Presidenten: Under
debatten er det satt fram i alt 104 forslag. Det er
-
forslagene
nr. 1–3, fra Eirik Sivertsen på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet
-
forslagene
nr. 4–10, fra Eirik Sivertsen på vegne av Arbeiderpartiet
-
forslagene
nr. 11–17, fra Janne Sjelmo Nordås på vegne av Senterpartiet
-
forslagene
nr. 18–25, fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne
-
forslagene
nr. 26–104, fra Heikki Eidsvoll Holmås på vegne av Sosialistisk
Venstreparti
Forslag nr. 30, fra Sosialistisk
Venstreparti, er senere trukket.
Det voteres først over forslagene
nr. 18 og 22, fra Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
beholde rammen i Nasjonal transportplan for perioden, men om å legge følgende
endringer til grunn i det økonomiske opplegget for å lage en grønn
nasjonal transportplan:
a) Redusere rammefordelingen til vegformål med 155 milliarder i
sum periode 1 og 2 og omprioritere som følger:
i) Innenfor den reduserte rammen, prioritere opp følgende poster
med til sammen 30,5 milliarder, fordelt slik:
Post 30 Riksveginvesteringer: Bymiljøavtaler, + 7,5 milliarder
Post 30 Riksveginvesteringer: Programområdetiltak, + 9 milliarder
Post 30 Riksveginvesteringer: Nasjonale turistveier, + 0,5 milliarder
Post 31 Rassikring riksveier, + 1 milliard
Post 62 Skredsikring til fylkesveier, + 5 milliarder
Post 63 Gang- og sykkelveier, + 4 milliarder
Post 72 Kjøp av riksveiferjetjenester, + 1,5 milliarder
Tilskudd til fylkesveger, inkl. tunnelsikkerhetsforskriften, + 2
milliarder
ii) Prioritere ned og effektivisere følgende poster med til sammen
185,5 milliarder på rammefordelingen til vegformål:
Post 23 Drift og vedlikehold, redusere med 8 milliarder
Post 29 Vederlag til OPS, redusere med 15,5 milliarder
Post 30 Riksveginvesteringer: Store prosjekter, redusere med 82
milliarder
Post 30 Riksveginvesteringer: Planlegging av grunnerverv, redusere
med 14 milliarder
Kap. 1321 Nye Veier AS, redusere med 60 milliarder
Kap. 1330, post 75 Tilskudd for reduserte bompenger utenfor byområdene,
redusere med 6 milliarder
b) Opprett nytt punkt i den statlige rammefordelingen:
Frigjorte midler fra Avinor, med kr 20 milliarder i sum for periode
1. Beløpet tilsvarer overskuddet fra den kommersielle driften til
Avinor.
c) Øke rammefordelingen til jernbaneformål for periode med 128 milliarder
i sum for periode 1 og 2.
Dette innebærer fullføring av alle påbegynte prosjekter som Ytre
IC, inkl Genistreken, KVU-Oslonavet, hele strekningen mellom Arna
og Voss og Jærbanen i perioden, samt å sette av mer til godstiltak,
vedlikehold, og starte på flere nye prosjekter som dobbeltspor på
Trønderbanen, Nord-Norgebanen og lyntogtraseer.
d) Øke rammebevilgningen til kystforvaltning med 4,5 milliarder
i sum for periode 1 og 2.
Øremerkes til elektrifisering og for å få mer gods fra vei til sjø.
e) Øke rammen for post 1330 post 63, Særskilte tilskudd til store
kollektivprosjekter, under “Særskilte transporttiltak” med 39 milliarder
i sum for periode 1 og 2. Dette skal gå til å øke tilskuddsandelen
fra 50 til 80 på store kollektivprosjekter i byene, å øke antallet byer
under byvekstavtaler og til å finansiere flere prosjekter.
f) Øke rammefordelingen til Nye NTP-tiltak med 3,5 milliarder sum
for periode 1 og 2. Herunder prioritere ned post 1311, post 70,
øremerket ny lufthavn i Mo i Rana, og lansere to nye satsinger:
- Uttesting og innkjøp av elektriske fly, særlig i Finnmark og Nord-Norge.
- En ny tilskuddsordningen for å elektrifisere hurtigbåtene langs
kysten.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber regjeringen øke
den statlige andelen til store kollektivprosjekter fra 50 til 80
prosent.»
Presidenten: Det
voteres så over forslagene nr. 19–21 og forslagene nr. 23–25, fra
Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om
å gjøre følgende endringer i planleggingen av luftfartssektoren
i Norge:
- inkludere Avinors samlede virksomhet,
herunder alle kapasitetsendringer, utbygginger, o.l. på alle lufthavner
i Stortingets behandling av Nasjonal transportplan
- sørge for at det kommersielle overskuddet fra Avinors virksomhet
overføres statsbudsjettet og disponeres og rapporteres innenfor
rammen av samferdselsprioriteringer gitt fra Nasjonal transportplan
- utsette alle videre planer om og utbygginger som gir økt kapasitet
i luftfarten frem til flytrafikken i hovedsak foregår uten klimabelastninger.
- legge ned taxfreeordningen så raskt som mulig»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å legge fram et eller flere reelle scenarier for hvordan prioriteringer
i Nasjonal transportplan kan oppnå målet om 40 % kutt i klimagassutslippene
fra ikke-kvotepliktig sektor innen 2030 i forhold til utslippene
i 1990, med realistiske anslag for teknologiutvikling og utvikling
i transportbehov og -vaner.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i 2018
legge fram en revidert Nasjonal transportplan basert på fire overordnede
føringer:
- NTP skal sørge for at samferdselssektoren fra starten av perioden
bidrar minimum med sin proporsjonale andel til en nasjonal utslippsbane
som gir minst 40 % kutt i klimagassutslippene fra ikke-kvotepliktig
sektor innen 2030 i forhold til utslippene i 1990
- NTP skal både tidsmessig og økonomisk prioritere utbygging av
sykkelveier og sykkel- og gangstier i hele landet, utbygging av
kollektivtrafikk, omstilling til en utslippsfri vei-, kyst- og flytrafikk,
vedlikehold og rassikring, framfor utbygging av nye veier og flyplasser
- NTP skal i større grad planlegge med og legge til rette for effektivitetsgevinster
og lavere investeringsbehov i infrastruktur som følge innfasing
av selvkjøringsteknologier, kunstig intelligens og ubemannet teknologi.
- NTP skal i større grad innrettes på og legge til rette for tids-
og kostnadseffektivisering av utbygging av infrastruktur for kollektivtransport»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å stanse planlegging og byggingen av store kapasitetsøkende motorveiprosjekt
i og rundt byene.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stimulere
til bilfrie sentrum og redusert person- og nyttetrafikk på veiene
i og gjennom byene.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2018 opprette en teknologipott til utprøving av selvkjørende
busser og kombinerte mobilitetsløsninger.»
Sosialistisk Venstreparti har varslet
støtte til forslagene.
Presidenten: Det
voteres så over forslagene nr. 27–29, 31–37, 40–43, 45, 47–49, 51–53,
57–62, 64, 65, 71, 73–82, 84–87, 89, 90, 94, 95, 97–101 og 104,
fra Sosialistisk Venstreparti
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber Statens vegvesen
overta et helhetlig ansvar for planlegging og etablering av ladeinfrastruktur
til elektrifisering av bilparken.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
forsøk med bompenger på eldre lastebiler i Oslofjordtunnelen som et
trafikkregulerende tiltak.»
Forslag nr. 29 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stanse
videre arbeid med Hordfast.»
Forslag nr. 31 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stanse
videre arbeid med Møreaksen og igangsette utredning av Romsdalsaksen.»
Forslag nr. 32 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at Sotrasambandet bygges med ett felt forbeholdt kollektivtrafikk/samkjøring
i begge retninger.»
Forslag nr. 33 lyder:
«Stortinget ber regjeringen avvikle
Nye Veier som AS og underlegge organisasjonen Statens vegvesens kontroll.
Prosjektporteføljen gjennomgås, med sikte på å nedskalere eller
stanse veiprosjekter som svekker grunnlaget for kollektivløsninger
og godsløsninger på jernbane. Lønninger bringes i tråd med øvrig
lønnsnivå i Statens vegvesen.»
Forslag nr. 34 lyder:
«Stortinget opphever vedtak 692-695
(2016–2017), og ber regjeringen om at videre arbeid med Rogfast stanses.»
Forslag nr. 35 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
å innføre veiprising med forhåndsinnbetaling for all tungtransport
som et alternativ til kjøreveisavgifter på drivstoff, der det differensieres
mellom EURO-klasse på bilene.»
Forslag nr. 36 lyder:
«Stortinget overfører planleggingskapasitet
fra Statens vegvesen til BaneNOR.»
Forslag nr. 37 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i fremlegg
til Nasjonalbudsjett for 2018 legge frem et forslag om kjøpsavgifter og
årsavgifter på tungtransport for å stimulere til nullutslippsløsninger
i kjøretøyparken.»
Forslag nr. 40 lyder:
«Stortinget opphever vedtak 548-550
(2016–2017), og ber regjeringen stanse videre arbeid med firefelts motorvei
E16 Bjørum-Skaret og i stedet planlegge for 2-3-felts vei.»
Forslag nr. 41 lyder:
«Stortinget opphever vedtak 538-541
(2016–2017), og ber regjeringen revidere prosjektet til et trygt
veiprosjekt med inntil 3-felts standard.»
Forslag nr. 42 lyder:
«Stortinget opphever vedtak 210-2013
(2015-2016), og ber regjeringen revidere planene slik at E6 Kolomoen-Moelv
bygges som en 2-3-felts vei.»
Forslag nr. 43 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at alle jernbanestrekninger planlegges og utbygges for en hastighet
på minst 250/300 km/t.»
Forslag nr. 45 lyder:
«Stortinget ber regjeringen igangsette
bygging av Ringeriksbanen i 2019.»
Forslag nr. 47 lyder:
«Stortinget ber regjeringen realisere
Trønderbanen som en funksjonelt dobbelsporet bane snarest mulig.»
Forslag nr. 48 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at alle ytre InterCity-strekningene står ferdig i 2030 i tråd med
gjeldende Nasjonal transportplan.»
Forslag nr. 49 lyder:
«Stortinget ber regjeringen forsere
arbeidet med de indre InterCity-strekningene i første planperiode,
slik at det blir mulig å fullføre de ytre InterCity-strekningene i
2030 i tråd med gjeldende Nasjonal transportplan.»
Forslag nr. 51 lyder:
«Stortinget ber regjeringen planlegge
for oppstart av Bislettunnel i andre planperiode.»
Forslag nr. 52 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en plan for forsterking av lokaljernbanenettet i det sentrale østlandsområdet.»
Forslag nr. 53 lyder:
«Stortinget ber regjeringen planlegge
for sammenkopling av Gjøvikbanen og Dovrebanen med mål om å realisere
prosjektet i andre planperiode.»
Forslag nr. 57 lyder:
«Stortinget ber regjeringen samarbeide
aktivt med svenske myndigheter om en konseptvalgsutredning for lyntog
mellom Oslo og Stockholm.»
Forslag nr. 58 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i fremlegg
til budsjett for 2018 styrke FoU-arbeidet for mer effektive byggeprosesser
av jernbane/lyntog.»
Forslag nr. 59 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav om at alle diesellokomotiv går på biodrivstoff fra 1. januar
2019.»
Forslag nr. 60 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
forsøk med at persontrafikken på Nordlandsbanen og Raumabanen drives
med hydrogenlokomotiv snarest mulig og senest fra 2020.»
Forslag nr. 61 lyder:
«Stortinget ber regjeringen snarest
mulig gjennomføre en KVU om høyhastighetsbane i et flerbrukskonsept
mellom Oslo (Hamar) og Trondheim.»
Forslag nr. 62 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
et Lyntogselskap SF som skal stå for planlegging, prosjektering,
utbygging og tilrettelegging for drift av lyntog i et flerbrukskonsept,
mellom byer i Norge og med hovedstedene i Norge og Danmark. Lyntogselskapet
får i oppdrag å utarbeide en nasjonal plan for et lyntognett der
de første strekningene blir gjort klare for prinsippvedtak om bygging
i kommende stortingsperiode.»
Forslag nr. 64 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
utbedring av Tinnosbanen i løpet av første planperiode.»
Forslag nr. 65 lyder:
«Stortinget ber regjeringen forsere
videre arbeid med Ålgårdbanen i første planperiode.»
Forslag nr. 71 lyder:
«Stortinget ber regjeringen pålegge
Enova å etablere en konkurranse med sikte på å få i drift en hydrogendrevet
transportrute til sjøs mellom norske eller norsk og utenlandsk havn.»
Forslag nr. 73 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav om nullutslipp for alle turistfartøy i alle verdensarvfjorder
og andre fjorder med cruiseskiptrafikk.»
Forslag nr. 74 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav om at alle supplyskip skal være klargjort for landstrøm fra
2020.»
Forslag nr. 75 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav om at alle cruiseskip skal være klargjort for landstrøm fra
2021.»
Forslag nr. 76 lyder:
«Stortinget ber regjeringen pålegge
oljeindustrien å etterspørre BAT, samt lav- og nullutslippsløsninger
for all drift av offshore supplyvirksomhet.»
Forslag nr. 77 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at det vedtatte biodrivstoffpåbudet i innenriks skipsfart trer
i kraft fra 2019.»
Forslag nr. 78 lyder:
«Stortinget ber regjeringen prioritere
å sikre kystruten Bergen–Kirkenes tilgang til landstrøm i alle havner der
den ligger i minst 3 timer minst en vei.»
Forslag nr. 79 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at kommende anbud kystruten Bergen–Kirkenes baseres på nullutslippsteknologi/-drivstoff.»
Forslag nr. 80 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav gjennom forskrift til lov om offentlige anskaffelser om at
alle kollektivanbud skal være basert på nullutslippsteknologi og
drivstoff i 2025.»
Forslag nr. 81 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav gjennom forskrift til lov om offentlige anskaffelser om at
alle transporttjenester til det offentlige skal kreve lav- og nullutslippsteknologi
og -drivstoff.»
Forslag nr. 82 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav gjennom forskrift til lov om offentlige anskaffelser om at
all kjøp av biler, tyngre kjøretøyer og andre transportmidler skal være
lav- og nullutslippsteknologi så sant teknologien gjør det mulig.»
Forsalg nr. 84 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en nasjonal veileder for parkeringspolitikk i byområdene. Veilederen
skal utformes som en nasjonal maksimal parkeringsnorm slik at den
er en statlig planretningslinje med hjemmel i plan- og bygningsloven.»
Forslag nr. 85 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at staten i sin lokalisering av egen virksomhet legger avgjørende
vekt på å redusere samfunnets transportbehov.»
Forslag nr. 86 lyder:
«Stortinget ber regjeringen pålegge
offentlige virksomheter en systematisk kartlegging av transportkonsekvenser
som en del av beslutningsgrunnlaget før lokalisering av slike virksomheter.»
Forslag nr. 87 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at statlige virksomheter følger kommunalt fastsatte parkeringsnormer.»
Forslag nr. 89 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at nyttetransport og gjennomgangstrafikk inkluderes i målene om
begrensning av biltrafikken i byene.»
Forslag nr. 90 lyder:
«Stortinget ber regjeringen skjerpe
målsettingen med bymiljøavtalene slik at målet blir å redusere samlet biltrafikk.»
Forslag nr. 94 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at en baneløsning for nedre Romerike og tverrforbindelse i Groruddalen gis
finansiering gjennom en bymiljøavtale, der de inngår som en del
av en strategi for å redusere biltrafikken i regionen.»
Forslag nr. 95 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om en ordning med avgift på gods som fraktes med bil for
å finansiere belønning for frakt av gods på bane eller kjøl, i tråd
med anbefalingene fra utvalget for godsstrategi.»
Forslag nr. 97 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stanse
Avinors arbeid med å planlegge en andre rullebane på Flesland.»
Forslag nr. 98 lyder:
«Stortinget ber regjeringen avskaffe
taxfreeordningen og kommer tilbake med ulike forslag til dette i
forbindelse med fremlegg av statsbudsjettet for 2018. Avinors flyplassavgifter
omlegges slik at kortbanenettet ikke får økte samlede avgifter.»
Forslag nr. 99 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med fremlegg til statsbudsjett for 2018 legge frem forslag om en passasjeravgift
på utenlandsreiser basert på flytype og distanse for å bidra til
klimagassreduksjoner.»
Forslag nr. 100 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i fremlegg
til statsbudsjett for 2018 innføre et forbrukskrav på biodrivstoff
på innenlands flyvninger som sikrer at en nærmere fastsatt andel
av drivstoffet som brukes er biodrivstoff.»
Forslag nr. 101 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav om lavutslippsteknologi og biodrivstoff ved kjøp av flyruter
på kortbanenettet.»
Forslag nr. 104 lyder:
«Stortinget ber regjeringen igangsette
prosessen med å omgjøre Avinor til statlig foretak.»
Miljøpartiet De Grønne har varslet
støtte til forslagene.
Presidenten: Det
voteres så over forslagene nr. 50, 54, 55, 66, 72, 83 og 96, fra
Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 50 lyder:
«Stortinget ber regjeringen arbeide
for raskere fremdrift for bygging av Oslotunnelen.»
Forslag nr. 54 lyder:
«Stortinget ber regjeringen realisere
dobbeltspor for Ofotbanen i andre planperiode i samarbeid med svenske
myndigheter.»
Forslag nr. 55 lyder:
«Stortinget ber regjeringen igangsette
en konseptvalgsutredning av Tromsbanen i første planperiode for
kommende Nasjonal transportplan.»
Forslag nr. 66 lyder:
«Stortinget ber regjeringen igangsette
bygging av Jærbanen i andre planperiode.»
Forslag nr. 72 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav gjennom forskrift til lov om offentlige anskaffelser om at
alle fergeruter og passasjerbåtruter skal være lav- og nullutslipp
der teknologien tillater dette.»
Forslag nr. 83 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at næringslivets CO2-fond
baseres på avtale mellom stat og næringslivet, slik næringslivets
NOx-fond fungerer, med
mål om redusere tilstrekkelig med utslipp til at utslipp fra transport-
og fiskerinæringen kan reduseres med 50 prosent innen 2030, sammenliknet
med 1990-nivå.»
Forslag nr. 96 lyder:
«Stortinget ber regjeringen påse
at Avinors arbeid med å planlegge en tredje rullebane på Gardermoen stanses.»
Senterpartiet og Miljøpartiet De
Grønne har varslet støtte til forslagene.
Presidenten: Det
voteres så over forslagene nr. 67–70, 88, 91 og 92, fra Sosialistisk
Venstreparti.
Forslag nr. 67 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stanse
anbudsprosessene på persontrafikken i jernbanesektoren.»
Forslag nr. 68 lyder:
«Stortinget ber regjeringen snarest
mulig gi NSB ansvar for både trafikkplanlegging for persontransporten
og ansvar for eget materiell.»
Forslag nr. 69 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem forslag om en organisering av jernbanen i Norge i ett integrert
selskap.»
Forslag nr. 70 lyder:
«Stortinget ber regjeringen Kystverket
igangsette en nasjonal planlegging og etablering av infrastruktur for
landstrøm i samarbeid med lokale havner, med sikte på å tilby landstrøm
til elektrifisering av kysttransporten.»
Forslag nr. 88 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utvide
tilbudet om bymiljøavtaler til flere byer, i tråd med fagetatenes
anbefaling.»
Forslag nr. 91 lyder:
«Stortinget ber regjeringen forbedre
metodikken som skal sikre at bymiljøavtalene når målsettingene om begrensning
av biltrafikken, samt hvilke virkemidler man har når målene ikke
nås, og legge fram en sak for Stortinget om dette.»
Forslag nr. 92 lyder:
«Stortinget ber regjeringen bedre
fylkeskommunenes finansiering av drift av kollektivtrafikken gjennom å
sikre at bymiljøavtalene også kan brukes til drift av kollektivtransporten.»
Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.
Presidenten: Det
voteres så over forslagene nr. 4–10, fra Arbeiderpartiet.
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem et veikart for når man antar at ulike teknologier vil slå inn
i samferdselssektoren.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem en strategi for et framtidig system for transport som baserer
seg på delt mobilitet. Strategien må vurdere forhold som konkurranse,
datatilgang og -eierskap, samt mobilitet som tjeneste og nødvendige
lovendringer.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
et nasjonalt prosjekt for utvikling av kunstig intelligens og ubemannet
teknologi.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å legge frem et forslag som sikrer åpenhet om algoritmer som gir
grunnlag for beslutninger som har vesentlig betydning for enkeltindivider
eller samfunnet. Forslaget bør vurdere behovet for og hvem som eventuelt
bør sertifisere og kontrollere slike algoritmer.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram en nasjonal strategi for droner, slik at potensialet for verdiskaping og
nye arbeidsplasser kan utnyttes.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å benytte utviklingskontrakter, pilotprosjekter eller andre hensiktsmessige virkemidler
for å fremme digitalisering av sjøtransporten.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget legger til grunn at
de fire InterCity-strekningene skal være ferdig utbygd med dobbeltspor innen
2030, og ber på denne bakgrunn regjeringen komme tilbake med en
samlet plan for utbygging av de fire strekningene som ivaretar denne
ambisjonen.»
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne har varslet støtte til forslagene.
Komiteen hadde innstilt til Stortinget
å gjøre følgende