Stortinget - Møte torsdag den 6. januar 2022

Dato: 06.01.2022
President: Kari Henriksen
Dokument: (Innst. 76 S (2021–2022), jf. Dokument 8:4 S (2021–2022))

Søk

Innhald

Sak nr. 5 [12:32:18]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Sofie Marhaug og Lan Marie Nguyen Berg om å stanse tildelingen av letetillatelser på norsk sokkel (Innst. 76 S (2021–2022), jf. Dokument 8:4 S (2021–2022))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Ove Trellevik (H) [] (ordførar for saka): I Dokument 8-forslaget me behandlar no, fremjar forslagsstillarane frå SV, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne forslag om at det skal verta stans i all leiting etter olje og gass. Dette forslaget får berre støtte frå Venstre, og det er såleis ikkje fleirtal for det. I innstillinga vert det også fremja eit anna forslag, frå Kristeleg Folkeparti, som heller ikkje får fleirtal. Eg reknar med at dei ulike forslagsstillarane gjer greie for forslaga sine.

Høgre vil utvikla olje- og gassnæringa, ikkje avvikla ho. Næringa treng stabile og føreseielege rammevilkår. Tilgjengelege leiteareal er ein vesentleg del av det. Stopp i leitinga vil føra til betydeleg tidlegare produksjonsfall – det er uansett forventa å falla med 65 pst. fram mot 2050.

Reduksjonen av den norske produksjonen vil i stor grad verta erstatta av andre produsentar som har større utslepp frå produksjonen sin av petroleumsprodukt. Dette ser me allereie i dagens praksis. For få dagar sidan vart OPEC einige om å auka oljeproduksjonen i verda med 400 000 fat. Det hjelper lite kva me måtte meina aleine her i landet.

Uansett er norsk gass eit viktig klimatiltak for å redusera CO2-utsleppa globalt. Fornybar kraft vil ikkje kunna løysa klimautfordringane i verda på kort sikt, det er rett og slett ikkje praktisk mogleg. Dette har me erfart dei seinaste månadane. Ustabiliteten med leveransane av russisk gass har redusert tilbodet av gass i Europa. Dette har fått store konsekvensar i Europa, der fleire land har sett seg nøydde til å starta opp att kolkraftverk som tidlegare har vore stengde ned grunna klimaomsyn.

I den grøne given til EU er hydrogen løfta fram som eit viktig element for å integrera ulike energisystem som bidreg til CO2-reduksjonar, spesielt innan prosessindustri og transport. EU-kommisjonen har nylig teke til orde for at naturgass skal merkast som «grøn energi» i taksonomien til EU. EU-kommisjonen stiller strenge utsleppskrav her, men dette vil kunna gje Noreg ei nøkkelrolle ved f.eks. å bruka naturgass frå sokkelen til framstilling av hydrogen, der CO2 deretter vert lagra på sokkelen. Dette vil i praksis bety at norsk gass bidreg til nærmast nullutsleppsløysingar.

Me lever i ei verd der temperaturen stig faretruande grunna auka klimagassutslepp. Då må me velja dei tiltaka som har raskast mogleg effekt for å få ned klimagassutsleppa. Å stoppa leiteaktiviteten på norsk sokkel er ikkje rette vegen å gå. La meg få sitera IEA-sjefen, Fatih Birol, som sa 30. november 2021:

«Verden vil trenge norsk olje, norsk gass, selv i et 1,5-graders scenario.»

Og vidare:

«Men mengden verden vil trenge kan være lavere enn det som trengs i dag.»

Noreg må leite meir, ikkje stoppe leitinga, slik forslagsstillarane vil.

Marianne Sivertsen Næss (A) []: FNs klimarapporter viser med all tydelighet klimakrisen vi står overfor, og at vi må ta omfattende grep for å redusere klimagassutslippene. Samtidig vet vi at verden vil ha et stort behov for olje og gass i lang tid framover.

Det er ingen motsetning mellom å drive lønnsom petroleumsvirksomhet og samtidig ha en ambisiøs klimapolitikk. Det er faktisk fullt mulig å ha to tanker i hodet på samme tid, og Norge har alle forutsetninger for å sørge for energisikkerhet til en stadig økende befolkning, samtidig som vi balanserer hensynet til klimaet.

Naturgass er nå foreslått av EU-kommisjonen til å inngå som en del av taksonomien for bærekraftige løsninger. Å erstatte bruk av kull med gass er et raskt utslippsreduserende tiltak i kullbrukende land. Den pågående energikrisen i Europa viser med all tydelighet behovet for naturgass. I en overgangsfase på vei mot nullutslipp i 2050 mener jeg at det ikke bare er klokt, men det er også et ansvar vi er nødt til å ta, nemlig å sørge for at norsk naturgass skal bidra til å kutte utslipp og samtidig sørge for forsyningssikkerheten i Europa. En stans i leting og utvikling av nye felt vil ikke bare strupe inntekter og arbeidsplasser i Norge. Det vil også vesentlig svekke Norges muligheter til å utvikle og bygge ut nye grønne kompetansemiljøer og teknologier, som er helt avgjørende for å nå våre klimamål, som bl.a. karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind og mineraler.

En gradvis overgang til fornybarsamfunnet forutsetter leting og utvikling av olje og gass. Dersom vi ikke gjør det, kan det lede til en global energikrise som vil sette omstillingen langt tilbake. Og jeg må bare si: Det føles trygt å ha en regjering som har klare ambisjoner om å utvikle – og ikke avvikle – olje- og gassnæringen. Norge er ett av få demokratiske og pålitelige produsenter av olje og gass, med lave utslipp, gode arbeidstakerrettigheter, sikker drift, store statlige inntekter som gir velferd til alle, og 200 000 arbeidsplasser over hele landet. Det ville være direkte uforsvarlig om Norge ikke fastholder sin langsiktige og veletablerte petroleumspolitikk.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Forslaget om å stanse tildelingen av norske letetillatelser er i realiteten et forslag om å stanse norsk petroleumsnæring.

Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen er opptatt av at Norge skal lykkes med klimaomstilling. Vi skal bygge en økonomi der vi går fra å være olje- og gassdrevet til å bli en økonomi basert på det grønne, fornybare. Men med respekt å melde: Dette forslaget tar oss ikke i den retningen.

Jeg tror alle i denne sal, og også folk som jobber i petroleumssektoren, er innforstått med at «the golden years» for olje- og gassnæringen ligger bak oss. Men jeg tror også at de aller fleste, også i denne sal, innser at vi kommer til å ha behov for olje- og gassnæringen også i vår tid. Da vil det være uklokt å starte avviklingen og svekkelsen av en næring som bidrar til nettopp det: positiv verdiskaping, velferd, kompetanse, teknologi og arbeidsplasser i det norske samfunnet. Og næringen selv har allerede ambisiøse klimamål.

Vi er opptatt av det grønne skiftet i Norge og at det kommer til å skje på skuldrene til petroleumsnæringen. Det blir ikke noen industriell fangst og lagring av CO2 uten olje- og gassnæringen. Det er olje- og gassnæringen som representerer reservoarene, teknologien, kompetansen og risikokapitalen. Det blir ikke noe norsk havvindeventyr med flytende vindmøller til havs uten olje- og gassnæringen. Det er virksomheter som Aker og Equinor eller underleverandører som FMC på Kongsberg og Slåttland i Rakkestad som har kompetansen og teknologien som er vårt konkurransefortrinn. Det blir ingen norsk satsing på havfarmer uten olje- og gassnæringen. Det er olje- og gassnæringen som har erfaringen med å drifte store installasjoner langt til havs under svært utsatte værforhold og på store dyp.

Til sist: Det er vanskelig å se for seg en norsk industrireising på land uten olje- og gassnæringen fordi staten Norge fortsatt er dypt avhengig av inntektene herfra for å bygge ei bru inn i en fornybar tidsalder. Det er fristende å si at vi som samfunn skal bygge ei bru fra oljelandet, eller lykkelandet, som NRK har valgt å kalle det, til fornybarlandet – som vil bli det grønne lykkelandet. Problemet er at vi klarer ikke å bygge den brua hvis vi samtidig river ned det faste brufestet som vi står på, og det er nettopp det dette forslaget innebærer: å rive brufestet før vi har begynt å bygge brua.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Olje- og gassnæringa er ikkje noko vi skal avvikle. Olje- og gassnæringa er noko vi skal utvikle. Kva skal olje- og gassinntektene verte erstatta med i framtida dersom ein skal slutte å leite og slutte å utvikle den næringa? Det er eit spørsmål som ingen har klart å kome med svar på, og det framlegget som vi debatterer her i dag, er det same som ei styrt avvikling av olje- og gassnæringa.

Det er olje- og gassnæringa som har skapt den velferda vi har i Noreg. Vi har nytt utruleg godt av dei store inntektene som vi kvart einaste år får frå olje- og gassnæringa. Det går til alle formål som samfunnet er heilt avhengig av, og det er per i dag ingen som kan vise til korleis dei vil erstatte det.

Så kan ein sjå på kva det skal koste, dette grøne skiftet og dette klima- og miljøhysteriet, der ein i Noreg omtrent vert verdsmeister i å kome miljømessige ting i møte. Kva vil det koste det norske folket i framtida dersom ein skal få gjennomslag for det? Det er så store utfordringar no. Vi ser det på straumprisane som går rett opp – folk klarer ikkje å betale straumrekningane – og ikkje minst ser vi det i Europa, der dei har gjort seg heilt avhengige av norsk gass. Dei tek ned kraftproduksjonane sine, både kol og ikkje minst atomkraft. Så står dei der med vindkraft, og så blæs det ikkje, og då står dei der utan kraft. Då er gass frå Noreg svært viktig. Så det er ikkje berre viktig for Noreg, det er viktig for heile Europa at Noreg vert ein gass- og oljenasjon i framtida.

Kva skjer så dersom Noreg sluttar med utvinninga si av olje og gass? Noreg står for 2 pst. av oljeproduksjonen i verda. Då er det andre land som produserer olje og gass på ein langt skitnare måte enn det som er tilfellet i Noreg, som kanskje har ei av dei reinaste produksjonane av olje og gass i verda. Vi vil ikkje gjere det betre for verken klima eller miljø ved å slutte å produsere og utvikle olje og gass i Noreg. Snarare tvert imot: Verda blir faktisk skitnare dersom Noreg skulle ta ned olje- og gassproduksjonen sin.

Kva er då intensjonane med forslaget om at vi skal stoppe leiting etter olje og gass og utvikling av sektoren i Noreg? Ønskjer ein med dette forslaget å utvikle miljø- og klimatiltak, eller ønskjer ein faktisk å gjere verda skitnare gjennom at Noreg kuttar ned produksjonen sin, som er av dei reinaste, og at han vert erstatta av produksjon i Russland, i Saudi-Arabia eller kva det måtte vere? Det er ein motsett effekt av ein sånn politikk og eit sånt forslag.

Frå Framstegspartiets side er vi iallfall veldig tydelege: Vi ønskjer ikkje å avvikle olje- og gassektoren Vi ønskjer å utvikle han, og vi kjem til å gjere det i lang, lang tid. Så lenge det er etterspurnad etter olje og gass i verda, skal Noreg vere med på å utvikle den næringa, og vi skal halde fram med å utvinne olje og gass, til beste for det norske folket og for næringslivet.

Lars Haltbrekken (SV) []: Klimaforskerne sier det, FNs generalsekretær sier det, og til og med Det internasjonale energibyrået sier det. Og hva er det de sier? Jo, de sier akkurat det samme som forslagsstillerne bak dette forslaget. De sier at vi ikke kan sette i gang noen ny letevirksomhet etter enda mer fossil energi.

SV og de andre forslagsstillerne velger å lytte til disse faglig viktige rådene i stedet for å stikke hodet i sanden som en annen struts og tro at vi kan fortsette som før. Utfordringen vår nå er å sørge for en omstilling av Norge, en omstilling av verden og av norsk næringsliv som gjør at vi kan møte de store utfordringene som vi står foran når det gjelder kutt i utslipp av klimagasser.

Problemet er at hvis vi hører på Fremskrittspartiet, Høyre eller Arbeiderpartiet i denne saken, kommer Norge til å tape i framtiden. Vi kommer til å tape arbeidsplasser. Vi kommer til å gå glipp av verdiskaping og inntekter fordi andre land kommer til å satse på det som framtiden er avhengig av i møte med klimakrisen. Andre land kommer da til å utvikle havvind, nullutslippsløsninger og få inntektene fra dette, mens vi skal tømme norsk sokkel for den siste dråpe olje til det ikke er noen flere som ønsker å kjøpe dette fra oss.

Her står vi foran en annen stor utfordring. For én ting er den klimamessige utfordringen knyttet til den storstilte olje- og gassvirksomheten som Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet legger opp til, men en annen ting er den økonomiske utfordringen, den økonomiske risikoen som vi tar. Vi vet at når verden skal innfri Parisavtalen, når verden skal kutte utslippene av klimagassene, må de fri seg fra fossil energi. Det betyr at verdien av fossil energi kommer til å bli mindre og mindre i årene framover. Vi står i fare for å sette i gang en rekke olje- og gassprosjekter som i årene framover kan vise seg å bli ulønnsomme for det norske fellesskapet.

Stortingsflertallet vedtok dessverre på forsommeren 2020 å gi en vanvittig sjenerøs koronakrisepakke til oljeselskapene. Ingen andre fikk en så sjenerøs støttepakke som det de fikk. Resultatet av denne krisepakken er at vi nå står foran igangsettelse av kanskje et 50-talls nye olje- og gassprosjekter, og det er langt fra sikkert at alle de prosjektene kommer til å være lønnsomme for det norske fellesskapet. En del kan vise seg å være ulønnsomme. Disse prosjektene beslaglegger også viktig arbeidskraft, viktig kompetanse som vi har opparbeidet gjennom oljeindustrien, kompetanse som vi kan bruke på å utvikle nullutslippsløsninger, de framtidige løsningene og framtidens arbeidsplasser, som skal gi oss inntekter i årene framover.

Det er ikke bare klima dette handler om. Dette handler også om sårbare naturverdier. Flere av de områdene det nå planlegges oljevirksomhet i, er svært sårbare områder. Ta Mørebankene, det viktigste området for norsk vårgytende sild. Et oljesøl her vil kunne få katastrofale følger for fisken, for naturverdiene og for Norges omdømme som fiskerinasjon.

Jeg tar opp det forslaget SV er en del av.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har tatt opp det forslaget han refererte til.

Sofie Marhaug (R) []: Det er feil som det har blitt framstilt fra denne talerstolen, å forstå dette forslaget som at man skal skru igjen kranene over natten eller avvikle all olje- og gassindustri. Det er ikke en riktig framstilling av dette forslaget. Dette forslaget handler om å stanse leting etter ny olje og gass fordi vi vet at det er ikke olje og gass vi kan leve av i framtiden.

Så kan man godt lage en karikatur av forslagsstillerne som personer som er imot industri, men det er ikke riktig. Vi er for industri. Vi er for å prioritere den industrien som faktisk er mulig å leve av i framtiden, i et fellesskap med andre mennesker på jorden og med naturen, som vi er nødt til å holde intakt. Da er vi også nødt til å bremse klimagassutslippene.

Det har tidligere blitt antydet at det er et kjærlighetsforhold mellom Rødt og Fremskrittspartiet i denne salen. Med dette forslaget og denne debatten kan jeg nesten – jeg skal ikke være like freidig – påstå at det er et kjærlighetsforhold eller at noen er utro, og at kjærlighetsforholdet da er mellom Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet og Høyre.

FN har slått alarm. Det er kode rød for menneskeheten, og vi er nødt til å ta drastiske grep hvis vi skal unngå katastrofale klimaendringer. Samtidig vet vi at vi kan unngå de mest katastrofale endringene hvis vi gjør noe. En av de tydeligste beskjedene fra FNs generalsekretær er at vi må slutte å lete etter kull, olje og gass. Vi trenger ikke å se framover for å finne ut hva vi har i vente. 2021 var et år med ekstremvær over hele kloden, og vi har også opplevd mer ekstremvær her hjemme i Norge. Det er hendelser, særlig ute i verden, som er grusomme hver for seg, og som til sammen maler et bilde av hvordan framtiden kan bli.

Etter flere tiår med miljø- og næringspolitisk handlingslammelse haster det mer enn noen gang å kutte utslipp, bevare naturmangfoldet og bygge ut norsk industri. Vi er nødt til å se disse tingene i sammenheng. Vi kan ikke bare fortsette å sette datoer langt fram i tid som mål. Vi er nødt til å fatte konkrete politiske vedtak for å oppnå disse målene.

Som petroleumsprodusent har Norge et særegent ansvar for å følge opp den oppfordringen som FN har kommet med, og slutte å lete etter mer olje og gass på norsk sokkel. Derfor mener Rødt at vi ikke kan gi nye letetillatelser på sokkelen, heller ikke gjennom den såkalte TFO-ordningen, som gir tillatelser på ferdig definerte områder. Vi ønsker også å trekke tilbake de siste konsesjonsrundene og slutte reelt sett å lete etter mer olje. Å åpne for nye felt og samtidig si at man har tenkt å bremse klimaendringene, er uforenlig.

For å hindre at veien ut av oljealderen blir en overgang til massearbeidsledighet, må vi sørge for å ta ansvar ved å gjøre Equinor til et verktøy for ny og klimavennlig industri. I stedet for å pøse ut penger til selskaper som leter etter olje, må Equinor av børs, avvikle utenlandsstrategien i olje- og gassprosjekter og gjøre selskapet til det industrilokomotivet som det engang var, og fortsatt bør være, for samfunnsbygging i Norge.

Forskjellen på nå og lykkelandet på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet er at lykken er noe annet i dag enn den var den gangen. Men verktøyene for å oppnå det er mye av de samme, nemlig fellesskapets eie og politisk demokratisk kontroll over ressursene. Å fortsette å lete etter olje er å lukke øynene for det markedsstyrte krasjet som oljenæringen kommer til å oppleve, både fordi etterspørselen endrer seg, og fordi det ikke dreier seg om en fornybar ressurs.

Helt til slutt vil jeg kommentere at regjeringen prioriterer olje- og gassnæringen på en annen måte også, nemlig gjennom elektrifisering av sokkelen. Da prioriterer man helt konkret, i konkrete tilfeller, olje og gass foran klimavennlige næringer på land. Det er ikke å satse på framtiden.

Ola Elvestuen (V) []: Verden står overfor enorme omstillinger på grunn av klimaendringer vi møter. Det er en film som går nå, som mange har sett, «Don’t Look Up» – ikke se opp. Det er på tide å se opp og se hva som er i ferd med å skje. Vi skal også gjennom enorme omstillinger for å redusere klimagassutslipp, ta vare på natur og stoppe forurensning for å begrense den endringen vi møter, så mye som mulig.

Hovedbudskapet fra Glasgow-konferansen nå i desember var at det fortsatt er mulig å nå 1,5-gradersmålet, men det krever enorme endringer. Vi må redusere bruken av fossile drivstoff med 50 pst. i løpet av ni år – 50 pst på ni år! – og det må gjøres globalt.

Det er to rapporter som er kommet i år som endrer og har endret diskusjonen internasjonalt fundamentalt. Den første kom i vår, IEA-rapporten, som sier at det ikke er behov for å lete etter mer olje og gass etter 2021. Den andre er UNEPs produksjonsgapsrapport, som kom i oktober, som viser at for å nå 1,5-gradersmålet kan vi kun hente opp halvparten av de funnene som allerede er gjort.

Da går det ikke an å holde innlegg her som om dette ikke vil påvirke Norge, eller at Norge ikke skal være med på den omstillingen. Vi må selvfølgelig også sørge for å planlegge for – og det går jeg ut fra at vi alle er enige om – at vi skal nå målet om at global oppvarming skal holdes under 1,5 grader. Det er ingen her som sier at vi skal stoppe olje- og gassproduksjonen i morgen, det er ny oljeleting og leting etter nye felt det er snakk om. Vi kommer selvfølgelig til å ha produksjon. Som representanten Haltbrekken påpekte, er det – med den veldig sjenerøse skattepakken for petroleumssektoren som kom i forbindelse med koronapandemien – et femtitalls prosjekter som nå er på gang. Jeg tror hoveddebatten de nærmeste årene vil bli mer hvilke av disse det er vi nå trenger å si nei til, enn at det er ny oljeleting vi har behov for.

Diskusjonen har endret seg også internasjonalt. Det norske mantraet om at vi må få det ned på etterspørselssiden, er selvfølgelig riktig. Vi må få ned etterspørselen. Vi ligger langt framme i Norge med elbiler og grønn skipsfart, vi viser på mange måter hvordan det kan gjøres, men akkurat som i den internasjonale diskusjonen om kull, kan det ikke bare handle om etterspørsel, det må også handle om produksjonssiden. Når vi diskuterer kull, er det ingen som er uenige om at det handler om både å si nei til nye kullgruver og å få ned forbruket. På olje er det i ferd med å bli det samme. Ja, det må legges mye større trøkk på å få ned forbruket, men produksjonen må også være planlagt ut fra at vi skal nå målene med å få ned forbruk.

Så hører jeg: Ja, men vi skal ha karbonfangst og -lagring på gassproduksjonen. Det er Venstre helt for. Vi skal ha på plass og gjennomføre Langskip. Vi må også få til blått hydrogen, ganske enkelt fordi grønt hydrogen ikke kommer raskt nok til å kunne overta og konkurrere det ut. Men da er det det man må planlegge for. Da kan man ikke ta med oljeleting og alt det andre i tillegg.

Når det gjelder EUs taksonomi, skal EU nå diskutere. Det kan godt hende at de kommer med at det er en liten åpning for en grønn definisjon av investeringer i naturgass, men den er veldig smal. Det er på gasskraftverk som må være renere enn noen gasskraftverk er i dag, det må erstatte kull eller olje, og de definerer det som en overgangsenergikilde fram mot 2035.

Jeg har stått i kamper om Lofoten, Vesterålen og Senja – den var lang, det var en hard kamp for å vinne den – Mørebanken og andre, og jeg er helt sikker på at selv om å stoppe letevirksomhet ikke blir vedtatt i dag, vil dette være en debatt som dominerer i denne stortingsperioden. Jeg tror ikke at det i 2025 er mange som mener at vi skal lete mer etter olje og gass for prosjekter som kanskje skal åpnes i 2034/2035. Dette er bare begynnelsen på en diskusjon i Stortinget.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Une Bastholm (MDG) []: Godt nytt år ærede storting og energi- og miljøkomité!

Jeg synes jeg har hørt denne debatten før, men det er noe som har endret seg også. Det er at hele det internasjonale samfunnet snakker med enda sterkere stemme til Norge enn de, noensinne, har gjort før. FNs generalsekretær har aldri vært så tydelig før. Det internasjonale energibyrået har aldri vært så tydelig før. Og alliansen i Norge mot stadig mer avhengighet av fossil energi blir også stadig sterkere.

Stadig flere ser opp. «Don’t look up» er tittelen på en av romjulens store filmsnakkiser. Filmen er satirisk og handler om hvordan en komet med kurs mot jorden ikke blir stanset av kortsiktige politikere på tross av klare vitenskapelige anbefalinger. Koblingen til klimakrisen er åpenbar, bortsett fra at klimaendringene dessverre i dag er en høyst reell trussel mot liv og helse, mot mennesker og økosystemer over hele verden. Ferske tall viser at de globale CO2-utslippene kan sette ny rekord i 2022 – året vi nå er inne i.

Det vi allerede kjenner til av verdens samlede reserver av olje, er større enn det som kan brennes om vi skal klare å unngå mer enn 1,5 graders oppvarming. Hvis vi tar med kull og gass i tillegg, sitter verden på ti ganger større reserver enn det vi kan brenne uten at vi risikerer eller vet at vi kommer til å forsterke en økologisk og sosial krise inn i det utenkelige og uoverskuelige.

Det er derfor smått absurd at regjeringen og stortingsflertallet fortsatt i vår tid ikke driver med å trappe ned oljeaktiviteten, men vil trappe den opp. Verden må bli klimanøytral innen 2050, altså null utslipp innen 28 år. Likevel utvikler og leter regjeringen etter nye olje- og gassfelt som skal være i drift i mange tiår framover, vel vitende om at dette låser arbeidsfolk og økonomien vår inn i en stadig mer usikker bransje.

Inntektene vi har fra oljen i dag, er fra investeringene vi har gjort, som gir avkastning i dag. Ja vel, men ikke i noen annen bransje er det et argument for å fortsette på akkurat samme måte med akkurat samme investeringer – at det funket før i tiden, når resten av verden endrer seg. Norsk olje og gass anslår investeringene på norsk sokkel til 174 mrd. kr bare i år. Hva om vi heller la til rette for at disse investeringene gjøres i nye, grønne næringer, investeringer som hadde gitt et framtidsrettet arbeid til kunnskapsrike hoder i petroleumssektoren og leverandørindustrien, og kanskje utviklet nye jobber innen havvind, sirkulærøkonomi eller fastlandsindustri? Mulighetene er mange for et land som Norge.

Siden Miljøpartiet De Grønne kom inn på Stortinget, har alliansen mot mer oljeleting vokst. Jeg er kjempeglad for at vi har fremmet forslag om å gjøre det, sammen med Rødt og SV, og at også Venstre støtter det. De fleste ungdomspartiene ønsker også nå stans i oljeleting, i tillegg til hele den brede miljøbevegelsen, Kirken, tidligere statsråder fra Arbeiderpartiet og Høyre og folk i oljebransjen som også er bekymret for jobben sin og for barnas framtid.

Jeg tror mange av dem rutinemessig stemmer ned dette forslaget i salen, egentlig innerst inne vet at de er på feil side av historien. Det som er ansvarlig både for oljearbeiderne, for norsk økonomi, for klima og for natur, er å slutte å lete etter stadig ny fossil energi som vi skal ta oss rett til å sørge for blir brent.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Det er vel ingen tvil om at dette er en gjenganger av en debatt, men den er ikke mindre viktig av den grunn. For Kristelig Folkepartis del er vi veldig tydelige i innstillinga på at vi mener at vi har et stort ansvar for å nå Parisavtalen og de målene som er satt der, men vi ønsker også å fremme et eget forslag i saken – jeg tar opp det med en gang før jeg glemmer det – og vi mener at Norge må redusere tempoet.

Vi må ha en forsterket innsats. Det har vi på mange felt for å nå klimamålene. Vi må også ha det på dette feltet. Hvis en ser på hva olje- og gassnæringen har betydd for Norge over lang tid, har det vært enormt. Ja, økonomisk, men det har også bidratt til sysselsetting og ikke minst teknologiutvikling. Slik vi ser det, mener vi at den viktige kompetansen som er i næringen, må bygge bro over til de nye næringene som vi skal utvikle, og som er helt avhengig av den kompetansen og den kunnskapen som sektoren har, for å kunne lykkes.

Vi som land er også i en særstilling for å kunne ta den ledende posisjonen i teknologiutviklingen. Vi har økonomien, og vi har kunnskapen med den kompetansen som trengs for å finne de nye løsningene.

Jeg er enig med flere av dem som har vært inne på skattesida. Når vi legger til grunn den politikken vi har, handler det om klima og risiko, men også om økonomisk risiko. Det som ble gjort av Stortinget tidligere på skattesida, mener jeg er uheldig, for det er riktig, som flere har vært inne på, at det kan bidra til at det bygges ut felt som ikke er lønnsomme. Akkurat nå er prisene på et helt annet nivå, så vi får se på det, men jeg er glad for det som Solberg-regjeringa la fram i siste budsjett, som ble vedtatt for i år – en endring i skattesystemet som gjør at en sikrer at det er de lønnsomme investeringene som blir bygd ut.

Vi har sett på det som det bredt sammensatte klimaomstillingsutvalget la fram i sin rapport. Kristelig Folkepartis program er tydelig på at vi mener at framtidige lisenstildelinger må begrenses til utvidelse eller forlengelse av allerede eksisterende produksjon i såkalt modne områder. Grunnen til at vi mener det, er fordi det er lavere risiko økonomisk å bygge ut og lete rundt de områdene der det allerede er eksisterende infrastruktur. Dermed er også risikoen lavest. Vi mener det vil være en fornuftig tilnærming nå, bruke de områdene som allerede er åpnet, der det er modent, og gi tillatelser der, men ta ned tempoet i forhold til det som har vært de siste årene.

Presidenten: Representanten Kjell Ingolf Ropstad har tatt opp det forslaget han viste til.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Regjeringen vil at olje- og gassnæringen skal utvikles, ikke avvikles. Petroleumssektoren er en høyproduktiv næring som bidrar med store inntekter, verdiskaping og arbeidsplasser i Norge. Vi vil legge til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel, og ringvirkninger på land skal komme hele landet til gode.

Petroleumspolitikken, rammene for virksomheten og hensynet til natur og miljø og andre samfunnsforhold har vært gjenstand for grundige vurderinger og avveininger i Stortinget over flere tiår. Mål og rammebetingelser for petroleumsnæringen har vært basert på brede politiske flertall og gitt stabile og forutsigbare forhold i nærmere 50 år. Dette har tjent det norske folk og norsk industri og arbeidsplasser godt.

Regjeringen fører en ansvarlig og forutsigbar petroleumspolitikk i møte med verdens bærekrafts- og klimautfordringer. Verdens befolkning vokser. Store grupper må løftes ut av fattigdom, og velstandsnivået vil øke. Dette innebærer økt etterspørsel etter energi over tid, samtidig som de globale klimagassutslippene må reduseres. Disse utfordringene må løses parallelt.

Både bærekrafts- og klimautfordringene er globale og må derfor løses gjennom internasjonalt samarbeid. Etablert norsk klimapolitikk bygger på prinsippet fra det FN-ledede klimasamarbeidet om at ethvert land er ansvarlig for utslipp fra sitt territorium og i sin økonomiske sone. Det er en klok tilnærming som vi vil videreføre.

I Hurdalsplattformen peker vi på at regjeringens klimapolitikk skal skape og bevare jobber og sikre rettferdig fordeling, et sterkt nasjonalt eierskap til naturressurser og et aktivt internasjonalt samarbeid om energi og klima. Vi skal nå våre klimamål. Da må utslippene ned i hele økonomien.

Utslippene per produsert enhet på norsk kontinentalsokkel er allerede relativt sett lave sammenliknet med gjennomsnittet internasjonalt. De er på tur nedover, og de skal videre ned. I forbindelse med Stortingets vedtak om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven våren 2020 ba et bredt flertall – utgått fra dagens regjeringspartier samt Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti – regjeringen sammen med bransjen om å legge fram en plan for hvordan utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel kunne reduseres med 50 pst. innen 2030. Regjeringen viderefører dette arbeidet, bl.a. som omtalt i Hurdalsplattformen.

Skal verden nå Parisavtalens mål, må vi ha en omstilling til lavutslippssamfunnet. Dette krever en styrket klimainnsats i årene framover. Det er mennesker som står i denne omstillingen, kvinner og menn i kjeledress som jobber på norsk sokkel, og som har sitt daglige virke der. De skal også ha en framtid og noe å leve av. Regjeringens politikk skal derfor støtte aktivt opp under et grønt skifte hvor man bygger på kompetansen fra olje- og gassindustrien innen nye næringsområder. Vi vil derfor legge til rette for et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel av olje- og gassvirksomhet, med økt innslag av næringer knyttet til karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind, havbruk og mineraler.

Det er skapt store verdier fra våre olje- og gassressurser de siste 50 årene. Norske felt dekker i dag om lag 2–3 pst. av verdens daglige behov for olje og gass. Norske ressurser bør bygges ut og produseres lønnsomt også framover, så lenge behovet er der. Derfor vil vi at lønnsomme utbygginger gjennomføres, og derfor vil vi at lønnsom leting og lønnsomme tiltak for økt utvinning gjennomføres. Vi har et rammeverk som legger til rette for dette.

Konsesjonssystemet vårt ligger derfor fast. Vi vil fortsatt gi tillatelser til å lete etter olje og gass ved å gjennomføre konsesjonsrunder. Størstedelen av arealet som er åpnet og tilgjengelig for tildeling av nye tillatelser, er i de områdene som i dag er omfattet av TFO-ordningen. TFO-rundene – og gjennomføringen av disse – er derfor i dag bærebjelken i konsesjonspolitikken.

Regjeringen vil legge til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Som en del av dette vil vi fortsatt gjennomføre konsesjonsrunder og dermed fortsatt gi tillatelser til å lete etter olje og gass også framover. Vi vil altså ikke gjøre som representantene foreslår. Det vil ingen tjene på, verken i Norge eller i resten av verden. Vi skal likevel være kompromissløse i kampen mot klimaendringene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ove Trellevik (H) []: Det var ein heil petroleumsbransje som såg fram til 26. konsesjonsrunde, og mange såg for seg at det var blokkar i austlege del av Barentshavet som kunne verta opna opp, med løyve til å utforska meir. Mange såg for seg at det òg ville vera mykje gass i dei delane av Barentshavet. Gass er viktig i ein overgangsfase for EU. EU-kommisjonen har som kjent teke til orde for at gass skal vera grøn i EU sin taksonomi, i alle fall i ein overgangsfase. Dersom det vert slik at EU godkjenner gass og vedtek at det er ein del av EUs taksonomi i ein overgangsfase, vil regjeringa umiddelbart starta arbeidet med 26. konsesjonsrunde med tanke på å opna opp nye område?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er nylig avsluttet en nummerert 25. runde, og tildelingen pågår i henhold til den. I budsjettavtalen med SV framgår det at en eventuelt 26. konsesjonsrunde ikke vil bli utlyst i 2022. Vi skal fortsatt gi tillatelser til å lete etter olje og gass i de områdene som allerede er åpnet og tilgjengelige for petroleumsvirksomhet. De forhåndsdefinerte områdene, TFO, omfatter i dag størstedelen av åpne, tilgjengelige leteareal på norsk sokkel. TFO-ordningen vil bli videreført uendret, og det vil som vanlig bli en TFO-runde både i 2022 og i årene deretter. TFO-området vil i henhold til langvarig praksis utvides videre i tråd med ytterligere områder som modnes.

Om det petroleumsfaglig er mest hensiktsmessig å gi tilgang til øvrige åpne, tilgjengelige areal gjennom TFO-runder eller nummererte runder, vil vi komme tilbake til når vi har gjort de vurderingene.

Ove Trellevik (H) []: Då forstår eg det slik at EU og EU-kommisjonens arbeid med å klassifisera gass som grøn i EUs taksonomi ikkje påverkar politikken til regjeringa på dette området. Er det korrekt oppfatta?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Når det gjelder det som handler om TFO-runder og nummererte runder, har ikke det en direkte påvirkning, men det er klart at EU har store ambisjoner innenfor klimapolitikken, og det vil få konsekvenser for Norge på mange områder. Norge ønsker å kutte sine klimagassutslipp i samarbeid med EU, og samtidig er EU vårt viktigste marked for gass. Det vil det fortsatt være i mange år framover. Omstillingen i EU byr på mange muligheter. Ikke minst betyr det muligheter innenfor karbonfangst, det betyr muligheter innenfor havvind og hydrogen, så betydning for norsk politikk vil det ha. Norske havbunnsmineraler kommer også til å bli viktig for EUs fornybarsatsing, og derfor kommer vi til å støtte opp under et grønt skifte der vi også bygger på kompetansen fra olje- og gassindustrien innen nye næringsområder. Samtidig vil vi, som jeg har sagt, legge til rette for et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Norske gassfelt er konkurransedyktige på lav pris og i kraft av nærhet til markedet og et effektivt transportsystem.

Presidenten: Presidenten vil vennlig påminne om taletiden.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Vi høyrde frå statsråden at regjeringa ønskjer å utvikle norsk olje og gass, ikkje avvikle. Men det står i grell kontrast til at den 26. konsesjonsrunden vart utsett. Direktøren i Norsk olje og gass uttaler at det er behov for å hindre ein bratt nedgang, og Norsk olje og gass seier:

«Vi er bekymret for at 26. runde blir utsatt. Det viktige er at vi gjør tilgjengelig attraktivt areal for å sikre arbeidsplasser og inntekter til fellesskapet, som også skal bidra til den grønne omstillingen».

Er statsråden einig med Norsk olje og gass i at det er bekymringsfullt at konsesjonane vert utsette?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: To likestilte konsesjonsrunder er etablert for å få en hensiktsmessig utforskning av alle områder på norsk sokkel. Alle områder som er åpne for petroleumsvirksomhet og tilgjengelige for nye tildelinger, kan lyses ut i nummererte konsesjonsrunder eller inkluderes i det forhåndsdefinerte området. Hvilke områder som inngår i de forskjellige konsesjonsrundene, er styrt av petroleumsfaglige vurderinger og av områdenes modenhet og særlig av behovet for stegvis leting og utnyttelse av tidskritiske ressurser. Det er nylig avsluttet en nummerert runde, den 25. nummererte konsesjonsrunde. De siste årene har det ikke vært årlig nummererte runder, men det er derimot TFO-runder som skjer årlig gjennom en forutsigbar prosess, sånn at industrien kontinuerlig kan bruke ressurser på å forstå området bedre. Dette medfører at størstedelen av letingen på norsk sokkel skjer innenfor TFO-området, og det vil det også gjøre i fortsettelsen.

Sofie Marhaug (R) []: Rødt er også opptatt av at folk skal ha arbeid i framtiden. Det er nettopp derfor det er viktig at vi prioriterer annen industri enn den som bidrar til globale utslipp, som statsråden ikke snakket like mye om i sitt innlegg.

Akkurat nå er det helt konkrete konflikter i Øygarden, på Mongstad og i Tyssedal knyttet til om vi skal prioritere olje og gass og elektrifisere sokkelen, eller om vi skal prioritere ny, klimavennlig industri. Jeg lurer på om statsråden mener det er ansvarlig, forsvarlig og framtidsrettet politikk å prioritere norsk olje og gass over norsk klimavennlig industri i Øygarden, på Mongstad og i Tyssedal, for å ta noen lokale eksempler.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg vil nok ikke være helt med på premisset om at man prioriterer den ene industrien framfor den andre. Begge deler er industri. Vi har industri på norsk sokkel, og vi har industri på fastlandet i Norge.

Når det gjelder f.eks. industrien i Øygarden, er den under stadig utvikling. Vi har også gass, som blir produsert på Trollfeltet, som nå er vedtatt elektrifisert. Vi er for det første opptatt av at de skal ha stabile rammevilkår. De har fått en konsesjon, som regjeringen selvsagt ikke vil trekke tilbake, for det er viktig for å få ned utslippene. Det reduserer utslippene med mange hundre tusen tonn CO2. Men de har noen vilkår. Siden de har gassturbiner, ligger de vilkårene der, slik at man ikke skal rokke ved utviklingen innenfor andre områder. Jeg vil minne om at f.eks. utvikling av blå hydrogen i Øygarden forutsetter tilgang på gass fra Nordsjøen.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg er enig med statsråden i at å kutte utslipp på sokkelen er et viktig klimatiltak å følge opp.

Spørsmålet mitt går egentlig på disse rapportene vi har sett nå: IEA-rapporten fra i fjor vår, som sier at vi ikke kan ha ny letevirksomhet om vi skal nå 1,5-gradersmålet, og også produksjonsgaprapporten, som sier at vi bare kan hente opp halvparten av det vi allerede har funnet. Så hører jeg statsråden si at det er lønnsomme prosjekter som man bør være for, også med ny oljeleting. Da er mitt spørsmål: Vil statsråden legge til grunn, når lønnsomheten vurderes, om verden faktisk når 1,5-gradersmålet, eller er det noe Olje- og energidepartementet stiller seg ganske passivt til?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det stiller vi oss på ingen måte passive til, for den klimarisikoen som er, tar selskapene og selvfølgelig også Olje- og energidepartementet hensyn til.

Målet er på mange måter at vi skal erstatte fossil energi med fornybar energi i hele verden, i Norge, i Europa og i resten av verden. Da er det slik at lønnsomheten her på et eller annet tidspunkt vil være synkende, og den må selvfølgelig regnes inn i alle nye prosjekter. Men i dag er Norge en veldig pålitelig leverandør av gass til Europa, og i lys av bl.a. de høye energiprisene i Europa i høst er også Norge anmodet om å forsyne europeiske land med mer gass. Vi leverer også f.eks. gass nord for polarsirkelen. Aasta Hansteen i Norskehavet har levert gass i rør til Europa siden 2018, bl.a.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Roy Steffensen (FrP) []: Fremskrittspartiet har vært og er tydelig på at oljenæringen skal utvikles videre. Den skaper vekst, velferd og arbeidsplasser langs hele kysten og bidrar til at vi kan bygge veier, skoler, sykehjem, sykehus og ha en så god levestandard som vi har. Å redusere aktiviteten i næringen vil ikke kutte globale utslipp, men det vil flytte produksjon, velferd og arbeidsplasser over til land som Russland og Saudi-Arabia.

Representanten Bastholm sa at resten av verden endrer seg, men mitt svar er at jeg tror at man må forholde seg til realitetene i verden. Hvis vi kutter vår del, er det ikke slik at andre land vil tenke seg om en og to og tre ganger og tenke at da må vi også gjøre det samme. Tror representantene i denne salen virkelig at Russland vil tenke at dette er en nobel og fin ting å gjøre, at Putin vil ofre verdiskaping, arbeidsplasser og tilgang på energi, som er en livsnødvendig vare der ute i verden? Tror dere bin Salman og Saudi-Arabia vil gjøre det samme? Eller vil det kanskje være de oljeproduserende landene i Afrika som vil gjøre det samme, kun tre dager etter at man nå har lest at Algerie vil bruke 40 milliarder dollar på å utvikle oljenæringen sin videre? Jeg tror at de vil produsere lite grann mer for å tette det produksjonshullet som vi etterlater oss.

Noen i denne salen tenker kanskje at USA i hvert fall vil følge Norge. Jeg vil minne om argumentasjonen fra nøyaktig de samme som i dag kjemper for å begrense oljeletingen. De var veldig tydelige på at USA for 20 år siden gikk til krig for mer olje, fordi de ville ha kontroll over oljeressursene i verden. Men kanskje man tenker at tankegangen har endret seg borte i USA nå. Representanten Elvestuen nevnte klimatoppmøtet i Glasgow. Vel, hva var det siste Biden gjorde før han reiste til klimatoppmøtet i Glasgow? Det var å sørge for at det ble økt oljeproduksjon i USA.

Man må forholde til realitetene i verden, og i den verdenen er Norge et veldig lite land og i stor grad et betydningsløst land. Det vil særdeles uklokt å redusere vår produksjon. Norsk gass kutter utslipp i Europa, og det er heller ikke klokt fra et sikkerhetsperspektiv å gjøre Europa mer avhengig av gass fra Russland. Så vi skal være stolte av næringen. Fra et velferdsperspektiv, fra et klimaperspektiv og fra et sikkerhetsperspektiv er det fornuftig at den får utvikle seg videre.

Representanten Marhaug tok opp om det var et kjærlighetsforhold mellom Fremskrittspartiet og Rødt. Da kan jeg i hvert fall si det sånn at i de fleste forhold er det grunn til å spørre hvem av partene som har kommet best ut av livsvalget, og her tror jeg vi kan konkludere med at det i så fall er Rødt som har kommet best ut av valget av partner.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Norsk olje og gass er en av verdens reneste produksjoner. Vi har 1/20-del av gjennomsnittet av karbonutslipp per enhet gass produsert fordi vi nyttiggjør gassen, vi fakler den ikke. Vi sender den til Europa, der den fortrenger kull og annen forurensende energiproduksjon. Det er helt meningsløst å skulle stoppe letetillatelser på norsk sokkel og skalere ned og fase ut norsk sokkel, for verden trenger energi.

Europa nyter meget godt av norsk gass i disse dager. Vi eksporterer norsk olje og gass hver dag – en energimengde på 7 TWh hver eneste dag. Til opplysning har disse sagnomsuste og omstridte utenlandskablene vi også har diskutert her i stortingssalen, 13 TWh hver i kapasitet, altså et par dager med norsk olje- og gasseksport. Det ville være en katastrofe for EU og meget negativt for utslippene om norsk olje og gass skulle fases ut, som dette forslaget er første steg til å gjøre. SV var jo imot koronaskattepakken i oljesektoren her tidligere, men det vi opplever nå – der man påsto at det ville være ulønnsomme felt, vi måtte subsidiere dem, det var rent tap for statskassen – er at vi ser milliardinntekter i titalls- og hundretallsklassen til statskassen.

Det nevnes her både FN og andre organer. FN er ikke et orakel. Selv om generalsekretæren i FN trekker den slutningen at all oljeleting skal opphøre, må faktisk norske politikere fremdeles evne å mønstre selvstendige tanker.

En annen hellig ku, EU, er nå et meget godt eksempel på hvor galt det kan gå når feilslått og ugjennomtenkt klimapolitikk får trumfe forsyningssikkerhet og fornuftig energipolitikk. Man opplever blackouter, personlig og næringsmessig ruin og økte klimautslipp gjennom de fleste partiers ledestjerne, Tyskland, sin klimapolitikk.

Norge har allerede fått redusert produksjonen fra 3 til 2 millioner fat, men forbruket i verden er ikke endret på grunn av det. Verdens befolkning øker med 8 000 mennesker per time, 200 000 per døgn, og de trenger energi. Der har Norge en viktig rolle, der behøves norsk olje og gass. Vi må derfor stemme ned dette forslaget om å stanse tildeling av letetillatelser på norsk sokkel og snarest mulig igangsette konsesjonsrunde 26 og åpne for mer leting.

Carl I. Hagen (FrP) []: Denne debatten, som andre klimadebatter, minner meg om religionsdebatter. Det er jo slik at en verdensbefolkning som tror på jomfrufødsel, gjenfødelse etter døden, en himmel full av lystige jomfruer for dem som dør som martyrer, kan tro på hva som helst.

Den nye tilleggsreligionen er klimareligionen, som favner bredt. De troende har nesten alle en tro på rapportene fra FNs klimapanel og politikernes tolkning av dem. Rapportene er basert på matematiske modelleringsverktøy som hele tiden oppgraderes for å forutsi klodens mest kompliserte naturfenomener, alt under fellesbetegnelsen klima.

På samme måte som troen på jomfrufødsel er et grunnleggende element i kristendommen, er det grunnleggende elementet i klimareligionen at den eneste redning for kloden er null utslipp av den livgivende gassen CO2.

FN og verdens regjeringer er besatt av den nye klimareligionen og organiserer sine samfunn for å gjøre alle til troende. Annerledestenkende som støtter seg på vanlige, vitenskapelige metoder som felleforskning, kildekritikk og sammenligninger mellom klimapanelets prediksjoner og observasjoner på klodens overflate, vet at menneskeskapte utslipp av CO2 betyr lite for klodens klima.

Til tross for at alle lesende og tenkende mennesker er vel kjent med at klodens klima har vært i forandring siden tidenes morgen, blir ikke-troende, som meg, kalt klimafornektere og ellers mobbet ut av den offentlige diskusjonen. Nå er det slik at den sunne fornuft nesten er helt fordrevet fra den offentlige debatt og fra offentlig og privat sektor. Nesten alle viktige avgjørelser, offentlige som private, må begrunnes med lavere utslipp av CO2 eller drømmen om det grønne skiftet. Den som ikke gir en slik begrunnelse, må regne med å bli gjort til en taper i enhver konkurranse med en som er blant de troende klimareligiøse fanatikerne. Dette var en grusom salve, men det bør også sies, slik at vi får inn det bildet av det som skjer.

Nå ser vi nettopp konsekvensen av klimareligionen og det grønne skiftet: skyhøye strømpriser, selv i det landet som var lært opp til å ha rimelig tilgang på strøm til befolkning og bedrifter. Det er på tide at det er flere som begynner å bli kritiske til den nye klimareligionen som har fått altfor stor makt på altfor mange områder.

Marianne Sivertsen Næss (A) []: Jeg vil starte med å takke Høyre og Fremskrittspartiet for god ledelse av olje og energi gjennom åtte år. Derfor vil jeg også si at det er veldig pussig å høre fra denne talerstolen, og i innstillingen og forslagene fra Fremskrittspartiet, at man er bekymret for at 26. konsesjonsrunde nå ikke kommer i 2022 – all den tid Tina Bru, før hun gikk av som statsråd, nettopp da hun ble spurt om det ble en 26. konsesjonsrunde i 2022, var usikker på om det kom til å skje.

Men det er også helt vanlig at det ikke skjer hvert år. Hvis vi går tilbake og ser, ser vi at 23. runde var i 2015. Så går det to år før neste runde, den 24. Det var i 2017. Så har vi fra 2017 fire år, altså fram til 2021, før 25. runde kom. Da blir det litt rart at man prøver å spille et spill om at man nå skal avvikle næringen fordi det ikke kommer en 26. runde i 2022. Når det er sagt, deler jeg utålmodigheten og ønsket om å ha aktivitet, bl.a. i Barentshavet, og det er viktig at man jobber videre med å utforske også det området.

Så har jeg lyst til å kommentere litt det som er blitt sagt, for det er hele tiden snakk om at vi vil ikke avvikle, vi skal ikke skru igjen kranene, når det kommer forslag fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne og andre. Men det er jo det som er realiteten og konsekvensene hvis man ikke leter mer. Vær nå iallfall ærlig med hva dere sier. Det betyr at investeringer, kapital og arbeidsplasser forsvinner, og vi kan ikke snakke om dette uten å ta inn over oss akkurat det: konsekvensene for folk og næringsliv.

I regionen jeg representerer, har vi den største leverandørklyngen til nettopp petroleumsnæringen i nord. Hva er det de trenger? De trenger stabilitet, forutsigbarhet og volum. Det har de per nå, og det de gjør når de har det, er å investere i fornybart – for det har de muskler til, de har ressurser og kapasitet. De investerer i smoltproduksjon, tang og flere andre næringer som vil være der i framtiden.

Da vil jeg bare si: Det handler om å ha to tanker i hodet samtidig. Det klarer vi, og det har Norge vist at vi alltid har klart. Vi skal omstille oss, men vi skal gjøre det på lag med folk og industri.

Ola Elvestuen (V) []: Først til representanten Carl I. Hagen: Dette er ikke et spørsmål om tro der vi liksom er ganske likeverdige på begge sider. Nei, det er et stort flertall som følger de vitenskapelige råd vi får, og stiller også spørsmål ved dem. Det er hele tiden en utvikling av hva man forventer av framtiden, og så har man et lite mindretall som fornekter den vitenskapen. For Venstre er det helt klart: Vi må følge vitenskapen, det er de rådene vi må ta.

Det er riktig det vi sier: Det er ikke å avvikle den produksjonen vi har nå. Jeg er også glad for norsk gassproduksjon til Europa. Selvfølgelig trenger vi den, og det er bra at den er der nå. Det dette handler om, er når vi skal stoppe videre leting etter olje og gass. Jeg går ut fra at flertallet her som mener vi skal følge vitenskapen, mener det ville være et ideal at vi holder den globale oppvarmingen under 1,5 grader. Da går det ikke an bare å fortsette som før. På et eller annet tidspunkt lønner det seg ikke med ny aktivitet og nye felt vi skal hente opp. Skal vi følge de internasjonale faglige rådene, er det nå.

Så hører jeg i svar fra statsråden at man tar vurdering av klimarisiko, men klimarisikovurderingen overlates til selskapene. Om selskapene da tar utgangspunkt i om deres lønnsomhet ligger i at vi når 1,5-gradersmålet, eller om man forventer et økt forbruk og et større forbruk, det kjenner ikke jeg til, men jeg mener vi må begynne å stille spørsmål til det, for å nå målet.

Jeg tror ikke Russland eller Saudi-Arabia vil være i front på omstillingen, men den endringen vi ser i Europa, er sterk, og den har påvirkning langt utover Europas grenser. Når det gjelder den utviklingen vi ser i USA, er det forskjell på hvem som sitter nasjonalt, men ser man på delstater og økonomi, er det voldsom utvikling også der. Det ser man også i mange andre land. Det vil være førende. Vi er avhengig av dette for å nå målene i klimaavtalen.

Til Fremskrittspartiets representant som hele tiden påpeker at Norge er et bittelite land uten internasjonal innflytelse: Nei, Norge er et land, og vi har en betydelig innflytelse innenfor det klimasamarbeidet som er, som er langt utover den størrelsen vi har, og vi har en økonomisk posisjon, både med den økonomien vi har, og innenfor det petroleumsfondet vi har, som gjør at vi har større betydning enn det.

Helt til slutt vil jeg gjerne spørre statsråden om noe som gjelder den 26. konsesjonsrunden. Den utsettes, og det er Venstre glad for, men da blir spørsmålet om TFO-tildelingen: Når vi utsetter konsesjonsrunden, vil det også bety at TFO-runden ikke utvides, når den nå utlyses? Ellers gir ikke utsettelsen noen mening.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg tror det er verdt å nevne at både Norge og olje- og gassnæringen er forberedt på at det kommer til å bli kutt i forbruket av kull, olje og gass i verden – både regionalt og globalt – i årene framover. Det er ikke fordi «klimareligionen» har hatt en stor framvekst; det er fordi jo mer lønnsomme de fornybare energikildene blir, jo strengere klimakrav som stilles, og jo mer investeringene forflytter seg, jo mer vil også den regionale og globale etterspørselen etter fossil energi falle.

I perspektivmeldingen vi la fram, legges det opp til at norsk olje- og gassproduksjon vil falle 65 pst. fordi etterspørselen vil falle. Men leteaktiviteten de neste årene er viktig fordi det vil begrense nedgangen og sikre at vi ikke taper arbeidsplasser, inntekt og kompetanse som vi trenger til nye næringer og industri og for å kutte utslipp. Havvind, som flere har nevnt i dag, er et veldig godt eksempel på at vi har forutsetningene for å kunne bygge opp en stor og viktig leverandørindustri. Mulighetene for blått hydrogen, som er et viktig energialternativ uten utslipp for skip, tungtransport og industri, er et annet eksempel.

Det vil være slik at norsk gass i Europa kan være viktig for å sikre at man får elektrifisert store deler av transportsektoren. Men da trenger vi stabil aktivitet på norsk sokkel over tid. Det er den globale etterspørselen vi må få bukt med, ellers flytter vi bare produksjonskapasiteten til andre land.

Til representanten Marhaug vil jeg si at det er ikke en karikatur å mene at dette Dokument 8-forslaget er en rask avvikling av olje- og gassnæringen. Rødt er jo ikke bare imot nye letetillatelser; de ønsker også å trekke tilbake 23., 24. og 25. konsesjonsrunde. Det er en krasjlanding for norsk olje- og gassnæring og arbeidsplassene i næringen.

Jeg synes det er et regnestykke for energi som ikke går opp, fra flere partier i denne salen. Mange nevner IEA-rapporten, men overser hva den egentlig sier. Det er at vi trenger en helt enorm økning i fornybar energi fram mot 2030 og 2050 for å lykkes, bl.a. fra vindkraft. De partiene som i sak etter sak er imot utvikling av ny fornybar energi også i Norge, som ønsker å avvikle norsk olje- og gassnæring, og som samtidig er hårreisende bekymret for strømprisene i Europa, må se på regnestykket sitt på nytt. Høye gasspriser er jo årsaken til de høye strømprisene i Europa, og Norge dekker 22 pst. av Europas samlede etterspørsel. I energiovergangen i Europa vil da norsk olje og gass være en viktig energikilde.

Det er også et viktig sikkerhetspolitisk perspektiv her, som jeg synes flere partier underslår: Dersom EU blir mer avhengig av russisk gassimport, er det grunn til å frykte at flere land vil bli utsatt for økonomisk og politisk press i en krisesituasjon. Det ser man utspille seg akkurat nå. Dette er perspektiver jeg mener at alle partiene må ha med seg.

Sofie Marhaug (R) []: Kommentaren min om kjærlighetsforholdet mellom Rødt og Fremskrittspartiet handlet om at det ikke er noe kjærlighetsforhold i det hele tatt, i alle fall ikke i denne saken. I denne saken er det er kjærlighetsforhold mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. Det var derfor representanten Sivertsen Næss kunne takke Høyre og Fremskrittspartiet for deres innsats i foregående regjeringer.

Til kommentaren fra representanten Mathilde Tybring-Gjedde vil jeg si at den oljen vi har funnet, vil vare i flere tiår framover. Derfor er ikke dette en avvikling av olje- og gassnæringen som sådan. Men det er noen tiår vi må bruke på å bygge nye næringer, ikke fortsette som før. Det er det som er grunnlaget for dette forslaget også. Det sier at nå skal vi si, en gang for alle, at vi skal slutte å lete etter mer olje og gass. Det må ses i sammenheng med annen næringspolitikk. Det er jo den som står stille. Det man i virkeligheten gjør nå, er å fortsette å satse på olje og gass. Så kan man late som om det ikke er noen motsetning mellom det og annen industri, men kraftsituasjonen vi har i dag, beviser jo at det er det. Det er det mange steder, kanskje særlig på Vestlandet, der jeg kommer fra. Jeg nevnte Mongstad, Øygarden og Tyssedal. Dette er steder der den rene energien kommer til å bli ført ut på sokkelen. Det betyr døden for norsk fastlandsindustri på sikt, hvis det er dette vi skal ende opp med.

Helt til slutt til dette med lønnsomhet: Jeg er fullstendig klar over at olje- og gassnæringen er lønnsom. Jeg later ikke som noe annet heller. Men da vi begynte å investere i norsk olje og gass, var det ikke lønnsomt, og det er den tiden vi står i nå: Vi er nødt til å investere i annen industri, som ikke er lønnsom akkurat nå, men som kan bli lønnsom i framtiden.

Roy Steffensen (FrP) []: Representanten Marhaug snakket både i det første innlegget og i det hun nettopp holdt, om at det er en gal framstilling av forslaget at dette vil føre til avvikling av oljenæringen. Men her må vi forholde oss til realitetene, og realiteten er at av oljenæringens kostnader på om lag 250 mrd. kr i året er 70 pst. av dem, rundt 175 mrd. kr, knyttet opp til leting og utbygging av ny aktivitet. Kun 30 pst. går til drift og vedlikehold av eksisterende produksjon. Så hvis dagens forslag fra Miljøpartiet De Grønne, Rødt og SV, og nå med støtte fra Venstre, blir vedtatt, vil det føre til at titusenvis av ansatte langs hele kysten vil miste jobbene sine over natten. Det vil føre til konkurser, massearbeidsledighet, tomme hus langs hele kysten og lavere levestandard, og det vil ikke ha effekt på globale utslipp.

Representanten Sivertsen Næss tok opp at hun var overrasket over at Fremskrittspartiet var så kritisk til Arbeiderpartiet og Senterpartiet for å gå med på SVs krav om den 26. konsesjonsrunden, for Tina Bru hadde lagt opp til det samme. Det er jo ingen grunn til å tro at Fremskrittspartiet hadde vært mindre kritisk til Tina Bru, hvis det var regjeringen Solberg som nå satt og styrte, og Fremskrittspartiet som hadde forhandlet med dem. Vi hadde vært like kritiske, og vi hadde aldri akseptert at 26. konsesjonsrunde ikke skulle bli gjennomført.

Representanten Elvestuen mente at Norge er et veldig viktig land ute i verden. Men hvis det er sånn at Norge går i front, vil jeg veldig gjerne vite hvilke av landene Russland, USA, Saudi-Arabia og Algerie som vil komme etter Norge og gjøre det samme hvis vi kutter ut oljeleting. Hvis det er sånn at vi har så stor innflytelse, burde vi bruke den innflytelsen på å sørge for at vi får et internasjonalt regelverk mot fakling. Norge har et strengt regelverk om fakling, som gjør at vi produserer den reneste oljen og gassen som er, men hvis vi hadde klart å få på plass et internasjonalt regelverk med samme standard som i Norge, ville man bare på å innføre et forbud mot fakling vest i Afrika ha kuttet utslippene med mer enn 50 millioner tonn. Det er mer enn hele Norges totale utslipp. Da mener jeg at det er der vi bør sette inn innsatsen, ikke på å kutte ut oljeleting og redusere aktiviteten på norsk sokkel.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Alle disse partiene som roper klimakrise her ved enhver anledning, kun med noen få ukers avbrudd der man har måttet ta tak i de skyhøye strømprisene, foreslår nå i dag en politikk som vil øke globale utslipp. Det vil forverre denne krisen som alle partiene er så bekymret for. Hvis man ønsker reduksjon i klimagassutslippene, er norsk olje og gass det siste man skal fase ut. Verden trenger energi, det kommer den til å gjøre i årtier framover. EUs klimapolitikk, som framholdes som den hellige gral, har spilt fallitt i år – vi ser en europeisk kraftkrise som er selvpåført, på grunn av misforstått klimapolitikk som har trumfet forsyningssikkerhet.

Det er ikke veien å gå å legge ned norsk olje og gass. Som representanten Roy Steffensen påpeker, er letevirksomheten størsteparten av petroleumsinvesteringene årlig. Det å fase ut og stoppe nye letetillatelser er første skritt for å avvikle norsk olje og gass, og det må vi stoppe.

Veien til helvete er brolagt med gode hensikter, og dette forslaget er et godt eksempel på akkurat dette. Hvis man skal kutte klimagassutslipp, må pengene brukes fornuftig. Da er det å ta tak i de store forurensningskildene internasjonalt. Det å pumpe opp mer gass er det som fortrenger kull, og ikke slik som Tyskland gjør, som har økt bruken av kull i år.

Vi vil med dette igjen presisere at vi støtter at en ny konsesjonsrunde kommer i gang så snart som mulig, og at norsk olje og gass opprettholdes på et høyt nivå. Det er gunstig for landet vårt, for alle det sysselsetter, men også for globale klimautslipp.

Rauand Ismail (MDG) []: Mitt innlegg blir rimelig kort. Jeg har bare påtatt meg den utakknemlige oppgaven med ikke å la Fremskrittspartiets påstander om klimareligion og klimahysteri stå uimotsagt mens jeg møter på Stortinget. Så her kommer det: Klimakrisen er ikke noen religion. Det er ikke overdrevent hysteri. Det er en krise som tar liv, som ødelegger natur, og som ødelegger samfunnet vårt.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Jeg har et kort svar til representanten Sivertsen Næss. Det er veldig positivt at hun uttrykker en støtte til den olje- og energipolitikken som er blitt ført under Solberg-regjeringen, og jeg tror Arbeiderpartiet har et veldig godt utgangspunkt for å videreføre en god olje- og energipolitikk.

Når det gjelder den 26. konsesjonsrunden, blir det for enkelt å si at den tidligere olje- og energiministeren kanskje ikke hadde planer om å gjøre denne runden. Det er de som sitter i regjering, som må gjøre den helhetlige vurderingen og anlegge en nasjonal strategisk analyse. Samtidig som man forhandlet på Stortinget, gikk altså gassprisen opp med 500–600 pst. Våre allierte i Europa uttrykker en stor frykt for å være veldig avhengig av Russland, så energileveransen fra Norge er blitt aktualisert sikkerhetspolitisk. Samtidig vet vi at det går framover med å se på blått hydrogen og ammoniakk. Vi trenger utvikling i Barentshavet, og vi trenger å få vite om og kartlagt olje- og energiressurser som kan være grenseoverskridende over delelinjen til Russland.

Jeg vil si til Arbeiderpartiet at det er viktig ikke å tenke at man her skal ha partipolitiske hestehandler om så viktige spørsmål, men at hvis man virkelig mente at det var riktig å gå videre med 26. konsesjonsrunde, kunne man eventuelt ha snakket med partier som kanskje kunne ha stilt seg positive til det, heller enn å skyte på forrige regjering og bruke den som en unnskyldning.

Så jeg ønsker Arbeiderpartiet lykke til og håper at det blir en stødig og god olje- og energipolitikk videre.

Frank Edvard Sve (FrP) []: No er det heldigvis sånn, eller det ser i alle fall slik ut, at det ikkje er så greinelaust at det er eit fleirtal for å røyste for dette framlegget. Det ser ut til at regjeringspartia, Framstegspartiet og Høgre i alle fall er einige om at olje- og gassektoren skal fortsetje. Det er litt ueinigheit om tidsaspektet, men det er jo viktig å ha med seg dette.

Det har vore sagt fleire gonger, både av finansministeren og av andre, at vi må hugse på, no etter valet, at vi er folkets tenarar, vi i denne salen på Stortinget. Det skal vi sjølvsagt vere. Men når vi tenkjer på å vere folkets tenarar, er det sånn at det er eit rop frå innbyggjarane i heile Noreg om å avvikle, utsetje eller true olje- og gassnæringa? Er det eit sånt rop frå innbyggjarane som vi, folkets tenarar, skal ta til oss? Slik høyrest det ut som det er ein del parti som får. Men det er jo ikkje sånn.

I valkampen kom det eit forslag frå regjeringspartia om å auke nokre skattar som gjeld olje og gass, og det vart eit veldig engasjement blant innbyggjarane. I mitt eige heimfylke, Møre og Romsdal, er det over 20 000 tilsette innan olje og gass. Dei vart heilt oppskaka og svært bekymra for framtida. Det er tusenvis på tusenvis i kvart fylke som har arbeidet sitt innan olje- og gassnæringa, og det er store næringsklynger utanfor sjølve olje- og gassnæringa som er synergieffektar når det gjeld arbeidsplassane som er der. Det er éin ting at Noreg har inntektene sine frå olje- og gassnæringa, men det er altså hundretusenvis av innbyggjarar i Noreg som har arbeidet sitt innan olje og gass. Kva skal det erstattast med dersom enkelte parti i denne salen skulle få viljen sin til å utsetje og til å byggje ned olje- og gassektoren? Det er det ingen som har fått svar på.

Underteikna har i alle fall tenkt å vere innbyggjarane sin tenar. Eg har tenkt å lytte til innbyggjarane. Den tilbakemeldinga som eg har fått frå dei som har valt meg, er i alle fall at olje- og gassnæringa absolutt ikkje skal byggjast ned – den skal utviklast og vare ved i lang, lang tid framover i Noreg.

Terje Aasland (A) []: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet, men i og med at Høyre og Fremskrittspartiet også til dels forsøker å så tvil om evnen til å utvikle olje- og gassindustrien videre, knyttet til 26. runde, og at det blir tatt opp så mange ganger i debatten, er det greit å nevne dette.

Det er ikke unormalt at en utsetter eller avventer framleggelsen av en runde. Tvert om, det gjorde Solberg-regjeringen gjentatte ganger. De la vel fram to runder på åtte år. De la heller ikke fram noen ny petroleumsmelding, for de syntes petroleumsmeldingen fra 2011, fremmet av Stoltenberg-regjeringen, var særdeles god. De evnet ikke å gjøre endringer på den, og den styrer vi etter fremdeles. Det viser at det er langsiktige løp som legges av en Arbeiderparti-ledet regjering, som gjelder også for olje- og gassindustrien vår.

Jeg har lyst til å understreke at selv om en ønsker å utvikle olje- og gassindustrien, blir det ikke sagt at vi ikke skal stille krav til den når det gjelder klimagassutslipp. Tvert om, vi skal kutte 50 pst. innen 2030. Vi skal ha netto null i 2050. De klare forutsetningene for videre drift av olje- og gassindustrien er at den må klare å oppfylle de klimamålene som ligger der.

Det er sånn en også utviklet den fastlandsbaserte industrien vår, nettopp ved å stille tydelige krav, men samtidig ikke ta fra dem det økonomiske grunnlaget for å utvikle seg videre. Det samme gjelder selvfølgelig olje- og gassnæringen, som kan ta nye posisjoner innenfor karbonfangst og lagring, flytende havvind, hydrogen osv.

Det største grunnlaget for å erstatte forbrenning av olje og gass er at vi klarer å skaffe til veie tilstrekkelig fornybar energi, som representanten Tybring-Gjedde sa på en god måte. Det er det viktigste. Det er en storstilt og krevende oppgave som ikke løses over natten. Det er den viktigste oppgaven for å avløse betydningen til olje- og gassindustrien.

Helt til slutt: Siden jeg ser representanten Hagen har tegnet seg på nytt i denne debatten, har jeg lyst til å minne ham om en artikkel som stod i Nettavisen den 19. oktober 2010. I sin egen refleksjon over Fremskrittspartiets forslag fra 1975 om å selge Statoils eierandeler i Statfjord sa han den gang at han var veldig «glad for at Stortinget ikke hørte på en ung og uerfaren stortingsrepresentant». Da jeg hørte representanten Hagens innlegg om klima, tror jeg de samme rådene står seg godt nå, selv om han nå både har mer erfaring og er blitt noe eldre enn han var i 1975.

Carl I. Hagen (FrP) []: Jeg takker Terje Aasland for nok en anledning til å si at jeg skulle ønske Arbeiderpartiet snart sluttet å spre løgner om hva som skjedde på den tiden. Jeg har aldri noen gang foreslått å selge Statoils eierandeler i Statfjordfeltet. Legg merke til hva jeg nå sa: Det har jeg aldri gjort. Men jeg har bedt om unnskyldning fordi jeg i min pure ungdom var litt for fascinert av at vi ikke skulle stille alle de kravene til utenlandske oljeselskaper som begynte å lete etter olje i Norge. Det står jeg på. Det var en uklok beslutning. Jeg er sikker på at Terje Aasland også hadde noen ukloke tanker i sin ungdom. Men jeg er i hvert fall blitt eldre og har endret oppfatning. Det var en fornuftig oljepolitikk som ble ført av Finn Lied, Arve Johnsen og de som den gang styrte.

Det er takket være dem jeg derfor også senere har sagt: Hvorfor i all verden har vi ikke stilt de samme kravene overfor dem som forvalter vårt oljefond, om at de må etablere virksomhet i Norge, gjøre det fra Norge, ta om bord norske folk for å lære dem opp i finansforvaltning? Vår oljeformue er den nye oljen, og den kunne vi brukt på samme måte, til å stille krav og bygge opp en oppegående finansnæring, for det spiller ingen rolle om en megler sitter i Oslo eller Tokyo eller New York. Der burde vi brukt den makten vi har, ved å si at de som skal forvalte vårt oljefond, skal gjøre det fra Norge, og de skal ta om bord norske trainees. Så det har jeg i hvert fall lært.

Så til representanten fra Miljøpartiet De Grønne, som kom med en del påstander om min sammenligning med religion og andre ting. Jeg vil bare si at alt det representanten fra Miljøpartiet De Grønne sa, var feil. Det var ikke sant i det hele tatt. Det er nok av vitenskapsfolk – jeg har navnet på 500 av dem nede på kontoret og har referert til det tidligere – som sier: Det er ingen klimakrise. Det kan være klimaendringer, ja, men det har lite å gjøre med menneskelig aktivitet. Da er det bedre å ha en holdning om å tilpasse seg eventuelt naturens egen klimaendring – slik naturen alltid tidligere har hatt klimaendringer. Det var mitt hovedbudskap. Nå er jeg sannsynligvis blitt så gammel at jeg ikke kommer til å endre oppfatningen noe særlig, så lenge jeg kan stå på denne talerstol.

Presidenten: Representanten Ola Elvestuen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ola Elvestuen (V) []: Så lenge det har vært folk på jorda, har vi aldri før stått overfor så store klimaendringer som det vi står overfor nå. Jeg tror jeg også har velgere som jeg skal hensynta. Jeg tror med de enorme utfordringene vi står overfor, med en klimakrise, med en naturkrise og også med forurensning, trenger man politikere som leder, og ikke politikere som bare ser på hvordan de skal forholde seg til det som er i dag.

Heldigvis har vi fått til ting tidligere. Jeg har vært med på begrensningene i Lofoten, Vesterålen og Senja – der er det ikke lenger oljeleting. Grensen for hvor langt nord vi kan gå, er dratt sørover. Den er fjernet fra Jan Mayen og Mørefeltene. Jeg har vært med på å utsette 25. konsesjonsrunde, og jeg håper nå på å utsette 26. konsesjonsrunde, som også medfører at man ikke utvider TFO-en, for da gir det ingen mening med utsettelsen. Det må være der nå.

Så er dette selvfølgelig en diskusjon som må føres framover. Det er ingen tvil om at skal vi nå klimamålene, vil det føre til at vi må stoppe letevirksomheten i Norge. Det er derfor bare et spørsmål om tid. I denne stortingsperioden – i 2025 – vil dette være helt annerledes enn i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, sjå voteringskapittel