ble behandlet på begynnelsen
av 1980-tallet, man har så på 1990-tallet foretatt
en kartlegging av amfibier i Oslo, og dette er ikke sett i sammenheng.
Jeg har da hatt dype uro for at man ender i et svarteperspill mellom
forvaltningsnivåer som har forskjellig type lovgivning.
Og til sjuende og sist er det jo slik at når en art er totalfredet,
kan en ikke ha 19 – eller 450 – forskjellige forvaltningsregimer
i Norge. Staten må sette noen spilleregler. Det er bakgrunnen
for at jeg har reist spørsmålet og også stresser
denne saken i Oslo.
Statsråd Siri Bjerke: Når det gjelder selve saken, vil jeg
altså komme tilbake til den hvis den kommer på mitt bord
etter behandling hos fylkesmannen.
Likevel vil jeg understreke betydningen av
at kommunene i sin planlegging tar biologisk mangfold på alvor. Siden
det er kommunene som har det største ansvaret for planlegging
og regulering i dette landet, er det også viktig at ansvaret
for vern på bakgrunn av nasjonale retningslinjer skjer
gjennom den planleggingen. Dette vil være et viktig grunnlag
for meg når jeg skal gå inn i saken, på samme
måte som det er et viktig grunnlag for meg at vi ivaretar
biologisk mangfold og også hensynet til salamanderbestanden
i Norge. Min avgjørelse vil også helt klart bygge
på at vi skal være i overensstemmelse med Bern-konvensjonen
på dette området.
Odd Einar Dørum (V): Jeg er fullt ut enig med statsråden
i hvordan kommunene skal forvalte sitt ansvar. Men nå er
det jo slik at lovgivningen blir til på ulike tidspunkter
i Norge, og det er ikke alltid at man foretar saksbehandling og
ser lovgivningen i sammenheng. Jeg forstår statsråden
slik at hun i hvert fall vil være sikker på at dét
er gjort på en skikkelig måte. Det oppfatter jeg
uansett som en betryggelse for sakens behandling.
Statsråd Siri Bjerke: Jeg deler Odd Einar Dørums engasjement
i saken, og jeg kan forsikre at jeg skal gjøre all nødvendig
saksbehandling fra min side når den kommer på mitt
bord.