Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren:
«Det har i de siste årene
vært stigende arbeidsledighet blant arbeidere i fiskeindustrien,
uten at styresmaktene har engasjert seg vesentlig. Politikken har
altfor lenge vært styrt av interesser
og personer uten god nok kjennskap til særegenheten til
fiskerinæringen og fiskeindustriens og lokalsamfunnenes
problemer. Det siste eksempel på dette
er forslaget om å fjerne ordningen med produktavgift.
Hva har statsråden tenkt å gjøre
for å bedre situasjonen for fiskeindustrien og
lokalsamfunnene i Finnmark?»
Statsråd Svein Ludvigsen: For det første er det ikke riktig
at Regjeringen ikke har engasjert seg i disse problemstillingene – vi
har gjort det til gagns.
Fiskerinæringen har over flere år
slitt med lave kvoter, store utfordringer i form av markedshindringer,
spesielt i EU, lite kostnadseffektiv
drift, høyt rentenivå og høy
kronekurs så vel som overkapasitet både
på land og hav. Årsaken til den høye arbeidsledigheten
i fiskeindustrien i Finnmark og andre fylker er kompleks
og svært ofte av internasjonal karakter.
Fiskerinæringen har gradvis blitt
mer global. Utenlandske kjøpere konkurrerer
om fisken med lokale bedrifter, og videreforedling
skjer utenlands. I tillegg er landing av torsk fra russiske fartøy
gått dramatisk ned den senere tid. Utviklingen presser
fram behov for endringer i de politisk skapte rammebetingelsene,
så vel som tilpasninger og omstillinger i næringen.
Regjeringen har møtt disse utfordringene
med en stram økonomisk politikk. Det har brakt rentenivået
ned, noe en gjeldstynget fiskerinæring har nytt godt av.
Kronekursen er også kraftig redusert takket være
Regjeringens politiske veivalg, noe en eksportavhengig fiskeindustri
nyter godt av.
Etter to år kan Regjeringen vise
til at den økonomiske politikken har bidratt til betydelig
forbedrede rammevilkår for fiskeindustrien. Så gir
da også fiskerinæringen uttrykk for
en gryende optimisme for 2004. Samtidig kan vi glede oss over at
det er eksempler på bedrifter som har positive
resultater, og som har investert i kostnadseffektiv
teknologi og drift – altså er ikke alt
helsvart.
Regjeringen kan også vise
til at struktur- og driftsordningene for kystflåten som
ble vedtatt i fjor, synes å virke etter hensikten,
noe som over tid vil forbedre lønnsomheten i kystflåten.
Ny måte å regulere
fisket på gjennom fartøykvoter gir forbedrede
vilkår for fiskeindustrien i Finnmark, og gjør at
fiskerne kan hente ut en høyere pris for fisken. Innstramming
av leveringsforpliktelsene for trålerflåten er
et annet virkemiddel for å sikre at råstoffet
blir levert til bearbeidingsindustrien.
Et vesentlig bidrag til kostnadseffektiv
drift vil være bedre råstofflyt
til industrien over hele året. Bare
på den måten kan industrien forsyne markedet med
kvalitetsprodukter 364 dager i året. På Island
kjører f.eks. filetindustrien med tre skift for å oppnå lønnsom
drift og møte konkurransen fra lavkostland, mens
norsk filetindustri i gjennomsnitt utnytter maskinparken under seks
timer pr. døgn.
Jeg mener de nye reguleringene av
fisket, og gjerne langsiktige leveringsavtaler mellom
industri og fiskere, skal gi mer helkontinuerlig
drift, og dermed bedre lønnsomheten og gi større
overlevelsesevne for fartøyene og bedriftene. Vi kommer
imidlertid ikke bort fra at næringen sliter med både
kapasitetsutfordringer og strukturelle utfordringer. Men samtidig
er det til stor hjelp framover at torskekvoten er økt
i år. Kongekrabben gir også et betydelig økonomisk
bidrag, spesielt i Øst-Finnmark.
Forskning og innovasjon er prioriterte
virkemidler for Regjeringen. For eksempel er
Innovasjon Norge og Norges forskningsråd viktige
verktøy for en fornyelse av marin sektor.
Fiskerinæringen står utvilsomt
overfor store utfordringer. Derfor nedsatte jeg en arbeidsgruppe
som på fritt grunnlag innen 15. juni
skal foreslå forbedringer
i de offentlige rammebetingelsene som kan bidra til en forbedring
i fiskeindustriens lønnsomhet, konkurransekraft og verdiskaping.
Min tilnærming er altså at
vi må få et sterkere industrielt perspektiv
og en sterkere industriell fokusering i næringen.
Steinar Bastesen (Kp): Det er mulig at Regjeringen har gjort mye.
De 800 arbeidsledige synes sikkert også det,
og de 20 bedrifter som har gått konkurs det siste året, er
sikkert også enige i at Regjeringen har gjort
mye.
Det er riktig at den høge
kronekursen og den høge renta har gått
ned, men det er for lite og for sent. Når konkursen
er et faktum, nytter det ikke med høg eller
lav kronekurs og lave renter – da er man konkurs.
Når man snakker om fortjeneste, er
det rart å tenke på at man snakker om øre.
En femtiøring kan være mye, og når
det er syv kroner kiloen for f.eks. kveite etter konkursen,
er det formidabelt. Men de gikk konkurs på grunn av høg
kronekurs og høg rente. Nedgangen her kom for sent, og
det var for lite.
Spørsmålet er: Drives det noen
politikk på dette området eller ikke?
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg har forsøkt å trekke opp
en rekke tiltak som er gjort for å forbedre framtidens rammevilkår
for fiskerinæringen, og som utvilsomt vil gi bedre
drift. Derfor gir også næringen selv
uttrykk for økende optimisme og tilfredshet med at Regjeringen
og Stortinget har gjort vedtak som kommer til å forbedre dette.
Men hvis man bare fortaper seg i fortiden, kan vi ikke løse
noe. Jeg synes faktisk at vi både i regjering og storting
og i næringen skal tore å tenke tanken
på hva som er best i en distriktspolitisk sammenheng, og
utvikle en politikk som gjør at vi får lønnsomme
industribedrifter og lønnsom industristruktur i stedet
for å skulle gå fra krise til krise, som denne
næringen altfor lenge har gjort, fordi vi har hatt feil
fokus. Lønnsomme bedrifter og fartøyer
gir trygge arbeidsplasser og livskraftige kystsamfunn, mens ulønnsomme
bedrifter bare gir varige traumer. Den politikken som
vi nå fører, vil gi varige og lønnsomme
arbeidsplasser, men vi kommer ikke utenom at næringen
står overfor strukturelle problemer.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et spørsmål.
Driftsordninger for fiskefartøy er
gjort gjeldende for tre fylker, som en prøveordning. Forstår ikke
fiskeriministeren at det er konkurransevridende når den
prøveordningen ikke gjelder alle? Det kjøpes
jo fartøy fra prøvefylker av de fylkene som ikke
er med. Jeg kommer selv fra Nordland, som ikke er med,
og det er mange andre fylker som heller ikke er med. Forstår ikke
fiskeriministeren at dette er konkurransevridende, og særdeles
uheldig for dem som blir rammet?
Statsråd Svein Ludvigsen: For det første forstår
jeg meget godt – jeg kommer selv fra et fiskevær – de
problemene man står overfor når man blir rammet
av konkurs, noe som mange av fiskeværene i Finnmark og langsmed
kysten står overfor. Det har jeg stor forståelse for.
Derfor fremmer jeg også en politikk som skal
motvirke en framtidig uheldig utvikling.
Når det gjelder driftsordningen, må jeg
jo si at jeg er litt overrasket over at representanten Bastesen
spør meg om dette, for driftsordningen ville jeg innføre
i hele landet. Det var sterk motstand mot det, så jeg
foreslo for Stortinget at vi prøver det i Finnmark, for
Finnmark ønsket det, og de har fått
det. Så åpnet Stortinget for at vi kunne prøve
det i flere fylker, men ikke i hele landet.
Da tilbydde jeg også Troms og Sogn og Fjordane
det, så fikk vi et bedre grunnlag for å bedømme
det. Nå kommer man også i Stortinget
og ønsker at jeg skal innføre det for hele landet.
Hvis man hadde lyttet til min anbefaling, hadde dette allerede vært
gjeldende politikk for samtlige fylker. Men Stortinget har ikke
tillatt meg det, hr. president!