Morten Lund (Sp): Jeg skal få stille følgende
spørsmål til fiskeriministeren:
«De små og mellomstore selskapene
innen oppdrett av laks og ørret har klart de økonomiske
problemene med overproduksjon og høy rente og kronekurs
langt bedre enn de største selskapene.
De største legger ned slakteri- og foredlingsanlegg og
sentraliserer administrasjonen
i større grad enn de mindre.
Hvordan vil statsråden la erfaringene
fra de senere år påvirke havbrukspolitikken slik
at selskaps- og eierstruktur samt produksjonsregulering på en
bedre måte bidrar til mange, trygge
og lønnsomme arbeidsplasser på kysten?»
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg er av den oppfatning at når det
gjelder oppdretts- så vel som hvitfisksektoren, er det
en variert bedriftsstørrelse og struktur som best møter
etterspørselen i markedene. Men for å kunne opprettholde
og skape mange, trygge og lønnsomme arbeidsplasser er det
nødvendig med rammevilkår som både
er forutsigbare for næringsaktørene, og som samtidig
skaper fleksibilitet for næringen for å kunne
tilpasse seg markedet på en best mulig måte. Og
det markedet endrer seg kontinuerlig.
Oppdrett er og blir en eksportnæring,
der over 90 pst. av produksjonen går til eksport. Vi produserer
nå mer laks enn den mengden torsk som Norge og
Russland fanger til sammen. Det er derfor særdeles viktig å ta
innover seg de endringene som til enhver tid skjer i markedet for oppdrettsprodukter,
og den økende produksjonen som er både i Norge
og i andre land. Stikkord i denne sammenhengen
er stadig mer krevende kunder som stiller krav til pris, leveringssikkerhet,
mattrygghet mv.
Lakseindustrien i Norge blir også i
større og større grad en kunnskapsbasert næring,
som er avhengig av at aktørene hele tiden ligger
i tet internasjonalt på forskning og innovasjon
i alle ledd i verdikjeden. Det er i stor grad de store aktørene
som har hatt evne og mulighet til å satse, og
som også i framtiden har evne og mulighet
til å generere overskudd inn i nye arter. Men der skal
de små og de store ha samme vilkår.
Større aktører vil, etter
mitt skjønn, i større grad enn små ha
mulighet til å satse på flere ledd i verdikjeden
og på den måten sikre at en større del
av avkastningen blir i Norge. Det er dessverre
slik at en altfor stor del av avkastningen i marin sektor blir i
andre land, ikke minst i EU.
Det vil derfor være riktig å tillate
en viss konsentrasjon i næringen, men samtidig beholde
mangfoldet gjennom de mindre selskapene. Fiskerimyndighetene
har de siste ti år lagt til rette for en variert selskaps-
og eierstruktur i næringen, slik at den på best
mulig måte kan møte konkurransen
internasjonalt. Det har Regjeringen ingen planer om å endre.
Videre har jeg lagt særlig vekt på å sette
et klarere skille mellom det jeg kaller butikk og politikk.
Det framstår derfor som naturlig å la det være
opp til den enkelte næringsaktør å foreta
de næringsøkonomiske vurderinger som gjør
bedriftene i stand til å møte konkurransen
og finne en struktur og en strategi for å imøtekomme
utfordringene i markedet og sørge for bedriftsøkonomisk
lønnsomhet.
Havbruksnæringen er særdeles
konkurranseutsatt, og skal den overleve, må kostnadsnivået
reduseres. Jeg har flere ganger tatt til orde for at god næringspolitikk
er god distriktspolitikk, og ulønnsomme arbeidsplasser
skaper bare traumer i distriktene.
Mitt hovedfokus i denne sammenhengen er å se
til at vi har tiltak som virker kostnadsreduserende for næringen.
Det er viktig å legge til rette for en forenkling
og at forvaltningen er servicerettet, slik at kostnadsnivået
kan reduseres. Derfor har jeg ikke noen planer
om å innføre nye tiltak som vil skade verdiskapingen,
skade lønnsomheten og føre
til ytterligere utflytting av arbeidsplasser.
Morten Lund (Sp): Statsråden sier at han er
opptatt av å få lønnsomme selskaper,
de ulønnsomme skaper bare traumer. Jeg er også opptatt
av at vi nå trekker lærdom av de erfaringene vi
har gjort de senere årene.
Nils Williksen fra Vikna ble årets
lakseeksportør. Han sa til Adresseavisen: «Vis
meg ett fjernstyrt oppdrettsanlegg
som drives skikkelig. De finnes ikke!» Den lokale klyngen
av småselskap på Vikna greier seg godt
til tross for de problemene som det har vært med kronekurs
og med overproduksjon. Til tross for disse tapene drives selskapene
godt. Spørsmålet er da: Skal en ikke
prøve å stimulere den typen bedrifter framfor
dem som etter statsrådens mening «skaper
bare traumer i distriktene», i lokalsamfunn
der det nå virkelig trengs å stimulere den optimismen
som finnes? Jeg tror at dette er en næring som virkelig
har framtiden for seg, men det trengs en annen politikk.
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg understreker at det er både store
og små selskaper, den varierte strukturen, som best kan møte
utfordringene i markedet. Dessverre er det mange
eksempler på at også små produsenter
har gått over ende, så det er ikke entydig
slik at alle små er uten problemer
og alle store har problemer. Og det er sammensatte årsaker, ikke
minst har overinvesteringene på slutten av 1990-tallet
medført at man nå har store problemer. Vi ser også at
integrasjon når det gjelder produksjon, slakting og videreforedling
er en utfordring, og vi ser at små produsenter fra tid
til annen velger å slutte seg sammen i større
strukturer. Men det er altså en variert struktur som best
kan ivareta dette. Det finnes ikke noen fasit
som sier at «stor» er det eneste, eller
at «liten» er det eneste. Jeg må minne
om at vi skal operere på et internasjonalt marked, og til
det trengs det muskler, ikke minst i form av produktutvikling
og markedsarbeid.
Morten Lund (Sp): Erfaringene, som er entydige, er at de største
selskapene er tapsprosjekter. Det har de vært, det er tapt
arbeidsplasser, og det er tapt mange, mange milliarder kr. Noen
selskaper, av de mellomstore, greier til og med å øke
foredlingen. Salmar, f.eks., er oppe i 65 pst.
foredling. Det trengs mer kapital innenfor næringen,
og det trengs midler til å utvikle en smartere foredling.
For jeg tror at vi greier å foredle
mer, og det er mange som tror det. Men da trengs det at staten hjelper til både
med den kapitalen som trengs, og midler til omstilling. Etter
min mening må støtten fra staten gå til
dem som nå har vist at de virkelig har livets rett, de
som får til positive ringvirkninger langs kysten vår.
Jeg synes de erfaringene som nå er
gjort, tilsier at vi i Stortinget burde ha en drøfting
av havbrukspolitikken på nytt, ut fra de erfaringene som
er gjort de tre–fire siste årene, sammen
med det som tidligere er gjort, samtidig som vi ser framover
på de mulighetene som er. Er også statsråden
interessert i å ha en slik
debatt i Stortinget?
Statsråd Svein Ludvigsen: For det første synes jeg det
er viktig å holde fast ved at det er lønnsomhet
i den enkelte bedrift som best kan generere kapital, og det er det
som best bidrar til at man har en konkurranse
som utvikler bedriftene. Min politikk går på at
vi skal skape lønnsomhet og skape robuste bedrifter enten
de er små eller store. Det å tro at
staten skal kunne gjøre næringen lønnsom
alene, tror jeg er en feilslått politikk, men jeg opplever
at den politikken som Regjeringen nå fører, har alminnelig
bred tilslutning og økende tilslutning i oppdrettsnæringen,
og det er jeg tilfreds med.
Når det gjelder en eventuell
evaluering i Stortinget, er jeg kjent med at
Stortinget har et Dokument nr. 8-forslag til behandling som jeg
forstår kan resultere i at Fiskeridepartementet skal legge
fram en stortingsmelding og belyse ulike utviklingstrender, utviklingsscenarioer
og spørsmål om politikk i løpet av dette året.
Det vil jeg selvfølgelig levere hvis Stortinget vil, og
det oppfatter jeg at de er i ferd med å ville.
Presidenten: Spørsmål 17 er
allerede behandlet.