Olemic Thommessen (H) [14:00:44]: Jeg har tillatt meg å stille følgende spørsmål til likestillings- og forbrukerministeren:

«Ifølge Justisdepartementets voldsmåling i juni ble 2 000 barn i Norge utsatt for vold i familien på en uke. Dette viser at vold mot barn i familien er et stort problem. Barnevernet har blitt kritisert for at de ikke i flere saker har gått til anmeldelse av forhold de oppdager, og at samarbeidet mellom barnevern, politi og familiekontor ikke er tilfredsstillende.

Hva vil statsråden gjøre for å styrke barns vern mot vold i nære relasjoner?»

Statsråd Karita Bekkemellem [14:01:25]: Samfunnets arbeid med å beskytte barn mot vold i nære relasjoner er en svært viktig, men av flere grunner også en krevende oppgave. Dette skyldes bl.a. at det kan være vanskelig å oppdage at et barn er utsatt for vold i familien. Derfor er det viktig at vi skaper arenaer også utenfor familien der barn blir sett! Barn kan ha et sammensatt og variert symptombilde som også kan ha andre årsaker enn at barnet har blitt utsatt for vold. Arbeid med voldsutsatte barn stiller i tillegg store krav til samarbeid og koordinering mellom de involverte tjenestene og instansene. I denne forbindelse har jeg i samarbeid med justisministeren allerede initiert et arbeid for å styrke samarbeidet mellom familievoldskoordinatorene i politiet, i barnevernet og i familievernet.

Kvinnevoldsutvalgets rapport «Retten til et liv uten vold» gir en omfattende beskrivelse av utfordringer og problemstillinger knyttet til arbeidet med vold i nære relasjoner. Statlige myndigheter har fulgt opp problemstillingene gjennom de tverrdepartementale planene «Vold i nære relasjoner» og «Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn». Tiltaket som mest direkte er innrettet mot det aktuelle spørsmålet som blir reist nå, er prosjektet «Barn som lever med vold i familien» – et samarbeidsprosjekt mellom Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi. Prosjektets målgruppe er barn som utsettes for vold i familien, enten ved at barnet selv er utsatt for vold og mishandling, eller ved at barnet er vitne til vold. Hovedmålsettingen for prosjektet er å framskaffe ny faglig dokumentasjon og innsikt om voldens skadevirkninger. Prosjektet har som mål at hjelpen når fram til flest mulig barn gjennom nasjonal kunnskapsformidling til familievernet, barnevernet, krisesentrene, barne- og ungdomspsykiatrien, helsestasjonene og andre. Innsatsen her vil bli videreført i 2006.

Til hjelp for praksisfeltet gav Barne- og familiedepartementet i juni 2005 ut veilederen «Formidling av opplysninger og samarbeid der barn utsettes for vold i familien». Et av de viktigste formålene med denne veilederen er å gi aktuelle tjenester og instanser nettopp kunnskap om mulighetene for samarbeid i slike saker, f.eks. mellom barnevernet, politiet og familievernkontorene. Det er i veilederen understreket at det i de fleste tilfellene, av hensyn til barnet, vil være nødvendig for barnevernstjenesten å anmelde en mistanke om at et barn er utsatt for alvorlige overgrep i hjemmet. Det er også presisert at barnevernstjenesten da skal anmelde dette forholdet. Det ligger her en klar oppfordring til barnevernet om å anmelde flere slike saker til politiet.

Departementet vil følge nøye med på hvordan de føringene som er gitt i veilederen, blir fulgt opp av de tjenestene og instansene som arbeider med og har ansvaret for voldsutsatte barn.

Regjeringen har sendt over Ot.prp. nr. 111 for 2004–2005, der det foreslås at også krisesentrene skal ha en plikt til å melde fra der det er mistanke om vold mot barn.

Jeg vil også nevne at departementet er i ferd med å utarbeide en veileder om barnevernets rolle ved overgrep ved samvær hos barnets foreldre. Et av hovedformålene vil da bli å gi veiledning om forholdet mellom barnevernstjenesten og andre tjenester og instanser i slike saker. Veilederen vil bli ferdig i løpet av våren neste år.

Helt til slutt vil jeg nevne at Helse- og omsorgsdepartementet i 2005 satte i gang et arbeid for å etablere fem regionale ressurssentre på volds- og traumefeltet, både for voksne og for barn. Etablering av disse sentrene skjer i 2006, og denne satsingen går på tvers av departementene.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Olemic Thommessen (H) [14:05:33]: Jeg vil takke statsråden for en bredt anlagt og god besvarelse i forhold til en rekke gode tiltak som skal føres videre. Jeg vil særlig peke på de to veilederne som er beskrevet, som jeg tror kan være hensiktsmessige og nødvendige.

Nå har likestillings- og forbrukerministeren tidligere – jeg viser til et oppslag i Aftenposten for noen tid siden – pekt på nødvendigheten av å styrke kompetansen i barnevernet, og det kan det vel også være på andre områder nettopp når det gjelder dette. Hun var selv inne på at dette er ganske krevende å forholde seg til. Mitt spørsmål er om statsråden kanskje litt mer konkret kan peke på hva hun da eventuelt tenkte på, eller si noe om hvilke tanker hun har for kompetanseheving framover.

Statsråd Karita Bekkemellem [14:06:38]: Jeg vil si til spørreren at jeg er veldig glad for å bli utfordret på dette feltet. Som jeg sa innledningsvis, legger jeg ikke skjul på at dette er et meget krevende tema å ta tak i, der vi skal være klar over at barnevernet i dag gjør en fantastisk innsats. Men det er også vanskelig. Derfor er det viktig at de som jobber i barnevernet, har nødvendig kompetanse i forhold til de viktige beslutningene de tar.

Om noe skulle gå galt, er jo det noe av det mest intime og følsomme som kan skje i en families liv. Derfor er det også så viktig at vi gjør alt for å sikre at kvaliteten på de beslutningene som barnevernet tar, er best mulig. Det hjelper ikke om vi har et fantastisk godt lovverk som er vedtatt i Stortinget, hvis ikke tryggheten for de ansatte er sånn at de klarer å gå inn og gjøre det de skal. Derfor satser vi på kompetanseoppbygging. Og jeg har lyst til å rose forgjengeren min på det området – her ble det satt i gang et viktig arbeid, som vi vil følge opp.

Olemic Thommessen (H) [14:07:44]: Jeg merket meg at statsråden i sitt svar i betydelig grad refererer til instanser som ligger under eget departement. Dette er jo et område som også impliserer andre, og jeg er glad for det initiativ som er tatt overfor justisministeren.

Jeg har lyst til kanskje særlig å peke på at det i skoleverket er betydelige utfordringer som en lærer kan stå overfor når det gjelder akkurat disse spørsmålene. Det kan også være i barnehager eller i andre arenaer der utenverdenen treffer barn, der det er betydelig behov for kompetanse. Vil statsråden ta initiativ på tvers av departementene for å få disse spørsmålene i fokus, også når det gjelder andre som måtte være involvert på dette området?

Statsråd Karita Bekkemellem [14:08:44]: Jeg kan bekrefte at det spørreren nå tar opp, er usedvanlig viktig. Barn er jo på mange ulike arenaer, og skolen er en av de arenaer der de i dag bruker mest tid. I tillegg er det viktig at vi fokuserer på barne- og ungdomsorganisasjonenes arbeid når vi snakker om disse problemstillingene.

Det jeg kan love, er at jeg vil gjøre mitt ytterste for at vi skal gå inn på alle aktuelle områder for å se hva vi kan gjøre i denne viktige saken. Men vi trenger litt tid. Jeg har i hvert fall fått gode signaler fra mine kollegaer om at dette er en sak som hele Regjeringen vil ta tak i i tiden som kommer.

Presidenten: Spørsmål 31 er allereie svara på.