Arne Sortevik (FrP): Spørsmålet lyder slik:
«Også i Norge pågår
en debatt om muslimers bruk av skaut, hijab, i arbeidsliv og i skole.
Innenfor skolens område må bruk
av skaut sees i sammenheng med behovet for bedre
integrering. Både gjennom bestemmelser i opplæringsloven,
som bl.a. omhandler arbeidsmiljøet for elever, og gjennom
forskrifter om ordensreglement, som alle kommuner er pålagt å gi
den enkelte skole, kan elevers bruk av prangende og tydelige symboler
reguleres.
Hvilke tiltak vil statsråden, ansvarlig
for skole, iverksette på dette området?»
Statsråd Kristin Clemet: Opplæringsloven med forskrifter regulerer
forhold i grunnskolen og i videregående
opplæring. Loven inneholder ingen bestemmelser som regulerer
hvordan elevene skal kle seg når de er på skolen,
men det er bestemmelser om ordensreglement. Slike reglementer skal
fastsettes av skoleeierne og skolene selv og skal bl.a. inneholde
regler om atferd og om tiltak ved brudd på reglementet.
Skaut eller hijab kan både
betraktes som et klesplagg og som et religiøst symbol.
Det har ikke vært vanlig å regulere noen
av delene i norsk skole.
Norsk skole stiller ingen bestemte
krav til elevene om påkledning. Vi bruker ikke
skoleuniformer, men forutsetter at elevenes påkledning
er hensiktsmessig og forsvarlig i forhold til læringssituasjonen,
dvs. at den ikke må hindre skolene
i deres læringsoppdrag og dermed frata elevene
deres rett til opplæring, eller utgjøre
en helse- og sikkerhetsrisiko for elever og lærere. Departementet har
ingen dokumentasjon på at bruk av skaut eller
hijab er et slikt problem for opplæringen i skolene
i Norge. Dersom problemer med skaut eller
andre klesplagg oppstår i enkelte tilfeller,
vil jeg anbefale at skolene selv forsøker å løse
dette i en dialog med involverte parter og/eller
gjennom skolens reglement.
Men skaut eller hijab er også et
religiøst symbol, som reiser andre og mer prinsipielle
spørsmål knyttet til religionsfriheten. I utgangspunktet
mener jeg det skal svært meget til for at man
skal vurdere å legge restriksjoner
på menneskers rett til å utøve
egen religion. Slik jeg ser det, foreligger
det ikke slike sterke grunner i Norge nå,
og jeg har derfor ingen planer om å endre lov-
og regelverk, f.eks. for å forby bruk av skaut.
Jeg minner i den forbindelse om at den pågående
debatten om bruk av skaut i skolen i stor grad er et resultat av
en fransk debatt. Den franske skole har imidlertid helt andre
tradisjoner og aktuelle problemer enn norsk
skole har. Fransk skole er, i likhet med den franske stat,
sekulær, og konsekvensen er derfor også at alle
religiøse symboler nå eventuelt
skal forbys, ikke bare skaut. Etter
min vurdering er det også mye som tyder på at
Frankrike har langt større problemer
med integrering i sine skoler enn Norge har.
Den som måtte ønske å forby
skaut i norske skoler, bør for øvrig også vurdere
hvordan det franske forbudet lar seg implementere i praksis.
Jeg er naturligvis klar over at debatten om
skaut også inneholder andre fasetter,
så som f.eks. likestilling, påtvunget bruk av
skaut osv. Dette er et vanskelig område, som
for øvrig også har overføringsverdi
til våre hjemlige kleskoder, og som jeg synes kommunalministeren
har håndtert på en god måte, nettopp
ved å appellere til en åpen og nyansert debatt.
Dette betyr ikke at et flerkulturelt
og flerreligiøst samfunn er uten utfordringer og potensielle
problemer. Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding som skal omhandle
utfordringer knyttet til det flerkulturelle norske samfunnet.
Stortingsmeldingen vil legge til grunn at Norge har en
sammensatt befolkning med ulik bakgrunn, etnisk opprinnelse, religion,
kultur, språk og levemåte, og at dette både
er ønskelig og naturlig. Meldingen skal være
en verdimelding i den forstand at den skal drøfte konkrete
problemstillinger knyttet til majoritet og minoritet og mellom
minoriteter på ulike områder
som arbeidsliv, bosetting, utdanning, helse mv. I en slik sammenheng
vil også bruken av religiøse
symboler i skolen kunne være et tema.
Skal vi lykkes i å inkludere ulike
minoriteter i norsk skole, må vi møte
dem med respekt for deres levemåte, tradisjon
og religion. Det betyr ikke at vi som utgjør
flertallet, trenger å være enig i alle
valg de gjør, men at vi respekterer deres rett
til å gjøre andre valg enn dem vi ville gjort, også for sine
barn. Det kan være grunn til å minne om
at det finnes «norske» minoriteter som også velger
en livsform og et tilhørende antrekk som ligger langt fra
hva flertallet av befolkningen gjør. Vi har f.eks. en levende katolsk
klostertradisjon her i landet. Jeg betrakter slik annerledeshet
som en berikelse, og anser det for utelukket at vi skulle innføre
regler som gjorde det umulig for en nonne, uansett hodeplagg, å arbeide
i skolen.
Jeg viser også til at Utdannings-
og forskningsdepartementet nylig har lagt frem en strategiplan for å styrke prestasjoner,
progresjon og rekruttering av minoritetsspråklige i norsk
skole, som jeg også henviste til i mitt forrige
svar.
Jørgen Kosmo hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Arne Sortevik (FrP): Det var hyggelig å få et
utfyllende svar. Det takker jeg for.
Det er grunn til å understreke at
de som kommer til Norge og bosetter seg her, også må utvise
respekt for det norske i Norge, det landet man søker å bli
beboer av. Det er også grunn til å understreke
at sett fra Fremskrittspartiets side – det er
et syn som også mange andre deler – snakker
vi om en politisk uniformering snarere enn uttrykk for en bestemt
religiøs overbevisning.
Gjennom bruk av skaut fremheves, understrekes
og opprettholdes etter vår mening stor ulikhet mellom
elevgrupper. Regjeringen og statsråden har nylig fremlagt
en strategiplan, som jeg står og vifter med i min hånd
her, for bedre opplæring og større deltakelse
av språklige minoriteter i skole og utdanning. Mener
statsråden virkelig at muslimers bruk av skaut i skolen
fremmer integreringen i norsk skole?
Statsråd Kristin Clemet: Jeg har ikke belegg for å hevde
at det motvirker integrering. Jeg kan se at det kan være
tilfeller, og jeg vil ikke utelukke at man i Frankrike står
overfor aktuelle problemer og en aktuell tradisjon
og historie og prinsipper som gjør
det mer aktuelt å drøfte dette der, enn jeg mener
det for tiden er i Norge.
Hvis jeg skulle se tilbake på de signalene
jeg har fått om problemer knyttet til
klesplagg i norsk skole, er nok de fleste meldingene jeg har fått,
knyttet til helt andre typer av klesplagg, og som vi forbinder
med norske kleskoder og uttrykk. Jeg tror ikke
vi i Norge ved å overveie å forby dette
i Norge nå, egentlig løser et aktuelt
problem, men at det vil mer være en refleks av en debatt
som pågår i et annet land.
Formålet med integrering er ikke
likhet. Vi mener at skal vi få en god skole,
må det være en mangfoldsskole, hvor
det er respekt for ulike uttrykk. Jeg vil minne om evalueringen
av Reform 97, der det påpekes som et hovedproblem at norsk
skole faktisk ikke i stor nok grad greier å håndtere
mangfold, annerledeshet og minoriteter, men i altfor stor grad er
rettet inn mot et gjennomsnitt som ikke finnes. Det vil være
en realitet enda mer i fremtiden enn
det har vært i fortiden.
Arne Sortevik (FrP): Det kan godt være at Frankrike har
et annet og mer tydeliggjort og påtrengende problem enn
det vi finner i Norge. Men problemstillingen er her, og den er aktuell
nå. I den samme strategiplanen for bedre integrering
og deltakelse av språklige minoriteter pekes det blant
mange tiltak på det å bedre læringsmiljø og verdigrunnlag,
det å skape sosial tilhørighet,
og man understreker samtidig samarbeidet med
familien og foreldrene.
Mener statsråden at muslimske
foreldre som krever at egne barn bruker
skaut i norsk skole – det jeg og mitt parti vil kalle politisk
uniformering – gir troverdige signaler om at de ønsker
størst mulig integrering for sine barn i det
norske samfunn og i den norske skolen?
Statsråd Kristin Clemet: Jeg kan ikke utelukke at det finnes
foreldre som tvinger sine barn til å gå med
dette mot deres vilje. Dette er jo en del av den debatten vi har
nå. Men vi vet ikke om det gjelder alle. Det
er ikke slik at man pr. definisjon ikke ønsker
en integrering selv om man bruker et slikt religiøst symbol eller
uttrykk.
Men jeg vil presisere: I den grad klesdrakter,
enten det er religiøse symboler eller
ikke, forstyrrer skolens læringsoppdrag og dermed fratar
elevene retten til opplæring, så har
skolen en mulighet – ja endog en plikt – til å reagere.
Jeg kan nevne som eksempel at det har skjedd
på enkelte skoler i Sverige fordi det i én
konkret situasjon var forstyrrende for læringsoppdraget.
Da gjaldt det ikke skaut, men slør, som gjorde
det vanskelig å gjennomføre den
kommunikasjonen som var nødvendig for å gjennomføre
opplæringen på en forsvarlig måte.