Stortinget - Møte tirsdag den 14. mai 2019

Dato: 14.05.2019
President: Morten Wold
Dokument: (Innst. 255 S (2018–2019), jf. Dokument 8:70 S (2018–2019))

Innhald

Sak nr. 10 [19:03:03]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Une Bastholm om marine verneområder i den eksklusive økonomiske sonen (Innst. 255 S (2018–2019), jf. Dokument 8:70 S (2018–2019))

Talarar

Presidenten: Etter ynske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det vert gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Aase Simonsen (H) [] (ordfører for saken): Vi vet at verdens havområder er truet av både søppel, overfiske og forurensning, og ikke minst vil en økning av temperaturen på jorda medføre store konsekvenser for livet i havet. Det truer våre naturgitte ressurser. Derfor er også arbeidet med sunne og rene hav av største viktighet for vår regjering. Vi har gjort ulike tiltak på nasjonalt plan, og vi har tatt en ledende rolle internasjonalt for å bidra til arbeidet med renere hav.

I Norge har vi seks marine verneområder per i dag innenfor territorialgrensen. Vi har ingen i den eksklusive økonomiske sonen, som går utenfor territorialgrensen, og her har vi ingen hjemmel i norsk rett til å kunne verne. Men regjeringen vil i løpet av 2020 legge fram en egen sak om en helhetlig nasjonal plan for marine verneområder. Områdene i den eksklusive økonomiske sonen inngår også i dette arbeidet. Det gjennomføres en evaluering av dagens tilstand, og dersom det blir avdekket behov for nye tiltak eller virkemidler for å følge opp både nasjonale og internasjonale mål, vil det vektlegges i planen. Vi anser dermed at behovet for en lovhjemmel for marine verneområder i den eksklusive marine sonen allerede er under utredning.

Så er det satt internasjonale mål om 10 pst. bevaring av kyst- og havområder innen 2020, og det er de enkelte land som må følge opp dette. Det vi signaliserer med å nevne andre tiltak enn de rene bevaringstiltakene, er at måloppnåelse ikke utelukkende kan baseres på prosentvis areal, men at andre tiltak også bidrar til oppnåelse av målet. Når det gjelder god forvaltning, som f.eks. fiskeriforvaltningen, som har en rekke arealbaserte virkemidler, eller forvaltning av våre marine nasjonalparker, sier forvaltningsplanene noe om hvordan områdene skal forvaltes ut fra kunnskap om hva som er verneverdige områder, hva slags utfordringer man står overfor, og hvilke retningslinjer man jobber etter for å ivareta områdene. Det er viktig at beslutningsgrunnlaget for å etablere marine verneområder er godt vitenskapelig begrunnet, og at det er egnet til å sikre langsiktig vern av natur og økosystemer.

De 36 områdene langs kysten som ble anbefalt vurdert for marin verneplan av et rådgivende utvalg i 2004, er fortsatt faggrunnlag og anbefaling i arbeidet som foregår i marine verneområder.

Dette er et viktig tema, og det er et prioritert arbeid fra regjeringens side å bidra til god forvaltning av våre hav. Vi er allerede godt i gang med arbeidet med å vurdere ulike nødvendige tiltak for å nå våre mål.

Runar Sjåstad (A) []: Takk til sakens ordfører for en god gjennomgang.

Også Arbeiderpartiet ser behovet for en helhetlig plan. Vi er også enig i at faggrunnlaget og de 36 kandidatområdene som ble kartlagt i 2004, skal legges til grunn for det videre arbeidet med marine verneområder, sammen med ny kunnskap som er tilkommet, i Norskehavet, og at det skal legges fram en plan for arbeidet med marine verneområder. Det var grunnlaget for Stortingets tidligere vedtak, der man sa:

«Stortinget ber regjeringen om å følge opp arbeidet med en helhetlig nasjonal plan for marine verneområder og prioritere områdene som er definert som særlig verdifulle og sårbare (SVO) i dette arbeidet. Stortinget ber regjeringen legge fram en egen sak om dette senest i 2020.»

Vi har forventninger til at Stortingets vedtak følges opp, og at vi får det tilbake til Stortinget. Det er grunnen til at vi per nå er bekvemme med å gå inn på komiteens merknader og også komiteens flertall, som følger opp dette tidligere vedtaket.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg vil også takke sakens ordfører for en god gjennomgang og et godt samarbeid. Det er, som representanten Sjåstad sa, ingen tvil om at det trengs en helhetlig plan og en aktiv politikk for å ivareta de marine havområdene i den eksklusive økonomiske sonen. Derimot ble dette utredningsarbeidet startet opp for ganske lang tid siden. Noen vil – kanskje med rette – si at det har tatt vel lang tid, da arbeidet ble igangsatt allerede med en odelstingsproposisjon så langt tilbake som i stortingssesjonen 2008–2009.

Senterpartiet mener det er viktig at vi klarer å lande en politikk som både ivaretar hensynet til de sårbare økosystemene, tar vare på naturmangfoldet og gir grunnlag for en bærekraftig utnyttelse av områdenes ressurser.

I de forslagene vi er invitert til å vedta i dag, er det bl.a. et forslag om et uinnskrenket vern av 10 pst. av Norges territorialfarvann. Senterpartiet kan ikke være med på et slikt absolutt vernevedtak som verken tar hensyn til hvilke verneverdier vi skal verne, eller om det er mulig å ivareta hensynet til både bruk av ressursene og et bærekraftig økosystem, og uten at målet for vernet synes å være klart. Vi støtter derfor opp om flertallets syn og avventer det allerede igangsatte og pågående arbeidet. Basert på konklusjonene fra det vil det bli enklere å ha en helhetlig tilnærming, der vi ivaretar både eventuelle verneverdier, økosystemer og hensynet til en bærekraftig forvaltning av de ressursene som måtte befinne seg i områdene.

Lars Haltbrekken (SV) []: Sist uke fikk verden en svært alvorlig advarsel fra FNs naturpanel: Vi er i ferd med å utrydde liv på denne kloden i et tempo vi ikke har sett maken til på mange millioner år. Dette var en rapport som burde ha vekket enhver i denne salen. Truslene mot livet i havet er, som vi også har hørt tidligere i dag, stadig større. For ikke lenge siden vedtok Stortinget å åpne for ny virksomhet i våre havområder, nemlig mineraldrift på havbunnen – det til tross for at en samlet energi- og miljøkomité også innså at vår kunnskap om naturen på havbunnen og vår kunnskap om konsekvensene av denne typen virksomhet på havbunnen var svært begrenset.

Tidligere i dag har Miljødirektoratet blitt hyllet av flere representanter, også fra regjeringspartiene. Miljødirektoratet påpekte i forbindelse med høringen om mineraldrift på havbunnen at det hastet med å oppdatere det miljørettslige rammeverket for å ta vare på spesielt sårbare naturområder og verdifulle naturressurser som befinner seg utenfor 12 nautiske mil.

Så hører vi – i hvert fall så langt – at de partiene som har vært oppe og tatt ordet i debatten, ønsker en helhetlig plan, og jeg tolker det sånn at ingen er avvisende til at vi skal kunne få et lovverk i framtiden som også gir oss muligheten til å verne havområder utenfor 12 nautiske mil. Derfor håper jeg det arbeidet som man viser til at regjeringen er i gang med, går fort, for det krever situasjonen av oss i dag.

Jeg tar opp de forslag som SV er en del av.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har teke opp dei forslaga han refererte til.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Jeg vil i likhet med flere av de foregående talerne takke saksordføreren for et godt framlegg.

Vi behandler i dag et representantforslag om marine verneområder i den eksklusive økonomiske sonen. Jeg tror samtlige er enige om at vi skal ta vare på naturmangfoldet og økosystemet også i havområdene. Men jeg vil minne om at det allerede er et pågående arbeid med en plan for arbeid med marine verneområder, og at tiltak vil bli vurdert. Jeg vil minne om at det allerede er etablert seks marine verneområder med tverrsektorielt vern etter naturmangfoldloven § 39. Det omfatter fire marine nasjonalparker og atten korallområder beskyttet etter fiskerilovgivningen, og det foregår en verneprosess utover det.

Ellers vil jeg bringe innlegget mitt inn på noe annet, men likevel tilstøtende, nemlig at jeg ser at det foregår et godt lokalt arbeid mange steder i landet for å bedre økosystemet lokalt i både fjorder og skjærgårder. Det finnes mange kommuner som oppretter hummerreservat der det er hensiktsmessig, eller lager kunstige rev for å bedre økosystemet i havet. Regjeringen har rullet ut et stort fjordryddingsprogram for å rense ut gamle miljøgifter og forurensning, noe som har blitt godt tatt imot i kommunene. Så det foregår mye ute lokalt i kommunene og blant lokalbefolkningen som viser at innbyggerne er opptatt av naturen også under vann. Blant annet i mitt hjemfylke, Vest-Agder, foregår det masse positivt arbeid, bl.a. med Blå vekst og de tingene som jeg nevnte tidligere i mitt innlegg. Videre er det åpenbart at regjeringen gjør en god jobb med en bærekraftig hav- og kystsone med sin innsats mot marin forsøpling, noe som bl.a. var tema i et tidligere innlegg.

Men tilbake til saken: Fremskrittspartiet ser fram til klima- og miljøministerens videre arbeid og til å diskutere resultatet av det.

Une Bastholm (MDG) []: Det har vært en lang dag. Jeg skal begynne med en liten fortelling, så salen får lov til å lukke øynene, hvis en vil det.

Norge er et havland. De første steinaldermenneskene kom til Norge sjøveien og bosatte seg langs kysten for 12 000 år siden. Siden den gang har havene vært grunnlag for bosetting, handel og velstandsutvikling. Norge har verdens største silde- og torskebestander. Røstrevet utenfor Lofoten er det største dypvannskorallrevet i verden. Sjøfuglbestandene langs norskekysten er enorme.

Men historien fortsetter slik: For en uke siden kom FNs naturpanel med en rapport som slo oss i bakken. Vi fikk nok et varsel om hvor kritisk tilstanden for norsk natur og for planeten vår er. Halvparten av alle korallrev har forsvunnet. Én av tre fiskebestander er overfisket. Klimaendringene alene vil gjøre at mellom 3 pst. og 25 pst. av livet i havet vil være borte i slutten av dette århundret.

Skal vi redde havet, må det få et bedre faglig fundert vern. Men man trenger ikke nødvendigvis å stanse all næringsvirksomhet i marine verneområder, så lenge naturverdiene i området ikke forringes. Ingen av forslagene som Miljøpartiet De Grønne har kommet med, innebærer å slutte helt med næringsvirksomhet, som fiskeri. Det er derfor vi med juridisk bistand har fremmet forslagene vi diskuterer i dag: å innføre en lovhjemmel for vern i den eksklusive økonomiske sonen, som i dag mangler, og som jeg mener alle her i salen kunne ha vært med på, og i tillegg – som et separat forslag – innføre en plan for hvordan vi skal verne 10 pst. av havarealet vårt innen 2020.

Vi ligger dårlig an. Rundt 0,4 pst. av Norges marine områder er vernet i dag. Vi mangler rettslige verktøy for vern for nesten 80 pst. av havområdene våre. Sverige har vernet 15 pst. av sine havområder. Storbritannia har vernet 45 pst.

Når vi ødelegger miljøet, ødelegger vi for oss selv. Det er en skrikende kontrast mellom alvoret i natur- og klimakrisen og vedtakene vi som folkevalgte gjør. Jeg mener vi holder fagfolk og embetsverk tilbake ved ikke engang å sikre en åpning i lovverket for å verne der det trengs. Jeg skulle ønske vi kunne være den generasjonen politikere som sørget for at framtidige generasjoner vil ha like mye glede av havet og naturen som vi har hatt. For å si det på amerikansk: «Let’s make nature great again.»

Statsråd Ola Elvestuen []: Jeg prioriterer arbeidet med en helhetlig og økosystembasert havforvaltning høyt, inkludert bevaring av marine områder. Klimaendringene og økt aktivitet i havområdene skaper nye utfordringer. Vi må sørge for en havforvaltning som tar vare på de marine økosystemene, og som er grunnmuren for en bærekraftig havøkonomi.

Norge bruker en helhetlig og økosystembasert forvaltning som redskap for havforvaltning. De helhetlige forvaltningsplanene har høstet betydelig anerkjennelse også internasjonalt. Bevaring av viktig undersjøisk natur gjennom tverrsektorielt vern og sektorvise beskyttelsestiltak er en del av en helhetlig og økosystembasert forvaltning av havområdene. Vi skal ta vare på naturmangfold og gi grunnlag for en bærekraftig utnyttelse av naturressursene.

I OECDs rapport «The Ocean Economy in 2030» er havbaserte næringer og velfungerende marine økosystemer de to likestilte hovedelementene i en modell for havøkonomi. Norges politikk for havområdene gjenspeiler også dette gjennom en helhetlig og økosystembasert forvaltning, som fremmer både bærekraftig bruk og bevaring av økosystemene.

Marine verneområder kan i medhold av naturmangfoldloven § 39 etableres i kyst- og havområdene ut til territorialgrensen. Regjeringen legger til grunn at vern etter naturmangfoldloven fortsatt skal bidra til at et utvalg av representative, særegne, sårbare eller truede marine naturverdier langs kysten blir tatt vare på for framtiden. Beskyttelse av naturverdier i havområdene utenfor territorialgrensen skjer i dag etter sektorregelverk. Eksempelvis har fiskerimyndighetene mulighet til – etter havressursloven – å etablere marine områder beskyttet mot skadelig fiskeriaktivitet.

For det videre arbeidet med marine verneområder er det satt i gang et arbeid med en helhetlig nasjonal plan. Som en del av denne planen vil det gjennomføres en evaluering av status for arbeidet med vern og beskyttelse av marine områder. I tillegg vil det identifisere det videre behov for vern og beskyttelse, med bakgrunn i nasjonale og internasjonale mål.

Norge skal følge opp internasjonale mål for bevaring. Målet, som er vedtatt innenfor rammene av Konvensjonen for biologisk mangfold, omfatter tiltak som gir en effektiv og langsiktig bevaring av et geografisk avgrenset område der det er identifisert særlige naturverdier. De ulike beskyttelsesregimene vi bruker, bidrar alle til oppnåelsen av målet, men i ulik grad når det gjelder de forskjellige kriteriene som følger av målet. Både fiskeri- og miljøforvaltningen har arealbaserte virkemidler som alle er relevante i vurderingen av det såkalte Aichimål 11.

Arbeidet med marine verneområder har pågått over lang tid. For å oppsummere: Regjeringen skal legge fram en egen sak om en helhetlig nasjonal plan for marine verneområder senest i 2020. Områdene utenfor territorialgrensen inngår også i dette arbeidet. Som del av planen vil status og behov for vern og beskyttelse av marine områder evalueres, med bakgrunn i nasjonale og internasjonale mål. Dette vil inngå i grunnlaget for det videre arbeidet med marint vern i territorialfarvannet og bevaring av marine områder utenfor territorialgrensen.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Une Bastholm (MDG) []: Statsråden viste selv til Granavolden-plattformen, som slår fast at regjeringen vil jobbe for å nå Aichi-målene. Ett av disse målene er at 10 pst. av verdens kyst- og havområder skal vernes innen 2020. FNs bærekraftsmål slår på samme måte fast at 10 pst. av verdens marine områder skal vernes innen 2030. I dag er omtrent 0,4 pst. av Norges marine områder vernet. Sammenligningen med Sverige, Danmark, Tyskland og Storbritannia ser ikke spesielt bra ut. Henholdsvis 15 pst., 18 pst., 45 pst. og 29 pst. av deres marine områder er vernet.

Mitt første spørsmål til statsråden er – i og med at Stortinget nå lar være å vedta en anmodning til regjeringen om å komme tilbake med forslag til en lovhjemmel som gjør at man har muligheten til vern, der det er faglig funderte grunner til det: Risikerer vi nå etter at den helhetlige marine planen har kommet, at det heller ikke der ligger forslag til lovhjemmel?

Statsråd Ola Elvestuen []: Som jeg sier, vil det være en evaluering, og da vil vi se på områdene utenfor territorialgrensen. Men det er ikke sånn at vi innenfor territorialgrensen nå kan verne etter naturmangfoldloven, men utenfor kan vedta å ha beskyttelse etter havressursloven. I henhold til en merknad fra energi- og miljøkomiteen i forrige stortingsperiode i forbindelse med Natur for livet har man definert det man skal kunne regne med, når det gjelder oppfølgingen av Aichi-målene, nettopp til å være disse områdene også utenfor territorialgrensen. Men dette må være et spørsmål som jeg kommer tilbake til når vi kommer med en plan for marint vern og hvordan vi skal følge opp disse 36 områdene som ble foreslått tilbake i 2004.

Une Bastholm (MDG) []: Det jeg hører statsråden gjenta, er at vi skal få en evaluering. Vi vet egentlig allerede hvor mye og hvor lite det er som er vernet, så det er et politisk spørsmål om vi ønsker et sterkere og mer variert vern av disse havområdene. Betyr det at det egentlig ikke er politisk avklart ennå om regjeringen ønsker og også har muligheten til å innføre vern i den eksklusive økonomiske sonen utenfor territorialgrensen, og at det vi får, egentlig bare er en evaluering, og så begynner vi debatten på nytt i 2020?

Statsråd Ola Elvestuen []: Beskyttelse har man mulighet for også utenfor territorialgrensen i dag, innenfor havressursloven. Så har vi også 18 områder der det er korallrev, som har den type beskyttelse, det kan også gjøres framover. Vi må se på hvordan vi følger opp innenfor territorialgrensen og det som er utenfor. Så må vi se på den evalueringen som vi får, hvorvidt det kommer forslag til endringer, men det må være en del av den saken som da legges fram.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg konkluderer med at det ikke er avklart hva regjeringen ønsker ennå, for jeg forstår ikke hvorfor man ikke i påvente av mer kunnskap om hva slags type vern som bør innføres, og hvor, ikke kunne ha sørget for at man har hjemmel for å innføre vern når man får kunnskapen som trengs for å gjøre det.

Statsråd Ola Elvestuen []: Da vil jeg gjenta, jeg også. Vi har havforvaltningsplaner i Norge, med betydelig internasjonal anerkjennelse, som tar hele havområdet og forvaltningen av det. Så har vi, som jeg nevnte, mulighet til å fatte vedtak om avgrensede områder, som er en del av det som ligger i Aichi-målene, hvor man kan ha beskyttelse av området under det lovverket som vi har, under havressursloven. Så vil vi ha en oppfølging av marine verneområder. Der er det et konkret arbeid på alle – nå er det vel 21 – som er i en verneprosess. Ti av dem ligger allerede i departementet. Så det blir en oppfølging med en helhetlig vurdering av dem, og vi ser da også på områdene utenfor territorialgrensen. Men kommentarene, forslagene og vurderingene av det må komme når saken kommer.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.