Stortinget - Møte mandag den 14. mai 2018

Dato: 14.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhald

Sak nr. 4 [13:56:33]

Interpellasjon fra representanten Emilie Enger Mehl til kommunal- og moderniseringsministeren: «Utvikling av Kongsvinger vil gi ringvirkninger i hele Kongsvinger-regionen med 6 kommuner og ca. 50 000 innbyggere. Regionen har stor verdiskaping, særlig biobasert, er Norges største skogregion og stor på jordbruk, industri og bygg og anlegg. Kongsvinger er et knutepunkt for godstrafikk både øst–vest og nord–sør. Statlige arbeidsplasser ved SSB er også viktige. Regionen har et stort fremtidig behov for kompetanse i offentlig og privat sektor. Flere utdanningstilbud innen blant annet bærekraftsøkonomi, digital ledelse, IKT og sykepleie samt Politihøgskolen vil styrke regionens konkurransekraft og utdanningsnivå. En egen høgskolecampus ville styrket studentbyen og løftet kompetanse og utdanningsnivå. Det er behov for store samferdselsinvesteringer, særlig på Kongsvingerbanen, på Solør- og Rørosbanen og på E16. Hvordan vil regjeringen utvikle Kongsvinger med nasjonale samferdselsprosjekt, studietilbud, statlige arbeidsplasser og næringsliv?»

Talarar

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Når Norge skal utvikles mot framtiden, er det helt avgjørende at vi tar hele landet i bruk. Vi må bygge sterke regionsentre og legge grunnlaget for å skape vekst og verdiskaping både i små og store byer og i Distrikts-Norge.

Kongsvinger-regionen ligger sør i Hedmark, og omfatter i dag kommunene Kongsvinger, Åsnes, Grue, Eidskog, Sør-Odal og Nord-Odal, med Kongsvinger by som regionsentrum.

Fra 1. januar 2020 blir Kongsvinger-regionen en del av det nye regionfylket, tvangssammenslått av Hedmark og Oppland. Midtpunktet i den nye regionen ligger i Mjøsregionen, med Hamar, Lillehammer, Gjøvik og Raufoss. Men framtidig utvikling av Hedmark og Oppland må innebære utvikling av alle distriktsregionene som inngår i den nye regionen. Derfor er jeg glad for at vi her i dag kan ha en egen debatt om Kongsvinger og Kongsvinger-regionen, som er en viktig region med styrke, innovasjonskraft og store muligheter til å bidra med nasjonal vekst og til å ta oss inn i framtiden basert på nye, grønne næringer.

Kongsvinger-regionen bidrar med produktivitet, innovasjon og verdiskaping innenfor mange sektorer, og særlig de biobaserte næringene. Det er Norges største skogregion, og den er også en av de største innen matproduksjon, spesielt av potet og korn. Ambisjonen for skog- og trenæringen er en nasjonal omsetning på 180 mrd. kr innen 2045, som er en firedobling av den omsetningen på 43 mrd. kr man hadde i 2012. Skogen og Norges overgang til et biobasert samfunn er en av Kongsvingers største muligheter og fortrinn. I tillegg er Kongsvinger-regionen en av Norges største innenfor bygg og anlegg og industri, og har den aller største industritettheten i Hedmark med industriklyngen 7sterke som et kraftsentrum.

Kongsvinger ligger sentralt på Østlandet, med en reisevei på bare 1 time og 15 minutter til Oslo sentrum og 1 time til hovedflyplassen Oslo lufthavn. Til sammenligning er det 1 time og 30 minutter fra Oslo sentrum til Hamar, og mellom Hamar og Kongsvinger. Det betyr at regionen har en attraktiv beliggenhet nær Oslo, noe som skaper store muligheter for vekst og utvikling av arbeidsmarkedet. Kongsvinger er et kommunikasjonsknutepunkt både for aksen øst-vest mellom Oslo og Stockholm, og for aksen nord-sør mellom Midt-Norge og Sverige og Europa.

Det er imidlertid en rekke samferdselsprosjekter som må på plass for å få utnyttet potensialet i Kongsvinger-regionen fullt ut.

Økte investeringer i jernbane er et nøkkeltiltak for å styrke konkurranseevnen i skognæringen og næringslivet generelt, for å få transport og godstrafikk fra vei og over til bane, og for å binde Kongsvinger-regionen tettere sammen som bo- og arbeidsmarkedsregion. Godspakke Innlandet må realiseres så snart som mulig, og jernbanenettet rundt Kongsvinger er sentralt, med elektrifisering av Solør- og Rørosbanen og utvidelse av Kongsvingerbanen som viktige prosjekter. Det er også behov for en større kapasitet på tømmerterminalen på Norsenga. Dagens kapasitet er på 750 000 kubikkmeter tømmer årlig, men behovet er på minst 1 million kubikkmeter for å innfri etterspørselen etter massevirke, sagtømmer og flis i framtiden.

E16 mellom Kongsvinger og Kløfta er en internasjonal transportkorridor og en viktig kommunikasjonsvei og eksportvei. Det er den regionale forbindelsen til Oslo og Akershus, og det er også en av de viktigste ferdselsårene til Sverige fra store deler av Østlandet, Vestlandet og Midt-Norge. E16 kommer til å få en trafikkvekst på 40 pst. fram mot 2040, med den største økningen på tungtrafikk, og det gjenstår fortsatt strekninger til utbygging på strekningen Nybakk–Slomarka, som er en flaskehals som skaper store ulemper for næringslivet fordi fjerntrafikk blandes med lokaltrafikk og hindres av kapasitet, rundkjøringer, miljøgater og nedsatte fartsgrenser. Da vil jeg utfordre ministeren: Kommer regjeringen til å prioritere at de resterende strekningene på E16 ferdigstilles så fort som mulig, og når kan vi forvente at det vil skje?

Statlige arbeidsplasser lokalisert over hele landet er også viktig for vekst, utvikling og bosetting. Det gjelder selvfølgelig også i Kongsvinger. Statistisk sentralbyrå er en stor statlig institusjon delt mellom Kongsvinger og Oslo, med en 40–60-fordeling av arbeidsplasser. Men i dag er det bare 37,5 pst. av de ansatte som har arbeidssted på Kongsvinger, og det er stor bekymring knyttet til om det vil skje en svekkelse av antall ansatte og fagområder på Kongsvinger i framtiden til fordel for lokaliseringen i Oslo. Det er helt avgjørende for det regionale arbeidsmarkedet, for utvikling og kunnskapsbygging i regionen, at SSB fortsatt styrkes i stedet for å bygges ned. Det er også andre institusjoner som har viktige statlige arbeidsplasser, bl.a. innenfor justissektoren, hvor vi har Politihøgskolens utdanningssenter og fengslene på Bruvoll og på Vardåsen i Kongsvinger. Vil regjeringen sikre at disse arbeidsplassene utvikles og styrkes i stedet for å bygges ned, og kan vi også forvente at det vil komme nye satsinger på statlige arbeidsplasser og utflytting til Kongsvinger-regionen?

Framover vil Kongsvinger-regionen få et stadig større behov for kompetanse både i offentlig og i privat sektor, og Kongsvinger er i dag allerede en studentby. I mange år er det studenter som har tatt utdanning som sykepleiere, lærere, økonomer og vernepleiere ved Høgskolesenteret i Kongsvinger, i tillegg til politiutdanningen.

Men drømmen og målet for Kongsvinger er likevel å ta Kongsvinger til et nytt nivå som studentby. Flere studietilbud er etablert eller på trappene, med studier bl.a. relatert til bærekraftsøkonomi, digital ledelse, IKT, analyse og strategi. Det er helt konkrete satsinger som er knyttet opp mot næringslivet i regionen og arbeidsplassene som allerede er der, også i offentlig sektor. En del av de nye studiene man kommer til å få, er også helt unike i nasjonal sammenheng, noe som er et stort fortrinn for Kongsvinger, og det er helt avgjørende med en fortsatt utvikling av Kongsvinger som høyskoleby for å sikre at eksisterende næringsliv får tilgang på kompetanse, for innovasjon og for å holde et høyt nivå på kompetansen i offentlig forvaltning. Men Senterpartiet mener også at Kongsvinger må bli en permanent del av det nasjonale høyskolenettet og ha en egen campus og en egen studentsamskipnad på sikt. Så da vil jeg også utfordre på om det er noe regjeringen kan være med og jobbe for.

Mulighetene i Kongsvinger-regionen er store, og det er mange folk i regionen som hver eneste dag gjør en utrolig jobb for å styrke regionen, skape muligheter og utvikling og jobbe for en lys framtid. Men også Kongsvinger-regionen er avhengig av statens innsats på sentrale områder. Det er umulig å ta med alt, men nå har jeg nevnt noen av de viktigste. Jeg håper statsråden vil svare på det.

Så da har jeg kommet til spørsmålet: Hvordan vil regjeringen utvikle Kongsvinger-regionen med nasjonale samferdselsprosjekt, studietilbud, statlige arbeidsplasser og næringsliv for å utvikle Kongsvinger som bo-, arbeids- og industriregion?

Statsråd Monica Mæland []: Representanten Enger Mehl spør hvordan regjeringen vil utvikle Kongsvinger med nasjonale samferdselsprosjekt, studietilbud, statlige arbeidsplasser og næringsliv. Og det er i og for seg kjernen i regjeringens politiske plattform, for samferdsel og transport, kunnskap og kompetanse, arbeidsplasser og næringsliv er noe vi prioriterer veldig tydelig.

Vi jobber nå med å omstille norsk økonomi for å skape vekst og nye arbeidsplasser og sikre oss flere bein å stå på. Derfor prioriterer vi også tiltak som nettopp fremmer verdiskaping og økt produktivitet. Gode, generelle rammevilkår og et skattesystem som stimulerer til bedriftsetableringer, arbeidsplasser og norsk privat eierskap, er helt sentralt. Først og fremst må det skapes flere jobber – aller helst i privat sektor – og flere må kvalifiseres for jobbene. For å lykkes med det satser regjeringen på kunnskap, forskning og utvikling.

Kunnskap og kompetanse er viktig for å lykkes med næringsutvikling for framtiden. Interpellanten påpeker at Kongsvinger-regionen har et stort framtidig behov for kompetanse. Det gjelder hele landet, vil jeg nok føye til, hvis vi skal lykkes med å utvikle næringslivet og bevare vårt velferdssamfunn.

Høgskolen i Innlandet har flere studietilbud i Kongsvinger, både halvårs- og helårsstudium i økonomi, ledelse og innovasjon, bachelor i sykepleie og master i økonomi og ledelse. Siden 2013 har studietallet økt med mellom 50 og 100 studenter hvert år. Ca. 650 studenter vil være tilknyttet studiested Kongsvinger i 2018.

Høgskolen i Innlandet ble i fjor tildelt ekstra midler over statsbudsjettet for å styrke studietilbudet innenfor IKT i Kongsvinger. Høgskolen i Innlandet og Høgskolestiftelsen skal også bidra til oppbygging av en kompetanseklynge i Kongsvinger. Aktuelle leietakere er næringsliv som samarbeider med høgskolen om studier samt andre kompetansemiljøer, bl.a. Hedmark Kunnskapspark.

Regionen har et mangfoldig næringsliv innen skog og jordbruk, industri og anlegg. Som interpellanten påpeker, skjer det mye interessant på denne fronten i Kongsvinger-regionen. Og det er næringslivet selv som her er helt sentralt. Regjeringen er opptatt av å prioritere generelle rammevilkår som stimulerer til etablering og ekspansjon. Regjeringen bidrar også med direkte virkemidler, bl.a. gjennom støtte fra Innovasjon Norge.

Innovasjon Norge har gitt støtte til flere bedrifter i Kongsvinger-regionen. Salsus AS har fått innvilget 2 mill. kr i investeringstilskudd og 10 mill. kr i lån. Bedriften skal investere 100 mill. kr i nytt anlegg for produksjon av buljong og våtsauser. Det betyr ca. 50 nye arbeidsplasser i Kongsvinger. Nordisk Massivtre er et annet eksempel på en bedrift støttet av Innovasjon Norge. Bedriften har fått lavrisikolån på 4,5 mill. kr, distriktsrisikolån på 2,5 mill. kr og distriktstilskudd på 2 mill. kr. Selskapet Up Norway har mottatt både tilskudd og lån fra Innovasjon Norge for å utvikle en ny plattform som skal gjøre norske reiselivsprodukter synlige og tilgjengelige på det globale markedet. Det kan gi økt verdiskaping i hele den norske reiselivsnæringen.

Dette er bare noen få eksempler på bedrifter i regionen som går godt, og som har fått støtte fra Innovasjon Norge. I tillegg har Kongsvinger-regionen fått 10 mill. kr i støtte i form av regionale omstillingsmidler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for perioden 2010–2013.

I 2017 rapporterte Hedmark fylkeskommune at dette arbeidet i løpet av de tre årene hadde resultert i 115 arbeidsplasser i 80 nye bedrifter. For å videreføre satsingen på arbeidsplasser utviklet kommunen en ny prosjektplan sammen med bl.a. kommuner i Glåmdalen. Siden 2016 har Hedmark fylkeskommune mottatt midler fra KMD for å bistå i den nye satsingen, som i særlig grad er knyttet opp til inkubatordriften i Hedmark Kunnskapspark.

Kongsvinger-regionen har også en del statlige arbeidsplasser, bl.a. ved Statistisk sentralbyrå og Politihøgskolen. Kongsvinger bo- og arbeidsmarkedsregion opplevde en økning i antall statlig ansatte – ikke medregnet statsforetak og sykehus – på nesten 19 pst. i perioden 2006–2015.

Regjeringen har en målsetting om at flere statlige arbeidsplasser skal lokaliseres i hele landet. Det er for å styrke de regionale arbeidsmarkedene. Arbeidsplasser i statlige virksomheter skal i hovedsak lokaliseres utenfor Oslo.

Et annet viktig bidrag til næringsutvikling og arbeidsplasser er infrastruktur. Interpellanten mener det er behov for store samferdselsinvesteringer på Kongsvingerbanen, Solør- og Rørosbanen og på vei – og da særlig E16.

For Kongsvinger-regionen innebærer regjeringens samferdselspolitikk økt satsing på jernbane. Kongsvingerbanen har i dag stor trafikk av både gods- og persontog – både lokaltog, regiontog og fjerntog. Det er nedfelt i Nasjonal transportplan at kapasiteten på Kongsvingerbanen skal økes, i hovedsak ved nye og forlengede kryssingsspor.

For Solørbanen er utfordringen at den er dieseldrevet. Derfor planlegges strekningen Hamar–Elverum–Kongsvinger elektrifisert i siste del av planperioden for Nasjonal transportplan. Det vil bety vesentlig kortere tid fra Hamar til Kongsvinger enn i dag – vi snakker om én og en halv time kortere transporttid.

I tillegg planlegges det for at utbyggingen av E16 mellom Kløfta og Kongsvinger skal starte opp i siste seksårsperiode av Nasjonal transportplan. Reisetiden med bil mellom Kongsvinger og Oslo er betraktelig redusert de siste årene på grunn av store investeringer i vei.

Regjeringen er opptatt av å spre makt og bygge samfunnet nedenfra og legge til rette for levende lokalsamfunn i hele landet. Vi vil redusere statlig detaljstyring og byråkrati og sørge for at makt og myndighet desentraliseres til lokalsamfunn og deres folkevalgte.

Kommunereformen og regionreformen er en del av dette. Regioner er ulike med tanke på hvilke ressurser de har, og hva som gjør dem attraktive. Det må derfor skapes ulike strategier for vekst og utvikling. De regionene og kommunene som klarer å utnytte sine spesielle fortrinn til å skape attraktive arbeidsplasser og lokalsamfunn, vil ha best utviklingsmuligheter. Lokalpolitikerne er her de viktigste næringspolitikerne vi har.

Vi har derfor startet Byregionprogrammet. Programmets målsetting er å samle kommunene i samarbeid for å styrke regional vekstkraft i egen region. Dette er et program som involverer halvparten av landets kommuner, deriblant kommuner i Kongsvinger-regionen. Her har kommunene Eidskog, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Åsnes og Kongsvinger gått sammen for å styrke satsingen på kompetanse i regionens næringsliv og for å tilrettelegge for investeringer i regionen.

For å avslutte: Et godt samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer er viktig for å lykkes med å skape gode samfunn for framtiden.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Jeg vil takke for redegjørelsen fra statsråden. Jeg opplever at den var veldig generell og med få nye, konkrete tiltak – mer en oversikt over ting som pågår i Kongsvinger-regionen, mye på initiativ fra de lokale selv.

Jeg håper at vi i denne debatten får vite litt mer om f.eks. det statsråden nevnte om at utbyggingen av E16 skal startes opp i løpet av siste periode i NTP. Men når kan vi egentlig forvente at den veien står ferdig? Virkeligheten i hverdagen er at når man kjører fra Oslo til Kongsvinger, kjører man på en veldig flott og ferdig vei i 10 km etter at man har tatt av fra E6. Så kommer det en flaskehals hvor det går utrolig sakte for både persontrafikken og godstrafikken, og så er det igjen en veldig flott veistubb til Kongsvinger. Det er en veldig rar måte å bygge vei på at man skal bygge ut firefelts motorvei, men bygger det stykkevis og delt, uten å fullføre siste rest, slik at effekten av den nye motorveien egentlig er helt borte.

Jeg håper statsråden også kan si litt mer om høyskolesatsingen i Kongsvinger. Hva er regjeringens ambisjoner for den? Er det slik at regjeringen kan være med på å se på og utrede en egen campus i Kongsvinger, en egen studentsamskipnad? Det hadde gitt en stor effekt for Kongsvinger som by, både fordi det hadde tiltrukket seg kompetanse, fordi det hadde tiltrukket seg unge som bor der og gjør byen levende, og fordi det hadde gitt folk som bor i Kongsvinger-regionen – gitt alle de seks kommunene – bedre utdanningstilbud og muligheter for å løfte utdanningsnivået i hele regionen.

Noen ganger når man driver med politikk, må man evne å løfte blikket fra det helt lokale og se det store bildet med statlige tiltak, men andre ganger er det omvendt. Nå fikk vi høre mye om generelle tiltak for hele landet, men jeg håper at statsråden kan si litt mer om hva man vil gjøre i Kongsvinger-regionen spesifikt, for det er det denne interpellasjonen handler om.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er så heldig å få lov til å være kommunalminister for 422 kommuner. Når jeg har brukt 10 minutter på å redegjøre både for det generelle arbeidet vi gjør – som er veldig viktig også for Kongsvinger – og ikke minst gått inn på de spørsmål interpellanten stilte, mener jeg at jeg har redegjort for den satsingen man gjør både på vei, på kunnskap, på næringsvirksomhet og på statlige arbeidsplasser i nettopp denne regionen. Det var i hvert fall det jeg forsøkte å gjøre.

Så hører jeg interpellanten har spesielle spørsmål knyttet til spesielle satsinger. Interpellanten er sikkert klar over at det er Stortinget som vedtar prioriteringene i vei- og baneprosjekter. Det ble gjort forrige vår – i Nasjonal transportplan. Der framgår det hvilke prioriteringer denne salen har gjort. Vi har også en egen utdannings- og forskningsminister, som kan redegjøre for det arbeidet man nå gjør i forbindelse med rullering av langtidsplanen for høyere utdanning.

Generelt er det slik at Kongsberg – nei, Kongsvinger, unnskyld – er blitt tilgodesett med ekstra satsinger, bl.a. på forskning og utdanning. Det foreligger planer for viktige investeringer i infrastruktur som er helt avgjørende. I tillegg har jeg redegjort for de satsinger denne regjeringen har gjort på bedriftsrettede programmer i Innovasjon Norge og Forskningsrådet, som spesielt tilgodeser gode prosjekter fra Kongsvinger-regionen. Det er veldig bra, for de må være i førersetet for å utvikle nytt næringsliv.

Tone Merete Sønsterud (A) []: Det var bra at statsråden rodde seg tilbake igjen – til Kongsvinger-regionen, for vi befinner oss altså ikke i Kongsberg, bare så det er sagt.

Jeg er enig med interpellanten i at det her var mange generelle ord og vendinger i beskrivelsen av regionen. Dette er noe vi er vant til. Når vi spør om hva har man tenkt å gjøre, om man har noen planer, noen visjoner osv. – da er det som regel alltid en annen statsråd man skal spørre.

Jeg vil takke interpellanten for å sette en viktig region på dagsordenen. Kongsvinger-regionen har store muligheter for å kunne styrke norsk økonomi i framtiden. Forutsetningen for det er at det legges mer til rette for næringslivet. Det må legges mer til rette for næringsrettet utdanning. E16 må ferdigstilles, og Godspakke Innlandet realiseres.

La meg ta et lite historisk tilbakeblikk. Vinger, som området opprinnelig het, har vært viktig for nasjonen helt siden vikingtiden. Veien gjennom Eidskog til Sverige er nevnt i sagaene, og vi kan spore historien tilbake til 1227. Under Hannibalfeiden i 1644 ble den første provisoriske forskansningen ved ferjestedet over Glomma bygd, og det var forløperen til Kongsvinger festning. Byggingen av den startet i 1658, og byen ble grunnlagt samme år. Jeg kan tilføye at Erik Werenskiold vokste opp der, og Dagny Juels barndomshjem ligger noen steinkast unna.

Men i 1854 fikk altså byen kjøpstadsrettigheter. Den andre jernbanestrekningen i landet gikk fra Oslo til Kongsvinger, og i 1862 fikk man det første toget inn på Kongsvinger stasjon. Jeg kan også nevne at elleve år etter at telefonen ble oppfunnet, fikk byen telefonforbindelse. Det sier noe om at man allerede den gangen skjønte at denne regionen var viktig for nasjonen. Men den har utviklet seg i samspill mellom kommuner, fylke og stat, og det private næringslivet og organisasjonslivet.

På 1960- og 1970-tallet skjedde det mye. Jeg kan nevne Siva, som betydde mye for industriutviklingen, og ikke minst etableringen av SSB, som interpellanten har vært inne på. Det var en svært vellykket utflytting, som skjedde skritt for skritt. Det første kontoret ble etablert på slutten av 1960-tallet. I dag er det en solid kompetansebedrift med gode fagmiljøer og stabil arbeidskraft. Staten har mange fordeler av at SSB er flyttet akkurat til Kongsvinger, f.eks. lav husleie. Men den virksomheten blir det skapt usikkerhet og uro rundt med de blå i regjering. For noen år siden var det snakk om å legge ned hele fagavdelinger og flytte det som er bygd opp gjennom mange år, tilbake til Oslo for å erstatte det med oppdragsvirksomhet i Kongsvinger, noe som er mer uforutsigbart og usikkert. I tillegg måtte man ha bygd opp mye ny kompetanse. Dette var helt uforståelig for alle dem som jobbet der, men en del av dette ble reversert takket være press fra lokale politikere, de rød-grønne på Stortinget og de ansatte. Så la oss håpe at de ansatte får ro til å konsentrere seg om den viktige jobben de gjør for samfunnet. Jeg skulle ønske statsråden kunne si noe mer om det.

Så forteller statsråden oss at reisetiden er redusert mellom Oslo og Kongsvinger de siste årene. Det er sant, det. Men det er jo ikke regjeringens fortjeneste, for under de rød-grønne skjedde det mye i denne regionen. Etter finanskrisen ble det bevilget omstillingsmidler, det ble etablert politihøgskole, man bygde nytt tinghus, Kongsvingerbanen ble oppgradert, og man fikk timesavganger på toget til Asker. E16 fikk sin videre utbygging, og det ble gjort klart til videre utbygging ved Nasjonal transportplan vedtatt av Stoltenberg-regjeringen. Man fikk store lovnader ved hvert valg, også ved det siste, om at veien skulle bygges veldig raskt. Vi fikk til og med høre fra Høyres og Fremskrittspartiets representanter ved forrige valg at den skulle stå ferdig i 2017.

Vi hører hva statsråd Mæland sier i dag, og finansministeren var og besøkte Kongsvinger 8. mai. Hun sa også at det er et spennende og dyktig næringsliv, og at hun ser mange gode argumenter for hvorfor f.eks. E16 bør bygges, og at hun ville ta med seg noen synspunkter tilbake til regjeringen. Det har vi hørt mange ganger før, både fra medlemmer fra regjeringen og fra stortingsrepresentanter fra Høyre og Fremskrittspartiet, men det blir bare ord.

Siden 2013 har denne regionen stort sett vært ute av alle prioriteringslister, og det håper jeg at statsråden ser og kan ta med seg videre, slik at man igjen får fortgang, og at man kan utvikle høgskolesenteret, at man kan utvikle Politihøgskolen og at man kan se potensialet som ligger i innlandet, industrikompetanse og kompetansen man har f.eks. innen byøkonomi. Nå er det på tide at man ikke bare lytter, men at man faktisk gjør noe.

Kristian Tonning Riise (H) []: Jeg vil først takke representanten Enger Mehl for å løfte et viktig tema.

Kongsvinger-regionen er på mange måter vårt vindu ut mot markedene i Europa og verden. Derfor synes jeg det var nesten litt defensivt når interpellanten her skriver at «Utvikling av Kongsvinger vil gi ringvirkninger i hele Kongsvinger-regionen», for jeg mener at utviklingen av Kongsvinger-regionen ikke bare er viktig for Kongsvinger-regionen selv, men den er også viktig for hele landet. Jeg mener f.eks. at poenget om infrastruktur illustrerer det ganske godt. Rørosbanen og Solørbanen er f.eks. helt avgjørende for å realisere ambisjonene i Midt-Norge og Nordland om å få mer gods til det europeiske markedet.

Å løse flaskehalsen på E16 mellom Kløfta og Kongsvinger er viktig for å binde øst og vest i Norge sammen. Slik sett er løsningen på infrastrukturutfordringene i Kongsvinger-regionen viktig for å skape næringsutvikling og arbeidsplasser både i nord og i vest i Norge. Derfor er jeg glad for at elektrifisering av strekningen Hamar–Elverum–Kongsvinger er blitt en del av Nasjonal transportplan og vår historiske satsing på godstiltak på jernbane. Og selv om jeg deler ambisjonene om at hele Rørosbanen og Solørbanen må elektrifiseres, er det likevel verdt å bemerke at dette representerer det første viktige skrittet som er blitt tatt i den retningen under denne regjeringen.

Også på utdanningssiden ser vi at Kongsvinger-regionen spiller en viktig rolle i en større sammenheng – utover egen region. I statsbudsjettet for 2018 sikret vi f.eks. nye studieplasser til studiet Digital Ledelse og Business Analytics ved Høgskolesenteret i Kongsvinger. Det er et unikt studium som kombinerer IKT, analyse og ledelse på en måte som vi kun finner på to andre studiesteder i Europa. Høgskolesenteret og næringslivet i regionen har også, sammen med Hedmark Kunnskapspark, gått foran med spennende tanker om en master i bærekraftsøkonomi sammen med fagmiljøene ved Høgskolen i Innlandet, NHH og industrien i Kongsvinger-regionen og på Romerike. Så det er ingen tvil om at Kongsvinger-regionen her har inntatt en framoverlent posisjon.

Som Norges største skogregion spiller også Kongsvinger-regionen helt opplagt en viktig rolle i det grønne skiftet og i arbeidet med å skape flere arbeidsplasser, som kombinerer verdiskaping med klimagevinst. Det er verdt å nevne at regionen har en rekke industribedrifter som er verdensledende på sitt område.

Til slutt vil jeg si at det viktigste for å få vekst og utvikling både i Kongsvinger-regionen og andre steder i Norge med stort potensial er gode, generelle og forutsigbare rammevilkår, som både stimulerer til bedriftsetableringer, arbeidsplasser og ikke minst til norsk, privat eierskap. Da kan jeg nevne differensiert arbeidsgiveravgift og nedtrapping av maskinskatten som slike viktige, generelle grep som også vil komme Kongsvinger-regionen til gode.

Helt til slutt vil jeg si at jeg, i motsetning til representanten Enger Mehl, ikke er bekymret for at Kongsvinger-regionen vil komme i skyggen av Mjøsregionen. Jeg mener tvert imot at Kongsvinger-regionen markerer seg som en framoverlent region allerede i dag med alle de kunnskaps- og industrimiljøene de har. Og jeg er helt sikker på at de kommer til å spille en viktig rolle.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: I svaret til Monica Mæland kom det ingen nye grep for å løfte Kongsvinger-regionen – ingen nye tiltak – og som representanten Tonning Riise snakket man om de generelle virkemidlene. Men i Norge har vi tradisjon for å gjøre geografiske grep når vi ønsker å satse på et område. Det er bare å ta denne byen, med Groruddal-satsingen, der man har brukt store beløp for å løfte den delen av byen.

Det som er det interessante med Kongsvinger-regionen – det er mange ting – er at det er den regionen i Norge som ligger nærmest Oslo med lav arbeidsgiveravgift. Det er en grunn til at den har det. Den har noen spesielle utfordringer. Derfor må vi ha noen spesielle satsinger for å løfte det området, for det er et unikt område med et stort potensial som er uforløst.

Det som har vært problemet med regjeringens politikk de siste årene, er at en del av de viktige statlige arbeidsplassene i Kongsvinger har vært i spill, sånn som SSB, som har vært en bærebjelke i Kongsvinger-regionen siden 1970-tallet. De har vært en taper i budsjettrunde etter budsjettrunde når dagens regjering har lagt fram sine forslag. Det skaper usikkerhet, ikke trygghet. Det gjør at unge folk ikke tør å satse, ikke tør å bo, ikke tør å utvikle det som sted. Det har vært masse diskusjon rundt politiet i Kongsvinger. Det har hele tiden vært en diskusjon rundt sykehuset i Kongsvinger.

Vi må tenke sånn hvis vi skal utvikle Kongsvinger som område: Hvordan kan vi satse på ulike statlige, offentlige arbeidsplasser for å bre ut arbeidsmarkedet i den regionen, akkurat som man gjorde med SSB i sin tid? Når man ser på Kongsvinger-regionen, har den ikke vært en vinner de siste årene. Det har Oslo vært. Det har Bergen vært. Det har Stavanger og Trondheim vært. De har fått flere statlige arbeidsplasser, mens områder som Kongsvinger har hatt usikkerhet hele veien.

Når vi i Senterpartiet løfter fram det med en høyskoleby, er det fordi vi tror at noe av det som kan være en ny motor i Kongsvinger, er hvis den får en egen campus, en egen høyskolesatsing, ikke bare desentraliserte utdannelser. Det er viktig, og det er riktig, men det bør bli en høyskoleby på linje med andre byer. Da må regjeringen tenke: Kan vi bruke høyskolesektoren for å utvikle et område? Det har vi gjort mange grep for tidligere. La oss ta Hedmark som eksempel. For Åmot hadde man en bevisst tenkning. Man satset på Åmot som sted, etablerte en høyskole, og det har betydd enorme ringvirkninger for det området i ettertid. Det samme bør en tenke på Kongsvinger: Kan vi satse på en høyskole der, for det første for å ha en god høyskole og for det andre for å styrke hele Kongsvinger-regionen, styrke SSB og det som hører med?

Jeg mener også at man i Kongsvinger-regionen har noen negative utfordringer. Rovdyrpolitikken til regjeringen har gjort at Kongsvinger-regionen har fått enda større utfordringer. Det var blant områdene der det var størst opprør mot ulvepolitikken til regjeringen i fjor. Det er et vekstpotensial for bygdeutvikling, jakt og beitebruk i den regionen. Den har blitt en taper og har ikke fått noen kompensasjon for det i det hele tatt. De har måttet ta belastningen for storsamfunnet.

Når det gjelder næringssatsing, som statsråden var inne på, er det ingen nye grep fra regjeringens side for å løfte den jordbruksproduksjonen og det skogbruket som er i det området. Før i dag vedtok Stortinget at vi skal bruke mer tre i det norske regjeringskvartalet – det kan være viktig for Nordisk Massivtre i Kongsvinger – presset fram av opposisjonen. Man kunne brukt virkemidler innenfor Innovasjon Norge for å styre at flere landbruksbygg bygges i tre. Det kunne vært veldig viktig for Nordisk Massivtre.

Oppsummert burde man fra regjeringens side se at Kongsvinger er en perle som kan utvikles, at en burde sette inn ulike virkemidler når det gjelder både statlige etableringer, når det gjelder næringsrettede tiltak, og når det gjelder samferdselssatsinger, og at man også tar på alvor de utfordringene Kongsvinger har. For det er ingen grunn til at Kongsvinger også framover skal være et område som trenger en lavere arbeidsgiveravgift. Vi må prøve å løfte det opp sånn at en får vekst, kraft og utvikling i hele Norge og i hele Hedmark.

Jeg merket meg at da statsråden skulle løfte fram noe som var gjort konkret for Kongsvinger, måtte hun gå tilbake til stortingsperioden 2010–2013, og da kunne hun også løfte fram f.eks. Politihøgskolen, som nå er i spill. Det blir veldig interessant å høre hva Monica Mæland mener om det. Hvis regjeringen vedtar å legge ned Politihøgskolen, mener hun at det skal komme noen andre satsinger, skal hun sitte stille og se på det, eller mener Monica Mæland, som oss fra Hedmark, at det er helt naturlig at man satser videre på den aktiviteten som er i Kongsvinger?

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Karin Andersen (SV) []: Kongsvinger ligger midt i Skandinavia. Tidligere var Norge mer vendt mot Sverige, og fram mot 1970 betydde det at Kongsvinger var en del av landet som var mest modernisert, og som var med. Så har man snudd blikket en annen veg, og denne regionen har dessverre blitt preget av en del fraflytting, en aldrende befolkning og for lite satsing.

SV har alltid vært opptatt av at vi skulle ha bygd en moderne jernbane til Kongsvinger og videre til Stockholm. Da hadde Kongsvinger vært en helt integrert del av arbeids- og boligmarkedet i Oslo. Det har til dels vært det. Pendling har vært veldig vanlig i mange tiår, men da hadde veldig mange av de sakene vi nå snakker om, ikke vært et så stort tema – altså med en moderne jernbane. Jernbanepakka er viktig. Da løser vi et gods- og miljøproblem for hele landet, og vi løser en viktig oppgave for noe av næringslivet i distriktet som vi må utvikle videre, nemlig de grønne næringene basert på tre. Der savner jeg virkelig virkemidler fra regjeringen, at man tør å satse. Nå skjer det dessverre en satsing på norske råvarer og råvarer fra Hedmark med industriutvikling i andre land. Den burde vi satse på sjøl.

Høyskolen og utdanningsnivå har vært utrolig viktig. Sjøl var jeg med i 1989 og tok initiativ til Høgskolestiftelsen i Kongsvinger, og jeg har sittet i styret der fram til i fjor. Nå er det behov for å etablere campus med en høyskole. De desentraliserte tilbudene, inntil vi får det på plass, må sikres med egne tilskudd over statsbudsjettet, som SV tok initiativet til og fikk Arbeiderpartiet og Senterpartiet med på da vi behandlet distriktsmeldingen. Det å kunne tilby høyere desentralisert utdanning der folk bor, når de er i jobb, og utvikle det sammen med det lokale næringslivet tror jeg kanskje er det aller viktigste regionalpolitiske tiltaket vi kan ha. Framtida er kompetansebasert, og da må vi kvalifisere folk for de jobbene som trengs i framtida.

Kongsvinger-området har en lavere utdanningsgrad enn de fleste andre delene av landet på tross av den satsingen vi har fått med Høgskolesenteret i Kongsvinger. Det viser at det trengs et krafttak, helt fra barnehage og skole og oppover i utdanningssystemet og i et samarbeid med næringslivet. Der har statsråden et stort ansvar, for statsråden har i hvert fall ansvar for regional- og distriktspolitikken og for kommuneøkonomien. Der må en sikre at områder som Glåmdals-regionen og Kongsvinger har midler til å gjøre skolen så bra at alle de barna vi har, lykkes. Vi har ikke så mange av dem. Det er for få. Vi trenger å tiltrekke oss flere, men vi må ta utrolig godt vare på hvert enkelt av dem og sørge for at de får utløst det potensialet som bor i dem. Det er ikke mindre evner, anlegg og talent i dette området enn i noen annen del av landet, men det er kanskje sånn at det må lirkes litt mer fram, fordi det er en forestilling om at man ikke er like flink som andre f.eks., men det er man.

Så kommunal- og moderniseringsministeren har en utrolig viktig jobb med å sikre kommunene god økonomi til å drive barnehager og skoler tipp topp og sikre gode, desentraliserte virkemidler, slik at de kan bidra til den næringsutviklingen. Fylkeskommunene må ha noe å legge på bordet når de skal samarbeide med næringslivet om det som trengs. Hvis man driver butikk, er man ikke veldig interessert i å sette seg rundt et bord for å lage en plan, hvis dem man skal lage planen sammen med, ikke har penger. Regjeringen har redusert disse virkemidlene som fylkeskommunene har for å bidra i områder som f.eks. Kongsvinger-området, som absolutt trenger dette. Så her er det mange ting som må tas tak i.

Helt til slutt: Statsråden må svare på om regjeringen står på fordelingen av arbeidsplasser på SSB med 40–60, om det er et mål som står også for denne regjeringen.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Først vil jeg bemerke at jeg opprinnelig sendte interpellasjonen til statsministeren. Grunnen til det var at jeg i interpellasjonen tar opp ulike temaer, som egentlig berører forskjellige ministre. Det mener jeg er viktig for å kunne se en sammenheng mellom høyskolesektor, utdanningssektor, næringsliv og samferdsel. Derfor forventet jeg også at kommunalministeren var forberedt på at det kom konkrete spørsmål ut over hennes felt når det var hun som ble sendt hit for å besvare interpellasjonen i stedet for statsministeren.

Jeg presiserte i mitt hovedinnlegg – som svar til Tonning Riise – at jeg er helt klar på at utviklingen av Kongsvinger-regionen vil skape ringvirkninger både i regionen og for nasjonal vekst. Men det er nå engang sånn at de seks kommunene i Kongsvinger-regionen har slitt med lav sysselsetting, en vanskelig alderssammensetning i befolkningen og et lavt utdanningsnivå. Det er utfordringer som vi må løse. Jeg er utrolig optimistisk, men jeg tror det også er viktig å være realistisk og pragmatisk når man skal se på hva vi kan gjøre for Kongsvinger-regionen.

Det er en rekke konkrete ting som ville løftet regionen stort, og det handler om viljen til å se hva som skal gjøres, og faktisk gjøre det. Det bor 50 000 mennesker i regionen, og det er klart helt avgjørende for dem å muliggjøre at flere flytter dit, hva politikerne velger å prioritere på nasjonalt nivå, om det er vilje til å satse på regional utvikling i Kongsvinger-regionen.

Jeg tror ikke nødvendigvis at det må settes opp mot Mjøs-regionen. Det er ikke målet. Målet er at etter en veldig sentraliserende regionreform, skal vi være bevisst på at det fortsatt bor folk i hele den nye regionen. Det må vi vite når vi diskuterer politikk, og vi må tørre å diskutere på lokalt og regionalt nivå, distriktsregionalt nivå.

Jeg har hørt mye om at regjeringen er veldig villig til å satse på næringslivet, men jeg synes det er synd for Kongsvinger-regionen at det bl.a. er kuttet massivt i regionale næringsutviklingsmidler over mange år. Det er ikke bra for det lokale næringslivet, for de små bedriftene, for de mellomstore bedriftene, for gründerne lokalt. Det kan f.eks. gå ut over mulighetene til å starte opp reiselivsbedrifter. Kongsvinger-regionen har et stort potensial for reiseliv, som også er verdiskaping. Vi har Finnskogen, som er unik i sitt slag med bl.a. den skogfinske kulturarven. Et konkret spørsmål kunne vært om regjeringen f.eks. vil være med på å finansiere nytt museumsbygg i Grue. Men dette skjønner jeg at jeg ikke får svar på, så jeg takker for debatten og håper at det blir noe konkret i avslutningen i hvert fall.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg forsøkte innledningsvis i et innlegg på nesten 10 minutter å gå igjennom alle de områder interpellanten tok opp. Det er klart at da jeg svarte på vegne av regjeringen, handlet det om samferdsel, om næringsutvikling og om en rekke tiltak spesifikt for Kongsvinger.

Det har vært framført spørsmål knyttet til Politihøgskolen og til SSB. Jeg ber om forståelse for at dette er etater underlagt andre statsråder. Man har nå en gjennomgang. Det jeg er veldig fornøyd med, er at jeg sitter i en regjering som i motsetning til den som satt før, har en plan om å flytte ut statlige virksomheter, som har en plan om å ta hele Norge i bruk, som har tro på at vettet er godt fordelt i dette landet. Det er veldig viktig.

Jeg er glad for at Kongsvinger har en så pass stor andel statlige virksomheter – rett og slett fordi det tiltrekker seg kompetanse.

Videre mener jeg at noe av det aller viktigste våre kommuner kan gjøre, er å legge til rette for arbeidsplasser. Der man får jobb, ja der har man lyst til å bo. Og da følger veldig mange andre forhold med samtidig.

Jeg nevnte konkret denne regjeringens satsing på Innovasjon Norge. Vi har økt bevilgningene til Innovasjon Norge, og da er det ikke sånn at jo mer avgrenset en ordning er tematisk og geografisk, jo mer aktiv er den. Det er faktisk sånn at de beste prosjektene når fram. Jeg har også nevnt flere selskaper på Kongsvinger som har fått millionstøtte av denne regjeringen, nettopp for å kunne bidra til næringsutvikling. Det er kjempeviktig. Det er helt avgjørende for at vi skal ha levende og gode lokalsamfunn i hele landet.

Presidenten: Debatten i sak nr. 4 er dermed avsluttet.