Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er Olemic Thommessen, som får ordet for saksordfører Linda Hofstad Helleland.

Olemic Thommessen (H) [18:37:30]: Linda Hofstad Helleland er dessverre syk. Det gir meg en kjærkommen anledning til å få lov til å komme hit og snakke om likestilling. Jeg vil begynne med å takke Venstre for å ha løftet frem et – jeg vil si – stort og sammensatt Dokument 8-forslag, som reiser en lang rekke viktige spørsmål. Aller viktigst er det å løfte frem dette temaet, et tema som nok må fornyes. Selv om vi i vårt samfunn ser likestilling som en selvfølge, skal vi ikke grave så mye under overflaten før vi ser at det fremdeles er utfordringer vi bør ta tak i.

Jeg regner med at de enkelte partier vil redegjøre for sine standpunkter, men for Høyre er det særlig tre områder jeg velger å løfte frem i dette innlegget. Det dreier seg om kampen mot vold og undertrykking av kvinner, bedre likestilling for minoritetskvinner og rett til heltid og mer fleksibel arbeidstid.

Vold, misbruk og utnyttelse av kvinner er brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Kvinner utgjør 75 pst. av ofrene for menneskehandel, 73 pst. av ofrene for mishandling i familieforhold, og blant ofrene for seksualforbrytelser utgjør kvinneandelen 87 pst. I tillegg til at vold svært ofte gir psykiske og fysiske belastninger som det er vanskelig for den enkelte å takle, viser studier at krisesenterbrukere ofte mangler tilknytning til arbeidslivet og har et manglende eller lite støttende sosialt nettverk. Høyre mener samfunnet må sørge for bedre støtte og hjelp til voldsofre. Vi vil ha en nasjonal offeromsorg med en helhetlig offentlig tenkning for oppfølging, hjelp og støtte til ofre av voldskriminalitet, først og fremst for å tilby hjelp, men også for å bistå offeret gjennom å gi kunnskap om egne rettigheter.

Høyre vil også ha en egen nasjonal rapportør mot menneskehandel, økt oppmerksomhet om bekjempelse av seksualisert vold mot kvinner og menneskehandel i politiet og bedre kompetanse i det offentlige hjelpeapparatet for å avdekke menneskehandel, kjønnslemlestelse, seksualisert vold, familievold og æresrelatert vold.

I Norge har det blitt en selvfølge at kvinner og menn skal ha like muligheter til fullverdig samfunnsdeltakelse. I integreringsarbeidet må vi ivareta dette bedre, slik at kvinner i aktuelle innvandrermiljøer får kunnskap om hvilke rettigheter vårt samfunn kan tilby dem, og at vi faktisk har en forventning om at det for oss er en selvfølge at de skal ha de samme rettighetene som menn, og faktisk ha den samme deltagelsen. Tall fra SSB viser at sysselsettingsgraden for innvandrerkvinner er 10 pst. lavere enn hos innvandrermenn. I befolkningen totalt er forskjellen bare halvparten av dette.

Høyre har prioritert gratis barnehageplass for deltagere på introduksjonskurs, utvidet tilbud om språkkartlegging av alle 4-åringer og en styrking av integreringsarbeidet i de frivillige organisasjoner.

Høyre vil styrke språkopplæring og andre målrettede tiltak, slik at flere kvinner med minoritetsbakgrunn kan og vil delta i arbeidslivet. Vi vil styrke frivillige organisasjoner som særlig bidrar til integrering av innvandrer- og flyktningkvinner i det norske samfunnet. Ikke minst gjelder det personer som får opphold etter gjenforening.

Norge er langt fremme i likestillingsarbeidet. Vi har et særlig ansvar for å bidra positivt til å fremme likestilling i andre samfunn med vesentlig større likestillingsutfordringer enn det norske.

Det å sikre jenter og gutter lik tilgang til skole er en grunnleggende menneskerettighet som alle jenter må gis tilgang til. I tillegg oppnår man med dette mange andre bedringer i disse jentenes livssituasjon. Jenter som får skolegang og utdanning, giftes bort senere, de får færre barn i gjennomsnitt, og barnedødeligheten synker. I tillegg må kvinners rolle for fredsbygging og fredsbevaring styrkes og kvinners menneskerettigheter under konflikter beskyttes bedre.

Høyre vil prioritere utdanning sterkere, særlig for jenter i utviklingspolitikken, og styrke arbeidet mot seksualisert vold i krigs- og konfliktsituasjoner, med særlig oppfølging av FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325.

Med dette vil jeg ta opp de forslag Høyre er alene om eller med på.

Presidenten: Representanten har tatt opp de forslagene han refererte til.

Gunn Karin Gjul (A) [18:42:41]: Jeg vil gi ros til partiet Venstre for å ha fremmet et omfattende og grundig Dokument 8-forslag som gjør at vi her på tampen av denne stortingssesjonen får muligheten til å ha en skikkelig likestillingsdebatt i denne salen. Likestillingsdebatten har ikke akkurat vært fraværende tidligere heller, men den har vært mer konkret knyttet til bl.a. fedrekvote, foreldrepermisjon, barnehage og slike ting. Venstre er jo et parti med stolte likestillingstradisjoner – det har vi ikke minst fått høre nå under stemmerettsjubileet – og også et parti som var tidlig ute med bruk av kvotering i sitt parti. Veldig mye av det som tas opp også i dette Dokument 8-forslaget, dreier seg om kjønnskvotering og fedrekvoter. Jeg må si at for et parti som Venstre, som er så opptatt av spørsmål som dette, har de havnet i særdeles dårlig selskap sammen med Høyre og Fremskrittspartiet.

Dokument 8-forslaget dokumenterer tydelig at vi fremdeles har en lang vei å gå i likestillingsarbeidet, og at slike virkemidler som både regjeringspartiene og også Venstre er opptatt av, er nødvendige hvis vi skal komme videre. En rekke tiltak blir fremmet i forslaget, og flere av dem er man allerede i gang med å kvittere ut i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Det er ingen hemmelighet at bare i løpet av noen få uker vil det bli framlagt en stortingsmelding om likestilling. De som trer sammen i Stortinget til høsten, får da god mulighet til å diskutere den framtidige likestillingspolitikken i Norge.

I tillegg til at man bør fremme en rekke konkrete forslag for å få på plass mer reell likestilling i Norge, har vi dessverre fremdeles en del strukturelle utfordringer i likestillingsarbeidet. Det dreier seg ikke minst om hvem som har ansvar i offentlig forvaltning og i bedrifter når det gjelder likestilling, men også om at det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret i Norge fremdeles er sterkt framtredende. Vi har fremdeles veldig gammeldagse holdninger med tanke på hvordan kvinners og menns roller er i dette samfunnet. Vi kan se det, ikke minst når det gjelder gutter og jenter, på hvordan de blir behandlet når de begynner i barnehage. Det har vi forskning på fra Agderforskning. Vi kan se det når gifte menn faktisk ligger kortest tid på rehabiliteringsinstitusjoner, mens ugifte menn ligger lengst, mens det ikke er noen forskjell mellom gifte og ugifte kvinner i det hele tatt. Det er det tall fra Steinkjer kommune som viser, da de undersøkte sine likestillingsbilag og hvilken praksis de hadde på det.

Vi har også erfaringer fra mange fedre på helsestasjonene som melder tilbake at de ikke akkurat møter stor forståelse for at de kommer dit med sin lille pode. Det viser at vi har en rekke strukturelle utfordringer, som bl.a. også Skjeie-utvalget skriver i sitt dokument. Vi har en grundig jobb å gjøre i årene framover. Jeg er ganske sikker på regjeringen vil fremme en rekke forslag når den kommer med forslaget sitt om noen uker, slik at vi kan få på plass mer likestilling der folk bor.

Jeg har lyst til å si lite grann når det gjelder arbeidstid, fordi det nok er ganske stor uenighet mellom regjeringspartiene på den ene siden og både Venstre og høyrepartiene på den andre. Man framstiller det som at om man svekker arbeidsmiljøloven og gjør den mer fleksibel – les: anledning til mer overtid og nattarbeid – vil det bidra til mer likestilling. Der er vi helt uenige. Det er faktisk arbeidsmiljøloven, det at vi har regulert arbeidstid, som har gjort det mulig for småbarnsforeldre å kunne kombinere det å ha små barn med det å kunne være yrkesaktive, i tillegg til at man har foreldrepermisjonsordninger og gode barnepassordninger gjennom barnehager. Hvis man på en måte begynner å svekke arbeidstidsordningene, bidrar det til at flere småbarnsforeldre faktisk er nødt til å jobbe på kveldstid og får mindre regulert arbeidstid, vil det være direkte likestillingsfiendtlig.

Til slutt: Jeg er helt enig i det som har vært sagt når det gjelder innvandrerkvinner. Skal man bidra til økt likestilling hos innvandrerkvinner, er det egentlig det samme virkemiddelet som har vært for kvinner generelt, som trengs: Det dreier seg om økonomisk uavhengighet. Vi må sørge for at de får jobb, utdanning og at de blir økonomisk uavhengige. Det har vært likestillingstradisjon i Norge både når det gjelder norske kvinner og innvandrerkvinner.

Solveig Horne (FrP) [18:47:56]: Jeg vil også slutte meg til den rosen til Venstre for at de har fremmet dette omfattende forslaget. Det er et forslag som går inn i veldig mange komiteer, og som vi kanskje har fått litt kort tid på oss til å behandle i komiteen.

For en uke siden feiret vi i denne salen 100-årsjubileet for at kvinner i Norge fikk allmenn stemmerett. Mange av de innleggene gjaldt historien, men det gikk også på at vi må se framover. Vi har kommet veldig langt i Norge, takket være mange sterke kvinner som har gått foran.

Jeg er ikke helt enig med forslagsstilleren at vi har langt igjen for å få en reell likestilling mellom kvinner og menn, men at vi har en del utfordringer, kan Fremskrittspartiet være enig i.

Selv om stadig flere jenter nå tar høyere utdanning – og jentene er flinkere til å søke på utradisjonelle yrker – gjør altså ikke guttene det. Fremskrittspartiet mener derfor at det er viktig at vi styrker rådgivningstjenesten i skolen, både på ungdomsskolen og i den videregående skolen. Ofte er lønn avgjørende for hvilken jobb og hvilket yrke man velger. Derfor er det viktig å satse på å heve statusen og lønnsnivået i kvinnedominerte lavlønnsyrker. Vi trenger også menn i disse yrkene, og vi kommer ikke så langt uten at det også er god lønn og status.

Undertegnede hadde i dag et møte på vegne av komiteen med en delegasjon fra Thailand, som var interessert i vår likestillingspolitikk. Det var interessant med spørsmålene jeg fikk når det gjaldt at mennene virkelig fant seg i disse ordningene som vi hadde i Norge. Det var en glede å forklare dem at det var en problemstilling vi ikke engang hadde tenkt over – om mennene i Norge var stolte, og om de var snille. Da kunne vi i hvert fall si at norske menn var gode menn, som også ønsket både å være hjemme med sine barn og jobbe i barnehage.

Så det var en liten sak her. Nye tall fra NHOs medlemsstatistikk viser at det stadig blir flere kvinnelige ledere i næringslivet. Og det er jo grunn til å tro at den positive utviklingen i andel kvinnelige ledere henger sammen med kvinners inntog på universiteter og høyskoler. Likevel kunne vi denne uken høre at en del av de kvinnene som søkte på ledende stillinger, ikke søkte seg til privat sektor, men til kommunal sektor. Det er jo bekymringsfullt. Vi må ha flere kvinner til å starte egne bedrifter, og derfor er det viktig å stimulere til at kvinner som ønsker å starte egne bedrifter, ikke rammes urimelig.

Deltid har vært et tema i denne sal mange ganger. Det er et mål for alle partier å redusere ufrivillig deltid, men vi har bare litt forskjellige virkemidler. Ufrivillig deltid rammer ofte kvinner, og gjerne unge kvinner som ønsker hele stillinger, når de har tatt en utdannelse som de ønsker å få brukt.

En annen sak som forslagsstillerne tar opp, er likestilt foreldreskap. Og på tampen av denne stortingsperioden er det jo kjekt å få lov til å snakke om foreldrepermisjon og fedrekvote en gang til. Dagbladet på nett hadde i går en artikkel om at unge foreldre ikke ønsket pappakvote. De ønsket selv å få fordele disse ukene. Det er Fremskrittspartiet helt enig i. Foreldrepermisjonen skal være til familien og til barna. Det skal være en ordning som skal være til gode for familie og barn, men under denne regjeringen har den også blitt brukt i en likestillingskamp.

For å få til et mer likestilt foreldreskap når det gjelder foreldrepermisjon, er det viktig å gi fedre selvstendig uttaksrett.

Vold i nære relasjoner er også et tema i dette forslaget. Det er også en likestillingskamp. Det er en skremmende utvikling vi ser når det gjelder partnerdrap, og derfor er det utrolig viktig at vi får til forebygging. Familievoldskoordinatorene i politidistriktene, krisesentrene ute i kommunene og ikke minst helsesøstre, familievernkontorer og skolehelsetjenesten kan være med å forhindre dette.

Vi må se framover, og vi må ikke glemme de utfordringene som andre kvinner i andre land står overfor. De kan bare drømme om de ordningene vi har her i Norge. Det er viktig å styrke likestillingsarbeidet blant minoritetskvinner. De tar i dag ofte høy utdannelse, men de gifter seg kanskje med analfabeter fra sitt opprinnelige hjemland, og de kommer ikke ut i arbeid. Norge trenger disse jentene, og det er viktig at vi får dem ut i arbeid.

Vi har også et ansvar for å bidra til å fremme likestilling i andre samfunn med større likestillingsutfordringer enn vi har. For disse jentene er det viktig med både utdannelse og helsetjenester.

Jeg tar opp de forslagene som Fremskrittspartiet har fremmet i saken.

Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt opp de forslag hun selv refererte til.

Rannveig Kvifte Andresen (SV) [18:53:14]: I likhet med de andre vil jeg også takke forslagsstillerne for å sette likestilling på dagsordenen, og jeg må si meg veldig fornøyd med den plass likestillingstemaet har fått i den senere tida. Det skulle for så vidt bare mangle når vi nå akkurat har markert at det er 100 år siden kvinner fikk stemmerett på lik linje med menn. I forrige uke hørte vi mange gode taler, innlegg og historieframlegg om kampen som er blitt kjempet for å komme dit vi er i dag.

Vi har ei regjering som virkelig har satt likestilling på dagsordenen. I 2010 oppnevnte daværende likestillingsminister Lysbakken et ekspertutvalg som skulle utrede norsk likestillingspolitikk for å legge grunnlaget for en helhetlig og kunnskapsbasert likestillingspolitikk for framtida. Likestillingspolitikken har aldri tidligere vært gjenstand for en tilsvarende bred gjennomgang. Og nå har vi til fulle dokumentasjon på at det på mange områder er et stykke igjen til vi kan si at vi har full likestilling i landet.

Men vi liker jo å se på Norge som et likestilt land, og mange bruker Norge som et eksempel på at vi har kommet langt, slik også representanten Horne refererte til med delegasjonen fra Thailand før i dag. Et kroneksempel er Gros kvinneregjering og hvordan den ble kjent over hele kloden – altså regjeringa fra 1986. Og ja, det var spesielt med en så stor andel kvinner, men jeg må innrømme at det føles litt rart å kalle det ei kvinneregjering. Flertallet i regjeringa var jo menn. Likestillingsmålet har på en måte blitt at en skal nå 40 pst. kvinneandel. Men det er vel ikke reell likestilling før det er like sannsynlig at det er 40 pst. menn som at det er 40 pst. kvinner i politiske organ eller i andre valgte organ, styrer osv.?

Mangelen på likestilling i politiske organ, næringsliv, foreldreskap, utdanning og arbeidsliv henger nøye sammen med holdninger og kultur og med hvilke forventninger som ligger til det å ha det ene eller det andre kjønn. Her hadde også representanten Gjul en rekke gode eksempler. Det er ingen enkel oppskrift på å få snudd dette. Men å finne målrettede og treffsikre tiltak som kan bidra til en gradvis endring i holdninger er det som er det nødvendige. Og det gjøres heldigvis mye.

Fedrekvoter er et godt eksempel. Det er først etter at dette ble innført, at far virkelig har begynt å ta permisjon. Jeg kan også referere til samme artikkel i Dagbladet i går som representanten Horne gjorde. Der er det en pappa som sier at:

«det er riktig at vi har en slik kvote, fordi den legitimerer at fedre er en periode hjemme med barnet. (…) De fleste pappaer hadde ikke vært hjemme én dag lenger enn den fastsatte kvoten.»

Politisk vilje til en så generøs permisjonsordning som vi har, og til å sørge for at alle barn har rett til en barnehageplass til en lav pris, har bidratt til at det er langt lettere å kombinere arbeid og omsorg. At vi nå har startet opp arbeidet med å sikre større stillingsbrøker for dem som ønsker det, er også et viktig tiltak for å kunne sikre kvinner en økonomisk uavhengighet.

I forrige uke vedtok vi nytt diskrimineringslovverk og kjønnsnøytral verneplikt.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at bekjempelse av vold mot kvinner, likestilt foreldreskap og forhold i utdanning og arbeidsliv er viktige utfordringer for bedre kjønnslikestilling. Det målrettede og langsiktige arbeidet med utvidelser av permisjon, fedrekvote og full barnehagedekning vil bidra til mer likestilte foreldreskap. Systematisk og helhetlig arbeid er vesentlig for å lykkes innenfor mange av likestillingskampene. Når det gjelder kamp mot seksuell trakassering og seksuelle overgrep, kan det f.eks. vises til gode erfaringer i Sør-Trøndelag, hvor de nettopp har jobbet systematisk for å forebygge dette gjennom et program rettet mot skoleelever og ansatte i skolen. Det vesentlige er treffsikre tiltak med et plassert ansvar, og at tiltakene og arbeidet følges opp og evalueres. Regjeringa jobber nå med likestillingsmelding til Stortinget – som en oppfølging av Skjeie-utvalget – og jeg ser fram til at den kommer. Da får vi et godt grunnlag for å diskutere retning for likestillingsarbeidet framover.

Jeg vil også rose Venstre for engasjementet innenfor likestillingsfeltet, men mener – i likhet med representanten Horne – at de har valgt feil samarbeidspartnere for å lykkes med målsetningene. Vi får ikke et mer likestilt samfunn hvis et flertall av politikere i denne sal mener at kvotering er en uting, at fedrekvoter er unødvendig, at det er helt greit å betale mor for å være hjemme i stedet for å delta i arbeidslivet, vil øke barnehageprisene og kutte i overgangsstønaden for aleneforeldrene.

Hvis man ønsker en helhetlig likestillingspolitikk som gjør at vi får en reell valgfrihet for begge kjønn – det være seg frihet til å velge å være sammen med egne barn, frihet til å delta fullt ut i arbeidslivet eller frihet fra seksuell trakassering, vold og voldtekt – da må man sørge for et fortsatt rød-grønt flertall!

Dagrun Eriksen (KrF) [18:58:16]: Forrige uke feiret vi stemmerettsjubileet, som flere av talerne her har vært inne på. Dette er jo et forslag fra Venstre, som hadde som mål at forslaget skulle behandles på den dagen, etter invitasjon fra presidentskapet. Sånn ble det ikke, men det er flott at vi får diskutert dette før vi går fra hverandre.

Norge er blant verdens mest likestilte land. Det er det ikke tvil om. I vår oppvekst har vi fått oppleve kvinnelig statsminister, og stortingspresidentplassen er for lengst inntatt og erobret. Men vi ser fortsatt at det er en del ubalanse. Vi opplever stadig at med en gang jenter blir født, blir de surret inn i rosa tepper. Og guttene får lyseblå tepper med en gang de kommer ut. Så fortsetter vi i lekeforretningen – inn i den rosa tylldrømmen av jenteleker som vi finner i hyllene, og til de litt mer barske guttelekene som kommer på neste hylle. Allerede der får vi beskjed om at vi beveger oss i to forskjellige verdener. Og hvis noen jenter ikke liker den rosa tyllen, blir de kalt guttejenter. Og hvis noen gutter kanskje beveger seg mot den rosa tyllen, blir de kalt «femi». Vi må jobbe med hvordan vi kan klare å ha et rausere kjønnsbegrep også innenfor kjønn, og hvordan vi kan rive ned denne rosa tyllen og de blå barske lekene og få lov til å bruke det på tvers av kjønn. Det var godt å få sagt dette!

La meg så fortsette på selve forslaget som vi har til behandling i dag. Vi har alle et ansvar for å bidra til mer likestilling, og vi har langt igjen. Hovedutfordringene tror jeg ikke bare handler om starten av livet, men det handler også om studier, lønn, arbeidsliv, og det handler om vold i nære relasjoner og maktposisjoner i samfunnet. Vi vet at det er blant kvinnene mesteparten av den ufrivillige deltiden i vårt arbeidsliv finnes, og vi vet at kvinner i snitt tjener 15 pst. mindre enn menn per time. Vi vet at fire av fem ordførere er menn, og at menn dominerer på toppen av de fleste sektorer i samfunnet. Vi står overfor store likestillingskamper også i framtiden: Kampen mot vold, voldtekt og overgrep som rammer kvinner. Vold mot kvinner foregår i et rystende omfang hver dag rundt om i vårt land.

Kampen for full likestilling må fortsette. Kristelig Folkeparti slutter seg til Venstres påpekning av at tiden nå er overmoden for å omskape kunnskap til konkrete tiltak som fremmer reell likestilling.

Kristelig Folkeparti er derfor i dag med på – med varierende støtte, noen sammen med Høyre, noen sammen med Fremskrittspartiet, og noen med begge – en rekke forslag. Blant annet er vi med på forslag om utdanning, om en styrket rådgivningstjeneste både på ungdomsskole og i videregående skole, bl.a. med sikte på at flere skal velge kjønnsutradisjonelle utdanninger og karrierer. Vi ber også regjeringen utarbeide konkrete tiltak for å stimulere til at flere tar utradisjonelle yrkesvalg for å redusere kjønnssegregeringen i arbeidslivet.

Et svært kjønnsdelt arbeidsmarked er en viktig årsak til at kvinner samlet sett og i snitt tjener mindre enn menn, samtidig som kvinner ofte tar et stort ansvar for arbeidet som blir gjort i hjemmet. Menn er blitt flinkere til å delta i det som handler om barn og barnepass, men de har en god del igjen når det gjelder husarbeid.

Kristelig Folkeparti mener tradisjonelt kvinnedominerte yrker trenger et lønnsløft. Vi har tidligere fremmet forslag i Stortinget om en likelønnspott, og vi mener at partene i arbeidslivet bør sette en tidsplan for å rette opp lønnsdiskrimineringen.

Vi ønsker og har forslag om rett til å kreve fast stilling tilsvarende reell arbeidstid. Vi er også med på forslaget om at familievoldskoordinator i politidistriktene ikke bør brukes til andre oppgaver enn arbeid mot vold i nære relasjoner. Vi er med på å foreslå å styrke den forebyggende innsatsen for å redusere omfanget av vold og seksualisert vold ved å styrke skolehelsetjenesten og helsesøstertjenesten. Vi ber om styrket forskningsinnsats rundt omfanget og konsekvensen av seksualisert vold, og vi støtter også forslaget om etablering av en egen nasjonal offeromsorg.

Det er fortsatt en god del som gjenstår før kvinner og menn har like rettigheter og et likeverdig ansvar både i samfunnet og for barn. Vi har fremmet mange forslag i løpet av perioden som omhandler dette. Vi er i dag glad for å kunne være med på enda flere forslag som bidrar til det.

Jeg vil vise til forslag nr. 27 i innstillingen. Det forslaget støtter vi, og vi vil votere for det i dag – vi vet ikke helt hvorfor vi har havnet utenfor.

Olov Grøtting (Sp) [19:03:52]: I dag hadde vi besøk av en thailandsk delegasjon med parlamentarikere. De var mektig imponert over det vi kunne fortelle om likestilling. Pappapermen var nok ganske fjern, det var muligens også foreldrepermisjon generelt. Jeg fikk ikke helt med meg hvor langt det hadde kommet i Thailand.

De var nok også veldig imponert over antallet kvinnelige stortingsrepresentanter. Jeg kunne skryte av at i Senterpartiet er åtte av elleve representanter kvinner. Vi var to fra familie- og kulturkomiteen som ble spurt om hvor mange statsråder som er kvinner – da ble vi faktisk litt usikre og svarte: Ja, sånn ca. 50 pst. Det ble de også veldig imponert over. Jeg måtte sjekke det i ettertid, og faktisk er det 50 pst. kvinner i regjeringen. Når vi ikke engang går rundt og vet det – bare tar det som en selvfølge – viser det hvor vanlig det har blitt.

Vi imponerer delegasjoner fra andre land med det vi kan fortelle om likestillingsfremmende tiltak her i landet. I år kan vi feire at det er 100 år siden kvinnene i dette landet fikk stemmerett. Det er hyggelig å markere. Derfor har vi også denne likestillingsdebatten i kveld.

Men vi er allikevel ikke kommet langt nok. Når vi snakker med den thailandske delegasjonen om hvor vanskelig det er å få nok menn i typiske kvinneyrker, som ansatte i barnehager og som lærere i småskolen, skjønner også de at vi har en vei å gå når det gjelder likestilling – selv om jeg ikke er helt sikker på om de helt fattet hvor relevant det var, og at det var et problem.

Det vi diskuterer her, er dokument 8-forslaget fra Venstre – med en lang rekke tiltak. Det er mange viktig tiltak, mange av tiltakene har vi fokus på, og mange av tiltakene må vi ha økt fokus på i årene framover.

Det er slett ikke alle forslagene jeg har anledning til å komme inn på her i denne debatten, men jeg vil kommentere enkelte problemstillinger.

De foreslår å styrke rådgivningstjenesten både på ungdomsskolen og på videregående for at flere unge fra begge kjønn skal velge utradisjonelle utdanninger og karrierer. Det er jeg helt enig i. Skolenes rådgivningstjeneste spiller en viktig rolle for at flere skal velge utradisjonelt. Vi trenger flere kvinner i Forsvaret og i andre tradisjonelle mannsbastioner, og vi trenger flere menn som barnehagelærere og lærere i småskolen, for å nevne noe. Unger trenger mannlige rollemodeller, og det er gunstig for miljøet, enten det er å få flere kvinner inn i Forsvaret eller å få menn inn i pleie- og omsorgsyrker.

Det er – fortsatt – i dag forskjell på å være selvstendig næringsdrivende og å være ansatt. Selvstendig næringsdrivende får sykepenger først fra 17. sykedag og har heller ikke rett til omsorgspenger ved barns sykdom. Senterpartiet ønsker derfor å innføre rett til sykepenger for selvstendig næringsdrivende, som for lønnsmottakere, ved fravær på grunn av syke unger. Vi mener det er et viktig virkemiddel for at flere kvinner skal tørre å være gründere og å drive sin egen virksomhet.

Jeg skulle hatt tid til å snakke om vold i nære relasjoner, men det rekker jeg ikke – denne debatten kom så fort – men det er et viktig område.

Så vil jeg si litt om det jeg synes er et av de mest virkningsfulle virkemidlene for likestilling. Det er etter mitt skjønn pappapermen. Senterpartiet hadde i forrige fireårsperiode programfestet en tredeling av pappapermen. Stortinget har nå vedtatt – med den rød-grønne regjeringen i spissen for det, selvsagt – en tydeligere tredeling av foreldrepengeperioden, som trer i kraft 1. juli. Det er vi veldig fornøyd med. Det er ikke mange år siden det var helt utenkelig å være hjemme med flere unger for en nybakt far – hva i all verden hadde man mødre for da? Det har heldigvis forandret seg.

Jeg tør våge påstanden at det var nok de færreste arbeidsgivere som syntes det var naturlig at menn skulle komme og si: Sorry, jeg blir hjemme i tre måneder. Det har det rett og slett ikke vært kultur for, men det er heldigvis i ferd med å endre seg.

Så er det slik at Høyre ønsker ikke at vi skal ha en egen pappaperm – her må familien bestemme selv. Jeg har sagt det før, og jeg sier det nå: Det er overraskende, men Kristelig Folkeparti er faktisk mer moderne enn Høyre i dette spørsmålet. Jeg synes det er riktig at fedre også skal få rett til å være hjemme med ungene sine. Det er en del av likestillingen.

Trine Skei Grande (V) [19:09:19]: Jeg vil først takke komiteen. Jeg syns den har tatt forslagene våre veldig på alvor. Det er ikke alltid vi opplever det med Dokument 8-forslagene i innspurten, at komiteen tar seg tid til å behandle dem skikkelig. Så det er jeg veldig glad for.

Venstre har vært i front på likestilling siden før vi fikk vedtatt kvinnelig stemmerett i denne salen – og mange har kommet etter – men vi ser fortsatt at det er mye igjen. Jeg mener det er mye igjen på likestilling på veldig mange områder, spesielt innenfor arbeidsmarkedet vårt – innenfor arbeidslivet generelt ser vi en stor kjønnsdeling. Mange unge kvinner opplever glasstaket når de kommer inn i arbeidslivet. Vi har et akademia som fortsatt har statusstillingene fordelt til menn. Sjøl om vi har kommet langt, er det veldig mye igjen før folk føler at de faktisk har reelle valg, uavhengig av hvilket kjønn de har.

Vi er veldig glad for at det er så mange forslag. Vi støtter nesten alle forslagene som har kommet i komiteen, og vil legge fram noen flere her i dag, fordi de går litt lenger enn dem som er lagt fram i komiteen. Vi vil stemme for disse primært, men vi vil stemme for de andre forslagene sekundært. Jeg vet det hørtes litt vanskelig ut, men jeg tror det går helt fint.

Det er noen forslag jeg har lyst til å ta opp. Regjeringa hadde i sin store likestillingssak i år rett til mer ammefri. Det vi har lært, og som vi har lagt fram i forslag nr. 31, er at det som gjør at kvinner ofte blir diskriminert ved ansettelser og i andre sammenhenger, er at man forutsetter at kvinner vil ha mer sykdom knyttet til svangerskap enn menn, og at mange arbeidsgivere tror at det blir en større økonomisk belastning for dem å ansette en kvinne enn en mann, på grunn av sykepengene.

Derfor har vi i vårt reviderte budsjett og i dette forslaget lagt inn at arbeidsgiveransvaret for sykepenger i arbeidsgiverperioden for kvinner som får sykdommer relatert til svangerskap, bør tas bort. Dermed tar vi bort den siste delen av det som av en leder kan bli oppfattet som en rasjonell grunn til ikke å ansette kvinner, fordi man er redd for de sykdomsutgiftene et svangerskap kan føre med seg. Det tror jeg er en viktig kamp framover.

Det er ikke sånn at et mer fleksibelt arbeidsliv kommer til å være utstøtende for kvinner. Venstre er i hvert fall ikke for mer overtid, vi er heller ikke for mer nattarbeid, men vi er for mer fleksibilitet i de arbeidstidene og det nattarbeidet vi allerede i dag godtar. Jeg tror at grunnen til at veldig mange kvinner havner i deltidsfella, nettopp er at de ikke klarer å få de strenge og rigide reglene vi har i dag for arbeidstid, til å gå opp med hensyn til det livet de lever. Større fleksibilitet tror jeg hadde ført til mindre deltid, og det hadde ført til mer likestilling i samfunnet.

Sist vi var i regjering, innførte Høyre-statsråd Ansgar Gabrielsen kvotering i næringslivsstyrene. Sist vi var i regjering, innførte Odd Einar Dørum den første handlingsplanen mot vold og de første koordinatorene i politiet som skulle se spesielt på vold i nære relasjoner. Det er en jobb som det fortsatt gjenstår å komme i mål med, men vi har fått til veldig mye innenfor dette feltet de siste 130 årene. Vi kommer til å stå på for det også videre.

Det er helt klart at hvis man er opptatt av å beholde pappapermisjonen, er det viktig å ha et sterkt Venstre og Kristelig Folkeparti i en ny regjering. Men sammen med Høyre har vi fått til mange grep som ingen sosialistisk regjering, samme hvor mange damer de har hatt, har klart å komme fram med. Vi skal sørge for å være i front på det også videre, både når det gjelder å gjøre arbeidslivet mer likestilt, å gjøre akademia mer likestilt, og å sørge for at vi får reell valgfrihet for alle de menneskene som skal ut i yrkeslivet.

Vi får jo ikke flertall for noe her i dag, for regjeringa stemmer imot alt. Men det de i hvert fall har, er en utrolig god idéliste til ting de kan ta opp, når de skal lage meldingene sine. De er fri til å stjele så mye de vil, sjøl om vi kanskje kommer til å påpeke hvor det kom fra. Jeg tror at de har en veldig god meny med 35 forslag, så hvis det ikke kommer noen tiltak i meldingen, blir jeg ordentlig, ordentlig skuffa.

Med det tar jeg opp de forslagene vi har som er omdelt i salen.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [19:14:27]: La meg starte med å gi ros til Venstre for å ha levert disse mange forslagene, og for nok en anledning til å diskutere likestilling i denne salen før vi går fra hverandre. Vi har hatt mange runder, som det har vært påpekt. De har vært viktige, de har til dels vært morsomme også – men først og fremst har de vært viktige.

Er det noe som historien har vist oss, er det at likestilling ikke kommer av seg sjøl. Man er ofte nødt til å fremme upopulære forslag, ta grep som møter motstand der og da, men som de fleste etter en stund er enige om at har vært fornuftige. Det er til og med sånn, og kanskje særlig når vi møter utenlandske delegasjoner, noe som flere har påpekt her i dag, at vi liker å sole oss i glansen av det som har vært oppnådd – også hvis man har vært mot de grepene som har vært gjort, som har ført oss dit vi er i dag.

Men vi kan i hvert fall konstatere at oppslutninga om likestilling i befolkninga er økende. Det gleder meg, og la meg si litt om hvorfor det gleder meg. Likestilling er egentlig en alvorlig sak. Det handler grunnleggende sett om menneskerettigheter, det handler om rettferdighet, det handler om demokrati, det handler om trygghet, det handler om frihet, det handler om valgfrihet, det handler om respekt og sjølrespekt. Det handler om helt grunnleggende ting i livene til folk, f.eks. det å få definere sin egen identitet – hvem elsker jeg, hvem er jeg, hva slags klær ønsker jeg å gå med, hvordan ønsker jeg å uttrykke meg, og å slippe å bli diskriminert bare fordi du er litt utenfor boksen av det som anses som akseptabelt.

Representanten Dagrun Eriksen fra Kristelig Folkeparti var inne på hvordan vi behandler gutter og jenter ganske forskjellig. Det kan på en måte virke komisk, og jeg som har en sønn i barnehage, reflekterer mye rundt det. Men det er også alvor, fordi de barna etter hvert blir disiplinert inn i et mye snevrere spekter av valgmuligheter enn det mange av dem egentlig ønsker seg. Noen steder blir de til og med utsatt for hets og trakassering, og noen blir utsatt for vold bare fordi de oppfører seg annerledes enn det som er akseptert i miljøene.

Vi vet også at likestilling, oppslutning om likestilling, og hvor likestilt vi er, varierer avhengig av hvor vi er i landet. Det avhenger også av alder, og det avhenger av kultur. Vi har mange forskjellige kulturer i dette landet, og det er mange variasjoner innenfor begrepet norsk kultur.

Men vi vet som sagt at hvis vi ønsker mer rettferdighet, mer demokrati, mer valgfrihet, mer trygghet, og at flere skal få muligheten til å definere sine liv, må vi jobbe for å komme videre. Vi må ikke slakke på kravene – vi må tvert imot være villig til å stå i de tøffe debattene og si: Ok, jeg forstår at du mener dette her og nå kan begrense din mulighet til f.eks. å velge når det gjelder fedrekvoten, men samtidig er vi så enige – de aller fleste, i hvert fall – om at det er vidunderlig at vi har klart å forandre mannsrollen i dette landet så mye at det er helt naturlig for menn å delta ved fødsler, helt naturlig for menn å skifte bleier, helt naturlig for menn å trille barnevogn, helt naturlig for menn å være hjemme med sykt barn, og helt naturlig for menn å bli sett på som viktige omsorgspersoner for sine barn, og at det har smittet over på kvinners mulighet til å være arbeidstakere på linje med menn, til å prioritere sin karriere, og til å få sin egen inntekt.

Noen ganger hører jeg litt sleivete bemerkninger, særlig fra Fremskrittsparti- og Høyre-folk, om at dette gjør man bare for å oppnå mer likestilling. Men det er altså ikke «bare». For det første handler en del av de grepene vi tar knyttet til kvotering, om å bryte ned barrierer som begrenser folk i sine valg – altså om å gi folk reell valgfrihet. Men det handler også om å sikre at barn får to foreldre som er like viktig og like trygge for dem, som begge to har inntekt som bidrar til familiens økonomi, som står på egne bein, og som i mindre grad blir diskriminert i arbeidslivet – helt praktiske, nære ting.

Fedrekvoten er så viktig at vi bare må kjempe knallhardt for at den blir bevart. Jeg ønsker sjølsagt Kristelig Folkeparti og Venstre lykke til hvis det er sånn at man skal inngå et samarbeid etter valget, noe vi skal prøve å forhindre.

Dette er en veldig viktig sak. Spørsmålet om kvotering er umåtelig viktig også når det dreier seg om styrerom, og når det dreier seg om arbeidslivet for øvrig. Det er et virkemiddel som vi vet fungerer. Hvis vi vil sole oss i glansen av likestillinga, må vi også tørre å ta de grepene som funker.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Solveig Horne (FrP) [19:19:49]: Jeg kan forsikre statsråden om at når du fungerer som komitéleder og har møter med utenlandske delegasjoner, er det din plikt som komitéleder å fortelle om ordninger vi har i Norge. Da er det ikke snakk om å sole seg i glansen. Jeg kan også forsikre statsråden om at man på slike møter informerer om den politiske uenigheten.

Statsråden har veldig lett for å snakke om at det er SV og denne regjeringen som har monopol på likestilling, og at det ikke er noen andre partier som har likestillingspolitikk.

Men jeg har lyst til å komme med et konkret eksempel. Det gjelder minoritetsjenter som i dag tar høyere utdanning, og som vi trenger ute i arbeidslivet, men som veldig ofte er nødt til å gifte seg med personer fra sitt opprinnelige hjemland, og derfor ikke kommer seg ut i arbeid, men er nødt til å være hjemme ved kjøkkenbenken.

Jeg skulle ønske at statsråden hadde vært like opptatt av disse jentenes situasjon. Det forundrer meg at SV ikke har gjort mer for akkurat minoritetskvinner.

Mitt spørsmål blir: Hva vil statsråden gjøre for å hjelpe disse jentene?

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [19:20:57]: Vi jobber veldig mye, og SV har vært veldig opptatt av dette gjennom mange år. Jeg har personlig siden midt på 1990-tallet engasjert meg i spørsmålene om hvordan vi skal sikre at likestilling omfatter minoritetskvinner på akkurat samme måte som det har omfattet etnisk norske kvinner i politikken.

Det dreier seg grunnleggende sett om å sikre økonomisk uavhengighet, akkurat som representanten Gjul var inne på. Det dreier seg om muligheten til å lære seg norsk, det dreier seg om at vi må ha oppsøkende virksomhet – et grep som Fremskrittspartiet for øvrig er imot – overfor kvinner som har vært hjemme mye på kontantstøtte. Fremskrittspartiet er for kontantstøtten, som nettopp bidrar til å isolere mange av disse kvinnene og holde dem borte fra arbeidsmarkedet, noe som igjen gjør at mange av disse barna heller ikke kommer i barnehage når de burde, som igjen gjør at de får færre muligheter til å klare seg i det norske samfunnet. Dette er forhold vi har påpekt lenge.

Vi ønsker også videre å ha områdesatsinger, bl.a. gratis halvdagsplass kombinert med tiltak for at innvandrerkvinner skal kunne klare seg i arbeidslivet. Det er også viktige likestillingsprinsipper.

Olemic Thommessen (H) [19:22:06]: Det har falt i min lodd ganske mange ganger gjennom livet å skulle rekruttere folk til å stå på en politisk liste, til en organisasjon eller i og for seg også til næringslivet. Da er det dessverre slik fortsatt at det ikke alltid er like lett å få kvinner til å stille. Det ligger en eller annen mekanisme der som er litt vanskelig å se hva er. Jeg tror at mye av det vi snakker om – det å ha kvinnelige rolleforbilder – er kjempeviktig. Slik sett tror jeg at det grepet man gjorde med næringslivet i forbindelse med styrene, var veldig viktig. Vi har også senere faktisk fått en del stemmer på kommentarplass, som jeg vil si er nye, viktige kvinnestemmer med hensyn til økonomi og næringsliv.

Mine spørsmål til statsråden er: Hva tenker hun kan være bakgrunnen for denne problemstillingen? Og har hun noen tanker om hva man fra regjeringens side, f.eks. i statsapparatet, kan gjøre for nettopp å få løftet frem den type rolleforbilder som jeg nå har nevnt?

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [19:23:09]: Et veldig viktig tiltak som Høyre sjøl innførte, men som Høyre nå dessverre ønsker å avskaffe igjen, hvis de får muligheten, er kvotering til styrerommene i ASA-ene. Det gir kvinner i høyere utdanning innenfor relevante yrker rollemodeller. Det gir dem trygghet for at de vil bli vurdert på linje med menn, og at deres kompetanse ikke vil bli oversett. Det er ett eksempel.

Så kan man reflektere over om det er slik at kvinner velger annerledes og har andre prioriteringer enn menn, osv. Til en viss grad tror jeg det kan stemme. Men vi ser også at når vi jobber med tilrettelegging, jobber med å fjerne årsakene til at kvinner prioriterer såkalt annerledes, er det mange flere kvinner som vil. Men hvis man bare fortsetter som i dag og antar at det er kvinnene som «eier» problemet, kommer man ingen vei. Et eksempel er kvotering på valglistene. Der Høyre og Fremskrittspartiet ikke har gjort dette, klarer de heller ikke å rekruttere kvinner på de øverste plassene – i hvert fall ikke i Vestfold, mitt hjemfylke, hvor Høyre har to menn på topp og Fremskrittspartiet har tre. Alle de andre klarer det. Man kan reflektere over hvorfor.

Trine Skei Grande (V) [19:24:28]: Det var beklagelig for statsråden at jeg akkurat hadde slått opp på Poll of polls, der man kan se på hva som kan skje hvis alle målinger gjennomføres. Og hvis det er slik at meningsmålingene i dag, med et klart borgerlig flertall, slår inn, kommer Stortinget til å være sammensatt av rekordmange kvinner – det største antallet siden kvinner fikk stemmerett. Så jeg tror at vi skal klare det rimelig bra.

Men det jeg har lyst til å spørre om, handler om den frihetskampen som likestillingskampen egentlig er, om kvinners rett til å velge. Vi har lagt fram ett forslag her i dag som jeg syns er veldig godt, nemlig det som handler om den arbeidsgiverbetalte tida ved sykefravær når man har svangerskapsrelatert sykdom. Hvis vi tar bort den, fjerner vi den siste skansen som gjør at en arbeidsgiver kan si at det er mer risikabelt å ansette en ung kvinne enn å ansette en ung mann.

Så mitt spørsmål er: Hvorfor er det så vanskelig for SV å kikke på det forslaget?

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [19:25:37]: Nå er det slik at det var vår regjering som sikret rettigheter ved svangerskap. Det kunne for så vidt også vært gjort før vår tid, men det var i hvert fall vi som gjorde det.

Så ser jeg at komiteens store flertall argumenterer ganske hardt for at ordninga fortsatt bør være slik den er i dag, og det tar jeg til etterretning. For øvrig er det for så vidt forhold ved det å være selvstendig næringsdrivende som vi er villig til å se på framover, så jeg antar at den diskusjonen kommer til å fortsette.

Trine Skei Grande (V) [19:26:16]: En viktig frihetskamp i forhold til arbeidslivet, syns jeg, handler om folks rett til å følge sin idé, sin drøm, sin visjon, sine muligheter til å skape en arbeidsplass ut fra det man sjøl har som drivkraft. Da er de sosiale rettighetene veldig viktig.

Det jeg tok opp først, handler om arbeidsgiverbetalte tida i sykelønna, men det er veldig viktig å øke de sosiale rettighetene, for det handler om kvinners rett til også å være gründere, på lik linje med menn, uten å ha den risikoen. Vi ser at det er en veldig stor overvekt av menn blant dem som velger å starte sin egen bedrift, å starte for seg sjøl. Det er også en viktig frihetskamp videre å få økt de sosiale rettighetene. Nå er det slik at regjeringa har noen stengsler fordi dette er private, og selvstendig næringsdrivende, og da er man ikke så opptatt av sosiale rettigheter som hvis man er offentlig ansatt.

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [19:27:12]: Det siste var en påstand, men som sagt var det vi som sikret disse rettighetene som er blitt innført for selvstendig næringsdrivende. Det gjorde ikke Venstre da de satt i regjering. Så det er ikke tilfellet at vi ikke er opptatt av det spørsmålet.

Men det fins ulike virkemidler å gjøre det på. Det fins også gode, prinsipielle begrunnelser for ikke å gå lenger – rett og slett fordi det ikke vil være rimelig, fordi man betaler inn mer til folketrygden på lønnsinntekt enn man gjør hvis man er selvstendig næringsdrivende. Men man kan også øke sin egen forsikringspremie, f.eks., for å få mer igjen. Så det er en mulighet å løse det som selvstendig næringsdrivende.

Men vi kan være villig til å se på ulike ordninger for å se om det er forhold som det bør gjøres noe med, for å sikre at flere kvinner velger å gå den veien.

Solveig Horne (FrP) [19:28:11]: Jeg kan informere statsråden om at Rogaland Fremskrittsparti har to kvinner på topp – uten at de er kvotert.

Statsråden var i sin første svarreplikk til undertegnede inne på at det er viktig å få de unge kvinnene med minoritetsbakgrunn ut i arbeid. Det er veldig gledelig at statsråden mener dette. Men det som er realiteten i dag, er at veldig mange av disse kvinnene – når de er ferdig med høyere utdanning – ikke kommer seg ut i arbeid fordi de gifter seg.

Et av de tiltakene det går an å sette inn, er å heve aldersgrensen for familiegjenforening.

Spørsmålet mitt til statsråden blir: Er statsråden villig til å bruke det virkemidlet det er å heve aldersgrensen for familiegjenforening?

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [19:28:57]: La meg først gratulere med to kvinner på topp fra Rogaland. Det syns jeg er utmerket, og det trengs for å utjevne mannsdominansen andre steder. Så det er veldig bra.

Når det gjelder spørsmålet, som er veldig viktig, om hvordan vi kan forhindre tvangsekteskap, er hovedgrepet som vi gjør – i tillegg til å oppmuntre minoritetskvinner til å ta høyere utdanning, noe de gjør i stort monn, også på områder som tradisjonelt er mannsdominert, og hvor etnisk norske kvinner ofte ikke søker seg – å drive mer forebyggende arbeid. Problemene starter ikke med tvangsekteskapet; det starter med innskrenkning av friheten til disse jentene. Det starter gjerne i puberteten. Derfor satser vi på en ordning med minoritetsrådgivere, som vi også i større grad plasserer ut på ungdomstrinnet, slik at de kan nå foreldrene, nå ungdommene og nå skolene. Vi driver også med kompetanseheving av rådgivere, slik at vi kan få tak i disse unge jentene og guttene – for det er også gutter som blir tvangsgiftet – før det har gått for langt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Siri A. Meling (H) [19:30:16]: La meg også få starte med å takke Venstre for et godt initiativ. Så ble det også fristende å kommentere representanten Dagrun Eriksens beskrivelse av hvordan vi sluser barn inn enten i en rosa eller blå verden. Da har jeg bare lyst til å minne om at i likestillingsdebatten snakker vi ikke om at vi nødvendigvis skal være så like, men det er likeverdet som må være i sentrum – bare så det er sagt.

Typiske kvinnedominerte yrker, som i barnehage og pleie- og omsorgssektoren, kjennetegnes av en stor andel ufaglærte. Her er etter- og videreutdanning særlig viktig. Det bidrar til å styrke kvinners stilling på arbeidsmarkedet, både for lønnsutvikling og deltakelse i fagmiljøene.

Høyre vil ha et kompetanseløft i de kvinnedominerte yrkene i barnehage og pleie- og omsorgssektoren. Derfor har vi prioritert dette i de siste årenes statsbudsjett.

Kvinnelig entreprenørskap beriker næringslivet vårt, men velferdsordningene må innrettes slik at ikke kvinner som vil starte egen virksomhet, rammes urimelig. Mer enn en av tre sysselsatte norske kvinner jobber i helse- og omsorgssektoren. De har en kvinneandel på 83 pst. der. En undersøkelse i fjor viste at 33 000 kvinner ønsker å starte egen bedrift innen helse- og omsorgssektoren. Disse kvinnene er gode private omsorgskrefter.

Høyre vil ha et eget etablererprogram for å gjøre det enklere for dem å slippe til, sammen med sterkere næringsfokus på forskningen innen helse og omsorg, for å fremme kvinnelig innovasjon og skape bedre helse- og omsorgstjenester.

73 pst. av dem som jobber ufrivillig deltid, er kvinner. Dette er en form for arbeidsledighet. Cirka 17 pst. av de deltidsansatte ønsker lengre ukentlig arbeidstid. Andelen er høyest innenfor helse- og omsorgsyrker, og særlig blant dem som jobber skift og turnusarbeid. Mer fleksible turnusordninger vil gjøre det lettere for kvinner å kunne kombinere fulltidsarbeid med omsorg for barn. Men det vil også hjelpe aleneforsørgere og skilte foreldre av begge kjønn og få arbeidsliv og privatliv til å gå i hop.

Høyre vil ha mer fleksible turnusordninger og støtter at arbeidstakere bør ha rett til heltidsstilling. Men regjeringens forslag om rett til heltid, er i realiteten en rett til ubekvem arbeidstid. Forslaget gir rett til samme arbeidstid som når man tar ekstravakter, og kan gi en binding til faste stillinger med ubekvem arbeidstid over flere år.

Høyre vil ha en klarere rett til den samme arbeidstiden som flertallet for den faste stillingen, kombinert med noe lengre tid før kravet om fast stilling kan fremmes.

Høyre er opptatt av at samfunnet gir muligheter for alle til å treffe egne frie valg, uavhengig av kjønn, men også uavhengig av alder, funksjonsevne, livssyn, legning og opprinnelse. Det er det likestilling handler om.

Kåre Simensen (A) [19:33:24]: Jeg skal også begynne med en takk til Venstre, som setter et så viktig politisk tema på dagsordenen. Jeg synes også de innleggene som så langt har vært framført, har vært veldig gode og veldig interessante.

Men det er også en litt typisk debatt når likestilling er temaet. Her sitter vi menn som «tause Birgitte», helt passivt, og overlater debatten og arenaen for et så viktig tema til kvinnene i parlamentet. Sånn bør og skal det ikke være. Vi menn må på banen, ta ansvar, stå fram som gode og selvfølgelige medspillere for at likestillingspolitikk skal bli minst like viktig som næringspolitikk. Jeg ser fram til den dagen da likestilling og familiepolitikken er tema hos «gutteklubben Grei» når viktige næringspolitiske tema preger dagsordenen, fordi at både familiepolitikk og likestillingspolitikk er god næringspolitikk.

Så må jeg framsette en bønn fra en pappa som i 1979 fikk kun fire timer pappaperm. Til mine kolleger på den mørkeblå siden av norsk politikk: Ikke riv ned det som møysommelig er bygd opp over mange lange og gode debatter – og ikke minst gode initiativ. La pappaen få lov til å bli en helt naturlig omsorgsperson i barns tidlige oppvekst. Jeg vet også at jeg har NHO med meg på laget. Så la våre bønner bli hørt. Amen.

Dag Terje Andersen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Begrepet «amen» i den sammenheng bør for øvrig ikke brukes fra Stortingets talerstol. Det kan oppfattes blasfemisk av noen.

Karin Andersen (SV) [19:35:26]: Til det siste vil jeg si at pappapermen handler om ungenes rett til å ha en far og fars rett til å få lov til å være far, og å være en like selvfølgelig omsorgsperson som det mor er. Det handler om likestilling, men det handler om likestilling for far også, og det handler aller mest om ungenes rett. Jeg blir veldig lei meg når man tar opp det.

Grunnen til at jeg følte behov for å ta ordet nå, var representanten Melings innlegg om Høyres utlegging om det vi nå har innført, nemlig rett til heltid for dem som har jobbet utover stillingsbrøken sin i over ett år, hvor man klarer å si at nei, det er ikke bra nok. Da foreslår Høyre at man skal bare vente lenger, for da skal det bli bedre. Det er helt riktig at det stilles et krav. Hvis en har gått forskjellige vakter og dette ikke er inne i en full turnus, kan det hende at en blir forpliktet til det, hvis det er avtalen mellom deg og arbeidsgiver.

Men alternativet til det er å gå i en liten stilling og aldri vite når en skal på jobb. Det er det Høyre vil at de skal fortsette med – aldri vite når en skal på jobb, aldri vite hva en skal tjene, ikke ha sikkerhet for noen ting. Nå tar vi noen viktige skritt mot dette, og jeg skal like å se den arbeidsgiveren som har fått ansatt dette mennesket i en litt større stilling, som ikke forsøker å se hvordan de skal kunne organisere denne arbeidskraften på en litt bedre måte, slik at de får bedre utnyttelse enn når de bruker et menneske litt her og litt der.

I dag har jeg lest i Fri Fagbevegelse – det er selvfølgelig flere steder som får dette til hvis de vil – om en forretning med mange ansatte, veldig mange kvinner og veldig mye deltid. De hadde rett og slett bestemt seg for at dette skulle de gjøre noe med. Så hadde de laget en sekspunktsplan, og så hadde de fått det til.

For ikke lenge siden var jeg på Olrud utenfor Hamar og besøkte to store butikker. Den ene var Maxbo. Der jobber det menn, og de hadde 23 stillinger og 22 ansatte. Ved siden av var Coop, der hadde de over 50 ansatte og 22 stillinger. Der jobber det kvinner. Så spør vi: Hva har dere gjort med dette? Nei, det hadde de ikke tenkt på. Men nå gir vi disse kvinnene i hvert fall et redskap til å kunne si: Jeg vil ha denne hele stillingen, jeg har rett til den. Da tror jeg også at disse arbeidsgiverne får et godt initiativ for å kunne organisere arbeidstiden litt bedre.

Så når Høyre nå tilbyr disse kvinnene aldri å vite når de skal på jobb, aldri å vite hvor mye jobb de får, ikke vite hvor de skal jobbe, ikke i det hele tatt vite hva de kan tjene, men må løpe etter alle ekstravakter fortsatt i lengre tid, synes jeg det er en dårlig deal. Det er ikke noe godt forslag fra Høyre å utsette dette eller å fjerne denne rettigheten. Det er jo heller ingen plikt til å søke om dette. Det er de som ønsker det, som gjør det – og det er valgfrihet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.