Stortinget - Møte torsdag den 6. januar 2022

Dato: 06.01.2022
President: Kari Henriksen
Dokument: (Innst. 93 S (2021–2022), jf. Meld. St. 35 (2020–2021))

Søk

Innhald

Sak nr. 3 [11:38:09]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2020, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid (Innst. 93 S (2021–2022), jf. Meld. St. 35 (2020–2021))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [] (ordfører for saken): Meldingen som regjeringen legger fram, redegjør for omfanget av eksporten av våpen, ammunisjon og annet militært materiell, relatert teknologi og tjenester for militære formål i 2020. Det gis også informasjon om eksporten av flerbruksvarer for militær bruk i utlandet.

Slike meldinger er blitt lagt fram årlig siden 1996. De har bidratt til å forsterke åpenheten rundt eksportkontrollen i Norge ved å redegjøre for regjeringens politikk på eksportkontrollområdet, praktiseringen av eksportkontrollregelverket og Utenriksdepartementets retningslinjer for behandling av søknad om eksport av forsvarsmateriell, samt kunnskap om selve eksporten.

Forsvarsindustrien og eksportkontrollen er en integrert del av den norske forsvars- og sikkerhetspolitikk. Den øker vår kampkraft og forsvarsevne. Det er en målsetting å fortsatt sikre en levedyktig norsk forsvarsindustri som kan bidra til leveringssikkerhet for både Norges og allierte lands forsvar. Forsvarsindustrien er avhengig av å kunne eksportere og delta i internasjonalt utviklings- og produksjonssamarbeid.

Så til Fremskrittspartiets merknader til meldingen:

Forsvarsindustrien er viktig ikke bare for Forsvaret; beredskapen og lokalsamfunnet, forsvarsindustrien er en motor for utvikling også av sivil teknologi. Dette er en utvikling som vil forsterkes i årene som kommer.

Norske teknologiintensive og kunnskapskrevende arbeidsplasser er viktige for samfunnet. Forsvarsindustrien bidrar eksempelvis til romteknologi og droneteknologi og en rekke andre høyteknologiske industrier som er helt avgjørende dersom vi skal skape et kompetent og høyteknologisk samfunn. Så de som er motstandere av forsvarsindustrien, er samtidig motstandere av denne formen for flerbruksvarer.

Utvikling og produksjon av forsvarsrelaterte produkter bidrar til at det skapes flere høyteknologiske arbeidsplasser. Norske ingeniører og andre spesialister er i verdenstoppen på flere områder innenfor forsvarssektoren. For at Norge skal kunne fortsette med å utvikle banebrytende produkter, trenger industrien å selge produktene og komponentene de utvikler. De trenger langsiktighet.

Trekantsamarbeidet mellom industrien, Forsvaret og FFI er unikt. Det samler industrien, brukere og forskningsmiljøet og bidrar til at Norge kan utvikle produkter i verdensklasse. Det norske markedet for forsvarsmateriell er svært begrenset. Derfor er industrien avhengig av eksport. Eksporten står for storparten av inntektene og bidrar også til inntekter til staten gjennom skatter og avgifter.

Det er selvsagt at det må finnes restriksjoner knyttet til eksport av forsvarsmateriell. Paradokset er imidlertid at dersom man ønsker at norsk forsvarsindustri skal overleve, blir vi nødt til å harmonisere vårt regelverk med regelverket hos våre fremste allierte. Norske forsvarsbedrifter produserer ikke plattformer som kampfly, helikoptre, stridsvogner eller ubåter. De produserer delsystemer og komponenter som inngår i større utenlandske systemer. Dersom man leverer en komponent til en tysk ubåt – som da Tyskland velger å eksportere til et land vi ikke ville ha eksportert til – så må vi faktisk finne oss i det dersom vi skal ha en forsvarsindustri.

Det er en litt snever debatt vi har i Norge – om vi skal selge til UAE, eller om vi skal selge til Jemen etc. Så lenge dette er en del av et større system, kan vi bare la være å ha den diskusjonen. Hvis dette er ammunisjon som er direkte produsert på Nammo, eller andre steder, så kan vi selvsagt ha den type begrensninger, men vi må ha det i mente når vi driver med politikk i denne salen, at vi er et bitte lite land. Det relaterer meg litt til saken vi hadde i sted, vi er faktisk et bittelite land som betyr veldig lite i den store sammenhengen.

Det betyr i praksis at eksportregelverket til systemleverandøren vil gjelde. Eksempelvis er Kongsberg underleverandør til kampfly F-35, men i Norge må de altså samtidig forholde seg til amerikansk eksportregelverk, og vi vet alle at det er mer liberalt, for de har andre interesser globalt. Da må vi enten være med på det, eller ikke være med på det. Sier vi at vi ikke vil være med på den type eksport, får vi heller ikke levert de samme komponentene til land vi ønsker, for da har vi ikke leveransestabilitet. USA vil ikke akseptere det, og samtidig blir enhetsprisen høyere, så det kan vi rett og slett ikke være med på. Jeg håper også sosialister vil være med på å forstå den logikken, for hvis ikke kan man ikke diskutere eksportregelverket i denne salen.

Alle hovedsystemleverandører er avhengige av forutsigbarhet, og da kan ikke Norge sette nasjonale begrensninger. Så aksepterer vi salg til Frankrike, Tyskland, Storbritannia og USA, som er plattformprodusenter, må vi samtidig forholde oss til deres eksportregelverk. Den diskusjonen er ikke i denne salen, og den er heller ikke i merknadene fra de øvrige partiene. Man later som om vi har kontroll på egen eksport, men det har vi altså ikke, og kan vi ikke forholde oss til det? Man kan ikke på den ene siden forsvare forsvarsindustrien og skryte av den og flerbruksteknologi og spredning av teknologi og andre arbeidsplasser – dersom vi ikke er villige til å eksportere de samme komponentene på sentrale systemer som andre land produserer, og da snakker jeg om allierte land.

Nils-Ole Foshaug (A) []: Meldingen om innsyn i eksport av forsvarsmateriell sikrer offentlig og parlamentarisk innsyn i praktiseringen av eksportkontrollregelverket. Graden av åpenhet er økt betydelig siden den første meldingen kom i 1996, og omfatter både informasjon om den faktiske eksporten, praktiseringen av Utenriksdepartementets retningslinjer, utvikling av politikk og regelverk, samt det omfattende internasjonale samarbeidet om eksportkontroll med strategiske varer, teknologi og tjenester. Norge har et av verdens strengeste regelverk for eksport av forsvarsmateriell. Det skal vi fortsatt ha, samtidig som vi også skal fortsette å arbeide for et bedre felles, internasjonalt regelverk.

Arbeiderpartiet mener at det er viktig for Norge å ha en egen forsvarsindustri. Forsvarsindustrien representerer økt forsvarsevne og kampkraft gjennom leveranser både til vårt eget forsvar og til våre allierte.

Eksport av forsvarsmateriell gir arbeidsplasser rundt om i landet, og i flere kommuner og regioner er denne industrien hjørnesteinsbedrifter. Norsk forsvarsindustri er verdensledende, og de bidrar til å utvikle avansert teknologi som også benyttes i det sivile. At forsvarsindustrien har vært leverandør til løsninger for sivile formål gjennom historien, kan eksemplifiseres ved å nevne produkter som stigbøylen, hermetikk, GPS og mikrobølgeovner. Her kan det også være verdt å nevne at løsningen med fjernstyrte kontrolltårn på norske flyplasser er et resultat av norsk forsvarsindustri.

Gjennom industrien skapes store eksportinntekter som er viktige for Norge, og i 2020 ble det eksportert for nær 6,7 mrd. kr. Norges deltakelse i EUs forsvarsfond vil gi norsk forsvarsindustri muligheten til å styrkes ytterligere, og det vil øke tilgangen til det europeiske forsvarsmarkedet. Norge har de siste årene investert i nytt forsvarsmateriell og vil investere betydelig i årene som kommer. Her er det viktig å stille krav til industrisamarbeidsavtaler og gjenkjøp med tanke på norsk industri, for allerede i dag leverer norsk industri løsninger og deler til utenlandsk forsvarsindustri som et resultat av investeringer i det norske forsvaret.

Eksport av forsvarsmateriell innebærer et stort ansvar. Norge har og skal ha et strengt regelverk om eksport av forsvarsmateriell. Stortingets prinsippvedtak fra 1959 og presiseringen i 1997 skal ligge til grunn, altså at våpen og ammunisjon ikke skal selges til land hvor krig og konflikt truer, eller til land hvor det er påvist alvorlige brudd på menneskerettighetene. I 2020 traff Utenriksdepartementet vedtak om avslag på 27 søknader om eksportlisens.

Vi er alle klar over den prekære situasjonen i Jemen. De siste årene har situasjonen i Jemen vært verdens mest alvorlige humanitære krise. Det er en stadig forverret sikkerhetssituasjon i landet, og antallet interne fordrevne er økende. Jeg har lyst til å si at beslutningen fra 2018 om ikke å gi nye lisenser for eksport av B-materiell eller flerbruksvarer til militær bruk i Saudi-Arabia var viktig og riktig. Det samme gjelder at A-materiell til De forente arabiske emirater ble suspendert i 2017. Arbeiderpartiet forutsetter at det alltid gjøres grundige vurderinger før eksport av forsvarsmateriell fra Norge tillates. Det er ikke minst viktig for legitimiteten til en svært viktig industri for Norge.

Den teknologiske utviklingen stiller oss overfor nye og sammensatte trusler. Stadig mer omfattende digitalisering, selvstyrte våpen, droner, kunstig intelligens, posisjoneringsteknologi, nye materialer, biologiske og medisinske gjennombrudd vil i stor grad forandre kriger og konflikters gang. Vi trenger internasjonalt samarbeid og regelverk for å styrke denne utviklingen.

I Riksrevisjonens rapport, «Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med eksportkontroll av strategiske varer», som ble offentliggjort i februar 2020, kom det fram flere kritikkverdige forhold. Jeg ser det som betryggende at Utenriksdepartementet har tatt tak i kritikken ved å forbedre rutiner, og at de vil fortsette med det i 2022.

Regjeringen holder fram med Norges restriktive linje i eksportkontrollen. Hurdalsplattformen har nedfelt en ambisjon om å bringe den internasjonale våpenkontrollen og nedrustningsarbeidet videre, etterse at forbud mot klasevåpen og landminer overholdes, og ta nødvendige initiativ for å regulere utviklingen av selvstyrte våpensystemer.

Til sist: For at eksportkontrollsystemet skal fungere etter hensikten, kan det ikke bli for lang avstand i tid mellom beslutningene om utstedelser av eksportlisenser og Stortingets kontroll gjennom de årlige stortingsmeldingene. Arbeiderpartiet vil uttrykke en klar forventning om at eksportmeldingen for 2021 legges fram innen utgangen av andre kvartal 2022.

Hårek Elvenes (H) []: Vår forsvarsindustri er en viktig del av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Norsk forsvarsindustri er innovativ. Teknologi primært utviklet til militære formål har også funnet veien til sivil bruk og nytte. Men hjemmemarkedet for norsk forsvarsindustri er begrenset. Det går for lang tid mellom hver gang Forsvaret anskaffer nye, større strukturelementer til at nasjonale behov alene kan opprettholde en levedyktig nasjonal forsvarsindustri.

Vår forsvarsindustri er høyteknologisk og internasjonalt konkurransedyktig. Gjennom systematisk samarbeid og strategiske allianser med utenlandske bedrifter har norsk forsvarsindustri styrket sin internasjonale markedsadgang. Av en årlig omsetning på om lag 20 mrd. kr utgjør eksporten ca. 30 pst. av inntektene. Cirka 7 000 arbeidstakere er sysselsatt i forsvarsindustrien over hele landet, mange i små og mellomstore bedrifter.

Eksport av norsk forsvarsmateriell er underlagt et strengt regelverk og parlamentarisk innsyn. Eksportkontrollen skal sikre at Stortingets vedtak blir fulgt opp, og det samme med Utenriksdepartementets retningslinjer.

Eksportkontrollmeldingen for 2020 er den 26. i rekken. Den vi behandler i dag, er langt mer omfattende, åpen og grundig enn den første meldingen var. Her gjøres et stadig forbedringsarbeid som kvalitetssikrer selve kontrollregimet ved norsk eksport av forsvarsmateriell. Parallelt med dette har Norge også styrket det internasjonale samarbeidet gjennom det multilaterale eksportkontrollregimet. Her deles viktig informasjon om bl.a. spredningstrender og anskaffelsesforsøk.

Sammenlignet med 2019 økte eksportverdien av forsvarsmateriell med 35 pst. Økningen skyldes i stor grad økt eksport av luftvernsystemer, der Norge leverer systemer i verdensklasse. Dette er en fjær i hatten til norsk forsvarsindustri og burde være egnet til å skape glede, entusiasme og stolthet på tvers av partigrenser. Jeg har jo lagt merke til at SV og Rødt i merknadene slutter seg til målsettingen om en levedyktig norsk forsvarsindustri. Det er positivt.

Internasjonalt står vi overfor meget sammensatte sikkerhetsutfordringer og dyptgripende teknologiske framskritt. Dette gir utfordringer for kontrollarbeidet. Nye teknologier utvikles i et hurtig tempo, i enkelte tilfeller raskere enn kontrollistene oppdateres. Det er en økende erkjennelse at norske kunnskaps- og teknologimiljøer utsettes for forsøk på omgåelse av eksportkontrollregelverket. Både PST og Etterretningstjenesten har i sine årlige trusselvurderinger advart mot utenlandske aktører som målrettet forsøker å skaffe seg sensitiv kunnskap fra Norge til militær bruk, i strid med våre sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser. Særlig utsatt er norske utdannings- og forskningsinstitusjoner, bl.a. fordi norsk høyere utdanning er gratis, og at disse institusjonene holder et høyt internasjonalt nivå på områder som omfattes av eksportkontroll.

Regjeringen Solberg varslet i fjorårets eksportkontrollmelding styrking av kunnskapskontrollen i eksportkontrollforskriften. Det er svært viktig at dette arbeidet fortsetter med uforminsket styrke, gjerne med økt styrke, og at informasjonsarbeidet som er igangsatt med eller mot akademia, alt etter hvilken proposisjon man foretrekker, bli videreført og gjort på en systematisk måte.

Til slutt: Det samme gjelder Politiets sikkerhetstjeneste – jevnlige forebyggende møter med norske teknologimiljøer. Dette arbeidet er avgjørende viktig for å øke årvåkenheten knyttet til fordekte anskaffelser og teknologispionasje.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg har bare noen korte merknader til innstillingen.

Siden 1996 har stortingsmeldingen om eksport av forsvarsmateriell vært en veldig god kilde til kunnskap om det som har skjedd de foregående år når det gjelder eksporten av forsvarsmateriell. I og for seg er meldingen tilbakeskuende, den viser oss hva som har skjedd, men innstillingen vil jo vanligvis også gi et godt grunnlag for de enkelte partiene til å komme med prinsipielle betraktninger knyttet til eksporten av forsvarsmateriell. Da synes jeg det er grunn til å peke på i år at hele komiteen slutter seg til den viktige målsettingen om å sikre en fortsatt levedyktig norsk forsvarsindustri som kan bidra til leveringssikkerhet for norsk forsvar, men også for allierte lands forsvar. Det synes jeg er en god bunnplanke for hele det politiske miljøet når det gjelder dette området.

Så er det et bredt flertall som peker på den viktige rollen forsvarsindustrien spiller i Norge i form av arbeidsplasser, men også i den forstand at de er en høyteknologisk industri, som vi har all nytte av. Det er også svært viktig at en beholder statlig eierskap til de store forsvarsbedriftene i Norge. Det har jeg lyst til å understreke, for jeg synes egentlig det var oppmuntrende med selve meldingen og innstillingen.

Så har jeg lyst til å peke på et par punkter som jeg synes det er grunnlag for å understreke. Det ene er at en samlet komité også sier at i dag har en ingen bestemmelser som direkte kan forhindre overføring av eierskap til selskaper, og at en dermed kan komme i en situasjon der en får et oppkjøp av virksomhet for å omgå eksportkontrollregelverket. En samlet komité er positiv til at regjeringen nå skal vurdere om sikkerhetsloven skal tydeliggjøres på det området, og at det dermed da kan bety en innstramming.

Jeg har også lyst til å si at når Riksrevisjonen går gjennom eksportkontrollregelverket, skal vi lytte nøye, for sjøl om det er et bredt flertall i denne salen, er det jo ulike interesser fra de ulike partiene. Noen ønsker en mye sterkere rolle for Stortinget i en del av disse sakene, noen har et annet syn på vår allierte tilknytning, og noen har også et mer kritisk syn på eksport av forsvarsmateriell. Da er det altså slik at det påligger det brede flertallet som står bak dagens regelverk, å være veldig oppmerksom på de merknader som kommer fra Riksrevisjonen. I den forbindelse peker innstillingen særlig på tre ting. Den peker særlig på de lovpålagte oppgavene som PST og tolletaten her har, om de oppgavene blir utført godt nok og grundig nok, og også om beslutningen knyttet til godkjenning av eksport til De forente arabiske emirater var godt nok fundert før det ble gjennomført.

Jeg synes det er viktig at vi er opptatt av Riksrevisjonens funn, og at vi også ser på deres funn som en mulighet for faktisk å styrke og opprettholde den brede oppslutningen om det norske eksportkontrollregelverket, og at en derfor har en særlig årvåkenhet i oppfølgingen av det.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Når me behandlar denne meldinga, skal me vareta iallfall to omsyn. Det eine er omsynet til at vi skal ha ein levedyktig forsvarsindustri i Noreg, noko som er viktig både for forsvaret av landet og for teknologisk utvikling, og det handlar om viktige arbeidsplassar og eksportinntekter. Det andre omsynet er at norsk forsvarsindustri og eksport av norsk forsvarsteknologi og norske våpen ikkje skal bidra til å gje regime og krigførande partar som me ikkje kan stå inne for, ei moglegheit til å bruka nettopp norskutvikla våpen og utstyr i undertrykkinga og krigføringa si.

Me liker å omtala Noreg som ein fredsnasjon, men må sjå i augo at det er ein stor risiko for at me seier éin ting, men at me gjer noko heilt anna. SV fremjar difor ei rekkje forslag for å styrkja kontrollen av den norske våpeneksporten, og eg synest det er skuffande at det ikkje er større oppslutning om dette. Trass i at regjeringa og stortingsfleirtalet skryter av det regelverket som regulerer norsk eksport av forsvarsmateriell, og seier at det er svært strengt og basert på eit såkalla føre-var-prinsipp, har nettopp erfaringane frå det siste tiåret vist at dette er ei sanning med viktige modifikasjonar. Det beste eksemplet er den norske eksporten til autoritære regime, diktatur osv. som har delteke i den katastrofale krigen i Jemen, som f.eks. Saudi-Arabia og Dei sameinte arabiske emirata.

For å kunne ha ein ærleg debatt om desse spørsmåla, om norsk våpeneksport og kor dei norskutvikla våpena faktisk endar, må me ha tilgang på informasjon, og det må vera openheit. Både Stortinget, media og sivilsamfunnet skal kunna bidra til og delta i ein opplyst debatt. SV føreslår difor å auka den parlamentariske kontrollen med våpeneksporten, etter modell frå Nederland.

Me er samtidig sterkt bekymra over nettopp mangelen på openheit og innsyn. Det har vore eit år med mange avsløringar av nettopp dette. Me har Riksrevisjonens sterke kritikk av både sjølve eksportkontrollen og av rutinane i Utanriksdepartementet, det blei nyleg avslørt i media at tusenvis av dokument i UD er haldne unna offentleg innsyn, og på toppen av det heile – kan ein kanskje seia – blei den munnlege høyringa om nettopp denne meldinga avlyst denne gongen. Eg er forundra over at fleirtalet ikkje ønskjer meir open debatt om desse viktige spørsmåla.

Til slutt vil eg ta opp dei forslaga SV er ein del av i innstillinga. Samtidig varslar eg at SV vil stemma for forslag nr. 15 og 16, frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, og subsidiært for forslag nr. 14 og 17, frå dei same partia.

Presidenten: Representanten Ingrid Fiskaa har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Bjørnar Moxnes (R) []: Norske politikere snakker mye om menneskerettigheter i andre land, men da en koalisjon av verdens verste islamistregimer gikk til krig mot Jemens sivile, reagerte ikke Solberg-regjeringen. Det vil si de reagerte, men ved å mangedoble eksporten av norsk krigsmateriell til disse landene etter at de begynte den hensynsløse krigføringen. Uten den voldsomme tilførselen av krigsutstyr ville disse landene aldri hatt den militære overlegenheten som de har trengt for å kunne starte og videreføre krigen. De har med bidrag fra bl.a. USA aktivt, daglig, angrepet og drept sivile, barn, kvinner og menn, i stort antall, både ved direkte bombeangrep og ved en umenneskelig militærblokade som hindrer innførsel av mat og medisiner til en hardt utsultet og utsatt befolkning.

I 2020 avdekket Riksrevisjonen at regjeringen lar være å sikre tilstrekkelig kontroll med våpeneksporten. Det såkalte 1959-vedtaket, om at vi ikke skal eksportere militært materiell til land hvor det er krig, borgerkrig, eller hvor krig truer, har blitt satt til side, og Solberg-regjeringen har visst langt mer om de grusomme konsekvensene enn det den har fortalt storting og befolkning.

Igjen reagerte myndighetene, men ikke ved å stramme inn på våpeneksporten til krigførende land og sørge for at eksportreglene overholdes, men ved å prøve å kneble Stortingets kontrollorgan og hemmeligholde Riksrevisjonens avsløring. Påskuddet for hemmeligholdet var rikets sikkerhet, men rikets sikkerhet er ikke tjent med at Norge eksporterer krigsmateriell til islamistiske regimer som har sendt vestlige våpen videre til terrorgrupper, som bl.a. Al Qaida. Det var naturligvis krigsprofitørene, ikke Norges sikkerhet, som ble beskyttet av dette hemmeligholdet, som var enda et eksempel på et av Solberg-regjeringens varemerker, nemlig å misbruke adgangen til hemmelighold for å dekke over egne skandaler. I den saken nøyde ikke myndighetene seg med et illegitimt hemmelighold. Da Riksrevisjonens kritikk framkom i Aftenposten, satte de i gang en klappjakt på kilden til denne lekkasjen. Det gjør ikke saken stort bedre.

Dette må det nå ryddes opp i. Ingen vedtak kan bringe tilbake ofrene for de islamistiske regimenes krigføring i Jemen, som Norge og NATO-allierte, med USA i spissen, naturligvis har et medansvar for. Det vi fatter av enkeltvedtak i dag, vil heller ikke få Norge ut av den skammekroken som den forrige regjeringen har satt oss i. Men flertallet av verdens stater belønner heldigvis ikke krigførende regimer med krigsutstyr, som altså den foregående regjeringen gjorde, og det trenger heller ikke Norge å gjøre.

Rødt fremmer en rekke forslag, sammen med SV, Kristelig Folkeparti og Venstre, som ikke minst vil tette de smutthullene som den forrige regjeringen brukte for å rettferdiggjøre eksport til krigførende land. Jeg vil berømme SV, og de som har kommet med bidrag fra sivilsamfunnet, for den grundige jobben med forslagene. Jeg ser det også som positivt og bra at både Kristelig Folkeparti og Venstre er med på å ta viktige skritt i riktig retning.

Mye står nå på Arbeiderpartiet, som da de var i opposisjon ga signaler som tydet på at de vil ha tilbake en litt mer anstendig våpeneksportpolitikk. Nå sitter Arbeiderpartiet med regjeringsmakt. Nå er tidspunktet for å vise denne anstendigheten i praksis ved å stemme for forslagene som sikrer at Norge slutter å eksportere krigsutstyr til krigførende regimer, og også slutter å bryte FNs våpenhandelsavtale.

Alternativet til opprydning nå er å fortsette å tjene penger på å bidra til det som dessverre, men uomtvistelig er drap på uskyldige og også humanitære katastrofer.

Med det tar jeg opp de forslagene som Rødt er en del av.

Guri Melby (V) []: Behandling av eksportkontrollmeldingen er en viktig del av utenriks- og forsvarskomiteens arbeid, og denne høsten har vi fått behandlet meldingen for 2020. Dessverre fikk vi i en travel budsjetthøst ikke tid til en formell høring, som andre representanter også har påpekt. Vi ønsker at vi skal legge opp til en full komitéhøring når neste melding blir lagt fram for Stortinget. Dette er Stortingets årlige anledning til å legge føringer for eksportkontroll av norsk forsvarsmateriell, og da er det viktig at vi gir saken tilstrekkelig oppmerksomhet.

Men uavhengig av dette ønsker jeg likevel å takke alle som har bidratt til å gi innspill i forbindelse med komitébehandlingen også denne gangen, både industrien, fagbevegelsen og sivilsamfunn. Eksportkontroll er et politikkfelt som ikke følger de tradisjonelle skillelinjene i norsk politikk, og da er det viktig at aktører på ulike sider av debatten kan føre en dialog preget av respekt og forståelse for hverandres standpunkter.

Forsvarsindustrien er en viktig premissleverandør for teknologi og innovasjon i dette landet. Ikke bare de store aktørene som Kongsberg Gruppen og Nammo, men også en lang rekke små og mellomstore bedrifter bidrar til norsk forsvarsevne samtidig som de skaper verdier som gjør det mulig å etablere framtidens grønne arbeidsplasser her hjemme.

Vi ønsker en norsk forsvarsindustri som er konkurransedyktig, og som eksporterer sine høyteknologiske løsninger til våre allierte og til våre venner. Den samme industrien vil imidlertid bare overleve dersom næringens offentlige omdømme er godt. Derfor er eksportkontroll også viktig for industrien selv.

I dag stemmer vi for en rekke forslag som ble fremmet i forbindelse med komitébehandlingen. Vi stemmer for forslagene om en uavhengig granskning til land som har deltatt i konflikten i Jemen, ikke fordi vi konkluderer med at norske våpen har blitt brukt i denne konflikten, men fordi dette er en anklage som har hengt i luften i flere år, og som bør utredes ordentlig for å gi ro i den offentlige debatten. Vi fremmer også forslag om å styrke den parlamentariske kontrollen med dagens eksportkontroll. Vi vet at andre land har funnet måter å gjøre dette på, og vi ønsker å se på om det er noe vi kan gjøre for at Stortinget blir knyttet enda nærmere i utmeislingen av regjeringens eksportkontrollpolitikk.

I tillegg har vi fremmet forslag for å sikre at biometrisk overvåkningsteknologi behandles som flerbruksvarer under norsk eksportkontroll. Det vil jeg komme nærmere tilbake til senere.

Vi stemmer imidlertid ikke for en del av forslagene fra SV og Rødt som gir føringer for eksportlisenser i konkrete saker. Det er ikke Stortinget, men regjeringen som under dagens system utsteder eller gir avslag til eksportlisenser, og vi vil heller ikke bidra til vedtak som flytter ansvaret fra regjering til storting uten at vi gjennomfører en systemendring først.

REC uigur – dette er koden som politiet i den kinesiske Henan-provinsen brukte for å få overvåkningskameraene sine til å identifisere medlemmer av uigur-minoriteten i landet. Dette er ett av flere eksempler på at Kina leder an i bruken av biometrisk overvåkningsteknologi for å undertrykke egne innbyggere. REC uigur er en enkel kode som har voldsomme konsekvenser for menneskerettighetene til om lag 13 millioner mennesker.

For noen år siden ville ikke denne debatten om biometrisk overvåkningsteknologi vært relevant rett og slett fordi teknologien var for lite avansert, påliteligheten var for lav, og kostnaden var for høy. Men de siste årene har veldig mye skjedd. Europa er nå markedsleder innenfor utviklingen av biometrisk overvåkningsteknologi. I Europa ville det vært umulig å bruke denne teknologien på den måten som de gjør i Kina, men i Kina blir europeisk teknologi importert og tilpasset behovene til et kommunistregime i krig med en minoritet.

En av grunnene til at vi driver med kontroll forsvarsmaterielleksport, er å forhindre at norsk forsvarsmateriell brukes på måter som er uforenlig med norske verdier og norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Da eksportkontrollovverket ble utformet, var ikke biometrisk overvåkningsteknologi en relevant problemstilling. Derfor er det viktig at vi forsikrer oss om at all biometrisk overvåkningsteknologi behandles som flerbruksvarer med de kontrollmekanismene det medfører.

I EU har dette temaet stått høyt på agendaen lenge, men dessverre har ikke medlemslandene funnet sammen om en løsning der eksport av denne typen teknologi omfattes av det europeiske eksportkontrollregelverket for flerbruksvarer. Det gjør at EU fremdeles har få virkemidler for å forhindre den bruken som vi bl.a. ser i Kina, og vi mener at her kan og bør Norge gå foran.

Jeg vil ta opp forslagene fra Kristelig Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Guri Melby har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Dag-Inge Ulstein (KrF) []: Kristelig Folkeparti har lenge arbeidet for strengere retningslinjer når det gjelder norsk våpeneksport, og for økt åpenhet rundt denne. Det har skjedd forbedringer, noe som gjenspeiles i de årlige stortingsmeldingene om norsk eksport av forsvarsmateriell, men regelverket må stadig forbedres.

Kristelig Folkeparti mener at Norge skal ha en egen forsvarsindustri. Det er viktig for beredskap, for eksportinntekter og for arbeidsplasser. Vi vet at teknologisk lederskap blir stadig viktigere på mange områder. Slik er det også med forsvar. Skal forsvarsindustrien lykkes, trengs høy kompetanse og satsing på ledende teknologi. Den teknologiske kompetansen som skapes innen forsvarsindustrien, er i tillegg utrolig viktig for andre høyteknologiske næringer.

Men militærteknologi er ikke en hvilken som helst vare. Derfor må Norge ha et strengt eksportkontrollregelverk, og vi må fremme felles internasjonale regler og høye internasjonale kontrollstandarder for eksport av forsvarsmateriell. I relevante internasjonale fora må Norge jobbe for å oppnå en felles norm for sluttbrukerdokumentasjon. Norges samarbeid med EU om eksportkontroll og ikke-spredning er viktig, og i fjor reviderte EU sin liste over flerbruksvarer. Blant annet ble kravene til eksport av overvåkingsteknologi styrket. Det er bra, men Norge bør gå lenger og sikre et eksportkontrollregime som også omfatter såkalt biometrisk overvåkingsteknologi, som vi nettopp har hørt om, som ansiktsgjenkjenningsteknologi. Kristelig Folkeparti legger da også i dag fram et eget forslag om det, sammen med Venstre.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at forsvarsindustrien skal ha mest mulig forutsigbare og langsiktige rammer for sin virksomhet. Samtidig mener vi at de rammene bør være mer restriktive og praktiseres strengere enn i dag. Norsk forsvarsmateriell skal ikke brukes i strid med krigens regler. Norsk eksport skal ikke styrke autoritære regimers militære kapasitet og mulighet til å undertrykke egen befolkning. Det handler også om hvilket land Norge skal være, hva vi kan være bekjent av, og hvilke verdier vi vil fremme.

Det har i den siste tiden kommet kritikk mot manglende åpenhet rundt behandlingen av eksportkontrollsaker, fra mediene, fra organisasjoner og fra juridisk hold. Det er en kritikk som rettes både mot regjering og storting. Flere organisasjoner har reagert på hemmelighold, og Redd Barna har gitt uttrykk for at det er blitt vanskeligere å fungere som en vaktbikkje på dette området. Det er en kritikk som bør tas på alvor. Det er naturlig at utenriksministeren igjen går gjennom praktiseringen av regelverket når det gjelder hemmelighold av dokumenter knyttet til eksportkontroll.

Neste gang Stortinget behandler denne meldingen, bør det også legges opp til en offentlig høring i forkant. Et offentlig utvalg og en helhetlig gjennomgang av det norske eksportkontrollregimet, som Kristelig Folkeparti med flere i dag foreslår, kan også bidra til økt innsyn i og debatt omkring norsk våpeneksport, og til langsiktige og stabile rammer for industrien framover.

Jeg legger med det fram de forslagene som Kristelig Folkeparti stiller seg bak.

Presidenten: Representanten Dag-Inge Ulstein har tatt opp de forslagene han refererte til.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: En robust norsk forsvarsindustri er svært viktig for norsk forsvarsevne og for vår beredskap. Forsvarsindustrien skal bidra til leveringssikkerhet for både Norge og allierte, og den utgjør veldig viktig verdiskaping – eksportinntekter og arbeidsplasser – i hele landet. Forsvarsindustrien har også stor betydning i og overføringsverdi til det sivile samfunnet.

For at denne industrien skal være levedyktig og holde tritt med teknologisk utvikling, må bedrifter ha anledning til å eksportere og delta i internasjonale prosjekter om utvikling og produksjon av materiell. Det er også nødvendig å sikre forsvarsindustrien forutsigbarhet og langsiktige rammevilkår. Dette er viktig for norske bedrifters omdømme som troverdig handelspartner og for norsk industri og Norge.

En restriktiv eksportkontroll er like fullt en helt ufravikelig forutsetning, og et strengt, men stabilt regelverk er også viktig for å opprettholde hele legitimiteten til denne bransjen. Til tross for et strengt og omfattende regelverk og et internasjonalt eller proteksjonistisk marked ser vi at norske forsvarsbedrifter lykkes innenfor flere områder innenfor mange markeder. Det er etter min mening gledelig.

Den meldinga som vi debatterer i dag, er den 26. i rekka. Verdien av forsvarsmateriell og eksporten av det varierer fra år til år. Det skyldes at kontrakter ofte strekker seg over flere år, og dermed fordeles inntektene ulikt gjennom kontraktsperioden. NATO-land, de nordiske land og andre europeiske land er de største mottakerne av materiell fra Norge. I 2020 gikk hele 87 pst. av eksporten til disse landene.

Regjeringa vil føre en streng linje når det gjelder eksport av forsvarsmateriell. Som følge av den saudiledete koalisjonens militære operasjon i Jemen og den alvorlige og veldig uoversiktlige situasjonen som utviklet seg, ble eksport av A-materiell, våpen og ammunisjon, til De forente arabiske emirater suspendert i 2017. Terskelen for å avslå eksport av B-materiell til land som deltar i den saudiledete koalisjonen, ble senket ytterligere. Vi følger denne situasjonen veldig tett. I dag kan nye lisenser eller kontrakter om eksport av forsvarsmateriell til Emiratene ikke forventes å bli innfridd. La meg også understreke at Norge aldri har åpnet for eksport av våpen og ammunisjon til Saudi-Arabia. Det er viktig når vi diskuterer disse rollene, at vi har med oss fakta, og har med oss at Norge er mye strengere enn veldig mange andre land på disse områdene.

I fjor ble Riksrevisjonens gjennomgang av myndighetenes arbeid med eksportkontroll behandlet i Stortinget. Rapporten påpekte flere forbedringspunkter som vi følger opp, også sammen med andre departementer. Utenriksdepartementet har allerede tatt grep når det gjelder tydelig skriftlighet i saksbehandlingen, som var en del av de innspillene som kom.

Det blir snakket mye om åpenhet i denne diskusjonen. Jeg vil si at regjeringen har som mål å utvise størst mulig åpenhet om eksport av forsvarsmateriell innenfor rammene av det som er den lovpålagte taushetsplikten – den er altså lovpålagt. Behandlingen av denne stortingsmeldinga er en viktig del av denne åpenheten.

Jeg vil understreke at taushetsplikten er der av en veldig god grunn. Bedrifter som søker om eksportlisens, er pålagt å legge fram svært detaljert og sensitiv informasjon om sine søknader. Det kan f.eks. være konkurransevridende informasjon, produkt- og prissensitiv informasjon eller informasjon om kunder og markeder. Det er informasjon som departementet mottar for å kunne gjøre sine vurderinger. Industrien skal ha tillit til at denne informasjonen ivaretas av forvaltningen på en riktig måte, og at den ikke tilflyter uvedkommende eller konkurrenter. Det er avgjørende for gjennomføringen av et ansvarlig og veldig strengt eksportkontrollregelverk at bedriftene har tillit til at departementet ivaretar denne taushetsplikten. Det er altså grunnlaget for at vi har denne i dag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hårek Elvenes (H) []: Å forbedre og tydeliggjøre praktiseringen av selve kunnskapskontrollen i eksportkontrollregelverket er et viktig arbeid som ble igangsatt av den foregående regjeringen. Dette blir gjort for å hindre at sensitiv kunnskap og teknologi kan havne i uønskede hender. Dette er et veldig omfattende arbeid der ulike departementer, private bedrifter og ikke minst utdannings- og forskningsinstitusjoner skal involveres.

Spørsmål til ministeren vil da naturlig være: Hvilken rolle tar ministeren og ministerens departement i dette arbeidet? Hvordan involveres de andre aktørene? Og hva er status p.t. for det nevnte arbeidet?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Trendene i det multilaterale eksportkontrollsamarbeidet er sentrert rundt det representanten peker på – kunnskapsoverføring, framvoksende teknologier og digital overføringsteknologi. Dette er områder som Utenriksdepartementet har jobbet veldig tett med over tid. I 2022 sender vi ut et høringsnotat som er en oppfølging av hvordan vi kan kontrollere overføringen av kunnskap på en mest mulig effektiv måte. Målet er å få på plass en tydelig bestemmelse om kontroll med kunnskapsoverføring i forskrift. Vi er også i gang med å vurdere hvordan vi best kan kontrollere overvåkingsteknologi, som også var oppe i diskusjonen her, som kan bli brukt til forfølging og alvorlig krenking av menneskerettighetene. Dette er et veldig viktig arbeid som krever internasjonalt samarbeid med både våre allierte og også likesinnede land.

Hårek Elvenes (H) []: Et spørsmål i nær sammenheng med det foregående spørsmålet er følgende: Nå er jeg klar over at utenriksministeren ikke har det konstitusjonelle ansvaret for sikkerhetsloven, men Utenriksdepartementet har jo en egeninteresse i det arbeidet som nå er igangsatt med sikkerhetsloven, der man skal tydeliggjøre denne loven når det gjelder virksomheter som forsøkes kjøpt opp for å omgå eksportkontrollregelverket. Vi kjenner til en sak i forkant av det arbeidet som her er startet opp. Hvilken rolle ser ministeren for seg at Utenriksdepartementet og ministeren skal ta i dette arbeidet for at det endelige resultatet skal bli godt nok?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Vi innhenter veldig mye kunnskap om hvordan andre land organiserer dette arbeidet. Det er klart at for Utenriksdepartementets vedkommende er det viktig at vi er tett på når det utarbeides et nytt regelverk. Noe av det viktige er samordning mellom ulike departementer, og det tar jeg på største alvor. Både representanten Elvenes og jeg var til stede da Stortinget diskuterte en sak i den forbindelse i fjor vår, og det er klart at det vil ligge til grunn for veldig mange av de vurderingene som regjeringen tar i den videre oppfølgingen av dette viktige arbeidet.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Norsk forsvarsindustri leverer mange kritiske komponenter til F-35. Det er kompositt, ammunisjon, elektronikk, missiler, avionikk og sikkert flere andre ting.

USA har nå besluttet å selge F-35 til Saudi-Arabia. Utenriksministeren var tydelig på at Norge ikke skulle selge våpen eller andre forsvarsrelaterte produkter til Saudi-Arabia. Norsk forsvarsindustri produserer som sagt komponenter som inngår i F-35, og da vil jeg tro at det også inngår i de F-35 som skal selges til Saudi-Arabia. Dersom det stemmer, vil da utenriksministeren, som hun selv sa, stanse disse norske leveransene til F-35, og har utenriksministeren diskutert dette med sin kollega i USA?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Dette er jo en enkeltsak som jeg selvfølgelig ikke kan svare på direkte på et spørsmål i denne sammenheng. Denne meldingen handler om det som har skjedd i det foregående år. Hvis det blir aktuelt, vil Stortinget bli konsultert i behandlingen av konkrete enkeltsaker, men jeg kan altså ikke behandle konkrete enkeltsaker, og spesielt ikke hypotetiske enkeltsaker, fra Stortingets talerstol.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Sett bort fra F-35 er prinsippet jeg tok opp i mitt innlegg, at Norge er underleverandør til større plattformer produsert i våre allierte land, som igjen selger til land vi ikke ville solgt til. Er ministeren enig i at vi må akseptere det, i lys av at vi ikke kan gå ut av prosjekter som gjør at vi mister kontrakter også til vennligsinnede land? Eller mener man at man skal være prinsipiell her og trekke norsk forsvarsindustri ut av disse plattformene for å forsvare norsk eksportregelverk? Dette er ganske vesentlig, for det vil jo gjøre at vi mister alle kontrakter også til vennligsinnede land, og dette er en debatt man ikke tar, men som er en viktigere debatt enn hvorvidt man selger noe ammunisjon til Jemen eller De forente arabiske emirater.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: I den grad dette er en viktig prinsipiell debatt, handler det om sluttbrukerdokumentasjon. Det er et viktig spørsmål for Norge. Det kreves alltid dokumentasjon om sluttbruker ved eksport av forsvarsmateriell fra Norge.

Ved eksport av våpen til land utenfor den allierte kretsen kreves det også reeksportforsikringer, det vil si at varen ikke skal reeksporteres eller lånes ut til et annet land uten tillatelse fra norske myndigheter. For eksport av våpen og ammunisjon til allierte land er det krav om dokumentasjon som godtgjør sluttbruker. Vår politikk med å ikke kreve sluttbrukererklæring med reeksportklausul fra våre allierte er basert på vårt langsiktige forsvarssamarbeid, og et ensidig norsk krav om reeksportklausul fra alle land vil ramme norsk industri, særlig i tilknytning til samarbeid med våre allierte.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Utanriksministeren seier i sitt innlegg at regjeringa er oppteken av openheit når det gjeld norsk våpeneksport, og det er eg veldig glad for. Utanriksministeren fortel deretter kva rammene for denne openheita må vera, nemleg den lovpålagde teieplikta. Det er greitt. Spørsmålet mitt er likevel: Kva vil utanriksministeren gjera for nettopp å auka openheita, som ho seier at regjeringa er oppteken av – sett i lys av dei avsløringane som har vore det siste året, og av kritikken frå Riksrevisjonen?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg redegjorde vel i mitt innlegg for hvordan vi skal følge opp Riksrevisjonens kritikk, og det handler i stor grad om dokumentasjon, at man begrunner, og arkiverer den argumentasjonen som er lagt til grunn.

Jeg mener at den ordningen vi har i Norge, gir god åpenhet om praksis og policy uten å gå på bekostning av det som er bedriftssensitiv informasjon og taushetsplikt.

Det vi vil gjøre i fortsettelsen, er å konsultere Stortinget i aktuelle saker der det er nødvendig. Men jeg mener nok ikke at den nederlandske ordningen vil bidra til mer åpenhet, gjennom at parlamentet der har en annen praksis i disse sakene. Jeg mener vi ivaretar det godt gjennom den ordningen vi har, og så vil vi konsultere Stortinget i spesielt sensitive saker.

Presidenten: Replikkordskiftet er ferdig.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Hårek Elvenes (H) []: Når det gjelder representanten Moxnes’ påstander, er de grundig svart ut i merknadene, så dem forfølger jeg ikke noe mer.

Som utenriksministeren sa, er det en del fakta knyttet til disse påstandene som fortjener å bli gjentatt. Solberg-regjeringen stanset eksport av A-materiell til De forente arabiske emirater i 2017. Terskelen for eksport av B-materiell ble, som ministeren var inne på, senket svært lavt.

Norge har aldri eksportert våpen og ammunisjon, altså A-materiell, til Saudi-Arabia. Solberg-regjeringen stanset også innvilgelsen av nye lisenser for annet forsvarsmateriell til Saudi-Arabia i 2018.

Det foreligger altså ingen informasjon, verken fra Riksrevisjonen eller fra andre rapporter, som internasjonale rapporter, bl.a. fra FN, om at norsk forsvarsmateriell er brukt i Jemen.

Til slutt: Det var jo nettopp den alvorlige og uoversiktlige situasjonen i Jemen som gjorde at Solberg-regjeringen som et føre-var-prinsipp stoppet eksporten til de nevnte land.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, sjå voteringskapittel
Førre kapittel
Neste kapittel