Stortinget - Møte torsdag den 25. april 2019

Dato: 25.04.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 239 S (2018–2019), jf. Meld. St. 9 (2018–2019))

Innhald

Sak nr. 6 [11:16:13]

Innstilling fra næringskomiteen om Handelsnæringen – når kunden alltid har nett (Innst. 239 S (2018–2019), jf. Meld. St. 9 (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Terje Aasland (A) [] (ordfører for saken): Handelsnæringen er en viktig næring, en stor næring og en næring som berører oss alle. Det har derfor vært viktig å få fram denne stortingsmeldingen for Stortinget. Det var jo Stortinget som i sin tid ba regjeringen om å lage denne stortingsmeldingen.

Behandlingen her i Stortinget og diskusjonene viser med all tydelighet at det har vært viktig å få den fram. Næringen har bred samfunnsmessig betydning. Det handler om miljø, klima, matsvinn og sirkulærøkonomi. Det handler om etisk handel, ryddige og ordnede arbeidsforhold og ikke minst at vi som land og forbrukere ikke utnytter arbeidstakere, barn og produksjonslinjer i andre land til vår egen vinning. Det er altså veldig mange omfattende temaer som ligger i denne meldingen, og som en kunne brukt veldig mye tid på å diskutere i Stortinget.

Det handler også om grensehandelsproblematikken og å sikre norske arbeidsplasser og norske bedrifter i et tøft marked. Mye av regjeringens politikk fram til nå har vært totalt feilslått, eksempelvis 350-kronersgrensen, sukkeravgift osv., som ikke har bygd opp under handelsnæringen i Norge, men heller bygd opp under handelsnæringen i Sverige eller i de grensenære områdene.

Så er det sånn at vi er enige om mye, og det er veldig bra. Vi er enige om en lov om god handelsskikk, som skal legges fram i løpet av året. Vi er enige om at vi skal ha et eget selvstendig tilsyn for dagligvarehandelen. Og vi ønsker ytterligere tiltak for å bedre konkurransen. I innstillingen nå skriver en samlet komité at dominerende leverandører ikke må utøve prisdiskriminering overfor mindre aktører eller aktører på vei inn i markedet – viktige føringer som kan være med og bidra til å øke konkurransen i dagligvaremarkedet, som ett eksempel. Dette er et sterkt uttrykk fra en samlet komité for at en ønsker bedre konkurranseforhold og sunn konkurranse, en ønsker tilgjengelighet, og en ønsker omstillingskraft og arbeidsplasser i en situasjon hvor handelsnæringen står overfor store omstillinger.

Jeg synes problemstillingene i meldingen er belyst på en god måte. Varehandelen sysselsetter ifølge SSB 376 000 personer, 302 000 årsverk og over 70 000 virksomheter. Det er enormt stort. 10 pst. av verdiskapingen foregår i handelsnæringen. 14 pst. av sysselsettingen er der. Dette er en næring som betyr mye for norsk arbeidsliv og for vår sysselsettingsevne. Den gir også svært mange unge sitt første møte med norsk arbeidsliv og den norske arbeidslivsmodellen. Den sysselsetter mange uten fagbrev eller høyere utdannelse, og den sysselsetter mange kvinner.

Det er derfor av stor betydning at den omstillingen som kommer, blir møtt på en best mulig måte. Da er det selvfølgelig én nøkkelfaktor som omhandler dette. Det er kompetanse. En nøkkelfaktor for å møte utfordringene best er selvfølgelig kompetanse både hos arbeidstaker og hos arbeidsgiver og en styrking av trepartssamarbeidet. Og da står det mye bra i meldingen. Det står bl.a., som regjeringen skriver:

«Trepartssamarbeidet bidrar til økt motivasjon, effektivitet og reduserte omstillingskostnader i norsk økonomi.»

Det er jo en setning som får et sosialdemokratisk hjerte til å banke! Men når en leser resten av meldingen for å finne tiltakene nettopp for å bygge opp under det, kan det være fare for hjertestans, for tiltakene er mangelfulle, dessverre. Likevel skriver regjeringen videre:

«I arbeidet for å beholde og videreutvikle ansattes kompetanse under omstilling er det grunn til å tro at graden av organisering har betydning.»

Det er veldig flott skrevet! Organisasjonsgraden i varehandelen er lav sammenlignet med andre næringer. I 2016 var organisasjonsgraden 23 pst. i detaljhandelen og 28 pst. i engros – i motsetning til andre næringer, f.eks. industrien, hvor 57 pst. er organisert, eller i offentlig administrasjon, hvor 81 pst. er organisert.

Men hva er det regjeringen gjør? Jo, i regjeringserklæringen anerkjenner de det uorganiserte arbeidsliv. Det er ikke ett område – ett eneste tiltak – i denne stortingsmeldingen som bygger opp under det organiserte arbeidslivet. Tvert om er regjeringens politikk og regjeringserklæring å bryte ned. Det å styrke de ansattes kompetanse, bedriftenes muligheter til å møte den omstillingen som en står overfor, burde vært den viktigste oppgaven i denne stortingsmeldingen og svart ut på en god og betryggende måte. 40 000 mennesker, er det lansert i meldingen, står i fare for å miste jobbene. Handel og Kontor antar at det blir langt flere.

Det er ikke ett tiltak i denne meldingen som bygger opp under at en skal sikre og forbedre omstillingskraften i handelsnæringen. Det synes jeg er synd. Derfor hadde det vært ønskelig å få tilslutning til de forslagene som bl.a. Arbeiderpartiet står bak, og som bygger opp under omstillingskraften i en viktig næring. Og da tar jeg opp de forslag som Arbeiderpartiet fremmer sammen med andre.

Presidenten: Representanten Terje Aasland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Som foregående representant var inne på, er det mye det er bred enighet om. Det er bra, for handelsnæringen er en av våre aller viktigste næringer. Den er over hele landet, den sysselsetter hundretusenvis av mennesker, og den er for mange også porten inn til arbeidslivet og starten på manges karrierer.

Derfor er det viktig at meldingen har kommet til Stortinget for behandling. Det er også bra at meldingen beskriver situasjonen godt, og samtidig gjør det tydelig at dette, som mange andre bransjer, er en bransje midt i en krevende omstilling. Blant de store utfordringene er digitalisering, global konkurranse, endringer i forbruksmønster og krav om bærekraft, for å nevne noe. Et av behovene som komiteen derfor understreker, er at det fortsatt legges til rette for en god kompetanse- og utdanningspolitikk, for å ivareta og videreutvikle kompetansen til dem som jobber i næringen.

Regjeringen varsler at den vil igangsette en ny kompetansereform, Lære hele livet, som skal bedre tilgangen på fleksibel etter- og videreutdanning i hele utdanningssystemet, noe som også vil komme denne næringen til gode. Det er også verdt å vise til at regjeringen vil etablere et nytt utdanningsprogram i den videregående skolen, for å sikre at yrkesutdanningen blir mer tilpasset handelsnæringens behov.

Noen tilbud utvikles i samarbeid mellom høyskoler, universiteter eller fagskoler og bedrifter og næringsliv. Utsatte bransjer og bedrifter melder om et økende behov for ansatte med yrkesfaglig bakgrunn og fagskoleutdanning, noe som understreker viktigheten av at regjeringen prioriterer opplæring og videreutdanning av lavt utdannede og fagarbeidere. Slike bransjeprogrammer skal utvikles og finansieres i samarbeid mellom det offentlige og bransjene selv. Staten betaler altså for å utvikle og drive tilbudene, bransjen investerer egne ressurser, og den enkelte ansatte må forventes å investere noe av sin fritid. Vi ber også i Stortinget i dag om at regjeringen vurderer om slike programmer skal utvides til flere bransjer. Handelsnæringen er et naturlig sted å vurdere en slik type program.

Satsingen på at flere skal få delta i forsøk med moduler på grunnskolenivå og i fag- og yrkesopplæring, gir også flere bedre mulighet til å komme i posisjon til å få fagbrev og gjør det enklere å kombinere opplæring med arbeid.

Handelsbransjen er i endring, og det foregår også en kontinuerlig bransjeglidning. Ulike varer tilbys nå på steder man tidligere ikke fikk dem. Det er godteri og hundemat hos den tradisjonelle jernvarehandelen, det er varme småretter og kosmetikk på bensinstasjonen, spylevæske og elbillading i den lokale matbutikken. Enkelte butikker tilbyr nær sagt alt fra bilfelger til ferskt brød. Og internett er døgnåpent, også på søndager. Det er flere faktorer som driver denne utviklingen, bl.a. digitaliseringen – nødvendigvis – endringer i hvordan vi forbrukere ter oss, nasjonale og internasjonale trender samt konseptutviklingen og innovasjonen hos aktørene. Bransjeglidning kan skape utfordringer for optimal konkurranse, men bransjeglidning kan også være positivt for konkurranse. Det som er sikkert, er at dette bildet endrer seg raskt, og det endrer seg kontinuerlig. Det er derfor regjeringspartiene ber regjeringen følge situasjonen fremover når det gjelder bransjeglidning i det samlede dagligvaremarkedet.

Akkurat dagligvaremarkedet er en viktig del av handelsnæringen. Det er slik at Norge har høyere priser og et mer begrenset utvalg i dagligvarehandelen enn våre naboland. Dette kan forklares med flere faktorer – geografi, spredt befolkning, klima, politisk bestemte rammebetingelser. Derfor ønsker jeg også å nevne at denne delen av handelsnæringen er spesielt viktig, og at vi derfor ser frem til loven om god handelsskikk. Den vil kunne virke positivt i den delen av verdikjeden som er mellom kjeder og leverandør. Dette – sammen med Konkurransetilsynets økte fokusering på og kompetanse om konkurransen i markedet – vil over tid kunne komme forbrukerne til gode, med et mer mangfoldig tilbud og med flere varer til riktigere pris. Samtidig vil det også kunne bidra til en bedre balansert verdikjede enn den vi ser i dag.

Handelsnæringens utfordringer er bevegelige mål. Derfor må de politiske løsningene være robuste og samtidig dynamiske. Det som er riktig i dag, kan være gammeldags allerede i morgen. Det er vårt ansvar å sørge for så like rammebetingelser som mulig, mest mulig forutsigbarhet og ordninger som legger til rette for at sunn konkurranse og innovasjon kan finne sted. Det er til beste for næringen, og det er til beste for forbrukerne.

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: Som foregående taler var inne på, er det enighet om veldig mye i denne innstillingen, og det har vært et godt samarbeid for å få fram en god innstilling i denne saken om handelsnæringen. Men det er også en del uenighet rundt en del punkter, som det kanskje er greit å løfte fram. Jeg vil peke på noe som Fremskrittspartiet er litt opptatt av.

Nederst på side 13 i innstillingen står en merknad som regjeringspartiene står bak, og som jeg vil henvise til. Der står det bl.a.:

«Flertallet peker på at det samlede dagligvaremarkedet også er utsatt for endringer, og at dagligvare, kiosker og bensinstasjoner i økende grad dekker de samme forbrukerbehovene. Eksempler på dette er tilbud av dagligvarer, raske måltidsløsninger, rekvisita og energi i form av drivstoffutsalg og lademuligheter for el-bil. Flertallet merker seg at en slik bransjeglidning kan skape utfordringer for optimal konkurranse i det samlede dagligvaremarkedet.

Flertallet vil likevel peke på at bransjeglidning også kan være positivt for konkurransen. Flertallet ber regjeringen følge situasjonen med bransjeglidning i det samlede dagligvaremarkedet.»

Dette er viktig, for vi har en dagligvarebransje som er sammensatt. Vi har bensinstasjoner og kiosker som har en litt annen struktur i dag enn de hadde for få år siden. Med «bensinstasjoner» forstås det at det er utsalgssteder som i vesentlig grad selger bensin, olje og andre varer som er nødvendige for drift eller vedlikehold av motorkjøretøy og motorbåter. Med «kiosk» forstås utsalg som i det vesentlige selger kioskvarer. Men over tid har det blitt stadig vanskeligere å skille mellom kiosker, bensinstasjoner og dagligvarebutikker. Det er flere forhold knyttet til det. Blant annet har vi det med åpningstider, kvelds- og søndagsåpent. Det har økt siden alkoholforskriften § 3-4 ble vedtatt i 1998, som jeg vil komme inn på. Det skyldtes bl.a. opphevelsen av åpningstidsloven og innføringen av Brustad-buer. Dagligvarebutikkene har over tid også etablert konsepter som helt eller delvis overlapper de konseptene som kiosk- og bensinnæringen tidligere var alene om å tilby.

Vi er opptatt av at konkurransen skal være lik, men når vi har fått den bransjeglidningen vi har fått nå, er ikke konkurransen så lik lenger. Bensinstasjoner selger dagligvarer i mye større grad, og butikker selger bilrekvisita i mye større grad. Men det er ett produktområde som bensinstasjonene, som i stor grad har blitt dagligvarebutikker, ikke får lov til å selge, og det er alkoholsvake drikker. Det gjør at man får en konkurransevridning, en konkurransevridning som går ut over bensinstasjonene, som i dag er mer som butikker.

Det er da viktig å merke seg at Konkurransetilsynet sa følgende:

«Bransjeglidningen gjør det vanskelig å foreta et klart skille mellom dagligvareforretninger, kiosker og bensinstasjoner, og trekker i retning av at de aktuelle aktørene konkurrerer i det samme produktmarkedet. Generelt sett bør konkurrenter i samme marked stilles overfor like rammebetingelser (...). Ettersom skillet mellom de tre omtalte typer virksomheter viskes ut, vil forskriften som forbyr salg av øl i kiosker og bensinstasjoner, innebære en direkte diskriminering av de utsalgene som faller inn under betegnelsen kiosk eller bensinstasjon til fordel for de forretningene som betraktes som dagligvareforretninger (...). Konkurransetilsynet stiller seg derfor kritisk til forskriften som forbyr salg av øl i visse typer virksomhet (…).»

Det er her noe av det jeg ønsker å fokusere på, ligger. Det som er merkelig, er at man i dag kan bestille alle dagligvarer på nettet – også øl. Så kan man gå i en kiosk eller en bensinstasjon og hente ut disse varene – også ølet. Men denne kiosken eller denne bensinstasjonen, som selger stort sett de samme produktene som en dagligvarebutikk gjør, har ikke lov til selv å selge dette produktet. Man kan også bestille alle mulige dagligvarer på nettet – inkludert øl – og få dem sendt hjem til seg. Men kiosker og bensinstasjoner, som i dag er mer som dagligvarebutikker, har ikke lov til å selge dette produktet. Det er en konkurransevridning, og jeg er glad for at flertallet har bedt regjeringen om å følge opp situasjonen med bransjeglidning i det samlede dagligvaremarkedet.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Handelsnæringa er ei stor og viktig næring, som sysselset nær 400 000 og står for 10 pst. av verdiskapinga i Fastlands-Noreg. Det er inngangsporten til arbeidslivet for mange, men òg ein arena for vidareutvikling og karriere i arbeidslivet. Det er ei næring som er til stades i heile landet.

Eg trur handelsnæringa lenge har følt seg som ei litt gløymd næring i denne salen, og det var bakgrunnen for at Senterpartiet i førre periode la fram eit representantforslag om at me skulle ha ei eiga stortingsmelding om handelsnæringa. Det slutta Stortinget seg til, og det er den meldinga me behandlar i dag.

Handelsnæringa står overfor nokre store utfordringar. Netthandelen vil gje den etablerte handelsnæringa utfordringar, og regjeringas subsidiering av netthandel frå utlandet gjennom den såkalla 350-kronersgrensa og sukkeravgiftsauken, er målretta tiltak for å svekkja norsk handelsnæring. Det må stoppast.

Eg registrerer vidare at det var begeistring i høyringa over at me fekk ei stortingsmelding om handelsnæringa, og det var eit stort engasjement knytt til dei ulike temaa meldinga tok opp. Det er mange tema ein kunne ha vore innom. Det er stor grad av einigheit. Det har på enkelte punkt ikkje alltid vore det. For eksempel når det gjeld lov om god handelsskikk, har det vore ein kamp opposisjonen har kjempa gjennom fleire år, og som det er gledeleg at det no er eit stort fleirtal bak.

Det står at ein skal ha eit eige uavhengig handelstilsyn, men fleirtalet – alle unnateke Senterpartiet – skriv ein merknad som i realiteten seier at det mest fornuftige er å leggja eit slikt tilsyn nær daglegvarebransjen. Det vil vel i praksis bety i Oslo. Eg trudde at noko av hensikta med å spreia tilsyna i heile landet, var å skapa ein nødvendig avstand, og at ei geografisk lokalisering utanfor Oslo ikkje vil vera til hinder for eit godt tilsyn og ein effektiv kommunikasjon med bransjen.

Eg skal gå over til å kommentera litt av det som representanten Morten Ørsal Johansen var inne på i sitt innlegg, for det var på grensa til magi, det me opplevde frå talarstolen her, der representanten Ørsal Johansen hadde behov for å fortelja at Framstegspartiet var ueinig i at det ikkje skulle vera lov å selja øl på bensinstasjon – for å seia det litt folkeleg. Representanten Ørsal Johansen refererte store delar av ein merknad som omhandlar bransjegliding, men han unnlét ein ting. Han unnlét nemleg å seia kva som er Framstegspartiets meining i Stortinget og i innstillinga, der det står:

«Flertallet deler regjeringens vurdering om ikke å gå videre med forslaget om å endre regelverket for salgsbevilling av alkoholsvake drikker i alkoholforskriften § 3-4.»

Dette er ein fleirtalsmerknad som Framstegspartiet er med på. Her prøver ein altså å selja eit bodskap om at Framstegspartiet er ueinig i dette, medan ein i innstillinga, i Stortinget – ikkje i regjeringa, men i Stortinget – vel å støtta ein merknad som seier at dette er eit forslag ein ikkje skal gå vidare med. Det synest eg er bra, men ein må ikkje lata som om ein har eit anna standpunkt. Det vert for enkelt å avsløra.

Med den gode erfaringa ein har med denne meldinga om handelsnæringa, er Senterpartiet med på eit forslag om at me skal ha ei eiga stortingsmelding om næringsmiddelindustrien, som òg står overfor store utfordringar. Det er ei næring som har eit potensial for vekst, og eg håpar at òg regjeringspartia ser, med bakgrunn i den gode erfaringa me har med denne stortingsmeldinga, at det vil vera hensiktsmessig å ha ei stortingsmelding om næringsmiddelindustrien, og at fleirtalet kan snu på det punktet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Handelsnæringa er som nemnt den største private næringa i dette landet, med ca. 300 000 årsverk, oppe i nesten 400 000 tilsette. Mange av dei er ufaglærte. Ifølgje prognosar vil rundt 40 000 av dei som jobbar i denne næringa her, på grunn av ulike forhold forsvinne ut av næringa i løpet av dei neste ti åra. Dette er kanskje den næringa der vi ser den teknologiske utviklinga verkeleg kome som eit tog, og det kjem til å ha omfattande påverknad på næringa. Når ca.10–15 pst. av dei tilsette i Noregs aller største næring er i ferd med å forsvinne ut av næringa i løpet av dei neste ti åra, og mange av dei er ufaglærte, står vi som samfunn overfor ei formidabel utfordring.

Det regjeringa gjer, er å peike på Lære hele livet, ei melding som kjem i 2020. Det er, så vidt eg forstår, ein generell strategi som bl.a. denne næringa skal nyte godt av, men ho skal altså kome i 2020. Med den erfaringa som Stortinget har med arbeid med meldingar i Nærings- og fiskeridepartementet, kan vi forvente at det vil dryge enda lenger. Vi ventar framleis på ein romstrategi som har vore varsla i fleire år, vi ventar framleis på ei kvotemelding som vi har venta på i fleire år, osv. Det er ei utruleg passiv haldning frå regjeringa med omsyn til korleis ein skal møte den enorme utfordringa dette faktisk representerer.

Ein anslår at 40 000 – viss det stemmer, ein antar også i prognosane at talet kan vere enda høgare – vil gå ut av denne næringa i løpet av dei neste ti åra. Veldig mange er ufaglærte, dei har altså ikkje andre stader å gå. Da er spørsmålet: Skal vi sjå på dette som ei stor moglegheit for samfunnet, som vi skal ha både generelle og spesielle tiltak for? Det har vore framheva av både NHO, Handel og Kontor og LO at ein bør ha spesielle program/modular på arbeidsplassen der ein kan lære i jobb for å få seg faglæring og også kunne kome seg vidare inn i arbeid. Det er altfor passivt frå regjeringa, og det synleggjer også dei andre utfordringane vi har som samfunn, når fleire og fleire må skifte beite av ulike grunnar.

Så er det spørsmål om organisasjonsgrad. Rett nok anerkjenner regjeringa at det er låg organisasjonsgrad i denne næringa, og at det er eit problem, men problemet er at ein ikkje følgjer opp med tiltak. Ein gjer ingenting progressivt for å gjere noko med den låge organisasjonsgraden. Da er spørsmålet om ein i praksis anerkjenner det uorganiserte arbeidslivet, som jo er ganske nytt frå regjeringas side, og ganske nytt for partane i arbeidslivet. Både arbeidsgivarsida og arbeidstakarsida er veldig opptatt av eit organisert arbeidsliv. Det er overraskande at regjeringa ikkje er det.

Vi er i ein situasjon med ei næring med store utfordringar – sjølvsagt også store moglegheiter, for å bruke den typen omgrep – og så held Framstegspartiet eit innlegg som berre handlar om øl på bensinstasjon. Det er spennet i denne debatten.

Lat meg også påpeike nokre av forslaga som SV løfter i saka. Franchise: Noreg er – det har vi visst lenge – eit av dei mest liberale landa for etablering av franchise. Det er ei organisasjonsform som er veldig fordelaktig for franchisegivar, og veldig lite fordelaktig for franchisetakar. Det er store hol. Ved tvistar blir ikkje saker behandla i norsk rett viss f.eks. franchisegivar er i utlandet. Det betyr at føresegnene i arbeidsmiljølova osv. ikkje vil bli handterte, fordi dei hamnar i utlandet. Det er eit stort hol som bør anerkjennast i det vidare arbeidet som regjeringa varslar at ein skal gå inn i, for dette undergrev både franchisetakar og tilsettes rettar. Truleg utgjer franchisetakarane dei fleste av dei små og mellomstore aktørane i dette landet.

Vi ventar også på ein matsvinnstrategi. Det har Stortinget vedtatt heilt tilbake til 2016 og ved fleire andre anledningar. Vi ventar i spenning på kva som skjer der. Det var Kristeleg Folkeparti som tok initiativ i første omgang.

Klimarisiko har også vore peika på av Finansdepartementet, men her føreslår vi å rapportere om det. Det er ikkje noko som regjeringspartia er villig til å gå inn på. Eg berre viser vidare til innstillinga.

Eg tar opp forslaga til SV i innstillinga.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp de forslagene han refererte til.

André N. Skjelstad (V) []: Handelsnæringen er blant de fremste og viktigste næringene i ethvert land, og den står for en stor del av både sysselsetting, verdiskaping og velferden i samfunnet vårt. Den er også blant de næringene som i aller størst grad blir påvirket av den teknologiske utviklingen som byr på både store muligheter og en rekke utfordringer.

For Venstre har det vært viktig å legge til rette for at handelsnæringen kan utvikle seg og blomstre under endrede rammevilkår. Norske næringsdrivende innenfor handel har stor omstillingsevne og har tatt mulighetene som særlig netthandel byr på, raskt i bruk.

Samtidig er det ikke til å legge skjul på at næringen er langt mer konkurranseutsatt enn noen gang tidligere. Konkurransen er svært positiv for forbrukerne, som får et større tilbud og lavere priser på ulike varer fra hele verden, og så fremt konkurransen også fremmer innovasjon og nytenking i det norske næringslivet, er det ingen grunn til å se mørkt på framtiden.

Det er likevel viktig at staten henger med på utviklingen og sørger for at systemer og regelverk alltid er tilpasset en ny tid. Det gjelder selvsagt fjerning av den tollfrie grensen for privat import, som må gjennomføres på en grundig og god måte, men også tiltak for å hjelpe næringen med kompetanseheving. Her er det i denne sammenheng grunn til å glede seg både over regjeringens varslede kompetansereform, Lære hele livet, som vil komme både arbeidstakere og arbeidsgivere i flere sektorer til gode, og over den satsingen på næringsrettet forskning som regjeringen er godt i gang med.

Det er ingen tvil om at en framtidsrettet handelsnæring, med økt bevissthet om klima og miljø både fra forbrukernes og myndighetenes side, vil se annerledes ut enn det vi er vant med, og at kunnskap blir helt avgjørende for at både enkeltaktører og bransjen som helhet skal lykkes i årene som kommer.

Det er også avgjørende og viktig at servicehandelen, i likhet med andre bransjer, opplever rettferdige konkurransevilkår. Dagligvaremarkedet er særlig utsatt for raske endringer, og vi ser i dag at dagligvarer i kiosker og bensinstasjoner i økende grad dekker de samme forbrukerbehovene. Flertallet i komiteen har merket seg at en slik bransjeglidning kan skape utfordringer for optimal konkurranse i det samlede dagligvaremarkedet, og ber derfor regjeringen følge situasjonen med bransjeglidning i et samlet dagligvaremarked.

For Venstres del fremmet vi i 2018 et forslag her på Stortinget om en prøveordning der utvalgte kommuner gis lokal adgang til å behandle søknad om salgsbevilling fra kiosker og bensinstasjoner. Tiden var den gang ikke moden for en slik endring som vi foreslo, men det er ikke umulig at det vil komme endringer etter som tiden går.

Ansatte i handelsnæringen gjør hver dag en svært viktig jobb for sine kunder, sine bedrifter og sine lokalmiljøer. I en tid der stadig mer av vår kommunikasjon foregår digitalt, vil likevel butikkene bestå som viktige møtepunkter i hverdagen for svært mange. Vi har et felles ansvar for å sørge for at bransjene også i framtiden skal kunne vokse og skape verdier, arbeidsplasser og skatteinntekter til velferdssamfunnet, og at utviklingen skjer innenfor ordnede former, med et trepartssamarbeid som en avgjørende ramme.

Jeg ser derfor fram til å fortsette debatten om denne viktige næringen når regjeringen skal legge fram sitt varslede lovforslag, og jeg er overbevist om at det og andre tiltak regjeringen har innført og arbeider med å innføre, vil gi gode tider for vår handelsnæring også i framtiden.

Steinar Reiten (KrF) []: Da Stortinget våren 2017 ba regjeringen legge fram en stortingsmelding om handelsnæringen, var det flere grunner til det. Ifølge Statistisk sentralbyrå sysselsatte varehandelen i 2017 rundt 376 000 personer, tilsvarende rundt 302 000 årsverk. Handelsnæringen bidrar til rundt 10 pst. av den samlede verdiskapingen i Fastlands-Norge. I tillegg til selve verdiskapingen og bidraget til sysselsetting er det et faktum at særlig varehandelen gir mulighet til arbeid for mange unge, som får sitt første møte med arbeidslivet som butikkbetjening.

Også mange med lav formell kompetanse får mulighet til fast arbeid i varehandelen. Bidraget handelsnæringen gir for å sikre en høy grad av sysselsetting i Norge, gjør det derfor viktig å belyse rammevilkårene for næringen i en egen stortingsmelding.

Samtidig står handelsnæringen overfor store omstillinger i tiden som kommer, der særlig digitalisering og e-handel, både nasjonalt og over landegrensene, er utfordrende. Det gjør at det vil bli stilt store krav til omstilling, både teknologisk og driftsmessig. Det fordrer igjen økte og endrede krav til kompetanse for de ansatte på alle nivå. Da er det svært viktig at nasjonale myndigheter har fokus på aktiv tilrettelegging, slik at disse omstillingene kan bli mest mulig vellykkede for å sikre konkurransekraft og sysselsetting i næringen.

I det følgende vil jeg kort nevne noen forhold som blir belyst i stortingsmeldingen og komitéinnstillingen som er særlig viktig for oss i Kristelig Folkeparti. Vi er for det første svært tilfreds med at regjeringen har en aktiv og offensiv tilnærming for å møte behovet for ny og endret kompetanse i handelsnæringen i en krevende omstillingsfase. Det gjelder ikke minst for den store gruppen sysselsatte med lav formell kompetanse. Vi er glad for at regjeringen varsler et kompetanseløft, særlig når det gjelder digital kompetanse for dem som skal utdanne seg til eller er i arbeid i handelsnæringen. Både den varslede kompetansereformen for arbeidslivet, Lære hele livet, og et nytt utdanningsprogram for salg, service og reiseliv, som blir mer tilpasset behovet til handelsnæringen, vil bidra til økt omstillingsevne. Det samme gjelder styrkingen av Kompetansepluss-ordningen, som sikrer dem med lavest formell kompetanse grunnleggende språk- og regneferdigheter og dermed økt evne til å mestre krav og omstilling på arbeidsplassen.

I møte med økt internasjonal konkurranse fordi e-handel står for en stadig større del av omsetningen i handelsnæringen, er det også viktig å fjerne konkurransevridende særregler som favoriserer utenlandske aktører i markedet. 350-kronersregelen er en slik bestemmelse som i realiteten er subsidiering av netthandel med utlandet, og som påfører norsk varehandel en betydelig handelslekkasje. Organisasjonene for handelsnæringen i Norge har i lengre tid krevd at 350-kronersregelen blir fjernet, og vi i Kristelig Folkeparti er glad for å ha fått gjennomslag for at det vil skje fra 1. januar neste år.

Vi er også glad for at en samlet komité, riktig nok i ulike merknader på side 13 og 14 i innstillingen, gir klart uttrykk for at gjeldende alkoholpolitikk skal ligge fast, og at det ikke er aktuelt å foreta endringer i lov og forskrift som regulerer omsetning av alkoholholdige drikkevarer for å påvirke bransjeglidning. Her ønsker vi i Kristelig Folkeparti å gi tydelig honnør til våre partnere i regjeringssamarbeidet for at de står ved viktige formuleringer i Granavolden-plattformen, og at det kommer klart til uttrykk både i selve stortingsmeldingen og i flertallsmerknader.

For noen mer enn for andre betyr det å ta en for laget, og det vet vi å verdsette.

Så er det heldigvis slik at det ikke er forbud mot å framføre et partis primærstandpunkt, selv om man er i et regjeringssamarbeid. Det skulle bare mangle at det ikke skulle være mulig. Skulle man komme i den situasjonen at vi får et regjeringsskifte, er det mange av oss som er svært spente på hvordan Senterpartiet vil håndtere spørsmålet om EØS-avtalens framtid. Det blir vel også et spørsmål om man skal kunne framføre primærstandpunkt i forhold til en regjeringserklæring.

Til slutt vil jeg på vegne av Kristelig Folkeparti uttrykke glede over at en samlet komité viser til Merkur-programmet som et viktig distriktspolitisk virkemiddel som skal videreutvikles og styrkes. Dette er en statsfinansiert tilskuddsordning for små nærbutikker rundt om i Distrikts-Norge. Jeg bor selv i et lite grendelag der nærbutikken i flere omganger har fått tilskudd gjennom Merkur-programmet. Det har sikret videre drift, og dermed en viktig forutsetning for å opprettholde bosettingen i min hjembygd.

Noen ganger gir det å drive politikk litt ekstra mening. De små grepene kan synes ubetydelige i den store sammenhengen når en stortingsmelding skal behandles, men for dem av våre landsmenn som bor og trives som innbyggere i distriktskommuner – på bygda, som det heter – så er et slikt håndslag fra Stortinget umåtelig viktig.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Her har det politiske Norge fungert som en god handelsbedrift – Stortinget har bestilt, og regjeringen har levert. Det er bra at det virker som om det er enighet om at det stort sett er god kvalitet på det produktet man har fått. Det er viktig, for handelsnæringen har stor betydning for norsk økonomi, for verdiskaping, og det er mange folk som jobber der, som flere har sagt.

Produktivitetsutviklingen i næringen har også vært en sterk driver for produktivitetsutviklingen i norsk økonomi. Næringen er nå inne i en periode med store endringer, og det er derfor et godt tidspunkt for en debatt om en næring som har klart seg litt utenfor politikkens søkelys og i hvert fall ikke vært den som har blitt diskutert mest i denne sal.

Det er viktig med en velfungerende handelsnæring, og vi er nødt til å legge til rette for god omstilling innenfor bærekraftige rammer. Det innebærer å legge til rette for at næringen kan utvikle og ta i bruk nye forretningsmodeller, bl.a. fordi det åpenbare skjer, nemlig at grensen mellom fysiske butikker og nettbutikker viskes ut, og opplevelsen i de fysiske butikkene er i ferd med å endre seg.

Store deler av handelen flyttes over til digitale plattformer, og vi kan forvente en restrukturering i deler av handelsnæringen. Samtidig ser vi økt netthandel fra utlandet og grensehandel. Vi er nødt til å legge til rette for at norsk handelsnæring er rustet til å møte konkurransen fra utenlandske aktører og til å utnytte de mulighetene netthandelen gir. Internasjonal konkurranse gjør at internasjonal regulering får økt betydning for handelsnæringen. Jeg kan nevne ett eksempel på det, som ikke handler om EØS-avtalen, men om reglene for porto og frakt, hvor det i mange år har vært urimelig lave portokostnader ved å sende post fra f.eks. Kina.

Det er viktig i den overordnede økonomiske politikken og næringspolitikken med vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser. Det er viktig at vi gjør endringer som avskaffer ekstra konkurranseulemper for norsk handelsnæring, f.eks. å tette den avgiftsfrie grensen for import av varer fra 1. januar 2020. Det kommer til å gjøre norsk handelsnæring bedre rustet til å møte konkurransen fra utenlandske nettbutikker. Grunnen til at det ikke bare burde gjøres over natten for øvrig, er at det er smart å ha et godt og effektivt system på plass, sånn at man ikke får veldig mange sinte forbrukere eller skaper store problemer for f.eks. Posten.

For å legge til rette for omstilling må vi satse på digital kompetanse i utdanningen og i etterutdanningen, sånn at norsk næringsliv og varehandel kan utvikle og ta i bruk ny teknologi. Vi skal etablere et nytt utdanningsprogram i yrkesutdanningen mer tilpasset handelsnæringens behov. Kompetansereformen Lære hele livet skal bidra til at ingen går ut på dato, og til at flere skal stå i arbeid lenger. Videreutdanningstilbud i digital kompetanse er et satsingsområde. Det er Kunnskapsdepartementet som har hovedansvaret for kompetansereformen, men det er ikke slik at det ikke skjer mye på kompetansefronten fordi vi venter på en større reform – snarere tvert imot skjer det mye både når det gjelder videreutdanning, Kompetansepluss og på en rekke andre områder, også bransjeprogrammer.

Næringens sysselsettingsandel har falt de siste årene. Restrukturering og effektivisering vil trolig forsterke utviklingen og endre kompetansebehovet. Unge og personer med lav formell kompetanse har tradisjonelt vært en viktig gruppe ansatte i næringen. Det kommer de nok fortsatt til å være, men dette er arbeidskraft som samfunnet trenger til å løse mange av utfordringene i årene som kommer.

Effektiv konkurranse er viktig for å bidra til effektiv ressursbruk, og det er positivt for omstillingen av norsk næringsliv. Effektiv konkurranse er sentralt for at forbrukerne skal få f.eks. matvarer av høy kvalitet. Derfor er det viktig å styrke håndhevingen av konkurranseloven i dagligvarebransjen, i tillegg til at vi legger frem lov om god handelsskikk og utreder tiltak for økt konkurranse innenfor salg og distribusjon av dagligvarer.

Regjeringens innovasjonspolitikk skal bidra til nye løsninger som ellers ikke ville blitt utviklet. Vi må også med glede konstatere at bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon har økt de siste årene, og at handelsnæringen i stadig større grad får del og tar del i dette.

Det er også viktig å si at handelsnæringen kan og må bidra til det grønne skiftet gjennom nye forretningsmodeller og sirkulær økonomi. Vi skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn sirkulær økonomi.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: Det er bra som statsråden sa, at vi er enige om mye, men det er også en del vi er uenige om. Det er kanskje vel så viktig, og det er vel så viktig å ta tak i i tiden framover. I stortingsmeldingen skriver regjeringen:

«I arbeidet for å beholde og videreutvikle ansattes kompetanse under omstilling er det grunn til å tro at graden av organisering har betydning.»

Jeg går ut ifra, siden statsråden er ansvarlig for stortingsmeldingen, at han er enig i den uttalelsen.

Når organisasjonsgraden da er såpass lav som den er innenfor handelsnæringen, kan det være grunn til å stille spørsmålene: Hvilke tiltak tenker statsråden bør gjennomføres for å styrke organisasjonsgraden innenfor handelsnæringen, og har han eventuelt foreslått noen tiltak for å styrke organisasjonsgraden i handelsnæringen gjennom denne stortingsmeldingen, eller er det på andre områder regjeringen har foreslått tiltak for styrke organisasjonsgraden i det norske arbeidslivet?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Arbeids- og sosialministeren har innledet et samarbeid med partene i arbeidslivet med sikte på nettopp dette, hvor det bl.a. skal settes ned en arbeidsgruppe for å se på hvordan man sammen kan få organisasjonsgraden opp der den burde gå opp. Så er det viktig å si at selve medlemsvervingen ikke er en oppgave for en regjering. Det er det jo fagforeningene som må gjøre. Så har hele det politiske Norge et veldig viktig bidrag, for vi har rett og slett en skattesponsing av det å være fagforeningsmedlem som denne regjeringen har beholdt. Det innebærer at man får en skattefordel for å være organisert, for det er viktig for Norge. Så er det nok sånn at de viktigste tiltakene her er tiltak som fagforeninger som organiserer i handelsnæringen også har etterspurt, bl.a. en satsing på kompetanse, en beskrivelse av utfordringene og kompetansebehovene i næringen. Det er jo, om ikke et direkte bidrag til at flere skal melde seg inn, en synliggjøring av at de får gjennomslag og blir hørt og at organisasjonen er viktig.

Terje Aasland (A) []: Det er interessant å høre statsråden vektlegge skattesponsing når det gjelder fradragene for fagforeningskontingent. Det er vel mange andre områder i samfunnet også, ikke minst andre store kapitalverdier, som blir skattesponset av denne regjeringen, kanskje i langt større grad enn det som handler om fagforeningsfradraget.

Jeg ser ikke at et eneste tiltak er fremmet, ei heller en eneste god refleksjon fra næringsministeren når det gjelder måten å bygge en sterkere organisasjonsgrad på i en næring som er veldig uorganisert når det gjelder både arbeidstakere og arbeidsgivere. Jeg forventet ikke på noen som helst måte at næringsministeren skulle ut og verve, men han kunne i større grad gitt uttrykk for at det er av stor betydning at organisasjonsgraden styrkes.

Det andre er forholdet til trepartssamarbeidet. Der står det i meldingen:

«Trepartssamarbeidet bidrar til økt motivasjon, effektivitet og reduserte omstillingskostnader i norsk økonomi.»

Hvilke tiltak er foreslått i denne stortingsmeldingen for å bedre trepartssamarbeidet, president?

Presidenten: Presidenten tror ikke hun har svaret på det, men kanskje statsråden har?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: For det første – når det gjelder skattesponsing, er fagforeningsfradraget bra, det er kjempebra. Det er viktig at vi har det, og det har vært en av mine kampsaker i lang tid. Jeg må også si at jeg jobbet for at Høyre, som tidligere var mot dette fradraget, skulle snu. Så er det ikke regjeringens oppgave å legge frem konkrete forslag til hvordan fagforeningene skal jobbe med å få organisasjonsgraden opp, men vi bruker jo trepartssamarbeidet. Det er litt overraskende at representanten Aasland beskriver trepartssamarbeidet som noe som bygges ved at regjeringen legger frem forslag for å styrke det. Denne meldingen er også et resultat av trepartssamarbeidet. Hvordan da? Jo, fordi vi møter partene i arbeidslivet – vi møter Handel og Kontor, vi møter Virke, vi møter NHO, vi får innspill. Vi har flere runder hvor vi hører hva de er opptatt av, og så forsøker vi med vårt politiske mandat å avveie forskjellige hensyn og komme frem til gode løsninger. Så jeg vil si at selve meldingen i seg selv er både en viktig illustrasjon og et viktig bidrag til trepartssamarbeidet.

Terje Aasland (A) []: Det er interessant å høre at næringsministeren har skattefradrag for fagorganiserte som en av sine kampsaker. Jeg har aldri registrert det utad, men det kan være greit å vite. Da er det litt underlig at de aldri har styrket skattefradraget for å organisere seg i den regjeringsperioden de har hatt.

Men kompetanse er en vesentlig del. Når man spør partene, både arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene, er det nettopp mangelen på kompetansetiltak i denne meldingen de spør om. Det ville vært en idé, hvis en vektla trepartssamarbeidet, faktisk å invitere partene sammen for å spørre hvordan en i trepartssamarbeidet kan styrke den akutte og prekære situasjonen som er nå, med behov for kompetansepåfyll, etterutdanning og videreutdanning, sånn at bransjen står mest mulig rustet for den omstillingen en står framfor. Jeg kan utfordre statsråden til å svare på følgende: Hvor mange trepartsmøter har vært holdt i tilknytning til det omstillingsbehovet som foreligger for næringen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Nå tør jeg ikke å svare på hvor mange konkrete møter vi har hatt med partene i arbeidslivet om denne meldingen, som jo alle har handlet om omstillingsbehovet i næringen. Det er Kunnskapsdepartementet som har ansvaret for kompetansereformen. Det vi bidrar med inn, er bl.a. næringsperspektivet, som er helt avgjørende.

Jeg husker da jeg ble kunnskapsminister, som for øvrig var like etter at jeg var arbeids- og sosialpolitisk talsmann i Høyre og sloss for at vi skulle frede fagforeningsfradraget – vi blåste støvet av kompetansepolitikken. Det lå og støvet i et hjørne etter åtte år med rød-grønn regjering. Det er nå det er blitt fart i det!

Hva er det som har skjedd på dette området? At det kommer en større reform, er på en måte bare juvelen i kronen. Det er gitt stor støtte – 40 mill. kr – til digitale videreutdanningstilbud. Det er opprettet et bransjeprogram som kan gi en modell for videre kompetanseutvikling. Vi har styrket Kompetansepluss, som er et av de viktigste verktøyene vi har, og som også involverer trepartssamarbeidet, for å gi kompetansepåfyll i viktige næringer. Vi har i tillegg ... (presidenten klubber)

Terje Aasland (A) []: Jeg skal være veldig konkret, for statsråden nevnte både i sitt innlegg og nå dette bransjeprogrammet for videreutdanning. Er det etablert et bransjeprogram for å videreutvikle handelsnæringen? Kan han nevne ett bransjeprogram som er relevant for denne næringen, i tilknytning til dem som er etablert?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: De to bransjeprogrammene som er satt i gang, er for kommunal omsorgssektor og industri- og byggenæringen. Men hele poenget her er at regjeringen prøver ut bransjeprogram nettopp fordi trepartssamarbeidet er viktig, det er en god måte å jobbe på. Utgangspunktet er jo ikke at det bare skal være dem, og så skal det ikke gjøres noe videre. Hele poenget er å prøve ut og jobbe frem dette som modell. I tillegg til at vi hele tiden, hvert eneste år vi har sittet i regjering, først har blåst støvet av og så styrket kompetansepolitikken – det har vi gjort i hvert eneste budsjett – har vi varslet en større kompetansereform som jeg har hørt flere partier i denne sal, bl.a. Arbeiderpartiet, har etterlyst. Det betyr også at handelsnæringen vil være en veldig god kandidat for et ytterligere bransjeprogram, men er kanskje også en av de viktigste næringene som kompetansereformen skal treffe. Dette kan vi snakke mye om, men det ligger primært på Kunnskapsdepartementets område – det må sies.

Geir Pollestad (Sp) []: Det er godt å høyra at statsrådane brukar dagane til å halda det reint på kontoret og tørka støv. Eit forslag som eg meiner det er all grunn til heller å prioritera, er forslaget om såkalla returprovisjonar. Det vil seia at butikkar betalar guidar eller reiseselskap for å ta kundane med til akkurat deira butikk, ein såkalla Syden-praksis, vil eg kalla det.

Ein skriv i meldinga og i innstillinga at ein jobbar med problemstillinga, men mitt spørsmål til statsråden er: Kva er statsråden sitt syn på desse returprovisjonane?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg mener returprovisjoner, som det er blitt beskrevet i mediene, er problematisk, og jeg er heller ikke avvisende til at det burde lovreguleres. Grunnen til at jeg mener det er litt for tidlig å gå inn på et forslag om forbud, er rett og slett at de foreløpige vurderingene vi har gjort, viser at det kan være vanskelig å ramme inn et forbud på en måte som gjør at det ikke også rammer virksomhet som vi mener er helt grei. Så vi har løftet opp og tatt denne saken. Nå har vi forsøkt å få oversikt over omfanget og hva slags type returprovisjonspraksis man har. Det er viktig å si at deler av dette kan også i dag være ulovlig – det mest åpenbare er hvis man unndrar seg beskatning eller driver lyssky virksomhet eller noe sånt. Så skal vi bruke det arbeidet for å se om det er mulig å lage reguleringer, og om det er nødvendig å lage reguleringer for dette. Jeg har full forståelse for og jeg er helt enig med bl.a. aktørene i reiselivet, som ser at dette er urettferdig og urimelig.

Geir Pollestad (Sp) []: Takk for svaret.

Eg vil bruka det neste spørsmålet på eit tema som har fått noko plass i meldinga og ein del plass i innstillinga, men som ikkje er teke opp i debatten, nemleg etisk handel. Forbrukarane er ofte opptekne av billige varer. Det kan vera ein billig sykkel til nokre hundrelappar. Det kan vera ei dongeribukse til ein hundrelapp eller andre varer. Pris er viktig. Men eg vil tru at mange også er opptekne av – og bør vera opptekne av – at desse varene er produserte under verdige arbeidsforhold utan bruk av barnearbeid. Så mitt spørsmål til statsråden er: Kva vil statsråden gjera for å sikra at varer i norske butikkar er produserte på ein anstendig måte og utan bruk av f.eks. barnearbeid?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er flere ting her. For det første er det slik at når vi inngår frihandelsavtaler, er både menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter sentrale deler av det vi vil ha inn i frihandelsavtalene. I regjeringsplattformen står det også at vi ønsker å innføre en moderne antislaverilov. Det arbeidet er nå i gang. Hvorvidt det blir Justisdepartementet eller Næringsdepartementet, eller en type samarbeid, er ikke helt klart, men det vil også være et viktig bidrag i så henseende.

Det er også verdt å merke seg at i stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser omtales menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter bredt, og det offentlige er en stor innkjøper.

Så er det siste poenget mitt er at det er nok ikke sånn at vi kan garantere at enhver vare til enhver tid fyller ethvert etisk kriterium. Derfor er forbrukerorganisasjoner, aktivistorganisasjoner, NGO-er, oppmerksomhet så avgjørende viktig for å presse markedet til å gjøre ting bedre.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Tre av ti familier i Norge har blitt dårligere økonomisk stilt under høyreregjeringen og Erna Solberg. Blant disse jobber en del i butikker for å sørge for at vi andre har det vi trenger, og i denne gruppen er det flere som mangler en grunnleggende rettighet til pensjon fra første krone.

Debatten om en så viktig del av arbeidslivet og næringslivet som handelsnæringen er, viser hvilket tydelig skille det går i Stortinget mellom de partiene som prioriterer brede lag av befolkningen og arbeidstakerne, og de som prioriterer de få øverst på toppen. Ved å sørge for pensjon fra første krone vil en bidra til å bedre de økonomiske framtidsutsiktene for mange av dem som jobber hardt på gulvet, hver dag, for å gi oss andre et godt varetilbud.

For å sørge for et godt varetilbud er det avgjørende at bedriftene har mulighet til å distribuere varene. Når regjeringen må følge opp Stortingets vedtak med lov om god handelsskikk, vil distribusjon bli en nøkkelsak i dette store og viktige temaet. I dag er det slik at en del bedrifter blir skviset ut fra butikker eller får særdeles dårlige vilkår fordi enkelte har enorm makt gjennom å kontrollere distribusjonen.

Selve overskriften på denne handelsmeldingen er veldig snodig. Den heter Handelsnæringen – når kunden alltid har nett. Men hvis høyreregjeringen hadde reist litt rundt i landet, ville man fort oppdaget at ikke alle alltid har nett, og det er heller ikke alle bedrifter som har tilgang til høyhastighetsnett. Derfor må vi øke investeringene i høyhastighetsinternett i Norge, både for kunder og – ikke minst – for næringslivet. Arbeiderpartiet mener dette skal bli en rettighet på linje med strøm – grunnleggende tanker som var avgjørende da vi bygde landet, og som vi nå må videreføre i vår tid.

Oppsummert: Derfor er det klart at med en bedre helhetstankegang for både arbeidstakere, familier og bedrifter kunne vi med Arbeiderpartiets opplegg endret overskriften til Handelsnæringen – når kunden alltid har nett, når arbeidstakere har skikkelig lønn og pensjon og bedriftene får levert.

Lise Christoffersen (A) []: Handelsnæringen er den største tjenesteytende næringen i Norge, så også i min hjemkommune, Drammen, og i mitt hjemfylke, Buskerud. Når digitalisering og netthandel fra utlandet utfordrer arbeidsplassene i Norge, skjer det også hos oss lokalt.

Drammen er ofte en 1 pst.-kommune basert på nasjonale tall og Buskerud et 5 pst.-fylke. Tall fra SSB viser at dette treffer bra for ansatte i varehandelen, med 5 500 i Drammen og 21 500 i Buskerud. Når det fryktes at 40 000 står i fare for å miste jobben, vil 400 av disse være hjemmehørende i Drammen og 2 000 i Buskerud. Det er temmelig dramatiske tall. Mange er kvinner og ungdom uten utdanning.

Sist tirsdag besøkte jeg sammen med stortingskollega Masud Gharahkhani en av de tillitsvalgte på Gulskogen senter i Drammen, og hun var bekymret. Hun fortalte hvordan antallet ansatte har blitt færre og færre i de årene hun selv har vært ansatt og tillitsvalgt i butikk, og hun fortalte at kunder kommer i butikken, prøver plagg, går hjem og bestiller på nett.

Men det holder ikke bare å påpeke utfordringene. Det må settes inn tiltak for å motvirke den negative utviklingen i bransjen. Det er viktig å vise at dette er en ordentlig jobb, ikke bare en mellomstasjon for studenter på vei til noe annet.

Handel og Kontor i Buskerud har tydelige tilbakemeldinger på hva som trengs:

  • Å bevisstgjøre folk om hvor man handler på nett. Hva vet vi om tilsettingsstoffer, barnearbeid og miljøkonsekvenser når varer sendes pakke for pakke med fly istedenfor bulk? Ved netthandel fra utlandet har vi ingen kontroll på kjeden fra produksjon til forbruk. Netthandelen bør styres i retning av norske butikker og butikkjeder.

  • Å bevisstgjøre ansatte om viktigheten av å være organisert for å få del i kompetanseløft. Organisasjonsgraden er altfor lav.

  • Å sørge for kompetanseheving mens folk er i jobb. Det er for sent når jobben er tapt.

  • Butikkfagbrevet trenger å oppdateres. Noen steder settes ansiennitetsprinsippet til side til fordel for såkalt egnethet ved nedbemanning.

HK vil derfor kombinere opplæring og jobb i et modulbasert program for opplæring på arbeidsplassen. Det er i tråd med vedtak på Arbeiderpartiets landsmøte om å lære på jobb og lære på vei til jobb. I budsjettet for 2019 foreslo vi 100 mill. kr til et nasjonalt kompetansefond for læring i arbeidslivet, men ble nedstemt. Vi fremmer en rekke forslag til denne meldingen, men blir nedstemt, slik vi tidligere er blitt nedstemt når det gjelder tiltak for å støtte opp under det organiserte arbeidslivet.

Dagens regjering har så langt gjennom avgiftspolitikken bidratt til å svekke handelsnæringen. Arbeidsministeren har sagt hun vil ruste opp Nav for å ta imot dem som mister jobben. Det er dessverre altfor passivt.

Bård Hoksrud (FrP) []: Dette er en viktig og bra debatt, men jeg kan ikke la være å komme inn og diskutere distrikt og konsekvenser for distriktspolitikk. Arbeiderpartiet, SV og ikke minst Senterpartiet prøver å vise seg som distriktspartier. Men det er i hvert fall ikke mye distriktspolitikk over forslaget – eller unnskyld, det er faktisk ikke et forslag, det er bare en merknad. Det er kanskje fordi man er så smart at man skjønner at det ville ha vært veldig lite smart å fremme et forslag om å fjerne grensen på 350 kr allerede fra 1. august 2019, for det vil ikke være mulig med de tekniske og teknologiske løsningene som finnes i dag.

Jeg skjønner – og jeg håper at også Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet skjønner – at det å fjerne 350-kronersgrensen får en del store konsekvenser. Posten – som er i omstilling fordi vi slutter å sende post, vi slutter å sende pakker i det omfanget vi gjorde før – må redusere postombæringen. Jeg tror vel at hvis man skal drive med postombæring og ha postbud rundt omkring i hele landet, må de ha noe post å levere. Og konsekvensen av det som står i merknaden fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, vil være at Posten får opp mot 200 mill. kr mindre til å sørge for å ha postbud som reiser rundt og deler ut den posten som ikke lenger er der. Det er konsekvensen.

Jeg har også lyst til å si at det blir framstilt som om 350-kronersgrensen er et være eller ikke være, men dette står for ca. 0,5 pst. av norsk varehandel. Dette handler ikke bare om nye produkter, det er faktisk en del som samler og kjøper en del andre ting fra utlandet som det er lav grense på, men som nå må betale moms, som de så langt har sluppet. Så jeg synes det er et veldig dårlig forslag å ville framskynde dette.

Jeg og Fremskrittspartiet ønsket i utgangspunktet ikke å ta bort den 350-kronersgrensen som er der, men det ligger i plattformen at man ønsker å gjøre det fra 2020. Men da må man ha de tekniske løsningene på plass, og Posten sier selv at de ikke klarer å få på plass dette før i 2020. Vi ser også konsekvensene i andre land som har prøvd det, f.eks. Sverige, hvor 80–90 pst. av omsetningen gikk ned. De måtte sende 300 000–400 000 pakker tilbake dit de kom fra, siden kunden ikke ville hente dem fordi de ikke ville betale denne ekstra kostnaden.

Terje Aasland (A) []: Det er ganske utrolig å høre representanten Hoksrud – fritt fram for handel med utlandet spesielt. Man må liksom stimulere importen og netthandelen for å sikre Posten arbeidsplassene. Den bekymringen burde han tatt på en annen arena.

Til fjerning av 350-kronersgrensen: Når næringsministeren sier stolt at dette er et godt tiltak for å styrke handelsnæringen fra 1. januar 2020, burde han tatt med at det er han og hans regjering som har påført handelsnæringen ulempene og konsekvensene – som er ganske dramatiske – ved å innføre 350-kronersgrensen, noe som klart er en betydelig svekkelse. Et spørsmål nå er om regjeringen i revidert nasjonalbudsjett kommer til å varsle om at 350-kronersgrensen blir fjernet fra 1. januar 2020 – eller kommer de ikke til å varsle det? Jeg har lyst til å understreke at 1. august er et fullt ut realistisk tidspunkt for å gjennomføre dette. Spesielt er det det for de mange som har sitt arbeid knyttet til handelsnæringen.

Kristelig Folkepartis representant Steinar Reiten er svært glad, ikke minst for å holde alkoholen unna bensinstasjonene. Den gleden deler jeg med Reiten. Det er veldig bra at det er den endelige konklusjonen på dette tåpelige forslaget som Fremskrittspartiet egentlig brenner for, og som et flertall av dem han regjerer sammen med, faktisk ønsker å få gjennomført med hensyn til bransjeglidning og for å bøte på konsekvensen av det. Flertallet av dem han regjerer sammen med, ønsker jo at alkoholen skal komme inn på bensinstasjonene.

Så er næringsministeren veldig stolt over at arbeids- og sosialministeren nå jobber med å øke organisasjonsgraden i arbeidslivet. Ja, hun ble pålagt det av Stortinget, i likhet med det næringsministeren ble når det gjaldt å legge fram en stortingsmelding om handelsnæringen – en totalt passiv regjering når det gjelder å gå inn spesifikt i næringene, hjelpe næringene i omstillingsfaser og ikke minst sørge for at en bygger på noe av det som er kvaliteten i det norske samfunnet: den norske arbeidslivsmodellen, høy organisasjonsgrad og høy grad av seriøsitet. Det unnlater regjeringen å ta tak i, og det synes jeg er veldig synd.

Statsråden er også flere ganger innom at han vil vurdere bransjeprogram, det er veldig flott, men han sier ingen ting om det i stortingsmeldingen. Det er det Stortinget som sier. Jeg er glad han lytter til det nå, for det er absolutt behov for å få på plass gode bransjeprogram for handelsnæringen. Jeg håper at han kommer til å gjennomføre det.

Helt til slutt: I ett av mindretallsforslagene som er fremmet av Arbeiderpartiet og SV, ber vi regjeringen iverksette tiltak med statlige omstillingsmidler for å møte omstillingene i denne bransjen – spesifikt for ansatte i bransjer som møter raske og store strukturelle endringer. Jeg synes det er synd at ikke flertallet er med på dette nettopp for å legge trykk på at de ansatte og næringene i større grad skal føle trygghet i tiden som kommer.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg har lyst til å starte med å si at norsk netthandel står for ca. 6 pst. Den momsfrie netthandelen står for ca. 0,5 pst. Det betyr at det aller meste av netthandelen betaler skatter og avgifter som alle andre.

Representanten Terje Aasland går på talerstolen og sier at det er ingen problemer med å gjennomføre dette fra 1. august. Med respekt å melde, de aktørene som driver dette, sier at det er ikke mulig, de kan ikke få på plass disse løsningene. Australia, som er det eneste landet, så vidt jeg har forstått, som har klart å få det til, har brukt tre år på implementering. Her skal man kjøre ganske heftig hvis Posten og andre aktører som driver i dag, skal klare å få til dette i 2020.

Det er mange ting man kan ønske seg. Jeg skjønner hvorfor det er en merknad og ikke et forslag, for sånn jeg oppfatter det, og jeg tror mange der ute oppfatter det – også de som driver i næringen, og som skal klare å levere på dette – er det lite seriøst.

Terje Aasland (A) []: Det er kanskje greit å minne Hoksrud om at han har kommet inn i Stortinget nå i en næringsdebatt. Siden den dagen regjeringen foreslo å øke denne grensen til 350 kr, har det vært en betydelig bekymring og frustrasjon hos norske næringsdrivende og norske arbeidstakere, fordi det er skapt usikkerhet. Dette gjorde de parallelt med å øke sukkeravgiften. 350-kronersgrensen pluss sukkeravgiften ble en slags reklameeffekt for import, for å øke netthandelen og øke importen av f.eks. brus og godteri fra Sverige. Det var konsekvensen. En utsatte norske arbeidsplasser for en betydelig konkurranseulempe i en situasjon hvor en faktisk burde styrket konkurranseevnen fra norsk side og ikke svekket den, slik som Fremskrittspartiet har gjort. Det er sterkt beklagelig å høre den tilnærmingen også i dag, med så gode erfaringer på den smerten de har påført norsk næringsliv.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.